Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften)

DatoFOR-1990-12-07-959
DepartementOlje- og energidepartementet
PublisertI 1990 988
Ikrafttredelse01.01.1991
Sist endretFOR-2015-05-04-429 fra 01.07.2015
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1990-06-29-50-§7-1, LOV-1990-06-29-50-§10-6
Kunngjort
Rettet26.01.2010 (hjemmel)
KorttittelEnergilovforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 7. desember 1990 i medhold av lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 7-1 og § 10-6. Fremmet av Olje- og energidepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 22 (direktiv 2003/54/EF), nr. 41 (direktiv 2009/28/EF) og vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 10 des 1993 nr. 1128, 18 feb 1999 nr. 165, 14 des 2001 nr. 1456, 2 jan 2002 nr. 1, 13 des 2006 nr. 1462, 3 des 2009 nr. 1448, 25 juni 2010 nr. 987, 21 des 2011 nr. 1469, 27 feb 2012 nr. 181, 7 des 2012 nr. 1154, 19 des 2014 nr. 1797, 4 mai 2015 nr. 429.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

0Overskriften endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1-1.Virkeområde

Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, bygging, eierskap og drift av anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, varmeenergi produsert i fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, samt ved omsetning og bruk av elektrisk energi.

0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010).
§ 1-2.Formål

Forskriften skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).

Kapittel 2. Saksbehandling

0Overskriften endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 2-1.Søknad

Søknad om konsesjon må oppfylle de krav som stilles i energiloven § 2-1, samt øvrige krav som følger av denne forskriften.

0Endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 2-2.Tildeling av konsesjon

Tildeling av konsesjoner etter energiloven skal skje på grunnlag av objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier.

0Endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).

Kapittel 3. Elektriske anlegg

0Overskriften endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 3-1.Konsesjonsplikt for elektriske anlegg

Konsesjonspliktige elektriske anlegg etter loven § 3-1 er anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm.

Vindkraftanlegg på land trenger ikke konsesjon når den installerte effekten i anlegget er inntil 1 MW. Omfatter vindkraftanlegget til sammen mer enn fem vindturbiner, foreligger det likevel konsesjonsplikt etter første ledd. Norges vassdrags- og energidirektorat kan i tvilstilfeller avgjøre hvorvidt konsesjonsplikt foreligger. Eier av vindkraftanlegg uten konsesjonsplikt skal rapportere til Norges vassdrags- og energidirektorat når anlegget har fått endelig tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm er konsesjonspliktige frem til tilknytningspunkt hos kunde.

Unntatt fra konsesjonsplikten for fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm er:

a)kundespesifikke anlegg
b)fordelingsnett som er bygget for å levere kraft fra lokal produksjon til uttakskunder hvor samlet hovedsikringskapasitet ikke overstiger 200 A ved 3 faser og 230 V.

Andre fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm kan ved enkeltvedtak unntas fra konsesjonsplikt dersom konsesjon anses åpenbart unødvendig.

0Endret ved forskrifter 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010), 19 des 2014 nr. 1797 (i kraft 1 jan 2015).
§ 3-2.Innholdet i søknader om konsesjon for elektriske anlegg

Søknad om konsesjon for elektriske anlegg skal så langt det passer omfatte følgende punkter:

a)beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet, samt eierforhold
b)teknisk og økonomisk beskrivelse av anlegget, herunder den fysiske utførelse av anlegget og eventuelle hjelpeanlegg som veier mv.
c)anleggets innpassing i energiplan
d)planlagt tidspunkt for påbegynnelse og fullførelse av anlegget
e)redegjørelse for den landskapsmessige tilpassing med nødvendig tegnings- og kartunderlag
f)innvirkning på allmenne interesser og mulige avbøtende tiltak
g)resultat av eventuelle konsekvensutredninger
h)innvirkning på private interesser, herunder grunneieres og andre rettighetshaveres interesser
i)behov for tillatelser etter annen lov, herunder forholdet til kommunale planer hjemlet i plan- og bygningsloven.
0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010).
§ 3-3.Områdekonsesjon

Områdekonsesjon kan gis for bygging, eierskap og drift av fordelingsanlegg med nominell spenning fra 230 V og opp til og med 22 kV.

Områdekonsesjon kan også gis for kablede anlegg og utvidelser i bestående transformator- og koplingsstasjoner, med nominell spenning opp til og med 132 kV, forutsatt at disse ligger innenfor et avgrenset område med et betydelig bymessig preg.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010).
§ 3-4.Tilknytningsplikt for produksjonsanlegg

Tilknytningsplikten gjelder for den som har konsesjon for nettanlegg hvor produksjonsanlegget mest rasjonelt kan tilknyttes. Hvis tilknytning av produsent(er) medfører behov for investeringer i overliggende konsesjonær(er)s nettanlegg, gjelder tilknytningsplikten tilsvarende. Uenighet om alternative nettinvesteringer kan bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse.

Konsesjonæren plikter å legge frem en tidsplan for behandling av søknad om nettilknytning.

Tilknytningsplikten gjelder nødvendig nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til produksjonsanlegg.

Tilknytningsplikten omfatter, om nødvendig, en plikt til å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold. Konsesjonæren plikter å legge frem en realistisk og veiledende tidsplan for nettilknytningen.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad fra konsesjonæren gi fritak fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av de(n) konkrete nettforsterkningen(e). Hvis flere nettselskaper får behov for nettforsterkninger som følge av nye produksjonsanlegg, er hvert av selskapene ansvarlig for å søke om konsesjon eller fritak for egne anlegg.

0Tilføyd ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010). Endret ved forskrift 21 des 2011 nr. 1469 (i kraft 1 jan 2012).
§ 3-5.Plikter ved konsesjon for elektriske anlegg
a)Drift, vedlikehold og modernisering

Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at

1.det utarbeides planer for systematisk vedlikehold av anlegg og planer for modernisering av sentral- og regionalnettsanlegg. Planene skal oppdateres minimum hvert annet år.
2.det foreligger systemer og rutiner for kontroll for å fastslå anleggenes tilstand.
3.normer vedtatt av Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) og Standard Norge om drift, vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg følges, med mindre det kan dokumenteres at andre metoder gir tilfredsstillende driftssikker stand.
4.det gjennomføres vedlikehold og modernisering av anlegget, slik at konsesjonsgitt kapasitet og øvrig funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden.
5.det foreligger oppdatert dokumentasjon for planlagte og gjennomførte tiltak i henhold til § 3-5 bokstav a. All dokumentasjon skal oppbevares i konsesjonsperioden.
b)Miljø og landskap

Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.

c)Beredskap

Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hensyn.

d)Nedleggelse og rydding av anlegg

Anlegg med konsesjon etter energiloven § 3-1 kan ikke nedlegges uten tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Hvis konsesjonæren ikke lenger vil drive anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes Norges vassdrags- og energidirektorat om nedleggelse.

Senest ett år før konsesjon utløper skal konsesjonæren søke Norges vassdrags- og energidirektorat om forlengelse av konsesjon eller skriftlig varsle om nedleggelse av elektriske anlegg.

Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 3-4), 7 des 2012 nr. 1154 (i kraft 1 jan 2013).
§ 3-6.Tilgang til personell

Nettselskap med inntektsramme skal til enhver tid ha tilgang til personell med kompetanse innenfor nettforvaltning, driftskontroll, tilstandskontroll og feilretting, behandling av henvendelser om tekniske forhold, samt nybygging og ombygging av elektriske anlegg. Det kreves tilstrekkelig egenbemanning til å lede virksomheten i enhver situasjon, vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for å utføre oppgavene nevnt i første punktum, og til å følge opp innhold og utførelse dersom disse oppgavene er satt bort til andre.

Alle med konsesjon etter energiloven § 3-1 for kraftproduksjon skal til enhver tid ha tilgang til personell med kompetanse til å ivareta ledelse, kontroll og praktisk drift.

Den som omfattes av første eller annet ledd skal til enhver tid kunne fremvise dokumentasjon for at kravene er oppfylt. Avtaler og beskrivelser av kontrollrutiner ved kjøp av tjenester skal fremlegges for Norges vassdrags- og energidirektorat eller departementet på forespørsel.

Kravene i første og annet ledd fritar ikke konsesjonæren fra forpliktelser gitt i eller i medhold av lov.

0Opphevet ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), tilføyd ved forskrift 4 mai 2015 nr. 429 (i kraft 1 juli 2015).
§ 3-7.(Opphevet)
0Opphevet ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 3-8.(Opphevet)
0Opphevet ved forskrift 2 jan 2002 nr. 1.

Kapittel 4. Omsetning av elektrisk energi

0Overskriften endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-1.Formålet med omsetningskonsesjon

Konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi har som formål å sikre en samfunnsmessig rasjonell kraftomsetning og nettvirksomhet gjennom å legge til rette for et effektivt kraftmarked og en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av elektrisitetsnettet. Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-2.Virkeområdet for omsetningskonsesjon

Konsesjonsordningen omfatter alle former for leveranse av elektrisk energi.

Enheter som omsetter elektrisk energi eller som kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, må ha omsetningskonsesjon. Dette gjelder blant annet enheter som eier eller driver fordelings- eller overføringsnett.

Enheter hvor den konsesjonspliktige virksomhet er av begrenset omfang, kan meddeles konsesjon på forenklede vilkår.

Unntatt fra konsesjonsplikt er:

a)gårds- og grendeverk som ikke har høyspenningsanlegg
b)videreformidling av elektrisk energi i forbindelse med utleie eller administrasjon av hele eller deler av bygninger eller anlegg til bolig eller næringsvirksomhet
c)kommuner og fylkeskommuner for den del av virksomheten som består av uttak av konsesjonskraft og videresalg av slik kraft til energiverk og andre der kommunen eller fylkeskommunen har eierandeler, alt innenfor de rammer som fremgår av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven
d)tilfeller hvor konsesjonsplikt må anses åpenbart unødvendig.

Ved tvil om konsesjonsplikt treffes avgjørelsen av Norges vassdrags- og energidirektorat.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-3.Innholdet i søknader om omsetningskonsesjon

Søknad om konsesjon for omsetning av elektrisk energi skal sendes Norges vassdrags- og energidirektorat og gi dokumenterte opplysninger om:

a)søkers navn og virksomhet
b)søkers organisasjon og eierforhold
c)siste års regnskap og årsberetning eller for nytt selskap vedtekter, åpningsbalanse og budsjett i samsvar med lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven) og god regnskapsskikk.
0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-4.Vilkår for omsetningskonsesjon
a)Intern organisering og regnskap

Konsesjonæren plikter å føre regnskap etter bestemmelsene i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven). Regnskapet skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk.

Konsesjonæren skal oppdele virksomheten i selvstendige virksomhetsområder med separate budsjetter og regnskaper (resultatoppstilling og balanse), og gi separat regnskapsinformasjon om virksomhetsområdene.

Direkte og indirekte interne overføringer av økonomiske midler mellom monopolvirksomhet og annen virksomhet som konsesjonæren driver skal fremgå av regnskapene.

Regnskap etter første og annet ledd skal innleveres til Norges vassdrags- og energidirektorat etter de samme bestemmelser om innlevering til sentralt regnskapsregister som er fastsatt i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap.

b)Inntekter ved salg av nettjenester

Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter årlige inntektsrammer for den enkelte konsesjonær. Inntekten skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Hovedprinsippene for beregningen av inntektsrammen skal revurderes periodevis. Hver periode skal vare minimum 5 år. Konsesjonæren skal sikres en minimumsavkastning. Konsesjonærens oppnådde avkastning skal ikke være urimelig høy.

c)Annen virksomhet

Det skal være en samfunnsøkonomisk riktig fordeling av felleskostnader ved etablering og drift av nettanlegg som også benyttes til annen virksomhet enn overføring av elektrisk energi.

d)Markedsadgang og tariffer

Konsesjonærene skal sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester til ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. Med punkttariffer forstås tariffer som er referert kundens tilknytningspunkt til nettet, og som er uavhengig av avtaler om kraftkjøp/-salg.

Konsesjonærene fastsetter tariffene. Med tariffer forstås alle priser og annen økonomisk godtgjørelse som konsesjonæren fastsetter for tilknytning til og bruk av elektriske nettanlegg. Tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold.

e)Nøytral opptreden

Nettselskap skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende. Det kan gis ytterligere bestemmelser for å sikre en nøytral opptreden.

f)Informasjon til kunder

Konsesjonæren skal på eget tiltak informere om tariffer og vilkår for bruk av nettet.

Konsesjonæren plikter på forespørsel å gi kunder informasjon om beregning av tariffer og vilkår som er aktuelle for kunden.

g)Samordning av nett og nettjenester

Norges vassdrags- og energidirektorat kan ved enkeltvedtak fastsette hvilke anlegg som inngår i sentralnettet og hvilke som inngår i regionalnettet.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan fastsette krav til tariffmessig samordning av nett og nettområder, oppdeling av nett og nettjenester, nærmere vilkår for hvilke anlegg som skal omfattes, samt utpeke hvem som får ansvaret for å administrere slike ordninger.

h)Taushetsplikt

Nettselskap plikter å bevare taushet om opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 som mottas i forbindelse med virksomheten. Det kan gis ytterligere bestemmelser for å sikre at taushetsplikten overholdes.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 13 des 2006 nr. 1462 (i kraft 1 jan 2007), 27 feb 2012 nr. 181 (i kraft 1 mars 2012).
§ 4-5.Måling, avregning og fakturering

Måling, avregning og fakturering skal utføres på en måte som sikrer en enkel markedsadgang og legger til rette for en effektiv kraftomsetning. Dette gjelder blant annet regulerkraftavregning, leverandørskifte, måling, avregning og fakturering av nettjenester og elektrisk energi, og felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi.

Fakturering gjennomføres på en måte som bidrar til at sluttbruker bevisstgjøres sitt forbruk av elektrisk energi.

0Endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-6.Formålet med markedsplasskonsesjon

Konsesjon for organisert markedsplass (markedsplasskonsesjon) har som formål å bidra til effektiv prisdannelse i kraftmarkedet gjennom å legge til rette for effektive, hensiktsmessige og tillitvekkende handelssystemer, samt handelsregler.

Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-7.Virkeområdet for markedsplasskonsesjon

Konsesjonsordningen omfatter organisering eller drift av markedsplass for handel med elektrisk energi for fysisk levering.

Ved tvil om konsesjonsplikt treffes avgjørelsen av Norges vassdrags- og energidirektorat.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-8.Vilkår for markedsplasskonsesjon
a)Konsesjonæren skal i størst mulig grad bidra til en effektiv prisdannelse og en hensiktsmessig kraftflyt.
b)Konsesjonæren skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende, herunder sikre aktørene nøytral og effektiv tilgang på informasjon som har betydning for prisdannelsen.
c)Konsesjonæren skal utforme en hensiktsmessig infrastruktur, handelsregler, aktøravtaler, samt systemer for sikkerhetsstillelse og oppgjør som sikrer tillit og forutberegnlighet for aktørene.
d)Konsesjonærens inntekter ved organisering og drift av markedsplass skal dekke kostnadene og gi en rimelig avkastning ved effektiv drift.
e)Konsesjonæren har informasjonsplikt overfor myndighetene.
f)Markedsplassen skal bidra til en effektiv utøvelse av systemansvaret.
0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002).
§ 4-9.Konsesjonens varighet og saksbehandling

Konsesjon for omsetning av elektrisk energi og markedsplasskonsesjon kan gis med varighet inntil 10 år.

For søknad om markedsplasskonsesjon etter energiloven § 4-5 skal saksbehandlingsfristen som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum være 18 måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknader om markedsplasskonsesjon.

Konsesjonen kan ikke overdras.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 3 des 2009 nr. 1448 (i kraft 28 des 2009).
§ 4-10.Uenighet

Uenighet om vilkår for tilknytning og bruk av nettet kan bringes inn til Norges vassdrags- og energidirektorat, som skal fatte vedtak i saken innen to måneder etter at klagen kom fram til direktoratet. Fristen kan forlenges med to måneder hvis Norges vassdrags- og energidirektorat ønsker ytterligere opplysninger, og kan etter samtykke fra klageren forlenges ytterligere. Fristen kan også forlenges hvis uenigheten gjelder tariffering av nye større produksjonsanlegg.

0Tilføyd ved forskrift 13 des 2006 nr. 1462 (i kraft 1 jan 2007).

Kapittel 5. Fjernvarmeanlegg.

§ 5-1.Konsesjonsplikt for fjernvarmeanlegg

Konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg er anlegg med ytelse over 10 MW (10 MJ/s).

Anlegg med lavere ytelse kan konsesjonsbehandles i de tilfelle eieren ønsker dette for å oppnå tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 27-5.

Fjernvarmeanlegg som skal forsyne offentlige institusjonsbygg, større forretningsbygg, industriell virksomhet, borettslag eller boligsameier kan ved enkeltvedtak unntas fra konsesjonsplikt.

0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010).
§ 5-2.Innholdet i søknader om konsesjon for fjernvarmeanlegg

Søknad om konsesjon skal så langt det passer omfatte følgende punkter:

a)beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet, samt eierforhold
b)teknisk og økonomisk beskrivelse av anlegget, herunder den fysiske utførelse av anlegget
c)anleggets innpassing i energiplan og til eventuelle større interkommunale eller regionale fjernvarmeanlegg
d)planlagt tidspunkt for påbegynnelse og fullførelse av anlegget
e)innvirkning på allmenne interesser og mulige avbøtende tiltak
f)resultat av eventuelle konsekvensutredninger
g)innvirkning på private interesser, herunder grunneieres og andre rettighetshaveres interesser
h)behov for tillatelser etter annen lov, herunder forholdet til forurensningsloven, lov om brannfarlige varer, plan- og bygningsloven mv.
i)opplysninger om priser og andre leveringsvilkår dersom søkeren forutsetter at det innføres vedtekt om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 66a.
0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010).
§ 5-3.Plikter ved konsesjon for fjernvarmeanlegg
a)Drift og vedlikehold

Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer kundene en pålitelig energilevering.

b)Miljø og landskap

Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader og ulemper for konsesjonæren.

c)Beredskap

Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hensyn.

d)Nedleggelse og rydding av anlegg

Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake i naturlig tilstand.

Det kan bestemmes at nedgravde deler av anlegget ikke skal graves opp igjen.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser om tilbakeføringen.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 7 des 2012 nr. 1154 (i kraft 1 jan 2013).

Kapittel 6. Systemansvar, rasjonering og leveringskvalitet

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere kapittel 5A).
§ 6-1.Systemansvar

Systemansvaret skal utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte. Den systemansvarlige skal sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom den samlede produksjon og den samlede bruk av kraft hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede utenlandske systemer. Det skal legges til rette for en tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet.

Systemansvarlig skal samordne disposisjonene til alle som eier eller helt eller delvis driver produksjon eller nett, omsettere, sluttbrukere samt organisert markedsplass i medhold av energiloven § 4-5, for å sikre momentan balanse.

Systemansvarlig skal være nøytral og uavhengig i forhold til aktørene i kraftmarkedet.

Systemansvarlig skal i størst mulig grad benytte virkemidler som er basert på markedsmessige prinsipper, herunder drive og utvikle et regulerkraftmarked.

Systemansvarlig skal overvåke utviklingen av kraftsystemet og holde myndighetene løpende orientert om utviklingen i effekt- og energibalansen.

Systemansvarlig skal bidra til at overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Systemansvarlig kan i vanskelige driftssituasjoner rekvirere effekttilgang ved å kreve at all tilgjengelig regulerytelse innenfor produksjon og forbruk anmeldes i regulerkraftmarkedet. I helt spesielle driftssituasjoner kan systemansvarlig foreta kortvarig tvangsmessig utkobling av forbruk for å opprettholde balansen. Ved tvangsutkobling etter dette ledd kan systemansvarlig bli ilagt en kostnad.

De som omfattes av vedtak fattet av systemansvarlig under systemansvaret, plikter å rette seg etter disse.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 5A-1).
§ 6-2.Rasjonering

Departementet kan iverksette rasjonering når det på grunn av ekstraordinære forhold er knapphet på elektrisk energi, og det ut fra allmenne hensyn finnes påkrevet for å sikre at energien blir best mulig utnyttet.

Rasjonering omfatter planlegging og gjennomføring av tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og rekvisisjon av elektrisk energi og fjernvarme.

Departementet utpeker en rasjoneringsmyndighet som er ansvarlig for planlegging og administrativ gjennomføring av tiltak i forbindelse med kraftrasjonering. Ansvaret omfatter nødvendige tiltak før, under og etter selve rasjoneringsperioden, herunder:

a)til enhver tid være informert om forhold som har betydning for vurderingen av kraftoppdekningen
b)analysere kraftsituasjonen og vurdere hvorvidt vilkårene for å iverksette eller terminere rasjonering er til stede
c)informere departementet når rasjonering kan være aktuelt og foreslå nødvendige tiltak
d)sørge for at det til enhver tid er utarbeidet nødvendige planer og prosedyrer for sikker og effektiv varsling og rapportering om iverksettelse, gjennomføring og opphør av rasjonering
e)føre tilsyn med at pålagte forberedende tiltak gjennomføres.

Rasjoneringsmyndigheten skal legge til rette for at markedsmessige virkemidler benyttes i størst mulig grad før rasjonering iverksettes.

Tiltak i forbindelse med en rasjonering skal gjennomføres på en samfunnsmessig rasjonell måte og til minst mulig ulempe for dem som berøres. Rasjoneringen skal søkes gjennomført etter saklige og kontrollerbare kriterier.

Rasjoneringen skal gjennomføres i henhold til fastsatte planer utarbeidet i samråd med sentrale, regionale og lokale myndigheter, og aktuelle netteiere.

Rasjoneringsmyndigheten har ansvaret for nødvendige informative tiltak i tilknytning til en rasjoneringssituasjon.

Når rasjonering er innført skal rasjoneringsmyndigheten holde departementet løpende orientert om utviklingen.

Rasjoneringsmyndigheten eller den rasjoneringsmyndigheten gir fullmakt, kan gi de pålegg som er nødvendig for en effektiv planlegging og gjennomføring av rasjonering.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 5A-2).
§ 6-3.Leveringskvalitet

Det kan settes krav til leveringskvalitet overfor aktørene i kraftsystemet. Krav til leveringskvaliteten kan blant annet være minimumskrav for hva som er å anse som tilfredsstillende leveringskvalitet.

Den som leverer elektrisk energi plikter å informere tilknyttede aktører om hvilken leveringskvalitet som kan påregnes. Det kan inngås private avtaler om en annen leveringskvalitet.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 5A-3).

Kapittel 7. Energiplanlegging

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere kapittel 5B).
§ 7-1.Energiplanlegging

Som grunnlag for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet og søknader om konsesjon for elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, skal alle konsesjonærer delta i energiplanarbeidet og samordne de enkelte energiplaner til hverandre.

Energiplaner skal omfatte produksjon, overføring, distribusjon og bruk av elektrisk energi. I planleggingen skal det tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden mv.

Konsesjonær plikter etter pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat å utarbeide langsiktige energiplaner. Konsesjonær plikter også etter pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat å koordinere utarbeidelse av energiplaner innen et nærmere definert planområde.

Pålagte energiplaner skal oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve fremlagt alt nødvendig underlagsmateriale av teknisk og økonomisk art for oppfølgingen av energiplanarbeidet.

0Tilføyd ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 5B-1).

Kapittel 8. (Opphevet)

0Kapitlet opphevet 1 jan 2013 ved forskrift 7 des 2012 nr. 1154.

Kapittel 9. Diverse bestemmelser

0Overskriften endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere kapittel 7).
§ 9-1.Kompetanse

Norges vassdrags- og energidirektorat kan utferdige forskrifter forsåvidt gjelder:

a)ytterligere krav til søknader
b)økonomisk og teknisk rapportering
c)inntekter ved salg av nettjenester
d)fordeling av felleskostnader mellom nettvirksomhet og annen virksomhet
e)markedsadgang og tariffer
f)nøytral opptreden
g)informasjon til kunder
h)samordning av nett og nettjenester
i)måling, avregning og fakturering
j)markedsplass
k)systemansvar
l)rasjonering
m)leveringskvalitet
n)energiplanlegging
o)beredskap.
p)Behandling av uenighet, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak
q)leveringsplikt, herunder om priser, konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon
r)overtredelsesgebyr
s)tilknytningsplikt.

Innen 30. juni 2013 og deretter innen 30. juni hvert annet år, skal Norges vassdrags- og energidirektorat vurdere hvorvidt gjeldende regler om anleggsbidrag fra produsenter av fornybar energi er i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser, samt foreta nødvendige endringer.

0Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 13 des 2006 nr. 1462 (i kraft 1 jan 2007), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 7-1), 21 des 2011 nr. 1469 (i kraft 1 jan 2012).
§ 9-2.Tilsyn og kontroll

Departementet fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven overholdes. Når myndighet etter loven og denne forskrift er lagt til Norges vassdrags- og energidirektorat, omfatter dette også myndighet etter første punktum.

Konsesjonæren skal medvirke til gjennomføring av tilsyn. Dette omfatter blant annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.

0Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 7-2).
§ 9-3.Pålegg

Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven. Når myndighet etter loven og denne forskriften er lagt til Norges vassdrags- og energidirektorat, omfatter dette også myndighet etter første punktum.

0Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 7-3).
§ 9-4.Dispensasjon

Departementet kan i særlige tilfelle dispensere fra denne forskrift, bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift og vilkår satt i konsesjoner gitt i medhold av energiloven. Når myndighet etter loven og denne forskriften er lagt til Norges vassdrags- og energidirektorat, omfatter dette også myndighet etter første punktum.

0Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 165 (i kraft 1 april 1999), endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1456 (i kraft 1 jan 2002), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 7-4).
§ 9-5.Ikrafttreden og overgangsregler

Forskriften trer i kraft 1. januar 1991.

Søknader om omsetningskonsesjon skal sendes Norges vassdrags- og energidirektorat innen 1. mars 1991.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (tidligere § 7-1, i kraft 1 april 1999), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 7-5).
§ 9-6.Forhold til eldre standardvilkår m.v.

Når forskriftene trer i kraft, oppheves Standardvilkår for konsesjoner for elektriske anlegg og Standardvilkår for bygging og drift av statens anlegg godkjent av Industridepartementet 20. august 1975 med senere endringer. Standardvilkårene gjelder for bestående anlegg inntil tidligere tildelte konsesjoner løper ut.

Retningslinjer for søknader, saksbehandling og om forholdet til annen lovgivning og annen offentlig myndighet, gjelder så langt de samsvarer med denne forskrift inntil de blir avløst av nye retningslinjer.

0Endret ved forskrifter 18 feb 1999 nr. 165 (tidligere § 7-2, i kraft 1 april 1999), 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 7-6).
§ 9-7.Overtredelsesgebyr

Ved overtredelse av bestemmelsene i § 3-5, § 4-2 annet ledd, § 4-4 bokstav a, § 4-4 bokstav d første ledd første punktum, § 4-4 bokstav e første punktum, § 4-8, § 5-1 første ledd, § 5-3 og § 7-1 tredje ledd kan det ilegges overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 10-7.

0Tilføyd ved forskrift 13 des 2006 nr. 1462 (i kraft 1 jan 2007). Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 987 (i kraft 1 juli 2010, tidligere § 7-7).