Forskrift om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøy

DatoFOR-1991-10-15-709
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 1991 703
Ikrafttredelse01.01.1992
Sist endretFOR-2013-11-22-1404 fra 01.01.2014
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§9, LOV-2007-02-16-9-§11, LOV-2007-02-16-9-§19, LOV-2007-02-16-9-§20, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590
Kunngjort
KorttittelForskrift om redningsredskaper på fangstfartøy

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. oktober 1991 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 9, § 11, § 19 og § 20, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 8 (Rdir 1989/391/EØF) og tilleggsavtalen til EØS-avtalen vedlegg 2 Bind 12A (Rdir 1993/103/EØF).
Endringer: Endret ved forskrifter 24 des 1992 nr. 1221, 28 juli 1993 nr. 777, 14 feb 1995 nr. 162, 12 des 1995 nr. 1088, 14 des 1995 nr. 1097, 7 jan 1997 nr. 5, 3 okt 2000 nr. 989, 13 juni 2000 nr. 664, 12 juli 2006 nr. 927, 18 juni 2007 nr. 674, 29 juni 2007 nr. 1006.
Opphevet 1 jan 2014 hva gjelder fartøy under 15 meter, se forskrift 22 nov 2013 nr. 1404.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1.Virkeområde

Denne forskriften gjelder for redningsredskaper i nye norske fartøy slik det fremgår av de enkelte bestemmelser.

Forskriften her gjelder ikke for fartøy med største lengde på 15 meter og derover som er definert som nytt fartøy i henhold til forskrift av 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, § 1-2 nr. 34, jf. § 7-1. § 5a i forskriften her gjelder heller ikke for fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er definert som eksisterende fartøy i nevnte forskrift, jf § 1-2 nr. 11, jf. § 7-14. § 7 i forskriften her gjelder heller ikke for fartøy med største lengde på 15 meter og derover som er definert som eksisterende i henhold til nevnte forskrifts § 1-2 nr. 11, jf. kapittel 8.

Eksisterende norske fartøy skal så vidt mulig tilfredsstille kravene i denne forskrift dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse. Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfelle om kravene i denne forskrift skal anses som oppfylt.

0Endret ved forskrifter 13 juni 2000 nr. 664 (i kraft 1 juli 2000 (fartøy med lengde på 24 m og derover) og 1 april 2001 (fartøy med lengde på 15 m og derover)), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
§ 2.Definisjoner
1. Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare.
2. Nytt fartøy: Fiske- og fangstfartøy hvor kjølen strekkes, eller som er på et liknende byggetrinn på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft.
3. Eksisterende fartøy: Fiske- og fangstfartøy som ikke er nytt fartøy.
4. Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller slik det fremgår av de enkelte paragrafer.
5. Lengde: Lengde over alt. (Loa)
6. Redningsredskaper: Alt utstyr som omfattes av denne forskrift.
7. Redningsmiddel: Livbåt, redningsbåt, redningsflåter og lettbåt.
8. Utsettingsarrangement: Arrangement for å sette på vannet fra innskipningsstedet et redningsmiddel lastet med det antall personer og utstyr det er godkjent for.
9. Maksimum belastning: Fullt utstyrt redningsmiddel inkludert det antall personer (a 75 kg) redningsmiddelet er godkjent for.
10. Dekket fartøy: Fartøy med gjennomgående dekk som kan lukkes værtett.
11. Delvis åpent fartøy: Udekket fartøy som har overbygg, styrehus eller lugar som kan lukkes.
12. Åpent fartøy: Udekket fartøy uten overbygg, styrehus eller lugar.
13.

10,67 meter tilsvarer 35 engelske fot.

15,00 meter tilsvarer 49 engelske fot

24,00 meter tilsvarer 79 engelske fot

45,00 meter tilsvarer 148 engelske fot

14. Fartsområde: Se forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.
15. Sjøsikkerhetskonvensjonen: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS), med senere endrnger.
16. Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
17. Mann-overbord-båt: Båt som er konstruert for å redde personer i nød og å samle andre redningsmidler.
18. Godkjent foretak: Foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet til å gjennomføre kontroll i henhold til forskrift om kontroll av fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde.
19. LSA-koden: («International Life-Saving Appliance Code»): Den internasjonale koden for redningsredskaper, vedtatt av International Maritime Organisations (IMOs) Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.48(66), med senere endringer vedtatt av IMO.
0Endret ved forskrift 14 feb 1995 nr. 162, 12 des 1995 nr. 1088 (fra 1 jan 1996), 14 des 1995 (fra 1 jan 1996), 3 okt 2000 nr. 989 (i kraft 1 jan 2001), 18 juni 2007 nr. 674 (i kraft 1 juli 2007).

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 3.Plikter

Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften.

0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
§ 4.Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Kapittel III. Krav til redningsredskaper m.v.

§ 5.Redningsdrakter og redningsvester
1. Antall
1.1. Fartøy med lengde på 10,67 m og derover skal minst ha en redningsdrakt og redningsvest for hver person om bord.

Dekket eller delvis åpent fartøy under 10,67 m skal ha en redningsdrakt for hver person om bord.

Åpent fartøy under 10,67 m skal ha en redningsdrakt eller en redningsvest for hver person om bord.

En standard redningsdrakt kan normalt benyttes til personer mellom 1,5 m og 1,95 m. Personer som ikke kan benytte standard redningsdrakt, må selv anskaffe godkjent redningsdrakt med personlig størrelse/form.

1.2. Dersom det på fartøy med mer enn en person om bord benyttes personlig redningsdrakt skal slik drakt merkes med navn og oppbevares atskilt fra standarddrakter.

Eieren er selv ansvarlig for at drakten er i forskriftsmessig stand, jf. nr. 2.2 og 3.

Redningsdrakt som avviker i størrelse og form skal spesielt merkes slik at den er lett kjennelig - også i mørke.

2. Godkjenning, merking, utstyr.
2.1. Redningsdrakt og redningsvest skal være typegodkjent, og tilfredsstille kravene i LSA-koden punktene 2.2.1 og 2.3. Redningsdrakt skal være termisk isolert. De skal være varig merket med fartøyets navn samt hjemsted eller registreringsmerke.
2.2. Redningsdrakt skal i tillegg være utstyrt med:
-Løftestropp eller liknende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten.
-Gripeline («kameratline») med enkelt håndtak. Linen skal ha lengde minimum 1 m og bruddstyrke minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok («karabinkrok») som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold.
-Signalfløyte.
-Lys, som tilfredsstiller kravene i LSA-koden punkt 2.2.3.

Lys skal ha:

-en lysstyrke på minst 0,75 candela,
-en kraftkilde som kan gi en lysstyrke på 0,75 candela i et tidsrom på minst 8 timer,
-være synlig når det er festet til en redningsdrakt.

Hvis lyset er et blinkende lys, skal det i tillegg:

-være utstyrt med bryter for manuell betjening,
-ikke være utstyrt med en linse eller kurvet reflektor for å konsentrere lysstrålen,
-blinke med en hastighet på minst 50 blink pr. minutt med en effektiv lysstyrke på minst 0,75 candela.

Løftestropp, innstrammingsarrangementer, glidelås, refleks, lommer osv skal festes slik at draktens egenskaper ikke reduseres på grunn av utstyrets montering og slik at dette ikke er til hinder ved bruk av drakten.

3. Kontroll og trykkprøving av redningsdrakt
3.1. Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord.
3.2. Redningsdrakt som ikke er utstyrt med løftestropp og kameratline skal utskiftes.

Fartøy bygget før 1. januar 1994 har frist til 1. januar 1995 til å foreta den nødvendige utskiftning.

Kontroll av redningsdrakt skal for øvrig utføres i henhold til § 7 nr. 4.

4. Oppbevaring og plassering.
4.1. Oppbevaringssted for redningsdrakt/redningsvest skal være tydelig merket og lett tilgjengelig i nærheten av redningsmidlene. Redningsdraktene skal oppbevares på egnet plass i eller i nær tilknytning til styrehus. På fartøy med mer enn 1 redningsdrakt pr. person, skal de ekstra redningsdraktene oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i tilknytning til lugarene. Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus og messe.
0Endret ved forskrifter 14 feb 1995 nr. 162, 12 des 1995 nr. 1088, 18 juni 2007 nr. 674 (i kraft 1 juli 2007).
§ 5a.1 Radartranspondere

Fartøy med lengde under 24 meter som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde for Kystfiske eller Bankfiske I, skal være utstyrt med én radartransponder.

Fartøy med lengde under 24 meter som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde større enn Bankfiske I, skal være utstyrt med to radartranspondere.

Fartøy med lengde på 24 meter og derover skal være utstyrt med to radartranspondere.

Radartranspondere skal oppbevares i styrehuset og skal kunne tas med i redningsfarkosten(e) dersom fartøyet må forlates.

Radartranspondere skal oppfylle kravene i Post- og teletilsynets forskrift 15. juni 1999 nr. 709 om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr eller forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr.

0Tilføyd ved forskrift 7 jan 1997 nr. 5. Endret ved forskrifter 3 okt 2000 nr. 989 (i kraft 1 jan 2001), 12 juli 2006 nr. 927, 18 juni 2007 nr. 674 (i kraft 1 juli 2007).
1Oppheves for eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover fra 1 jan 2004, og for eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover fra 1 jan 2005, jf. endringsforskrift 27 sep 2002 nr. 1087.
§ 6.Livbøyer
1.Antall

Fartøy med lengde på 10,67 m og derover skal være utstyrt med minst en godkjent livbøye for hver 3. person om bord, opp til 8 livbøyer.

Dekket fartøy med lengde under 10,67 m skal være utstyrt med minst 1 godkjent livbøye.

2.Utrustning

På hver side av fartøy på 10,67 m lengde og derover, skal minst en livbøye være forsynt med en flytende redningsline på minst 30 m lengde.

På fartøy med lengde under 10,67 m skal den påbudte livbøye være forsynt med slik line.

Halvdelen av samlede antall livbøyer, skal være utstyrt med godkjent bøyelys, som skal være festet til vedkommende bøye med solid line. På fartøy med lengde under 10,67 m skal den påbudte livbøye være forsynt med slikt lys.

På fartøy med lengde på 45 m og derover, skal minst to av livbøyene som er utstyrt med godkjent bøyelys også være utstyrt med godkjent røyksignal. Disse skal kunne frigjøres hurtig fra broen, jf. § 17.

Hver livbøye skal være varig merket med fartøyets navn og hjemsted eller registreringsmerke med store bokstaver og tall.

3.Plassering.

Alle livbøyer skal anbringes lett synlig og tilgjengelige. De må lett og hurtig kunne frigjøres, og må ikke surres.

På fartøy som skal ha 2 eller flere livbøyer, skal minst en bøye være plassert akterut og den andre i nærheten av det sted hvor arbeid med fiskeredskaper foregår. For øvrig skal bøyene være hensiktsmessig fordelt på begge sider av fartøyet.

Under opphold i havn, når landgang, fallrep eller leider er ute, skal det ved denne (dette) være klar til bruk, minst en livbøye forsynt med en line av minst 30 meters lengde.

Under fisket skal minst en livbøye utstyrt med godkjent bøyelys, være plassert i nærheten av der arbeid med fiskeredskaper foregår.

§ 7.Alarmsystem, alarminstruks og øvelser
1.Alarmsystem.

Fartøy med lengde på 15 m og derover skal ha alarmsystem for å varsle de om bordværende. Det skal være elektrisk drevet og kunne settes i gang fra styrehuset.

På fartøy med lengde under 15 m uten elektrisk drevet alarmsystem, skal alarmering skje ved signal med fartøyets fløyte eller sirene.

2.Alarminstruks

Fartøy med 5 eller flere personer om bord, skal ha godkjent alarminstruks hvor kommandoen og bemanningen av de respektive redningsmidler, alarmsignalene m.m. samt redningsredskapenes nøyaktige plassering, er angitt. Instruksen skal angi besetningens fordeling for klargjøring og utsettning av redningsmidlene, og andre nødvendige gjøremål som påhviler hvert medlem av besetningen i nødsituasjoner. Fartøyets fører skal sørge for at hver enkelt av besetningen gjør seg kjent med det ombordværende redningsutstyr og de plikter de er pålagt i henhold til alarminstruksen. Alarminstruksen skal være oppslått på en lett synlig plass i styrehuset og i innredningen.

Fartøy med færre enn 5 personer om bord skal ha en forenklet alarminstruks som angir plasseringen av redningsvester, redningsdrakter, redningsmidler, brannsloknings- og pyroteknisk utstyr, alarmsignalenes betydning samt hvilke forholdsregler som skal tas. Forenklet alarminstruks er ikke gjenstand for godkjenning.

3.Alarmsignaler.

Livbåtalarm: Sju korte støt, etterfulgt av ett langt støt i sirenen eller fløyten, samtidig skal det gis vedvarende alarm med alarmsystemet hvor slikt utstyr has. Redningsmidlene utsettes etter ordre fra fartøyets fører.

Brannalarm: Avbrutt alarm med alarmsystemet eller støtvise signaler med fartøyets fløyte.

4.Øvelser.

Rednings- og brannøvelser foretas minst en gang hver måned. Ved øvelsene skal alarminstruksen følges og hele besetningen delta.

Redningsøvelsene skal omfatte bruk av alle redningsredskaper. Båtene skal klargjøres og minst hver annen måned settes på vannet, årer og motor prøves. Mannskapet skal også instrueres i bruk og betjening av bærbart radioutstyr.

Øvelsene skal gi besetningen fullt kjennskap til og øvelse i den enkeltes gjøremål. De skal omfatte undervisning i bruk av og egenskaper ved redningsdrakter og redningsvester, bruk av redningsflåter samt utsetting og manøvrering av båtene.

Det skal påses at alle redningsredskaper er i orden og komplette, og at utsetting av båtene kan foregå hurtig og sikkert.

Brannøvelser skal omfatte bruk og betjening av brannslokningsredskaper m.m. i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann på fiske og fangstfartøy. Øvelsene skal gi besetningen kjennskap til betydningen av lukningsanordningene til ventilasjon, brennstofftanker nødutganger m.m. samt plasseringen og, betjeningen av dette utstyr. Brannpumpene skal settes i gang, slanger koples til, bærbare brannslokningsapparater m.m. bringes til «brannstedet» og besetningen instrueres og øves i bruken av apparater og slokningsmidler.

Det skal påses at brannslokningsutstyret er i orden og komplett.

Øvelsene og undersøkelsen av rednings- og brannslokningsutstyr skal innføres i fartøyets dekksdagbok eller kontrollbok.

§ 8.Nødkraftkilde og nødlys, m.v.
1.Nytt og eksisterende fartøy med lengde på 15 m og derover skal være utstyrt med en nødkraftkilde uavhengig av fartøyets radioutstyr, med kapasitet til å levere kraft i minst 3 timer til:
-Belysning av alle redningsmidler, alt utsetningsmateriell og av sjøen hvor redningsmidlene settes ut samt belysning av ganger, trapper og utganger for atkomst til redningsmidlene og nødvendige navigasjonslys..
-Alarmsystem i henhold til gjeldende brannforskrifter.
2.Nytt fartøy med lengde på 10,67 m og derover, men under 15 m, skal ha en nødkraftkilde som gir tilfredsstillende nødbelysning i minst 2 timer. For øvrig som nevnt under nr. 1.
3.For eksisterende fartøy med største lengde på 10,67 meter og derover, men under 15 meter, skal nødkraftkilden og nødbelysningen være tilfredsstillende og vurdert av godkjent foretak.
4.Nødkraftkilden skal enten være:
-akkumulatorbatteri som kan tåle nødbelastningen uten oppladning eller for stort spenningsfall og som automatisk kobles til nødstrømtavla når hovedkraftkilden svikter,eller
-en generator drevet av en passende kraftmaskin med en selvstendig brenselforsyning og med en hensiktsmessig startanordning. Brenslet som anvendes skal ha et flammepunkt som ikke er under 43° C (110° F).

Arrangementet skal være slik at hele nødinstallasjonen fungerer når skipet har 22 1/2 grader slagside, og/eller når skipets trim er 10 grader.

Tavler for hoved- og nødkraftkilde skal plasseres og anordnes slik at de ikke samtidig. såvidt mulig, kan utsettes for vann eller ild. Tavlene skal være tydelig merket.

5.For fartøy på 15 m og derover skal nødkraftkilden være plassert over hoveddekk utenfor maskincasing.

For nytt fartøy under 15 m, hvor nødkraftkilden plasseres i maskinrommet, skal den anbringes over dørk og på et godt ventilert sted.

For nytt fartøy med lengde inntil 15 m kan nødkraftkilden godkjennes/anordnes i henhold til Nordisk Båtstandard 1990, Y-11. Nødkraftkilden skal minst ha en kapasitet som i nr. 2.

0Endret ved forskrift 14 feb 1995 nr. 162, 3 okt 2000 nr. 989 (i kraft 1 jan 2001).
§ 9.Godkjenning av redningsmidler, deres plassering, utsettingsarrangement og kontroll m.m.
1.Livbåter, redningsbåter, mann-overbord-båter og lettbåter skal oppfylle kravene i § 13. For fartøy med største lengde på 15 meter og derover skal lettbåter besiktes og godtas av Sjøfartsdirektoratets stasjon i hvert enkelt tilfelle for å kunne benyttes som redningsmiddel i henhold til denne forskrift.
2.Redningsmidlene skal så vidt mulig fordeles likt på begge sider av fartøyet og være anbrakt slik at det er tilstrekkelig plass for klargjøring, betjening og innskipning.

Redningsmidlene skal være plassert i forsvarlig avstand fra vannlinjen og propeller, og så vidt mulig kunne sjøsettes ved rett skuteside. Redningsmidlene skal ikke plasseres slik at de kommer utenfor fartøyets sider.

Redningsflåter skal være plassert slik at en person kan klare utsettingen alene.

3.Plasseringen av redningsmidlene for fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter godkjennes av Sjøfartsdirektoratets stasjon. For fartøy med største lengde under 15 meter vurderes plasseringen av godkjent foretak.
4.På nytt fartøy med lengde på 24 meter og derover skal utsettingsarrangementet for foreskrevne redningsmidler og mann-overbord-båter være godkjent. Sjøsikkerhetskonvensjonen vil bli lagt til grunn for godkjenning og prøvebelastning.

På nytt fartøy med største lengde under 15 meter vurderes utsettingsarrangement av godkjent foretak. Forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip skal legges til grunn ved konstruksjon, kontroll og prøvebelastning.

5.Dersom det er utsettingsarrangement for redningsflåter, skal dette maksimalt betjene 2 flåter.
6.Hvor det benyttes permanent oppblåste båter, skal de jevnlig kontrolleres, og alltid være klar til bruk.

Alle reparasjoner og alt vedlikehold av oppblåste båter skal utføres i samsvar med produsentens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på skipet, permanent reparasjoner skal imidlertid utføres ved godkjent servicestasjon.

Opplysninger vedrørende kontrollen skal innføres i dekksdagbok eller kontrollbok.

0Endret ved forskrift 14 feb 1995 nr. 162, 12 des 1995 nr. 1088, 3 okt 2000 nr. 989 (i kraft 1 jan 2001).
§ 10.Forholdsregler for å holde redningsmidler og annet redningsutstyr klare til bruk, m.m.
1. Alle redningsmidler og annet redningsutstyr skal holdes i god stand og være klar til øyeblikkelig bruk før fartøyet forlater havn og under reisen. Redningsmidlene skal kunne settes på vannet sikkert og hurtig selv under ugunstige krengning/trimforhold. Hvor høyden fra innskipningsdekket til vannflaten er mer enn 4,5 m når fartøyet har minste dypgående i ballastet tilstand, skal minst ett redningsmiddel på hver side kunne låres med personer om bord.

Med leider fra innskipningsdekket til åpent tråldekk/arbeidsdekk kan avstand til vannflaten måles fra lasteromsluke på dekk.

2. Taljeløpere e.l. som brukes til utsetning, skal vendes med mellomrom på ikke mer enn 30 måneder og fornyes når det er nødvendig på grunn av forringelse, eller minst hvert 5. år.
3. Det skal finnes reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsutstyret og deler som utsettes for hard slitasje eller forbruk må skiftes ut med jevne mellomrom.
4. Alle oppblåselige redningsflåter og oppblåselige redningsvester skal etterses med ikke mer enn 12 måneders mellomrom.

Ettersynet skal skje ved en godkjent servicestasjon som har den nødvendige kompetanse til å utføre ettersynet, har de nødvendige fasiliteter og som bare bruker behørig opplært personell.

Redningsflåter og oppblåsbare båter som finnes om bord på fartøy skal etterses i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser (forskrifter og relevante IMO-bestemmelser) om ettersyn og reparasjon etc. av oppblåselige redningsflåter.Nødreparasjoner kan utføres om bord på skipet, permanente reparasjoner skal imidlertid utføres ved en godkjent servicestasjon.

Liste over krav til utstyr i redningsbåter og lettbåter fremgår av § 14 og § 15. Krav til utstyr i oppblåselige redningsflåter som gjelder for fartøy med fartssertifikat eller fartøyinstruks, fremgår av LSA-koden punktene 4.1 og 4.2.

For fartøy under 10,67 m (35 fot) med fartsområde innenfor 12 n. mil, er det ikke krav til utstyr i redningsmidler (båter/flåter) utover nødvendig standardutstyr. (Kniv, line, øsekar/svamp, åre, lykt m.v.).

5. Hydrostatisk utløsning av oppblåsbare redningsflåter
5.1. Fartøy på 10,67 m og derover skal være utstyrt med hydrostatisk utløsningsarrangement for redningsflåtene slik at de flyter opp dersom fartøyet synker. Arrangementet skal være i samsvar med LSA-koden punkt 4.1.
5.2. Hydrostatiske utløserenheter skal etterses med ikke mer enn 12 måneders mellomrom.
5.3. Ettersynet av permanente utløserenheter skal skje ved en servicestasjon som har nødvendig utstyr og kompetanse til å utføre ettersynet.

Fartøy bygget før 1. januar 1994 skal oppfylle kravet i nr. 5.1 som følger:

-Fartøy med sertifikat for havfiske I og større fartsområde innen 1. januar 1995.
-Fartøy med sertifikat for fjordfiske - bankfiske II, innen 1. januar 1996.
0Endret ved forskrifter 14 feb 1995 nr. 162, 12 juli 2006 nr. 927, 18 juni 2007 nr. 674 (i kraft 1 juli 2007).
§ 11.Innskipning i redningsmidlene m.m.

På alle fartøyer hvor høyden fra innskipningsstedet til vannflaten er 2 m eller mer når fartøyet har minste dypgående i ballastet tilstand, skal det være tilstrekkelig antall leidere for innskipning i redningsmidlene. Leiderne skal være solide, og så lange at de når vannet når fartøyet har sitt minste dypgående og en slagside på 30 grader til hvilken som helst side.

Det skal ellers være hensiktsmessige midler til:

1.belysning av alle redningsmidler og alt utsettingsmateriell samt av sjøen hvor redningsmidlene settes ut,
2.å varsle alle om bord om å møte ved redningsmidlene samt om når fartøyet skal forlates,
3.å hindre ethvert utslipp fra fartøyet, i utsettingsområdet.
§ 12.Redningsmidlenes antall og kapasitet, m.v.
1. Fartøy som har fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske eller Kystfiske og dekket fartøy med lengde under 10,67 meter, skal føre redningsflåte eller lettbåt med kapasitet for alle personer om bord.

Dekket fartøy med lengde under 10,67 m i farvann innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen og hvor besetningen ikke er over 3, kan benytte 4 manns redningsflåte slik som fritidsbåter anvender (lystbåtflåter).1 Denne flåte skal ha sertifikat, varedeklarering e.l. fra produsentlandets kontrollinstans, og den skal kontrolleres av godkjent servicestasjon for oppblåsbare redningsflåter minst hver 12. måned og i henhold til fabrikantens anbefaling for den enkelte flåtetype.

2. Fartøy med fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde bankfiske (I og II):
2.1. Fartøy med lengde under 15 m skal føre redningsbåt eller redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord.
2.2. Fartøy med lengde på 15 m og derover, men under 24 m, skal føre minst én redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord og i tillegg én redningsflåte med kapasitet for minst halvparten av alle personer om bord.
2.3. Fartøy med lengde på 24 m og derover skal føre:
2.3.1. Redningsflåte(r) med kapasitet for alle personer om bord, og
2.3.2. redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord, eller
2.3.3. i stedenfor å oppfylle kravene i nr. 2.3.1 og 2.3.2 kan det føres minst en redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en mann-overbord-båt.
3. Fartøy med fartssertifikat for fartsområde havfiske (I eller II):
3.1. Fartøy med lengde under 24 m skal føre minst to redningsflåter, hver med kapasitet for alle personer om bord.
3.2. Fartøy med lengde på 24 m og derover, men under 45 m skal føre:
3.2.1. Redningsflåte(r) med kapasitet for alle personer om bord, og
3.2.2. redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord, eller
3.2.3. i stedenfor å oppfylle kravene i nr. 3.2.1 og 3.2.2 kan det føres minst en redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en mann-overbord-båt.
3.3. Fartøy med lengde på 45 m og derover skal føre:
3.3.1. Redningsflåter for 150% av det totale antall personer om bord, og
3.3.2. redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord, eller
3.3.3. i stedenfor å oppfylle kravene i nr. 3.3.1 og 3.3.2 kan det føres minst en redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en mann-overbord-båt.
4. Fartøy med fartssertifikat for fartsområde ishavsfiske (I eller II) skal føre minst en redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en overbygget livbåt eller en redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord. På fartøy hvor det føres overbygget livbåt skal det i tillegg føres en mann-overbord-båt.
5. Fartøy som allerede har godkjente redningsmidler om bord, kan fortsatt benytte disse inntil eventuell utskifting/ombygging.
1Da det har forekommet kjøp av slike flåter hvor det ikke har vært mulig å få utført årlig kontroll ved godkjent servicestasjon som nevnt ovenfor, vil Sjøfartsdirektoratet anmode om at fiskere ved kjøp av slike flåter får en bekreftelse om at det er mulig å få flåten ettersett/reparert eller på annen måte bli garantert at påbudt kontroll vil bli utført ved godkjent servicestasjon.
0Endret ved forskrifter 12 des 1995 nr. 1088, 3 okt 2000 nr. 989 (i kraft 1 jan 2001), 12 juli 2006 nr. 927.
§ 13.Redningsmidlenes type og størrelse

Redningsbåt skal ha en lengde på minst 4,10 m og lettbåt en lengde på minst 3,30 m. Personantallet bestemmes ut fra sitteplassprøver og med alt påbudt utstyr i båten. En redningsbåt skal dessuten oppfylle kravene til en mann-over-bord-båt og være utstyrt med kalesje som er anordnet slik at den kan settes opp og gi full beskyttelse for personene i båten. En nødvendig del av kalesjen skal være gjennomsiktig slik at båten kan kjøres og manøvreres med kalesjen oppslått. Mann-over-bord-båt skal oppfylle kravene i LSA-koden punkt 5.1, med unntak av punkt 5.1.2, og dessuten fylle kravene i denne forskrift § 14 nr. 6, 12, 15 og 29.

Oppblåsbare redningsflåter skal fylle kravene i LSA-koden punktene 4.1 og 4.2. Likevel kan redningsflåter for mindre enn seks personer, men minst fire personer, godtas dersom det maksimale antall personer om bord ikke er større enn det redningsflåten gjelder for.

For livbåter gjelder kravene i LSA-koden punktene 4.4, 4.6, 4.8 og 4.9. For både livbåt, redningsflåte og mann-over-bord-båt gjelder kravene til utsettings- og innskipningsarrangement som angitt i LSA-koden 6.1.

Radioutstyr til livbåter, redningsbåter og lettbåter, skal være i henhold til forskrift 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy.

Livbåt, redningsbåt og lettbåt skal ha motor. For fartøy under 10,67 m (Loa) kan dog lettbåt uten motor godtas for fart innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen. Lettbåt skal ha flytemidler som for livbåt.

0Endret ved forskrifter 14 feb 1995 nr. 162, 12 des 1995 nr. 1088, 18 juni 2007 nr. 674 (i kraft 1 juli 2007).
§ 14.Utstyr til redningsbåter for fiske- og fangstfartøy

Redningsbåter skal ha følgende utstyr:

1. Minst 2 årer på hver side samt 1 reserveåre. Årene skal være av ask eller annen jevngod tresort.
2. 1 1/2 sett rogafler eller annet arrangement for bruk av årer. Rogafler må være fastgjort til båten.
3. Ror med styrepinne med overføring til styreplass. Dette kan frafalles hvis det finnes et annet arrangement for styring.
4. En båtshake.
5. Leider e.l. som gjør det mulig for personer i vannet å klatre opp i båten.
6. To gripeliner fra esing til esing under kjølen, eller annen arrangemenet for å rette opp båten.
7. To fangliner med lengde på minst 3 ganger båtens lengde klare til bruk. begge skal kunne festes forsvarlig til båten. Linen forut skal kunne utløses innenfra båten også under belastning.
8. To flytende hiveliner m/kastering, lengde minst 15 m.
9. Forut og akter i båten skal det være anordnet arrangementfor feste av liner. Jfr. pkt. 8.
10. Et godkjent drivanker med line på minst 4 ganger båtens lengde og tilpasset båtens størrelse. Drivanker som er laget av tett duk må utstyres med svivel.
11. Et rundtlysende markeringslys festet til toppen av overbygg/kalesje med lys som er synlig i en avstand på minst 2 n.mil, samt en manuell kontrollert lampe/lykt til belysning inne i båten. Batterikapasiteten for begge de nevnte lys, skal være tilstrekkelig for drift i minst 12 timer.
12.

Fire godkjente fallskjermlys.

Tre godkjente håndbluss.

Ett godkjent flytende røyksignal.

Utstyret skal oppbevares i vanntette beholdere som er fast anbragt i båten og tydelig merket.

13. Radarreflektor.
14. Blåselur, horn eller effektiv signalfløyte og signalspeil.
15. Lysreflekterende midler anbragt slik at båten blir lett synlig fra sjøen og fra luften, plassert med ikke mer enn 0,5 m mellomrom. Hvor båten har overbygg eller kalesje, må lysreflekterende midler også påsettes dette.
16. En godkjent, fast anbragt håndpumpe eller annet arrangement med tilstrekkelig kapasitet for å holde båten lens.
17. Et øsekar og en pøs festet til båten med stjerter.
18. To plugger til hvert lensehull som ikke er forsynt med automatiske ventiler.
19. En follekniv med hermetikkåpner i vanntett pakning, samt 2 rustfrie kniver plassert og festet forut og akterut til båten m/stjert.
20. Et godkjent kompass utstyrt med egen lyskilde, eller plassert slik at det kan belyses.
21. En pakkestormfyrstikker, en elektrisk, vanntett lommelykt passende til morsesignalisering og forsynt med ett sett reservebatterier og reservepære.
22. To små drikkekrus.
23. Kart over aktuelt område klebet opp på lerret, samt ett eksemplar av livredningssignaler.
24. En godkjent proviantrasjon som inneholder minst 5.00 kJ for hver person båten er godkjent for. Provianten skal oppbevares i lufttette pakninger og anbringes i vanntett beholder.
25. En vannbeholdning på minst 2 liter hermetiskpakket ferskvann for hver person båten er godkjent for.
26. Legemidler og førstehjelpsutstyr i henhold til forskrift om legemidler m.v. på skip av 11. desember 1981.
27. Minst 3 redningsposer (Survival bags).
28. Faste vanntette beholdere eller rom for løst utstyr.
29. Brannslokningsapparat (kapasitet minst 2 kg).
30. Effektiv propellerbeskyttelse i form av fast dyse, gitter e.l.
31. Tank/beholder for brensel til minst 10 timers kjøring samt en transportabel reservekanne.
32. En vanntett presenning eller annet likeverdig dekke over båten når den er plassert om bord, og som hurtig kan fjernes.
33. Solid godkjent løftearrangement m/innfesting (faste sentralopererte kroker eller 4 pkt. løfteskrev for mindre båter). Komponentenes SWL skal være oppgitt.
34. Gummibåter skal utstyres med luftpumpe og reparasjonssett.
35. Redningsbåter skal merkes med fartøyets navn og hjemsted.

Tillegg/økt utstyr kan kreves for fartøy i spesiell fart/ fartsområder.

0Endret ved forskrift 12 des 1995 nr. 1088.
§ 15.Utstyr til lettbåter for fiske- og fangstfartøy

Lettbåten skal ha følgende utstyr:

1. Et par årer og en reserveåre. Årene skal være av ask eller annen jevngod tresort.
2. 1 1/2 sett rogafler eller annet arrangement.
3. En båtshake.
4. Leider e.l. som gjør det mulig foren person i vannet å klatre opp i båten.
5. Effektiv propellerbeslyttelse i form av fast dyse, gitter e.l.
6. Motoren skal ha tank/beholder for brensel til minst 3 timers kjøring og reservetank-kanne med kapasitet for minst 5 liter.
7. Brannslokningsapparat (kapasitet minst 2 kg.)
8. To solide fangliner, minst 15 m lengde. Fanglinene skal kunne festes til båten. Linen forut skal kunne frigjøres under belastning.
9. To godkjente fallskjermlys, to godkjente håndbluss.
10. Rundtlysenen markeringslys med reservebatteri og en vanntett elektrisk lykt (lommelykt) samt 1 pkt. stormfyrstikker.
11. Radarreflektor.
12. Blåselur eller effektiv signalfløyte.
13. To plugger til hvert lensehull som ikke er forsynt med automatiske ventiler.
14. En pøs eller øsekar.
15. To stk. rustfri kniver plassert og festet forut og akter m/stjert.
16. En flytende hivline m/kastering og lengde minst 15 m.
17. Solid godkjent løftearrangement m/innfesting (kroker eller 4 pkt. løfteskrev). Komponentens SWL skal være oppgitt.
18. Gummibåter skal utstyres med luftpumpe og reparasjonssett.
19. En vanntett presenning eller annet likeverdig dekke over båten når den er plassert om bord og som hurtig kan fjernes.
20. Lettbåten skal merkes med fartøyets navn og hjemsted.
§ 16.1 Merking

Båtene skal være tydelig merket med den totale båtvekt, dvs. båt medfull utrustning.

Utsettingsarrangementet skal være tydelig merket med den tillatte arbeidsbelastning SWL.

Alle redningsmidler skal ha iøyenfallende farge og være utstyrt med refleks, samt være tydelig merket med fartøyets navn og hjemsteller med fartøyets merkeregistreringsnummer.

0Endret ved forskrift 14 feb 1995 nr. 162.
1Jfr. IMO Res. A-658(16) om «Use and fitting of retro-reflective materials on life-saving appliances», som trådte i kraft 1. november 1992.
§ 17.Signallys

Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver til gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen.

Fiske- og fangstfartøy skal etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følgende nødsignaler:

-Alle fartsområder: 2 stk. røyksignaler. På fartøy med lengde på 45 m og derover skal røyksignalene være festet til 2 livbøyer, jf. § 6 nr. 2.
-Fjordfiske: 3 røde håndbluss
-Kystfiske: 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss.
-Bankfiske I: 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss.
-Bankfiske II: 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss.
-Havfiske I: 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss.
-Havfiske II: 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss.
-Isfarvann I: 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss.
-Isfarvann II: 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss

Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hensiktsmessig sted om bord. De skal oppbevares i lufttett pakning og utskiftes senest når de er over 3 år gamle, hvis ikke kortere utskiftningsfrist er angitt. Nødsignaliseringsutstyret skal være typegodkjent.

0Endret ved forskrift 18 juni 2007 nr. 674 (i kraft 1 juli 2007).
§ 18.Linekastende apparater

Fartøy med lengde på 24 m og derover, skal ha om bord et linekastende apparat av godkjent type:

1.fartøy med lengde på 24 m og derover, men under 45 m, skal apparatet kunne kaste en line minst 125 m og være utstyrt med minst 2 prosjektiler og 2 liner.
2.fartøy medlengde på 45 m og derover, skal apparatet kunne kaste en line minst 230 m, og være utstyrt med minst 4 prosjektiler og 4 liner.

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

§ 19.1 Ikrafttredelse m.v.
1.Denne forskrift trer i kraft den 1. januar 1992.
2.Fra samme dato oppheves for nye fartøy:

Forskrift av 17. november 1986 nr. 2070 om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøyer.

0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 20).
1For eksisterende fartøy gjelder forskriftens § 5 nr. 1.3. og 4.1. fra 1. januar 1997 og § 7 nr. 4. og § 8 fra 1. juli 2000, jfr forskrift 14 feb 1995 nr. 162 pkt. II.