Forskrift om plassering m.v. av innredning og om forpleiningstjenesten for besetningen på fiske- og fangstfartøy.

DatoFOR-1991-10-15-713
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 1991 707 (summarisk - fulltekst i basen)
Ikrafttredelse01.01.1992
Sist endretFOR-2007-06-29-1006 fra 01.07.2007
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§11, LOV-2007-02-16-9-§21, LOV-2007-02-16-9-§25, LOV-2007-02-16-9-§26, LOV-2007-02-16-9-§27, LOV-2007-02-16-9-§29, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590
Kunngjort
KorttittelForskr. om forpleining på fiske-/fangstfartøy

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. oktober 1991 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 11, § 21, § 25, § 26, § 27 og § 29, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Endret ved forskrifter 24 des 1992 nr. 1222, 14 okt 1995 nr. 163, 14 des 1995 nr. 1097, 13 juni 2000 nr. 667, 29 juni 2007 nr. 1006 (bl.a. hjemmel).

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1.Virkeområde
1. Denne forskriften gjelder for nye norske fiske- og fangstfartøy på 15 m (Loa) og derover dersom ikke annet fremgår av de enkelte paragrafer. Forskriften gjelder også for eksisterende fartøy på 15 m (Loa) og derover som ombygges/forandres. Forskriften her gjelder ikke for fartøy med største lengde på 15 meter og derover som er definert som nytt fartøy i henhold til forskrift av 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover § 1-2 nr. 34. Se for øvrig nevnte forskrifts kapittel 11.
2. Bestemmelsene om kosthold og renhold i denne forskrift gjelder også for nye fartøy under 15 m (Loa).
3. For nye fartøy under 15 m (Loa) skal kravene i Nordisk Båtstandard følges.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2000 nr. 667 (i kraft 1 juli 2000 (fartøy med lengde på 24 m og derover) og 1 april 2001 (fartøy med lengde på 15 m og derover)), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
§ 2.Definisjoner

I denne forskrift betyr:

1. Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare.
2. Nytt fartøy: Fiske- og fangstfartøy hvor kjølen strekkes, eller som er på et liknende byggetrinn på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft.
3. Eksisterende fartøy: Fiske- og fangstfartøy som ikke er nytt fartøy.
4. Nordisk Båtstandard: Felles nordiske regler av 1990 for yrkesfartøy opptil Loa = 15 m.
5. Innredning: Lugar, soverom, spiserom, kontorrom, bestikk, radiorom, korridorer, oppholdsrom sanitærrom, rekreasjonssteder, sykerom, bysse, proviant-, kjøle- og fryserom m.v.
6. Offiser: Sertifikatpliktig stilling, herunder bestmann, notbas og 1. skytter, men unntatt skipsfører og kokk.
7. Mannskap: Et medlem av besetningen som ikke er skipsfører eller offiser.
8. Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller slik det fremgår av de enkelte paragrafer.
9. Typegodkjent: Typegodkjent av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet eller klasseinstitusjon akseptert av Sjøfartsdirektoratet.
10. Anerkjent standard: Standarder utgitt av NS/BS/ISO/CEN eller tilsvarende nasjonale og internasjonale standarder anerkjent av Sjøfartsdirektoratet, ved enkeltvedtak.
11. Drikkevann: Vann til drikke, matlaging og personlig hygiene.
12. Lengde (Loa): Fartøyets største lengde i meter.
13. Tonn: Tonnasjeenheter/registertonn brutto.
0Endret ved forskrift 14 des 1995 nr. 1097 (fra 1 jan 1996).

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 3.Plikter

Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften.

0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
§ 4.Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

For eksisterende fartøy kan Sjøfartsdirektoratet fravike forskriftens krav, dersom det ikke er rimelig og praktisk gjennomførlig å følge forskriften.

Kapittel III. Tegninger og kontroll

§ 5.Tegninger
1. For nytt fartøy skal følgende tegninger sendes Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse i god tid før arbeidet med innredningen på begynnes:
1.1. Generalarrangementstegning i plan og profil.
1.2. Innredningstegninger i målestokk minst 1/50 som viser plassering av innredningen, hvorledes plassen er tenkt utnyttet med plassering av atkomstveier, utganger, nødutgang er, utganger til redningsmidlene med bl.a. breddeangivelse på disse.

Arealet av de enkelte rom som foreskrevet i §§ 13, 17, 18, 19 og 20, skal angis på tegningen.

1.3. Tegning med tilhørende beskrivelse av ventilasjonsarrangement i innredningen, med anleggets tekniske hoveddata hvor bl.a. oppvarmings- og kjølekapasitet er angitt dersom anlegget omfatter disse forhold.
2. Eksisterende fartøy.
2.1. For eksisterende fartøy hvor større forandringer i innredningen, utvidelse eller flytting av rom skal utføres, skal tegninger over planlagte forandringer innsendes i god tid før arbeidet påbegynnes.
2.2. Ved mindre ominnredninger er det tilstrekkelig å sende inn generalarrangementstegninger når disse finnes, samt tegninger over de forandringer som skal foretas.
3. Foretas det endringer i forhold til tidligere innsendte tegninger, skal disse sendes inn for ny behandling og forandringene avmerkes med rødt.
4. Når arbeidet er utført, skal det innsendes 1 eksemplar av tegningene hvor alle detaljer og eventuelle forandringer som har vært foretatt i byggetiden, er tatt med.
§ 6.Kontroll og besiktelse av innredningen med utstyr, inventar m.m.
1. Sjøfartsdirektoratet/Skipskontrollen skal ved bygging, ombygging og innkjøp av fartøy godkjenne plasseringen av innredningen, og herunder kontrollere:
1.1. at krav til brannsikring i henhold til denne forskrift og til forskrift om brannsikring på fiske- og fangstfartøy, er oppfylt.
1.2. at utganger, nødutganger, oppganger/nedganger anordnes på fullt forsvarlig måte, har tilstrekkelig bredde m.m., og er anordnet slik at det fra ethvert sted i innredningen til enhver tid er forsvarlig rømningsmulighet med bl.a. atkomst til redningsmidlene.
2. Ved bygging, ombygging og innkjøp av fartøy er rederi/eier ansvarlig blant annet for å kontrollere at følgende forhold tilfredsstiller kravene i denne forskrift:
2.1. størrelsen på rommene, hygieniske og sanitære forhold m.m.,
2.2. utstyr, inventar, drenerings- og avløpsarrangement,
2.3. isolasjon og støyreduserende tiltak, og foreta nødvendige målinger for å stadfeste om støyforholdene er tilfredsstillende,
2.4. ventilasjon, oppvarming, belysning, og foreta de målinger som må foretas for å konstatere om kravene er oppfylt.
3. Før byggingen/ombyggingen påbegynnes skal Sjøfartsdirektoratet underrettes om hvordan kontroll i henhold til nr. 2 vil bli gjennomført. Kontrollen skal for øvrig utføres av en person som har den faglige kompetanse som er nødvendig for en betryggende kontroll.

Kapittel IV. Felles bestemmelser for innredningen

§ 7.Lugarkapasitet, beliggenhet m.m.
1. Lugarkapasitet og innredningens størrelse skal være tilstrekkelig til den besetning som til enhver tid finnes om bord i fartøyet.
2. Innredningen skal ligge aktenfor kollisjonsskottet, og skal være beskyttet mot vær, sjø, hete, kulde, støy og utdunstninger fra andre rom. Innredningsarrangement skal være slik at det er forsvarlig rømningsmulighet med atkomst til redningsmidlene. Jfr. § 6 nr. 1.2. Det skal ikke være direkte åpninger inn til soverom fra maskinrom, lasterom, spiserom, bysse, felles tørkerom, felles vaske- og baderom eller felles klosetter. Baderom kan tillates å ha dør fra soverom for 2 personer dersom baderommet kun er beregnet for vedkommende soverom. Baderom kan dessuten tillates å ha dør fra to soverom dersom hvert av soverommene er beregnet for en person, og baderommet kun er beregnet for disse soverom. Det skal heller ikke være atkomst fra innredningen til lasterom, rom for maling, dekks- og maskinrekvisita eller andre lignende rom.
2.1. På fartøy på 45 m og derover skal plassering av innredning være slik at dørken i sin helhet ligger over sommerlastemerket.
2.2. I innredningen skal lysventiler i skipssiden være plassert i samsvar med regel 23 i Den internasjonale konvensjon om lastelinjer av 5. april 1966. Hvor konstruksjonene gjør det nødvendig, kan det godkjennes at lysventiler sløyfes, jfr. § 11 nr. 1.1.
3. Vaskerom, baderom og andre sanitærrom skal plasseres i nær tilknytning til soverommene.
4. Sykerom skal være plassert lengst mulig vekk fra støykilder som maskinrom, propell, baugpropell etc. Sykerommet skal være plassert i nær tilknytning til den øvrige innredning, slik at det er lett tilgjengelig og pasienten kan få tilsyn og pleie i all slags vær. Dørene skal anordnes slik at det er lett å transportere en pasient på båre til og fra dekk, jfr. § 19 nr. 3.
5. Bysse, proviant-, fryse- og kjølerom skal ha en hensiktsmessig beliggenhet. Ved plassering av proviantrom m.v. skal det tas hensyn til at forringelse av provianten som følge av kondens, sterk varme, forurensning og skadedyr m.v. unngås, og at oppbevaringsrom er plassert så nær byssa som praktisk mulig.
6. Byssa plasseres med hensiktsmessig atkomst til spiserom, og slik at den blir best mulig opplyst ved naturlig lys, i tillegg til at det er kunstig lys i samsvar med § 11 nr. 3.7.
§ 8.Bygging
1. Innredningen skal være beskyttet mot vær, sjø, hete, kulde, for høyt støynivå, og mot utdunstning fra andre rom. I forbindelse med støy, skal hensiktsmessige tiltak gjennomføres slik at støyen i boligkvarteret og på arbeidsplassene blir redusert til et rimelig nivå.

Som retningsgivende norm for støynivået vises til forskrift av 5. desember 1973 om vern mot støy om bord i skip og til rekommendasjoner om støynivå m.m.

2. Materialer som benyttes i innredningen skal være godkjent. Ståldekk og stålskott som danner tak, vegg eller gulv i innredningen som er utsatt for været eller som grenser opp til uoppvarmede eller sterkt oppvarmede rom, heise- eller kabelsjakter etc., skal være isolert med K-verdi ikke høyere enn 0,75. Isolasjonsmaterialet skal være godkjent og festet forsvarlig slik at kondens unngås. På skott og undersiden i taket skal isolasjonen dekkes med kledning.

Skott og tak i sanitærrom skal være av stål eller annet godkjent vanntett materiale og isolert mot ytterskott, tak og dørk som nevnt ovenfor.

2.1. Skott mellom lugarer og mellom lugarer og korridorer etc. skal bestå av slike materialer at det oppnås tilfredsstillende reduksjon av støy. Materialene skal også tilfredsstille kravene i den til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøy.
2.2. Mellom panel og ytterskott skal det i innredning på hoveddekk og underliggende dekk være tilstrekkelig avløp for vann, fortrinnsvis arrangert slik at det innenfor spantene/stiverne på dekket påsettes en minst 50 mm høy kantprofil som danner en renne til avløpsrørene eller hull med plugg til åpent dekk på de laveste punkter, hvor vannet kan samle seg.
2.3. Skott, tak oppvarmede tanker og bysseskott som direkte støter opp til innredningen skal være tilstrekkelig isolert, og damp-, varmtvanns- og andre rørledninger i innredningen skal være innebygget og isolert.
2.4. Takhøyden i innredningen skal være minst 2.000 mm. En reduksjon i takhøyden i et område i innredningen kan godkjennes, når dette finnes rimelig, og reduksjonen ikke vil gjøre det ubekvemt for besetningen.
3. Korridorer, dører, mannhull, nødutganger m.v.
3.1. Korridorer.

På fartøy med lengde (Loa) på 15 m og derover inntil 45 m skal bredden (fri passasje) i korridorene være minst 850 mm og på fartøy med lengde på 45 m og derover skal bredden være minst 900 mm. Korridorer og generelt alle ferdselsveier skal være anordnet med rekkverk, håndlister eller på annen måte sikret for betryggende ferdsel.

3.2. Dører.

Bredden av døråpningen til private dagrom, soverom og sanitærrom skal ha en netto lysåpning i karm på minst 580 mm.

Bredden av døråpninger til andre oppholdsrom enn nevnt i 1. ledd, dører som skiller innredning, korridorer, dører til trappesluser og utgangsdører, skal ha enlysåpning i karm på minst 630 mm.

Dører fra større felles oppholdsrom skal slå utover eller utstyres med sparkepanel. Hvor det kreves sparkepanel i døren, skal dette være minst 0,20 m². (Helst 400 mm X 500 mm.)

Dører til maskinrom skal være av stål eller likeverdig materiale og isolert som skottet den er plassert i, være selvlukkende og gasstette.

3.3. Mannhull.

I innredningen tillates mannhull eller andre åpninger til brennoljetanker kun anbrakt i korridorer.

3.4. Nødutganger.

Nødutganger skal anordnes fra blindganger som er over 3 m lange. Dersom det anvendes ikke brennbare materialer, kan blindganger med lengde på inntil 7 m tillates. Nødutganger fra innredningen skal ellers anordnes hvor det anses sikkerhetsmessig nødvendig. Nødutganger/trunker skal være anordnet med rekkverk, håndlister eller på annen måte sikret for betryggende ferdsel. SLike utganger skal også være utstyrt med nødlys.

3.5. Merking.

Atkomsten til vanlige utganger og nødutganger skal merkes med retningsvisere i form av selvlysende piler, grønt lys o.l., og dørene må merkes på et iøynefallende sted over eller ved siden av døren, med betegnelsen «utgang» henholdsvis «nødutgang» på norsk og om nødvendig også på annet språk. Angående skilt, bokstavhøyder, farger, etc., vises det til Norsk Standard NS-6033 og NS-6033 T med senere endringer.

4. Bysse m.v.
4.1. På fartøy med lengde på 24 m og derover skal det innredes eget rom for bysse.
4.2. På fartøy med lengde på 15 m og derover inntil 24 m kan det benyttes kombinert spiserom og bysse, hensiktsmessig avdelt i to avdelinger.

Hele rommet skal med hensyn til brannsikring anses som bysse.

4.3. Skott og tak i bysse, fryse- og kjølerom og skott i proviantrom skal være av stål eller annet godkjent materiale. De skal være spyletette. Skott og tak i bysse skal være malt i lys farge eller forsynt med lyse fliser eller annet godkjent belegg av lys farge. Lukeanordning mellom bysse og spiserom skal ha samme brannsikre standard som skottet luka er anbrakt i. Røropplegg, kanaler, kabler o.l. skal så vidt mulig være innebygget.
4.4. Dørk i bysse skal være belagt med fliser eller annet godkjent sklisikkert materiale og ha tilstrekkelig avløp for vann, idet hensyn er tatt til skipets trim m.v. under ulike lastetilstander. Overgang mellom dørk til skott og fast innredning skal være utført med hulkil.
4.5. Fartøy som ikke har eget oppvaskrom skal være utstyrt som anført i § 17 nr. 4.
4.6. På alle skip som i henhold til nr. 4.1. og 4.2. skal ha bysse, skal det innredes eget rom til oppbevaring av proviant.
0Endret ved forskrift 14 feb 1995 nr. 163 (trer ikraft 1. juli 2000 for eksisterende fartøy).
§ 9.1 Ventilasjon
1. Innredningen skal være tilstrekkelig ventilert med ren luft. Ventilasjonssystemet skal være regulerbart, slik at det sikrer en behagelig temperatur og tilstrekkelig luftsirkulasjon uten ubehagelig trekk. For fartøy på 24 m og derover hvor innredning ligger umiddelbart over brennoljetanker, skal det være anordnet mekanisk luftavtrekk direkte til fri luft.
2. For fartøy på 24 m og derover skal det fra vaskerom og klosetter være mekanisk avtrekk direkte til fri luft.
3. Fra sykerom skal det være avtrekk direkte til fri luft uavhengig av andre avtrekkskanaler. Dette gjelder også for naturlig ventilasjon.
4. Fartøy på 24 m og derover skal være utstyrt med mekanisk ventilasjon.
4.1. Anlegget skal ha kapasitet slik at hvert rom i innredningen tilføres minst 30 m³ frisk luft pr. person pr. time. Radiorom skal ha minst 10 luftvekslinger pr. time.
4.2. Ventilasjonsluftens inntak og utløp skal være regulerbar. Utløp fra soverom til korridorer og ellers hvor nødvendig, skal være utstyrt med lydfelle. Luften må kunne stenges av i hver lugar og hvert oppholdsrom. Hvis ikke automatisk stengning er anordnet, skal ventilasjonssystemet kunne stanses fra ett eller flere steder utenfor innredningen, samt fra broen. Hovedinntak og -utløp i alle ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor vifterommet i tilfelle brann.
4.3. Ventilasjonskanaler, utløp og eventuell isolasjon av anlegget skal være av ubrennbare materialer.
4.4. Det skal finnes reservemateriell om bord i samsvar med anbefaling fra ventilasjonsanleggets produsent/leverandør.
5. På fartøy som driver fiske mellom 40° N og 40° S, skal oppholdsrom utstyres med klimaanlegg som minst skal være dimensjonert som følger:
5.1. Ved utetemperatur +35° C med ca. 70% relativ fuktighet skal innetemperatur på +29° C med ca. 50% relativ fuktighet kunne oppnås. Det må ikke benyttes mer enn 30% returluft.
5.2. Anleggets kjølemaskineri og luftkjølere skal dessuten være tilpasset slik at ved utetemperatur på +28° C med ca. 80% relativ fuktighet skal innetemperatur på +24° C med ca. 50% fuktighet kunne oppnås.
5.3. De under nr. 6.1 og 6.2 nevnte kondisjoner må kunne oppnås basert på den friskluftmengde som er angitt i nr. 4.
6. På fartøy på 24 m og derover skal bysse og proviantrom være utstyrt med mekanisk ventilasjon.
6.1. Bysse skal være tilstrekkelig ventilert ved mekanisk ventilasjon som gir minst 30 luftvekslinger innblåsing og 40 luftvekslinger ved utsuging pr. time. I proviantrom skal det mekaniske ventilasjonsanlegg gi minst 10 luftvekslinger pr. time om det ikke er egne kjøle- og fryserom om bord. Ventilasjonssystemet skal være regulerbart.
6.2. I bysse skal det være avtrekk med vaskbare filtre over komfyrer og andre koke- eller stekesteder. Det mekaniske ventilasjonsanlegg i bysse og proviantrom skal være uavhengig av andre ventilasjonssystemer.
1Vedrørende brannsikring av innredningen, herunder ventilasjonsanlegg, vises det til forskrift av 4. september 1987 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøyer.
§ 10.Oppvarming
1.Innredningen skal være tilstrekkelig oppvarmet slik at det holdes minimumstemperatur på pluss 22° C ved en utetemperatur på minus 15° C i alle oppholdsrom. Oppvarmingsanlegg skal alltid kunne settes i drift når besetningen bor eller arbeider om bord.
2.Varmeapparat skal være fast anbrakt og skjermet slik at risiko for brann og fare eller ulemper for de ombordværende unngås.
3.Oljeovner og transportable ovner er ikke tillatt.
§ 11.Belysning
1. Generelt.

Innredningen skal være tilstrekkelig opplyst av normalt dagslys og skal også kunne opplyses av kunstig lys.

1.1. Hvor det er godkjent å plassere innredningen slik at kravet til naturlig lys ved lysventiler i skipsside ikke kan etterkommes, anvendes kunstig lys.

Lyskilden skal ikke være av en slik art eller anbrakt på en slik måte at den utsetter noen for fare eller helseskade, eller sjenerer navigering og manøvrering av eget eller andre fartøy.

1.2. Elektrisk belysningsmateriell skal være godkjent av offentlig myndighet eller akkredisert sertifiseringsorgan. For fartøy som bygges eller repareres i utlandet kan elektrisk belysningsmateriell godkjennes av skipets klasseinstitusjon, eller annen anerkjent besiktelsesinstitusjon, og skal tilfredsstille europeiske standarder. Installasjoner skal tilfredsstille klassifikasjonsselskapets, eventuelt Elektrisitetstilsynets krav til fagmessig utførelse.
1.3. Ved måling av gjennomsnittlig belysning i et rom, skal alle elektriske lyskilder som normalt er i bruk, være påslått. Når lysmålingene utføres, skal alt dagslys være avskjermet. Det skal tas 5 målinger midt i rommet og i hvert hjørne. Målingene foretas 1 m over gulvet.
1.4. Når fartøy ligger under land med personer om bord eller det kan forventes ferdsel til og fra fartøy, skal kunstig belysning opprettholdes ved hjelp av skipets kraftkilde eller landtilkopling.
2. Kravet til dagslys regnes å være tilfredsstilt når følgende fordringer til glassflater iakttas:
2.1. I soverom utstyrt med runde ventiler skal glassflaten være minst 0,14 m². Ventilene må ikke være mindre enn 0,3 m i diameter. I soverom utstyrt med en rektangulær ventil skal glassflaten i denne være minst 0,25 m². Er soverommet utstyrt med to rektangulære ventiler, skal glassflaten i hver ventil være minst 0,15 m².
2.2. I spiserom og dagrom som er utstyrt med runde ventiler, skal glassflaten være minst 0,03 m² pr. person rommet er bestemt for. Den totale glassflate i hvert enkelt av disse rom skal imidlertid ikke være mindre enn 0,14 m² fordelt på to ventiler.

I spiserom og dagrom som er utstyrt med rektangulære ventiler, skal glassflaten være minst 0,06 m² pr. person rommet er bestemt for. Den totale glassflate i hvert enkelt av disse rom skal imidlertid ikke være mindre enn 0,30 m² fordelt på to ventiler.

3. Kunstig belysning skal tilfredsstille de nedenfornevnte krav.
3.1. Den gjennomsnittlige kunstige belysning i hvert oppholdsrom skal være minst 150 lux. I soverom og dagrom skal være installert lampetter og/eller bordlamper som muliggjør en variert belysning. Ved hver køy skal det være en leselampe, minst 100 lux.
3.2. På skrivepulter: Minst 300 lux.
3.3. På spisebord: Minst 200 lux.
3.4. I bad og toilettrom: Minst 100 lux. Ved toilett-speil minst 150 lux.
3.5. Korridorer: Minst 50 lux. Ved utganger mot dekk skal korridorbelysningen i en overgangssone kunne varieres mellom daglys 100 lux. og nattlys 20 lux.
3.6. Trapperom: Minst 100 lux. Lyskildene skal arrangeres slik at skygger i trappetrinnene unngås.
3.7. Bysse: Minst 200 lux. Over komfyrer, arbeidsbenker, oppvaskbenker o.l. minst 400 lux.
3.8. Proviant-, kjøle- og fryserom: Minst 100 lux. Over eventuelle arbeidsbenker o.l., minst 200 lux.
3.9. På steder der man ferdes om bord, skal den alminnelige belysning være minst 10 lux. Hvor man må passere under manøvrering og navigering av fartøyet, skal belysningen være minst 15 lux. Der det arbeides under fiske, lasting eller lossing, skal belysningen være minst 20 lux. Ved tilvirkning av fangst skal belysningen være minst 200 lux.
3.10. I maskinrommet skal belysningen være minst 150 lux. Måle- og kontrollapparater skal ha en belysning på minst 300 lux.
4. På fartøy som er utstyrt med el.generator som bare er tilknyttet hovedmotor, skal oppholdsrom samt korridor og trappeoppganger i tillegg utstyres med tilstrekkelig lys ved strøm fra batterier.
5. Når besetningen bor eller arbeider om bord, skal det elektriske lysanlegget kunne settes i drift.

Kapittel V. Spesielle bestemmelser om de enkelte rom m.v.

§ 12.Soverom
1.På fartøy på 24 m og derover skal skipsfører og offiserer ha hvert sitt soverom utstyrt med vaskeservant med varmt og kaldt drikke vann.
2.På fartøy på 45 m og derover skal det normalt være et særskilt soverom for hvert medlem av besetningen som er over 18 år, hvor fartøyets beskjeftigelse og arrangementet om bord gjør dette rimelig og mulig.
3.Soverom skal ikke innredes for mer enn 2 personer.
4.Dører til soverom skal være låsbare.
5.Kvinnelige og mannlige besetningsmedlemmer skal ha atskilte soverom.
6.Forpleiningspersonalet bør ikke ha soverom sammen med andre medlemmer av besetningen.
7.I soverom med mer enn 1 person er det ikke tillatt å røyke dersom en av personene er ikke-røyker.
0Endret ved forskrift 14 feb 1995 nr. 163 (trer ikraft 1. juli 2000 for eksisterende fartøy).
§ 13.Størrelsen av soverommene/lugarene
1.Klosett/baderom bør fortrinnsvis anbringes i tilknytning til hvert enkelt soverom, eller slik at 2 soverom for mannskapet får adgang til ett felles klosett/baderom.
2.Golvareal for soverom til en person av mannskapet skal være minst: 
fartøy under 24 m 3,50 m²
fartøy på 24 m og derover 4,00 m²
3.Golvareal for soverom til 2 personer av mannskapet skal minst være: 
fartøy under 24 m 5,00 m²
fartøy på 24 m og derover 6,00 m²
4.Golvareal for soverom til skipsfører og offiserer (enpersonrom) skal være minst: 
fartøy under 24 m 4,50 m²
fartøy på 24 m og derover 6,50 m²
5.Ved måling av gulvflaten skal flate som opptas av køyer, skap, kommoder og sitteplasser regnes med, men ikke små, uregelmessige formede deler av gulvflaten som ikke øker bevegelsesflaten. Deler av skråttliggende skott hvor det er arrangert køyer, skap, kommoder og sitteplasser, skal ikke medtas ved beregning av gulvflaten. Avstanden fra køykant til motstående skott skal være minst 700 mm i gjennomsnitt.
§ 14.Køyer
1.Enhver av besetningen skal ha egen køy. Køyene skal innvendig måle minst 1.980 mm x 800 m. I soverom for en person på skip på under 45 m tillates køy kombinert med sofa når det under køyen er anbrakt skuff eller lignende til sengetøy.
2.Dersom en køy er anbrakt over en annen køy i soverom for 2 personer, skal bunnen av overkøyen anbringes midt mellom bunnen av underkøyen og undersiden av takkledningen. Underkøyenes bunn skal ikke være nærmere dørken enn 300 mm.

Køy anbrakt over en annen køy skal ha støvtett bunn. Køyer skal ikke anbringes ved siden av hverandre. Køyer skal ikke arrangeres slik at de opptar plass i tilstøtende rom.

3.Køyene skal være utstyrt med sengetøy og godkjent madrass med vask-/ skiftbart overtrekk av godkjent materiale. Sengetøy skal minst bestå av pute og dyne med heldekkende vaskbare trekk og laken som er så stort at det kan festes under madrassen.
4.I soverom for to personer skal køyene utstyres med forheng.
5.Køyene skal om mulig ikke plasseres langs skipsside eller langs dekkshusside når disse befinner seg i borde. I så tilfelle tillates kun en køy i høyden. Plasseres køyer langs ytterskott eller skipsside, skal isolasjonens K-verdi ikke være høyere enn 0,3.
§ 15.Inventar og annet utstyr til soverom

Soverom skal være utstyrt med følgende:

1.Låsbart klesskap til hver person som rommet er beregnet for. Er rommet beregnet til skiftordning, kan ikke mer enn ett skap trekkes fra gulvarealet.

Skapet skal innvendig ha høyde minst 180 mm, arealsnitt minst 35 m² og volum minst 0,8 m³. Det skal ha hylle og innretninger til å henge klær på. NVS 2761 standard for skap og skuffer kan anvendes.

2.Minst to 0,06 m³, låsbare skufferom for hver person.
3.Et bord og bekvemme sitteplasser for minst en person mer enn rommet er bestemt for.
4.Et bord som kan anvendes til skrivebord.
5.Speil, små skap eller skuffer for toalettsaker, bokhylle og klesknagger. Speil og skap for toalettsaker kan plasseres i baderom i tilknytning til soverommet. Ved speilet skal det være uttak for elektrisk barbermaskin med angivelse av spenningen. Vinduene og lysventilene skal ha gardiner.
6.Et låsbart skap for hver person, med knagger for oppbevaring av arbeidsklær, oljeklær, sjøstøvler og liknende skal være i nærheten, men utenfor soverommet. Skapene kan være i forbindelse med omkledningsrom for besetningen. Skapene skal ha tilstrekkelige ventilasjonsåpninger.
§ 16.Spiserom, dagrom og kontorrom m.v.
1. Spiserom.

Det skal være eget spiserom for besetningen. Fartøy på 45 m og derover bør ha atskilt spiseplass for skipsfører og offiserer. For fartøy på 15 m og derover inntil 24 m kan det benyttes kombinert bysse og spiserom. Jfr. § 8 nr. 4.2.

1.1. Spiserom skal normalt være slik innrettet at alle personer rommet/rommene er bestemt for, kan innta sine måltider samtidig. Spiserommet for mannskapet, eventuelt spiserom for hele besetningen, skal imidlertid aldri være mindre enn at 60% av de personer rommet er bestemt for kan innta sine måltider samtidig .
1.2. Spiserom skal være utstyrt med ett eller flere bord. Bordareal pr. person skal være minst 0,24 m² (minst 0,6 m x 0,4 m). Bord, stoler og benker skal plasseres slik at atkomsten til bordplassen er bekvem. Bordplaten skal ha en hard og glatt overflate uten sprekker. Stolsetene og benkene skal være uten sprekker og av materiale som tåler fuktighet. Stoler og benker skal ha ryggstø.
1.3. Når noen av besetningen bor om bord, skal spiserommet eller anretningsromme ha kjøleskap som er i drift. Kjøleskapene skal ha tilstrekkelig kapasitet.
1.4. På fartøy på 24 m og derover skal ha innretninger for varme drikker og kaldt vann.
2. Dagrom.
2.1. På fartøy under 45 m som ikke er utstyrt med eget dagrom, skal spiserommet være dimensjonert, anordnet, møblert og utstyrt slik at det også er egnet som dagrom. Gulvarealet i kombinerte dagrom/ spiserom må være minst 2 m² pr. person rommet er bestemt for.
2.2. Fartøy på 45 m og derover skal ha minst ett separat dagrom.
2.3. Utstyr til dagrom skal minst omfatte bokhyller og lese- og skriveutstyr, samt bord, stoler og utstyr til spill.
3. Kontorer.
3.1. Fartøyets fører skal enten ha separat kontor eller kontor anordnet i eget dagrom/salong i tilknytning til soverom.

På fartøy på 45 m og derover godkjennes ikke kombinert kontor/ soverom.

3.2. For offiserer som har behov for kontorplass skal slik plass være anordnet.

Felleskontor med andre offiserer eller kontorplass anordnet i tilknytning til soverom, anses tilfredsstillende.

4. I spiserom, dagrom, kontorer og andre rom hvor flere oppholder seg, skal det iverksettes egnede tiltak for å beskytte ikke-røykere mot tobakksrøyk.
0Endret ved forskrift 14 feb 1995 nr. 163 (trer ikraft 1. juli 2000 for eksisterende fartøy).
§ 17.Byssas størrelse, utstyr m.m.
1. Byssa skal ha hensiktsmessig plassering, størrelse og et funksjonelt arrangement. Følgende minstestørrelser anbefales: 
fartøy inntil 24 m 5 m² grunnflate
fartøy mellom 24 m - 45 m 7 m² grunnflate
fartøy på 45 m og derover 10 m² grunnflate
2. På fartøy med fabrikkforedling av fangst, bør byssas grunnflate økes med ca. 0,5 m² for hver person som arbeider i fabrikken.
3. Byssa skal bl.a. være utstyrt med:
3.1. Komfyr eller tilsvarende utstyr for koking og steking.
3.2. Benker som er minst 60 cm brede og ca. 85 cm høye og gir god arbeidsplass. Det skal være minst 2 oppvaskkummer m.v. for hygienisk renhold. Benkenes overflate og oppvaskkummene skal være av rustfritt stål eller annet godkjent materiale. Kummene og overflatebelegget på den benk hvor de er anbrakt, skal være i ett stykke. Det skal være særskilt utslagsvask med kran for varmt og kaldt drikkevann. Søppelsjakt eller annet arrangement for avfall skal være anordnet.
3.3. Det skal være hensiktsmessig skap- og hylleplass for anbringelse av utstyr m.m. Rengjøringsutstyr skal anbringes i eget skap. Så vel hyller som skap skal være lett tilgjengelige for rengjøring og ha en overflate som er lett å holde ren.
3.4. Fullt tilstrekkelig utstyr av kjeler, fat, redskaper m.v., av hensiktsmessig materiale.
3.5. Hensiktsmessig opplegg av kraner for varmt og kaldt drikkevann.
3.6. Vaskekum med rennende varmt og kaldt drikkevann for håndvask. I tilknytning til denne sepeautomat, engangshåndklær.
4. Hvor det ikke anordnes eget rom for oppvask av skaffetøy jfr. § 8 nr. 4.5. skal det i byssa eller oppvaskavdelingen være minst 2 oppvaskkummer, med varmt og kaldt rennende drikkevann. På fartøy hvor det er mer enn 15 personer om bord, skal det være oppvaskmaskin godkjent av Helserådet, eller innretninger slik at skaffetøyet etter at det er vasket og skylt, kan kokes eller utsettes for damp. Bruksanvisning med bl.a. anvisning om renhold og ettersyn av oppvaskmaskinen skal være oppslått ved siden av maskinen. Jfr. den til enhver tid gjeldende hygieneforskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler fastsatt av Sosialdepartementet.
§ 18.Proviant-, kjøle- og fryserom
1.Proviantrom skal ha hensiktsmessig størrelse og funksjonell innredning for oversiktlig lagring av proviant. Det skal være anordnet slik at varer ikke kan plasseres direkte på dørken.
2.På fartøy hvor det etter fartsområdet vil være behov for å ha et forråd av matvarer som må oppbevares avkjølt, skal det være kjøleskap eller kjølerom. Temperaturen i kjøleskap, kjølerom eller tilsvarende skal kunne holdes mellom -1° C og +4° C under alle klimaforhold.
3.På fartøy hvor det etter fartsområdet vil være behov for å ha et forråd av frosne matvarer, skal det være frysebokser/fryseskap eller fryserom. Temperaturen skal kunne holdes på -25° C eller lavere under alle klimaforhold. Det skal være mulig å oppbevare fisk atskilt fra andre matvarer.
4.I kjølerom/fryserom skal temperaturen kunne avleses på utsiden.
5.Dør til kjøle- og fryserom skal kunne åpnes fra begge sider og være anbrakt slik at transport av proviant gjennom messe/bysse unngås. Det skal være alarmsystem fra kjøle- og fryserom til byssa eller annet hensiktsmessig sted når rommene er så store at personalet kan gå inn i rommene.
§ 19.Sykerom
1.På fartøy med en besetning på 15 personer og mer, skal det være sykerom.
2.Til sykerom skal det være eget sanitærrom inneholdende badekar/sittebadekar, håndvask og vannklosett.
3.Sykerom skal være anbrakt hvor det er lite støy og vibrasjoner og slik at atkomst for båretransport er god. Fortrinnsvis skal sykerom plasseres på hoveddekk med lett atkomst til fritt dekk.
4.Sykerom skal ha minst 6 m² gulvflate og skal være utstyrt med frittstående seng av normal sykehustype med nedfellbare sengehester og hevbart hode- og fotstykke. Videre skal det være nattbord og stol.
5.Dersom det ikke er anordnet spesielt behandlingsrom i tilknytning til sykerom, skal sykerom være utstyrt med behandlingsbenk, instrumentbord, lite skrivebord, lite kjøleskap, medisinskap og skap for annen medisinsk rekvisita, plass til båre og håndvask med kaldt og varmt drikkevann.
6.Dører til sykerom skal ha en bredde på minst 730 mm.
7.Behandlingsrom eller kombinert sykerom/behandlingsrom skal ha kunstig belysning på minst 300 lux. over instrument- og skrivebord. Ved behandlingsbenk minst 750 lux. For øvrig skal belysningen i sykerom være som bestemt for soverom. Det skal være installert nødbelysning og stikkontakt for el.uttak tilknyttet fartøyets nødkraftkilde.
8.Rom i henhold til nr. 7 skal være tilkoplet fartøyets intercom-anlegg. På fartøy som ikke har slike anlegg, skal det være direkte telefonforbindelse med bro. I sykerom skal det ved sengen plasseres ringeledning og trykknapp med forbindelse til bro og messe e.l. der personer oppholder seg når fartøyet ligger ved land.
9.Døren til sykerom skal være merket Sykerom.

Kapittel VI. Spesielle bestemmelser om andre rom m.v. i innredningen

§ 20.Baderom m.v.
1.På fartøy under 24 m skal det være minst et vaske-/baderom. På fartøy på 24 m og derover skal det være egne vaske- og baderom for offiserer og mannskap, og kvinnelige og mannlige besetningsmedlemmer bør ha atskilte sanitærrom.
2.I vaskerommet, eller i særskilt rom i nærheten av dette, skal det være dusj eller badekar med varmt og kaldt drikkevann for hver 4. person rommet er bestemt for. Er dusj eller badekar plassert i vaskerom, må avløpet fra dusjen anbringes slik at vann ikke renner ut i rommet. I rom bestemt for mer enn 1 person må dusj/badekar være avskjermet.
3.Vaske- og baderom skal ha tilførsel av varmt og kaldt drikkevann. Vaskerom skal være utstyrt med minst en vaskeservant for hver 3. person det er bestemt for. På fartøy hvor det som følge av spesiell virksomhet er mer enn 30 personer om bord, skal vaskerommene utstyres med vaskeservant for hver 4. person rommet er bestemt for.
4.Vaskeservanter og badekar skal ha glatte innvendige sider som er lette å holde rene og forsynt med hensiktsmessig avløp.
5.Ved beregningen av antall vaskeservanter og dusjer etter nr. 2 og 3 skal de av besetningens medlemmer som har egen vaskeservant i soverom, ikke medtas.
6.Dersom det er badstue om bord, skal døren slå utover, og kunne åpnes fra begge sider. Dør og dørkarm skal skrås for ikke å sette seg fast. Badstuen skal være utstyrt med alarm tilkoplet alarmklokke i korridor utenfor lugarer/soverom og på broen.
§ 21.Vaske- og tørkerom for klær
1.Det skal være mulighet for vask og tørk av klær med kapasitet til besetningens størrelse og reisens normale varighet.
2.Der som det på fartøy på 15 m og derover ikke er særskilt vaskemaskin til bruk for besetningen og det ikke er innrettet eget vaskerom for klær, må vaske-/baderommet ha kummer for vask av klær. Tørkerom skal være atskilt fra soverom og spiserom, godt ventilert og oppvarmet og forsynt med klessnorer e.l.
§ 22.Klosett
1. I klosettrom skal det være vaskeservant med varmt og kaldt drikkevann.
1.1. Det skal minst være ett klosett for hver 6. person.
1.2. Det minste antall klosetter skal være:
På fartøy under 24 m: 1 klosett.
På fartøy på 24 m og derover: 2 klosetter.
2. Det skal være plassert klosetter lett tilgjengelig fra:

- bro,

- maskinrom/kontrollrom,

- radiorom

3. På skip med sykerom skal det i forbindelse med, eller i umiddelbar nærhet av dette være klosett og vaskeservant med varmt og kaldt drikkevann, kun for pasienter.
4. Kvinnelige og mannlige besetningsmedlemmer skal kunne ha separate klosetter.
5. Dersom det er mer enn et klosett i rommet, eller klosetter i felles vaske- eller baderom, skal klosettene skjermes og utstyres med dør.
6. Klosettskålene skal være av glasert fajanse e.l. utstyrt med seter av anerkjent kvalitet som er lett å holde ren. Setene skal kunne slås opp. Hver klosettskål skal være forsynt med effektivt spyleapparat for alle temperaturforhold. Avløpet skal være forsvarlig innrettet og dimensjonert.
7. Avløp fra klosett, vaskeservant og vaskerom skal ha vannlås.

Kapittel VII. Kosthold og drikkevann

§ 23.Kosthold m.m.
1.Kostholdet skal være helsemessig forsvarlig og så langt det er mulig være sammensatt i samsvar med normer for kosthold som gis av Statens Ernæringsråd. Tilberedning og servering av mat, skal skje på hygienisk måte.
2.Rekombinert melk skal fremstilles av melkeprodukter.
§ 24.Ansvar for kostholdet

Fartøyets fører har ansvaret for at kosten er tilstrekkelig og allsidig sammensatt og at provianten blir forsvarlig oppbevart. Han har også ansvar for at det til enhver tid finnes tilstrekkelig proviant om bord.

§ 25.Håndbøker m.v.

Hensiktsmessige håndbøker, brosjyrer, plansjer m.v. for ernæring, innkjøp, oppbevaring, tillaging og servering av mat skal finnes om bord. Omfanget av slike håndbøker m.v. må ses i henhold til fartøyets størrelse m.v.

§ 26.Oppbevaring m.v. av drikkevann
1. Drikkevann skal være tilstede i tilstrekkelig mengde, være hygienisk betryggende og dessuten være klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge, og for øvrig tilfredsstille kvalitetsnormene for drikkevann.

Drikkevannsanlegget skal sikre tilførsel av minst 250 l pr. person pr. døgn eller nødvendig mengde etterdokumentasjon.

2. Tanker for drikkevann.
2.1. Materialet i tanker og rør og beskyttelsesbelegg skal være slik at det ikke avgir stoffer i slike mengder at drikkevannet kan bli helsefarlig eller uegnet som drikkevann. Materialer i beskyttelsesbelegg som kommer i kontakt med drikkevannet skal være typegodkjent av Helsedirektoratet eller den de bemyndiger.
2.2. Tanker for drikkevann skal til enhver tid holdes rene og rengjøres minst 1 gang i året. Før tanker tas i bruk og etter arbeid i tankene, skal de desinfiseres med klor.
2.3. På fartøy med 2 eller flere tanker for drikkevann skal forholdene være slik at rengjøring, reparasjoner m.v. kan foregå uten avbrudd i drikkevannsforsyningen.
2.4. Tank skal ha fri atkomst gjennom mannhull med vanntett og lufttett lukkeanordning.
2.5. Tank skal kunne lenses helt gjennom bunnventil i tankens laveste punkt eller gjennom sugeledning. Sugeledning skal om mulig føres ned i forsenkning i tankens bunn. Stivere skal ha utsparinger for å sikre full drenering.
2.6. Tank skal ikke støte opp til andre tanker hvor oljeprodukter, flytende kjemikalier m.v. føres. Rør fra andre systemer skal ikke føres gjennom drikkevannstank. Rør til og fra drikkevannstank skal ikke føres gjennom tanker som tilhører andre tanksystemer.
2.7. Drikkevannsanlegget skal være atskilt fra andre væskesystemer om bord. Hvor drikkevannsanlegget er knyttet til maskinell utrustning (eksempelvis vaskemaskiner) skal det være beskyttet mot forurensning ved tilbakesug ved at tilknytningspunktet legges over væskenivå og med tilbakeslagsventil eller liknende sikring. Koplingspunkt for løse slanger skal ha tilbakeslagsventil eller vakuumbryter.

Rør som fører drikkevann skal tydelig merkes «Drikkevann» og males eller merkes med blå farge eller særskilt kode.

Peilerør og fyllerør til drikkevannstank skal ha en høyde over tanktopp på minst 300 mm, og være utstyrt med skrulokk. Lokket skal være fastgjort til røret med kjede slik at det ikke kan komme i berøring med dekk eller tanktopp.

2.8. Tank skal ha minst to lufterør og avluftes til område med frisk luft. Disse skal ha størst mulig innbyrdes avstand. Lufterørene skal ha et bend nær øverste ende slik at åpningen vender ned, og være plassert slik at sjøvann ikke trenger inn. Åpningen skal være utstyrt med et nett av rustfritt stål eller tilsvarende materiale.
2.9. Drikkevannstanker og rør skal være beskyttet mot frost, solvarme og varme fra fartøyets maskinanlegg.
3. Avsaltingsanlegg for fremstilling av ferskvann/drikkevann fra sjøvann.
3.1. Ved anlegg hvor drikkevannet fremstilles ved avsalting av sjøvann, skal kloakk og spillvann føres ut slik at vanninntaket for fremstilling av drikkevann ikke forurenses. Inntaket for sjøvann skal være plassert slik at avløpsvann m.v. ikke kan tas inn i systemet. Avsalting av sjøvann kan foregå ved destillasjon eller omvendt osmose.
3.2. Inntak av sjøvann for fremstilling av drikkevann skal ikke finne sted når det er grunn til å frykte at sjøvannet er forurenset. Samtlige havneområder skal betraktes som forurenset.
3.3. Kjemikalier som nyttes ved driften av drikkevannsanlegg skal være godkjent av Helsedirektoratet.
3.4. I utløpet for ferskvann fra avsaltingsanlegg skal det være et salinometer som gir alarm og bryter vannleveransen til drikkevannsanlegget ved for høyt saltinnhold.

Fra anlegg som produserer ferskvann ved destillasjon tillates et maksimalt saltinnhold på 30 ppm, tilsvarende en spesifikk elektrisk ledningsevne på 6 m S/m ved 25° C.

Fra anlegg som produserer ferskvann ved omvendt osmose tillates maksimalt 200 ppm klorid og 130 ppm natrium. Den elektriske ledningsevne skal ikke overstige 75 m S/m ved 25° C.

Eventuelt oppherdingsanlegg bør plasseres mellom avsaltingsanlegg og drikkevannstanker.

4. Drikkevann fra land skal bare tas fra offentlig vannverk. Ved overføring til skipets tanker skal vannet kloreres. Det må treffes tiltak som sikrer god innblanding. Instruks skal være slått opp i nærheten av påfyllingsstedet.
5. Drikkevann skal desinfiseres etter godkjent metode før det går til forbruk. Metoder for vannbehandling, herunder desinfeksjon skal godkjennes av Helsedirektoratet eller den det bemyndiger. Det samme gjelder tilsetningsstoffer/behandlingskjemikalier.

Desinfeksjon med klor eller ultrafiolett bestråling skal skje i overensstemmelse med vedlegg til denne forskrift.

6. Eventuell avklorering kan skje ved å la vannet passere et filter med aktivt kull, eller på annen godkjent måte. Avklorering må ikke skje før vannet har hatt en kontakttid med klor på minst 30 minutter.
7. Til analyse av drikkevannet skal følgende utstyr finnes om bord:

- pH-meter,

- utstyr til måling av restklor (fritt og bundet klor),

- utstyr til måling av saltholdigheten (for evaporert vann),

- vannmengdemåler,

- eventuelt annet utstyr etter tilråding fra Statens Institutt for Folkehelse.

8. Instruks for drift og kontroll av vannforsyningsanlegget skal foreligge på norsk. Instruksen skal være slått opp der vannbehandlingsanlegget er lokalisert og/eller på annet hensiktsmessig sted. Instruksen må inkludere veiledning om driftsanalyser.
9. Opplysninger om kontroll, utskifting av filtre m.v. skal innføres i maskindagboken eller egen driftsjournal.
§ 27.Forholdsregler ved utbrudd av sykdom forårsaket av matvarer eller drikkevann

Dersom hygieniske og/eller ernæringsmessige forhold ved proviant eller drikkevann antas å være årsak til alvorlig sykdom under reisen, skal anløp av havn vurderes. Prøver av mat/drikkevann som antas å være årsak til sykdommen, skal oppbevares i kjøleskap eller fryses i rene beholdere som er betryggende lukket.

Skipsføreren skal sende skriftlig rapport til Sjøfartsdirektoratet og Helsedirektoratet. I rapporten skal inntas det som er anført i dekksdagboken om sykdomstilfellet og nærmere opplysning om antatt årsak til sykdommen, om de tiltak som er iverksatt for å hindre sykdommens utbredelse og for å behandle/pleie den eller de syke.

Kapittel VIII. Renhold m.m.

§ 28.Alminnelig renhold m.v. i bysse
1.Glass, servise og bestikk skal være uten skår og sprekker og av materialer som er lett å holde rene. Alle redskaper må rengjøres omhyggelig hver gang de har vært benyttet. Rent servise, bestikk og glass må oppbevares slik at det er beskyttet mot støv m.v.
2.I bysse og tilhørende rom må det gjennomføres forsvarlig renhold. Hovedrengjøring skal foretas så ofte det er nødvendig og minst 3 ganger pr. år. Malte deler av byssa og innredningen i denne, skal males når dette er nødvendig og Skipskontrollen kan gi pålegg om dette. Gulv og benker, bord, oppvaskkummer, avfallssjakt og utslagsvasker skal vaskes grundig minst en gang daglig.
3.Skyller og annet avfall skal fjernes minst to ganger daglig, og oppbevares i lukkede beholdere. Sprøyting med insektmiddel må bare foretas når de lukkede beholdere ikke gir tilstrekkelig vern mot insekter. Dumping av avfall skal skje i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler om dumping av avfall m.v. Under land må avfall leveres i samsvar med kravene fra stedlige myndigheter.
4.Personer som arbeider i byssa skal være iført rent arbeidstøy av vaskbart stoff, samt hvitt hodeplagg. Ved oppvask, rensing av kjøtt, fisk e.l. kan det brukes forklær av vanntett stoff.
5.Personer som arbeider med tilbereding og servering av mat kan pålegges spesiell helsekontroll. Personer som håndterer næringsmidler eller arbeider innenfor et risikoområde, skal så ofte som nødvendig vaske hendene grundig under rennende, temperert vann og med et egnet håndvaskemiddel.

Hendene må alltid vaskes før arbeidet starter, umiddelbart etter bruk av toalett og etter kontakt med forurenset materiale. Det kan påbys at de som utfører arbeidsoppgaver hvor dette er påkrevd, skal desinfisere hendene med et egnet middel etter håndvasken. Eventuelle rifter og sår på hender og underarmer skal straks dekkes av hensiktsmessig, vanntett forbinding. Personer som lider av smittsom sykdom eller som bærer smitte eller annen forurensning som anses å kunne overføres med næringsmidler, eller som har infiserte sår, byller og andre hudinfeksjoner eller diaré, må ikke delta i arbeid hvor de direkte eller indirekte kan forurense næringsmidler med sykdomsfremkallende organismer.

6.Byssa skal være avlåst når mat ikke tilberedes.
§ 29.Rengjøring og oppussing av rom for besetningen m.fl.
1.Oppholdsrommene skal daglig rengjøres og luftes.
2.Hovedrengjøring av alle oppholdsrom og andre rom for besetningen og av ganger og trapper til slike rom skal foretas etter opplag og verkstedopphold, dog minst 3 ganger om året, og ellers når inntrufne omstendigheter så som smittsom sykdom, gjør det påkrevd.

Ved hovedrengjøring skal tak, vegger, golv og alle møbler som tåler det, vaskes med varmt vann og vaskemiddel.

I soverom foretas hovedrengjøring når disse belegges med nye folk. Sengetøy skiftes og madrasser luftes.

3.På skip som innkjøpes fra utlandet og som ikke er nybygg, skal alle rom bestemt til bruk for besetningen desinfiseres og rengjøres før de tas i bruk.
4.Viser det seg veggdyr i oppholdsrom eller andre rom for besetningen, må melding om dette straks gis til skipsføreren. Det må sørges for at veggdyrene blir utryddet så snart som mulig. Inntil dette er skjedd, kan Skipskontrollen forby at rommene blir brukt.

Utrydding må foregå på en slik måte at menneskers liv og/eller helse ikke blir utsatt for fare. Blir gass brukt til utrydding, må de bestemmelser som er fastsatt på vedkommende sted for slik utrydding nøye iakttas.

5.Maling og annen oppussing skal finne sted så ofte det er nødvendig eller når Skipskontrollen finner det påkrevd.
6.Skipsføreren eller den han bemyndiger skal jevnlig føre tilsyn med rengjøringen av bl.a. alle rom for besetningen. I dekksdagboken skal det innføres opplysninger vedrørende drikkevann og proviant slik det fremgår av den til enhver tid gjeldende forskrift om innretning og føring av skipsdagbøker/kontrollbøker.
§ 30.Forskjellig utstyr
1.På fartøy som seiler i tropiske farvann eller i andre farvann hvor insekter er en plage, skal det sørges for å beskytte besetningens oppholdsrom ved anbringelse av insektnett for an lysventiler, luftrør, luftinntak til det mekaniske ventilasjonsanlegg og dører til åpent dekk.

I luftkondisjonert oppholdsrom er det tilstrekkelig med insektnett ved utgangsdørene i korridorene.

2.Fartøy som fisker i tropiske farvann skal være utstyrt med solseil/soltak over åpne dekk beliggende over oppholdsrom, bysse og over hvileplasser på dekk. Over luftkondisjonerte oppholdsrom kan solseil/soltak sløyfes.

Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser

§ 31.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1992.

Fra samme dato oppheves følgende forskrifter for nye fartøy:

-Forskrift av 22. november 1957 nr. 9173 om lugarer m.v. for besetningen på fiske- og fangstfartøyer.
-Forskrift av 9. november 1966 nr. 5 om plassering og innredning av bysse m.v. på fiske- og fangstfartøy.
-Forskrift av 22. april 1968 nr. 2 om kosthold på fartøy som driver fiske og fangst.

Ovennevnte forskrifter gjelder fortsatt for eksisterende fartøy, unntatt for forhold som kommer inn under § 1 nr. 1.

0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 32).