Forskrift om barneverntjenestens adgang til å kreve egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter

DatoFOR-1992-12-21-1246
DepartementBarne- og likestillingsdepartementet
PublisertAvd I 1993 163
Ikrafttredelse01.01.1993
Sist endretFOR-2016-05-04-474 fra 13.05.2016
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1992-07-17-100-§9-3
Kunngjort
KorttittelForskrift om egenbetaling til oppholdsutgifter

Hjemmel: Fastsatt av Barne- og familiedepartementet (nå Barne- og likestillingsdepartementet) 21. desember 1992 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 9-3 femte ledd.
Endringer: Endret ved forskrift 4 mai 2016 nr. 474.

§ 1.Til dekning av kommunens oppholdsutgifter som nevnt i barnevernloven § 9-5 kan kommunen - med de begrensninger som følger av disse forskrifter §§ 2 og 3 - kreve innbetalt til seg barnepensjon som barnet oppebærer etter lov om folketrygd.
§ 2.Barnet (verge eller foresatte) har rett til å få barnepensjonen utbetalt uavkortet t.o.m. den tredje kalendermåned etter den måned plasseringen tok til.
§ 3.Fra det tidspunkt som er nevnt i § 2 har barnet (verge eller foresatte) rett til å få utbetalt til seg et beløp som årlig minst skal tilsvare 25 prosent av grunnbeløpet i Folketrygden samt 10 prosent av tilleggspensjonen eller særtillegget.
§ 4.Ved krav om refusjon i andre trygdeytelser, pensjoner o.l., bør i alminnelighet forskriftene §§ 1, 2 og 3 gis tilsvarende anvendelse når det gjelder refusjonens størrelse.
§ 5.Ved eventuell overprøving av vedtak om egenbetaling fra barnet gjelder barnevernloven § 6-5 ved overprøving av barneverntjenestens vedtak og barnevernloven § 7-24 ved overprøving av fylkesnemndas vedtak.
0Endret ved forskrift 4 mai 2016 nr. 474 (i kraft 13 mai 2016).
§ 6.Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1993.