Forskrift om billighetserstatning i Forsvaret.

DatoFOR-1993-08-20-814
DepartementForsvarsdepartementet
PublisertAvd I 1993 927
Ikrafttredelse09.10.1993
Sist endretFOR-1995-06-23-576
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1814-05-17-§25, LOV-1814-05-17-§75
Kunngjort
KorttittelForskrift om billighetserstatning i Forsvaret

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. 20. august 1993. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Endret 23 juni 1995 nr. 576. 

Personellet i Forsvaret er selv ansvarlig for skader på/tap av private eiendeler. Det kan likevel unntaksvis ytes erstatning av billighet etter disse forskrifter.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1.Disse reglene gjelder for alt personell som tjenestegjør i Forsvaret: Befal, vervede, sivilt ansatte, midlertidig tilsatte og vernepliktige, samt FN-personell.
§ 2.Det kan søkes om billighetserstatning fra Forsvaret for skadede/tapte private effekter etter disse reglene dersom Forsvaret ikke er ansvarlig på annet grunnlag.

Søknaden skal fremsettes skriftlig, og bør dokumenteres så godt som mulig. Manglende dokumentasjon/sannsynliggjøring er avslagsgrunn. Søkeren kan få hjelp av Forsvaret til å fremsette kravet skriftlig.

§ 3.Det høyeste beløp som kan tildeles er 20.000 kroner. For alt personell, unntatt vernepliktige, kan et høyere beløp tilstås etter innhentet samtykke fra Administrasjonsdepartementet.
0Endret ved forskrift 23 juni 1995 nr. 576.
§ 4.Søknad om billighetserstatning for private eiendeler, unntatt briller, avgjøres på distriktskommandonivå/tilsvarende eller den som det delegeres myndighet til. For erstatninger over 5.000 kroner kan myndigheten ikke delegeres.

Søknad om billighetserstatning for skadede/tapte briller avgjøres av Forsvarets sanitet.

Førstegangsanskaffelse av briller/spesialbriller reguleres ved rundskriv fra Forsvarets sanitet.

Kapittel II. Billighetserstatning for tapte/skadede effekter, herunder briller

§ 5.Erstatning kan etter søknad gis ved skade på/tap av private eiendeler når skaden/tapet er skjedd i tilknytning til tjenesten ved tyveri, innbrudd, naturskade, brann o.l.

For militært personell, unntatt vernepliktige, kan det i helt spesielle tilfeller tilstås erstatning der skaden/tapet er skjedd under utførelse av tjenesteoppdrag som medfører en særlig risiko for at skader på/tap av personlige effekter inntreffer, uten at det på en påregnelig måte har vært mulig å ta forholdsregler for å avverge skaden/tapet.

For vernepliktige gjelder at billighetserstatning kan tilstås for private effekter som han/hun har bruk for i tjenesten. Vilkåret er at skaden/tapet skjer under tjenestegjøringen (ikke fritiden) og at han/hun ikke kan bebreides for skaden/tapet.

Vernepliktige får uavhengig av første ledd erstattet briller dersom de er uten skyld i at brillene ble skadet/tapt. Kontaktlinser erstattes bare med briller, dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet. Det maksimale beløp som kan erstattes er 1.500 kroner, dersom ikke spesielle grunner tilsier et høyere beløp.

Kapittel III. Erstatning for reisegods ved innenlandsreiser

§ 6.Billighetserstatning for tap av eller skade på reisegods kan tilstås med inntil 20.000 kroner. Erstatning forutsettes bare gitt for skade på eller tap av reisegods som det ansees nødvendig å ha med seg i forbindelse med utførelsen av tjenesteoppdraget.

Erstatning kan avgjøres av distriktskommandosjef/tilsvarende eller den han/hun bemyndiger. Erstatning over 5.000 kroner kan ikke delegeres.

Erstatning til vernepliktige tilstås etter reglene i forrige kapittel.

Kapittel IV. Erstatning for reisegods ved utenlandsreiser

§ 7.Billighetserstatning tilstås ikke ved skade på/tap av reisegods ved tjenestereiser til utlandet.

Kapittel V. Utmåling av erstatningen

§ 8.Utmåling av erstatningen skjer ved et skjønn der gjenstandens gjenkjøpsverdi er utgangspunktet, men hvor det kan foretas avkortning på grunn av slit eller elde.

Ved vurderingen av om det økonomiske tap helt eller delvis skal dekkes, tas særlig hensyn til om søkeren har utvist alminnelig aktsomhet.

Erstatning gis ikke for tap som er eller vil bli dekket gjennom forsikring, hjemforsikring ol., bortsett fra eventuell egenandel.

Kapittel VI. Klage

§ 9.Vedtaket kan påklages til overordnet organ, som avgjør saken i siste instans. Saken fremsendes gjennom det organ som har fattet vedtaket, og som eventuelt gir kommentarer og sender saken videre til klageinstansen, dersom organet ikke selv vil omgjøre vedtaket.

Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet frem til søker.

Vedtak fattet på nivå under distriktskommando/tilsvarende klages inn for distriktskommando/tilsvarende.

Vedtak fattet på distriktskommandonivå/tilsvarende eller av Forsvarets sanitet, klages inn for Forsvarets overkommando, som underlegger saken juridisk behandling.

Vedtak fattet av Forsvarets overkommando i første instans klages inn for Forsvarsdepartementet.

Kapittel VII. Andre saksbehandlingsregler

§ 10.Vedtaket skal være skriftlig dersom det ikke av praktiske grunner er særlig byrdefullt. Det skal vise til hvilket regelverk som er benyttet, angi paragraf, og gi en kort begrunnelse for vedtaket, samt opplyse om klageadgangen.
§ 11.Denne forskrift opphever alle tidligere regler om billighetserstatning i Forsvaret, herunder reglene publisert i KtF 1976 s. 230. Forskriften trer dessuten istedet for regler publisert i Statens personalhåndbok pkt. 155 (billighetserstatning ved kgl.res. av 10. juni 1983), reiseregulativets § 14 og utenlandsregulativets § 9, idet forskriften ansees å inneholde de samme regler som disse regelverkene.

Forskriften gjelder ikke for tilsatte i Forsvarsdepartementet, som følger de alminnelige regler for statstilsatte, publisert i Statens personalhåndbok.

§ 12.Forsvarsdepartementet kan foreta mindre justeringer i denne forskrift.