Forskrift om brannvern på Svalbard.

DatoFOR-1993-08-20-815
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertAvd I 1993 930
Ikrafttredelse01.01.1994
Sist endretFOR-2004-02-20-583
EndrerFOR-1931-01-07-3354, FOR-1935-02-22-3346
Gjelder forSvalbard
HjemmelLOV-1925-07-17-11-§4
Kunngjort
KorttittelForskrift om brannvern på Svalbard

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. 20. august 1993 med hjemmel i lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Endret 14 des 2001 nr. 1390, 20 feb 2004 nr. 583.

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1.Formål.

Forskriften har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, samt begrense skadene ved brann og andre akutte ulykker.

§ 1-2.Virkeområde.

Forskriften omfatter de områder som dekkes av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 1.

§ 1-3.Pliktsubjekt.

Forskriften stiller krav til allmennheten og til eier og bruker av bygninger, anlegg, områder mv., samt til Sysselmannen, representativt folkevalgt organ og virksomheter som har ansvar for brannvernet.

0Endret ved forskrift 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1-4.Definisjoner. 

Brannobjekt: Enhver bygning, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon. 

Særskilt brannobjekt: De bygninger, anlegg m.v. som faller innenfor forskriftens § 5-1. 

Brannsyn: Brannteknisk inspeksjon av brannobjekter for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, samt føre tilsyn med forhold som har betydning for redning og slokking. 

Lokal brannsjef: Leder for brannvernet i bosetningen. 

Brannvern: Den organisasjon som skal forebygge og slokke brann. 

Bolig: Enebolig, rekkehus, blokkleilighet, fritidsbolig og fangsthytte, dog ikke nødhytte. Sysselmannen avgjør i tvilstilfelle hva som er nødhytte.

§ 1-5.Fravik.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan fravike denne forskrift dersom spesielle grunner gjør det nødvendig eller rimelig.

For fangsthytter kan Sysselmannen fravike forskriften.

0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583.
§ 1-6.Klage.

Klageinstans for vedtak etter forskriften er:

1.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap når avgjørelsen er truffet av Sysselmannen eller representativt folkevalgt organ.
2.Justis- og politidepartementet når avgjørelsen er truffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583.
§ 1-7.Straffeansvar.

Overtredelse av disse forskrifter straffes etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 annet ledd.

§ 1-8.Tvangsmulkt.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan ilegge tvangsmulkt dersom fristen for å utføre pålegg ikke overholdes. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsetting av ny frist for utførelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegg blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.

0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583.
§ 1-9.Ikrafttredelse/overgangsbestemmelser.

Denne forskrift trer i kraft den 1. januar 1994.

Kravene i § 4-9, § 4-16, § 4-18, § 4-19 må være gjennomført senest 1. januar 1996. Dette er ikke til hinder for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskere gjennomføring, når dette anses påkrevd.

0Endret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.
§ 1-10.Oppheving av/endring i andre forskrifter m.v.

Når forskriften trer i kraft, oppheves:

-Forskrifter av 7. januar 1931 nr. 3354 om brannvesenet i bebyggelsen ved Adventfjorden på Svalbard.
-Forskrift av 22. februar 1935 nr. 3346 om branvesenet for det russiske statsselskap på Svalbard.

Kap. 2. Brannvernmyndigheter og oppgaver.

§ 2-1.Sentral myndighet.

Departementet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er den sentrale myndighet for forvaltningen av forskriften.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal påse at forskriften blir fulgt opp, herunder føre nødvendig tilsyn. Videre kan direktoratet utføre inspeksjoner på ethvert sted, og gi pålegg innenfor rammen av forskriften.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi nærmere bestemmelser om brannvarslingsinnretningene og kontrollen av disse, om alarmeringsordningen, samt om krav til materiell og utstyr for brannvernet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan fastsette instrukser for Sysselmannen vedrørende gjøremål i eller i medhold av forskriften.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan delegere sine gjøremål til Sysselmannen.

0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583.
§ 2-2.Sysselmannen.

Sysselmannen skal:

1.Sørge for at det utarbeides brannordninger, jfr. § 2-4.
2.Sørge for at det hvert år utarbeides rapporter om brannvernet på Svalbard. Sysselmannen forelegger rapportene for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av februar.
3.Utføre de gjøremål som er pålagt stillingen etter instruks gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, jfr. § 2-1.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan delegere Sysselmannens kompetanse etter denne forskrift til representativt folkevalgt organ.

0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583.
§ 2-3.Lokal brannsjef.

De bosetninger som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer, skal ha en lokal brannsjef som leder brannvernet. Brannsjefen tilsettes av den virksomhet som har ansvar for brannvernet i bosetningen. Brannsjefen skal ha de nødvendige kvalifikasjoner for stillingen, jfr. § 6-2.

0Endret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.
§ 2-4.Brannordning.

I de bosetninger som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer, skal det utarbeides en brannordning.

Brannordningen skal sikre at brannvernet er organisert, bemannet og utstyrt på en slik måte at de oppgaver som følger av forskriften og utfyllende bestemmelser til enhver tid kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Den skal inneholde all nødvendig dokumentasjon. Brannordningen skal sendes Sysselmannen. Sysselmannen forelegger den for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som kan gi pålegg om nødvendige endringer.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker ut den virksomhet som skal ha ansvaret for brannvernet i bosetningen.

0Endret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.
§ 2-5.Virksomhetens plikter.

Virksomheten skal:

1.Utarbeide brannordning.
2.Prioritere, planlegge, gjennomføre og følge opp tiltak etter denne forskrift.
3.Gjennomføre informasjonstiltak.
4.Hvert år oversende til Sysselmannen rapport om brannvernarbeidet for foregående år.
5.Hvert år utarbeide en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av brannsynet det kommende år. Denne planen forelegges Sysselmannen før årets begynnelse.

Forøvrig plikter virksomheten å oversende til Sysselmannen den dokumentasjon som Sysselmannen krever.

§ 2-6.Brannvernets oppgaver.

Brannvernet skal:

1.Gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art.
2.Være innsatsstyrke i forbindelse med brann.
3.Bistå med innsats ved andre akutte ulykker.
4.Utføre andre oppgaver som legges til brannvernet.

Personell som deltar i brannvernet, plikter å gjøre tjeneste ved brann, delta i øvelser og vedlikeholdsarbeid, gjennomgå nødvendige kurs, og delta i vaktordninger knyttet til brannberedskapen.

Kap. 3. Allmennhetens plikter i brannvernsammenheng.

§ 3-1.Alminnelig aktsomhet m.m.

Enhver plikter å vise forsiktighet ved bruk av ild og brannfarlige gjenstander slik at brann ikke lett kan oppstå, og ved brann å gjøre det som er mulig for å begrense skadevirkningene.

§ 3-2.Oppbevaring av giftige og etsende varer, komprimerte gasser m.v.

Oppbevaring av giftige eller etsende varer, komprimerte gasser o.l. som under brann kan medføre særlig fare, samt større opplag av brensel eller trelast, skal meldes til lokal brannsjef.

§ 3-3.Fyrverkerisaker m.v.

Avfyring av raketter, større mengder fyrverkerisaker o.l., må ikke finne sted på en slik måte at det representerer fare for brann, jfr. § 3-1.

§ 3-4.Sveising, skjæring og lodding m.v.

Det skal være slokkingsmidler og eventuelt også slokkingsmannskap til stede, dersom det er risiko for at det kan oppstå brann under arbeider med sveising, skjæring, lodding, bruk av vinkelsliper, taktekking o.l, jfr. § 4-11.

§ 3-5.Andre forebyggende plikter.

Enhver plikter å gi den som utfører oppgaver etter denne forskrift, de opplysninger som vedkommende forlanger for å få arbeidet utført. Vedkommende må gis adgang til bygning, leilighet eller andre rom og lokaler, anlegg, opplag o.l.

§ 3-6.Varslingsplikt.

Enhver som oppdager eller får vite at brann er brutt ut eller truer med å bryte ut, plikter straks å underrette de som er utsatt for fare og varsle stedets brannvakt med mindre vedkommende straks kan slokke ilden eller avverge faren.

§ 3-7.Bistandsplikt.

Ved brann plikter enhver som oppholder seg på eller i nærheten av brannstedet etter beste evne å forsøke og slokke ilden eller avverge faren. For øvrig skal enhver på forlangende av lokal brannsjef delta i rednings- og slokkingsarbeidet.

Ved brann plikter enhver å gi brannvernet adgang til eiendom, bygning m.v., til å nytte forekomster av vann og til å bruke telefon og andre hjelpemidler.

§ 3-8.Plikter etter brann.

Etter brann plikter eier eller bruker av brannskadet eiendom å sørge for opprydding, vakthold og andre nødvendige sikringstiltak.

§ 3-9.Inngrep i privates rettigheter.

Eier eller bruker av bygning o.l. må finne seg i at det foretas inngrep i materielle verdier, når lokal brannsjef finner dette nødvendig for å begrense eller slokke brann.

§ 3-10.Avsperring på brannstedet.

Brannstedet og området rundt dette skal avsperres i den utstrekning det anses nødvendig. Uvedkommende nektes adgang innenfor sperringen.

Kap. 4. Brannforebyggende tiltak i bygninger m.v.

Del A. Generelle krav.

§ 4-1.Krav til eier og bruker av bygning om brannforebyggende tiltak.

Eier av brannobjekt eller del av slikt, har plikt til å sørge for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann, og innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå. Dette gjelder uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsyns- og samarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av denne bestemmelse. Eiers forpliktelse etter denne bestemmelse kan ikke fraskrives gjennom avtale.

Den som har bruksrett til brannobjekt eller del av slikt, har plikt til å innrette sin virksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker etter sine forutsetninger.

Bruker er forpliktet til å føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Bruker - som ikke selv er eier - har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydning slik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første ledd.

I særskilte brannobjekter hvor det er flere eiere/brukere skal disse sammen utpeke en ansvarlig leder som brannmyndighetene kan forholde seg til under utøvelse av sine tilsynsfunksjoner. Utpeking av slik ansvarlig leder fritar verken eier eller bruker fra de plikter som følger av første, annet og tredje ledd.

§ 4-2.Utstyr m.v.

Rednings-, slokkings-, varslings-, og verneutstyr skal være av tilfredsstillende kvalitet og i tilstrekkelig antall.

§ 4-3.Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v.

Det skal jevnlig foretas kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. der dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som reduserer brannsikkerheten.

§ 4-4.Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel, brannvegg og branndekke.

Slike bygningsdeler skal være intakte og uten svekkelser og hull. Dører, luker og gjennomføringer skal virke som forutsatt. Utførelse av kanaler, rør o.l. som krysser slike bygningsdeler og utførelse av gjennomføringer for disse, skal være slik at de ikke reduserer brannsikkerheten.

§ 4-5.Piper, ildsteder, fyringsanlegg og feiing.

Piper, ildsteder og fyringsanlegg skal være intakte og virke som forutsatt.

Enhver plikter å påse at brennbare ting plasseres i betryggende avstand fra ildsted og gjenstander som kan innebære brannfare.

Eier er ansvarlig for at det blir utført nødvendig feiing.

§ 4-6.Elektriske anlegg.

Elektriske anlegg og elektrisk utstyr skal være utført, brukt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende forskrifter.

§ 4-7.Røykvarsler i boliger.

Alle boliger skal ha minst en røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket.

§ 4-8.Slokkingsutstyr i boliger.

Alle boliger skal ha hensiktsmessig manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom.

Del B. Organisering og drift i særskilte brannobjekter.

§ 4-9.Dokumentasjon av sikkerhet.

Eier/bruker skal påse at dokumentasjon foreligger. Eier/bruker skal på oppfordring fremlegge følgende dokumentasjon for den som utfører brannsyn:

1.Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier.
2.Oversikt over tekniske brannverntiltak.
3.Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuelle brannsituasjoner.
4.Oversikt over antall og art av brannøvelser.
5.Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten.

Sysselmannen kan i enkelttilfelle kreve ytterligere dokumentasjon.

§ 4-10.Ansvarlig leder.

For ethvert særskilt brannobjekt skal det være en ansvarlig leder for brannsikkerhetsarbeidet utpekt av eier/bruker. Den ansvarlige leder skal ha tilstrekkelig kunnskap om:

1.Gjeldende lover og forskrifter som omhandler brannvern.
2.Tiltak som er gjennomført, eller som kan bli nødvendig å gjennomføre, for å opprettholde tilfredstillende brannsikkerhet.
3.Brannvernets organisering og innsatsmuligheter.
4.Varslingsprosedyrer, ansvarsfordeling og ledelse ved brann.

Ansvarlig leder har plikt til å delta under varslet brannsyn.

§ 4-11.Unormal eller sterkt varierende risiko.

Ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skal eier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg, m.v. eller deler av slike som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten, settes ut av funksjon i perioder.

Etter brann, branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke er tilfredstillende, plikter eier/bruker å iverksette nødvendige undersøkelser, samt ekstraordinære brannverntiltak inntil risikoen er normalisert.

§ 4-12.Brannøvelser.

Bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet i de forskjellige typer, jfr. § 5-1:

-type a: 2 øvelser pr. år
-type b, c, d, e: 1 øvelse hvert annet år

Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse.

Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter m.v. skal før de settes i arbeid gis tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal opptre ved brann.

Øvelsen skal:

-så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øves hver gang,
-gis en realistisk form og knyttes til den enkeltes oppgaver ved brann på eller nær den daglige arbeidsplass,
-omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. Det skal særlig øves innsats mot slike branntilløp/forløp som det er høy sannsynlighet for,
-vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slokkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannsikringen,
-inneholde en opplysende og motiverende del,
-avsluttes med en oppsummering, og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senere øvelser kan bygge videre på.
§ 4-13.Instrukser og planer m.v.

Ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak, skal utarbeides og iverksettes for ethvert særskilt brannobjekt av eier/bruker.

I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, jfr. § 5-1 utarbeides rednings- og beredskapsplaner. For andre bygninger kan Sysselmannen kreve dette.

På alle gjesterom i overnattingssteder skal det være oppslag som angir rømningsveier og forholdsregler ved brann.

Alle ordensregler, instrukser og planer skal vedlikeholdes og revideres.

§ 4-14.Vakt.

På overnattingssteder og sykehus skal det være vaktordning. I slik bygning med mer enn 50 sengeplasser skal fast nattevakt inngå i vaktordningen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan tillate at vaktordning erstattes av annen form for overvåkning som kan anses likeverdig.

0Endret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.

Del C. Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter

§ 4-15.Rømningsveier.
1.Generelle krav til rømningsveier.

Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. Atkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer. Heis og rulletrapp regnes ikke som rømningsvei.

Fra enhver branncelle for varig opphold skal det være minst to rømningsveier. For små brannceller med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med én rømningsvei. Vindu kan i enkelte tilfelle aksepteres som rømningsvei.

I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene ha kapasitet for samtidig rømning fra to etasjer.

Fra brannceller som omfatter flere etasjer skal hver etasje ha direkte utgang til minst en rømningsvei.

Fri bredde i rømningsvei skal være minst 80 cm og ikke mindre enn 0,7 cm pr. person.

2.Krav til dører i rømningsveier.

Dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. Krav om slagretning gjelder ikke dør til rømningsvei fra branncelle for et lite antall personer.

Dør i rømningsvei skal normalt kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.l.

Dør i rømningsvei fra lokale med mer enn 150 personer skal kunne åpnes fra innsiden med et enkelt håndgrep uten bruk av nøkkel e.l.

Dør i rømningsvei fra lukket anstalt o.l. skal normalt åpnes av betjeningen etter rutiner som skal være utarbeidet og øvet på forhånd.

3.Merking av rømningsveier.

Rømningsvei skal være tilstrekkelig merket og opplyst. Merkingen skal ha en slik utforming og størrelse at den umiddelbart forstås, og skal plasseres slik at den er lett synlig overalt i det lokalet som skal rømmes og på ethvert sted i rømningsveien.

Det skal være markeringslys ved dører, samt ledelys eller tilsvarende innretninger i følgende bygninger:

1.Overnattingssteder og sykehus.
2.Salgslokaler og forsamlingslokaler med bruttoareal større enn 300 m². I enkelttilfelle kan det allikevel stilles strengere krav, jfr. § 5-7.
§ 4-16.Brannalarmanlegg.

Det skal være brannalarmanlegg i følgende særskilte brannobjekter:

1.Overnattingssteder og sykehus o.l. med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning.
2.Barnehager og fritidshjem som ikke har direkte utgang til terreng på samme nivå. I barnehager og fritidshjem med inntil 10 barn kan røykvarsler benyttes.
3.Salgslokaler i én etasje hvor samlet bruttoareal overstiger 1.200 m², og salgslokaler i flere etasjer, hvor samlet bruttoareal med åpen forbindelse overstiger 800 m².

Kravet gjelder også alle rømningsveier, selv om lokalene bare omfatter deler av bygningen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i enkelttilfelle kreve at brannalarmanlegg knyttes til en alarmsentral.

0Endret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.
§ 4-17.Manuelt slokkingsutstyr.

Det skal utplasseres hensiktsmessig og tilstrekkelig manuelt slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i alle rom.

§ 4-18.Stasjonære slokkingsanlegg.

Sprinkleranlegg skal installeres i :

1.Lokaler i overnattingssteder med åpen forbindelse over flere etasjer og bruttoareal større enn 200 m². Slike lokaler mindre enn 800 m² kan likevel utføres uten sprinkleranlegg dersom lokalene er skilt med bygningsdeler minst A 60 fra sengerommene og fra rømningsveiene fra disse.
2.Sykehus o.l. i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare for totalbrann.
3.Salgslokaler hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1.800 m² i én etasje, eller samlet 800 m² over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3.600 m² dersom effektiv brannventilasjon allerede er etablert.
4.Bygning for industri, håndverk og lager hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1.800 m² i én etasje, eller samlet 800 m² over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3.600 m² dersom effektiv brannventilasjon allerede er etablert, samt for bygninger med spesifikk brannbelastning mindre enn 50 MJ/m².

Der sprinkling er uegnet, kan det anvendes annet stasjonært slokkingsanlegg.

§ 4-19.Slokkevann.

Industri- og næringsvirksomheter skal innenfor eget område sørge for fordeling av slokkevann, slik at det er lett tilgjengelig atkomst til tilstrekkelig vann ved slokkeinnsats.

Kap. 5. Brannsyn og pålegg.

§ 5-1.Fortegnelse over særskilte brannobjekter.

Sysselmannen skal påse at det føres fortegnelse over alle særskilte brannobjekter, fordelt på følgende typer:

-type a: Bygninger til opphold for et større antall mennesker og hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv.
-type b: Bygninger, anlegg, opplag o.l som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser.
-type c: Større industrielle bedrifter.
-type d: Bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi.
-type e: Områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l.
§ 5-2.Brannsyn i særskilte brannobjekter.

Den virksomhet som har ansvar for brannvernet er ansvarlig for at kvalifisert personell utfører brannsyn av bygninger og områder for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser. Den som utfører brannsyn skal føre tilsyn med forhold som har betydning for brannsikkerheten, og for redning og slokking ved brann.

Brannsyn skal gjennomføres med minst følgende hyppighet, jfr. § 5-1:

-type a, e: 1 gang hvert år.
-type b, c: 1 gang hvert år, dog slik at annet hvert år kan dette erstattes av eiers egen kontroll, etter hans eget kontrollsystem.
-type d: 1 gang hvert fjerde år.
§ 5-3.Brannsyn i andre brannobjekter.

Sysselmannen kan bestemme at det skal utføres brannsyn i andre bygninger og områder m.v. enn de som er nevnt i § 5-1.

§ 5-4.Gjennomføring av brannsyn.

Brannsyn skal som hovedregel meldes på forhånd. Uanmeldt inspeksjon kan likevel finne sted ved behov.

Den som utfører brannsyn skal vise legitimasjon.

Etter utført brannsyn skal det utarbeides en brannsynsrapport som skal angi feil og mangler ved brannsikringen. Rapporten skal også opplyse om eventuelle behov for ytterligere sikringstiltak utover hva som er angitt i forskriftens kap. 4. Rapporten skal straks sendes eier/ bruker med gjenpart til Sysselmannen.

Eier/bruker skal innen en måned etter at brannsynsrapport er mottatt, underrette Sysselmannen og den lokale brannsjef om når og hvorledes de feil og mangler som er påvist vil bli rettet/fulgt opp.

Den ansvarlige leder, jf. § 4-10, har plikt til å delta under varslet brannsyn. Eier og bruker har rett til å være tilstede under brannsynet. Ved uanmeldt inspeksjon skal den som da er øverste stedlig leder delta. I bedrifter som er industrivernpliktige skal også stedlig leder for industrivernet delta i varslede brannsyn.

Den som utfører brannsyn skal foreta en fullstendig og avveiet vurdering av alle forhold som kan påvirke sannsynligheten for at brann bryter ut og konsekvensene av dette. Spesielt skal brannsynet legge vekt på å påse at de forhold som nevnes i denne forskrifts §§ 4-2 til 4-6, samt §§ 4-9 til 4-19 er tilfredsstillende. Behovet for ytterligere sikringstiltak vurderes.

Den som utfører brannsyn skal gjøre den ansvarlige leder oppmerksom på de feil og mangler som finnes, og gi råd og veiledning om hvordan de kan utbedres.

Finner den som utfører brannsyn forhold som står i strid med annen lovgivning om forebyggelse av brann, skal forholdet rapporteres til vedkommende myndighet.

§ 5-5.Umiddelbar bruksnektelse.

Dersom det ved brannsyn eller på annen måte avdekkes uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann, kan Sysselmannen nekte videre bruk/drift med øyeblikkelig virkning. Eier/bruker skal underrettes.

§ 5-6.Pålegg av sysselmannen om retting av feil og mangler.

Dersom det ikke innen den frist som er angitt i § 5-4 er gitt tilfredsstillende tilbakemelding om retting av feil og mangler som påpekt i brannsynsrapporten, skal Sysselmannen utferdige pålegg om slik retting.

Ved behov for ytterligere sikringstiltak skal Sysselmannen legge saken fram for direktoratet.

§ 5-7.Pålegg av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om brannsikringstiltak.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan for enhver bygning, grupper av bygninger, områder m.v i det enkelte tilfelle fastsette sikringstiltak som finnes påkrevd til vern mot brann, herunder for å heve sikkerheten opp mot det nivå som moderne byggeskikk krever.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi pålegg om utførelse av slike tiltak innen en fastsatt frist.

0Endret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.
§ 5-8.Sikringstiltak ved arrangementer o.l.

Forestillinger, utstillinger, større møter og andre tilstelninger i forsamlingslokaler, telt o.l skal eier eller bestyrer av vedkommende lokale i god tid melde til lokal brannsjef. Lokal brannsjef kan kreve de opplysninger som trengs for å kunne vurdere brannfaren og fastsette hvilke brannsikringstiltak som skal gjennomføres, herunder fastsette det maksimale antall personer som kan oppholde seg i lokalet. I vurderingen skal det legges vekt på rømningsmuligheter, vakthold, slokkingsutstyr og andre forhold av forebyggende og slokkemessig betydning.

Sysselmannen kan frita for meldeplikten når det gjelder permanente forsamlingslokaler som er i stadig bruk.

§ 5-9.Saksbehandling ved pålegg.

Pålegg gitt av Sysselmannen eller av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal gis skriftlig og med frist for utførelse. Pålegget skal overleveres eller sendes eier eller bruker, jf. § 4-1.

Sammen med pålegget skal det opplyses om klagerett, fremgangsmåte ved klage, og frist for klage. Inntil feil og mangler er rettet, kan Sysselmannen kreve andre tiltak iverksatt for å holde risikoen på et akseptabelt nivå.

0Endret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583.
§ 5-10.Etterkontroll av pålegg.

Når den frist som er satt i pålegget er utløpt, skal Sysselmannen forvisse seg om at gjennomføring er skjedd. Er pålegg ikke gjennomført kan fristen forlenges én gang dersom dette finnes rimelig.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan vedta å forby bruk av brannobjekt, eller del av slikt, som pålegget var rettet mot. Direktoratet kan også tillate fortsatt bruk i en begrenset periode under spesifiserte og skjerpede brannverntiltak.

0Endret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.
§ 5-11.Atkomst for brannvernet.

Virksomhet med ansvar for brannvernet skal påse at dette så langt som mulig har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmulighet m.v. for sitt materiell ved brann.

Kap. 6. Brannvernets størrelse, utstyr m.v.

§ 6-1.Dimensjonering, materiell m.v.

Brannvernet skal være organisert, bemannet og utstyrt slik at det på en tilfredsstillende måte kan ivareta de krav som forskriften stiller.

§ 6-2.Kvalifikasjonskrav.

Den lokale brannsjef skal ha en bakgrunn som er relevant for å kunne utføre de oppgaver som vedkommende er tillagt etter denne forskrift.

Brannvernpersonell skal ha gjennomgått en grunnopplæring. Denne skal omfatte en grundig innføring i de funksjoner som er aktuelle for brannpersonellet der hvor vedkommende tjenestegjør, samt faremomenter i tjenesten og aktuelle vernetiltak.

§ 6-3.Brannvarsling.

Brannvarsling over automattelefon skal så vidt mulig skje over ett telefonnummer for hele regionen. Dette telefonnummer skal være reservert for brannvarsling, eventuelt også for andre nødmeldinger. Nummeret skal være oppført i telefonkatalogen.

Mottakertelefonen skal være kontinuerlig betjent av personell som kan utløse alarm.

§ 6-4.Alarmering av brannvernets personell.

Brannvernet skal ha et varslingssystem som gir sikkerhet for at alarm til enhver tid når fram til det nødvendige personell. Innretninger og systemer for varsling skal kontrolleres regelmessig.

§ 6-5.Vannforsyning, kart.

Den virksomhet som har ansvaret for brannvernet skal sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet for slokkevann.

Slokkevann skal fortrinnsvis skaffes fra vannverk med slik kapasitet og slikt trykk at det til enhver tid kan uttas det nødvendige antall slokkingsstråler. Det skal være nødvendige antall uttak for slokkevann som hydranter, brannventiler i kum o.l. Uttakene skal plasseres og merkes på hensiktsmessig måte og skal til enhver tid holdes tilgjengelig og kontrolleres jevnlig.

I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal det sørges for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet.

Virksomhet med ansvar for brannvernet skal sørge for at det utarbeides og holdes ajour kart over forekomster av slokkevann.