Forskrift om utøvelse av politimyndighet i det militære forsvar.

DatoFOR-1993-11-26-1299
DepartementForsvarsdepartementet
PublisertAvd I 1993 1642
Ikrafttredelse26.11.1993
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1988-05-20-33
Kunngjort
KorttittelForskrift om politimyndighet i Forsvaret

Fastsatt ved kgl.res. 26. november 1993 med hjemmel i lov av 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det militære forsvar. Fremmet av Forsvarsdepartementet. 

1.I forhold som medfører samarbeid med sivil politimyndighet er militær politimyndighet underordnet denne, jfr. dog beredskapslovens § 6.
2.Militær politimyndighet gir militært befal, militærpoliti og militære vakter rett til å gripe inn for å opprettholde den alminnelige ro og orden på militært område eller i umiddelbar nærhet av det, håndheve adgangsforbud overfor uvedkommende samt gripe inn mot tyveri og andre åpenbare straffbare handlinger. Ut over dette har de samme rett som enhver borger etter straffeprosesslovens §§ 176 og 206 til å foreta pågripelse og ta beslag når den mistenkte treffes eller, forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

Maktbruk skal alltid begrenses til det som er nødvendig for formålet, og gjennomføres så skånsomt som mulig. Adgangen til bruk av våpen i fredstid reguleres av Forsvarssjefen i egen instruks.

3.Militært befal, militærpoliti og militære vakter har plikt til å gripe inn i samsvar med sin myndighet etter pkt 2 når saken berører Forsvaret eller er av alvorlig art.
4.Med militær vakt forstås også sivil vakt for militær installasjon når vakten er ansatt i Forsvaret og har militær sjef som foresatt.
5.Med militært område forstås område som Forsvaret har rådighet over og/eller er erklært som militært område. Militært område omfatter også militært fartøy eller transportmiddel, herunder også sivilt eid fartøy eller transportmiddel når slikt i sin helhet disponeres av Forsvaret til militært organisert transport.

Under feltforhold regnes de steder hvor det etableres bivuakk, stillinger, kommandoplasser og tilsvarende som militært område.

6.Til militært områdes umiddelbare nærhet regnes vei som hovedsakelig tjener som adkomst til militært område samt steder som ligger så nær at uro kan forstyrre ordenen på militært område.
7.På område underlagt adgangsforbud etter lov om forsvarshemmeligheter kan militært befal, militærpoliti og militære vakter kreve opplyst identitet, bortvise uvedkommende og pågripe personer som med skjellig grunn mistenkes for straffbar handling mot lovens § 5. Disse skal snarest overleveres til politiet.
8.Utenfor militært område og dettes umiddelbare nærhet har, når det av militære hensyn er berettiget behov for det, militærpolitiet rett til å dirigere trafikk. Forøvrig kan militært befal, militærpoliti og militære vakter bortvise personer som er til hinder for lovlige militære operasjoner.
9.Militær vakt som under krig og beredskap bevokter et objekt utenfor militært område, har politimyndighet som for militært område bestemt. Samme politimyndighet har militær vakt i fredstid som forestår vakthold på definerte objekter etter anmodning fra politiet.
10.For norske styrker utenfor landets grenser gjelder bestemmelsene i dette reglement med de begrensninger som følger av forholdet til vertslandet.

Allierte styrker på norsk jord som kommer inn under NATO's statusavtale av 19. juni 1951 har rett til å føre politioppsyn innenfor eget militært område og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre opprettholdelse av orden og sikkerhet innen området, herunder utøve myndighet i henhold til pkt. 1 - 6 i dette reglement. Myndighet i henhold til pkt. 7, 8 og 9 kan ved behov tildeles av Forsvarsdepartementet.

Likeså kan Forsvarsdepartementet tildele slik myndighet til andre lands styrker når disse oppholder seg på norsk jord etter samtykke fra norske myndigheter.

11.Utenfor militært område gjelder politimyndigheten etter lovens § 2 overfor befal og menige som er inne til tjeneste i det militære forsvar, personell under reise til og fra, i alle fall minst 24 timer før fremmøte og like lang tid etter dimisjon samt enhver som på militært område eller offentlig sted lovlig er iført militær uniform. Politimyndigheten gjelder også overfor krigsfanger og fremmed internert militært personell.
12.Overfor utenlandsk personell tilhørende militær avdeling som oppholder seg i Norge etter samtykke fra norske myndigheter bør militær politimyndighet utenfor militært område kun utøves etter samtykke fra vedkommende utenlandske sjef.

Slik avdeling kan utøve politimyndighet overfor eget personell i henhold til sitt eget lands lovgivning på norsk jord sålangt det ikke medfører inngrep i norske interesser.

13.Når militærpoliti griper inn mot militærperson utenfor militært område, skjer dette på vegne av vedkommendes foresatte. Når foresatt befal er til stede, er det normalt denne som avgjør hvordan det skal forholdes. Dette gjelder også innenfor militært område.

Militærpoliti kan gripe inn mot befal, selv om dette har høyere grad enn vedkommende militærpoliti, når det foreligger ordre fra vedkommendes foresatte eller forholdet er så alvorlig at slik ordre åpenbart ville blitt gitt og saken haster.

På samme vilkår kan militærpoliti unntaksvis gripe inn mot militærperson selv om foresatt for denne motsetter seg det.

14.Innbringelse etter straffeprosesslovens § 191 kan brukes overfor såvel sivilt som militært personell som er anholdt for ordensforstyrrelse på militært område eller i dettes umiddelbare nærhet, eller som ulovlig oppholder seg på eller foretar ulovlig handling på militært restriksjonsområde. Ved ordensforstyrrelse utenfor militært område eller dettes umiddelbare nærhet kan innbringes personell som må antas å være militært personell inne til tjeneste, på reise til eller fra eller som er iført militær uniform på offentlig sted.
15.Foreløpig arrest kan brukes overfor militært personell som er inne til tjeneste, på reise til eller fra eller som er iført militær uniform på offentlig sted. Til sikring av påtenkt avhør, blodprøve eller andre etterforskningsskritt kan foreløpig arrest brukes når sakens alvor tilsier det.
16.Gjenstander som er egnet til å skade arrestanten selv, som f. eks. skolisser, belte og slips m.m. skal fratas ham ved innsettelse i foreløpig arrest.
17.Når noen skal innsettes i foreløpig arrest, skal foresatt med disiplinærmyndighet snarest mulig underrettes. Dersom det er behov for å holde en arrestant ut over 24 timer, skal han overlates til politiet som eventuelt sørger for varetektsfengsling.
18.Militært befal er etter lov 6. mai 1921 nr. 1 om rettergangsmåten i militære straffesaker i fredstid § 3 sidestilt med politiets tjenestemenn under slik etterforskning forsåvidt gjelder utførelse av forkynninger, opptak av forklaringer samt iverksettelse av beslag, ransakning og pågripelse. Slik myndighet omfatter også ordre om fremstilling av militærperson til blodprøve ved overtredelse av pliktavholdsloven. Militærpoliti med grad av korporal eller tilsvarende regnes som befal etter denne bestemmelse.
19.Etterforskning kan foretas mot alt personell som mistenkes for overtredelse som kan straffes etter militær straffelov eller refses disiplinært. Etterforskning kan innledes mot annet personell når det er mistanke om straffbar handling på militært område eller dettes umiddelbare nærhet eller ulovlig opphold eller handling på militært restriksjonsområde. Politiet varsles så snart som mulig.
20.Militær sjef med full disiplinærmyndighet og offiser med grad av major/tilsvarende eller høyere har samme myndighet som påtalemyndighetens tjenestemenn til å iverksette tvangsmidlene beslag, ransaking og pågripelse, samt blodprøve ved overtredelse av pliktavholdsloven, mot undergitte i saker som etterforskes militært. Påtalemyndighetens samtykke skal innhentes før iverksettelse av beslag, ransaking eller pågripelse, og etterforskningen i slike tilfelle overføres til politiet når dette er hensiktsmessig etter politiets vurdering, jfr. § 90 pkt 2 i påtaleinstruks av 14. desember 1934. Ved avdeling utenfor Norge kan slik offiser selv treffe beslutning om iverksettelse også av beslag, ransaking eller pågripelse, når forføyning må foretas uten at påtalemyndighetens eller rettens beslutning kan avventes.
21.Politiet skal kontaktes og overlates videre etterforskning i alle saker som er:
a)mot sivilpersoner utenfor Forsvaret
b)mot sivilansatte i Forsvaret når forholdet ikke kommer inn under militær straffelov
c)mot militærpersoner når det foreligger forhold som ikke dekkes av militær straffelov og som er for alvorlige til å avgjøres disiplinært.
22.Gjennomføring av avhenting skjer etter reglene om pågripelse, og etter ordre eller anmodning fra den fraværendes militære foresatte eller i tilfeller hvor det ulovlige fravær er utvilsomt og slik anmodning åpenbart ville blitt gitt. Den som skal gjennomføre avhentingen, vurderer eventuelle nye opplysninger og kan avbryte gjennomføringen dersom det er grunn til å tro at fremmøteplikten er bortfalt.
23.Ved avhenting av personell som er eller har vært inne til førstegangstjeneste, brukes fortrinnsvis militærpoliti. Dersom avhentingen foretas ved befal, følges de regler som gjelder for militærpolitiet om dette.
24.Forsvarsdepartementet bemyndiges til å gi utfyllende bestemmelser til denne forskrift.
25.Denne forskrift trer i kraft straks.