Forskrift om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, m.m.

DatoFOR-1994-07-07-717
DepartementFinansdepartementet
PublisertAvd I 1994 1181
Ikrafttredelse07.07.1994
Sist endretFOR-2011-12-07-1205
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1988-06-10-40-§1-4 jf LOV-2015-04-10-17-§23-2
Kunngjort
KorttittelForskrift om tjenesteyting - banker mm

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finans- og tolldepartementet 7. juli 1994 med hjemmel i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 4.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX II punkt 15, (Rdir 77/780/EØF), punkt 16 (Rdir 89/646/EØF).
Endringer: Endret ved forskrifter 19 des 1996 nr. 1322, 17 jan 1997 nr. 30, 24 juni 1997 nr. 632, 17 aug 1998 nr. 815, 9 sep 1998 nr. 867, 18 des 2009 nr. 1726, 7 des 2011 nr. 1205.

§ 1.Definisjoner

Kredittinstitusjon: Foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd og/eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning, jfr finansinstitusjonsloven § 1-5 nr. 3.

Hjemland: Den stat der kredittinstitusjonen er gitt tillatelse til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon.

Annet foretak: Foretak som ikke er kredittinstitusjon, men som eies av en kredittinstitusjon eller flere kredittinstitusjoner i fellesskap, og som etter vedtektene har som hovedvirksomhet å erverve eierinteresser i andre selskaper, eller å drive en eller flere av de virksomheter som er nevnt i nr. 2 til 12 i vedlegget til denne forskriften, eller datterforetak av slikt foretak.

0Endret ved forskrift 19 des 1996 nr. 1322.
§ 2.Anvendelsesområde

Forskriften gjelder den adgang kredittinstitusjon, eller annet foretak med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde har til å markedsføre eller yte tjenester i Norge fra et etablert forretningssted i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Forskriften gjelder ikke for virksomhet som drives i medhold av lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 7-7.

Forskriften gjelder bare virksomhet som er nevnt i vedlegget til forskriften. Vedlegget er å anse som en del av forskriften.

Forskriften gjelder ikke foretak som ikke er kredittinstitusjoner og som etter sine vedtekter bare kan drive virksomhet som her i landet ikke vil være undergitt myndighetstilsyn.

0Endret ved forskrift 19 des 1996 nr. 1322, 17 aug 1998 nr. 815.
§ 3.Grenseoverskridende virksomhet

Kredittinstitusjon og annet foretak med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde kan drive grenseoverskridende virksomhet her i riket dersom kredittinstitusjonen eller foretaket har tillatelse til å drive virksomheten i hjemlandet og er undergitt myndighetstilsyn der.

Annet foretak kan likevel bare drive grenseoverskridende virksomhet dersom følgende vilkår er oppfylt til enhver tid:

1)foretaket må være eiet av en eller flere kredittinstitusjoner,
2)kredittinstitusjonen(e) må til sammen eie 90 prosent eller mer av stemmerettighetene som er knyttet til aksjene eller andelene i foretaket,
3)kredittinstitusjonen(e) må ha erklært at de hefter solidarisk for foretakets forpliktelser. Tilsynsmyndigheten(e) i kredittinstitusjonen(e)s hjemland skal samtykke i at slik erklæring avgis,
4)foretaket skal være omfattet av konsolidert tilsyn med kredittinstitusjonen, eller med hver enkelt av kredittinstitusjonene, i samsvar med det som gjelder for stater som er omfattet av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Spesielt gjelder dette beregningen av kapitaldekningen, kontrollen av store engasjement med enkeltkunder, og bestemmelser om eierandeler i andre foretak,
5)kredittinstitusjonen(e) må tilfredsstille de krav som stilles av hjemlandet til forsvarlig ledelse av foretaket,
6)kredittinstitusjonen(e) skal ha fått tillatelse som kredittinstitusjon i den medlemsstat hvis lovgivning foretaket er underlagt,
7)foretaket må ha vedtekter som tillater at slik virksomhet utøves,
8)de aktuelle virksomheter som utøves av filialen må også utøves på kredittinstitusjonens territorium.

For datterforetak av foretak som ikke er kredittinstitusjon skal «kredittinstitusjon» forstås som datterforetak av kredittinstitusjon som oppfyller vilkårene i 1) - 8).

0Endret ved forskrift 19 des 1996 nr. 1322.
§ 4.Meldeplikt m.m.

Virksomheten kan utøves her i riket etter at Finanstilsynet har mottatt opplysninger fra tilsynsmyndighetene i kredittinstitusjonens hjemland om hvilke virksomheter, som nevnt i vedlegget, som skal utøves av kredittinstitusjonen eller annet foretak.

For annet foretak enn kredittinstitusjon skal Finanstilsynet i tillegg ha mottatt kopi av erklæring fra tilsynsmyndigheten(e) i kredittinstitusjonens hjemland, utstedt til foretaket, der det bekreftes at forutsetningene som nevnt i § 3 annet ledd 1) til 8) er oppfylt. Dersom et annet foretak som nevnt i § 3 annet ledd ikke lenger oppfyller alle vilkår som fastsatt, kan Finanstilsynet kreve at den virksomhet som utøves av foretaket her i landet underlegges norsk hjemlandstilsyn og lovgivning.

Finanstilsynet vil kunne kreve opplysninger om de kvalifikasjoner faglig leder for fondsmeglervirksomheten innehar, herunder vedkommendes kunnskap om norsk regelverk vedrørende verdipapirhandel.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 5.Nærmere regler for virksomheten

Forretningsbankloven (lov av 24. mai 1961 nr. 2)

-§ 1 om virkeområde
-§ 2 om bruk av betegnelsen bank
-§ 8 femte ledd om registrering av representasjonskontor.
-§ 18 om taushetsplikt
-§ 20 om innskudd og innskuddsbevis m.m.
-§§ 42 og 43 om straff

med tilhørende forskrifter gjelder for kredittinstitusjon som har tillatelse til å drive tilsvarende virksomhet i hjemlandet. 

Finansinstitusjonsloven (lov av 10. juni 1988 nr. 40)

-§ 2-7 om samarbeidsavtaler
-§ 2-8 om verv i styrende organer
-§ 2-11 om opplysningsplikt om priser og produktpakker
-§ 2-12 om opplysningsplikt overfor låntakere
-§ 2-12a om låneavtale med forbrukere m.v.
-§ 2-13 om prisfastsetting
-§ 2-14 om produktpakker
-§ 3-1 om finansieringsforetak
-§ 3-4 fjerde ledd om registrering av representasjonskontor
-§ 3-12 om inhabilitet
-§ 3-14 om taushetsplikt
-§ 4-2 første ledd, om omsorgs- og opplysningsplikt ved låneformidling
-§ 5-1 om straff
-§ 5-2 om pålegg og tvangstiltak

med tilhørende forskrifter gjelder for virksomheten her i riket. 

Departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i foregående ledd dersom en kredittinstitusjon eller annet foretak er underlagt tilsvarende bestemmelser i henhold til hjemlandets lovgivning.

Norsk lovgivning for øvrig gjelder tilsvarende for en kredittinstitusjons eller annet foretaks virksomhet her i riket så langt den passer, herunder markedsføringsloven.

Finanstilsynet avgjør i det enkelte tilfelle om den virksomhet en kredittinstitusjon eller annet foretak er gitt tillatelse til å drive i hjemlandet, er å anse som virksomhet som i Norge utøves av bank (forretningsbank eller sparebank), finansieringsforetak eller verdipapirforetak.

0Endret ved forskrifter 17 jan 1997 nr. 30, 24 juni 1997 nr. 632, 9 sep 1998 nr. 867 (i kraft 1 nov 1998), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6.Innskuddsgarantiordning

Kunden skal informeres skriftlig om, og i tilfelle hvilken, innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten i Norge og om hvilken garanti for innskudd vedkommende ordning gir. Informasjonen skal være på norsk.

§ 7.Opplysninger til statistisk bruk

Norske myndigheter kan pålegge kredittinstitusjonen, eller annet foretak å avgi rapporter skriftlig eller i maskinlesbar form som inneholder opplysninger til statistisk bruk om virksomheten her i riket.

§ 8.Lovvalg m.m.

Avtaler mellom kredittinstitusjonen, eller et annet foretak og forbrukere med bopel her i riket er undergitt norsk rett. Bestemmelser om dette skal være inntatt i avtalen. Partene kan likevel avtale at avtalen skal stå under lovgivning i det land der forbrukeren er statsborger.

Avtalen skal også inneholde en vernetingsklausul om at tvister som gjelder avtalen skal være underlagt norsk domsmyndighet med mindre forbrukeren selv anlegger sak for en domstol i en annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Med forbruker forstås her en fysisk person når avtalens formål ikke hovedsaklig er knyttet til dennes næringsvirksomhet.

0Endret ved forskrift 19 des 1996 nr. 1322.
§ 9.Tilsyn

Finanstilsynet fører tilsyn med den virksomhet som utøves i Norge i henhold til finanstilsynsloven og forskrifter gitt i medhold av denne, jfr. forskrift om fordeling av tilsyn med finansinstitusjoner som har hovedsete i annen EØS-stat og som driver virksomhet i Norge, mellom Finanstilsynet og utenlandsk myndighet, fastsatt av Finansdepartementet 28. desember 1993 nr. 1257.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 7 des 2011 nr. 1205.
§ 10.Pålegg og tvangstiltak m.m.

Finanstilsynet kan pålegge kredittinstitusjonen, eller annet foretak å opphøre den grenseoverskridende tjenesteyting i Norge, hvis virksomheten drives i strid med denne forskrift eller andre lover eller forskrifter.

Finanstilsynet kan dessuten treffe tiltak for å hindre nye overtredelser, og i tilfelle oversende saker vedrørende straffbare overtredelser til påtalemyndigheten.

Før Finanstilsynet treffer vedtak om iverksettelse av sanksjoner skal tilsynsmyndighetene i kredittinstitusjonens hjemland varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.

Hvis det er nødvendig for å verne interessene til innskytere, investorer eller andre som ytes tjenester kan Finansdepartementet treffe nødvendige tiltak uten slikt forutgående varsel.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 11.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg. Liste over virksomhet som omfattes av gjensidig anerkjennelse.

1.Mottak av innskudd og andre midler som skal tilbakebetales
2.Utlånsvirksomhet 1
3.Finansiell leasing
4.Betalingformidling
5.Utstedelse og forvaltning av betalingsmidler (kredittkort, reisesjekker, bankremisser)
6.Garantier og sikkerhetsstillelse
7.Transaksjoner for institusjonens egen regning eller for kundens regning i:
a)pengemarkedsinstrumenter (sjekker, veksler, innskuddsbevis osv)
b)valuta
c)finansielle omsettelige terminkontrakter og opsjoner
d)valuta- og renteinstrumenter
e)omsettelige verdipapirer
8.Deltakelse i aksjeemisjoner og tjenesteytelser i forbindelse med disse
9.Rådgivning til foretak angående kapitalstruktur og foretaksstrategi og beslektede spørsmål, rådgivning og tjenester angående fusjoner og oppkjøp av foretak
10.Pengemekling
11.Porteføljeforvaltning og -rådgivning
12.Depotvirksomhet
13.Kreditopplysningsvirksomhet
14.Utleie av bankbokser.
1Omfatter blant annet:
- forbrukslån
- pantelån
- factoring med eller uten ansvar
- finansiering av forretningstransaksjoner (herunder forfeitering).