Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner

DatoFOR-1995-01-01-1214
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2000 3587
Ikrafttredelse01.01.1995
Sist endretFOR-2015-06-16-671
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1912-06-14-1-§1, LOV-1912-06-14-1-§1a, LOV-1912-06-14-1-§1b, LOV-1993-06-11-100-§4, FOR-2002-05-03-446-§4, FOR-2011-12-07-1236
Kunngjort
KorttittelForskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret i Det norske Veritas Industry Group AS (nå Statens jernbanetilsyn) 1. januar 1995 med hjemmel i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger § 1, § 1a og § 1b og lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd.
Tilføyd hjemmel: Forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd og delegeringsvedtak 7. desember 2011 nr. 1236.
Endringer: Endret ved forskrifter 20 des 2011 nr. 1459, 16 juni 2015 nr. 671.

I

1. Generelt 

1.1 Standardvilkårenes (forskriftens) formål og gyldighetsområde
1.1.1 Definisjon
1.1.1.1 - - -
1.1.2 Formål og gyldighetsområde
1.1.2.1 Forskriftens formål er å sikre at ståltau nevnt i punkt 1.1.2.2 er i en slik tilstand at de alltid fyller sin oppgave med hensyn til anleggets sikkerhet og funksjonsdyktighet.
1.1.2.2 Forskriften gjelder for ståltau som benyttes til bæretau, trekktau, balansetau, bæretrekktau og strammetau til taubaner, herunder også kabelbaner, skitrekk og skitau.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1459 (i kraft 1 jan 2012).

2. Krav til konstruksjon 

2.1 Generelt
2.1.1 Generelt
2.1.1.1 Kjøper skal være kjent med krav til ståltau for den aktuelle anvendelse ved taubaner. Tauene skal leveres i henhold til Norsk Standard 5201.
2.1.1.2 Av nyanskaffet bære-, bæretrekk-, balanse- og trekktau skal en prøve på minst 3,0 meter kappes av, merkes med data for leveranse og montering, og oppbevares på anlegget i minst en måned etter at vedkommende tau er kassert. Prøven skal være godt avbendslet, pakket i vanntett, ikke fettabsorberende pakning og lagret i tørt rom.

For skitau og skitrekk kan dette fravikes.

2.2 Sertifikater
2.2.1 Generelt
2.2.1.1 Ved leveranse skal det medfølge tausertifikat for dokumentasjon av gjennomført laboratoriemessig prøving i henhold til vedlegg nr. 3. Sertifikat kan utstedes på blankett T-40, se vedlegg nr. 4, eller på produsentens eget formular.

For strammetau og tau til skitau kreves det ikke at punktene 10, 11, 13, 16 og 17 samt side 2 på blankett T-40 blir utfylt.

2.2.1.2 Normalt aksepteres verksertifikat, men i spesielle tilfeller kan det kreves bedre dokumentasjon.
2.3 Ståltråd
2.3.1 Generelt
2.3.1.1 Trådenes nominelle strekkfasthet skal for rundtråder normalt ikke være mindre enn 1770 N/mm² (180 kp/mm² ), for profiltråder 1570 N/mm² (160 kp/mm² ), og normalt ikke større enn:
-Blanke rundtråder: 2060 N/mm² (210 kp/mm² ).
-Forsinkete rundtråder: 1960 N/mm² (200 kp/mm² ).
-Profiltråder 1770 N/mm² (180 kp/mm² ).
2.3.1.2 Tråd til tau skal tilfredsstille kravene i NS-5202 til blank og forsinket tråd, kvalitet B.
2.3.1.3 For profiltråder skal bøyetall, antall vridninger og toleranser være i henhold til godkjent standard.
2.3.1.4 For alle anlegg som er utsatt for korrosivt miljø, kan det kreves at det benyttes forsinket tråd. Strammetau skal alltid være i forsinket utførelse.
2.4 Taukjerner
2.4.1 Generelt
2.4.1.2 Kjerner skal være slik dimensjonert at de forhindrer gjensidig berøring mellom tauets parter.
2.4.2 Fiberkjerner
2.4.2.1 Fiberkjerner skal være framstilt av harde fibre, enten kunstfiber (f.eks. polypropylen eller polyamid) eller naturfiber (sisal eller manilla). Fiberen skal være fri for vannløselige syrer og innholdet av vannløselige klorider skal ikke overstige 0.01 vektprosent klor.
2.4.2.2 Fiberkjernen skal være kompakt sammenslått av flere kordeller.
2.4.2.3 Fiberkjernen skal være slik dimensjonert at partene ikke berører hverandre når tauet får en aksialbelastning på 25% av sin garanterte bruddlast.

Anmerkning:

-For polypropylenkjerner til sekspartige tau bør vekt i gram pr. meter av tørr fiber tilfredsstille følgende krav (D = taudiameter): 
Taukonstruksjon 6 x (6 + 1) + 1 fiber:0,17 x D2
Taukonstruksjon 6 x (9 + 9 + 1) + 1 fiber, seale:0,16 x D2
For sisal-, manilla- og polyamidkjerner tilsvarende:
Taukonstruksjon 6 x (6 + 1) + 1 fiber:0,23 x D2
Taukonstruksjon 6 x (9 + 9 + 1) + 1 fiber, seale:0,22 x > D2
 

Etter sammenslagning av tauet må man regne med en vektreduksjon på 1 til opp mot 5% alt etter som kjernen er slått med motsatt eller samme slagningsretning som tauet.

2.4.2.4 Fiberkjerner skal være innsatt med et egnet smøremiddel. For tau til kabelbaner og taubaner med lukkete kabiner skal kjernen i fabrikknye tau inneholde minst 15 vektprosent fett i forhold til tørr kjerne. For tau til skitrekk og stolheiser aksepteres verdier ned mot 5%.

Anmerkning:

Fiberkjerner helt uten smøremiddel aksepteres ikke.

2.4.2.5 Smøremiddelet skal være fritt for syrer og andre forurensninger som ved reaksjon med omgivelsene kan danne syrer. Det må ikke inneholde tilsetninger som gjør det aggressivt overfor elastiske foringer i ruller eller skiver. Det skal ikke ha tendens til bekdannelse.
2.5 Krav til ferdig tau
2.5.1 Generelt
2.5.1.1 Tauene skal være jevnt og fast sammenslått uten tendenser til løshet. Skjøting av tråder skal gjøres ved hjelp av sveising, eller for profiltråder aksepteres også lodding. Ved tråddiametre over 0,4 mm er det ikke tillatt å skjule trådbrudd ved å stikke trådendene inn i tauet. Taudiameteren skal ligge innenfor de toleranser som er angitt i NS-5200 tilsvarende ISO-2408.
2.5.1.2 Under produksjonen skal partene innsettes med egnet smøremiddel, men dette kan sløyfes når det gjelder strammetau og tau til skitrekk og stolheiser. Når det gjelder krav til smøremiddel henvises til punkt 4.3.

3. Anvendelse av ståltau 

3.1 Generelt
3.1.1 Trekk- og balansetau
3.1.1.1 Til trekk- og balansetau skal brukes parallellslåtte parttau, vanligst sekspartig i langslått utførelse, og det anbefales at forsinkete tau velges. For anlegg hvor tvinntendensen forårsaker problemer kan det benyttes krysslåtte tau. For taudiametre opp til 20 mm bør anvendes 42-tråders tau (6 x (6 + 1)), unntatt for skitau hvor det kan være ønskelig med en mere tynntrådet konstruksjon.
3.1.1.2 For skitau skal det benyttes krysslåtte tau.
3.1.2 Bæretrekktau
3.1.2.1 Til bæretrekktau skal brukes forsinkete, parallellslåtte parttau, vanligst sekspartig i langslått utførelse.
3.1.3 Bæretau
3.1.3.1 Til bæretau for personførende baner skal det benyttes lukkete tau med to lag profiltråder. Tauene skal være i en lengde, og avstanden mellom nærliggende trådskjøter skal være minst 180 ganger taudiameteren.

For kabelkraner tillates tauskjøter på områdene utenfor kjørebanen.

3.1.3.2 Til bæretau for godstaubaner kan benyttes lukkete tau eller rundtrådete spiral- eller partspiraltau. Ved rundtrådete konstruksjoner skal tauene være forsinket.
3.1.4 Strammetau
3.1.4.1 Strammetau skal være spesielt bøyelig og i krysslått, forsinket utførelse med bare ett partlag.

4. Kontroll og vedlikehold av ståltau i drift 

4.1 Visuell kontroll
4.1.1 Generelt
4.1.1.1 Tauenes utvendige tilstand skal periodisk kontrolleres grundig visuelt over hele taulengden. Kontrollen skal utføres under oppsyn av driftsleder eller hans stedfortreder, og skal gjennomføres med mellomrom som ikke overstiger de som er oppført i tabell 1. Ved anlegg med drift bare i sommer- eller vinterhalvåret skal kontrollen utføres før sesongstart. 

Tabell 1. Periodisk visuell kontroll av tau.

BanetypeTauTidsintervall i måneder
TotausbanerBæretau over bæretausko1
Bæretau i spenn6
Trekk- og balansetau på forete skiver. Anlegg med fangbrems6
Trekk- og balansetau på forete skiver. Anlegg uten fangbrems3
Trekk- og balansetau på uforete stålskiver3
Spleiser1
Strammetau3
Ettaus omløpsbaner StolheiserBæretrekktau3
Spleiser1
Strammetau3
KabelbanerTrekktau3
Endefeste for vogn1
SkitrekkTrekktau6
Strammetau3
4.1.1.2 Resultatet av den periodiske kontrollen skal føres i egen taubok eller samles på eget sted i samleperm og signeres av de som har foretatt kontrollen og kontrasigneres av driftslederen eller hans stedfortreder.
4.1.1.3 Ved en periodisk kontroll skal følgende registreres:
-antall synlige trådbrudd, gamle og nye
-korrosjon og slitasje
-lokale skader som løse eller deformerte tråder, korketrekkerdannelse, kjenger, flatklemming og lokale forskjeller i slaglengde.
4.1.1.4 Den periodiske visuelle kontrollen skal normalt utføres ved en hastighet på maksimalt 0,5 m/s. Kontrollen bør utføres av to personer som undersøker hver sin side av tauet.
4.1.1.5 I tillegg til de periodiske kontroller skal det månedlig gjennomføres mellomkontroller. Formålet er å oppdage eventuelle lett observerbare skader som store trådbruddansamlinger, utstikkende trådender, korketrekkerdannelse, flatklemminger og lignende.

Anmerkning:

Kontrollen anbefales gjennomført ved en tauhastighet på 2 m/s eller lavere mens blikket er rettet tilnærmet langsetter tauet.

4.1.1.6 Ved flytting av klemmer skal tauområdene som har vært i direkte kontakt med klemmene, undersøkes med hensyn på trådbrudd og andre vesentlige overflateskader.
4.1.1.7 På totausbaner, kabelbaner og stolheiser skal alle lokale skader hvor tverrsnittsreduksjonen på grunn av trådbrudd, slitasje og/eller korrosjon er større enn 5%, undersøkes grundig minst månedlig.
4.1.1.8 Ved avsporinger og andre uhell som kan ha forårsaket tauskader, eller det er grunn til å frykte at det har vært lynnedslag i tauet, skal det iverksettes ekstraordinær kontroll.
4.1.1.9 Når det er oppstått tauskader, skal det i samråd med Taubanetilsynet lages en plan for oppfølging av skadeområdet.
4.2 Magnetinduktiv prøving
4.2.1 Generelt
4.2.1.1 Tauene skal periodisk prøves magnetinduktivt, eller med en annen godkjent metode. Prøvingen skal gjennomføres av et firma som er godkjent av Taubanetilsynet. Prøveresultatet evalueres og eventuelle pålegg gis av Taubanetilsynet. Tidsintervall for magnetinduktiv prøving er angitt i tabell 2. 

Tabell 2. Tidspunkt for magnetinduktiv prøving, maksimale intervall

Drifts-
år
TotausbanerOm-
løps-
baner
KabelbanerSkitrekk
tauTrekk- og balansetauBære-
trekk-
tau
TrekktauTrekktau
Med fang-
brems
Uten fang-
brems
Frik-
sjons-
drift
Trommel-
drift
Løs-
bare
med-
bring-
ere
Faste medbringere
Taudiameter i mm
D≤14D≤14
1xxxxxxxxx
2
3x
4xxxx
5xxx
6
7xxxxxxxxx
8
9xxx
10xxxxx
11xxx
12
13xxxxxxxxx
14
15xxx
16xxxxx
17xxx
18
19xxxxxxxxx
20

Anmerkning:

De anførte intervall gjelder som maksimalverdier. Alt ut fra tauets tilstand og bruksintensiteten ved anlegget kan Taubanetilsynet kreve kortere intervall. 

4.3 Smøring av ståltau
4.3.1 Generelt
4.3.1.1 Ståltau i drift skal minst en gang i året tilføres egnet smøremiddel for å forlenge tauets levetid. Dette gjelder både forsinkete og blanke tau. På skitau, skitrekk og stolheiser hvor tilsøling av publikum vurderes som et problem kan man sløyfe smøring.
4.3.1.2 Smøremiddelet må ha egnete tilsetninger mot bekdannelse og korrosjon og det må virke godt sammen med tauets originale smøremiddel.
4.3.1.3 På anlegg med friksjonsdrift må det ikke brukes smøremiddel som nedsetter friksjonskoeffisienten mellom tau og drivskive til under den tillatte verdi. Det må ikke virke aggressivt på foringer i ruller og skiver.
4.3.1.4 Smøremiddelet må ha tilstrekkelig hefteevne under de aktuelle klimatiske forhold og må ikke sprekke og skalle av ved lave temperaturer.
4.3.1.5 Smøremiddel for trekk-, balanse- og bæretrekktau skal ikke inneholde molybdendisulfid.
4.3.1.6 Fortynning av smøremiddel må gjøres etter leverandørens anvisning.
4.3.1.7 Smøring må gjennomføres på en slik måte at man så langt mulig unngår at det legger seg store, lokale ansamlinger av smøremiddel på tau eller skiver.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1459 (i kraft 1 jan 2012).

5. Utskifting av ståltau, forhaling av bæretau 

5.1 Utskifting
5.1.1 Generelt
5.1.1.1 Tau eller deler av tau skal skiftes når tverrsnittsreduksjonen over en bestemt lengde på et hvilket som helst sted på tauet overstiger de i tabell 3 angitte verdier.

For taubane som har fått driftstillatelse for første gang etter 2. mai 2004 gjelder ikke tabell 3, men NS-EN 12927-6.

5.1.1.2 Ved taudeformasjoner i form av kjenger, kroker, flatklemming og korketrekkerdannelse skal tauet vurderes av fagfolk i samråd med Taubanetilsynet vedrørende eventuell utskifting av tauet.
5.1.1.3 Strammetau for trekktau og bæretrekktau skal skiftes etter 10 år.
5.1.1.4 Strammetau for bæretau skal skiftes når bæretauet forhales. 

Tabell 3. Tillatt tverrsnittsreduksjon:

I II III
Reduk-sjon %Måle-lengdeReduk-sjon %Måle-lengdeReduk-sjon %Måle-lengdeAnm.
Bæretau  
Lukket10180xD530xD1)
Partspiral20180xD1040xD2)  
Trekk-, balanse- og bære- trekktau25500xD1040xD66xD3)  
Stramme-tau840xD46xD3)  
Trekktau for kabel-baner2040xD106xD3)  
Trekktau for skitrekk25500xD106xD3)

D = taudiameteren

Anmerkning:

1)Trådbrudd i profiltråder som ligger ved siden av hverandre tillates bare med en minsteavstand på 18xD.
2)I partspiraltau tillates det i en part ikke mer enn 35% tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 4xD.
3)I parttau tillates det i en part ikke mer enn 35% tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 6xD.

Ved bestemmelse av tverrsnittsreduksjonen innenfor referanselengden skal det tas hensyn til følgende:

-Antall trådbrudd. Flere brudd på en og samme tråd skal bare regnes med en gang. Som brukket tråd regnes også med tråd som er løs, har synlig sprekk eller er revet ut av sin plass i tautverrsnittet
-Tverrsnittsreduksjon på grunn av slitasje og korrosjon. For hver tråd skal det regnes med den største reduksjon over referanselengden.
5.2 Forhaling av bæretau
5.2.1 Generelt
5.2.1.1 Bæretau skal forhales med 6 års intervall. Forhalingens lengde skal minst tilsvare lengden på lengste bæretausko pluss 5 meter.
0Endret ved forskrift 16 juni 2015 nr. 671.

6. Spleising og reparasjon av ståltau 

6.1 Registrering, melding
6.1.1 Generelt
6.1.1.1 Spleising og reparasjon av tau skal utføres av kyndig og erfaren person registrert hos Taubanetilsynet. Ved bruk av andre personer må aksept innhentes hos Taubanetilsynet.
6.1.1.2 Når arbeidet er gjennomført, skal navnet på utførende person samt dato for gjennomføring av arbeidet meldes Taubanetilsynet på blankett T-83, jf. vedlegg 5. Utførende person skal dessuten bekrefte i tauboken at arbeidet er gjort i henhold til retningslinjer for spleising av ståltau i vedlegg 1.
6.1.1.3 Reparasjon av tau skal meldes til Taubanetilsynet med forslag til hvordan reparasjonen skal gjennomføres.
6.2 Utførelse
6.2.1 Generelt
6.2.1.1 Ved montering av nytt tau i lukket sløyfe, for eksempel bæretrekktau for stolheiser og trekktau for skitrekk, tillates maksimalt to spleiser. Etter senere reparasjoner og i enkelte tilfeller også etter innkorting, godtas maksimalt fire spleiser totalt.
6.2.1.2 Ved montering av nytt tau i åpen sløyfe, for eksempel trekk- og balansetau for totausbaner, tillates unntaksvis en spleis. I forbindelse med utbedring av tauskader, kan antallet økes til to.
6.2.1.3 For trekktau til kabelbaner tillates spleising bare som midlertidig reparasjon. Unntatt er anlegg som opererer med lukket tausløyfe.
6.2.1.4 Spleising av ståltau skal utføres etter retningslinjer gitt i vedlegg 1. Avstanden mellom to spleiser skal ikke være mindre enn 3000xD.

Anmerkning:

Ved tauskade som er begrenset til en eller to parter kan reparasjon utføres ved innspleising av parter.

De innspleiste parter skal ha en lengde som minst tilsvarer 320xD.

For bæretrekktau på stolheiser og trekk- og balansetau på personførende totausbaner betraktes normalt en slik reparasjon som midlertidig.

7. Endefester for ståltau 

7.1 Registrering, melding
7.1.1 Generelt
7.1.1.1 Tauendefester skal utføres av kyndig og erfaren person. Ved støpekoblinger og klemhoder skal utførende person være registrert hos Taubanetilsynet. Ved bruk av andre personer skal aksept innhentes hos Taubanetilsynet.
7.1.1.2 Ved støpekoblinger og klemhoder skal navnet på utførende person samt dato for gjennomføringen av arbeidet meldes Taubanetilsynet på blankett T-83, jf. vedlegg 5.
7.2 Utførelse
7.2.2 Støpekoblinger
7.2.2.1 Støpekoblinger mellom kjøretøy og trekk- og balansetau skal støpes om med mellomrom som ikke overstiger tre år. Utførende person skal i tauboken bekrefte at arbeidet er gjort i henhold til retningslinjer for fremstilling av støpekoblinger for ståltau i vedlegg 2.
7.2.2.2 Støpekoblingens hylse skal være av en slik type som etter montering kan slås tilbake slik at støpekonens tilstand kan inspiseres.
7.2.2.3 Innstøping med kunststoff tillates ikke.
7.2.3 Klemhoder
7.2.3.1 Montering, demontering og inspeksjon av tauendefeste med klemhode skal utføres av kyndig og erfaren person. Personens navn og opplysning om vedkommendes bakgrunn på området skal på forhånd meldes Taubanetilsynet.
7.2.4 Kilelås
7.2.4.1 Kilelås skal monteres etter leverandørens anvisning, og dette skal utførende person bekrefte i tauboken.
7.2.5 Ståltauklemmer
7.2.5.1 Ståltauklemmer som festeelement tillates brukt bare på barduner og strammetau, men kan i tillegg benyttes for låsing av tauenden i forbindelse med kileklemmer. Ved bruk som festeelement skal antallet klemmer bestemmes slik at for tau opptil 10 mm diameter brukes 3 klemmer, deretter en klemme i tillegg for hver 5 mm økning av diameteren. Avstanden mellom klemmene skal være minst 1,5 x klemmebredden og 3 x taudiameteren.

Anmerkning :

Bruk av U-boltklemmer er ikke tillatt.

7.2.6 Presshylser
7.2.6.1 Presshylser tillates brukt på barduner og strammetau.
7.2.7 Øyespleis
7.2.7.1 Øyespleis tillates brukt på barduner og strammetau. For annen anvendelse må det innhentes aksept fra Taubanetilsynet.
7.2.7.2 For normal anvendelse skal spleisen utføres med minst 5 innstikk. Hvor forbindelsen er utsatt for strekkutmatting skal antallet økes til 8,5.
7.2.8 Forankringstrommel for bæretau
7.2.8.1 Forankringstrommel for permanente anlegg skal minst ha en diameter på 65 x D eller 600 x d, hvor D står for taudiameteren og d for tråddiameter eller høyden på profiltråd i ytterlaget. Den største av de to verdier gjelder. For midlertidige anlegg er tilsvarende verdier 65 x D og 400 x d.
7.2.8.2 Bæretauet skal ligge på trommelen med minst tre omdreininger, og den frie enden skal sikres med en endeklemme og en sikkerhetsklemme. Sikkerhetsklemmen skal monteres i en avstand på 10 mm fra endeklemmen.
7.2.9 Plateklemmer
7.2.9.1 Plateklemmer som permanent endefeste kan bare brukes etter spesiell tillatelse fra Taubanetilsynet.

Vedlegg 1. Retningslinjer for spleising av ståltau 

1.Spleisens lengde L, skal være minst 1200 x taudiameteren D, L= 1200 x D.
2.Innstikkenes lengde l skal normalt være minst 80 x D som tilsvarer l = L/15. Dersom det til surringen benyttes materiale som dokumentert gir ekstra stor friksjonskoeffisient mot innstikkpartene, kan innstikklengden forkortes.

På figur 1 er skjematisk vist fordeling av knuter og innstikk i en spleis, venstre halvdel med innstikklengder på L/15 og høyre med L/12, det siste vil si at hele spleislengden er utnyttet til innstikk.

Den beste utførelse av spleis med innstikklengder på L/15 er imidlertid å lage den med et midtparti uten innstikk og å la motliggende innstikkender møtes uten mellomliggende stykker av fiberkjernen.

Innstikkpartene skal rettes og avfettes før de blir surret med et dertil egnet materiale. Dette må være sterkt nok til å tåle det store trykket som oppstår mellom de utenpåliggende partene og innstikkpartene når de ligger som kjerne i tauet. Surringen skal ha korrekt og mest mulig jevn tykkelse over hele innstikkets lengde.

Diameter av surret innstikk skal være ca. 0,4 x taudiameteren, noe avhengig av materialet i surringen.

3.Knutene utføres som parallelle eller kryssete knuter. Ved en krysset knute går de to møtende partene inn under hverandre, mens de ved en parallell knute går inn under hver sin nabopart, se figur 2 og 3. På langslåtte tau vil en godt utført krysset knute gi den jevneste overflate på tauet og dermed gi mindre fare for lokal slitasje over knuteområdet, mens en parallell knute har tendens til å presse sine naboparter ut. Dermed oppstår oftest sterk slitasje på nabopartene samtidig som tauet gjerne får en flatdannelse ved knuten.
4.Etter en tids drift oppstår det vanligvis et åpent rom mellom motliggende innstikkender eller innstikkende/fiberkjerne. Dette fører til at tauet får en innsnøring på angjeldende sted. Det lønner seg å fylle ut det åpne rommet med dertil egnet materiale, for eksempel en kompakt perlonsylinder med diameter lik ca. 0,4 x taudiameteren, eventuelt en bit av det opprinnelige kjernematerialet fra en ubrukt del av tauet.

Fig. 1. Skjematisk oppbygging av langspleis. 

sf-19950101-1214-v1-01-01.gif 

Fig. 2. Krysset knute før og etter innlegging av innstikkpartene. 

sf-19950101-1214-v1-02-01.gif 

Fig. 3. Parallell knute før og etter innlegging av innstikkpartene. 

sf-19950101-1214-v1-03-01.gif 

Vedlegg 2. Retningslinjer for fremstilling av støpekoblinger for ståltau 

1.På begge sider av stedet hvor tauet skal kuttes, legges en fast trådsurring på en lengde lik 1,5 x D hvor D = taudiameteren.
2.Deretter legges en ny surring med en lengde på minst 3 x D. Denne surringen plasseres slik at når koblingen er ferdigstøpt, skal den ligge tett inn til utgangen av støpekonen. Etter støpingen skal denne surringen fjernes.
3.På tau med diameter større enn 30 mm skal det legges enda en surring med en avstand på 10 x D fra den forrige.
4.Etter at tauet er kappet, rengjøres det grundig, støpehylsen føres inn på tauet, surringen nevnt under punkt 1 fjernes og tauets kjerne kuttes så nært som mulig inn til surringen nevnt under punkt 2.
5.Trådene utenfor surringen vikles fra hverandre slik at de danner en trådkost og at ingen av trådene i kosten henger sammen. Yttertrådene bøyes lett utover.
6.3/4 - 4/5 av trådkostens lengde dyppes flere ganger i perkloretylen og ristes lett under dyppingen for å få fjernet alt fett som finnes på trådoverflaten. Det kan også være en fordel å børste trådene med en ren kost under dyppingen. Etter rengjøring tørkes trådkosten mens den henger loddrett med kosten pekende nedover for å hindre at rensemiddelet trenger inn i øvrige områder av tauet. Under hele rengjøringen må det forøvrig tas hensyn til at rensemiddelet bare skal komme i kontakt med trådene i kosten og ikke andre deler av tauet.

Ved innstøping av forsinkete tau sløyfes de etterfølgende punkter 7, 8 og 9 og fortsettes direkte med punkt 10.

7.Ved blanke (ikke forsinkete) tau må kosten etter rengjøring beises og fortinnes. Som beisemiddel må ikke anvendes oppvarmet ammoniumsinkklorid.
8.2/3 av trådkostens lengde, aldri hele lengden opp til surringen, holdes kort tid i beisebadet, deretter rystes overflødig beisemiddel av kosten.
9.Straks etter beisingen dyppes kosten flere ganger i et tinnbad (antimonfritt) med temperatur på 300o C til hele den beisete lengden av trådene er helt dekket av et fasthengende, metallisk glinsende belegg. Hvis det ikke oppnås, må prosedyren gjentas fra punkt 6, og trådene må da først forsiktig smergles blanke.
10.Støpehylsen trekkes deretter så langt opp over trådkosten at støpemetallet kan dekke kosten fullstendig. Hylse og tau monteres loddrett og med sammenfallende akser. Tauet skal henge rettlinjet loddrett over en lengde minst 30 x D. Dersom det loddrette stykke bare er 30 x D, må den etterfølgende bøy ha en radius på minst 50 x D.

Ringspalten mellom hylse og tau må tettes med varmebestandig materiale.

Trådene i kosten skal ikke berøre hylseveggen, hvis nødvendig må den holdes sammen med en enkel trådring.

Den innvendige hylseveggen skal være glatt og fri for smøremiddel eller andre urenheter. Den skal ikke være fortinnet eller beiset.

Fiberkjernens ende skal dekkes med en kappe av varmebestandig materiale, tidligere anbefalte innlegging av stålkjerne frarådes.

11.Hylsen skal forvarmes jevnt over til en temperatur som tilpasses støpemetallet, for lagermetall eller Tego VG 3 250° C, for Zn Al 6 Cu 1 320° og for finsink 350° C.
12.Som støpemetall kan benyttes lagermetall (80% Sn, 13% Sb og 7% Cu), spesiallegeringen Tego VG 3, sinklegering Zn Al 6 Cu 1 eller finsink Zn 99,99.
13.1.Før innstøping skal metallet varmes opp til følgende temperaturer: 
Lagermetall 320° C.
Tego VG 3 380° C.
Zn Al 6 Cu 1 430° C.
Finsink 460° C.
13.2.Smeltedigelen skal være ren, og det skal smeltes en metallmengde som er minst 50% større enn det som er nødvendig til støpekonen.
13.3.Det flytende metallet skal helles i langsomt og uten avbrudd. Oksydhud og forurensninger skal fjernes.
13.4.Under innstøpingen skal det bankes lett på støpehylsen for å fjerne luft og gassbobler.
13.5.Trådene skal dekkes fullstendig med støpemetallet.
14.Etter at alt metallet er blitt avkjølt ved romtemperatur uten forsert kjøling, slås hylsen tilbake for å kontrollere at metallet er kommet helt ned til trådsurringen, at overflaten er fri for gasslommer og at bare noen få tråder kan sees.

Hvis støpekonen ikke er feilfri, skal den kuttes av og det må lages en ny.

15.Før hylsen skyves på plass, fjernes alle gjenværende surringer.

Vedlegg 3. Laboratoriemessig prøving av ståltau 

1.Fra det ferdige tauet skal det tas et tilstrekkelig langt prøvestykke for kontroll. Avhengig av banetype skal omfanget av prøvingen være som angitt i etterfølgende tabell.

I løpet av tauets levetid kan det oppstå problemer som gjør det aktuelt med ny laboratoriemessig prøving.

Prøvingen kan utføres av tauprodusenten eller et godkjent laboratorium.

2.Prøving av enkelttråder skal utføres i henhold til NS-5202.
3.Strekkprøve av helt tau utføres ved å belaste et stykke av det ferdige tauet til brudd. Oppnådd bruddlast skal da ikke være mindre enn minimum effektiv bruddlast for det aktuelle tauet.
4.For bæretau som skal være fast forankret i begge ender, kan det kreves at E-modulen bestemmes mellom 1/10 og 1/3 av tauets bruddlast.
5.Diameteren av ubelastet tau skal måles. Målingen utføres overensstemmende med punkt 2.1 i NS-5201.
6.I tillegg til de tidligere nevnte prøver kan følgende kreves:
a)Kontroll av avstand mellom partene i henhold til punkt 2.4.2.3.
b)Kontroll av fiberkjernens vekt pr. meter, også i henhold til punkt 2.4.2.3.
c)Kjemisk analyse av trådmaterialet.
d)Prøving av smøremiddel.
e)Utmattingsprøving av tråder. 

Omfanget av laboratoriemessig prøving.

Strekk- prøve av helt tauStrekk- prøve av tråderBøyeprøve av tråderVriprøve av tråderKontroll av sink-belegg
Bære-, bæretrekk-, trekk-, balanse- og strammetau for person- førende svevebanerAlt. 1

Alt. 2
Ja


Nei
Stikk-
prøve

Alle
Stikk-
prøve

Alle
Stikk-
prøve

Alle
Stikk-
prøve

Stikk-
prøve  
Trekktau til kabelbanerAlt. 1

Alt. 2
Ja


Nei
Stikk-
prøve

Alle
Stikk-
prøve

Alle
Stikk-
prøve

Alle


Stikk-
prøve  
Trekk- og strammetau til skitrekk og skitauAlt. 1

Alt. 2
Ja


Nei
Stikk-
prøve

Stikk-
prøve
Stikk-
prøve

Stikk-
prøve
Stikk-
prøve

Stikk-
prøve


Stikk-
prøve  
Bære- og trekktau til godstaubanerAlt. 1

Alt. 2
Ja


Nei
Stikk-
prøve

Alle
Stikk-
prøve

Stikk-
prøve
Stikk-
prøve

Stikk-
prøve


Stikk-
prøve
 

Anmerkning:

Hvor det er angitt stikkprøve skal minst 15% av alle tråder av hver dimensjon prøves.

Tauets bruddlast bestemmes enten ved strekkforsøk med helt tau, alternativ 1 i tabellen, eller ved strekkforsøk med enkelttråder, alternativ 2.

Ved alternativ 2 utregnes bruddlasten som et produkt av trådenes summerte bruddlast og den aktuelle taukonstruksjons slagningsfaktor ifølge DIN 3051.

For skitrekk, hvor alternativ 2 bare krever stikkprøver, skal den summerte bruddlast utregnes for hver tråddimensjon i forhold til totalt antall/antall prøvde tråder av angjeldende dimensjon.

Vedlegg 4. Sertifikat 

Sertifikat for ståltau til taubaner. 

1.Produsent:
2.Levert av:
3.Levert til: 4. Dato:
5.Taudiameter: 6. Levert lengde:
7.Nominell strekkfasthet:
8.Minimum effektiv bruddlast:
9.Taukonstruksjon:
10.Metallisk tverrsnitt:
11.Tråddiametre, innenfra:
12.Slagning:
13.Tauets slaglengde:
14.Trådoverflate (Blank, ettertrukket, sluttforsinket):
15.Kjernetype (Materiale, konstruksjon):
16.Fiberkjernes tørrmasse i g/m:
17.Effektiv bruddlast (etter strekkforsøk med helt tau): 

Prøving av enkelttråder

Antall tråder prøvdTråddia- meter mmBrudd-
last N.
BøyetallVritallSink- tykkelse
g/m²
Høyeste verdi
Laveste verdi
Middelverdi  
Laveste verdi
Høyeste verdi
Middelverdi  
Laveste verdi
Høyeste verdi
Middelverdi  
Laveste verdi
Høyeste verdi
Middelverdi  
Laveste verdi
Høyeste verdi
Middelverdi
Summert bruddlast kN:
Beregnet bruddlast kN:

Vedlegg 5. Registrering av spleisere og støpere 

For å lese vedlegg 5 se her: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1459 (i kraft 1 jan 2012).

II

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 1995.