Forskrift om skitrekk

DatoFOR-1995-01-01-1216
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2000 3684
Ikrafttredelse01.01.1995
Sist endretFOR-2011-12-20-1432 fra 01.01.2012
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1912-06-14-1, LOV-1993-06-11-100, FOR-2002-05-03-446-§4, FOR-2011-12-07-1236
Kunngjort
KorttittelForskrift om skitrekk

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret i Det Norske Veritas Industry AS (nå Statens jernbanetilsyn) 1. januar 1995 med hjemmel i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger og lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd.
Tilføyd hjemmel: Forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd og delegeringsvedtak 7. desember 2011 nr. 1236.
Endringer: Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432.

I

1. Generelt 

1.1 Standardvilkårenes (forskriftens) formål og gyldighetsområde
1.1.1 Definisjon
1.1.2 Formål
1.1.2.1 Forskriftens formål er å sikre en forsvarlig konstruksjon, utforming og drift av skitrekk. Forskriften er rettet både mot sikkerhet for de personer som skal transporteres med anlegget og for personalet som har anlegget som sin arbeidsplass.
1.1.2.2 Forskriften fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruksjonen, dens plassering og drift. Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l. skal anerkjente normer og god praksis følges.
1.1.2.3 Forskriften skal ikke være til hinder for at det kan brukes andre konstruksjons-, beregnings- og driftsmåter enn angitt i forskriften her.

Forutsetningene for unntak er:

-prosjektering, beregning og utførelse forestås av fagfolk med relevant teoretisk og praktisk innsikt og erfaring.
-det påvises teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til konstruksjonens bæreevne, bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i forskriften her.
-unntak angis i beregningene eller i dokumentasjonen forøvrig.
1.1.3 Gyldighetsområde
1.1.3.1 - - -
1.1.3.2 Forskriften gjelder for skitrekk med omløpsdrift og høytliggende trekktau. For andre trekk- eller skyveanordninger for skiløpere hvor trekkraften overføres via innretninger plassert over skiløperne, samt anlegg hvor skitrekk benyttes til persontransport uten ski, gjelder forskriften i den utstrekning Taubanetilsynet bestemmer. For ståltau gjelder forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner. For bruk av sykkel, skisykkel og utleiekjelke i skitrekk gjelder kravene i vedleggene 10–12.
1.1.3.3 I tillegg til kravene i forskriften her gjelder overordnede krav inntatt i Taubaneloven og Forskrifter om bygging og drift av taubaner og kabelbaner.
1.1.4 Avvik fra forskriften
1.1.4.1 Taubanetilsynet kan angi tilleggskrav i forbindelse med å gi eller opprettholde driftstillatelse dersom Taubanetilsynet vurderer dette å være nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som forskrifter og konsesjonsvilkår har som intensjon.
1.1.4.2 Taubanetilsynet kan akseptere alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som forskriftene har som intensjon. Godkjennelsen kan bli inndratt dersom senere informasjoner viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstillende.
1.1.4.3 Taubanetilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

2. Tilsyn fra Taubanetilsynet 

2.1 Generelt
2.1.1 Krav om offentlig tilsyn for konsesjonsgitte taubaner
2.1.1.1 Et skitrekk skal bygges, monteres og prøves under tilsyn av Taubanetilsynet.
2.1.1.2 Før skitrekket settes i drift skal det foreligge en skriftlig driftstillatelse utstedt av Taubanetilsynet.
2.1.1.3 Før endelig beslutning i byggesaker fattes bør forprosjekt forelegges Taubanetilsynet til uttalelse.
2.1.2 Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.
2.1.2.1 Planlegging, konstruksjon og beregning av skitrekk skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeider av denne art.
2.1.2.2 Verksteder, entreprenører etc., skal være kvalifisert og inneha de nødvendige autorisasjoner for det arbeidet de skal utføre, eller de kan engasjere konsulenter eller institusjoner med den nødvendige fagkunnskap i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll. Elektriske installasjoner skal utføres av autorisert elektroinstallatør.
2.1.2.3 Konsesjonshaveren skal underrette Taubanetilsynet om hvem som utfører og hvem som står økonomisk og faglig ansvarlig for de arbeider som blir utført.
2.1.2.4 Taubanetilsynet kan underkjenne valg av konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.
2.1.2.5 Før grave- og byggearbeider settes i gang skal disse avklares med de aktuelle lokale myndigheter. 
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Tegninger og beregninger
2.2.1.1 Før bygging av skitrekket tar til skal det foreligge approberte tegninger for det arbeid som skal utføres. Konsesjonshaver er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt nedenfor (2.2.1.3) blir sendt Taubanetilsynet i 2 eksemplarer, dog skal profiltegningen, tauberegninger, fundamenttegninger, og fundamentberegninger foreligge i 3 eksemplarer.
2.2.1.2 Av den innsendte dokumentasjonen beholder Taubanetilsynet ett eksemplar, og det andre oversendes approbert til konsesjonshaver. Dersom konsesjonshaver ønsker flere sett approberte tegninger må ytterligere eksemplarer i forhold til ovenfor angitte antall innsendes.
2.2.1.3 Følgende dokumentasjon skal sendes til Taubanetilsynet:
a)Tegning i målestokk 1:1000 eller større av anleggets vertikalprofil som viser følgende:
-terrengforløp i baneaksen
-plassering av stasjoner og master
-tauføring.
-mastehøyde, mastehelning, mastenr., antall ruller i rullebatteriene og sporvidde
-plassering av på- og avstigningsplasser
-plassering av grensebryter og opptrekkskontroller
-lengde mellom avstigningsplass og vendeskive
-plassering av motslagsarrangement for medbringere.

Lengde- og høydekoordinater skal angis på topp av fundamenter, samt for tauopplagring på drivskive, vendeskive og alle rullebatterier.

For oppmåling av vertikalprofilen se vedlegg 1.

b)Tegninger i målestokk 1:200 eller større, som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigningsplasser, samt beskriver hvordan disse skal fungere mht. tilkomst, avkjøring, inngjerding, køsystem, etc.
c)Beregninger av taukrefter, helnings- og brytningsvinkler ved master, reaksjonskrefter mellom tau og rullebatterier, rulletrykk, pilhøyder og strammevognens bevegelse. Spesifikasjon av trekktau med angivelse av taufabrikat, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfasthet av tråder og minimum effektiv bruddlast.
d)Beregning av sikkerhet mot glidning mellom trekktau og drivskive.
e)Drivstasjon
1.Fundamentstegninger og -beregninger
2.Sammenstillingstegning(er)
3.Detaljtegninger av:
-kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive
-bremser og drivskive
-bærende konstruksjoner.
4.Styrkeberegninger av de i pkt. 3 angitte deler. For roterende drivskiveaksel skal utmattingsberegninger foreligge.
f)Vendestasjon
1.Fundamentstegninger og -beregninger
2.Sammenstillingstegning(er)
3.Detaljtegninger av:
-aksler
-vendeskive
-bærende konstruksjoner.
4.Styrkeberegninger av de i pkt. 3 angitte deler. For roterende vendeskiveaksel skal utmattingsberegninger foreligge.
g)Strammeanordning
1.Fundamentstegninger og -beregninger
2.Sammenstillingstegning(er) med:
-spesifikasjon av strammetau,(se pkt. c); ev. spesifikasjon av annen strammeinnretning (hydraulisk, elektrisk)
-angivelse av størrelsen på strammingen (vekt av strammelodd).
3.Detaljtegninger av
-tauskiver m/aksler og lager
-strammeinnretning
-justeringsanordninger for strammeinnretningen
-bærende konstruksjoner.
4.Styrkeberegninger av de i pkt. 3 angitte deler.
h)Master
1.Tegninger:
-detaljtegninger av master m/leidere og plattformer
-detaljtegninger av rullebatterier
-fundamenttegninger.
2.Styrkeberegninger av master og fundamenter.
i)Medbringere
-detaljtegninger av medbringere med klemmer
-styrkeberegninger.
j)Elektriske installasjoner
-beskrivelse av prinsipp og koblingsskjema for det elektriske anlegget
-beskrivelse av prinsipp og koblingsskjema for det hydrauliske anlegget.
k)Drifts- og vedlikeholdsinstruks.

Instruksen skal utarbeides og redigeres i henhold til 4.1.2.

2.2.1.4 Dokumentasjonen, som angitt i 2.2.1.3, kan sendes direkte fra fabrikant/leverandør til Taubanetilsynet, men konsesjonshaveren er ansvarlig for at dokumentasjonen blir innsendt til rett tid.
2.2.1.5 Taubanetilsynet kan kreve dokumentasjon utover dette dersom man skulle finne dette nødvendig.
2.2.1.6 Dokumentasjonen i 2.2.1.3 j) og k) skal være på norsk.
2.2.2 Typegodkjennelse
2.2.2.1 For konstruksjonsdeler av standard utførelse kan det gis typegodkjennelse. Ved typegodkjennelse vil det bli utstedt et sertifikat hvor det vil bli angitt hvilke forutsetninger typegodkjennelsen er basert på. For konstruksjonsdeler som er typegodkjent, trengs det ikke sendes inn tegninger for hvert anlegg. Under den i 2.2.1.3 angitte dokumentasjon skal det da henvises til typegodkjennelsen (sertifikat nr. ) av delene.
2.2.3 Dokumentasjon av materialkvaliteter
2.2.3.1 Materialene i den ferdige konstruksjonen skal være i overensstemmelse med det som er spesifisert på tegningene.
a)Stål

Stålmaterialer fra lager eller verk skal ha verksattest eller bedre dokumentasjon etter gjeldende norsk standard. Verksattest skal foreligge hos taubaneprodusenten, og skal på forlangende innsendes Taubanetilsynet.

For konstruksjoner eller konstruksjonsdeler som har mest alvorlig bruddkonsekvens (se NS-3472, pkt. 4.3.2) skal stålmaterialet ha verkssertifikat eller bedre dokumentasjon. Kopi av verkssertifikat skal innsendes Taubanetilsynet for stålmaterialer i følgende deler:

-driv- og vendeskive
-roterende akslinger i driv- og vendeskive
-vippebolter i rullebatterier.

Forøvrig henvises det til NS-3472.

b)Betong

Betongen og de enkelte delmaterialene samt utførelsen skal tilfredsstille kravene i NS-3473 / NS-3420.

c)Aluminium

Materiale og utførelse skal tilfredsstille kravene i NS-3471 / NS-3420.

d)Tre

Trevirke til bærende konstruksjoner og utførelse skal tilfredsstille kravene til NS-3080 (kvalitet S, standard last) / NS-3470 / NS-3420.

2.2.3.2 Dersom standardene fravikes eller unntaksbestemmelser benyttes skal dette på forhånd avklares med Taubanetilsynet.
2.2.4 Tausertifikater
2.2.4.1 Det skal foreligge sertifikat for trekktau og strammetau. Kopi av tausertifikatene skal innsendes til Taubanetilsynet. For prøving av ståltau henvises det til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner. 
2.3 Kontroll og tilsyn
2.3.1 Generelt
2.3.1.1 Kontrollen med den enkelte taubane er basert på at konsesjonshaverne til enhver tid har ansvaret for at taubaner blir bygd, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene. For å ivareta dette ansvaret må konsesjonshaverne ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlikehold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.
2.3.1.2 Taubanetilsynets tilsynsoppgave består i å følge opp at konsesjonshaverne ivaretar sitt ansvar. Dette gjøres ved gjennomgang av dokumentasjon, approbasjon og revisjoner (besiktelser) på anleggene. Revisjonene kan omfatte både det fysiske anlegg og rutiner.
2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang
2.3.2.1 Før bygging av nytt anlegg igangsettes skal all vesentlig dokumentasjon være gjennomgått eller approbert av Taubanetilsynet, eller klarsignal for det aktuelle delarbeid skal være gitt av Taubanetilsynet.
2.3.2.2 Ved ombygging eller forandring av anlegg med driftstillatelse skal konsesjonshaveren på forhånd sende inn tegninger og tekniske data for endringene til Taubanetilsynet for approbasjon.
2.3.2.3 Oversikt over den dokumentasjon som danner grunnlaget for Taubanetilsynets vurdering av anlegget sammenfattes av Taubanetilsynet i et approbasjonsbrev. Her skal også eventuelle kommentarer til den mottatte dokumentasjon angis.
2.3.3 Byggetilsyn
2.3.3.1 Taubanetilsynet vil utføre besiktelser under bygging og installasjon av nye anlegg og etter reparasjon og endringer av eksisterende anlegg i den grad dette blir funnet påkrevet.
2.3.3.2 Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet om avvik fra den godkjente dokumentasjon, samt uregelmessigheter som oppstår under bygging av anlegget.
2.3.4 Ferdigbesiktelse
2.3.4.1 Før et skitrekk settes i drift, skal det gjennomføres en ferdigbesiktelse av Taubanetilsynet. Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet i god tid før anlegget er klart for ferdigbesiktelse.
2.3.4.2 Før ferdigbesiktelsen foretas skal:
-Blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane» være utfylt og oversendt Taubanetilsynet.
-konsesjonshaveren, eventuelt i samarbeid med den enkelte leverandør, ha overbevist seg selv ved forsøk, prøver, målinger osv om at de leverte deler fungerer tilfredsstillende og at de er i henhold til gjeldende forskrifter, såvel som den innsendte dokumentasjon.
2.3.4.3 Ved ferdigbesiktelsen skal det foreligge ferdig utarbeidet «Håndbok for internkontroll».

I tillegg kan Taubanetilsynet kreve:

-erklæring fra lokalt E-verk om at ferdigmelding er innsendt og at anlegget kan åpnes for publikum
-erklæring fra ansvarshavende person om at fundamentering av master og stasjoner er utført etter approberte tegninger
-erklæring fra ansvarshavende person for stålkonstruksjoner
-erklæring fra ansvarshavende person for sikkerhetsstrømkretsen.
2.3.4.3 En ferdigbesiktelse vil omfatte:
-kontroll av ferdig anlegg i forhold til tegninger og spesifikasjoner som angitt i approbasjonsbrevet
-funksjonsprøving
-gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner
-vurdering av arrangementsmessige forhold ved anlegget
-gjennomgang av «Håndbok for internkontroll» for skitrekket.

Resultatene av ferdigbesiktelsen rapporteres skriftlig til konsesjonshaveren.

2.3.4.4 Foreløpig driftstillatelse kan utstedes ved ferdigbesiktelsen.
2.3.5 Periodisk besiktelse
2.3.5.1 Så lenge skitrekket er i drift skal det normalt gjennomføres årlig besiktelse av Taubanetilsynet. Lengre eller kortere tidsintervall mellom hver besiktelse kan fastsettes av Taubanetilsynet dersom særlige hensyn tilsier dette.
2.3.5.2 De årlige besiktelser består av stikkprøvekontroller og retter seg mot følgende punkter:
-om «Håndbok for internkontroll for skitrekk» inneholder nødvendige dokumenter og at disse etterleves
-om skitrekkets drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig
-undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten.
-funksjonsprøving.
2.3.5.3 Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftslederen på anlegget. Driftslederen, eventuelt den han bemyndiger, skal delta ved besiktelsen.
2.3.5.4 Hvis det ved den årlige besiktelsen oppdages feil, mangler, slitasje, skader eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, og om nødvendig, ny besiktelse og/eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. I graverende tilfeller kan pålegg om driftsstans bli gitt.
2.3.5.5 Pålegg vil bli meddelt skriftlig til konsesjonshaveren.
2.3.6 Ekstraordinære besiktelser
2.3.6.1 Dersom særlige forhold tilsier det, kan Taubanetilsynet på konsesjonshaverens bekostning utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved anlegget blir tilfredsstillende ivaretatt.
2.3.6.2 Dersom Taubanetilsynet har grunn til å anta at forholdene ved et anlegg ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel. Dersom man møter de personer som skal være tilstede ved periodisk besiktelse og man ved besiktelsen får utført de kontroller som periodiske besiktelser omfatter, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av anlegget.
2.3.6.3 Ved uhell og ulykker vil Taubanetilsynet, i den grad man finner det nødvendig, utføre besiktelser ved anleggene
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

3. Konstruksjon 

3.1 Planlegging og plassering
3.1.1 Generelt
3.1.1.1 Skitrekk skal plasseres og bygges slik at passasjerene kan transporteres og stige på og av uten fare.

Skitrekk skal, om mulig, plasseres i god avstand fra nedfartsløypene slik at konflikt mellom oppfart og nedfart unngås.

3.1.1.2 Slepetraseen skal være slik at den i størst mulig utstrekning skal kunne prepareres maskinelt. (Se også 3.4.1.7).
3.1.1.3 Ved plassering av skitrekk skal man ta hensyn til om snøras kan forekomme samt vurdere andre forhold som kan medføre økt risiko for ulykker (nærliggende stup, kløfter o.l.)
3.1.1.4 Dersom skitrekk kommer nærmere luftledningsanlegg enn 30 meter, skal dette tas opp med ledningseier før arbeidet påbegynnes.

Anmerkning:

I forbindelse med planleggingen bør den som har til hensikt å bygge et skitrekk, rådslå seg med Taubanetilsynet og innhente synspunkter vedrørende plassering av skitrekket med tilhørende stasjoner sett fra et sikkerhetsmessig synspunkt. 

3.2 Slepetrasé og tauføring
3.2.1 Generelt
3.2.1.1 Slepetraseen og tauføringen skal være slik at passasjerene transporteres uten vanskeligheter.
3.2.1.2 Tauføringen i horisontalprojeksjonen skal normalt være rettlinjet mellom stasjonene. Retningsendring inntil 0,5° pr. mast kan dog godkjennes. Ved større retningsendringer skal tauets sidestabilitet opprettholdes ved hjelp av skråstilte rullebatterier eller styreruller.
3.2.1.3 Ved vinkelstasjoner skal avbøyningen ikke være større enn 35° ved kjørehastigheter < 3,0 m/s og ikke større enn 30° ved høyere hastigheter.
3.2.1.4 Trekktauet skal i størst mulig utstrekning følge bakkens profil. Det må ikke legges så høyt at kjøringen blir vanskelig, eller at en lett passasjer (20 kp) risikerer å bli løftet fra bakken. Over avstigningsplassen bør trekktauet føres horisontalt.
3.2.1.5 Stigningen i slepetraseen skal ikke på noe sted være større enn:
-31° for dobbeltmedbringere
-35° for enkeltmedbringere.

På en vilkårlig strekning på 100 m av slepetraseen skal stigningen i gjennomsnitt ikke være større enn 29°, på en strekning på 200 m 26,5° og på en strekning på 400 m 24,5°.

Mellom disse målepunkter skal det interpoleres.

3.2.1.6 Ved vinkelstasjoner med vinkelavbøyning på 10° eller mer kan Taubanetilsynet tillate at slepetraseen over og nedenfor vinkelen betraktes som to separate traséer med hensyn til stigning.
3.2.1.7 Slepetraseens helning nedover i kjøreretningen skal ikke på noe sted overskride 5° mellom på- og avstigningsplass. Videre skal følgende krav være oppfylt:
-passasjerer i skitrekket skal ikke gli fram og passere klemmen
-passasjerene skal alltid ha bevegelse i kjøreretningen.
3.2.1.8 Slepetraseen skal ikke helle nedover i sideretningen inn mot mast og skal maksimum helle 5° ut fra mast.
3.2.1.9 Master, fundamenter, trær, steiner o.l. skal polstres effektivt eller det skal anlegges spesielle avledningsarrangementer dersom det er grunn til å anta at personer som faller av medbringerne, kan rutsje bakover med stor fart. Polstringen skal ha en høyde på minimum 2,0 m over snødekket.
3.2.1.10 Slepetraseen skal normalt ikke krysses i samme plan av nedfartsløyper, veier, turløyper eller gangstier som brukes om vinteren.

Anmerkning:

Nedfartsløyper kan, i unntakstilfelle og etter spesiell vurdering på stedet av Taubanetilsynet, tillates å krysse traseen under forutsetning av at det er god sikt og at nedfartsløypen er slik at kryssingen skjer med lav hastighet. Det skal være varselskilt som orienterer både passasjerene i skitrekket og skiløperne i bakken om kryssingen. Utfra en vurdering av forholdene kan det kreves nødstoppbryter ved kryssingen.

3.2.1.11 Dersom slepetraseen er plassert slik i forhold til nedfartene at den ikke er naturlig avgrenset fra disse, og dersom dette fører til uakseptabel sikkerhet for passasjerer i skitrekket, skal gjerder eller andre hindringer arrangeres langs de aktuelle deler av slepetraseen for å hindre at skiløperne i nedfarten krysser denne, og for å hindre avstigning i slepetraseen utenom avstigningsplassen.
3.2.1.12 Slepetraseen ved skitrekk med dobbeltmedbringere skal ha en bredde på minst 2,0 m. Ved skitrekk med enkeltmedbringere skal traseens bredde være minst 1,5 m. På høy fylling eller på steder med stigning over 20° skal bredden være minst 2,5 m, respektive 2,0 m.
3.2.1.13 Bru med så stor høyde over terrenget at det kan være fare for skader ved fall fra brua, skal på begge sider ha rekkverk med høyde minst 1 m over snødekket. Rekkverket skal utføres slik at passasjeren, hans utstyr eller medbringer ikke kan hekte seg fast. Bredden innenfor rekkverket skal være minst 2,5 m. Ved innkjørselen skal rekkverksåpningen utvides til 3,5 m. Knekkvinkelen på rekkverket skal være ca. 20°.
3.2.1.14 Der slepetraseen passerer bru uten rekkverk, skal brua ha en bredde på minst 4,0 m for skitrekk med dobbeltmedbringere og 3,5 m for skitrekk med enkeltmedbringere.
3.2.1.15 Langs slepetraseen skal det skiltes tilstrekkelig slik at passasjerene blir orientert om hvordan de skal forholde seg. 
3.3 På- og avstigningsplass
3.3.1 Generelt
3.3.1.1 Adkomstveier til påstigningsplassen og avkjørsler fra avstigningsplassen skal være ordnet slik at på- og avstigning skjer sikkert og bekvemt.
3.3.1.2 Driv- og vendestasjoner skal gjerdes inn i den utstrekning det er nødvendig for å unngå at personer blir utsatt for fare, (f.eks. at de rammes av utpendlende medbringere, eller skades av andre bevegelige deler).
3.3.1.3 Ved på- og avstigningsplassen skal medbringerne føres på en slik måte at det ikke oppstår fare, verken for passasjerene eller andre personer.
3.3.2 Påstigningsplassen
3.3.2.1 Påstigningsplassen skal normalt være horisontal. På anlegg med korte medbringere skal lengden minst være høyeste kjørehastighet x 2,5 sekund.

På anlegg med lange medbringere eller teleskopmedbringere skal lengden minst være høyeste kjørehastighet x 1,5 sekund.

Etter den horisontale delen skal det være en jevn overgang til stigning. Slepetraseen bør på en strekning på 30 m etter påstigningsplassen ikke ha en gjennomsnittlig stigning større enn 12°.

3.3.2.2 Påstigningsplassen bør ligge noe lavere enn de tilstøtende deler av adkomstveien. Et fall mot påstigningsplassen på 3 - 4° anses passende.
3.3.2.3 Framkjøringen til påstigningsplassen skal arrangeres med hensiktsmessig køsystem, klart markert utgangsposisjon for innkjøring på påstigningsplass og nødvendige avskjerminger.
3.3.2.4 Framkjøring til påstigningsplassen skal normalt skje fra siden. På anlegg med korte T-krokmedbringere skal medbringerne trekkes ned av fast vakt på påstigningsplassen.

Anlegg med lange T-krokmedbringere, teleskopmedbringere og tallerkenmedbringere tillates drevet uten vakt på påstigningsplassen.

3.3.2.5 For anlegg med lange T-krokmedbringere tillates også framkjøring rett bakfra i slepetraseens retning, når påstigningsplassen er anlagt umiddelbart ved vendeskiven på nedre stasjon (Bull-Wheel-påstigning).

For denne type påstigning gjelder i tillegg følgende krav:

a)Avstanden fra vertikalplanet gjennom trekktauet til nærmeste punkt på nedre stasjon skal være minimum 1,0 m til en høyde på 2,5 m over snødekket.
b)Dersom vendehjulet på nedre stasjon er montert på midtmontert søyle skal søylens utstrekning i skitrekkets lengderetning ikke være mer enn 1,0 m.
c)Det skal være montert opptrekkskontroll på retursiden nær vendeskiven på nedre stasjon for å sikre at T-krokene er helt inntrukket før de går inn på stasjonen. Denne plasseres normalt på mast 1, dog minimum i en bremselengdes avstand fra skiven.
3.3.2.6 Området omkring nedre stasjon hvor medbringere passerer med lavere høyde enn 2,5 m skal sperres av med gjerder og tette vant i nødvendig utstrekning for å hindre at personer treffes av medbringere.

Anlegget skal sikres for å hindre uhell ved at passasjerene ved fall av skitrekket kommer over mot og i kontakt med returmedbringere.

3.3.2.7 Ved påstigningsplassen skal det være nødstoppbryter som er lett tilgjengelig for publikum.
3.3.2.8 Ved påstigningsplassen skal høyden fra snødekket til inndratte medbringere være i henhold til følgende tabell: 
MedbringertypeHøyde fra snødekket til med-
bringerens underkant fast del
Høyde fra snødekket til medbringerens snorboks
Teleskopmedbringereca. 0,6 m-
Korte og lette tallerkenmedbringere med snorbokser for en personca. 1,0 m-
Lange og lette tallerkenmedbringere med snorbokser for en person-min. 2,0 m
Korte dobbeltmedbringere med snorboksermin. 2,0 m-
Lange dobbeltmedbringere med snorbokserca. 0,6 mmin. 2,0 m
3.3.2.9 Påstigningsplassen og tilstøtende områder bør arrangeres slik at snørydding kan utføres uten større vanskeligheter.
3.3.3 Avstigningsplassen
3.3.3.1 Begynnelsen av avstigningsplassen skal være entydig avmerket i terrenget, om nødvendig med ledegjerde eller annen markering, for å hindre for tidlig avstigning.
3.3.3.2 Avstigningsplassen skal ha fall i kjøreretningen. Lengden skal være lik høyeste kjørehastighet x 2,5 - 3,0 sekunder. For teleskopmedbringere skal lengden normalt være høyeste kjørehastighet x 1,0 sekund. Avstigningsplassen skal normalt avsluttes med et motslag for demping av medbringernes pendelbevegelse (jf. 3.3.4).

Anmerkning:

Dersom slepetraseen stiger bratt opp mot avstigningsplassen bør lengden være høyeste kjørehastighet x 3,0 sekunder. Er traseen slak, og det er god oversikt over avstigningsområdet nedenfra, bør avstigningsplassens lengde reduseres til høyeste kjørehastighet x 2,5 sekunder.

3.3.3.3 Terrenget nærmest avstigningsplassen skal normalt ha fall til siden fra det sted avstigning skjer. Det skal være tilstrekkelig plass slik at det ikke oppstår trengsel rundt avstigningsplassen.
3.3.3.4 Avstanden fra første motslagsarrangement til vendeskive eller inngangsmast på vendestasjon skal i meter være minst høyeste kjørehastighet x t. For faktoren t gjelder: 

t = 13,5 for dobbeltmedbringere med snorboks

t = 11,0 for enkeltmedbringere med snorboks

t = 8,5 for enkeltmedbringere med snorboks og snor kortere enn 2,5 m.

t = 6,0 for teleskopmedbringere.

3.3.3.5 For teleskopmedbringere kan det tillates avstigning tett opptil vendeskiven dersom det er montert føringer og nødstoppanordninger som er tilpasset kjørehastigheten.
3.3.3.6 Mellom avstigningsplassen og vendeskiven skal det være anordning(er) som automatisk stopper skitrekket:
a)dersom kjørende skulle kjøre forbi avstigningsplassen uten å ha sluppet medbringeren (snorbryter). Snorbryteren skal være så bred at forbikjøring på utsiden av denne ikke er mulig.
b)dersom en medbringer, som ikke er helt inndratt, går inn på vendeskiven (opptrekkskontroll).

For anlegg med tallerkenmedbringere gjelder kun pkt. a).

Stoppanordningene skal normalt ha manuell tilbakestilling. Automatisk tilbakestilling fra kjøreplassen kan godkjennes dersom avstigningsplassen og området fram til øvre stasjon er TV-overvåket, og at man på kjøreplassen har en indikator som viser hvilken stoppanordning som har vært aktivert.

Anmerkning:

Det er hensiktsmessig å ha to separate anordninger for å stoppe skitrekket i tilfellene a) og b). En anbefalt løsning i tilfelle a) er å plassere en snorbryter i passe avstand fra avstigningsplassen ca. 1 m over snødekket. For tilfelle b) anbefales en stangbryter på tursiden litt før vendeskiven. Denne skal plasseres så tett oppunder medbringerne at en medbringer uten fast styring i boksen bryter sikkerhetsstrømkretsen.

3.3.3.7 I tilknytning til avstigningsplassen skal det være en lett tilgjengelig nødstoppbryter. Nødstoppbryteren skal være manuelt tilbakestillbar.
3.3.3.8 Ved midlertidig flytting av avstigningsplassen nedenfor ordinær avstigningsplass og når bare en del av slepetraseen kan benyttes, gjelder de samme krav som til selve avstigningsplassen.
3.3.3.9 Det tillates anlagt alternative avstigningsplasser i slepetraseen som kan benyttes samtidig med og i tillegg til den ordinære avstigningsplassen. For en slik avstigningsplass gjelder følgende krav:
-den skal være tilnærmet horisontal i tilstrekkelig lengde i skitrekkets kjøreretning
-for området omkring avstigningsplassen gjelder 3.3.3.3 og 3.3.3.6
-avstanden til ovenforliggende mast skal være så stor at medbringerne er helt inndratt når klemma er minst 10,0 m fra inngang på rullebatteriet
-det skal være oppsatt orienteringsskilt i nederste del av traseen som viser hvor mange avstigningsplasser det totalt er i slepetraseen
3.3.4 Motslagsarrangement
3.3.4.1 Når medbringerne slippes på avstigningsplassen skal de normalt fanges opp og styres av et motslagsarrangement, som skal gi medbringerne en rolig og kontrollert bevegelse til inntrukket posisjon.
3.3.4.2 Motslagsarrangementet skal være utformet slik at passasjerer som ikke klarer å frigjøre seg fra medbringeren på avstigningsplassen skal kunne passere uten å bli skadet.
3.3.4.3 Motslagsarrangementet kan lages av snø, eventuelt med staurrekker.

Anmerkning:

Det anbefales to staurrekker på tvers av kjøreretningen med en vinkel på henholdsvis 30° (nederst) og 45° (øverst) helning i kjøreretningen i forhold til horisontalen. Staurene må være fleksible, f.eks. slalåmstaur, og glatte slik at ingen blir hengende fast eller kommer til skade ved gjennomkjøring.

3.3.4.4 For motslagsarrangement i form av lav opptrekksrampe, dvs. mindre eller lik 2,0 m over snødekket, gjelder:
-rampen skal være slik anordnet at den kjørende, hans utstyr eller medbringeren ikke kan hekte seg fast.
-rampens stigning i forkant skal tilfredsstille 3.2.1.5
-rampens bakkant skal være slik anordnet at en passasjer som trekkes med over rampen ikke blir skadet ved fallet idet han forlater rampen.

Anmerkning:

Fra rampens bakkant og ned til snødekket anbefales det å lage et fast dekke med maksimum helning lik 30°.

3.3.4.5 For motslagsarrangement i form av høy opptrekksrampe, dvs. høyere enn 2 m over snødekket, gjelder:
-som 3.3.4.4.
-ramper med så stor høyde over terrenget at det kan være fare for skader ved fall fra rampen, skal på begge sider ha rekkverk med høyde minst 1,0 m over snødekket. Bredden innenfor rekkverket skal være minst 2,0 m.
-mot avstigningsplassen skal rekkverket føres skrått ned til snødekket.
-åpningsvinkelen mellom rekkverket og trekktauet skal maksimalt være 20°.
-i rampens forkant skal det være en sikkerhetsanordning som stopper trekket dersom en passasjer blir trukket opp på rampen (f.eks. klapplem).
-fra rampens bakkant og ned til snødekket skal helningen være maksimalt 30°.
3.3.4.6 For motslagsarrangement i form av høy opptrekksrampe med undergang for publikum gjelder:
-som 3.3.4.5.
-medbringere som slippes utenfor rampeåpningen skal ikke kunne treffe personer på vei inn eller ut av undergangen.
-ved innkjørselen til rampen skal rekkverksåpningen utvides til minst 3,5 m til hver side av turtauet. 
3.4 Kjørehastigheter og tillatt kapasitet
3.4.1 Generelt
3.4.1.1 Kjørehastigheten og tidsavstanden mellom medbringerne skal i hvert enkelt tilfelle være avpasset til medbringernes konstruksjon, utførelse av på- og avstigningsplassen samt terrengforholdene.
3.4.1.2 Ved skitrekk med medbringere uten spesiell anordning for startdemping skal kjørehastigheten ikke overstige 2,0 m/s. Ved skitrekk der medbringerne har spesiell anordning for startdemping kan kjørehastigheten økes til maksimum 3,5 m/s og til høyst 4,0 m/s ved skitrekk med enkeltmedbringere og utløsbare klemmer. Ved skitrekk med utløsbare klemmer og avstigning like ved vendeskiven skal hastigheten ikke overstige 3,5 m/s.
3.4.1.3 Anlegg med normal kjørehastighet > 3,5 m/s skal av hensyn til taukontroll enten ha alternativ kjørehastighet ≤ 3,5 m/s eller tauet skal skiftes hvert 5, år.
3.4.1.4 Ved bruk av arbeidskurv skal kjørehastigheten ikke overstige 0,6 m/s.
3.4.1.5 Korteste tillatte tidsintervall mellom to etter hverandre følgende medbringere og tilhørende høyeste kapasitet på anlegget er som følger: 
TidsintervallHøyeste kapasitet
Uten startdemping9 s  
Korte dobbelt-
medbringere med startdemping og fasteklemmer
6 s1.200 pers./time  
Lange dobbelt-
medbringere med spesiell startdemping og faste klemmer
5 s1.440 pers./time  
Enkeltmedbringere med startdemping og faste klemmer4 s900 pers./time  
Enkeltmedbringere med automatisk innkopling av klemmene3 s1.200 pers./time  
Enkeltmedbringere med automatisk innkopling av klemmene og avstigning like ved vendeskiven4 s900 pers./time

Anmerkning:

Medbringere med snorbokser skal ikke plasseres så tett at fullt utdratt medbringer kommer under snorboksen og hengestangen på etterfølgende medbringer.

3.4.1.6 Anlegg med kapasitet over 1.200 pers./time skal være utstyrt med regulerbar kjørehastighet slik at kapasiteten minst kan reduseres ned til 1.200 pers./time. Reguleringsmulighet til enda lavere kapasiteter anbefales.
3.4.1.7 Ved høye kapasiteter eller i bratte områder kan det stilles spesielle krav til preparering av slepetraseen.
3.4.1.8 Barn tillates å kjøre sammen med en voksen person på samme medbringerplass. 
3.5 Sporvidde og klaringer
3.5.1 Generelt
3.5.1.1 Den horisontale avstanden mellom tur- og returtau (sporvidden) skal minst være 2,0 m. Inndratte medbringere skal dog kunne pendle 20° uten å berøre hverandre eller mast. Det skal tas hensyn til bredden av medbringeren.

På skitrekk eller deler av skitrekk som ligger lite utsatt til for vind kan pendlingsvinkelen reduseres til 12°.

3.5.1.2 Klemme, hengestang og snorboks skal fritt kunne passere rullebatterier og plattformer med en sideveis pendling på 12° , og skal ikke kunne hekte seg fast ved en utpendling på 40°.
3.5.1.3 Inndratte medbringere skal kunne passere gjennom endestasjonene med sideveis klaring til faste deler på minst 0,5 m. Kravet bortfaller dersom det er montert føringer for medbringerne i stasjonene.
3.5.1.4 I slepetraseen skal den horisontale avstand fra et vertikalplan gjennom trekktauet og til nærmeste mastekonstruksjonsdel ikke underskride 1,25 m opp til en høyde av 2,0 m (målt vertikalt) over snødekket. Ved enkeltmedbringere kan denne avstanden reduseres til 1,0 m.

Avstanden fra det nevnte vertikalplan til stolper, trær, steiner o.l. langs slepetraseen skal ikke underskride 2,0 m.

3.5.1.5 Når skitrekk kjøres med full belastning skal avstanden mellom inndratte medbringere og snødekket utenom øvre og nedre stasjon ikke underskride 2,3 m på ikke inngjerdet del av traseen. Dersom avstanden stedvis er mindre, så skal nødvendige sikringer settes opp.

For teleskopmedbringere tillates denne avstanden redusert på tursiden. For faste teleskopmedbringere ved kjørehastighet mindre enn 2,0 m/s og dersom skitrekket er inngjerdet tillates også avstanden redusert på retursiden. Medbringerne får dog ikke berøre snødekket.

For skitrekk som har enkeltmedbringere med snorboks og kjørehastighet ≤ 2,0 m/s tillates avstanden redusert på tur- og retursiden. Høyden skal dog være så stor at minimum avstand fra snødekket til medbringerens snorboks med full belastning er 2,0 m. For slike skitrekk tillates ingen kryssende nedfart.

3.5.1.6 Ved parallellføring av skitrekk skal avstanden mellom trekktauene minst være: 
Dobbelt-
medbringere
Enkelt-
medbringere
fasteutløsbare
Turside mot turside3,5 m3,0 m3,0 m
Turside mot turside3,0 m2,5 m2,5 m
Returside mot returside20° pendlefrihet mot hverandre

Dersom skitrekkene har ulik medbringertype gjelder kravene i tilknytning til det av trekkene som gir størst avstand. 

3.6 Medbringere
3.6.1 Generelt
3.6.1.1 Medbringere skal ikke ha deler som kan hekte seg fast i klær, ryggsekker o.l., og skal forøvrig være av en slik utførelse at passasjerene lett kan frigjøre seg fra dem.
3.6.1.2 Faste medbringere skal være slik konstruert at man unngår at medbringerne slår over trekktauet eller kolliderer med rullebatteriene ved ugunstige forhold av vind, svingninger og rotasjonskrefter i trekktauet.
3.6.1.3 For medbringere med snorbokser skal inntrekkingen foregå hurtig og sikkert. Inntrekkingen skal være avpasset slik at det ikke er fare for at medbringeren kan slå over trekktauet.
3.6.1.4 Ved dimensjonering av medbringere skal man regne med en vekt på 1.0 kN (100 kp) pr. person.

Bærende deler av medbringerne skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. De skal også kontrolleres for utmatting.

3.6.1.5 Startdemping skal gi rykkfri start for såvel tunge som lette passasjerer, og sørge for at passasjerene forlater påstigningsplassen til riktig tid. Startdempere skal være konstruert slik at de ikke krever uforholdsmessig mye justering og vedlikehold (jf. 3.4.1.2).
3.6.1.6 Snorer i snorbokser skal ha en minimum bruddstyrke på 4.0 kN pr. person.
3.6.1.7 Tallerkenmedbringere skal ha en lukket overflate.
3.6.1.8 Lange T-kroker for selvbetjening skal ha setet rettet på tvers av kjøreretningen i inntrukket tilstand og fritt kunne svinge bakover.
3.6.1.9 Snorbokser skal ha nummer som er leselige fra bakken. 
3.7 Laster og lastvirkninger
3.7.1 Generelt
3.7.1.1 Ved bestemmelse av lastvirkninger i skitrekk (tauberegning) skal det tas hensyn til følgende laster:
a)Egenlast, herunder last fra strammeanordning.

Dersom den kraft strammeanordningen påfører trekktauet kan variere under drift, skal beregninger som angitt i 2.2.1.3 c) og d) utføres for både den største og minste opptredende oppstrammingskraft (dvs. oppstrammingskraft når sikkerhetsstrømkretsen brytes). For beregning av øvrige komponenter i anlegget skal den største opptredende oppstrammingskraft legges til grunn.

b)Karakteristisk last pr. passasjer settes lik 0,8 kN (80 kp) og friksjonskoeffisienten mellom ski og snø skal minst være 0,1. (NB se 3.6.1.4).
c)Friksjonskrefter mellom tau og ruller.

Trekktauets friksjonsmotstand over rullebatteriene skal normalt antas å være 0.03 x rulletrykket ved forede ruller, og 0.02 x rulletrykket ved uforede ruller.

d)Vindlast.

Hastighetstrykket antas minimum å være 300 N/m² (30 kp/m² ) for skitrekk i drift, og 1200 N/m² (120 kp/m² ) for skitrekk ute av drift. For skitrekk som ligger i ikke værharde strøk kan etter spesiell vurdering lavere verdier for hastighetstrykket godkjennes, dog ikke lavere enn 800 N/m² for skitrekk ute av drift.

Formfaktorer skal velges i henhold til NS-3479, og skal for tau ikke velges mindre enn 1,0. Valg av lavere verdier enn de ovenfor nevnte må dokumenteres og godkjennes i hvert tilfelle.

e)Snølast og islast i den utstrekning det kan ventes på grunn av skitrekkets konstruksjon og beliggenhet.
f)Dynamiske tilleggskrefter.
g)Det skal tas hensyn til de lastvirkninger som oppstår dersom en tauklemme skulle feste seg i et rullebatteri og gli langs tauet. Denne kraft antas å være minst:
-3 kN (300 kp) for enkle medbringere
-5 kN (500 kp) for doble medbringere

dersom andre verdier ikke påvises.

h)Det skal tas hensyn til horisontalt trykk mot konstruksjoner (master o.l.) som oppstår pga.:
-snøsig
-kjøring av tråkkemaskin nær konstruksjoner.
i)Krefter pga. temperaturvariasjoner i statisk ubestemte konstruksjoner. 
3.8 Bærende konstruksjoner
3.8.1 Generelt
3.8.1.1 Bærende konstruksjoner i master og stasjoner skal utføres i stål, tre, betong eller aluminium.
3.8.1.2 Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den ugunstigste lastvirkning som kan forekomme ved kombinasjon av de i 3.7.1.1 angitte laster.

Det skal benyttes lastkoeffisienter i henhold til NS-3479.

3.8.1.3 Beregning og dimensjonering skal være i henhold til:

NS-3470: Trekonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3471: Aluminiumskonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3472: Stålkonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3473: Betongkonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3420: Beskrivelsestekster for bygg og anlegg.

3.8.1.4 Der Norsk Standard erstattes av tilsvarende NS-EN standard skal disse benyttes.
3.8.1.5 Deformasjoner og forskyvninger skal beregnes i bruksgrensetilstand. Krav til deformasjoner og forskyvninger bestemmes ut fra krav til konstruksjonens funksjonsdyktighet.
3.8.1.6 Bardunerte mellommaster tillates ikke.

Anmerkning:

Hvor barduner benyttes ved stasjoner, skal bardunene være slik plassert og merket at kollisjonsulykker unngås. De skal ha vernelister, malt med varselfarge, opp til en høyde av minst 2,0 m over høyeste forekommende snøhøyde. De skal ikke være anbrakt i fallsoner for passasjerer i trekket.

Belastningen i barduner skal i bruksgrensetilstand ikke overskride 1/4 av tauets minimum effektive bruddlast. Vedrørende endeforbindelser se 3.9.2.3.

3.8.1.7 Stålkonstruksjoner skal være effektivt beskyttet mot korrosjon. Trekonstruksjoner skal være impregnert.
3.8.1.8 Master skal være tydelig nummerert i stigende rekkefølge fra nedre stasjon. Nummerene bør angis på eget skilt eller direkte på mast på den side som vender mot nedre stasjon. Tallhøyden skal minst være 15 cm.
3.8.1.9 Skitrekket skal ha skilt som angir fabrikat, typebetegnelse, produksjonsår og produksjonsnummer. Skiltet skal normalt være festet på bærende konstruksjoner i nedre stasjon.
3.8.1.10 Betong skal minst ha kvalitet C30.
3.8.2 Fundamenter
3.8.2.1 Bærende konstruksjoner skal stå på betongfundamenter som er ført over terreng. Fundamentene skal i telefarlig grunn føres ned til telefri dybde.

Fundamentene skal utføres av frostsikker betong.

3.8.2.2 Fundamenter skal dimensjoneres og utføres iht. NS-3420 / NS-3473 / NS-3480. Fundamentflaten mot jord skal dog velges slik at konstruksjonen har en sikkerhet på minst 1,5 mot velting, løfting eller glidning.
3.8.2.3 Passivt jordtrykk må ikke medregnes som stabiliserende kraft dersom det kan tenkes at den stabiliserende massen kan bli fjernet i forbindelse med graving, ombygginger e.l.
3.8.2.4 Fjellfundament kan benyttes om fjellets karakteristikk er slik at sikkerheten mot velting, løfting eller glidning gitt i pkt 3.8.2.2 overholdes.
3.8.2.5 Ved bruk av fjellfundament skal den nødvendige forankringslengde for stålbolter i fjell som framkommer i henhold til 3.8.2.2 være minst den dobbelte av tilsvarende forankringslengde i betong. Stålboltene skal korrosjonsbeskyttes i overgangen mellom betong og fjell. 
3.9 Tau
3.9.1 Generelt
3.9.1.1 Tau omtalt i 3.9 skal tilfredstille forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
3.9.1.2 Strammetau og barduner skal være galvanisert.
3.9.2 Dimensjonering og utførelse
3.9.2.1 Sikkerhetsfaktor mot brudd for nytt tau bestemmes av forholdet mellom tauets minimum effektive bruddlast eller virkelig bruddlast og den største opptredende strekkraft i tauet. Ved beregning av største opptredende strekkraft i tauet skal alle relevante laster og minimum de laster som er angitt i 3.7 legges til grunn, herunder de maksimale akselerasjons- og bremsekrefter med tilhørende dynamiske tilleggskrefter samt maksimale krefter fra strammeinnretning.

For nye trekktau skal sikkerhetsfaktoren mot brudd minst være 4,0.

3.9.2.2 For nye strammetau skal sikkerhetsfaktoren mot brudd minst være 5,5 når avbøyningsskiver for strammetau har diameter lik 20 x d (d = taudiameter), og 4,0 når avbøyningsskivene er 30 x d eller større. Mellom disse grensetilfellene kan det benyttes interpolering.
3.9.2.3 Endefester for strammetau, barduner o.l. kan utføres med støpekobling, ståltauklemmer, presslås, kilelås eller spleis. Ståltauklemmer skal være av stål. Ståltauklemmer må dras til etter at tauet er belastet. Tau med inntil 10 mm diameter påsettes minst 3 ståltauklemmer. Ytterligere påsettes 1 klemme for hver 5 mm økning av taudiameteren. Mellomrom mellom klemmene skal være minst 1,5 x klemmebredden og minst 3 x taudiameteren.

U-boltklemmer tillates ikke.

Støpekoblinger og spleiser skal utføres av fagkyndige personer. For utførelse av støpekoblinger og spleiser henvises det til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner. 

3.10 Tauskiver, tauruller, rullebatterier, rulletrykk m.m.
3.10.1 Generelt
3.10.1.1 Drivskive, vendeskive, avbøyningsskive og tauruller for trekktau skal normalt være foret med materiale som har en elastisitetsmodul høyst lik 10.000 N/mm² (1000 kp/mm² ).
3.10.1.2 Driv-, vende- og avbøyningsskiver for trekktau skal ha diameter minst lik 60 x d (d = tauets diameter).
3.10.1.3 Tauruller i rullebatterier skal ha diameter minst lik:
-150 mm når d ≤ 12 mm
-200 mm når 12 mm < d ≤ 17 mm
-250 mm når d > 17 mm.
3.10.1.4 Dersom avbøyningsskiver for strammetau roterer ved normal drift av anlegget skal disse ha diameter minst lik 20 x d (d = tauets diameter)
3.10.1.5 Avbøyningsskiver og tauruller for trekktau skal ha kule- eller rullelager. Forede skiver og ruller skal ha sidekant av metall.
3.10.1.6 For tauruller i rullebatterier skal belastningen pr. rulle normalt ikke overstige 0,5 x d x D (N) (0,05 x d x D (kp)) der 

d = trekktauets diameter i mm

D = taurullens diameter i mm

3.10.1.7 Tauavbøyningen over en taurulle som er dimensjonert etter 3.10.1.3 skal ikke overstige 5°.
3.10.1.8 For tauruller i rullebatterier med diameter betydelig over det som er angitt som minstekrav i 3.10.1.3 kan man tillate en større avbøyning pr. taurulle enn angitt i 3.10.1.7.

Ved vinkelavbøyninger større enn 20° skal tauskivediameteren være 60 x d. For avbøyningsvinkler mellom 5° og 20° kan nødvendig tauskivediameter finnes ved interpolering.

3.10.1.9 Belastningen på et rullebatteri skal ikke være mindre enn:
-1200 N (120 kp) i trykkmast (mast som holder trekktauet oppe)
-2000 N (200 kp) i strekkmast (mast som holder trekktauet nede).

For lavere belastninger skal det brukes mottrykksruller.

Belastningen på en rulle i et rullebatteri uten mottrykksruller skal for trykkmast ikke være mindre enn 500 N (50 kp) og for nedholdsmast 900 N.

3.10.1.10 Rullebatterier og plattformer skal være slik konstruert og innrettet at det ikke foreligger fare for at medbringerne kan hekte seg fast, jf. 3.5.1.2. Rullebatteriene som er plassert straks foran driv- og vendeskive på den siden trekktauet går inn på skiven skal om nødvendig ha føringer som demper sterkt svingende medbringere.
3.10.1.11 Hvert rullebatteri skal ha avsporingsvern som hindrer avsporing av tauet mot sentrumslinjen av skitrekket.
3.10.1.12 Hvert rullebatteri skal ha anordninger (taufangere) som fanger opp tauet ved en eventuell avsporing utover. Ved strekkmast skal det monteres ekstra fangjern i de tilfeller der en avsporing, hvor tauet går utenom ordinær taufanger, kan medføre at en person blir løftet opp fra bakken. Vinkelen mellom vertikallinjen og linjen fra taufangerens ytterkant til ytre tangeringspunkt på tauet når tauet ligger sentrisk over rullens ytterkant, skal være minst 30° , og den skal være slik utformet at klemmer kan passere når tauet ligger på denne.
3.10.1.13 Samtlige rullebatterier skal ha utstyr som automatisk stopper skitrekket ved avsporing (avsporingsbryter). Anordningene skal utføres slik at de stopper skitrekket også om taufangerene ikke fanger opp tauet. Anordningen bør plasseres ved inngangssiden på de respektive rullebatteriene. For rullebatterier som ligger utsatt til for vind skal det monteres bryteanordning også på utgangssiden av rullebatteriet dersom dette har mer enn 6 ruller.
3.10.1.14 Rullebatteriene skal være lett justerbare. Rullebatterienes bevegelse om hovedakslingen skal være begrenset av stoppere som ikke tillater mye større bevegelse enn hva som forekommer under normal drift.

For å kunne ta opp sidekrefter på grunn av vind kan man ledde rullebatteriet slik at det kan pendle opp til 17° på tvers at trekktauets retning (se forøvrig 3.5.1.2).

3.10.1.15 Driv-, vende- og avbøyningsskiver skal ha anordninger som fanger opp tauet ved en eventuell avsporing.
3.10.1.16 Driv-, vende- og avbøyningsskiver skal ha avsporingsbrytere. Dersom anlegget har rullebatterier umiddelbart foran og etter skiven, og disse er utstyrt med avsporingsbrytere, kan kravet fravikes.
3.10.1.17 Driv- og vendeskive skal utstyres med isskrape.
3.10.1.18 Vendeskiven og vendeskiver i eventuelle vinkelstasjoner skal ha utstyr som automatisk stopper heisen i god tid før et lager havarerer og senest når skivens ytterste sidekant/støttekant er 8 mm ute av sin opprinnelige stilling.

Anmerkning:

Dette kan f.eks. gjøres ved å montere en brytepinne 8 mm over og en brytepinne 8 mm under skivens støttering i skitrekkets senterlinje. Brytepinnenes funksjon må ikke hindres av isskrapen. 

3.11 Klemmer
3.11.1 Generelt
3.11.1.1 Klemmene skal dimensjoneres og utføres slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. Klemmene skal også kontrolleres for utmatting. De skal være av en slik utførelse at det ikke oppstår skader eller unormal slitasje på trekktau eller tauruller. Faste klemmer skal lett kunne flyttes.
3.11.1.2 Klemmenes klemkraft skal være så stor at de med sikkerhet ikke glir på trekktauet ved normal bruk av skitrekket. Klemkraften skal likevel ikke være større enn at klemmene kan gli på trekktauet dersom medbringerne skulle sette seg fast i et rullebatteri.

Anmerkninger:

Ovenstående innebærer at klemkraften som regel ikke bør være større enn at klemmene glir ved en trekkraft i tauets lengderetning på 1500-3000 N (150-300 kp) ved klemme for enkeltmedbringere, eller 3000-5000 N (300-500 kp) ved klemme for dobbeltmedbringere.

Ved montering av klemmer skal fabrikantens eller leverandørens instrukser følges nøye. Det skal normalt benyttes momentnøkkel.

3.11.1.3 Det må ikke anvendes mellomlegg mellom trekktau og klembakker.
3.11.1.4 For å få jevn slitasje på trekktauet skal faste klemmer flyttes jevnlig. Tidsintervallet mellom hver gang man flytter klemmene skal normalt ikke overstige: 
60 driftstimer:For trekktau med diameter mindre enn 14 mm.
80 driftstimer:For diameter mellom 14 mm og 19 mm.
100 driftstimer:For diameter over 19 mm.

For skitrekk med mer en to vendeskiver ( vinkelstasjoner) skal flyttingsintervallene kortes ned.

Faste klemmer skal ikke plasseres over innstikkender eller knuter i spleiser. 

3.12 Maskineri og bremser
3.12.1 Generelt
3.12.1.1 Maskineri med tilhørende utstyr (motor, brems, veksel, m.m.) skal være vernet mot inngrep fra uvedkommende, samt ha tilstrekkelig vern mot regn og snø.
3.12.1.2 Maskineri og øvrig utstyr skal være lett tilgjengelig for kontroll, smøring og vedlikehold. Plattformer, rekkverk og leidere skal monteres i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå sikre og gode arbeidsforhold.
3.12.2 Maskineri
3.12.2.1 Maskineriet skal være utført og dimensjonert slik at det har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. Deler som er påkjent av vekslende belastninger skal kontrolleres for utmatting.
3.12.2.2 Aksler, tannhjulsveksler, koblinger og andre bevegelige deler skal være skjermet for å hindre personskader.
3.12.2.3 Ved beregning av nødvendig effekt på maskineriet skal det tas hensyn til
-laster som angitt i 3.7.1.1
-tap i overføringer fra maskineri til drivskive.
3.12.2.4 Friksjonskraften mellom drivskive og trekktau skal være så stor at følgende betingelse er oppfylt: 

S₁ + kU / S₁ ≤ eμ α 

Hvor:

S₁ = minste kraften i trekktauet ved drivskivens utløpsside

U = omfangskraften (friksjonskraften mellom drivskive og trekktau)

μ = friksjonskoeffisient mellom tau og drivskive

α = omslyngsvinkelen av tauet på drivskiven (i radianer)

k = sikkerhetsfaktor

Ved ugunstigste belastning under drift skal k ikke regnes mindre enn 1,15. Når det tas hensyn til akselerasjoner av fullt belastet skitrekk, skal k ikke regnes mindre enn 1,0.

Friksjonskoeffisienten mellom tau og drivskive skal normalt ikke antas høyere enn: 

μ = 0,25 for gummiforede drivskiver

μ = 0,17 for aluminiumsforede drivskiver

μ = 0,10 for uforede drivskiver av stål eller støpestål.

For skitrekk med medbringerhylser hvor trekktauet lett kan rotere, kan det benyttes en friksjonskoeffisient opptil μ = 0,35.

3.12.2.5 Forbrenningsmotor som brukes til drift av skitrekk skal ha effektiv lyddemper. Avgassene skal bortledes slik at de ikke fører til skade eller ubehag for noen.
3.12.3 Bremser
3.12.3.1 Skitrekk skal normalt være utstyrt med en mekanisk driftsbrems. Denne skal være så kraftig dimensjonert at trekkets bevegelse kan stoppes tilstrekkelig hurtig og holde minst 1,5 x største statiske moment.

Bremsen skal være utført og dimensjonert slik at den har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.

Bremsedeler som er påkjent av vekslende belastning skal dimensjoneres for utmatting.

3.12.3.2 Skitrekk kan utføres uten driftsbrems hvis følgende to krav er oppfylt:
a)stopplengden ved ugunstigste forhold (ubelastet trekk) er mindre enn 8 m når en nødstopp påvirkes eller sikkerhetsstrømkretsen brytes. For anlegg med elektrisk bremsing (motstrøm eller virvelstrøm) skal stopplengden med den elektriske bremsen utkoblet ikke overstige 10 m.
b)anlegget har pålitelig automatisk anordning (f.eks. tilbakeløpssperre) som hindrer trekket i å gå bakover dersom det stopper ved full belastning.
3.12.3.3 Bremsen skal ha en hensiktsmessig bremseløfter. Bremsekraften skal framskaffes med vekter eller lett justerbare trykkfjærer.
3.12.3.4 Kraftoverføringen mellom brems og drivskive tillates ikke utført med flatrem eller enkel kjede. Ved kileremsdrift skal antallet kileremmer være minst 3. Kjeder skal ha bruddsikkerhet på minst 6.
3.12.3.5 Bremsen skal tre i funksjon og stoppe skitrekket når nødstoppanordningen påvirkes, og når styre- eller sikkerhetsstrømkretsen brytes.
3.12.3.6 Bremsen skal kunne utløses fra kjøreplass.
3.12.3.7 Bremsen skal være beskyttet mot vann, is, olje, skitt o.l. Slitasje på bremsebeleggene skal lett kunne kontrolleres. 
3.13 Strammeanordning
3.13.1 Generelt
3.13.1.1 Trekktauet skal strammes med motvekt eller annen automatisk virkende strammeanordning (f.eks. hydraulisk eller elektrisk).
3.13.1.2 Dersom det anvendes en strammeanordning basert på tilført energi som kan påføre trekktauet varierende strammekrefter, skal det være installert sikkerhetsanordninger som automatisk stopper trekket dersom kraften i trekktauet øker mer enn 15% over - eller synker mer enn 15% under den tilsiktede strammekraften.

Anmerkning:

Vedrørende tauberegning, se pkt. 3.7.1.1. a.

3.13.1.3 Strammeanordningen må tilpasses hvert enkelt anlegg slik at følgende faktorer ivaretas:
a)variasjon i trekktaulengden som følge av forskjell i pilhøyden mellom tomt og belastet trekktau
b)elastisk forlengelse av trekktauet
c)forlengelse pga. temperaturendringer på 70°. For anlegg som ligger i kyststrøk kan det regnes med en noe lavere temperaturendring
d)normal permanent forlengelse pr. driftssesong for innkjørt trekktau

Anmerkninger:

Dersom strammeanordningen er regulerbar med flere faste innfestingsposisjoner, f.eks. ved bruk av hydraulisk sylinder, skal a og b oppfylles, og for c anvendes 40 °C. (d bortfaller).

Dog skal innfestingen av strammeanordningen være slik dimensjonert at kravene i pkt c) og d) er tilfredsstilt.

3.13.1.4 Strammevognens bevegelse skal begrenses av buffere og endestoppere for begge bevegelsesretninger.

Ved strammeanordninger hvor vendeskiven henger fritt, bare oppspent av strammetauet, skal det være spesiell fanganordning, f.eks. sikringstau for strammetau, som fanger opp vendeskiven og trekktauet dersom strammetauet skulle ryke.

3.13.1.5 Fritt opphengt vendeskive skal gjerdes inn.
3.13.1.6 Motvekten skal være helt innbygd eller være gjerdet inn for å hindre personskader ved bevegelse av motvekten og for å hindre ferdsel under motvekten.
3.13.1.7 Sjakt for motvekt skal være tilgjengelig for inspeksjon. Den skal være drenert eller vernet mot inntrengning av snø og vann.
3.13.1.8 Justeringsanordninger for motvekter (f.eks. strammevinsj) skal være utført og dimensjonert slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. Justeringsanordningene skal være låsbare.

Anmerkning:

For å minske behovet for kontroll av motvektens stilling bør det installeres grensebrytere som bryter styrestrømmen eller gir signal til kjøreren når motvekten nærmer seg øvre eller nedre grensestilling.

3.13.1.9 Justeringsanordningen for motvekten (strammevinsjen) skal normalt ha selvsperring som sikrer mot tilbakeslag. For hånddrevne spill skal sveivekraften ikke overstige 250 N (25 kp). Strammetauet skal minimum ha 3 vindinger på vinsjen i oppstrammet tilstand.
3.13.1.10 Justeringsanordninger uten godkjent tilbakeslagssikring skal sikres med ekstra sikringstau. Sikringstauet skal være oppspent med ca. halve belastningen i strammetauet. 
3.14 Leidere og plattformer m.m.
3.14.1 Generelt
3.14.1.1 - - -
3.14.1.2 Tauruller, rullebatterier, m.m. i master og stasjoner skal være lett tilgjengelig for smøring, kontroll og utskifting.
3.14.1.3 Master og stasjoner skal når høyde over bakken er over 4,0 m, ha faste leidere, plattformer og rekkverk. De skal være utformet og plassert slik at tilkomst og arbeider i mastene og stasjonene kan foregå sikkert. Dette kravet kan fravikes for fagverkskonstruksjoner.

Plattformer ved rullebatteriene skal ha en bredde på minst 0,30 m, og en lengde lik avstanden fra senter til senter av de ytterste skivene, dog minst 1,0 m.

Anmerkning:

Leidere, plattformer og rekkverk skal monteres selv om det på anlegget finnes spesiell arbeidskurv.

3.14.1.4 Avstanden mellom trinnene i leiderne skal ikke være større enn 300 mm. Mellom trinnenes senterlinje og faste konstruksjonsdeler skal avstanden (dybden) være minst 150 mm. Den innvendige bredden i leiderne bør være minst 300 mm. Stegpinner skal ha stoppere i enden slik at sko ikke kan gli av pinnen.

Øvre ende av leideren skal utføres slik at overgangen til plattformen e.l. kan foregå sikkert.

3.14.1.5 I mastene skal det være fast montert utstyr (f.eks. galge) eller festeanordninger for transportabel galge, hvor man kan montere taljer eller annet løfteutstyr for å kunne løfte trekktauet ved f.eks. avsporinger og vedlikehold av tauruller og rullebatterier. 
3.15 Kjørerom
3.15.1 Generelt
3.15.1.1 Skitrekket skal bare kunne igangsettes fra plass beliggende ved påstigningsplassen eller fra et kjørerom som er lett tilgjengelig fra påstigningsplassen.
3.15.1.2 Fra kjøreplassen og kjørerommet skal det være god utsikt over påstigningsplass og over så stor del av slepetraseen som mulig.
3.15.1.3 Startanordninger skal være plassert slik at skitrekket ikke kan settes i gang umotivert. Startanordninger skal være låsbare.
3.15.1.4 På styrepulten skal det være installert en indikator som viser eventuelle feil i sikkerhetsstrømkretsen. 
3.16 Elektrisk installasjon
3.16.1 Utførelse
3.16.1.1 Den elektriske installasjonen skal være utført iht. gjeldende forskrifter.
3.16.1.2 Det elektriske utstyret skal være lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold samtidig som det skal være godt skjermet mot tilfeldig berøring av uisolerte spenningsførende deler.
3.16.1.3 Det skal treffes nødvendige tiltak for å beskytte anlegget mot atmosfæriske overspenninger. Drivstasjonen med trekktau skal være jordet.
3.16.2 Sikkerhetsstrømkrets
3.16.2.1 Alle automatiske sikkerhetskontrollere/brytere skal kobles inn i en kontinuerlig overvåket sikkerhetsstrømkrets etter hvilestrømprinsippet. Ved uregelmessigheter i sikkerhetsstrømkretsen skal skitrekket stoppes automatisk ved at styrestrømkretsen brytes. Dette gjelder også ved kortslutning av sikkerhetsstrømkretsen.
3.16.2.2 Ved jordslutning i sikkerhetsstrømkretsen skal utkobling av kretsen skje ved at et jordfeilsrele aktiviseres slik at motoren blir utkoblet.
3.16.2.3 Styrestrømkretsen skal ha særskilt manuell tilbakestillingsbryter på styrepulten.
3.16.2.4 Sikkerhetsstrømkrets for uisolert avsporingsbeskyttelse i rullebatteri skal tilsluttes sekundærsiden av beskyttelsestransformator. Transformatorens tomgangsspenning skal maksimalt være 50 V på sekundærsiden.
3.16.3 Telefon eller radioforbindelse
3.16.3.1 På anlegget skal det være telefon tilknyttet det offentlige telefonnett.
3.16.3.2 Dersom anlegget er bygget slik at det er nødvendig med fast vakt ved avstigningsplassen, så skal det være telefon eller radioforbindelse mellom vaktbu og nedre stasjon. 
3.17 Skilt
3.17.1 Generelt
3.17.1.1 Ved på- og avstigningsplassen og langs slepetraseen skal det være skilt med kortfattede instruksjoner og/eller illustrasjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg. Det bør være ensartet tekst/illustrasjoner på de varsel- og orienteringsskilt som brukes i forbindelse med drift av skitrekk. Oversikt over påbudte skilt er vist i vedlegg 2.
3.17.1.2 I tillegg til det som er nevnt i 3.17.1.1 skal det finnes skilt
-for nødstoppbryter ved av- og påstigningsplassen
-hvor nedfartsløyper krysser trekktraseen.
3.18 Førstehjelpsutstyr
3.18.1 Generelt
3.18.1.1 På anlegget skal det finnes nødvendig utstyr (pulk, tepper, forbindingssaker etc.) og personell for å kunne yte effektiv hjelp dersom noen skulle komme til skade.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

4. Drift og vedlikehold - internkontroll 

4.1 Instrukser og journaler
4.1.1 Generelt
4.1.1.1 Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses hvert enkelt skitrekk med hensyn til skitrekkets konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser og prosedyrer omkring dette skal utarbeides og samles i en «Håndbok for internkontroll for skitrekk» eller gis referanse fra denne boken. Internkontroll i denne sammenheng forholder seg kun til Taubaneloven.
4.1.1.2 Instrukser, prosedyrer o.l. skal utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonalet.

Instrukser, prosedyrer o.l. skal gjøres kjent for alt relevant personale og foreligge på alle nødvendige steder, eksempelvis i kjørebu og eventuell toppvaktbu.

4.1.1.3 Utført kontroll skal dokumenteres i Driftsdagbok og Vedlikeholdsbok.
4.1.1.4 I tilknytning til bygging av nytt anlegg skal det utarbeides en beskrivelse av nødvendig vedlikehold og hvordan dette skal utføres. (Dette er normalt leverandørens håndbok for vedlikehold).
4.1.2 Håndbok for internkontroll for skitrekk
4.1.2.1 Det skal utarbeides en håndbok for internkontroll for skitrekket. Håndboken skal være et hjelpemiddel for konsesjonshaver og driftspersonale og dokumentere at skitrekket blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Håndboken skal minst inneholde følgende:

Kap. 0. Målsetting

Kap. 1. Driftsorganisasjon

Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer

Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget

Kap. 4. Tekniske hoveddata

Kap. 5. Instrukser

Kap. 6. Redningsberedskap

Kap. 7. Kontroll og vedlikeholdsplan

Kap. 8. Føring av journaler

Kap. 9. Rapportering

Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.

Mønster til Håndboken kan fåes ved henvendelse til Taubane tilsynet

4.1.2.2 De respektive kapitler skal minst inneholde følgende:

Kap. 0. Målsetting

Her skal konsesjonshaver angi sin målsetting for å drive og vedlikeholde skitrekket på en sikker og forsvarlig måte.

Kap. 1. Driftsorganisasjon:

Her skal det foreligge en oversikt over driftsorganisasjonen, samt en oversikt over skitrekkets kjørere.

Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer:

Her skal det foreligge en oversikt over viktige telefonnummer. Navn og telefonnummer skal minst angis for:

-konsesjonshaver, driftsleder, lege, sykebil, politi/lensmann, brannvesen, Taubanetilsynet og Arbeidstilsynet.

Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget:

Kopi av følgende obligatoriske dokumenter skal inngå i håndboken:

-konsesjonsdokument
-driftstillatelse
-garantierklæring vedrørende ansvarsforsikring, jf. vedlegg 5
-blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane»

Det skal videre fremgå hvor på anlegget følgende dokumenter oppbevares:

-oppdragsbekreftelse Taubanetilsynet
-forskrifter om bygging og drift av taubaner m/veiledning,
-forskrift om skitrekk og forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

Kap. 4. Tekniske hoveddata:

-Her skal tekniske hoveddata samt taudata for anlegget angis.

Av tekniske hoveddata skal minimum følgende navn eller data angis:

-produsent, leverandør, typebetegnelse, produksjonsår, første
-driftsår i nåværende trasé, mastekonstruksjon, horisontal lengde
-skrå lengde, høydeforskjell, maksimal stigning, antall spenn,
-største tillatte kapasitet, motvekt (stramming), type medbringere,
-type klemmer, vekt på medbringer, minste tillatte avstand mellom
-medbringere, motorytelse, maks. kjørehastighet samt sikkerhetsfaktorer for trekktau og strammetau.

Kap. 5. Instrukser:

Her skal gjeldende nødvendige instrukser for drift av skitrekket oppbevares, minimum:

-instruks for driftsleder
-instruks for kjører
-betjening ved drift
-rutiner ved igangsetting av drift
-rutiner ved innstilling av drift
-rutiner ved reparasjon på anlegget
-arrangementstegning nedre stasjon
-arrangementstegning øvre stasjon
-arrangementstegning trasé.

Kap. 6. Redningsberedskap:

Her skal nødvendig redningsberedskap angis, bl.a. oversikt over nødvendig førstehjelpsutstyr og hvor dette oppbevares.

Kap. 7. Kontroll- og vedlikeholdsplan:

Her skal nødvendig kontroll og vedlikehold av skitrekket angis.

Kap. 8. Føring av journaler:

Her skal rutiner for føring av journaler inngå, minimum:

-rutine for føring av driftsdagbok
-rutine for føring av vedlikeholdsbok
-rutine for føring av taubok
-rutine for registring av hendelser, uhell og ulykker/nestenulykker.

Kap. 9. Rapportering:

Her skal nødvendige rapporteringsskjemaer for skitrekket oppbevares:

-årsrapport for skitrekk, jf. vedlegg 3
-skaderapport for taubaner, jf. vedlegg 4.

Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.:

Her skal det fremgå hvor følgende saker oppbevares:

-teknisk dokumentasjon og beregningsunderlag
-påleggslister og inspeksjonsrapporter
-inspeksjonsrapporter etter magnetinduktiv prøving av ståltau
-rundskriv fra Taubanetilsynet
-driftsdagbok
-vedlikeholdsjournal
-taubok
-skade- og uhellsjournal
-rapporter sendt Taubanetilsynet.
4.1.2.3 I tilknytning til de enkelte kapitler i Håndboken skal det angis hvor de enkelte dokumenter skal oppbevares.
4.1.3 Driftsdagbok
4.1.3.1 Over den daglige drift skal det føres en Driftsdagbok. Følgende innføringer skal foretas:
-dato.
-tidspunkt for begynnelse og avslutning av kjøring og antall driftstimer.
-navn på kjører og hjelpepersonell.
-værforhold (vind, temperatur, nedbør).
-kvittering for at den daglige kontroll og prøvekjøring er utført, uregelmessigheter noteres.
-anslag over antall transporterte passasjerer.
-alle uhell og unormale hendelser ved driften av skitrekket. Herunder også driftsstanser med angivelse av årsak og varighet.
4.1.3.2 Driftsdagboken skal framlegges ved besiktelser fra Taubanetilsynet.
4.1.4 Vedlikeholdsjournal
4.1.4.1 Over det løpende kontroll og vedlikeholdsarbeidet skal det føres en journal. Det skal angis dato for utførte kontroller og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes tilstand. Utskifting av deler skal angis.

Den som har utført kontroll og/eller vedlikeholdsarbeider skal signere i journalen.

4.1.4.2 Vedlikeholdsjournalen kan inkluderes i driftsdagboken. Det må da være avsatt egen plass for innføring av de løpende arbeider som skal utføres.
4.1.4.3 For anlegg med faste klemmer skal flytting av klemmer innføres i et separat avsnitt i journalen.
4.1.5 Taubok
4.1.5.1 Det skal føres en taubok som skal inneholde følgende informasjon om trekktau og strammetau.
-tauspesifikasjon
-kopi av tausertifikat
-dato for installasjon
-dato for innkorting av trekktau med navn og firma til vedkommende som har utført spleisingen
-dato og resultat av visuelle kontroller av tau
-fortegnelse over eventuell smøring med angivelse av smøremiddel
-angivelse av reparasjon av tauskader med navn og firma til vedkommende som har utført reparasjonen.
4.1.6 Rapportering til Taubanetilsynet
4.1.6.1 Årsrapport på fastsatt skjema sendes til Taubanetilsynet innen 1. desember hvert år. Rapporten skal dekke tidsrommet fra 15. oktober forrige år til 15. oktober inneværende år. Se vedlegg 3.
4.1.6.2 Ulykker i skitrekket som medfører personskade, nestenulykker samt tekniske uhell som vedrører skitrekket og som åpenbart kunne medført personskade inndeles i 2 kategorier og skal rapporteres til taubanetilsynet som følger:

Kategori 1:

Ulykker med mindre alvorlig personskade samt mindre tekniske uhell som kunne medført slik personskade.

Anmerkning:

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis: brukket tann, arm- og beinbrudd, avrevet leddbånd, smerter i rygg, kutt som må sys.

Med mindre alvorlige tekniske uhell menes uhell som ikke har nedsatt sikkerheten ved skitrekket etter at uhellet er utbedret herunder eksempelvis: sprekker i master o.l., skader på vendeskivelager, avsporing i taufanger på vendeskive, stormskader etc.

For ulykker og tekniske uhell kategori 1 skal skaderapport fra anlegget være sendt Taubanetilsynet senest 2 dager etter ulykken/uhellet. 

Kategori 2:

Ulykke med alvorlig personskade samt alvorlige tekniske uhell som åpenbart kunne medført alvorlig personskade.

Anmerkning:

Med alvorlig personskade menes i denne sammenheng eksempelvis: alvorlig ryggskade, alvorlig hodeskade, åpne eller kompliserte brudd eller skader som åpenbart kan medføre varige mén.

Med alvorlige tekniske uhell menes uhell som kan ha medført eller avdekket en nedsatt sikkerhet på skitrekket, herunder eksempelvis: medbringere som har falt av trekktauet, totalavsporing i mast eller på vendeskive etc.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 skal skaden meldes omgående pr. telefon til Taubanetilsynet. Skaderapport fra anlegget skal sendes til Taubanetilsynet umiddelbart etter uhellet.

For ulykker og tekniske uhell i kategori 2 og der hendelsen reiser tvil om sikkerheten på skitrekket skal driften stoppes og det skal ikke foretas noe med skitrekket før omstendighetene omkring hendelsen er avklart med Taubanetilsynet. Utrykning fra Taubanetilsynet vil være aktuelt.

For ulykker og tekniske uhell i kategori 2 der det etter driftsleders nøye vurdering fremkommer at sikkerheten på skitrekket ikke er nedsatt og hvor han ikke finner andre grunner som skulle tilsi at skitrekket skulle stoppes inntil forholdet er avklart med Taubanetilsynet kan driftsleder beslutte at driften gjenopptas.

Ulykker med personskader skal rapporteres omgående til politiet.

Ulykker og tekniske uhell skal rapporteres på blankett nr. T-19 «Skaderapport for taubaner», se vedlegg 4.

Anmerkning:

Kravet gjelder ikke ulykker/uhell knyttet til nedfart.

4.1.6.3 Andre uhell og ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører tilsynets virksomhet eller som har betydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Taubanetilsynet.
4.1.6.4 Ulykker og uhell som berører ansatte skal rapporteres omgående til Arbeidstilsynet. 
4.2 Personell og deres oppgaver
4.2.1 Personell
4.2.1.1 Ved skitrekk inndeles personellet i følgende kategorier:
a)Konsesjonshaver (juridisk person)
b)Driftsleder
c)Stedfortreder
d)Kjører
e)Medhjelper.

For b, c og d gjelder aldersgrense 18 år.

4.2.2 Konsesjonshaver
4.2.2.1 Konsesjonshaverens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av forskriften her definert i taubaneloven, i Samferdselsdepartementets forskrifter og i konsesjonsbetingelsene.
4.2.2.2 Konsesjonshaveren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsforhold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for anleggets drift og vedlikehold.
4.2.2.3 Konsesjonshaveren plikter å gi driftslederen de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget,
4.2.2.4 Driftsleders ansvar og plikter skal ved dennes fravær ivaretas av en på forhånd oppnevnt stedfortreder.
4.2.2.5 En personlig konsesjonshaver kan selv være driftsleder eller stedfortreder. Dette gjelder også for styrets formann eller disponenten i et aksjeselskap.
4.2.3 Driftsleder og stedfortreder
4.2.3.1 Driftslederen og hans stedfortreder skal være faglig kvalifisert og ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for å forestå driften av anlegget. De skal også kunne utføre rutinemessige inspeksjons- og vedlikeholdsarbeider. Driftslederen skal være registrert hos Taubanetilsynet.
4.2.3.2 De skal være godt kjent med:
-anleggets Håndbok for internkontroll
-anleggets oppbygging, funksjon og tilstand
-Drifts- og vedlikeholdsinstruksen for skitrekket
-forskrift om skitrekk.
4.2.3.3 Driftslederen plikter:
-å ha nær kontakt med anlegget
-å holde Håndbok for internkontroll oppdatert
-å påse at de instrukser og forskrifter som gjelder for drift og vedlikehold av anlegget følges
-å påse at anlegget er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare
-å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfører disse
-å ta avgjørelse i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften av anlegget.
4.2.3.4 Ved bytte av driftsleder skal ny driftstillatelse innhentes fra Taubanetilsynet. Forut for dette skal ny driftsleder registreres hos Taubanetilsynet ved innsending av blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane».
4.2.3.5 Driftsleder skal inneha driftsledersertifikat for skitrekk eller stolheis.
4.2.3.6 Vilkårene for å oppnå «Driftsledersertifikat for skitrekk» er:
a)bestått teoretisk eksamen.

Ved teoretisk eksamen skal kandidaten godtgjøre at han har tilstrekkelige opplysninger om og forståelse av de emner som er omhandlet i «Normalplan for driftslederopplæring skitrekk». Den teoretiske eksamen kan avlegges hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger. Den teoretiske eksamen skal avholdes i henhold til de retningslinjer som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring skitrekk» (vedlegg 9). Bestått eksamen gjelder i 5 år.

b)Dokumentert minimum 1 måneds praksis fra drift og vedlikehold av skitrekk i løpet av de siste 5 år.

Praksisen skal omfatte de områder som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring skitrekk».

Praksisattesten skal være underskrevet av driftsleder på skitrekk der praksisen er opparbeidet. Praksisattest finnes i «Normalplan for driftslederopplæring skitrekk».

c)Alder minst 18 år.
4.2.4 Betjening av skitrekk i drift
4.2.4.1 Ved skitrekk i drift skal det være en ansvarshavende tilstede ved anlegget (kan være driftsleder, stedfortreder eller en annen person). Han skal kunne disponere kjørere og medhjelpere i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå en sikker drift av skitrekket.
4.2.4.2 Ansvarshavende skal være en kyndig og erfaren person som er fortrolig med anleggets drift og de instrukser som gjelder.
4.2.4.3 Ansvarshavende skal
-være ansvarlig for den daglige drift og kontroll av skitrekket
-foreta de nødvendige innføringer i driftsdagboken og journaler
-underrette driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som nedsetter driftssikkerheten ved skitrekket.
4.2.4.4 Kjøreren (kan også være ansvarshavende) skal ha oppmerksomheten rettet mot påstigningsplassen og mest mulig av slepetraseen oppover. Han skal ha stoppknapp innen rekkevidde. Dersom farlige situasjoner oppstår skal han stoppe anlegget, eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.
4.2.4.5 Ved påstigningsplassen skal det være personell (medhjelpere) nok til å overvåke driften, samt instruere og hjelpe passasjerene, slik at påstigningen foregår på betryggende måte.

Betjening ved påstigningsplassen kan bare utelates hvis anlegget er spesielt godkjent for selvbetjening.

4.2.4.6 Avstigningsplassen kan være ubemannet dersom avstigningsforholdene er gode, og det ut fra de kjørendes alder, skiferdighet og øvrige opptreden finnes forsvarlig.
4.2.4.7 Dersom forholdene tilsier at det må være vakt på øvre stasjon, skal denne ha lett tilgjengelig stoppknapp og telefon- eller radioforbindelse til nedre stasjon.
4.2.4.8 Det skal være personell nok ved skitrekket til å foreta regelmessige inspeksjoner av slepetraseens beskaffenhet, samt forholdene ved avstigningsplassen når denne er ubemannet.
4.2.4.9 Driftspersonell ved skitrekk skal ikke opptre påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer når de er i tjeneste.
4.2.4.10 Driftspersonell skal kunne kommunisere lett forståelig med publikum som snakker norsk. 
4.3 Driftsrutiner
4.3.1 Igangsetting av driften
4.3.1.1 Hver dag før skitrekket tas i bruk av publikum skal følgende kontrolleres:
-at trekktauet løper korrekt og ligger riktig på taurullene
-at strammevognen kan bevege seg uhindret
-at strammeanordningen er i funksjon
-at nødstoppbrytere og anordninger for bryting av sikkerhetsstrømkretsen ved kjøring forbi angitt avstigningsplass og for ikke inndratte medbringere, virker som de skal
-at medbringerne er i orden
-at slepetraseen og på- og avstigningsplassen er forsvarlig preparert
-at de foreskrevne skilt og nødvendige gjerder/sperringer er tilstede
-at eventuelle polstringer på mastene er i orden
-at eventuelle kontrollpunkter utover dette som er innarbeidet i anleggets drift- og vedlikeholdsinstruks er i orden.

Kontrollen omfatter også en prøvetur med skitrekket. Denne skal normalt foretas til slutt. Ved gjennomføringen av den daglige kontrollen skal drivstasjonen være bemannet.

4.3.1.2 Skitrekk skal ikke benyttes til andre formål en forutsatt. Ved kombinert stolheis/skitrekk skal ikke stoler og medbringere benyttes samtidig.
4.3.2 Innstilling av driften
4.3.2.1 Når kjøreren forlater skitrekket skal det være forsvarlig avlåst.
4.3.2.2 Driften av anlegget skal innstilles dersom været er slik (f.eks. snøtykke, tåke eller sterk vind) at driftssikkerheten nedsettes, og det kan oppstå fare for de kjørende.

Driften skal også innstilles hvis traseen ikke er forsvarlig preparert.

4.3.2.3 Driften skal innstilles dersom det opptrer tekniske uregelmessigheter, mekaniske eller elektriske, slik at sikkerheten er nedsatt (jf. 4.2.4.3).

Ved brudd i sikkerhetsstrømkretsen skal bruddet finnes og repareres. Fortrinnsvis skal årsaken til bruddet klarlegges før anlegget igjen settes i drift.

4.3.2.4 Ordinær drift av skitrekk med overbruet sikkerhetsstrømkrets er ikke tillatt.
4.3.2.5 Dersom skitrekket skal drives etter at det er blitt mørkt, skal hele slepetraseen og begge stasjoner være belyst tilstrekkelig for en sikker drift av skitrekket. På- og avstigningsplassen skal ha lysstyrke på minimum 50 lux, og i slepetraseen skal det være minst 10 lux.
4.3.2.6 Dersom det av en eller annen grunn er tvingende nødvendig å kjøre skitrekket under forhold som normalt ville være årsak til stopp, skal det utvises spesiell aktsomhet.

Anmerkning:

Som tvingende årsaker menes her nødvendig transport for å beskytte liv og helse f.eks. transport av redningsutstyr, pulk e.l.

4.3.3 Reparasjoner og arbeider på anlegget
4.3.3.1 - - -
4.3.3.2 Ved arbeid på anleggene må det utvises spesiell aktsomhet slik at personellet ikke utsettes for ulykker. Farlige situasjoner kan lett oppstå ved at anlegget blir startet utilsiktet, ved berøring av bevegelige deler eller ved fall fra master.
4.3.3.3 Driftslederen skal orientere personellet om hvilke sikkerhetstiltak som skal treffes og om bruken av disponibelt hjelpeutstyr, så som leidere, stiger, plattformer, arbeidskurver, sambandsutstyr, sikkerhetsbelter, etc.
4.3.3.4 Arbeid i tilknytning til bevegelige deler i master og stasjoner må ikke settes i gang uten at følgende sikkerhetstiltak er truffet:
-skilt «Arbeid pågår» skal være oppsatt.
-såfremt det er praktisk gjennomførlig, skal startorganet være avlåst.
-dersom arbeidets art gjør det nødvendig at anlegget kjøres mens arbeidet pågår, skal kontrollrommet alltid være bemannet av en person med klare instrukser. De som arbeider må da ha kontakt med denne personen enten ved hjelp av transportabelt radioutstyr eller telefon.
-når anlegget skal startes, skal den som kjører gjenta startordren og få den bekreftet innen han starter.
-som ekstra sikring bør de som arbeider i master eller på stasjonene bryte sikkerhetsstrømkretsen.
4.3.3.5 Ved arbeid i master etc. skal det være minst to personer tilstede.
4.3.3.6 De nødvendige verktøy som behøves for kontroll og vedlikehold skal forefinnes på anlegget. 
4.4 Vedlikehold og periodiske kontroller
4.4.1 Generelt
4.4.1.1 Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av anlegget skal være lagt opp slik at den forebygger uhell og unormal slitasje.
4.4.1.2 Vedlikehold og kontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til skitrekkets konstruksjon, drift og vedlikehold.

Arbeidene skal ledes av anleggets driftsleder eller representant fra fabrikk/leverandør eller anerkjent servicefirma.

4.4.1.3 Omfanget av vedlikehold- og kontrollarbeidene skal være fastlagt i drifts- og vedlikeholdsinstruksen og leverandørens håndbok for anlegget.
4.4.1.4 Reparasjoner eller endring av deler som er viktige for anleggets sikkerhet skal på forhånd klareres med Taubanetilsynet. Alle arbeider skal være fagmessig utført og i henhold til approberte tegninger.
4.4.1.5 Prøvekjøring etter reparasjoner/endringer skal utføres under tilsyn av driftslederen. Driften skal bare gjennopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen, og etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.
4.4.2 Daglig kontroll
4.4.2.1 Omfanget av den daglige kontrollen er angitt i 4.3.1.
4.4.3 Månedlig kontroll
4.4.3.1 Månedlig kontroll skal minst omfatte følgende:
-visuell kontroll av trekktau og strammetau (se 4.4.5)
-befaring av traseen med inspeksjon av alle master, fundamenter og rullebatterier. Samtlige avsporingsbrytere kontrolleres
-kontroll og prøving av mekaniske og elektriske brytere i stasjonene som er koblet til sikkerhetsstrømkretsen
-kontroll av tilstanden til driv- og vendeskiver med foringer
-visuell kontroll av alle medbringere og klemmer.
4.4.4 Årlig kontroll
4.4.4.1 Årlig kontroll skal minst omfatte følgende:
-avløfting av trekktauet i alle rullebatteriene. Vippelagrenes bevegelighet og klaring kontrolleres. Rullebatterier med slark i lagrene tas ned og overhales. Vippelagrene smøres ved avløftet trekktau. Innfesting av vippelagre til mast kontrolleres.
-kontroll og tiltrekking av alle bolteforbindelser i bærende konstruksjoner i master og stasjoner.
-nøyaktig visuell kontroll av sveiste forbindelser i driv- og vendeskive, spesielt ved innfesting av eventuelle eiker til boss og krans.
-visuell kontroll av elektriske installasjoner. Prøving av sikkerhetsstrømkretsen for jord- og kortslutning.
-demontering, undersøkelse, smøring og justering av alle medbringere og klemmer. Slitte deler skiftes ut.
-nøyaktig kontroll av strammevinsj, strammetauskiver og strammetau med innfestinger.
4.4.5 5-årlig kontroll - hovedrevisjonsarbeider
4.4.5.1 Hvert 5. år skal hele anlegget gjennomgå en hovedrevisjon. Omfanget av den 5-årlige kontrollen fastsettes i samråd med Taubanetilsynet.

Hovedrevisjonen skal normalt minst omfatte følgende:

-vippelagrene i rullebatteriene demonteres, rengjøres og kontrolleres, og settes inn med ny smøring. Det aksepteres at de mest slitasjeutsatte vippelagrene kontrolleres ved første hovedrevisjon og at dette danner grunnlag for den videre kontroll.
-master kontrolleres nøye for sprekker og deformasjoner.
-nøye kontroll av fundamentene med hensyn på vanninntrengning, sprekker, samt befestigelsen av mastene.
-strammetauet avlastes og alle tauskiver med aksler og lager undersøkes. Alle kraftoverførende deler i strammeanordningen kontrolleres.
-tannhjulsoverføringer og lagre i drivverket undersøkes for slitasje. Hvis aksel for drivskive roterer, kan det være nødvendig å undersøke denne for sprekker med ikke-destruktive prøvemetoder. Taubanetilsynet vil gi nærmere anvisning.
-akslinger og lager for vendeskive kontrolleres på samme måte som for drivskiven (jf. forrige pkt.).
-bevegelige deler i bremsen kontrolleres.
4.4.5.2 I stedet for den i 4.4.4.1 angitte hovedrevisjon, kan det utføres et kontinuerlig systematisk vedlikeholdsarbeid. Alle deler skal da kontrolleres i løpet av en 5-årsperiode. Dette krever spesielt oversiktlig føring av vedlikeholdsjournalen.
4.4.6 Revisjon av vendeskivelager
4.4.6.1 Vendeskivelager skal skiftes i henhold til leverandørens anvisninger.
4.4.7 Kontroll av tau
4.4.7.1 Trekktau og strammetau skal kontrolleres visuelt hver måned. Spleiser og områder med trådbrudd eller andre skader kontrolleres spesielt nøye. Ved hver flytting av faste klemmer skal området hvor klemmen har stått kontrolleres for klemmeskader.
4.4.7.2 Trekktau skal prøves magnetinduktivt i henhold til terminer angitt i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

Ved utgangen av terminen vil det normalt bli gitt pålegg om magnetinduktiv prøving fra Taubanetilsynet.

4.4.7.3 Strammetau skal skiftes i henhold til leverandørens anvisninger, dog minst hvert 10. år.
4.4.7.4 Strammetau og trekktau skal kasseres helt eller delvis når tverrsnittsreduksjonen overstiger det som er angitt i «Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner».
4.4.7.5 Hvis trekktauet har forlenget seg slik at strammevognen eller vendeskiven nærmer seg sin endestilling må tauet kortes inn.
4.4.7.6 Det tillates høyst 4 spleiser på et trekktau. Avstanden mellom to spleiser skal være minst 3000 x taudiameteren. Krav til spleiser framgår av forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 1995.

Vedlegg 1. Oppmåling av vertikalprofil jf. 2.2.1.3 

1.Ved opptegning av vertikalprofil benyttes målestokk 1:1000 eller større.
2.For på- og avstigningsplasser benyttes målestokk 1:200. Profilen opptegnes minst 30 m forbi påtenkte stasjonsområder oppe og nede.
3.Det benyttes samme målestokk for høyde og lengde.
4.Profilen tegnes normalt i skitrekkets senterlinje.
5.Oppmåling skal foretas i terrenget (ikke fra kart). Stikkene skal slås godt ned i bakken, nummereres og males med rød farge. På fjell benyttes maling direkte på fjellet.
6.Såvidt mulig skal grunnforholdene langs traseen beskrives f.eks. fjell i dagen, fjell under grunn, bunnvegetasjon, jord, ur o.l.
7.For å sikre at stasjoner og master blir plassert rett, bør det også opptas en profil med normale snøforhold.
8.Det skal på tittelfeltet for vertikalprofilen angis når og av hvem oppmålingene er tatt.
9.Dersom terrenget til siden for trekktraseen avviker vesentlig fra profilet for senterlinjen, skal dette angis spesielt.

Vedlegg 2. Obligatoriske skilter for skitrekk 

1. Påstigning:

sf-19950101-1216-v2-01-01.gif

Minimum størrelse:

50 x 95 cm.

Farge:

Hvit på blå bunn. 

sf-19950101-1216-v2-02-02.gif 

sf-19950101-1216-v2-03-02.gif 

2. I trasé etter påstigning:

sf-19950101-1216-v2-04-02.gif

Minimum størrelse:

60 x 40 cm.

Farge:

Hvit på blå bunn med rød stolpe. 

3. Foran avstigningsplassen:

sf-19950101-1216-v2-05-02.gif

Minimum størrelse:

60 x 40 cm.

Farge:

Hvit på blå bunn. 

sf-19950101-1216-v2-06-02.gif

Minimum størrelse:

15 x 40 cm

Farge:

Hvit på blå bunn. 

4. På avstigningsplassen:

sf-19950101-1216-v2-07-02.gif

Minimum størrelse:

60 x 40 cm.

Farge:

Hvit på blå bunn. 

5. Nødstoppknapper:

sf-19950101-1216-v2-08-01.gif

Minimum størrelse:

15 x 40 cm.

Farge:

Svart på rød bunn. 

6. Kryssing av nedfart:

sf-19950101-1216-v2-09-01.gif

Minimum størrelse:

60 x 40 cm.

Farge:

Svart tegning og rød trekant på gul bunn. 

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 3. Årsrapport for skitrekk 

For å lese vedlegg 3 se her: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 4. Taubanetilsynet
Skaderapport for taubaner 

For å lese vedlegg 4 se her: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 5. Garantierklæring 

For å lese vedlegg 5 se her: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 6 (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 7 (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 8. Anmodning om driftstillatelse for taubane

For å lese vedlegg 8 se her: pdf.gif  

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 9. Normalplan for driftslederopplæring skitrekk

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432

1. Informasjon

1.1 Innledning

Normalplan for driftslederopplæring skitrekk skal sikre en helhetlig ramme for opplæringen av driftsledere for skitrekk.

1.2 Opplæringens betydning

Ulykker ved skitrekk i drift har ofte menneskelige feil som bakenforliggende årsak. Menneskelige feil oppstår lett ved manglende kunnskap og forståelse for de systemer som ligger til grunn for sikkerheten ved drift av skitrekk.

Det er derfor avgjørende at opplæringen av driftsleder blir så god som mulig.

I hovedmålene er det lagt vekt på at det forebyggende sikkerhetsarbeidet sikrer at feil og driftsstans som oppstår ikke medfører uakseptabel risiko for passasjerer, driftspersonell eller tredjeperson.

1.3 Hovedmål

Driftslederopplæringens hovedmål er at kandidaten skal tilegne seg de holdninger, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at kandidaten skal kunne være ansvarlig for drift og vedlikehold av skitrekk på en mest mulig sikker måte i henhold til lover og forskrifter slik at passasjerer, driftspersonell og tredjeperson ikke opplever farer eller ubehag i sin kontakt med skitrekket.

1.4 Gjennomføring av opplæringen

Opplæringen består av teoretisk opplæring og obligatorisk praksis ute i et anlegg i drift.

Teoretisk opplæring kan oppnås gjennom deltagelse på kurs og/eller ved selvstudium.

Praksisperioden skal strekke seg over en periode på minst 1 måned. Praksisen skal dog minst utgjøre 20 arbeidsdager med praktisk arbeide ved et skitrekk.

Obligatorisk praksis kan oppnås gjennom praktisk arbeide ved et skitrekk i drift i henhold til kapittel 2. Aktiv deltagelse i montasje og prøvedrift av nytt skitrekk kan godskrives med inntil halvparten av minimum praksistid.

1.5 Teoretisk eksamen

Teoretisk eksamen skal avholdes hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger til å gjennomføre slik eksamen, for eksempel en opplæringsinstitusjon.

Teoretisk eksamen skal være på norsk og skal besvares skriftlig på norsk.

Til besvarelse av eksamen skal det avsettes 45–60 minutter.

Eksamen skal inneholde flervalgsspørsmål hvor hvert enkelt spørsmål kan ha ett eller flere riktige svar.

Avkryssing ved uriktig svar og manglende avkryssing ved riktig svar skal begge anses som feil svar.

Ved eksamen tillates det ikke bruk av hjelpemidler utover skriveredskap og lommeregner. Det tillates heller ikke bruk av tolk, ordbøker eller lignende.

Avholdt eksamen skal rettes av Taubanetilsynet eller av den Taubanetilsynet bemyndiger til å rette slik eksamen. Eksamensresultatet (bestått/ikke bestått) skal meddeles kandidaten skriftlig. Eksamensholder skal uten opphold sende eksamensresultatet til Taubanetilsynet.

1.6 Utstedelse av sertifikat for driftsleder

For å bli sertifisert som driftsleder for skitrekk kreves det at:

1.Kandidaten er minst 18 år
2.Kandidaten har gjennomført praktisk opplæring ved et skitrekk i drift i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for praktisk opplæring». Gjennomført opplæring skal være dokumentert på vedlagte praksisattest signert av driftsleder ved det anlegget opplæringen ble gjennomført.
3.Kandidaten har bestått teoretisk eksamen i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for teoretisk opplæring».
4.Gebyr for utstedelse av sertifikat er innbetalt til Taubanetilsynet.

Bestått teoretisk eksamen og avsluttet praksis er gyldig i 5 år.

Ved søknad om utstedelse av sertifikat for driftsleder skal kandidaten selv sende dokumentasjon til Taubanetilsynet som bekrefter at de 4 ovennevnte punkter er oppfylt.

1.7 Sertifikatets gyldighet

Sertifikatet mister sin gyldighet dersom innehaveren ikke kan dokumentere praksis som beskrevet ovenfor.

Sertifikat for skitrekk gjelder også for skitau. Dersom den sertifiserte driftsleder for skitrekk er driftsleder for skitau forutsettes det at han har satt seg inn i alle relevante krav som gjelder for skitau, jf. «Normalplan for driftslederopplæring skitau».

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

2. Plan for praktisk opplæring

2.1 Innledning

Kandidaten skal ha deltatt ved følgende områder i en slik grad at han kjenner og behersker oppgavene og vet hvilke sikkerhetsmessige forhold de forskjellige områder berører, herunder:

1.Daglig kontroll av anlegget før oppstart
2.Kjøring
3.Kontroll og vedlikehold.

Opplæringen skal ta hensyn til at drift av skitrekk omfatter mange forskjellige aspekter. Det er derfor viktig at kandidaten har fått et tilstrekkelig mangfold i sin opplæring slik at han behersker alle forhold ved drift av skitrekk.

2.2 Daglig kontroll før oppstart

Kandidaten skal ha deltatt i de kontroller som skal gjennomføres før anlegget settes i drift.

Kandidaten skal vite hvilke kontroller og vurderinger som skal gjennomføres før skitrekket settes i drift og være kjent med hvordan slike kontroller og vurderinger gjennomføres i praksis.

Eksempler på slike kontroller og vurderinger er:

-vurdering av vind, sikt og temperatur (kulde)
-kontroll og vurdering av på- og avstigningsplasser (utforming, avstander, motslag etc.)
-kontroll av medbringere
-prøvetur med kontroll og vurdering av:
-at trekktauet ligger riktig i rullebatteriene og at taurullene går rundt
-at slepetraseen er i orden (is, sporete, sidehelling, barflekker, snøfonner etc.)
-at eventuelt farlig område inntil slepetraseen er tilfredsstillende avskjermet (stein, stubber, fundamenter etc.)
-snø/is i mastene
-at luftledninger henger fritt.
-kontroll og vurdering av skilt, gjerder, sperringer
-kontroll av strammeinnretninger
-funksjonsprøving av stoppinnretninger (nødstopper, snorbrytere etc.)
-kontroll og vurdering av eventuelle polstringer
-kontroll av overvåkningsfunksjoner.

Kandidaten skal vite hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i driftsdagboka.

Kandidaten skal vite at i helt spesielle tilfeller, f.eks. etter ekstremt dårlig vær, skal heisen inspiseres før den startes. Følgende forhold skal vurderes:

-mulig avblåsing av trekktau
-om medbringere henger korrekt
-trær, ledninger o.l. som kan hindre kjøring
-ising
-den generelle tilstand til master og masteutstyr.
2.3 Kjøring

Kandidaten skal ha deltatt ved drift av skitrekk og ha erfaring som kjører med overvåkning av passasjerene ved påstigning og kunne handle på riktig måte dersom det oppstår problemer. Han skal ha tilbragt tilstrekkelig tid på avstigningsplassen til å forstå hvordan den skal fungere for skiløpere med manglende skiferdigheter.

Kandidaten skal kunne bruke:

-hendler, brytere, knapper, informasjonsinstrumenter o.l. for betjening av skitrekket.

Kandidaten skal vite:

-hvor kjører skal plasseres og hvilken utsikt han skal ha til påstigende passasjerer og slepetrasé for at anlegget skal kunne stanses i tide dersom farlige situasjoner oppstår
-hvilket krav som gjelder til avstand mellom snorboks/medbringersete og snødekke på påstigningsplassen
-at ved behov skal kjører gå ut eller stå ute på påstigningsplassen og bistå passasjerene
-at kjører alltid skal stå ute på påstigningsplass og gi passasjeren T-kroken dersom det benyttes korte T-kroker
-at kjører skal vurdere passasjerer med hensyn til: bekledning (farlige reimer etc.), bruk av alternativt utstyr etc.
-hvordan påstigningsplass og avstigningsplass skal utformes
-at påstigningsplass, slepetrasé, avstigningsplass, vind, sikt, temperatur etc. må vurderes fortløpende hele dagen.
2.4 Kontroll og vedlikehold

Kandidaten skal ha deltatt i periodisk kontroll i driftsesongen og derved blitt gjort kjent med hvordan de praktiske kontroll- og vedlikeholdsoppgaver gjennomføres.

Kandidaten skal kjenne til hvilke kontroll og vedlikeholdsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av driftssesongen. Eksempler på slike oppgaver er:

-kontroll av trekktau
-kontroll og vedlikehold av master og rullebatterier
-kontroll og vedlikehold av driv- og vendeskive
-kontroll og vedlikehold av medbringere
-kontroll, vedlikehold og flytting av klemmer
-kontroll av mekaniske og elektriske brytere
-kontroll og vedlikehold av stasjoner
-kontroll og vedlikehold av strammesystem for trekktauet.

Kandidaten skal kjenne til viktige kontroll og vedlikeholdsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av skitrekkets levetid. Det er ikke krav om deltagelse under disse kontroll- og vedlikeholdsoppgavene, men det forutsettes at kandidaten i løpet av praksistiden har skaffet seg innsikt i hvordan viktige oppgaver gjennomføres.

Kandidaten skal kjenne til hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i vedlikeholdsjournaler.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

3. Plan for teoretisk opplæring

3.1 Taubaneloven - Forskrifter
3.1.1 Generelt

Kandidaten skal vite at krav til bygging, drift og vedlikehold av et taubaneanlegg er satt i:

-Taubaneloven
-Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner
-Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport
-Forskrift om skitrekk
-Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
3.1.2 Taubaneloven

Kandidaten skal kjenne til Taubaneloven.

Kandidaten skal kjenne til relevante krav i andre lover, herunder arbeidsmiljøloven.

3.1.3 Overordnede forskrifter

Kandidaten skal kjenne til:

-Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner
-Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport.

Kandidaten skal vite:

-hvem som er konsesjonsmyndighet
-hvilke krav som gjelder for nybygging og ombygging av skitrekk
-hva en konsesjon er
-hvilket ansvar og krav til forsikring som gjelder.

Kandidaten skal kjenne til relevante krav i andre forskrifter, herunder internkontrollforskriften.

3.1.4 Forskrift om skitrekk

Kandidaten skal kjenne til forskrift om skitrekk.

Kandidaten skal vite hvilke krav som gjelder for:

-nybygging og ombygging av skitrekk
-utforming av på- og avstigningsplasser
-tillatte kjørehastigheter og kapasiteter
-drift og vedlikehold samt internkontroll
-bremser og klemmer.
3.1.5 Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner

Kandidaten skal kjenne til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner herunder:

-gjennomføring av visuell kontroll
-magnetinduktiv prøving av trekktau
-kriterier for utskifting og kassasjon av trekktau og strammetau.
3.1.6 Konsesjonshaver og drifts- og vedlikeholdspersonale

Kandidaten skal vite:

-hvilket ansvar konsesjonshaver har
-hvilket ansvar og myndighet følgende personellkategorier har:
-driftsleder
-kjører.
3.1.7 Dokumentasjon

Kandidaten skal selv kunne utarbeide nødvendig dokumentasjon som:

-instrukser
-arrangementstegninger
-rutiner
-planer
-journaler
-dagbøker.
3.1.8 Sikkerhetsvurderinger

Kandidaten skal kunne gjennomføre nødvendige sikkerhetsmessige vurderinger for å ivareta drifts- og vedlikeholdsmessige faremomenter.

Kandidaten skal kjenne til:

-hvilke farlige hendelser som kan oppstå ved drift av skitrekk
-hvilke barrierer og tiltak som kan iverksettes for at farlige hendelser ikke skal kunne skje, eventuelt at konsekvensen av farlige hendelser blir akseptable.
3.2 Taubaneteknikk
3.2.1 Banetyper

Kandidaten skal kjenne til:

-skitrekk og skitau
-hvilke tau og medbringere som benyttes på de ovennevnte taubanetypene.
3.2.2 Terminologi

Kandidaten skal kunne de mest vanlige navn og begrep som benyttes i skitrekksammenheng med hensyn til:

-teknisk utstyr i master og stasjoner
-drift
-kontroll og vedlikehold.
3.2.3 Lengdeprofil

Kandidaten skal kjenne til:

-lengdeprofil og hva et lengdeprofil benyttes til
-hva som er avgjørende for å oppnå en sikker føring av trekktauet i master og stasjoner
-hvorfor det er nødvendig med konstant kjent stramming i trekktauet.
3.2.4 Ståltau

Kandidaten skal kjenne til:

-hvordan trekktau og strammetau for skitrekk skal være konstruert
-forhold som kan føre til slitasje og skader på ståltau
-hvorfor klemmer på trekktauet må flyttes
-kontroll og prøvemetoder for ståltau
-innholdet i tausertifikater
-kassasjonskriterier.
3.2.5 Endestasjoner

Kandidaten skal kjenne til:

-hvilke hovedkomponenter en endestasjon består av
-de forskjellige metoder for stramming av trekktauet
-hvordan vendeskiver er konstruert og opplagret
-hva et vendeskivelagerhavari kan medføre samt hvordan slikt havari kan unngås
-hvilke farer som kan oppstå på grunn av slitasje og feil på vende- og drivskiveforing og rullebatterier for styring av trekktauet inn på vende- og drivskiven
-hvilke farer som kan oppstå ved på- og avstigning
-hvilke forhold av arrangements- og driftsmessig art som har betydning for sikkerhet og komfort ved på- og avstigning
-hvordan på- og avstigningsplasser av forskjellig type skal arrangeres for å oppnå best mulige på- og avstigningsforhold
-generelt vedlikehold av utstyr i endestasjonene.
3.2.6 Drivmaskineri

Kandidaten skal kjenne til:

-hvilke komponenter et drivmaskineri er sammensatt av, samt hvordan trekkraften overføres til drivskiven og videre til trekktauet
-generell kontroll og vedlikehold av drivmaskineri.
3.2.7 Bremser

Kandidaten skal vite:

-hvilke bremser og hvilken bremsestrekning et skitrekk skal ha
-hvilken generell kontroll og vedlikehold som er nødvendig.
3.2.8 Master og utstyr i master

Kandidaten skal kjenne til:

-oppbygging av rullebatterier med justeringsmuligheter
-praktisk justering av rullebatterier.
-hvilke sikkerhetsinnretninger rullebatterier skal være utstyrt med for å forhindre avsporing/fastkjøring av stoler etc.
-farer som kan oppstå ved fastkjøring av ruller
-generell kontroll og vedlikehold av master og rullebatterier
3.2.9 System for styring og overvåkning

Kandidaten skal kjenne til:

-prinsippene for oppbygging og overvåking av sikkerhetsstrømkretser
-de vanligste typer elektriske brytere til bruk i nødstopp, snorbrytere, overvåkning av tauleie i rullebatterier etc.
-hvordan sikkerhetsstrømkretsen overvåkes, samt hvordan denne overvåkningen kan kontrolleres
-de vanligste feil som kan oppstå på sikkerhetsstrømkretsen
-farer som kan oppstå dersom sikkerhetsstrømkretsen faller ut eller dersom feil på kretsen oppstår
-generell kontroll og vedlikehold av sikkerhetsstrømkretsen med ledninger, koblinger og brytere.
3.2.10 Medbringere

Kandidaten skal kjenne til:

-hvordan medbringere er bygget opp og vedlikeholdes
-hvordan forskjellige typer snorbokser (magnetisk-, mekanisk- og hydraulisk demping) vedlikeholdes
-hvordan teleskop vedlikeholdes.
3.2.11 Klemmer

Kandidaten skal vite:

-hvordan faste og løsbare klemmer er bygget opp og fungerer
-hvordan klemmene vedlikeholdes og kontrolleres med hensyn til sprekker og slitasje
-hvordan faste klemmer flyttes
-hvorfor klemmenes holdekraft skal ha en øvre og nedre grenseverdi
-hvilken generell kontroll og vedlikehold som er nødvendig.
3.3 Drift av skitrekk
3.3.1 Generelt

Kandidaten skal kjenne til alle vesentlige regelkrav og teoretiske betraktninger som utdyper og begrunner punkter angitt i kapitel II, «Plan for praktisk opplæring». Kandidaten skal kjenne til hvilke faremomenter som foreligger ved drift av skitrekk.

3.3.2 Kontroll

Kandidaten skal kjenne til viktigheten av og hva som inngår i:

-daglig kontroll før oppstart
-ukentlig og månedlig kontroll og vedlikehold
-omfanget av årlig kontroll og vedlikehold
-omfanget av hovedrevisjoner
-spesielle kontroller som:
-magnetinduktiv prøving av trekktauet.
3.3.3 Begrensninger

Kandidaten skal kjenne til hvilke krav som gjelder og hvilke farer som kan oppstå ved transport av passasjerer med alternativt utstyr etc.

3.3.4 Tiltak ved uhell/ulykker

Kandidaten skal vite hvilke tiltak som skal iverksettes ved uhell/ulykker, herunder varsling til Taubanetilsynet, Politi samt Arbeidstilsynet.

Kandidaten skal vite når driften ikke må igangsettes før dette er avklart med Politi og Taubanetilsynet.

3.3.5 Bemanning

Kandidaten skal vite hvilke oppgaver driftsleder og kjører har ved et skitrekk i drift.

Kandidaten skal vite hvilke krav driftsleder og kjører må tilfredsstille med hensyn til alder, opplæring, tilstedeværelse, etc.

3.3.6 Førstehjelpsutstyr

Kandidaten skal vite hvilket førstehjelpsutstyr og personell som er nødvendig for å yte effektiv hjelp dersom noen skulle komme til skade.

3.3.7 Farer med hensyn til vær og klimatiske forhold

Kandidaten skal kjenne til de generelle farene som er forbundet med å transportere passasjerer opp i snøvær, tåke, sterk vind, lave temperaturer og lignende.

Kandidaten skal vite hvilke tekniske og værmessige forhold som medfører at påstigning må avsluttes og skitrekket kjøres tomt for passasjerer samt hvilke forhold som medfører at skitrekket må stoppes umiddelbart.

3.4 Internkontroll og instrukser
3.4.1 Internkontroll

Kandidaten skal kjenne til hva som menes med internkontroll i forhold til taubaneloven.

3.4.2 Nødvendige dokumenter for drift av anlegget

Kandidaten skal vite hvilke dokumenter, tillatelser, erklæringer, etc. som skal foreligge på anlegget.

3.4.3 Instrukser og rutiner

Kandidaten skal vite hvilke instrukser, prosedyrer, rutiner, etc. som er nødvendige for drift av skitrekk, herunder hvilke hovedpunkter følgende instrukser skal inneholde:

-instruks for driftsleder
-instruks for kjører.
3.4.4 Arrangementstegning

Kandidaten skal kunne lage arrangementstegning for et typisk skitrekk. Arrangementstegningen skal inneholde:

-påbudte skilt
-polstringer/gjerder/avskjerminger
-porter, køsystem
-høydeforhold mellom snorbokser/medbringere og snødekke på påstigningsplass
-plassering av grensebryter (snorbryter) og nødstoppbrytere
-arrangement ved på- og avstigningsplasser
-plassering av andre gjenstander/innretninger som kan ha betydning for en sikker drift av anlegget.
3.4.5 Driftsdagbok/loggføring

Kandidaten skal vite hvordan den daglige driften skal loggføres i driftsdagboka, hva som skal føres i boka og hvem som har ansvaret for at loggføringen blir utført.

3.4.6 Sjekklister

Kandidaten skal vite hvorfor det er nødvendig å ha sjekklister for kontroll og vedlikehold og at utført arbeid i henhold til sjekklistene blir utkvittert.

3.4.7 Registrering og rapportering av hendelser

Kandidaten skal vite hvilke ulykker, nestenulykker og tekniske uhell som skal rapporteres inn til Taubanetilsynet.

3.4.8 Planlegging av kontroll og vedlikehold

Kandidaten skal vite at kontroll og vedlikeholdsoppgaver må planlegges, for eksempel med flerårige vedlikeholdsplaner, for å sikre at det stilles tilstrekkelig tid og ressurser tilgjengelig slik at disse oppgavene kan gjennomføres innen de fastlagte intervall.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg I. Skjema for praksisattest driftsledersertifikat skitrekk 

For å lese vedlegg I se her: pdf.gif  

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 10. Transport av person på sykkel i skitrekk 

Taubanetilsynet har vurdert å kunne gi tillatelse til transport av personer på sykkel i skitrekk, på betingelser som angitt nedenfor.

Konsesjonshaver må imidlertid innhente spesiell driftstillatelse for bruk av sykler i skitrekk.

Slik spesiell driftstillatelse gis bare etter at Taubanetilsynet ved besiktelse på stedet har konstatert at kravene som gjelder er tilfredsstillende ivaretatt.

Taubanetilsynets kostnader i tilknytning til behandling av søknaden og besiktelsen må bæres av konsesjonshaver.

For transport av personer på sykkel skal følgende krav være oppfylt:

1.Syklistene skal benytte hjelm.
2.Aldersgrense for syklist er minimum 13 år.
3.Sykkelens sete skal være justert i slik høyde at syklisten kan sette begge beins hæler stabilt ned på bakken samtidig.
4.Syklistens bein skal ikke være festet til pedalene.
5.Festemekanismen mellom sykkel og medbringer skal kunne utløses ved hjelp av en snor eller reim festet til syklistens arm. Frikobling ved avstigning eller ved et uhell i traseen skal skje på en enkel og funksjonssikker måte.
6.Påstigningsplassen skal være tilrettelagt slik at påstigning kan foregå på en sikker måte.
7.Avstanden til etterfølgende og forankjørende syklist skal være minimum 10 sekunder.
8.Det skal være vakt med nødstoppbryter ved påstigningsplassen. Vakten skal gi nødvendig assistanse ved påstigning, i tillegg til å holde traseen oppover under oppsikt, etc.
9.Skitrekket skal være utstyrt med en mykstartanordning, (oljekonverter, start-motstander, tyristor- eller frekvensstyring, etc.).
10.Gjennomsnittlig stigning i slepetraseen skal maksimum være 17 grader. Stigning skal ikke noe sted overstige 22 grader. (Det skal kontrolleres at kombinasjonen snorlengde, stigningsforhold og aktuell sykkeltype gir tilstrekkelig tyngde på forhjulet slik at de minste og letteste brukerne kan styre sykkelen stabilt langs hele traseen.)
11.Slepetraseen skal være ryddet for oppstikkende stubber og stein i en bredde av minst 2,5 m, (1,25 m til hver side fra loddlinjen gjennom trekktauet).
12.Utsatte eller utstikkende punkter langs slepetraseen skal fjernes eller polstres/skjermes.
13.Ujevnheter og bratte kneiker i slepetraseen skal jevnes ut slik at det blir et plant og jevnt underlag i hele traseen.
14.Fra avstigningspunktet (frakoblingspunktet) skal traseen være horisontal eller ha fall ut i bakken.
15.Sikkerhetssonen foran og ovenfor snorbryter etter avstigningsplassen skal være tilfredsstillende ryddet og planert.
16.Det skal være vakt med nødstoppbryter ved avstigningsplassen. Alternativt kan det settes opp overvåkningskamera som viser øvre del av trase, avstigningsområdet og toppstasjonen, med monitor i heishuset/ved påstigningsplassen.
17.Prosedyrer som ivaretar ovennevnte punkter skal utarbeides sammen med arrangementstegninger og monteres i heishus, implementeres i den daglige drift og settes inn i Håndbok for internkontroll.
18.Konsesjonshaver skal etablere rutiner for kontroll av utstyr samt av at brukers ferdigheter oppfyller anleggets krav til bruker.
19.Konsesjonshaver skal gjennomføre en risikoanalyse for slik bruk av skitrekket, hvor også lokale forhold tas med. Eventuelle tilleggskrav utover pkt. 1–18 skal inngå i anleggets liste over tiltak før/under slik drift av skitrekket.
20.Etter første sesong skal konsesjonshaver rapportere sine erfaringer til Taubanetilsynet for evaluering av aktiviteten. (Antall transporter med sykkel, skader, identifiserte faremoment, iverksatte tiltak, egenvurdering, etc.) 
0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 11. Transport av person på skisykkel i skitrekk 

Taubanetilsynet har vurdert å kunne gi tillatelse til transport av personer på skisykler i skitrekk på betingelser som angitt nedenfor.

Konsesjonshaver må imidlertid innhente spesiell driftstillatelse for bruk av skisykler i skitrekk.

Taubanetilsynets kostnader i tilknytning til behandling av søknaden og eventuell besiktelse må bæres av konsesjonshaver.

For transport av person på skisykkel skal følgende krav være oppfylt:

1.Gjennomsnittlig stigning i slepetraseen skal være mindre enn på 17.

I heng skal stigningen ikke overstige 22° over en strekning på 50 m.

2.Passasjerer skal få assistanse ved påstigning og tilkopling.
3.Slalåmsko tillates ikke brukt.
4.Aldersgrense for bruker er 12 år.
5.Minimum avstand til etterfølgende og forankjørende passasjer: 10 sekunder.
6.Det skal være fall ut fra avstigningspunktet.
7.Skisyklene skal festes til medbringer med utløsbar festeanordning og med utløserem som festes til brukerens arm. Frikobling ved avstigning eller ved et uhell i traseen skal skje på en enkel og funksjonssikker måte.
8.Skisyklene skal være festet til passasjer med fangreim, lengde maks. 125 cm. Festepunktet skal være slik plassert at medbringeren ikke hekter fast i fangreima.
9.Dersom avstigningspunktet ikke er synlig fra kjøreplass skal det benyttes vakt ved avstigningsplassen. Etter 100 transporterte personer (ikke samme person) med skisykler bortfaller dette kravet dersom erfaringene tilsier at tilfredsstillende sikkerhet opprettholdes. Avgjørelse om dette tas av driftsleder.
10.Prosedyrer som ivaretar ovennevnte punkter skal utarbeides sammen med arrangementstegninger og monteres i heishus, implementeres i den daglige drift og settes inn i Håndbok for internkontroll.
11.Alle ovennevnte punkt, vilkår for aktiviteten og valgte arrangementsmessige løsninger skal beskrives i instruks for kjører.
12.Konsesjonshaver/driftsleder skal etablere rutiner for kontroll av utstyr, samt kontroll av at brukers ferdigheter oppfyller anleggets krav til bruk.
13.Konsesjonshaver skal gjennomføre en risikoanalyse for slik bruk av skitrekket, hvor også lokale forhold tas med. Eventuelle tilleggskrav utover pkt. 1–11 skal inngå i anleggets liste over tiltak for å unngå uhell eller ulykker 
0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 12. Transport av person på utleiekjelke i skitrekk 

Taubanetilsynet har vurdert å kunne gi tillatelse til transport av personer på utleiekjelker i skitrekk, på betingelser som angitt nedenfor.

Konsesjonshaver må imidlertid søke om spesiell driftstillatelse for bruk av utleiekjelker i skitrekk.

Slik spesiell driftstillatelse gis bare etter at Taubanetilsynet ved besiktelse på stedet har konstatert at kravene som gjelder er tilfredsstillende ivaretatt.

Taubanetilsynets kostnader i tilknytning til behandling av søknaden og besiktelsen må bæres av konsesjonshaver.

For transport av person på utleiekjelke skal følgende krav være oppfylt:

1.Det skal være vakt ved på- og avstigningsplass. (Kravet kan etter søknad fravikes dersom på- eller avstigningsforholdene tillater det. Nærmere betingelser for dette settes individuelt for hvert skitrekk.)
2.Avstand opp- og nedover til neste kjelke skal for skitrekk med T-kroker være minst 10 sekunder og for skitrekk med enkeltmedbringere minst 6 sekunder.
3.Kjelkene skal alltid ha sikker styring i slepetraseen. Løfting av kjelken skal ikke kunne skje selv ved lite snø eller lette passasjerer.
4.Kjelkene skal være sikret mot tilbakerutsjing med fjærbelastet sving til siden, i tilfelle kjelken løsner fra heisens medbringer under transporten.
5.Kobling til medbringer skal være sikker og enkel å operere av passasjer ved på- og avstigning, eventuelt kan tilkobling foretas av driftsoperatør.
6.Vakt på påstigning skal instruere passasjerene om hvordan de skal forholde seg under transporten og ved avstigning.
7.Konsesjonshaver skal gjennomføre en risikoanalyse for slik bruk av skitrekket, hvor også lokale forhold tas med. Eventuelle tilleggskrav utover pkt. 1–6 skal inngå i anleggets liste over tiltak før/under slik drift av skitrekket.
8.Prosedyrer som ivaretar ovennevnte punkter samt arrangementstegninger skal utarbeides og monteres i heishus, implementeres i den daglige drift og settes inn i Håndbok for internkontroll.
0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2012).