Forskrift om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen

DatoFOR-1995-08-11-716
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertAvd I 1995 1176
Ikrafttredelse11.08.1995
Sist endretFOR-2010-12-17-1673 fra 01.01.2011
EndrerFOR-1993-12-06-1115
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1995-05-26-25-§1, LOV-1995-05-26-25-§2, LOV-1995-05-26-25-§3
Kunngjort
KorttittelForskrift om innenlands transport i EØS-avtalen

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. august 1995 med hjemmel i lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen § 1, § 2 og § 3. Fremmet av Samferdselsdepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1108/70), nr. 2a (forordning (EF) nr. 851/2006), nr. 12 (forordning (EF) nr. 1100/2008).
Endringer: Endret ved forskrifter 31 okt 1997 nr. 1140, 29 juni 2007 nr. 822, 24 april 2009 nr. 448, 17 des 2010 nr. 1673.

I

§ 1.Følgende regler i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel I - Innlandstransport - gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen ellers:
1.Vedlegget pkt. 1 (Rådsforordning (EØF) nr. 1108/70 av 4. juni 1970, sist endret ved Rådsforordning (EØF) nr. 3572/90 av 4. desember 1990) om innføring av et regnskapssystem for infrastrukturkostnader i forbindelse med transport med jernbane, på veg og innlands vannvei;
2.Vedlegget pkt. 2a (forordning (EF) nr. 851/2006 av 9. juni 2006) om fastsettelsen av innholdet i de forskjellige postene i regnskapsskjemaene i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 1108/70;
3.Vedlegget pkt. 3 (Kommisjonsforordning (EØF) nr. 281/71 av 9. februar 1971) om utarbeidelse av en liste over vannveier av maritim karakter nevnt i artikkel 3 bokstav e) i rådsforordning (EØF) nr. 1108/70 av 4. juni 1970;
4.- - -
5.Vedlegget pkt. 5 (Rådsvedtak 78/174/EØF av 20. februar 1978) om innføring av en konsultasjonsordning og nedsettelse av en komité for transportinfrastruktur;
6.Vedlegget pkt. 6 (Rådsforordning (EØF) nr. 11/60, sist endret ved Rådsforordning (EØF) nr. 3626/84 av 19. desember 1984) om avskaffelse av forskjellsbehandling med hensyn til transportpriser og transportvilkår i henhold til artikkel 79 paragraf 3 i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap;
7.- - -
8.Vedlegget pkt. 12 (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1100/2008 av 22. oktober 2008) om avskaffelse av kontroll ved medlemsstatenes grenser i forbindelse med transport på veg og innlands vannvei;
9.Vedlegget pkt. 12 a (Rådsforordning (EØF) nr. 3912/92 av 17. desember 1992) om kontroll innenfor Fellesskapet i forbindelse med transport på veg og innlands vannvei utført av transportmidler registrert i eller tillatt satt i trafikk i en tredjestat;
10.Vedlegget pkt. 13 (Rådsdirektiv 92/106/EØF av 7. desember 1992) om innføring av felles regler for visse typer kombinert transport av gods mellom medlemsstater. Jf. Stortingets vedtak om vektårsavgift.
0Endret ved forskrifter 31 okt 1997 nr. 1140, 29 juni 2007 nr. 822 (i kraft 1 juli 2007), 24 april 2009 nr. 448, 17 des 2010 nr. 1673 (i kraft 1 jan 2011).
§ 2.Konkurransetilsynet håndhever § 1 pkt. 6.

Samferdselsdepartementet skal ha rett til å uttale seg før Konkurransetilsynet treffer endelig vedtak.

Ved eventuell bevissikring fra Konkurransetilsynet, skal Samferdselsdepartementet bli orientert om dette i ettertid.

§ 3.
1. Denne forskrift trer i kraft straks.
2. Samtidig oppheves § 2 bokstavene d), e) og f) i forskrift 6. desember 1993 nr. 1115 om gjennomføring av EØS-avtalen for jernbane.
3. Departementet kan endre denne forskrift, og gi utfyllende eller supplerende bestemmelser.

II

EØS-rettsaktene kan fås ved henvendelse til Samferdselsdepartementet.

RÅDSFORORDNING nr. 11 ((EØF) nr. 11/60) om avskaffelse av forskjellsbehandling med hensyn til transportpriser og transportvilkår i henhold til artikkel 79 paragraf 3 i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap

RÅDET FOR DET EUROPEISKE ØKONOMISKE FELLESSKAP HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 79,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, og

ut fra følgende betraktninger:

I henhold til artikkel 79 paragraf 3 skal Rådet vedta regler for avskaffelse av de former for forskjellsbehandling som er omhandlet i artikkel 79 paragraf 1, i samferdselen innenfor Fellesskapet.

For å oppnå dette er det nødvendig å forby slik forskjellsbehandling, herunder fastsettelse av transportpriser og transportvilkår av enhver art som innebærer forskjellsbehandling.

For at det skal være mulig å undersøke gjeldende transportpriser og transportvilkår og å avdekke eventuell forskjellsbehandling, må transportører og transportformidlere være pålagt å gi de nødvendige opplysninger, å utferdige et transportdokument som disse opplysningene kan kontrolleres mot, og å underkaste seg kontroll.

For å sikre at disse bestemmelser blir overholdt, må det innføres sanksjoner, med adgang til å bringe saken inn for Domstolen, som har full domsmyndighet i henhold til traktatens artikkel 172 - 

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Bestemmelsene i denne forordning får anvendelse på all varetransport med jernbane, på vei og innlands vannvei i Fellesskapet, med unntak av transport av de produkttyper som er nevnt i vedlegg I og III til traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap.

Artikkel 2
1. Bestemmelsene i denne forordning får anvendelse på all transport der avsender- eller bestemmelsesstedet for de transporterte varer ligger innenfor en medlemsstats territorium, herunder transport mellom medlemsstatene og tredjestater eller assosierte stater.
2. Bestemmelsene i denne forordning får anvendelse bare på strekninger innenfor Fellesskapet.
3. De får anvendelse også på delstrekninger av en transport som utføres med jernbane, på vei eller innlands vannvei når varene transporteres med andre transportmidler på andre delstrekninger.
Artikkel 3

Dersom en transport utføres av flere transportører etter hverandre på grunnlag av en enkelt transportavtale, skal bestemmelsene i denne forordning gjelde for hver enkelt av disse transportørene på den strekning vedkommende utfører transporten.

Artikkel 4
1. Ved transport innenfor Fellesskapet skal den forskjellsbehandling være forbudt som består i at en transportør på grunnlag av de transporterte varers opprinnelsesstat eller bestemmelsessted anvender forskjellige priser og vilkår for samme varer for samme transportforbindelser.

Dette forbud berører ikke gyldigheten av privatrettslige avtaler.

2. Det skal også være forbudt å fastsette takster eller transportpriser og transportvilkår av en hvilken som helst art som innebærer forskjellsbehandling i henhold til nr. 1.
3. De forbud som er nevnt i denne artikkel, skal gjelde fra 1. juli 1961.
Artikkel 5
1. Innen 1. juli 1961 skal regjeringene underrette Kommisjonen om de gjeldende takster, konvensjoner og avtaler om transportpriser og transportvilkår i sine stater som fastsetter forskjellige transportpriser og transportvilkår innenfor Fellesskapet for de samme transportforbindelser og for samme varer på grunnlag av varenes opprinnelsesstat eller bestemmelsessted. Videre skal Kommisjonen umiddelbart underrettes om alle tiltak av denne art som treffes senere.
2. Transportforetakene skal innen 1. januar 1961 gi sine regjeringer alle relevante opplysninger om de takster, konvensjoner og avtaler om transportpriser og transportvilkår som er omhandlet i nr. 1, og umiddelbart underrette dem om alle tiltak av denne art som treffes senere.
3. Bestemmelsene i denne artikkel får anvendelse på all transport der avsender- eller mottakerstedet ligger innenfor en medlemsstats territorium.
Artikkel 6
1. For hver transport innenfor Fellesskapet skal det utferdiges et transportdokument som inneholder følgende opplysninger:
-avsenderens navn og adresse,
-varenes art og vekt,
-sted og dato for overtakelse av varene til befordring,
-bestemmelsessted for levering av varene,
-transportrute eller avstand, i den utstrekning dette gjør det rimelig å fastsette en pris som avviker fra vanlige transportpriser,
-eventuelt grenseoverganger.
2. Transportdokumentet skal utferdiges i to eksemplarer og nummereres. Det ene eksemplaret skal følge varene, og det annet skal transportøren oppbevare i nummerert rekkefølge i to år fra den dag transporten finner sted. Det annet eksemplar skal inneholde alle endelige transportpriser uansett form, øvrige kostnader, eventuelle rabatter og andre forhold som påvirker transportpriser og transportvilkår.
3. Transportørene skal ikke være forpliktet til å innføre nye transportdokumenter dersom alle opplysninger nevnt i nr. 1 fremgår av eksisterende transportdokumenter, og det på grunnlag av disse dokumenter, registreringsordningen og transportørenes regnskaper er mulig å foreta en fullstendig undersøkelse av transportpriser og transportvilkår med sikte på å avskaffe og forhindre forskjellsbehandling i henhold til traktatens artikkel 79 paragraf 1.
4. Transportøren skal ha ansvaret for at transportdokumentene blir utferdiget på korrekt måte.
Artikkel 7
1. Bestemmelsene i artikkel 6 trer i kraft 1. juli 1961.
2. Før denne dag kan Kommisjonen likevel bestemme ved forordning, etter samråd med Rådet, at artikkel 6 skal tre i kraft på et senere tidspunkt for visse, ennå ikke fastlagte typer transport, men den skal tre i kraft senest 1. januar 1964.
Artikkel 8

Bestemmelsene i artikkel 6 kommer ikke til anvendelse på:

a)varetransport fra en avsender til en og samme mottaker når den samlede vekt ikke overstiger 5 tonn,
b)varetransport innen en medlemsstat når den totale transportstrekning ikke overstiger hundre kilometer,
c)varetransport mellom medlemsstatene når den totale transportstrekning ikke overstiger tretti kilometer.
Artikkel 9

Bestemmelsene i artikkel 6 kommer ikke til anvendelse på varetransport som et foretak utfører til eget bruk, i den utstrekning følgende vilkår er oppfylt:

-varene skal transporteres med transportmidler som foretaket eier eller har kjøpt på avbetaling, og som føres av egne ansatte,
-transport skal være en underordnet oppgave innenfor rammen av foretakets samlede oppgaver,
-foretaket skal eie eller ha solgt, kjøpt, utlånt, lånt, utleid, leid, produsert, bearbeidet eller reparert de transporterte varene,
-transportens formål skal være å bringe varene til eller sende dem fra foretaket, eller å flytte varene innenfor eller, til eget bruk, utenfor foretakets område.
Artikkel 10

Dersom det ikke er fastsatt regler innenfor rammen av traktatens artikkel 74 og i henhold til traktatens artikkel 75 før 1. juli 1963 når det gjelder offentliggjøring av transportpriser og transportvilkår, skal det gjøres vedtak om offentliggjøringens art, form og omfang og vedtas andre egnede bestemmelser innenfor rammen av og i henhold til traktatens artikkel 79 paragraf 1 og 3, idet det tas hensyn til at disse vedtak og bestemmelser i ethvert tilfelle skal være i samsvar med den felles transportpolitikk.

Artikkel 11
1. Med forbehold for anvendelsen av artikkel 5 i denne forordning skal regjeringene og foretakene på anmodning gi Kommisjonen alle nødvendige tilleggsopplysninger om takster, konvensjoner, prisavtaler og transportvilkår.
2. Kommisjonen kan fastsette en frist på minst en måned for meddelelsen av slike opplysninger.
3. Dersom Kommisjonen anmoder et foretak om å sende den opplysninger, skal den umiddelbart underrette regjeringen i medlemsstaten der foretaket har sitt hovedkontor ved å sende regjeringen en kopi av anmodningen om opplysninger.
4. En opplysning kan nektes gitt dersom den omhandler forhold som etter en medlemsstats oppfatning ikke kan gjøres kjent uten at det er i strid med dens vesentlige sikkerhetsinteresser.
Artikkel 12
1. Transportører som anvender forskjellige transportpriser og transportvilkår for samme varer for samme transportforbindelser på grunnlag av varenes opprinnelsesstat eller bestemmelsessted, skal på anmodning godtgjøre overfor Kommisjonen at denne fremgangsmåte ikke er en krenkelse av bestemmelsene i denne forordning.
2. Det foreligger ingen krenkelse av bestemmelsene i denne forordning når det anvendes forskjellige transportpriser og transportvilkår utelukkende på grunn av konkurransesituasjonen mellom transportørene eller på grunn av særlige tekniske eller økonomiske driftsvilkår knyttet til den aktuelle transportforbindelse.
Artikkel 13
1. Speditører og transportformidlere skal på anmodning fra sin regjering eller fra Kommisjonen gi alle opplysninger om sine transportytelser og om de transportpriser og transportvilkår som anvendes.
2. Samme plikt skal også gjelde for foretak som yter direkte tilleggstjenester ved transport, forutsatt at deres og transportørenes vederlag inngår i en samlet pris.
3. Bestemmelsene i artikkel 11 nr. 2, 3 og 4 skal også gjelde for anmodninger om opplysninger i henhold til denne artikkel.
Artikkel 14
1. Medlemsstatene skal føre tilsyn med overholdelsen av de forpliktelser som er pålagt transportørene i henhold til artikkel 5 nr. 2, artikkel 6 og artikkel 11 i denne forordning, samt plikten til å gi opplysninger etter artikkel 13.

For dette formål skal medlemsstatene etter samråd med Kommisjonen treffe de nødvendige tiltak før 1. juli 1961.

2. I den utstrekning det er nødvendig for å gjennomføre denne forordning, kan Kommisjonen gi sine representanter eller sakkyndige i oppdrag å kontrollere eller føre tilsyn med at foretakene overholder de forpliktelser de er pålagt i henhold til artikkel 5, 6, 11 og 13 i denne forordning.

For dette formål har Kommisjonens representanter rett og myndighet til:

a)å kontrollere foretakenes bøker og andre forretningsdokumenter,
b)å ta kopier eller utdrag av bøkene og dokumentene på stedet,
c)å kreve adgang til foretakets lokaler, områder og kjøretøyer,
d)å kreve hvilken som helst forklaring når det gjelder foretakenes bøker og forretningsdokumenter.

Kommisjonens representanter skal utøve disse rettigheter ved å forevise en legitimasjon der det fremgår at de er pålagt å foreta den nødvendige kontroll i henhold til denne artikkel. De skal bringe med seg en kontrollordre med angivelse av det foretak som skal kontrolleres og av kontrollens formål. Vedkommende medlemsstat skal på forhånd på behørig måte underrettes om kontrollordren og stillingen til de personer som er pålagt å utføre kontrollen.

Representanter for vedkommende medlemsstat kan på anmodning fra medlemsstaten eller fra Kommisjonen bistå Kommisjonens representanter i å utføre deres oppgaver.

Dersom et foretak motsetter seg kontroll i henhold til denne forordning, skal vedkommende medlemsstat gi Kommisjonens representanter den bistand de trenger for å gjennomføre sine kontrolloppdrag. For å oppnå dette skal medlemsstatene etter samråd med Kommisjonen treffe de nødvendige tiltak før 1. juli 1961.

3. Alle personer som deltar i kontroll i henhold til denne artikkel, er undergitt taushetsplikt i samsvar med traktatens artikkel 214.
Artikkel 15
1. Med forbehold for bestemmelsene i traktatens artikkel 79 paragraf 4 skal Kommisjonen og medlemsstatene påse at alle forhold de har fått kjennskap til på grunnlag av artikkel 5, 11, 13 og 14, blir behandlet fortrolig.
2. Med mindre Rådet enstemmig gjør annet vedtak, skal opplysninger innhentet på denne måte bare benyttes til å gjennomføre denne forordning.
Artikkel 16

Medlemsstatene skal etter samråd med Kommisjonen og innen fristen nevnt i artikkel 14 nr. 1 fastsette egnede sanksjoner overfor:

a)transportører som har unndratt seg kontroll i henhold til artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6,
b)foretak som etter anmodning om opplysninger i henhold til artikkel 11 og 13 har unnlatt å gi disse opplysninger til sin regjering innen den fastsatte fristen,
c)foretak som forsettlig har gitt sin regjering uriktige opplysninger.
Artikkel 17
1. Dersom et foretak ikke gir de opplysninger Kommisjonen har anmodet om i henhold til artikkel 11 eller 13 innen den fastsatte fristen, eller dersom det forsettlig gir uriktige opplysninger, kan Kommisjonen i samsvar med traktatens artikkel 79 paragraf 3 annet ledd gjøre vedtak om sanksjoner der foretaket pålegges å betale inntil femhundre regneenheter, og fastsette en ny frist for å gi de opplysninger det anmodes om. Dersom foretaket ikke gir de aktuelle opplysninger innen den nye fristen, kan det gjøres nytt vedtak om sanksjon.
2. Slike sanksjoner kan imidlertid vedtas bare dersom anmodningen om opplysninger er gitt i form av et vedtak der det uttrykkelig henvises til sanksjonene nevnt i denne artikkel.
Artikkel 18
1. Dersom Kommisjonen finner det godtgjort at det foreligger forskjellsbehandling som definert i traktatens artikkel 79 paragraf 1, kan den i hvert enkelt tilfelle ved et vedtak i henhold til artikkel 79 paragraf 4 pålegge den ansvarlige transportør å betale et beløp på høyst tjue ganger den pris som ble betalt eller krevd for transporten.
2. Dersom forskjellsbehandlingen i henhold til traktatens artikkel 79 paragraf 1 fortsetter til tross for Kommisjonens vedtak om at den skal opphøre, kan Kommisjonen i hvert enkelt tilfelle og i samsvar med traktatens artikkel 79 paragraf 4 pålegge den ansvarlige transportør å betale et beløp på høyst ti tusen regneenheter.
3. Før Kommisjonen vedtar sanksjoner i henhold til artikkel 17, skal den rådspørre de berørte medlemsstater og oversende dem kopier av alle dokumenter og opplysninger den har innhentet i forbindelse med undersøkelsen nevnt i traktatens artikkel 79 paragraf 4. En medlemsstat som blir rådspurt, kan innhente uttalelse fra en uavhengig nasjonal myndighet, og skal gi svar i løpet av to måneder.
Artikkel 19

Vedtak i henhold til artikkel 17 og 18 er ikke av strafferettslig karakter.

Artikkel 20

Før det gjøres vedtak etter artikkel 17 og 18, skal det berørte foretak underrettes om det planlagte tiltak.

Kommisjonen skal til orientering oversende vedkommende medlemsstater kopier av vedtak i henhold til artikkel 17 og 18.

Artikkel 21

Ved anvendelse av de foranstående artikler skal den regneenhet legges til grunn som benyttes til å sette opp Fellesskapets budsjett i henhold til traktatens artikkel 207 og 209.

Artikkel 22

Alle offentligrettslige og privatrettslige foretak skal være ansvarlige for sine ansatte når det gjelder gjennomføring av bestemmelsene i denne forordning. Denne bestemmelse gjelder også for de sanksjoner som er omhandlet i denne forordning.

Artikkel 23

Sanksjoner som Kommisjonen har vedtatt i henhold til artikkel 17 og 18, skal fullbyrdes i samsvar med traktatens artikkel 192. Beløp som inndrives ved fullbyrdelse av sanksjoner, skal overføres til Det europeiske økonomiske fellesskap og føres opp som inntekter i Fellesskapets budsjett.

Artikkel 24

Når en medlemsstat i henhold til artikkel 79 paragraf 4 anmoder om en undersøkelse av en sak som etter dens oppfatning innebærer forskjellsbehandling, skal den begrunne anmodningen.

Artikkel 25
1. Før Kommisjonen gjør vedtak eller fastsetter sanksjoner etter artikkel 18 i denne forordning, skal den innhente uttalelser fra den berørte person eller hans representant; Kommisjonen kan utpeke en av sine representanter til å motta disse uttalelser.
2. Domstolen skal i henhold til traktatens artikkel 172 ha full domsmyndighet når det gjelder sanksjoner som vedtas etter artikkel 17 og 18. Kommisjonen kan ikke fullbyrde sanksjonene før klagefristen er utløpt.
Artikkel 26

Kommisjonen skal treffe de nødvendige tiltak for å gjennomføre denne forordning.

Denne forordning er i alle deler bindende og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 27. juni 1960.

For Rådet

P. GRÉGOIRE

Formann

RÅDSFORORDNING (EØF) nr. 3626/84 av 19. desember 1984 om endring av forordning nr. 11 ((EØF) nr. 11/60) om avskaffelse av forskjellsbehandling med hensyn til transportpriser og transportvilkår i henhold til artikkel 79 paragraf 3 i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap

RÅDET FOR DET EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 75,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,1

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,2 og

ut fra følgende betraktninger:

I henhold til rådsdirektiv 84/647/EØF3 har transportører som utfører transport for egen eller for en annens regning, adgang til å benytte leiebil.

Definisjonen av godstransport på vei for egen regning i artikkel 9 i forordning nr. 114 ((EØF) nr. 11/60) utelukker bruk av leiebil. Det er derfor nødvendig å endre nevnte forordning -

1EFT nr. C 10 av 16.1.1984, s. 91.
2EFT nr. C 35 av 9.2.1984, s. 19.
3EFT nr. L 335 av 22.12.1984, s. 72.
4EFT nr. 52 av 16.8.1960, s. 1121/60.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Artikkel 9 første strekpunkt i forordning nr. 11 ((EØF) nr. 11/60) skal lyde:

« - varene skal transporteres med transportmidler som foretaket eier, har kjøpt på avbetaling eller leier, i det siste tilfellet forutsatt at de oppfyller vilkårene i artikkel 2 i direktiv 84/647/EØF.1

1EFT nr. L 335 av 22.12.1984, s. 72.»
Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft 1. juli 1986.

Denne forordning er i alle deler bindende og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 19. desember 1984.

For Rådet

J. BRUTON

Formann

Forordning (EF) nr. 1100/2008

For å lese forordning (EF) nr. 1100/2008 se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse.

0Tilføyd ved forskrift 24 april 2009 nr. 448.