Forskrift om forsikringstjenesteytelser og etablering av filial av forsikringsselskap og pensjonsforetak med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.m.

DatoFOR-1995-09-22-827
DepartementFinansdepartementet
PublisertAvd I 1995 1311
Ikrafttredelse22.09.1995
Sist endretFOR-2012-09-26-912 fra 01.01.2013
EndrerFOR-1993-12-28-1256, FOR-1994-07-07-716
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-06-10-44-§2-4, LOV-2005-06-10-44-§7-3, LOV-2005-06-10-44-§8-2, LOV-2005-06-10-44-§15-8
Kunngjort
KorttittelForskrift om forsikrings- og pensjonsselskap i EØS

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finans- og tolldepartementet 22. september 1995 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 2-4 siste ledd, § 12-6 siste ledd og § 12-7 siste ledd.
Tilføyd hjemmel: Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) § 2-4 siste ledd, § 7-3 fjerde ledd, § 8-2 tredje ledd og § 15-8 tredje ledd.
EØS-henvisninger: Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 2 (direktiv 73/239/EØF), nr. 7 (direktiv 88/357/EØF), nr. 7a (direktiv 92/49/EØF), nr. 11 (direktiv 2002/83/EF endret ved direktiv 2004/66/EF) og nr. 30cb (direktiv 2003/41/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 4 feb 1998 nr. 116, 14 juli 2000 nr. 775, 25 mai 2005 nr. 466, 30 juni 2006 nr. 862, 11 aug 2006 nr. 967, 28 sep 2007 nr. 1097, 30 juni 2006 nr. 862, 18 des 2009 nr. 1726, 7 des 2011 nr. 1205, 21 des 2011 nr. 1441, 26 sep 2012 nr. 912.

Kap. I Alminnelige bestemmelser

§ 1.Anvendelsesområde

Forskriften gjelder den adgang forsikringsselskap eller pensjonsforetak med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) har til å:

1.drive virksomhet gjennom filial her i riket
2.tilby eller tegne forsikring eller pensjonsordning her i riket fra et etablert forretningssted som selskapet har i en annen stat i EØS (grenseoverskridende virksomhet).

Forskriften gjelder bare direkte forsikring.

Forskriften gjør ingen innskrenkninger i adgangen til å tegne forsikring som megles til utenlandsk forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS.

Ved koassuransevirksomhet som dekker risikoer som er definert i artikkel 5 bokstav d) i første skadeforsikringsdirektiv (73/239/EØF), og som oppfyller vilkårene i artikkel 1 og 2 i koassuransedirektivet (78/473/EØF), gjelder §§ 7 til 9 bare for hovedassurandøren.

0Endret ved forskrifter 4 feb 1998 nr. 116 (i kraft 4 mars 1998), 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006).
§ 2.Etablert forretningssted

I denne forskrift betyr etablert forretningssted:

a)selskapets eller pensjonsforetakets hovedsete (det vedtektsmessige hjemsted)
b)filial (generalagentur)
c)et kontor som ledes av selskapets eget personale (egne ansatte)
d)en uavhengig person, som har en fast fullmakt til å handle på det utenlandske selskapets vegne i likhet med en filial av selskapet.
0Endret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006).
§ 2a.Skadebehandlingsrepresentant i motorvognforsikring

For skadeforsikringsselskap som dekker tredje parts risiko i forbindelse med motorkjøretøy (klasse 10, ikke inkluderende transportøransvar) gjelder forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd mv. § 1c første ledd.

0Tilføyd ved forskrift 28 sep 2007 nr. 1097.

Kap. II Etablering av filial m.v.

§ 3.Etablering av filial her i riket

Et utenlandsk forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS kan etablere filial og drive virksomhet gjennom filialen her i riket, dersom selskapet har tillatelse til å drive tilsvarende virksomhet i hjemlandet og er undergitt tilsyn fra myndighetene der. Filialen kan utøve virksomhet som omfattes av en eller flere forsikringsklasser angitt i vedlegg til første skadeforsikringsdirektiv (direktiv 73/239/EØF) eller til konsoliderte livsforsikringsdirektiv (direktiv 2002/83/EF), såfremt disse er omfattet av selskapets tillatelse i hjemlandet.

Et utenlandsk pensjonsforetak med hovedsete i annen stat i EØS kan etablere filial og drive virksomhet gjennom filialen her i riket. Virksomheten gjennom filialen skal drives i samsvar med reglene i § 8a.

0Endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006), 21 des 2011 nr. 1441.
§ 4.Etableringsmelding

Filialen kan begynne å utøve virksomhet her i riket to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om filialetablering fra tilsynsmyndigheten i selskapets hjemland. Meldingen skal minst inneholde følgende opplysninger:

1.En virksomhetsplan som angir hvilke typer risikoer som skal dekkes her i riket og opplysninger om filialens organisatoriske oppbygning.
2.En bekreftelse på at virksomheten er omfattet av forsikringsselskapets tillatelse i hjemlandet.
3.Filialens adresse.
4.Navnet på filialens generalagent.
5.Et solvenssertifikat utstedt av tilsynsmyndighetene i selskapets hjemland, der det fremgår at selskapet for sin samlede virksomhet oppfyller minimumssolvensmarginen.

Vil selskapet dekke lovpliktig skadeforsikring må selskapet dessuten gi de opplysninger som kreves etter den særlige regulering av slike forsikringer.

Filialen skal meldes til foretaksregisteret etter reglene som gjelder for anmeldelse av utenlandske foretak.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 5.Endringer i selskapets virksomhet

Endringer i forhold det er opplyst om etter § 4 skal meldes til Finanstilsynet og til tilsynsmyndigheten i hjemlandet. Endringene kan ikke settes i verk før en måned etter at slik melding er mottatt av Finanstilsynet.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6.Om generalagent

Selskapet skal utpeke en fullmektig (generalagent) til å lede filialen her i riket. Generalagenten representerer selskapet utad, og skal ha fullmakt til å forplikte selskapet overfor tredjemann, representere selskapet ovenfor Finanstilsynet og andre myndigheter, og til å motta søksmål på selskapets vegne.

Et selskap kan bare ha én generalagent her i riket. Generalagent kan meddele prokura til en eller flere underagenter. Generalagenten skal være myndig og bosatt i en stat i EØS. Et selskap med begrenset ansvar eller et ansvarlig selskap kan også være generalagent. Utpeker selskapet en juridisk person som generalagent skal denne (som sin representant) utpeke en fysisk person som oppfyller vilkårene for selv å være generalagent.

En generalagent for Lloyds skal ha vide nok fullmakter til å kunne møte i retten som saksøkt og til å kunne forplikte de aktuelle Lloyds-assurandører. Fullmakten må utformes slik at en eventuell tvist med Lloyds som følge av forsikringsvirksomheten ikke medfører større vanskeligheter for forsikrede enn dersom tvisten gjelder forsikringsselskap.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kap. III Tjenesteytelser

§ 7.Grenseoverskridende virksomhet

Et utenlandsk forsikringsselskap eller pensjonsforetak med hovedsete i annen stat i EØS kan drive grenseoverskridende virksomhet her i riket dersom selskapet eller pensjonsforetaket har tillatelse til å drive tilsvarende virksomhet i hjemlandet og er undergitt tilsyn fra myndighetene der. Selskapet kan utøve virksomhet som omfattes av en eller flere forsikringsklasser angitt i vedlegget til første skadeforsikringsdirektiv (direktiv 73/239/EØF) eller til konsoliderte livsforsikringsdirektiv (direktiv 2002/83/EF), såfremt disse er omfattet av selskapets tillatelse i hjemlandet.

0Endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006), 21 des 2011 nr. 1441.
§ 8.Melding om tjenesteytelsesvirksomhet for forsikringsselskap

Selskapet kan begynne å utøve grenseoverskridende virksomhet her i riket når selskapet har mottatt bekreftelse fra tilsynsmyndigheten i selskapets hjemland om at denne har sendt melding om den planlagte virksomhet til Finanstilsynet.

Meldingen fra tilsynsmyndighetene i selskapets hjemland skal minst inneholde følgende opplysninger:

1.Opplysninger om de forsikringsklasser, grupper av klasser og eventuelle tilknyttede risikoer som skal dekkes her i riket
2.En bekreftelse på at virksomheten er omfattet av forsikringsselskapets tillatelse i hjemlandet
3.Et solvenssertifikat utstedt av tilsynsmyndigheten i selskapets hjemland der det fremgår at selskapet for sin samlede virksomhet oppfyller minimumssolvensmarginene.

Vil selskapet dekke lovpliktig skadeforsikring må selskapet dessuten gi de opplysninger som kreves etter den særlige reguleringen av slike forsikringer.

0Endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 8a.Melding om tjenesteytelsesvirksomhet for pensjonsforetak

Et utenlandsk pensjonsforetak med hovedkontor i annen stat i EØS som ønsker å utøve grenseoverskridende virksomhet i Norge, skal gi hjemlandets tilsynsmyndigheter melding om dette. Hjemlandets tilsynsmyndigheter skal oversende opplysningene til Finanstilsynet.

Meldingen fra tilsynsmyndighetene i pensjonsforetaks hjemland skal minst inneholde:

1.En bekreftelse på at virksomheten er omfattet av pensjonsforetaks tillatelse i hjemlandet
2.Det pensjonstegnende foretakets navn
3.De vesentligste kjennetegn ved den pensjonsordning som skal forvaltes for det pensjonstegnende foretaket. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om angivelse av kjennetegn.

Pensjonsforetaket kan begynne å utøve grenseoverskridende virksomhet her i riket senest to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding som nevnt i annet ledd eller etter at Finanstilsynet har gitt hjemlandets tilsynsmyndigheter underretning om de nærmere krav til virksomheten etter § 10 og § 11.

0Tilføyd ved forskrift 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006), endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 9.Endringer i selskapets virksomhet

Endringer i forhold det er opplyst om etter i § 8 annet ledd nr. 1 og 2 skal meldes til Finanstilsynet og tilsynsmyndigheten i hjemlandet senest samtidig med at endringen settes i verk.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kap. IV Bestemmelser om virksomheten m.v.

§ 10.Nærmere regler for skade- og livsforsikringsvirksomhet her i riket

Følgende lovbestemmelser i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven), med tilhørende forskrifter som angitt, gjelder for virksomhet som drives her i riket:

1.Taushetsplikt

Forsikringsvirksomhetsloven § 1-6.

2.Premier og forsikringsvilkår

Forsikringsvirksomhetsloven § 6-7 annet ledd, § 9-4, § 9-5 første ledd, jf. § 7-10 og § 8-4 med tilhørende forskrifter, § 12-6 første og tredje ledd og § 12-7 første ledd annet punktum. Finanstilsynet kan forby bruk av premier som Finanstilsynet finner urimelige, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-6 tredje ledd og § 12-5 sjette ledd annet punktum.

3.Norske regler om informasjonsplikt

Forsikringsvirksomhetsloven § 7-11, § 9-23 og § 10-16 med tilhørende forskrifter.

4.Overskudd

Forsikringsvirksomhetsloven § 9-9, § 9-12 og § 10-14, jf. § 7-10 og § 8-4, med mindre annet følger av lovgivningen i institusjonens hjemland. Det skal i alle tilfelle fremgå av forsikringsvilkårene hvilke regler som skal gjelde om retten til overskudd, herunder reglene om beregning, ufordelt overskudd og tidspunkt for utbetaling eller annen disponering av overskuddsmidler.

5.Flytting

Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11 med tilhørende forskrift, unntatt § 11-14 sjette ledd annet punktum.

6.Melding om skade til agent

Forsikringsvirksomhetsloven § 12-3 annet ledd.

7.Forbud om forsikring mot strafferettslige sanksjoner

Forsikringsvirksomhetsloven § 12-1 annet ledd med tilhørende forskrifter.

8.Opplysningsplikt til informasjonsordninger

Forsikringsvirksomhetsloven § 12-5 syvende ledd med tilhørende forskrifter gjelder for filial av selskap med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Finanstilsynet kan bestemme at forsikringsvirksomhetsloven § 12-5 syvende ledd med tilhørende forskrifter skal gjelde for selskap som driver grenseoverskridende virksomhet av et ikke uvesentlig omfang her i riket.

Følgende lovbestemmelser i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner med tilhørende forskrifter gjelder for virksomhet som drives her i riket:

§ 2-7 om samarbeidsavtaler

§ 2-11 om opplysningsplikt om priser og produktpakker

§ 2-12 om opplysningsplikt overfor låntaker

§ 2-12a om låneavtale med forbruker mv

§ 2-13 om prisfastsetting

§ 2-14 om produktpakker.

Lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) gjelder for virksomhet som drives her i riket.

Finansdepartementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene nevnt i de foranstående ledd dersom et forsikringsselskap eller pensjonsforetak er underlagt tilsvarende bestemmelser i henhold til hjemlandets lovgivning.

0Endret ved forskrifter 14 juli 2000 nr. 775, 25 mai 2005 nr. 466, 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006 og 1 jan 2008), 21 des 2011 nr. 1441, 26 sep 2012 nr. 912 (i kraft 1 jan 2013).
§ 11.Språk

Finanstilsynet kan kreve at melding med bilag og andre opplysninger som selskapet skal gi til Finanstilsynet i henhold til denne forskrift skal være oversatt til norsk av godkjent translatør.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 12.Skadeforsikringsselskapenes garantiordning

For forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i EØS som har opprettet filial her i riket gjelder lov om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordning og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner, kapittel 2A.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 21 des 2011 nr. 1441.
§ 13.Opplysningsplikt/regnskapsopplysninger mv.

Finanstilsynet kan gi nærmere regler om offentliggjøring av regnskapsopplysninger.

Bestemmelsene om opplysningsplikt i finanstilsynsloven 7. desember 1956 nr. 1 gjelder tilsvarende.

Finanstilsynet kan kreve at et selskap som tilbyr forsikring når som helst skal fremlegge forsikringsselskapets generelle og spesielle vilkår, blanketter og andre trykte dokumenter som selskapet bruker i sin virksomhet her i riket.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 7 des 2011 nr. 1205, 21 des 2011 nr. 1441.
§ 14.Tilsyn, sanksjoner og inngrep

Finanstilsynet fører tilsyn med at et forsikringsselskap eller pensjonsforetak oppfyller bestemmelsene i forskriften her, jf. forskrift 28. desember 1993 nr. 1257 om tilsyn med finansinstitusjoner og forvaltningsselskap som har hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og som driver virksomhet i Norge mv.

Finanstilsynet kan etter de prosedyrer som er fastsatt i rådsdirektivene om direkte forsikringsvirksomhet og direktiv 2003/41/EF om virksomhet i og tilsyn med yrkesbaserte pensjonskasser (pensjonskassedirektivet), pålegge et forsikringsselskap eller et pensjonsforetak å opphøre med virksomhet her i riket, dersom selskapet eller pensjonsforetaket har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter andre lover og forskrifter som gjelder her i riket.

Bestemmelsene i denne paragraf er underlagt begrensninger fastsatt i artikkel 40 i direktiv 92/49/EØF, artikkel 46 i direktiv 2002/83/EF og artikkel 20 i direktiv 2003/41/EF.

0Endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 21 des 2011 nr. 1441.
§ 15.Inngrep på anmodning fra hjemlandets tilsynsmyndighet

Finanstilsynet kan etter anmodning fra tilsynsmyndigheten i et forsikringsselskaps eller pensjonsforetaks hjemland forby et forsikringsselskap eller pensjonsforetak som driver virksomhet her i riket i henhold til denne forskrift, å råde over dets eiendeler her i riket, eller begrense dets rådighet over disse.

0Endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 16.Straff

Forsikringsvirksomhetsloven § 16-1 kommer til anvendelse i tilfeller av forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften og bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av denne.

0Endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 862 (i kraft 1 juli 2006), 21 des 2011 nr. 1441.
§ 17.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 28. desember 1993 nr. 1256 om filial for forsikringsselskap som har sitt hovedsete i en annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og forskrift 7. juli 1994 nr. 716 om forsikringstjenesteytelser i direkte skadeforsikring og direkte livsforsikring.