Forskrift om tinglysing

DatoFOR-1995-11-03-875
DepartementKommunal- og moderniseringsdepartementet
PublisertI 1995 1420
Ikrafttredelse01.01.1996
Sist endretFOR-2013-12-18-1634 fra 01.01.2014
EndrerFOR-1980-12-04-1, FOR-1989-06-29-527
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1935-06-07-2-§1, LOV-1935-06-07-2-§4, LOV-1935-06-07-2-§6, LOV-1935-06-07-2-§11, LOV-1935-06-07-2-§17, LOV-1935-06-07-2-§38, LOV-1982-12-17-86-§3, LOV-1982-12-17-86-§6, LOV-2003-06-06-39-§6-1, LOV-2003-06-06-39-§6-3, FOR-2005-12-09-1439, FOR-2010-06-25-944
Kunngjort
KorttittelForskrift om tinglysing

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og politidepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 3. november 1995 med hjemmel i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1, § 4, § 6, § 11, § 17 og § 38, lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 63 og lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 7 femte ledd.
Tilføyd hjemmel: Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 og § 6. Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) § 6-1 og § 6-3. Delegeringsvedtak 9. desember 2005 nr. 1439. Vedtak 25. juni 2010 nr. 944.
Endringer: Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1205, 18 juli 2001 nr. 845, 11 okt 2002 nr. 1094, 8 des 2003 nr. 1514, 12 des 2003 nr. 1544, 8 april 2005 nr. 294, 24 jan 2006 nr. 68 jf. 26 juni 2006 nr. 725, 21 des 2007 nr. 1607, 16 des 2009 nr. 1654, 22 des 2010 nr. 1820, 18 des 2013 nr. 1599, 18 des 2013 nr. 1634.

I

Kap. 1 Alminnelige forskrifter

§ 1.Avgjørelser om tinglysing

Den myndighet som i tinglysingsloven § 1 er lagt til registerføreren, kan delegeres til en annen direkte underordnet tjenestemann. Ved andre registre enn Løsøreregisteret skal avgjørelse om å nekte et dokument tinglyst, avgjørelse om retting samt avgjørelse av anke likevel alltid treffes av registerføreren.

Delegeringsbeslutning skal være skriftlig. Den skal nevne navnet til den som får tillagt myndighet og om utøvelsen av den delegerte myndighet er begrenset utover det som følger av første ledd.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 21 des 2007 nr. 1607 (i kraft 1 jan 2008, jf endringsforskriften for overgangsregler).
§ 2.Blanketter

For følgende dokumenttyper som skal tinglyses i tinglysingsregisteret (grunnboken) skal det benyttes standardisert oppsett fastsatt av Statens kartverk:

a.skjøte
b.festekontrakt
c.pantedokumenter
d.tvangsforretning
e.melding til tinglysing om matrikulering, jf. matrikkelforskriften § 8
f.hjemmelsovergang ved arv/skifte/uskifte
g.registrering av andel i borettslag
h.hjemmelsovergang til andel i borettslag.

Følgende dokumenttyper som skal registreres i Løsøreregisteret skal være skrevet på godkjent blankett:

a.dokument for panterett i varelager
b.dokument for panterett i driftstilbehør
c.dokument for panterett i motorvogner og anleggsmaskiner
d.dokument for panterett i redskaper, besetning, avling mv. i landbruksnæring
e.dokument for panterett i fiskeredskaper
f.factoringavtale
g.salgspant i motorvogn
h.leasing av motorvogn
i.tvangsforretning
j.skifteutlegg
k.ektepakt
l.gjeldsordning og gjeldsforhandling.

Oppsett kan omfatte krav om opplysninger som skal føres i matrikkelen eller som skal rapporteres til Statistisk sentralbyrå av hensyn til offentlig statistikk.

I særlige tilfelle kan det godtas at standardisert oppsett eller blankett som nevnt i første og annet ledd ikke er benyttet.

0Endret ved forskrifter 18 juli 2001 nr. 845 (i kraft 1 okt 2001), 24 jan 2006 nr. 68 (i kraft 1 juli 2006, jf. forskrift 26 juni 2006 nr. 725), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 3.Bekreftelse av underskrift

I de tilfelle hvor en underskrift skal være bekreftet, jf. tinglysingsloven § 17, kan bekreftelse gis av to myndige vitner, bosatt i Norge, eller av norsk

a.dommer eller jordskiftedommer,
b.lensmann, politistasjonssjef eller politibetjent,
c.namsmann eller namsfullmektig,
d.forliksrådsmedlem,
e.advokat eller autorisert advokatfullmektig,
f.person med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet,
g.statsautorisert eller registrert revisor,
h.eiendomsmegler, jurist med tillatelse til å være fagansvarlig og ansvarlig megler, eller megler som har tillatelse til å være ansvarlig megler,
i.notarius publicus.

Bekreftelsen kan også gis av utenlandsk notarius publicus.

Utsteder kan ikke bekrefte sin egen underskrift. Heller ikke den som erverver en rett ved dokumentet eller dennes ektefelle, foreldre, barn eller søsken, eller er ansatt hos erververen, kan bekrefte utstederens underskrift. Dersom dokumentet utstedes til kredittinstitusjon under offentlig tilsyn, offentlig bank eller offentlig fond, advokat, eiendomsmegler eller annen person som nevnt i første ledd bokstav h, kan likevel deres funksjonærer bekrefte utstederens underskrift. Tilsvarende gjelder offentlige tjenestemenn når dokumentet er utstedt til staten eller en kommune.

Finner registerføreren det ubetenkelig, kan han godta et dokument til tinglysing selv om underskriften ikke er bekreftet på foreskreven måte.

Dersom registerføreren finner grunn til det kan det forlanges ny bekreftelse på en underskrift.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 4.Klarhet og form

Et dokument til tinglysing skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter, hvor den skal innføres og hvem som kan kreve den slettet dersom den ikke er ment å være evigvarende. Dokumentet bør være kort og såvidt mulig bare inneholde bestemmelser som kan tinglyses, jf. tinglysingsloven § 12 og § 34 og borettslagsloven § 6-2. Inneholder dokumentet bestemmelser som ikke kan tinglyses, skal disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Tinglysing kan i særlige tilfeller tillates selv om påbudet i forrige punktum ikke er fulgt.

Ved registrering av navn skal samme skrivemåte benyttes som i folkeregisteret eller Brønnøysundregistrene, med mindre annet er ubetenkelig.

Ektepakter som kun inneholder bestemmelse om at en eiendom eller borettslagsandel skal være hjemmelshaverens særeie, eller som bestemmer at en ektefelle som allerede har hjemmel til eiendommen eller borettslagsandelen skal få eiendommen eller borettslagsandelen overført til sin rådighetsdel av felleseiet, skal nektes tinglyst, med mindre det godtgjøres at disposisjonen innebærer en overføring av eiendomsrett.

Ved prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser oppgis hvilket dagboknummer det vikes prioritet for. Ved forhåndsvikelser oppgis panthavers navn og pantekravets størrelse. For forhåndsvikelser bortfaller virkningen av tinglysingen dersom panteretten det vikes prioritet for ikke leveres til tinglysing innen tre år etter tinglysing av prioritetsvikelsen. Første og tredje punktum gjelder ikke for tinglysing i Løsøreregistret.

Innsenderens navn og adresse, samt fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, skal oppgis på følgebrev dersom denne opplysning ikke fremgår av dokumentet som skal tinglyses. Det samme gjelder for returadressaten dersom innsenderen ønsker at dokumentet skal returneres til en annen enn innsender.

Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom skal stedfestes. Stedfesting kan skje ved tekstlig beskrivelse eller ved anmerkning på tegning eller kart. Stedfesting kan ikke skje ved henvisning til opplysninger utenfor dokumentene som leveres til tinglysing. For øvrig kommer matrikkellovas bestemmelser til anvendelse.

Tinglysingsmyndigheten kan kreve å få oppgitt om en eiendom består av ideelle andeler som ligger til andre eiendommer som tilbehør etter avhendingsloven § 3-4 annet ledd bokstav d (realsameie). Det kan også kreves å få oppgitt hvilke eiendommer som har andel i et realsameie og hvilke brøker den enkelte eiendom har. Tinglysing av skjøte på en ideell andel av et realsameie kan nektes hvis opplysninger i skjøtet ikke er i samsvar med opplysninger gitt i medhold av første og annet punktum.

0Endret ved forskrifter 18 juli 2001 nr. 845 (i kraft 1 okt 2001), 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 24 jan 2006 nr. 68 (i kraft 1 juli 2006, jf. forskrift 26 juni 2006 nr. 725), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 4a.Angivelse av hjemmelshaver

På dokumenter som krever underskrift av hjemmelshaver, skal hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses. På dokumenter som overfører hjemmel som eier, skal i tillegg den nye hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses og dokumenteres. På dokumenter som overfører hjemmel til andre rettigheter, skal i tillegg den nye hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses. Ved tinglysing av tvangsforretning skal saksøktes fødselsnummer opplyses dersom saksøkte er en fysisk person eller et enkeltpersonforetak. For andre saksøkte skal organisasjonsnummer opplyses.

For fysiske personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal i tilfeller som nevnt i første ledd tildelt D-nummer for utlendinger benyttes.

Når staten er eier eller rettighetshaver, skal det i tillegg opplyses hvilket statlig organ som har forvaltningsansvar for eiendommen. Første ledd gjelder tilsvarende.

0Tilføyd ved forskrift 18 juli 2001 nr. 845 (i kraft 1 okt 2001). Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 5.Dokumenter på fremmed språk

Et dokument til tinglysing skal være skrevet på norsk.

I spesielle tilfelle kan også dokumenter på andre språk godtas til tinglysing dersom registerføreren finner det helt ubetenkelig. Han skal i tilfelle kreve fremlagt oversettelse bekreftet av translatør, autorisert av norsk myndighet. Attest om tinglysing gis på oversettelsen, og på originalen gis attest om at oversettelsen er tinglyst. Det skal leveres gjenpart av både original og oversettelse. Gjenpartene oppbevares samlet i pantebok eller aktomslag.

Er dokumentet skrevet på dansk eller svensk er det som hovedregel ikke nødvendig å kreve fremlagt oversettelse. Det samme gjelder for dokumenter som nevnt i § 2 som er skrevet på engelsk, hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

Hjelpedokumenter (se § 7) på fremmede språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 6.Tinglysingsgjenpart

Gjenparter skal bestå av alminnelig god papirkvalitet egnet for lengre tids oppbevaring. Bruk av standardisert oppsett eller blanketter, jf. § 2, omfatter også gjenpartene.

Inneholder et dokument bestemmelser som ikke kan tinglyses, jf tinglysingsloven § 12 og § 34, kan det forlanges at disse bestemmelser ikke blir tatt med i gjenparten.

Er dokumentet satt opp eller innlevert av kredittinstitusjon under offentlig tilsyn, offentlig bank og offentlig fond, praktiserende advokat, eiendomsmegler eller annen person som nevnt i § 3 første ledd bokstav h, og som har stilt sikkerhet, skal disse i påtegning bekrefte at gjenparten er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av dokumentet som blir tinglyst. Tilsvarende gjelder når dokument utstedes av det offentlige.

Registerføreren må forvisse seg om at gjenpart som ikke er bekreftet, er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av det som blir tinglyst. Er gjenpart som skulle vært bekreftet etter tredje ledd ikke bekreftet, kan registerføreren i stedet forlange innlevert bekreftet gjenpart. Lider gjenparten av feil eller mangler som ikke hensiktsmessig kan rettes ved tinglysingsmyndigheten, kan registerføreren forlange ny gjenpart eller - om han finner grunn til det - selv ta ny gjenpart. Tilsvarende kan forholdes hvis det ikke følger gjenpart med.

Med mindre registerføreren finner grunn til å kreve det, er det ikke nødvendig med gjenpart av dokument - eller del av det - som gjelder tvangsforretning.

Gjelder tinglysingen en kort påtegning, kan registerføreren frafalle kravet om gjenpart.

Ved begjæring om tinglysing i Løsøreregisteret skal det ikke innleveres gjenpart.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 7.Hjelpedokument

Et dokument som ikke kan tinglyses, kan leveres inn som hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for tinglysing eller sletting av et annet dokument (hoveddokument).

Når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres inn hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Fremlegges fullmakten i kopi, skal person som nevnt i § 3 bekrefte at kopien er rett gjengivelse av den originale fullmakten, og innestå for at fullmakten gjelder på tidspunktet for utstedelse av dokumentet som begjæres tinglyst. Tinglysingsmyndigheten kan etter avtale godta at hjelpedokument ikke leveres inn, dersom dokumentasjon som viser fullmaktsforholdet, oppbevares ved myndigheten. Dette gjelder ikke ved tinglysing i Løsøreregisteret av salgspant eller leasing av motorvogn etter panteloven § 3-17 tredje ledd og § 3-22 annet ledd.

Pantelovsforskriften § 1 bestemmer hvilke hjelpedokumenter som kreves ved dokumentasjon av om pantsetter er næringsdrivende etter panteloven § 3-5 eller om pantsetter driver næringsvirksomhet i landbruket etter panteloven § 3-9.

På den gjenpart av hoveddokumentet som oppbevares ved tinglysingsmyndigheten gis opplysning om hjelpedokumentet.

Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som framgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved tinglysingsmyndigheten. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter oppbevares ved tinglysingsmyndigheten i original eller gjenpart. Registerføreren kan forlange at det leveres en gjenpart som er egnet til oppbevaring i tinglysingsmyndighetens arkiv, og at gjenparten bare inneholder det som er av betydning for tinglysingen, eventuelt slettingen. Ved begjæring om tinglysing i Løsøreregisteret, sendes ikke inn gjenpart av hjelpedokument.

Det er tilstrekkelig med ett hjelpedokument selv om tinglysingen gjelder flere eiendommer.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 8.Betaling av dokumentavgift

Dokumentavgift betales på etterskudd. Kravet sendes dem som har begjært tinglysingsforretningen. Kravet forfaller til betaling innen 14 dager regnet fra utsendelsen av kravet.

Ved betaling via bank skal forhåndstrykket blankett med kundeidentifikasjon (KID) utstedt av Statens kartverk benyttes. Ved elektronisk behandling skal kundeidentifikasjon (KID) oppgis sammen med betalingsoppdraget til betalers bank. Betalingsformidlere skal avvise elektroniske betalingsoppdrag for gebyrer og dokumentavgift der det ikke er oppgitt gyldig kundeidentifikasjon (KID).

0Endret ved forskrifter 18 juli 2001 nr. 845 (i kraft 1 okt 2001), 12 des 2003 nr. 1544 (i kraft 1 jan 2004), 8 april 2005 nr. 294 (i kraft 11 april 2005), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011), 18 des 2013 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2014).
§ 9.Retur av åpenbart mangelfulle dokumenter

Dokument som åpenbart ikke kan tinglyses, kan returneres til rekvirenten uten innføring i registeret etter reglene i tinglysingsloven § 7 annet ledd. Dette skal i tilfelle skje så raskt som mulig etter at dokumentet er kommet inn og bare når det er grunn til å tro at unnlatelse av innføring i registeret ikke vil føre til prioritetstap. Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan tinglyses, treffer registerføreren beslutning om nekting.

0Endret ved forskrift 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004).
§ 10.Tinglysingsregisteret (grunnboken)

Tinglysingsregisteret (grunnboken) er et sentralt edb-basert register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom, samt rettsstiftelser som gjelder borettslagsandeler. Matrikkelenhet kan innføres i grunnboken som egen registerenhet, når enheten er ført inn i matrikkelen etter matrikkellovas regler.

Føringen av grunnboken skjer ved elektronisk databehandling. Tinglysingslovens bestemmelser om føring av dagbok og grunnbok gjelder tilsvarende for registrering i edb-register. Hver dag tas utskrift på papir og datamedium over samtlige av dagens innføringer i registeret (dagbok). Etter konferering påføres papirutskriften signatur av den som har tinglysingsmyndighet i henhold til tinglysingsforskriftene § 1. Utskriften oppbevares ved tinglysingsmyndigheten i egen perm.

Grunnbokdatabasen kan inneholde opplysninger om følgende:

a)identifikasjon av registerenheten med kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer, festenummer, seksjonsnummer og eventuell gateadresse, eller identifikasjon av registerenhet med organisasjonsnummer og andelsnummer i registrert borettslag,
b)opplysninger om areal, grenseforhold, fradelinger og sammenslåinger,
c)hvilken rettighet/heftelse som er tinglyst,
d)hjemmelshavers og rettighetshavers navn, med angivelse av eier- og rettighetsforhold,
e)fødselsnummer, D-nummer og organisasjonsnummer for hjemmelshavere og for saksøkte ved tvangsforretninger,
f)overdragelsesbeløp og verdi som er lagt til grunn for avgiftsberegning,
g)datoer knyttet til registrering eller det tinglyste dokument,
h)registreringens løpenummer (dagboknummeret),
i)referanse til gjenpartsarkivet,
j)hvem som har foretatt registreringen og godkjent den. I tillegg eventuelt hvem som har rettet registreringen etter godkjenning.
k)om en registrering er foreløpig og årsak til eventuell tinglysingsnekting,
l)tinglysingsgebyr og dokumentavgift,
m)andre opplysninger som etter lov eller forskrift skal opplyses ved tinglysing (bl.a. opplysninger som skal innrapporteres til matrikkelen eller Statistisk sentralbyrå),
n)hjelpenumre og koder til bruk for databehandlingen.
o)antall andeler i hvert registrerte borettslag.

Tinglysingsmyndigheten kan føre journal og opprette hjelperegistre med opplysninger om navn og adresse, samt fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, til dem som har innlevert dokument til tinglysing og dem som skal motta dokument i retur.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 24 jan 2006 nr. 68 (i kraft 1 juli 2006, jf. forskrift 26 juni 2006 nr. 725), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 11.Innføring i tinglysingsregisteret

Dokument som kommer inn til kontoret innen kl. 14.00 innføres i registeret under den dato det er kommet inn. Kommer det senere, innføres det under neste kontordag. Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 14.00, opphører adgangen til innføring i registeret ved kontortidens slutt. Fristen må nøye overholdes.

Dokumentene innføres under den dag de etter første ledd, sammenholdt med § 8, regnes som innkommet. Innføringen skal skje samme dag eller påfølgende dag. Dokumentene skal overføres til sentralt tinglysingssystem når alle dokumenter for en dag er innført i registeret.

Hver innføring i registeret gis løpende nummer for kalenderåret. Nummeret påføres dokumentet sammen med innkomstdatoen, jf. første ledd. Også gjenpart av dokument gis slik påtegning. Hjelpedokument som skal oppbevares ved tinglysingsmyndigheten, gis påtegning om hvilket dokument det følger. Dette gjøres ved henvisning til dokumentets registreringsnummer.

I registeret anmerkes registreringsnummer og dato. Det registreres hva det stiftes rett i og ved bruk av koder beskrives rettsstiftelsen. For panteheftelser skal kreditor og beløp angis. Prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser skal anmerkes med hvilket dagboknummer det vikes for. Forhåndsvikelser skal anmerkes med panthavers navn og pantekravets størrelse. For tvangsforretninger innføres tidspunktet for når forretningen ble holdt. Videre anmerkes rettighetshavers navn med fødselsdato eller eiendomshenvisning hvis rettighetshaver er en annen eiendom.

Når en offentlig etat på vegne av staten erverver en eiendom, anmerkes Staten og navnet på det organ/den etat som forvalter/disponerer eiendommen i navnefeltet.

For dokument som er mottatt til tinglysing, kan rekvirenten forlange at det gis kvittering, med opplysning om hvilken dag dokumentet vil bli regnet som mottatt.

0Endret ved forskrifter 18 juli 2001 nr. 845 (i kraft 1 okt 2001), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 12.Opplysningsplikt m.v.

Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en tinglysingsforretning, kan han forlange at rekvirenten framskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra tinglysingsmyndighetens egne registre eller arkiv. Registerføreren kan imidlertid kreve så presis angivelse av de forhold saken gjelder at han på en enkel måte kan finne fram til de aktuelle opplysninger.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 13.Foreløpig innføring

Når det blir satt frist etter tinglysingsloven § 16 og når et dokument nektes tinglyst, skal dokumentet føres foreløpig inn i registeret. Det skal anmerkes at innføringen er foreløpig.

§ 14.Tinglysingsnekting og ankebehandling

Inntil tinglysingsattesten er underskrevet, jf tinglysingsloven § 11 første ledd, kan et mangelfullt dokument nektes tinglyst.

Nektes et dokument tinglyst, skal rekvirenten og andre som saken direkte gjelder, straks ha skriftlig underretning om dette etter de regler som følger av tinglysingsloven § 9.

I underretningen skal det orienteres om adgangen til å anke nektelsen, og om fristreglene i tinglysingsloven § 10 første ledd.

Tilsvarende gjelder i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold.

Når anke kommer inn, skal det tildeles registreringsnummer for vedkommende dato og føres inn i registeret. Registerføreren tilrettelegger saken og sender uten opphold anken og sakens dokumenter til ankeinstansen, om han ikke selv finner å ville oppheve eller endre sitt tidligere vedtak, jf. tvisteloven § 19-10 og tinglysingsloven § 10, § 10a og § 10b. Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, skal likevel anke først forkynnes for denne og frist til å avgi tilsvar være utløpt, jf. tvisteloven § 29-10 annet ledd. Registerføreren skal selv gi slik redegjørelse som er nødvendig for ankedomstolen, herunder opplysning om når dokumentet og anken kom inn.

På vedkommende registrering skal det markeres at dokumentet er nektet tinglyst. Blir avgjørelsen omgjort, slettes anmerkningen om nekting og eventuell anke og overføres til den historiske databasen. Dokumentet rettes ved påtegning. Hvis nektingen stadfestes, slettes registreringen og overføres til den historiske databasen, jf § 19.

Ved tinglysingsmyndigheten skal gjenpart av beslutning om å nekte tinglysing, eller beslutning om å nekte å fremme annen forretning, oppbevares i eget arkiv. Tilsvarende gjelder ankedomstolens avgjørelse.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 21 des 2007 nr. 1607 (i kraft 1 jan 2008, jf endringsforskriften for overgangsregler), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 15.Tomtefeste og annen leie av fast eiendom

Er en del av grunnen i fast eiendom bortfestet for lengre tid enn 10 år, skal grunnen være opprettet som egen matrikkelenhet i henhold til matrikkellova og gitt egen registerbetegnelse. Dokument som gjelder leie av grunn, kan ikke tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet, eller det er gitt unntak fra matrikuleringsplikten etter matrikkelforskriften § 30 første til tredje ledd, dersom leieforholdet kan gjelde i mer enn 10 år.

For tinglysing av kontrakt som gir bruksrett til del av grunnen og forholdet ikke kreves registrert på egen matrikkelenhet etter første ledd, er det et krav at rettens utstrekning er klart angitt i kontrakten.

0Endret ved forskrift 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 16.Løsøreregisteret

Løsøreregisteret (se tinglysingsloven § 34) føres i et edb-basert registreringssystem. Løsøreregisteret er felles for hele landet.

Løsøreregisteret kan inneholde opplysninger om følgende:

a)identifikasjon av den person eller det foretak registreringen gjelder. For hver registrert person skal Løsøreregisteret inneholde fullt navn, fødselsnummer og adresse. For person som ikke er tildelt norsk fødselsnummer registreres tildelt D-nummer. For foretak som ikke er enkeltpersonforetak skal registeret inneholde lovlig og korrekt firma, organisasjonsnummer og kontoradresse,
b)hvilken rettighet/heftelse som er tinglyst,
c)rettighetshavers navn og fødsels- eller organisasjonsnummer, med angivelse av rettighetsforhold,
d)datoer knyttet til registrering eller det tinglyste dokument,
e)registreringens løpenummer (dagboknummeret),
f)hvem som har foretatt registreringen og godkjent den,
g)om en registrering er foreløpig og årsak til eventuell tinglysingsnekting,
h)tinglysingsgebyr,
i)andre opplysninger som etter lov eller forskrift kan registeres i Løsøreregisteret,
j)hjelpenumre og koder til bruk for databehandlingen.

I tilknytning til løsøreregisterdatabasen kan det opprettes hjelperegistre med opplysninger om navn og adresse på den som har innlevert dokumentet til tinglysing og på den som skal motta dokumentet i retur.

For anmerkningen (ekstraheringen) i Løsøreregisteret gjelder §§ 11, 12 og 14 så langt de passer.

Løsøreregisteret skal sørge for betryggende sletting av alle registre som tas ut av bruk eller på annen måte blir uaktuelle.

Ved begjæring om tinglysing i Løsøreregisteret oppgis fødsels- eller organisasjonsnummer og adresse til den registreringen gjelder. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer oppgis tildelt D-nummer. Ved tinglysing i Løsøreregisteret kreves ikke dokumentasjon for fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer.

0Endret ved forskrifter 18 juli 2001 nr. 845 (i kraft 1 okt 2001), 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 17.Tinglysingsattest

Etter tinglysingsloven § 11 første ledd skal det på dokumentet attesteres at det er tinglyst; det vil si endelig anmerket i vedkommende register. Det skal også attesteres under hvilken dato og hvilket nummer dokumentet er registrert.

Ved Løsøreregisteret kan det ved attesteringen på selve dokumentet benyttes faksimilestempel.

Hvis saksøkte ved tinglysing av tvangsforretning ikke er hjemmelshaveren eller har hjemmel til mindre enn det tvangsforretningen omfatter, skal det anmerkes hvem som er hjemmelshaver.

I de tilfelle det skal gis anmerkning etter tinglysingsloven § 11 tredje ledd, skjer dette ved særskilt utskrift (pantattest) fra grunnboksdatabasen. Pantattesten skal ha en overskrift som henviser til registernummer og år for det dokument den skal følge. På hvert ark angis hvilken eiendom eller pantobjekt den gjelder, hvor mange sider pantattesten består av, utskriftsdato og hvilken dato tinglysingsmyndigheten er à jour med innføring i registeret. Det skal tydelig fremgå om en heftelse ikke er endelig innført i registeret. Pantattesten undertegnes ikke særskilt dersom det gjennom bruk av spesielt papir eller på annen måte tydelig fremgår at det er en originalattest.

Dersom registerføreren finner det hensiktsmessig, kan det istedenfor pantattest gis en fullstendig utskrift av registeret.

Ved Løsøreregisteret kan det utenom de tilfeller som omfattes av tinglysingsloven § 11 tredje ledd vedlegges en gebyrfri utskrift som viser hvorledes dokumentet er innført i registeret.

0Endret ved forskrift 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 18.Sletting av tinglyste dokumenter

Når begjæring om sletting er anmerket i tinglysingsregisteret eller Løsøreregisteret, fjernes dokumentet fra databasen for tinglyste rettsstiftelser, og overføres til en særskilt database (den historiske grunnbok).

Ved Løsøreregisteret er opplysninger fra den historiske databasen ikke offentlig tilgjengelige. Registerføreren kan gjøre unntak for offentlige myndigheter som namsmenn, domstoler, politi og bostyrere, samt den opplysningene gjelder.

Dokumentet gis attest om at slettingen er registrert.

0Endret ved forskrift 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004).
§ 19.Arkivering og kassasjon

Tinglysingsmyndigheten skal oppbevare dokumenter i henhold til regler som er fastsatt i eller i medhold av lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv.

0Endret ved forskrift 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 20.(Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 18 des 2013 nr. 1599.)
§ 21.(Opphevet fra 31 des 2013 ved forskrift 22 des 2010 nr. 1820.)
§ 22.Ekspedering av dokumenter - ekspedisjonstid - adgang til gjennomsyn av registre m.v.

Dokumentene ekspederes - og utskrifter gis - i den rekkefølge begjæringen er kommet inn.

Ekspedisjonstiden hos tinglysingsmyndigheten skal på ordinære kontordager minst være fra kl. 10.00 til kl. 14.00. Departementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det settes kortere ekspedisjonstid, men da må tinglysingsmyndigheten sørge for at dokumenter innkommet innen kl. 14 blir innført i registeret under den dato de er kommet inn, jf. § 10.

Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 14.00, skal det holdes åpent for ekspedering fra kl. 10.00 til kontortidens slutt.

I ekspedisjonstiden kan publikum få opplysninger fra registrene og gjenpartarkivet.

Telefonforespørsler kan begrenses til ekspedisjonstiden.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 23.Innsynsrett

Enhver har rett til å få vite hvilke opplysninger som finnes om en selv i grunnbokdatabasene. Henvendelse om dette må rettes til tinglysingsmyndigheten, som skal gi svar snarest mulig og senest innen 6 uker. Ved personlig fremmøte skal svar gis straks. Svaret skal gis skriftlig dersom ikke vedkommende samtykker i at svaret blir gitt på annen måte. Skriftlig svar skal bare omfatte de enkelte objekter vedkommende er registrert som rettighetshaver til.

Dersom opplysningene ønskes gitt ved ordinær utskrift av registrene, må det betales gebyr som for ordinære registerutskrifter for hver registerenhet utskriften omfatter.

For innsynsrett i Løsøreregisteret gjelder de alminnelige regler, jf. lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000 nr. 31 og forskrifter gitt i medhold av denne.

0Endret ved forskrifter 18 juli 2001 nr. 845 (i kraft 1 okt 2001), 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 24.Oppkobling mot databasene og samkjøring med andre registre

Andre terminaler enn tinglysingsmyndighetens egne kan bare gis tilgang til grunnbokdatabasen/Løsøreregisteret etter særskilt samtykke/nærmere retningslinjer fra departementet.

Endringer i hjemmelsopplysninger, samt de særskilt innhentede opplysninger for matrikkelen og Statistisk sentralbyrå oversendes periodisk fra grunnbokdatabasen til matrikkelen.

Samkjøring med andre registre skal forelegges Datatilsynet dersom tinglysingsregistrene tilføres nye opplysninger eller samkjøringen inneholder personnavn eller fødselsnummer.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 25.Datasikkerhet

Den som har ansvaret for driften av en tinglysingsdatabase, skal påse at databasen blir håndtert og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte - herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier av databasen.

Departementet kan utarbeide nærmere instruks for tilgang til registrene og sikkerhetsrutinene ved tinglysingsmyndigheten og Løsøreregisteret.

Den som har ansvaret for driften av en tinglysingsdatabase, må påse at behandlingen av registeropplysningene inngår i institusjonens beredskaps- eller kriseplan.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004), 18 des 2013 nr. 1599 (i kraft 1 jan 2014).
§ 26.Kunngjøring etter tinglysingsloven § 32 a første og annet ledd og § 38 a

Oppfordring til mulige rettighetshavere eller mulige eiere om å melde seg til registerføreren kunngjøres én gang i Norsk lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet.

Så framt den som i vedkommende register er oppført som rettighetshaver eller hjemmelshaver har kjent adresse, skal vedkommende gis skriftlig varsel.

0Endret ved forskrift 8 des 2003 nr. 1514 (i kraft 1 jan 2004).

Kap. 2 Tinglysing av bergrettigheter

§ 27.(Opphevet 1 jan 2010, jf. forskrift 16 des 2009 nr. 1654.)
§ 28.Innføring av melding om utvinningsrett i registeret (grunnboken)

Utvinningsrett tinglyses som heftelse på den eller de matrikkelenhetene som ifølge melding fra Direktoratet for mineralforvaltning berøres av utvinningsretten.

Meldingen fra Direktoratet for mineralforvaltning skal oppbevares på samme måte som andre tinglysingsgjenparter.

0Endret ved forskrifter 16 des 2009 nr. 1654 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 29.Tinglysing av overdragelse og pantsetting av utvinningsrett

Overdragelse eller pantsettelse av utvinningsrett tinglyses som påtegning til registreringen av utvinningsretten. Dersom utvinningsretten er registrert som særskilt registerenhet, registreres overdragelse som en hjemmelsovergang og pantsettelse som en ny heftelse.

Ved overdragelse eller pantsettelse av utvinningsrett skal innehaveren av utvinningsretten identifiseres på samme måte som en hjemmelshaver, jf. § 4 annet ledd.

0Endret ved forskrift 16 des 2009 nr. 1654 (i kraft 1 jan 2010).
§ 30.Opphør og sletting og overgang til staten

Når en utvinningsrett opphører, skal Direktoratet for mineralforvaltning sende melding om opphøret til tinglysing. Meldingen anmerkes som en begjæring om sletting av utvinningsretten i registeret.

Direktoratet for mineralforvaltning skal også sende melding til tinglysing dersom en utvinningsrett tilfaller staten. Meldingen anmerkes i registeret på tilsvarende måte som for overdragelse.

Melding etter første og annet ledd skal angi utvinningsrettens identitetsnummer, samt angi dens beliggenhet og grenser. I meldingen skal også angis de berørte eiendommers gårds- og bruksnummer.

Dersom utvinningsretten utgjør en særskilt matrikkelenhet, jf. matrikkellova § 5 tredje ledd, skal melding til tinglysing etter matrikkellova § 24 sendes til tinglysingsmyndigheten.

0Endret ved forskrifter 16 des 2009 nr. 1654 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2011).
§ 31.(Opphevet 1 jan 2010, jf. forskrift 16 des 2009 nr. 1654.)
§ 32.Tinglysingslovens anvendelse

Når ikke annet er bestemt, kommer tinglysingslovens kapitler 1, 2, 3 og 5 og bestemmelsene i denne forskrifts kapitler 1 og 3 til anvendelse så langt de passer.

Kap. 3 Forskriftens virkeområde

§ 33.Forskriftens virkeområde

Denne forskrift kommer til anvendelse på tinglysing som skjer ved elektronisk databehandling.

II

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1996.

III

Forskrift av 4. desember 1980 nr. 1 om tinglysing og forskrift av 29. juni 1989 nr. 527 om tinglysing ved bruk av EDB oppheves.