Forskrift om totausbane

DatoFOR-1996-01-01-1474
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2000 3733
Ikrafttredelse01.01.1996
Sist endretFOR-2011-12-20-1458 fra 01.01.2012
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1912-06-14-1, LOV-1993-06-11-100, FOR-2002-05-03-446-§4, FOR-2011-12-07-1236
Kunngjort
KorttittelForskrift om totausbane

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret i Det norske Veritas Industry Group AS (nå Statens jernbanetilsyn) 1. januar 1996 med hjemmel i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger og lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd.
Tilføyd hjemmel: Forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd og delegeringsvedtak 7. desember 2011 nr. 1236.
Endringer: Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458.

I

1. Generelt 

1.1 Standardvilkårenes (forskriftens) formål og gyldighetsområde
1.1.1 Definisjoner
1.1.1.1 - - -
1.1.1.2 Totausbane er en svevebane der kjøretøyet bæres og trekkes av to adskilte tau eller taugrupper, kalt bæretau og trekktau.
1.1.1.3 Midlertidig taubane er en taubane som er anlagt for å løse et transportbehov av begrenset varighet, normalt høyst 5 år, f.eks. i forbindelse med anleggsdrift.
1.1.1.4 Taubane for offentlig persontransport er en bane som er tilgjengelig for et offentlig publikum.
1.1.1.5 Taubane for begrenset persontransport er en bane som ikke er beregnet for et offentlig publikum. Normalt er den beregnet for transport av bedriftens ansatte. Eieren kan likevel bestemme at passasjerer som ikke er ansatt i bedriften kan transporteres.
1.1.1.6 Manuelt styrt taubane er en taubane som bare kan styres fra kjøreplassen.
1.1.1.7 Automatisk styrt taubane er en taubane som følger en på forhånd programmert hastighetsprofil. Taubanen er ofte utstyrt med radiofjernstyring og kan da styres automatisk eller manuelt fra et kjøretøy.
1.1.2 Formål
1.1.2.1 Forskriftens formål er å sikre en forsvarlig konstruksjon, utforming og drift av totausbaner. Forskriften er rettet både mot sikkerhet for de personer som skal transporteres med anlegget og for personalet som har anlegget som sin arbeidsplass.
1.1.2.2 Forskriften fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruksjonen, dens plassering og drift. Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l. skal anerkjente normer og god praksis følges.
1.1.2.3 Forskriften skal ikke være til hinder for at det kan brukes andre konstruksjons-, beregnings- og driftsmåter enn angitt i forskriften her.

Forutsetningene for unntak er at:

-prosjektering, beregning og utførelse forestås av fagfolk med inngående teoretisk og praktisk innsikt og erfaring,
-det påvises teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til konstruksjonens bæreevne, bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i forskriften her.
-unntak angis i beregningene eller i dokumentasjonen forøvrig.
1.1.3 Gyldighetsområde
1.1.3.1 - - -
1.1.3.2 Forskriften gjelder for totausbaner med pendeldrift som definert i 1.1.1.2 og som er bestemt for persontrafikk. For ståltau gjelder forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
1.1.3.3 I tillegg til kravene i forskriften her gjelder også krav inntatt i taubaneloven og forskrifter om bygging og drift av taubaner og kabelbaner.
1.1.4 Avvik fra forskriften
1.1.4.1 Taubanetilsynet kan angi tilleggskrav i forbindelse med å gi eller oppretthold driftstillatelse dersom Taubanetilsynet vurderer dette å være nødvendig for å oppnå de sikkerhetsstandard som forskrifter, konsesjonsvilkår eller regler har som intensjon.
1.1.4.2 Taubanetilsynet kan akseptere alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som forskrifter og regler har som intensjon. Godkjennelsen kan bli inndratt dersom senere informasjon viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstillende.
1.1.4.3 Taubanetilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

2. Tilsyn fra Taubanetilsynet 

2.1 Generelt
2.1.1 Krav om offentlig tilsyn for konsesjonsgitte taubaner
2.1.1.1 En totausbane skal bygges, monteres og prøves under tilsyn av Taubanetilsynet.
2.1.1.2 Før totausbanen settes i drift skal det foreligge en skriftlig driftstillatelse utstedt av Taubanetilsynet.
2.1.1.3 Før endelig beslutning i byggesaker fattes, bør forprosjekt forelegges Taubanetilsynet til uttalelse.
2.1.2 Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.
2.1.2.1 Planlegging, konstruksjon og beregning av totausbaner skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeid av denne art.
2.1.2.2 Verksteder, entreprenører, elektriske installasjonsfirma etc., skal være kvalifisert og inneha de nødvendige autorisasjoner for det arbeidet de skal utføre, eller de kan engasjere konsulenter eller institusjoner med den nødvendige fagkunnskap i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll.

Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten av de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner. Sveising av viktige styrkedeler skal bare utføres av sertifiserte sveisere.

For betongarbeider kan det kreves at utførende entreprenør er godkjent for et bestemt fagområde.

2.1.2.3 Konsesjonshaveren skal underrette Taubanetilsynet om hvem som utfører og hvem som står økonomisk og faglig ansvarlig for de arbeider som blir utført.
2.1.2.4 Taubanetilsynet kan underkjenne valg av konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.
2.1.2.5 Før grave- og byggearbeider settes i gang, skal disse avklares med de aktuelle lokale myndigheter.
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Tegninger og beregninger
2.2.1.1 Før bygging av totausbanen tar til, skal det foreligge approberte tegninger for det arbeid som skal utføres. Konsesjonshaver er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt nedenfor (2.2.1.3) blir sendt Taubanetilsynet i 2 eksemplarer, dog skal profiltegningen, tauberegninger, fundamenttegninger, og fundamentberegninger foreligge i 3 eksemplarer.
2.2.1.2 Av den innsendte dokumentasjon beholder Taubanetilsynet ett eksemplar, og det andre oversendes approbert til konsesjonshaver. Dersom konsesjonshaver ønsker flere sett approberte tegninger, må ytterligere eksemplarer i forhold til ovenfor angitte antall innsendes.
2.2.1.3 Følgende dokumentasjon sendes Taubanetilsynet:
a)Tegning i målestokk 1:2000 eller større av anleggets vertikalprofil som viser:
-terrengforløp i baneaksen
-vertikale avstander til alle installasjoner og anlegg (bygninger, el.ledninger, veier, jernbaner etc.) som krysser, er bygd eller er så nær baneaksen at det kan influere på banens drift
-plassering av stasjoner og master
-tauføring med belastet og ubelastet kjøretøy
-mastehøyder, mastehelning, mastenummer med utgangspunkt i nedre stasjon, antall ruller i hvert rullebatteri og sporvidde
-den linje som kjøretøyets nedre kant beskriver ved oppstart og bremsing i de områder der avstanden til bakke eller ovennevnte installasjoner kan være kritiske.

Lengde- og høydekoordinater skal angis på topp av fundamenter, samt for opplagringspunkt for bære-, trekk-, og balansetau.

For oppmåling av vertikalprofilen se vedlegg 1.

b)For baner for offentlig persontransport:

Tegninger i målestokk 1:200 eller større, som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigning, samt de områder der passasjerene skal bevege seg, samt beskrivelse av hvordan adkomsten skal fungere.

c)Beregninger av:
-taukrefter i bære-, trekk- og balansetau
-helnings- og brytningsvinkler
-opplagerkrefter i master
-rulletrykk for alle rullebatterier
-pilhøyder
-strammeinnretningens bevegelse.

Spesifikasjon av bære-, trekk-, og balansetau med angivelse av taufabrikat, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfasthet av tråder, minimum effektiv bruddlast, samt masse pr. lengdeenhet.

For bæretau som er fast innspent i begge endene skal E-modul oppgis.

d)Beregning av sikkerhet mot glidning mellom trekktau og drivskive.
e)For drivstasjon skal følgende foreligge:
1.Sammenstillingstegning(er).
2.Detaljtegninger av:
-fundament
-bærende konstruksjoner
-innfesting av bæretau
-kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive
-drivskive
-ledeskiver
-bremser.
3.Styrkeberegning av de i pkt. 2 angitte deler. For roterende drivskiveaksel skal det foreligge utmattingsberegninger.
f)For vendestasjon skal følgende foreligge:
1.Sammenstillingstegning(er).
2.Detaljtegninger av:
-fundament
-bærende konstruksjoner
-innfesting av bæretau
-aksler
-vende- og ledeskiver.
3.Styrkeberegning av de i pkt. 2 angitte deler. For roterende vendeskiveaksel skal det foreligge utmattingsberegninger.
g)For strammeanordninger skal følgende foreligge:
1.Sammenstillingstegninger med:
-spesifikasjon av strammetau (jf. c) eller annen strammeinnretning
-angivelse av størrelsen på strammingen (vekt av motvekt for bære- og trekktau).
2.Detaljtegninger av:
-fundament
-tauskiver m/aksler og lager
-strammevogn eller annen strammeinnretning
-justeringsanordninger for strammeinnretningen
-bærende konstruksjoner.
3.Styrkeberegninger av de i pkt. 2 angitte deler.
h)For master skal følgende foreligge:
1.Sammenstillingstegning m/leidere, arbeidsplattformer, rullebatterier, tauløftebukk etc.
2.Tegninger som viser tilfredsstillende pendlingsfrihet for kjøretøy, oppheng og løpeverk med eventuell fangbrems.
3.Detaljtegninger av:
-fundament
-rullebatteri og skiver
-bæretausko
-arbeidsplattformer.
4.Styrkeberegninger av master og fundamenter.
i)For løpeverk med oppheng og kjøretøy skal følgende foreligge:
1.Sammenstillingstegning av løpeverk, oppheng og kjøretøy med angivelse av hoveddimensjoner og vekt av enkeltkomponenter.
2.Detaljtegning av:
-løpeverk
-fangbrems
-oppheng
-bærende deler av kjøretøy
-forbindelse mellom trekktau og kjøretøy.
3.Styrkeberegninger av de i pkt. 2 angitte deler.
4.Beregning av utløserkraft for fangbrems, bremsevei, akselerasjoner og retardasjoner.
5.Beregning av vindhastighet som gir ubelastet kjøretøy et utsving på 20° (35%) på tvers av banen.
6.Rapport fra anerkjent materialprøveanstalt om at bærende deler er blitt typeprøvet for utmatting.
j)Beskrivelse med prinsipp- og koblingsskjema for det elektriske utstyret.
k)Beskrivelse med prinsipp- og koblingsskjema for det hydrauliske utstyret.
l)Leverandørens håndbok for vedlikehold og leverandørens driftsinstruks.
m)Redningsplan.
2.2.1.4 På tegningene skal det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet.

For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og tilsettmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising, og omfang av eventuell ikke destruktiv prøving.

2.2.1.5 I forbindelse med den i 2.2.1.3 angitte dokumentasjon, skal eventuelle underleverandører av deler av anlegget oppgis. Opplysninger skal også gis om utførende firma for fundamenteringsarbeider og montering av totausbaner.
2.2.1.6 Dokumentasjonen, som angitt i 2.2.1.3, kan sendes direkte fra fabrikant/leverandør til Taubanetilsynet, men konsesjonshaveren er ansvarlig for at dokumentasjonen blir innsendt til rett tid.
2.2.1.7 Taubanetilsynet kan kreve dokumentasjon utover dette dersom man skulle finne det nødvendig.
2.2.1.8 Dokumentasjonen i 2.2.1.3 j), k), l) og m) skal være på norsk.
2.2.2 Typegodkjennelse
2.2.2.1 For konstruksjonsdeler av standard utførelse kan det gis typegodkjennelse. Ved typegodkjennelse vil det bli utstedt et sertifikat hvor det vil bli angitt hvilke forutsetninger typegodkjennelsen er basert på. For konstruksjonsdeler som er typegodkjent, trengs det ikke sendes inn tegninger for hvert anlegg. Under den i 2.2.1.3 angitte dokumentasjon skal det da henvises til typegodkjennelsen (sertifikat nr.) av delene.
2.2.3 Dokumentasjon av materialkvalitet
2.2.3.1 Materialene i den ferdige konstruksjonen skal være i overensstemmelse med det som er spesifisert på tegningene.
a)Stål

Stålmaterialer fra lager eller verk skal ha verksattest eller bedre dokumentasjon etter gjeldende norsk standard. Verksattest skal foreligge hos taubaneprodusenten, og skal på forlangende innsendes til Taubanetilsynet.

For de konstruksjoner eller konstruksjonsdeler som har mest alvorlig bruddkonsekvens (se Norsk Standard), skal stålmaterialet ha verkssertifikat eller bedre dokumentasjon. Kopi av verkssertifikat skal innsendes Taubanetilsynet for Stålmaterialer i følgende deler:

-driv-, vende- og ledeskiver
-aksler i driv-, vende- og ledeskiver
-bærende stålkonstruksjoner i driv- og vendestasjon
-master
-bærende deler i kjøretøy
-bærebolter for bæretausko
-kjøretøyoppheng og hengebolt
-kraftoverførende deler mellom trekktau og kjøretøy.

Forøvrig henvises det til NS-3472.

b)Betong

Betongen og de enkelte delmaterialene, samt utførelsen skal tilfredsstille kravene i NS-3473 / NS-3420. For betongkvalitet se pkt. 3.8.1.7.

c)Aluminium

Materialer og utførelsen skal tilfredsstille kravene i NS-3471 / NS-3420.

d)Tre

Trevirke til bærende konstruksjoner og utførelsen skal tilfredsstille kravene til NS-3080 / NS-3470 / NS-3420.

2.2.3.2 Dersom standardene fravikes eller unntaksbestemmelser benyttes, skal dette på forhånd avklares med Taubanetilsynet.
2.2.4 Dokumentasjon for ikke destruktiv prøving
2.2.4.1 Det skal foreligge dokumentasjon på at følgende deler og forbindelser er undersøkt for materialfeil med tilfredsstillende resultat:
-opphengsbolter
-muffer i støpekobling
-viktige sveiste forbindelser i kjøretøy med oppheng.

Prøvemetode skal angis.

I tillegg kan Taubanetilsynet etter vurdering kreve tilsvarende dokumentasjon for andre deler.

2.2.5 Tausertifikater
2.2.5.1 Det skal foreligge sertifikat for bære-, trekk-, balanse- og strammetau. Kopi av tausertifikatene skal innsendes til Taubanetilsynet. For prøving av ståltau henvises det til: «Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner».
2.2.6 Prøveprotokoll
2.2.6.1 Det skal utarbeides en protokoll som dokumenterer utført prøvedrift, jf. pkt. 2.3.4.2.
2.3 Kontroll og tilsyn
2.3.1 Generelt
2.3.1.1 Kontrollen med taubaner er basert på at konsesjonshaverne til enhver tid har ansvaret for at taubaner blir bygd, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene. For å ivareta dette ansvaret må konsesjonshaverne ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlikehold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.
2.3.1.2 Taubanetilsynets tilsynsoppgave består i å følge opp at konsesjonshaverne ivaretar sitt ansvar. Dette gjøres ved gjennomgang av dokumentasjon, approbasjon og revisjoner (besiktelser) på anleggene. Revisjonene kan omfatte både det fysiske anlegg og rutiner.
2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang
2.3.2.1 Før bygging av nytt anlegg igangsettes, skal all vesentlig dokumentasjon være gjennomgått eller approbert av Taubanetilsynet, eller skriftlig klarsignal for det aktuelle delarbeid skal være gitt av Taubanetilsynet.
2.3.2.2 Ved ombygging eller forandring av anlegg med driftstillatelse, skal konsesjonshaveren på forhånd sende inn tegninger og tekniske data for endringene til Taubanetilsynet for gjennomgang eller approbasjon.
2.3.2.3 Oversikt over den dokumentasjon som danner grunnlaget for Taubanetilsynets vurdering av anlegget sammenfattes av Taubanetilsynet i et approbasjonsbrev. Her skal også eventuelle kommentarer til den mottatte dokumentasjon angis.
2.3.3 Byggetilsyn
2.3.3.1 Taubanetilsynet vil utføre besiktelser under bygging og installasjon av nye anlegg og etter reparasjon og endringer av eksisterende anlegg i den grad dette blir funnet påkrevet.
2.3.3.2 Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet i god tid før støping av fundamenter for master og stasjoner tar til.
2.3.3.3 Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet om avvik fra den godkjente dokumentasjon, samt uregelmessigheter som oppstår under bygging av anlegget.
2.3.4 Ferdigbesiktelse
2.3.4.1 Før en totausbane settes i drift, skal det gjennomføres en ferdigbesiktelse av Taubanetilsynet. Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet i god tid før anlegget er klart for ferdigbesiktelse.
2.3.4.2 Før ferdigbesiktelsen foretas skal:

- Blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane» være utfylt og oversendt Taubanetilsynet.

konsesjonshaveren, eventuelt i samarbeid med den enkelte leverandør, ha overbevist seg selv ved forsøk, prøver, målinger osv. om at de leverte deler fungerer tilfredsstillende. Dessuten skal de leverte deler være utført i henhold til gjeldende regler, og være i overensstemmelse med den innsendte dokumentasjon.

konsesjonshaverens driftspersonell være opplært i alle aktuelle former for drift av banen.

prøvedrift på banen være utført. Prøvedriften skal omfatte drift i minst 50 timer hvorav minst 5 timer med banen fullt belastet. Hvis anlegget kan kjøres med nøddrift skal banen kjøres i minst 2 timer i alle tenkelige drifts- og lastsituasjoner. Videre skal bremseinnstilling og bremseprøver for alle aktuelle belastninger være foretatt.

redningsøvelse være avholdt.

2.3.4.3 Ved ferdigbesiktelsen skal følgende foreligge:
-redningsplan for banen
-testprotokoll fra prøvedrift
-ferdig utarbeidet «Håndbok for internkontroll for totausbane»
-rapport etter redningsøvelse
-bremseresultater med kjørehastighet, stopptid og retardasjon for alle aktuelle belastninger og kjøreretninger
-resultat fra fangbremseprøver med restkraft og holdekraft.

Taubanetilsynet kan dessuten kreve:

-erklæring fra lokalt E-verk om at ferdigmelding er innsendt og at anlegget kan settes i drift
-erklæring fra ansvarshavende person om at fundamentering av master og stasjoner er utført etter approberte tegninger
-erklæring fra ansvarshavende person for stålkonstruksjonene
-erklæring fra ansvarshavende person for sikkerhets- og styrestrømkretsen.
2.3.4.4 En ferdigbesiktelse omfatter:
-kontroll av ferdig anlegg i forhold til tegninger og spesifikasjoner som angitt i approbasjonsbrevet
-funksjonsprøving
-bremseprøver
-vurdering av de arrangementsmessige forhold i tilknytning til på- og avstigning for passasjerer
-redningsøvelse
-gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner
-gjennomgang av «Håndbok for internkontroll for totausbane».

Resultatene av ferdigbesiktelsen rapporteres skriftlig til konsesjonshaveren.

2.3.4.5 Foreløpig driftstillatelse kan utstedes ved ferdigbesiktelsen.
2.3.5 Periodisk besiktelse
2.3.5.1 Så lenge anlegget er i drift skal det normalt besiktes årlig av Taubanetilsynet. Lengre eller kortere tidsintervall mellom hver besiktelse kan fastsettes av Taubanetilsynet dersom særlige hensyn tilsier dette.
2.3.5.2 De årlige besiktelser vil rette seg mot følgende punkter:
-om «Håndbok for internkontroll for totausbane» inneholder de nødvendige dokumenter og at disse etterleves
-om anleggets drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig
-undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten
-funksjonsprøving.
2.3.5.3 Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftslederen på anlegget, slik at han, eventuelt den han bemyndiger, kan delta ved besiktelsen.
2.3.5.4 Hvis det ved den periodiske besiktelsen oppdages feil, mangler, slitasje, skader eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, og om nødvendig, ny besiktelse eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. I graverende tilfeller kan også pålegg om driftsstans bli gitt.
2.3.5.5 Resultatene fra den periodiske besiktelse og eventuelle pålegg vil bli meddelt skriftlig til konsesjonshaveren.
2.3.6 Ekstraordinære besiktelser
2.3.6.1 Dersom særlige forhold tilsier det, kan Taubanetilsynet på konsesjonshaverens bekostning utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved anlegget blir tilfredsstillende ivaretatt.
2.3.6.2 Dersom Taubanetilsynet har grunn til å anta at forholdene ved et anlegg ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel. Dersom man møter de personer som skal være tilstede ved periodisk besiktelse og man ved besiktelsen får utført de kontroller som periodiske besiktelser omfatter, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av anlegget.
2.3.6.3 Ved uhell og ulykker vil Taubanetilsynet, i den grad man finner det nødvendig, utføre besiktelser ved anleggene uten økonomisk belastning for konsesjonshaveren.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

3. Konstruksjon 

3.1 Planlegging og plassering
3.1.1 Generelt
3.1.1.1 Totausbaner skal plasseres og bygges slik at passasjerene kan ferdes og stige på og av uten fare. Dersom det inntreffer driftsstans av slik type at anlegget ikke kan kjøres, skal passasjerene kunne holdes underrettet og om nødvendig kunne hjelpes ned fra kjøretøyene på betryggende måte.
3.1.1.2 I forbindelse med planlegging skal den som har til hensikt å bygge en totausbane, rådslå med aktuelle myndigheter og innhente synspunkter vedrørende plassering av banen med tilhørende stasjoner sett fra et sikkerhetsmessig synspunkt.
3.1.1.3 For baner for offentlig persontransport skal traseen under banen være ryddet og tilgjengelig i tilfelle behov for redning.
3.1.1.4 Kryssing av vei, jernbane eller andre taubaner bør unngås. Dersom dette ikke er mulig, må det tas hensyn til nødvendige frie profiler slik at det ikke oppstår overlapping. Ved kryssing av sterkt trafikkerte veier, jernbaner, etc., skal det normalt bygges et overbygg over den underliggende transportåre. Overbygget skal dimensjoneres for en totalavsporing av løpeverket når dette kan medføre at kjøretøyet treffer overbygget. Dersom banen passerer over bygninger, skal disse ha brannsikre tak.
3.1.1.5 Kryssinger og parallellføringer med vei, jernbane, andre taubaner og elektriske luftledninger skal utføres slik at de ikke er til hinder for hverandre, såvel ved drift som ved vedlikeholdsarbeider på taubanen. Dersom type luftledning og grunnforholdene tillater det, bør luftledningen erstattes med jordkabel. Dersom dette ikke er mulig, skal nødvendige beskyttelsestiltak iverksettes slik at berøring av strømførende ledninger ikke er mulig.
3.1.1.6 Parallellføring med elektriske luftledninger bør unngås. Avstanden må velges slik at begge anleggenes driftssikkerhet er ivaretatt. Telefon og elektriske sikkerhetsinnretninger på taubanen må ikke påføres skade eller driftsforstyrrelser som følge av induksjon eller andre forhold.
3.1.1.7 Dersom banen planlegges nærmere luftledningsanlegg enn 30 m, skal dette tas opp med ledningseier før arbeidet påbegynnes.
3.1.1.8 Totausbaner skal ikke plasseres på steder som er spesielt eksponert for ekstreme naturkrefter (snøskred, steinsprang, sterk vind, nedising). Dersom slike områder ikke kan unngås, skal det treffes egnede og betryggende beskyttelsestiltak. Taubanetilsynet kan kreve utredninger fra kompetent hold.
3.2 Trasé og tauføring
3.2.1 Traseens linjeføring
3.2.1.1 Traseens horisontale linjeføring skal normalt være rettlinjet. Dog godtas en vinkelendring målt i horisontal planet på inntil 0,5° pr. mast.
3.2.1.2 Helningsforholdene skal være slik at det er mulig å passere bæretausko selv med pendlinger gitt i pkt. 3.5.2.
3.3 På- og avstigningsplass
3.3.1 Generelt
3.3.1.1 På- og avstigningsplattformene skal være horisontale.
3.3.1.2 Ved baner for offentlig persontransport skal perrongen utstyres med rekkverk. Inngangen til kjøretøyet skal kunne lukkes og låses med dører.
3.3.1.3 Ved baner for offentlig persontransport skal det være forbud mot at personer oppholder seg på perrongen når banen er i drift. For anlegg hvor driftsforholdene tilsier det, kan det kreves at perrongen stenges helt av med minst 2,0 m høye gjerder og låsbare dører.
3.3.1.4 Ved baner for offentlig persontransport skal trapper for passasjerer være minst 1,2 m brede og sklisikre, de skal være utstyrt med gelender eller håndlist.
3.3.1.5 Hvor det er fare for fall, skal det anbringes rekkverk. Det må være minst 1 m høyt. Rekkverket skal dimensjoneres etter NS-3472 og laster skal fastsettes i henhold til NS-3479.
3.3.1.6 Stasjonene skal ha hensiktsmessig belysning. Taubaner for offentlig persontransport skal ha anlegg for nødbelysning.
3.4 Kjørehastighet
3.4.1 Generelt
3.4.1.1 Største kjørehastighet bestemmes ut fra det valgte taubanesystemet og driftsforhold. Spesielt skal følgende forhold tas hensyn til:
-føring av bevegelige tau på understøttelse samt taufangerenes funksjon ved en tauavsporing
-de dynamiske forhold til tau, roterende deler, samt kjøretøy
-passasjerenes komfort ved passering av master osv.
-sentripetalakselerasjonen ved passering av master, jf. pkt. 3.10.1.6
-kjøretøyets oppførsel ved fangbremsinnslag.
3.4.2 Største kjørehastighet
3.4.2.1 Største tillatte hastighet for kjøretøy med fører, og med fangbrems:
-i frie spenn: 12,0 m/s
-over master: 10,0 m/s.
3.4.2.2 Største tillatte hastighet for kjøretøy med fører, uten fangbrems og med ett bæretau:
-i frie spenn: 12,0 m/s
-over master: 7,0 m/s.
3.4.2.3 Største tillatte hastighet for kjøretøy med fører, uten fangbrems og med to bæretau:
-i frie spenn: 12,0 m/s
-over master: 10,0 m/s.
3.4.2.4 Største tillatte hastighet for kjøretøy uten fører:
-uten master: 7,0 m/s
-med master: 4,0 m/s.
3.4.2.5 For åpne kjøretøy er største tillatte hastighet 6,0 m/s.
3.4.2.6 Ved drift med overbroet sikkerhetsstrømkrets eller med reservestyrestrømkrets er største tillatte hastighet 2,0 m/s.
3.4.2.7 Ved innkjøring i stasjoner er største tillatte hastighet 0,5 m/s.
3.4.2.8 For visuell taukontroll skal banen kunne kjøres i begge retninger med en hastighet på maksimalt 0,5 m/s.
3.4.2.9 Kjørehastigheten må kunne reguleres trinnløst over hele hastighetsområdet.
3.5 Sporvidde og klaringer
3.5.1 Tverrpendling og sporvidde
3.5.1.1 Sporvidden skal være så stor at det er en avstand på minst 0,5 m mellom to kjøretøy som pendler 20° (35%) mot hverandre. Sporvidden skal være så stor at det er en avstand på minst 0,5 m mellom kjøretøy og tauene i motsatt spor når kjøretøyet pendler 20° (35%) mot baneaksen og tauene i motsatt spor har et utsving mot baneaksen beregnet med største tillatte vindbelastning under drift.
3.5.1.2 Uten føringer skal det regnes med en tverrpendling av kjøretøyet på 20° (35%). Føringer i master skal ved innløpet tillate 20° (35%) tverrpendling og på trangeste sted minimum 6° (10%).
3.5.1.3 Ved 20° (35%) tverrpendling skal faste deler av anlegget være utenfor passasjerenes rekkevidde (0,5 m). For lukkede kjøretøy gjelder dette bare hvis vindu kan åpnes.
3.5.1.4 Bæretausko og løpeverk skal konstrueres slik at de aktuelle tverrpendlinger ikke medfører kontakt mellom delene.
3.5.2 Pendling i lengderetningen
3.5.2.1 I lengderetningen skal kjøretøyet kunne pendle 20° (35%) til begge sider fra vertikalen.
3.5.2.2 Kjøretøyets oppheng skal være utformet slik at master og rullebatterier kommer utenfor passasjerenes rekkevidde også ved pendling i lengderetning på 20° (35%).
3.5.3 Avstand til bakken
3.5.3.1 Største avstand til bakken målt vertikalt skal normalt ikke overskride følgende verdier:
Offentlig persontransportBegrenset persontransport
Lukkede kjøretøy uten mulighet for redning langs tauet:
Med fører100 m100 m
Uten fører60 m100 m  
Lukkede kjøretøy med mulighet for redning langs tauetIngen begrensningIngen begrensning  
Åpne kjøretøy uten mulighet for redning langs tauetNormalt 15 m
Maksimalt 25 m
100 m  
Åpne kjøretøy med mulighet for redning langs tauetNormalt 15 m
Maksimalt 25 m
Ingen begrensning
3.5.3.2 Minste avstand til bakken, målt vertikalt og under ugunstige forhold hvor lokale snøforhold også er medregnet, fra det laveste punkt på kjøretøy, last eller tau skal være:
Over ikke tilgjengelig terreng eller inngjerdet område2,0 m
Over tilgjengelig terreng3,0 m
Ved kryssing av vei5,0 m
Bygninger6,0 m
3.5.3.3 Ved kryssing av vei kan veimyndighetene ha tilleggskrav. Kryssing over bygninger er kun tillatt hvis ikke annet trasévalg er mulig. Bygningsmyndighetene kan sette krav til spesielle sikringstiltak.
3.5.3.4 For å ta hensyn til dynamiske virkninger, gis beregnet pilhøyde ved statisk belastning et tillegg lik følgende verdier:
-bæretau: 5% av den beregnede pilhøyde for vedkommende tau.
-trekk- og balansetau: 15% av den beregnede pilhøyde.

Dersom 1% av avstand til nærmeste mast overstiger disse verdiene, skal denne benyttes.

3.6 Kjøretøy med oppheng, løpeverk og fangbrems
3.6.1 Generelt
3.6.1.1 Kjøretøy skal være slik konstruert at passasjerene ved normal oppførsel ikke kan falle ut. Dørene skal være utstyrt med lås slik at uforvarende åpning ikke er mulig. Vinduene skal bare kunne åpnes slik at det ikke er fare for passasjerene ved passering av master og stasjoner. Vindu skal være laget av splintsikkert materiale. Vindu nær førerplassen skal kunne åpnes.

Det skal sørges for tilstrekkelig lufttilførsel.

3.6.1.2 Åpne kjøretøy skal minst kles til 1,2 m over gulvet ved stående befordring og til 0,35 meter over setet ved sittende befordring.
3.6.1.3 Ved baner for offentlig persontransport skal ubetjente kjøretøy ha dører som ikke kan åpnes uforvarende innenfra. I stasjonene skal dørene enten åpnes og lukkes automatisk eller de skal åpnes og lukkes manuelt utenfra.

Ved automatisk lukking skal kraften mellom dørene ikke overstige 150 N i det lukkeområde der åpningen mellom dørene er mindre enn 15 cm. Dersom automatisk lukking av dørene hindres av en gjenstand på opptil 15 cm tykkelse, skal dørene automatisk lukkes når denne gjenstanden fjernes.

Dører må kunne åpnes både innenfra og utenfra ved evakuering. Anlegget skal ikke kunne kjøres før dørene er lukket. Om dørene åpnes under kjøring i innkjøringssonene skal direktestopp utløses, jf. pkt. 3.16.4.9 og 3.16.4.15.

3.6.1.4 De etterfølgende punkt i kapittel 3.6 forutsetter at kjøretøy, oppheng og løpeverk utføres i stål eller aluminium.
3.6.1.5 Materialer i bærende deler av stålkonstruksjoner skal tilfredsstille kravet til stålkvalitetgruppe i NS-3472, dog med minstekrav RSt xx-2 i NS-12100-serien.
3.6.1.6 Åpne profiler av stål skal ha en tykkelse på minst 4,0 mm, og rør og lukkede profiler en tykkelse på minst 2,5 mm. Stålkonstruksjoner skal være effektivt beskyttet mot korrosjon. For lukkede profiler må det også tas hensyn til drenering og innvendig korrosjonsbeskyttelse.
3.6.1.7 Bærende deler på kjøretøyet og deres tilslutninger og forbindelser skal være slik konstruert at tilstanden kan inspiseres. Eventuell beskyttelse må lett kunne fjernes.
3.6.1.8 Ved forbindelse mellom ulike metaller skal det tas hensyn til mulig korrosjon som følge av potensialforskjell mellom metallene. På taubaner som ligger i kyststrøk skal slike forbindelser normalt isoleres.
3.6.1.9 Trekktaufestet på løpeverket skal være lett tilgjengelig for kontroll og vedlikehold. Intervall for fornying av tauendefester er gitt i «Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner».
3.6.1.10 Bøyninger som følge av trekktausvingninger skal holdes borte fra festet hvis ikke særskilt dempingsledd fjerner svingningene eller det er montert spesielle dempehylser.
3.6.1.11 Følgende trekktaufester tillates:
-klemhylse
-støpehylse
-trommelfeste
-plateklemmer påsatt endeløst tau, jf. pkt. 3.11.2 og 4.4.7
-kilehus.

Se for øvrig forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner for krav til utførelse og utskiftingsintervall.

3.6.2 Spennings- og deformasjonsmålinger. Utmattingsforsøk
3.6.2.1 For bærende komponenter i kjøretøy kan det kreves:
-spennings- og deformasjonsmålinger ved en statisk belastning lik to ganger statisk driftsbelastning
-utmattingsforsøk.
3.6.3 Utstyr i kjøretøy
3.6.3.1 Kjøretøy på baner som krever fører, skal ha lyskastere dersom banen benyttes i mørke. Lyskasterne skal ha akseptabel kapasitet og lysstyrke. Lyskasterne skal lett kunne justeres fra kjøretøyet.
3.6.3.2 Dersom passasjerer befordres stående, skal det installeres håndlister eller hengestropper.
3.6.3.3 Lukket kjøretøy for mer enn 6 personer skal normalt ha evakueringsluke i gulv og tak. Leider for adkomst til kabintaket skal være montert innvendig eller utvendig.
3.6.4 Kapasitet
3.6.4.1 Som grunnlag for å bestemme kapasiteten for kjøretøy gjelder:
a)stående passasjerer:

For kjøretøy for inntil 5 personer skal gulvflate i m² være minst 0,30 x antall personer.

For kjøretøy for 6 eller flere passasjerer skal gulvflate i m² være minst 0,6 + a x antall personer, hvor a er mellom 0,15 og 0,25 avhengig av klimatiske forhold og passasjerenes utstyr.

b)sittende passasjerer:

Sittebredde minst 0,5 m/person.

3.6.4.2 Største tillatte antall personer i ett kjøretøy er:
-uten fangbrems: 6 personer
-med fangbrems, uten fører: 15 personer
-med fangbrems, med fører: ingen begrensning.
3.6.4.3 Dersom pkt. 3.6.7 er oppfylt ved anlegg uten fangbrems, gjelder samme krav til antall tillatte personer som for anlegg med fangbrems.
3.6.5 Løpeverk
3.6.5.1 Under jevn bevegelse skal alle løpeverkets hjul være likt belastet.
3.6.5.2 De maksimale svingninger og akselerasjoner i lengde- og tverretning som kan oppstå under drift og ved kjøring over master skal ikke kunne forårsake løfting eller avsporing av løpeverket.
3.6.5.3 Løpeverket skal være utstyrt med avsporingssikring.
3.6.5.4 Løpeverkshjul skal ha elastisk foring.
3.6.5.5 Løpeverkshjulene skal ha sideflens av metall. Flensene skal gi rom for de pendlingene som er gitt i pkt. 3.5.1.
3.6.5.6 Om nødvendig skal det anordnes dempingsinnretninger mot lengdesvingninger og tverrsvingninger i trekktauet.
3.6.5.7 Løpeverket skal være utstyrt med isskrape.
3.6.6 Fangbrems
3.6.6.1 Kjøretøy for mer enn 6 personer skal utstyres med fangbrems som virker direkte på bæretau eller eget bremsetau. Unntak fra dette gis når pkt. 3.6.7 er oppfylt.
3.6.6.2 Fangbremsen skal utløses automatisk ved følgende tilfeller:
-brudd på trekk- eller balansetau
-ved brudd på forbindelsen mellom tau og løpeverk
-ved brudd i bremsens utløsersystem
-når trekktaustrammingen er mindre enn halvparten av den største høydevekten over, henholdsvis under løpeverket
-hvis strekket i trekktauet synker under 5 kN.
3.6.6.3 Bremsekraften må minst være den største av:
-trekktaustrekket umiddelbart ovenfor løpeverket med kjøretøyet på veg nedover
-1,5 x største overhalende kraft ved fullt belastet kjøretøy.

Bremsens holdekraft skal i regelen være lik det største opptredende trekktaustrekk ved løpeverket under normal drift.

3.6.6.4 Alle deler til fangbremsen skal minst ha sikkerhet 2,0 mot brudd.
3.6.6.5 Utløsning av fangbremsen skal automatisk utløse nødstopp.
3.6.6.6 I kjøretøy ved baner som krever fører skal fangbremsen kunne utløses manuelt. Utløsningsorganet skal være sikret mot utilsiktet utløsning.
3.6.6.7 En innslått fangbrems må ikke resultere i avsporing ved kjøring i stasjoner eller over master selv med kjøretøy pendlende sideveis.
3.6.6.8 Bremsekraften og materialet i bremsebakkene skal velges slik at utillatelig oppvarming eller slitasjer på bremsebakkene ikke finner sted ved en normal bremselengde. Videre må bremsekraften ikke synke utillatelig på grunn av slitasje på bremsebakkene.
3.6.6.9 Ved hydraulisk utløsning av fangbremsen skal trykket overvåkes. Dersom det oppstår unormale trykkfall skal nødstopp utløses.
3.6.7 Baner med kjøretøy beregnet for mer enn 6 personer uten fangbrems
3.6.7.1 Dersom ikke alle de etterfølgende punkt er oppfylt, skal kjøretøy som er beregnet for mer enn 6 personer, være utstyrt med fangbrems.
a)Trekktauet skal være i en endeløs sløyfe.
b)Trekktauet skal kontrolleres med magnetinduktivt utstyr etter følgende plan:
-1. driftsår, hver 200. driftstime, og minst hver 4. uke
-2. til 10. driftsår, hver 1000. driftstime, og minst hvert år, såfremt tauets tilstand ikke blir vurdert slik at hyppigere kontroll er nødvendig
-etter 10. driftsår, hver 200. driftstime, og minst hver 4. uke.
c)Kjøretøyet skal flyttes på trekktauet minst hver 200. driftstime, eller hver 3. måned.

Ved flyttingen skal det tidligere klemmestedet samt spleisen kontrolleres visuelt.

3.6.7.2 Når den kinetiske energien, E, av tillatt nyttelast i ett kjøretøy overskrider:

E = 1/2 x m x v² > 100.000 Joule

m = maks vekt av ett kjøretøy med last [kg]

v = kjørehastighet [m/s]

skal følgende kontrolleres/utføres:

-Koblingen mellom trekktau og kjøretøy skal utføres som to uavhengige system. Om ett system faller ut, skal det gjenstående systemet være dimensjonert for en holdekraft, H, slik at:

H >/= 2,0 x P x sinα

P = maks vekt av ett kjøretøy med last [n]

α = maksimum helningsvinkel

-En innretning for registrering av lynnedslag i trekktauet skal være innkoplet.

Etter ett lynnedslag skal alle tau kontrolleres visuelt. Trekktauet skal i tillegg kontrolleres med magnetinduktivt prøveapparat.

3.7 Laster og lastvirkninger
3.7.1 Stasjoner og master
3.7.1.1 Ved beregning av master og andre bærende konstruksjoner skal tauberegningen utføres uten lastfaktorer på de initielle lastene (f.eks. motvekt og egenvekt av tau). Deretter skal de globale lastresultatene fra tau på konstruksjonen multipliseres med lastfaktorer som angitt i NS-3479.
3.7.1.2 Ved beregning av master og andre bærende konstruksjoner skal følgende laster legges til grunn:

Permanente laster:

a)Egenlast
b)Taukraften fra egenvekt av strammelodd eller forstramming av tau. 

Variable laster:

c)Taukrefter fra nyttelast og tyngde av kjøretøy, oppheng og løpeverk, pluss dynamisk tillegg, jf. pkt. 3.7.5
d)Vindlast på bærende konstruksjoner og tau, bane i drift, jf. pkt. 3.7.6
e)Vindlast på bærende konstruksjoner og tau, bane ute av drift, jf. pkt. 3.7.6
f)Snø- og islast på bærende konstruksjoner, bane i drift, jf. pkt. 3.7.7
g)Snø- og islast på bærende konstruksjoner og tau, bane ute av drift, jf. pkt. 3.7.7
h)Krefter fra temperaturvariasjoner, jf. pkt. 3.7.8
i)Friksjonskrefter i bæretausko og tauskiver, jf. pkt. 3.7.9
j)Bremsekrefter, jf. pkt. 3.7.10. 

Laster fra unormale hendelser og ulykker:

k)Fangbremsinnslag
l)Snøsig
m)Totalavlastning på en side (pendelbane)
n)Kollisjon av kjøretøy mot mast.

Ved manglende meteorologisk statistikk på den aktuelle byggeplass skal størrelsen på naturlaster som snø, snøsig, is og vind innhentes av kompetent faginstans.

3.7.1.3 Bærende konstruksjoner skal dimensjoneres for ulykkeslaster i den grad det er aktuelt for det enkelte anlegg.
3.7.1.4 Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den ugunstigste lastvirkningen som kan forekomme ved kombinasjon av de i 3.7.1.2 angitte laster.

For dimensjonering i bruddgrensetilstanden skal de forskjellige lastene angitt i pkt. 3.7.1.2 multipliseres med relevante lastkoeffisienter og kombineres i relevante lastkombinasjoner etter NS-3472, dog skal minst laster som angitt i 3.7.1.2 multipliseres og kombineres som vist nedenfor.

Bane i drift:

Lastkombinasjon 1: 1,2 x (a + b) + 1,6 x (f + j)

Lastkombinasjon 2: 1,0 x (a + b) + 1,3 x (f + j) + 0,8 x (c + d + h + i)

Lastkombinasjon 3: 1,0 x (a + b + c + d + f + h + i + j) + ulykkeslast (k, l, n)

Lastkombinasjon 4: 1,0 x (a + b + c + d + f + h) + 1,1 x m 

Bane ute av drift:

Lastkombinasjon 5: 1,2 x (a + b) + 1,6 x (e + g)

Lastkombinasjon 6: 1,0 x (a + b + e + g + h) + ulykkeslast (l, m)

Den for den enkelte bestanddel ugunstigste kombinasjon skal legges til grunn for dimensjonering.

Lastfaktorer for ulykker og unormale hendelser skal benyttes som angitt under:

ReferanseLasttilfelleLastfaktor
kFangbremsinnslag1,3
lSnøsig1,1
mTotalavlastning på en side1,1
nKollisjon av kjøretøy1,0
3.7.1.5 De dynamiske krefter fra kjøretøy beregnes som et tillegg på 20% av vekten av belastet kjøretøy, oppheng og løpeverk. Det regnes da med at kjøretøyet befinner seg like ved eller på masten.
3.7.1.6 Ved beregning av fundamenter skal man ikke ta hensyn til passivt jordtrykk.
3.7.2 Kjøretøy med oppheng og løpeverk
3.7.2.1 Ved beregning av kjøretøy, oppheng og løpeverk skal følgende laster legges til grunn:
a)Egenlast
b)Nyttelast
c)Last fra trekk- og balansetau
d)Støttillegg på 50% av egenlast og nyttelast ved kjøring over master
e)Vindlast
f)Dynamisk last ved innfall av drifts- og sikkerhetsbremser
g)Dynamisk last ved innfall av fangbrems
h)Last fra svingningsdemper, føringer og pendlinger i tverr- og lengderetning.
3.7.2.2 I henhold til h) skal følgende belastninger på oppheng og kabin settes til minst:
-dempingsmoment med svingningsdemper: 100 Nm/person
-dempingsmoment uten svingningsdemper: 25 Nm/person
-torsjonsmoment samtidig virkende med dempingsmoment: 50 Nm/person
-støtkraft på tvers av kjøreretningen: 200 N/person
-støtkraft på langs av kjøreretningen: nyttelast i henhold til b).
3.7.2.3 For beregning av maskinkomponenter i løpeverket, jf. pkt. 3.12.2.11.
3.7.2.4 Bærende konstruksjonsdeler skal dimensjoneres for ulykkeslaster i den grad det er aktuelt for det enkelte anlegg.
3.7.2.5 Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den ugunstigste lastvirkningen som kan forekomme ved kombinasjon av de i pkt. 3.7.2.1 angitte laster.

For dimensjonering i bruddgrensetilstanden skal de forskjellige lastene angitt i pkt. 3.7.2.1 multipliseres med relevante lastkoeffisienter og kombineres i relevante lastkombinasjoner etter NS-3472, dog skal minst laster som angitt i pkt. 3.7.2.1 multipliseres og kombineres som vist nedenfor.

Lastkombinasjon 1: 1,2 x (a + b + d) + 1,6 x (c + e)

Lastkombinasjon 2: 1,0 x (a + b + c + d + e + f)

Lastkombinasjon 3: 1,0 x (a + b + c + d + e + g)

Lastkombinasjon 4: 1,0 x (a + b + c + d + e + h)

Den for den enkelte bestanddel ugunstigste kombinasjon skal legges til grunn for dimensjonering.

3.7.3 Bæretau
3.7.3.1 Dimensjonerende strekkraft i bæretauet skal bestemmes av den ugunstigste kombinasjon av følgende laster:
a)Last av strammeinnretning, eventuelt forstramming av tau
b)Egenvekt av tau
c)Egenvekt av kjøretøy med tilbehør
d)Nyttelast
e)Vindlast
f)Islast
g)Friksjonskrefter
h)Bremsekrefter fra fangbrems
i)Krefter pga. temperaturvariasjoner
3.7.4 Trekk- og balansetau
3.7.4.1 Dimensjonerende strekkraft i trekk- og balansetau skal bestemmes av den ugunstigste kombinasjon av følgende laster:
a)Last av strammeinnretning
b)Egenvekt av tau
c)Islast
d)Trekkraft på fullastet kjøretøy
e)Friksjonskrefter
f)Akselerasjons- og bremsekrefter.
3.7.5 Nyttelast
3.7.5.1 Ved beregning av nyttelaster skal det minst antas følgende last pr. person:
-ved kjøretøy for 1 person: 2000 N
-ved kjøretøy for 2-6 personer: 900 N
-ved kjøretøy for mer enn 6 personer: 800 N.
3.7.5.2 Nyttelast skal ikke settes lavere enn 2000 N.
3.7.6 Vindlast
3.7.6.1 Vindlasten settes lik vindens hastighetstrykk, q, multiplisert med formfaktor og areal.

Ved fastsettelse av karakteristisk hastighetstrykk samt hastighetstrykkets variasjon over grunnivået skal NS-3479 legges til grunn.

Hastighetstrykket skal likevel ikke settes lavere enn:

-under drift: q = 400 N/m² (tilsvarende en vindhastighet på 25 m/s)
-ute av drift: q = 1200 N/m² (tilsvarende en vindhastighet på 44 m/s).
3.7.6.2 Følgende verdier for formfaktoren skal benyttes (dersom andre faktorer benyttes skal disse dokumenteres):
-lukkede tau: 1,2
-partstau: 1,4
-master: i henhold til NS-3479
-løpeverk: 1,6
-oppheng: i henhold til NS-3479
-lukket kjøretøy, kasseformet: 1,6
-kasseformet med avrundede hjørner: 1,6 - 2r/l, hvor

l = kjøretøyets lengde

r = avrundet radius

-sylindrisk eller elliptisk kjøretøy: 0,6
-personer i åpne kjøretøy: 0,3.
3.7.6.3 Ved spennvidder (kordelengder) over 400 m kan det innføres en reduksjonsfaktor ved beregning av vindkrefter på trekk-, balanse- og bæretau:

q* = q((l* /l)2

hvor:

q er hastighetstrykket fra NS-3479

q* er fiktivt hastighetstrykk som benyttes i beregningene

l* er 240 + 0.4 x l

l er total spennvidde

3.7.7 Snø- og islast
3.7.7.1 Snø- og islast skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan bli forlangt uttalelse fra meteorolog når dette anses for nødvendig.
3.7.7.2 For taubaner som ligger over tregrensen skal det, dersom ikke nærmere vurdering av meteorologiske forhold blir utført, regnes med en islast tilsvarende 25 mm tykkelse og en massetetthet på 0,75 kg/dm³ på alle tau og master. På bæretau og arbeidende tau regnes normalt islasten bare i «ute av drift» lasttilfeller.
3.7.7.3 Faren for snøsig og ras skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan bli forlangt uttalelse fra fagkyndige når dette anses for nødvendig.
3.7.8 Last fra temperaturvariasjoner
3.7.8.1 Last fra temperaturvariasjoner skal tas i betraktning når konstruksjonsdelen ikke kan utvide seg fritt, f.eks. bæretau fast innspent i begge ender. I slike tilfeller regnes med en temperaturvariasjon -15 °C til +45 °C i kyststrøk og -30 °C til +45 °C i innlandsstrøk.
3.7.9 Friksjonskrefter
3.7.9.1 Friksjonskoeffisienten mellom tau og ruller/skiver skal settes til minst 0,03.
3.7.9.2 Friksjonskoeffisienten mellom tausko med bronseforing og bæretau skal settes til minst 0,15. For baner med 2 kjøretøy i pendeldrift, regnes friksjonskreftene å virke i samme retning (for begge spor) for beregning av største bøyemoment, og i motsatt retning for beregning av største torsjonsmoment på mast.
3.7.10 Bremsekrefter
3.7.10.1 Ved beregning av bremsekrefter skal de retardasjoner som beregningsmessig oppnås ved kjøring oppover i banes bratteste parti med full last benyttes. Retardasjonen skal dog settes til minst 1,2 m/s² .
3.7.11 Unormale hendelser og ulykker
3.7.11.1 Laster fra unormale hendelser og ulykker fastsettes i hvert enkelt tilfelle.
3.8 Bærende konstruksjoner
3.8.1 Generelt
3.8.1.1 Beregning og dimensjonering skal være i henhold til:

NS-3470: Trekonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3471: Aluminiumskonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3472: Stålkonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3473: Betongkonstruksjoner: Beregning og dimensjonering.

NS-3420: Beskrivelsestekster for bygg og anlegg.

3.8.1.2 Der Norsk Standard erstattes av tilsvarende NS-EN standard skal disse benyttes.
3.8.1.3 Utmattingspåkjente konstruksjonselement skal beregnes for utmatting i henhold til NS-3472.
3.8.1.4 Deformasjoner og forskyvninger skal beregnes i bruksgrensetilstand. Krav til deformasjoner og forskyvninger bestemmes ut fra krav til konstruksjonens funksjonsdyktighet.
3.8.1.5 For permanente anlegg skal stålkonstruksjoner være varmgalvanisert både ut- og innvendig med mindre de lukkede konstruksjonene er lufttette. Lukkede konstruksjoner som ikke er lufttette skal ha dreneringshull på laveste punkt
3.8.1.6 Åpne profiler av stål skal ha en tykkelse på minst 4,0 mm. Rør og andre lukkede profiler skal ha en tykkelse på minst 3,0 mm.
3.8.1.7 Betong skal ha kvalitet minimum 35 °C.
3.8.2 Fundament
3.8.2.1 Bærende konstruksjoner skal normalt stå på betongfundament som er ført over terreng. Betongfundamentene skal i telefarlig grunn føres ned til telefri dybde.

Fundamentene skal utføres av frostsikker betong.

3.8.2.2 Betongfundament skal dimensjoneres og utføres iht. NS-3420 / NS-3473 / NS-3480. Ved bruk av lastkoeffisient 1,0 og lastkombinasjoner som angitt i 3.7.1.4 skal fundamentflaten mot jord velges slik at konstruksjonen har en sikkerhet mot velting, løfting eller glidning på minst 1,5 ved lastkombinasjon 1 og 4 og en sikkerhet mot velting, løfting eller glidning på minst 1,2 ved lastkombinasjon 2, 3, 5.
3.8.2.3 Passivt jordtrykk må ikke medregnes som stabiliserende kraft dersom det kan tenkes at den stabiliserende massen kan bli fjernet i forbindelse med graving, ombygginger e.l.
3.8.2.4 Fjellfundament kan benyttes om fjellets karakteristikk er slik at sikkerheten mot velting, løfting eller glidning gitt i pkt. 3.8.2.2 overholdes.
3.8.2.5 Ved bruk av fjellfundament skal den nødvendige forankringslengde for stålbolter i fjell som framkommer i henhold til pkt. 3.8.2.2 være minst den dobbelte av tilsvarende forankringslengde i betong. Stålboltene skal korrosjonsbeskyttes i overgangen mellom betong og fjell.
3.8.3 Stasjoner og master
3.8.3.1 Bærende konstruksjoner i endestasjoner og master skal være av stål, armert betong eller aluminium. Avstigningsramper o.l. kan bygges av treverk.
3.8.3.2 Master og andre bærende konstruksjoner skal ha så stor stivhet at tauføringen blir stabil og mest mulig vibrasjonsfri. Deformasjoner og forskyvninger skal beregnes. Torsjonsstivheten må iakttas spesielt. Under drift og særlig ved sidevind skal konstruksjonens stivhet være tilstrekkelig til å sikre tauenes føring og opplegg, og til å hindre unødig slitasje på tau eller bæretausko.
3.8.3.3 Bardunerte master er bare tillatt på midlertidige baner. Bardunene skal ha en sikkerhet mot brudd på minst 4 ved ugunstigste lastvirkning som kan forekomme ved kombinasjon av de laster som er angitt i pkt. 3.7.1.2.
3.8.3.4 Materialer i bærende deler av stålkonstruksjoner skal være i henhold til gjeldende Norsk Standard/NS-EN.
3.8.3.5 På endestasjonene skal det anordnes løpeverksbuffer. Den skal utføres slik at løpeverket beskyttes ved en eventuell påkjørsel. Bufferen skal kunne kompensere for fullt belastet kjøretøy. Buffer og oppheng av buffer skal dimensjoneres for en påkjørsel ved en hastighet på minst den minste overvåkede hastighet.

Senest ved sammenstøt mellom buffer og løpeverk skal nødstopp utløses.

3.8.3.6 Buffer skal utformes slik at løpeverket ikke sporer av ved sammenstøt mellom buffer og løpeverk.
3.8.4 Utstyr i master
3.8.4.1 Føringer for kjøretøy skal utformes slik at kjøretøy som pendler på langs eller tvers ikke kan henge seg opp, og slik at de føres så støtfritt som mulig. Føringene skal normalt anbringes slik at de får anslag mot midtre del av kjøretøyet (lavtliggende føring). For åpne kjøretøy er lavtliggende føringer normalt bare tillatt i stasjonene.
3.8.4.2 Master skal være tydelig nummerert i stigende rekkefølge fra nedre stasjon. Numrene skal angis på egne skilt eller males direkte på mastene på den siden som vender mot nedre stasjon. Tallhøyden skal minst være 15 cm.
3.8.4.3 I mastene skal det være faste løftepunkt over tauet hvor løfteutstyr, for å løfte av tau og løfte rullebatteri og bæretausko ned på bakken, kan festes. Løftepunktene skal dimensjoneres for de største opptredende tauopplagringskrefter i masten eventuelt vekt av batteriet/bæretauskoen. Største tillatte løftekraft skal angis ved hvert enkelt løftepunkt.
3.9 Tau
3.9.1 Generelt
3.9.1.1 For konstruksjon, fremstilling, prøving og anvendelse av tau, se forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
3.9.1.2 Sikkerhetsfaktor mot brudd for et nytt tau bestemmes av forholdet mellom tauets minimum effektive bruddlast eller virkelige bruddlast, og den største opptredende strekkraft i tauet. Ved beregning av største opptredende strekkraft i tauet skal alle relevante laster og minimum de laster som er angitt i 3.7 legges til grunn, herunder de maksimale akselerasjons- og bremsekrefter med tilhørende dynamiske tilleggskrefter samt maksimale krefter fra strammeinnretning.
3.9.1.3 Som bæretau skal det benyttes lukkede tau med to lag profiltråder. Tauene skal være i en lengde, og avstanden mellom nærliggende trådskjøter skal være minst 180 ganger taudiameteren.
3.9.1.4 Til trekk- og balansetau skal det benyttes parallellslåtte partstau.
3.9.1.5 Strammetau skal være spesielt bøyelig og i krysslått, forsinket utførelse med bare ett partlag.
3.9.1.6 Sikkerhetsfaktor mot brudd for nytt tau skal minst være:
Bane i drift med vindlastBane ute av drift med vindlast og islast
Bæretau på bane uten fangbrems3,53,0
Bæretau på bane med fangbrems3,013,0
Arbeidende tau på baner med fangbrems (trekk- og balansetau)4,54,0
Arbeidende tau på baner uten fangbrems (trekk- og balansetau)5,04,0
Strammetau5,55,5
1I tillegg skal sikkerhetsfaktoren mot brudd minst være 3,5 når man ser bort fra krefter fra fangbrems.
3.9.1.7 Bæretauet skal strammes slik at statisk hjullast normalt på bæretauet dividert med tilhørende strekkraft (hjullastforholdet) ikke på noe sted overskrider: 

1/60 ved avstand mellom løpeverkshjulene mindre enn (5 x d)

1/30 ved avstand mellom løpeverkshjulene større enn (15 x d) 

Ved avstand mellom løpeverkshjulene mellom (5 x d) og (15 x d) kan det interpoleres lineært.

Hvor d er bæretaudiameter og statisk hjullast er vekt av kjøretøy, oppheng, trekktau, løpeverk med eventuell fangbrems pluss tillatt nyttelast, dividert på antall hjul i løpeverket.

3.9.1.8 Bæretauet skal dessuten strammes slik at statisk last normalt på bæretauet dividert med tilhørende strekkraft (tverrlastforhold) ikke på noe sted overskrider 1/9.

Statisk last er vekt av kjøretøy, oppheng, trekktau, løpeverk med eventuell fangbrems og tillatt nyttelast.

3.9.1.9 Trekk- og balansetau skal strammes slik at pkt. 3.12.2.17 er oppfylt. Strammingen skal likevel ikke være større enn at krav til sikkerhetsfaktor mot brudd, gitt i pkt. 3.9.1.6, overholdes.
3.10 Tauskiver, rullebatterier, skivetrykk, bæretausko m.m.
3.10.1 Generelt
3.10.1.1 Drivskive, vendeskive, tauruller og avbøyningsskiver for trekk- og balansetau skal være foret med materiale som har en elastisitetsmodul høyst lik 10.000 N/mm² . Samtlige skiver og ruller skal ha kule- eller rullelager.
3.10.1.2 Rullebatteri skal anordnes slik at alle rullene blir likt belastet.
3.10.1.3 Diameteren i sporets bunn for skiver, rullekjeder, tromler og bæretausko skal ikke være mindre enn den høyeste av følgende verdier:

D = K₁ x d og D = K₂ x δ

d = nominell taudiameter

δ = nominell tråddiameter i ytterlag, yttertrådenes høyde på lukkede tau.

K₁ og K₂ er konstanter gitt ved

Permanente anleggMidlertidige anlegg
BrukPlasseringK₁ K₂ K₁ K₂
BæretauSko som overkjøres av kjøretøy300-300-
Sko for bæretau som kan bevege seg i skoen på tvers og på langs300-300-
Sko for bæretau som kan bevege seg i skoen på tvers200200-
Sko for bæretau som ikke kan bevege seg i skoen
E < 10.000 N/mm²7560075400
E > 10.000 N/mm²200600200400
Forankringstrommel17560075400
Rullekjede1801110
Avbøyningsskive1302120080700  
Trekk-, balansetauDriv-, vende- og avbøyningsskive
  foret8080050500
  uforet100100060600  
StrammetauSkiver med tau-
bevegelse
5075030450
Skiver uten taubevegelse og oppviklingstrommel2020020200
1Ved høyere sikkerhetsfaktorer kan lavere verdier tillates.
2Verdien kan reduseres når tauet forskyves hvert 3. år og kan prøves med magnetinduktivt utstyr.
3.10.1.4 Diameter for trekktauruller i rullebatteri skal minst være 15 ganger taudiameteren.
3.10.1.5 Ved trekktauavbøyning mellom 4° (7%) og 12° (21%) pr. tauskive, skal tauskiver ha en diameter i mm minst lik 10% av lasten på rullen i N. Diameteren må også tilpasses de i 3.10.1.3 og 3.10.1.4 angitte verdier. Største verdi er bestemmende. Ved trekktauavbøyning mindre enn 4° (7%) pr. taurull skal rulletrykket ikke være større enn 0,5 x d x D [N] (d er trekktaudiameter og D er taurulldiameter i bunn av sporet i mm).
3.10.1.6 Krumningsradius for bæretausko skal være så stor at kjøretøyets sentripetalakselerasjon er mindre enn 2,5 m/s² . For faste bæretausko er sentripetalakselerasjonen v² /r hvor v er kjøretøyets hastighet (m/s) over bæretauskoen og r er bæretauskoens krumningsradius (m). For bevegelige bæretausko skal det ved denne beregningen tas hensyn til bæretauskoens bevegelse.
3.10.1.7 Lager for driv-, vende- og avbøyningsskiver skal dimensjoneres for minst 25.000 timer og for tauruller minst 5.000 timer.
3.10.1.8 Aksler og skiver skal være sikret med splint, kontramutter eller annen låseanordning som gir forsvarlig låsing.
3.10.1.9 Bæreaksler skal ha en sikkerhet på minst 5 mot brudd ved statisk belastning.
3.10.1.10 For permanente baner skal bæretausko ha fast forbindelse med masten. Dreibare bæretausko tillates for midlertidige baner.
3.10.1.11 Bæretausko skal utformes slik at de sikrer bæretauets opplegg og slik at kjøretøyets overkjøring ved de ugunstigste driftsforhold (utpendling, belastning og innslått fangbrems) ikke blir hindret.
3.10.1.12 Bæretausko skal fores og utformes slik at bæretauet skånes mest mulig. Det skal sørges for tilstrekkelig mulighet for smørning.
3.10.1.13 Bæretausko som blir passert av løpeverkshjul skal fores med elastisk foring med E-modul mellom 10.000 N/mm² og 120.000 N/mm² . Bæretausko som ikke blir passert av løpeverkshjul kan fores med materiale med mindre E-modul enn 10.000 N/mm² .
3.10.1.14 Faste bæretausko skal være så lange at det ved ugunstigste lasttilfelle er minst 100 mm åpen lengde i begge ender.
3.10.1.15 For å sikre tilbakeføringen av trekktauet i rullene skal det monteres tauføring på inner- og ytterside av rullene. Ved isolert trekktau må minst den ytre tauføringen være jordet.
3.10.2 Bæretauets opplagersikkerhet i mastene
3.10.2.1 Bæretauene skal alltid være i kontakt med bæretauskoene i mastene selv om den største strekkraft i tauet ved masten økes med 40%.

Resultanten av minste mastetrykk og største horisontalkraft fra vindbelastning på bane ute av drift, skal gå innenfor bæretauskoens ytterkant.

Det kritiske oppoverrettede vindhastighetstrykket bestemmes av:

qkrit = √(d/R) x √(1-sin α) x   T  

ΣμA

Hvor:

d = Bæretaudiameter [m]

R = Radius for bæretausko [m]

α = 90° minus bæretauets halve omfangsvinkel

T = Minste bæretaustrekkraft [N]

μ = Formfaktor for tau og kjøretøy, jf. pkt. 3.7.6.2

A = Vindbelastet areal av kjøretøy, trekk- og bæretau [m² ]

Som taulengde regnes halve lengden beregnet etter pkt. 3.7.6.3. 

i drift skal: qkrit > 250 N/m²

ute av drift skal: qkrit > 500 N/m²

I særlig værharde strøk, ved mastehøyder over 20 m, eller hvor master er plassert på fjelltopper, kan det kreves en høyere verdi for den oppadrettede vindkraft.

3.10.2.2 Er qkrit mindre enn 500 N/m² ved lasttilfelle ute av drift må klemmer påsettes. Klemmene må ikke hindre bæretauets langsgående bevegelse, og heller ikke at en innslått fangbrems kan gli over klemmene.
3.11 Ståltauklemmer
3.11.1 Generelt
3.11.1.1 Ståltauklemmer skal være slik at de ikke utilsiktet kan løsne fra tauet. De skal kunne gi tilstrekkelig holdekraft under alle driftsforhold.
3.11.1.2 Klemmene skal være av en slik utførelse at det ikke oppstår skader eller unormal slitasje på tau. Klemmer skal lett kunne flyttes.
3.11.2 Plateklemmer for feste av kjøretøy til trekktau
3.11.2.1 Ved endeløst trekktau skal kjøretøyet festes til trekktauet med plateklemmer.
3.11.2.2 Det skal minst benyttes to klemmer.
3.11.2.3 Klemmene skal til sammen holde minst 3 ganger full last i bratteste parti. Kraften i tauets retning som skal til før glidning inntreffer skal dog minst være like stor som vekten av kjøretøy med full last.
3.11.2.4 Friksjonskoeffisienten mellom tau og klemmer skal normalt ikke settes høyere enn 0,13. Bruk av høyere friksjonskoeffisient skal dokumenteres fra anerkjent prøvingsanstalt.
3.11.2.5 Klemmer skal ikke plasseres over innstikkender eller knuter i spleiser.
3.11.2.6 Klemkraften skal oppnås ved fjærer slik at tilstrekkelig klemkraft opprettholdes selv med tillatt slitasje på klemmer og tau.
3.11.2.7 Klemkraften skal høyst avta 15% ved brudd i en tallerkenfjær.
3.11.2.8 Klemkraften skal ikke avta mer enn 25% ved en reduksjon av trekktauets diameter på 10%. Ved en reduksjon av trekktauets diameter på 10% skal det fortsatt være minst 1,0 mm fri bevegelsesmulighet for klemmeplatene.
3.11.2.9 Klemkraften skal kunne justeres.
3.11.2.10 Maksimalt 80% av mulig fjærbevegelse tillates benyttet.
3.11.2.11 Klemmene skal utformes slik at alle deler er lett inspiserbare.
3.12 Maskineri og bremser
3.12.1 Generelt
3.12.1.1 Maskineri med tilhørende utstyr (motor, brems, veksel, m.m.) skal være vernet mot inngrep fra uvedkommende, og tilstrekkelig beskyttet mot regn, snø, is, oljesøl, skitt, o.l., jf. 3.15.1.3. Det skal være best mulig sikret mot brann. Det skal forefinnes brannslukningsmidler i umiddelbar nærhet av maskineriet, kfr. stedlig branntilsyn.
3.12.1.2 Maskineri og øvrig utstyr skal være lett tilgjengelig for kontroll, smøring og vedlikehold. Plattformer, rekkverk og leidere skal monteres i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå sikre og gode arbeidsforhold, jf. 3.14.
3.12.1.3 Hydraulisk drevne innretninger skal beskyttes av overtrykksventiler, tilbakeløpsventiler, lufteanordninger, dreneringsmuligheter for kondensvann etc. i nødvendig utstrekning for å sikre en sikker funksjon selv ved utilsiktet trykkøkning, trykkfall, ledningsbrudd etc. Hydrauliske ledninger, koblinger etc. skal ha en sikkerhet på minst 3.
3.12.2 Maskineri
3.12.2.1 Som drivmaskineri skal det være installert to motorer med uavhengige energikilder, hovedmotor og nøddriftmotor. Som hovedmotor benyttes normalt en elektromotor og som nøddriftmotor en forbrenningsmotor. Motorene skal kunne kjøres uavhengig av hverandre og begge motorene må kunne starte banen uten rykk. Banen skal kunne kjøres fullastet i begge retninger med såvel hovedmotor som nøddriftmotor. Ved mekanisk omkobling av hovedmotor til nøddriftmotor skal sikkerhetsbremsen utløses.
3.12.2.2 Krav om nøddriftmotor kan fravikes for:
-baner for begrenset persontransport som er slik konstruert at kjøretøyet kan bringes til en av endestasjonene under alle belastningsforhold
-baner hvor høyde til bakken ikke overskrider 25 meter og nedfiring er mulig i lett tilgjengelig område.
3.12.2.3 For at det skal være mulig å bringe kjøretøyene til stasjonene ved havari i gearkasse osv., skal drivverket ved baner for offentlig persontransport være konstruert slik at drivskiven lett skal kunne kobles fra hovedmotor, og kraftoverføringen skal gå direkte fra nøddriftmotor til drivskive (utenom gearkasse etc.) når traseen er vanskelig farbar til fots og evakuering ut av traseen er vanskelig, samt ved ugunstige klimatiske betingelser.
3.12.2.4 Ved beregning av den effekt hovedmotor skal overføre skal det tas hensyn til følgende:
a)Belastning ved fullastet oppovergående kjøretøy i banens bratteste parti.
b)Friksjonsmotstand over skiver og tauruller. Denne regnes normalt å være 3% av trykket mot ruller eller skiver.
c)En akselerasjon på minst 0,15 m/s² med fullastet kjøretøy i banens bratteste parti.
3.12.2.5 Ved beregning av den effekt nøddriftmotor skal overføre skal det tas hensyn til følgende:
a)Belastning ved fullastet oppovergående kjøretøy i banens bratteste parti.
b)Friksjonsmotstand over skiver og tauruller. Denne regnes normalt å være 3% av trykket mot ruller eller skiver.
3.12.2.6 Det skal maksimalt gå 15 min. fra driftsstans med hovedmotor inntreffer inntil banen er kjøreklar med nøddriftmotor.
3.12.2.7 Forbrenningsmotor skal ha effektiv lyddemper. Avgassene skal ledes bort slik at de ikke kan føre til skade eller ubehag. Det skal sørges for tilstrekkelig frisklufttilgang til forbrenningsmotor.
3.12.2.8 Aksler, tannhjulsveksler, koblinger, tauskiver, tauruller og andre roterende deler skal være forsvarlig skjermet for å hindre personskader.
3.12.2.9 Kraftoverføring ved bruk av kjeder eller reimer fra hovedmotor er ikke tillatt.
3.12.2.10 Materialer, dimensjonering og arbeidsutførelse skal være i henhold til anerkjente normer og god praksis. Dimensjoneringen skal være slik at det ikke oppstår unormal slitasje.
3.12.2.11 Ved dimensjonering kan NS-5515 «Kraner og løfteutstyr. Maskinerier. Beregninger» legges til grunn så langt den er anvendelig. Maskineriet skal ikke plasseres i lavere maskingruppe enn 4m. For maskineri hvor et brudd kan medføre større personskader (f.eks. kjøretøy faller ned) skal maskineriet plasseres i maskingruppe 5m.
3.12.2.12 Ved fastsettelse av tillatt utmattingsfasthet skal utmattingsgrensen multipliseres med faktorer som tar hensyn til komponentens form på det sted som beregnes, komponentens størrelse og bearbeidingsgrad. Ved beregning etter NS-5515 skal det foruten faktoren δ i maskingruppe 4m eller 5m benyttes en faktor på 1,5 for skadekonsekvenser.
3.12.2.13 Komponentene skal ha en sikkerhet på minst 3,5 mot brudd.
3.12.2.14 Det skal sørges for tilstrekkelig kjøling av motorer, gearkasser og drev.
3.12.2.15 Motor skal beskyttes mot termisk overbelastning og jordfeil. Motorer skal utstyres med motorvernbryter og overspenningsvern.
3.12.2.16 Hovedmotoren skal ved elektrisk brems (motorbrems) kunne bremse fullastede kjøretøy i begge kjøreretninger med en bremsevirkning som tilsvarer en retardasjon minst lik 0,2 m/s² . Maksimum bremsevirkning skal være 1,2 m/s² .
3.12.2.17 Friksjonskraften mellom drivskive og trekktau skal være så stor at følgende betingelse er oppfylt:

Smin + kU

_________ ≤ eμ α

Smin

hvor:

Smin = trekktaustrammingen i den slakke parten ved drivskiven

U = omfangskraften

k = sikkerhetsfaktor

μ = friksjonskoeffisient mellom tau og drivskive

α = omslyngsvinkel av tau på drivskive i radianer.

Følgende verdier for k skal benyttes:

a)Anlegg i drift uten akselerasjoner eller retardasjoner:

Baner uten fangbrems: k = 1,50

Baner med fangbrems: k = 1,30

b)Anlegg under start med anleggets normale akselerasjon, eller minst 0,3 m/s2:

k = 1,20

c)Under maksimal oppbremsing med største overhalende last:

k = 1,20

Friksjonskoeffisienten mellom tau og drivskiveforing skal ikke velges høyere enn:

μ = 0,22 for gummi- eller kunststofforing (bikoritt)

μ = 0,17 for aluminiumsforing

μ = 0,10 for uforet stålskive.

Ved bruk av andre materialer i drivskiveforing skal friksjonskoeffisient og materialets egnethet til formålet være fastlagt og beskrevet av en anerkjent prøveinstitusjon.

Foringen skal ikke smelte ved glidning mellom tau og foring.

3.12.2.18 Lager for hovedmotor skal dimensjoneres for 25.000 driftstimer.
3.12.2.19 Ved normal drift skal hastigheten ikke avvike mer enn +/- 5% fra største til minste belastning på banen.
3.12.2.20 Driftsbremsen skal automatisk tre i funksjon når motorstrømkretsen brytes.
3.12.2.21 Driftsbremsen skal normalt gå på med full kraft like før stillstand. Senest ved stillstand skal strømmen mellom hovedmotor og nett brytes.
3.12.2.22 Motorens dreiemoment skal begrenses, slik at ved unormalt stort dreiemoment pga. elektriske feil i motor utløses nødstopp.
3.12.2.23 Det skal sørges for tilstrekkelig smøring av motor, gir og kraftoverføring. Maskineriet skal ved behov utstyres med oljetrykk- eller oljetemperaturovervåkning.
3.12.2.24 Overhastighetsutløseren skal virke direkte på vende- eller avbøyningsskive. Det er ikke tillatt med kjededrift på utløseren, og den skal virke uavhengig av andre elektriske innretninger.
3.12.3 Bremser
3.12.3.1 Totausbaner skal normalt være utstyrt med to bremsesystem, driftsbrems og sikkerhetsbrems. Bremsesystemene skal være elektrisk og mekanisk uavhengige. I tillegg skal det være mulig å bremse anlegget elektrisk ved hjelp av hovedmaskineriet. Bremsene må gi tilfredsstillende bremsevirkning ved kjøring i begge retninger.
3.12.3.2 Bremsekraften for drifts- og sikkerhetsbrems skal fremskaffes med vekter eller lett justerbare styrte trykkfjærer som automatisk gir bremsevirkning når bremsene går på. Slitasje på bremsebelegget skal lett kunne kontrolleres. Bremsene skal kunne løftes av manuelt, hver for seg.
3.12.3.3 Bremsene skal konstrueres slik at en oppbremsing av banen ikke medfører fare for personer eller materiell.
3.12.3.4 Bremsebakker og -flater skal ved konstruktive tiltak beskyttes mot hydraulikkolje, oljedamp fra andre maskindeler, fuktighet, osv.
3.12.3.5 Bremsene skal gi lik virkning i begge kjøreretninger.
3.12.3.6 Ved bremser uten automatisk justering skal bremsefjærkarakteristikken velges slik at en slitasje på 1 mm på bremsebelegget gir mindre enn 10% reduksjon av bremsekraften.
3.12.3.7 Bremsekraftstyringer, bremsenes stilling, eller trykket ved hydraulisk eller pneumatisk åpning av bremsene, skal overvåkes. Ved feilmeldinger skal alternative bremser utløses.
3.123.8 Ved trykkbortfall i hydrauliske bremseavløftere skal bremsene gå på med full kraft.
3.12.3.9 Viktige bremsedeler skal være lett tilgjengelige for kontroll og vedlikehold.
3.12.3.10 Hver brems skal kunne holde minst 1,5 ganger største statiske moment. Bremsedeler skal ha en sikkerhet på minst 3,5 mot brudd.
3.12.3.11 Ved stans ved elektrisk brems, jf. normalstopp, skal retardasjonen overvåkes. Ved retardasjoner mindre enn 0,2 m/s² , eller større enn 1,2 m/s² , skal motorstrømmen brytes og nødstopp utløses.
3.12.3.12 Bremsene skal ha hensiktsmessige, manuelt lett betjente bremseavløftere. Ved nøddrift skal en person kunne betjene både motor og bremser samtidig.
3.12.3.13 For å kunne tømme kjøretøyene skal sikkerhetsbrems eller driftsbrems kunne brukes som manøverbrems.
3.12.3.14 Ved nøddrift skal sikkerhetsbremsen være i funksjon.
3.12.3.15 Sikkerhetsbremsen skal virke direkte på drivskiven eller på egen bremseflate i direkte forbindelse med drivskiven.
3.12.3.16 Drifts- og sikkerhetsbremsen skal hver for seg kunne stoppe banen med en midlere retardasjon på minst 0,5 m/s² med fullastet kjøretøy i det bratteste partiet av banen. Ved kjøring med maksimal motorbelastning i det bratteste partiet av banen skal retardasjonen ikke overstige 2,0 m/s² når motorbelastningen faller ut og sikkerhets- eller driftsbrems går på. Bremsekraften gjøres om nødvendig belastningsavhengig.
3.12.3.17 For baner med begrenset persontransport kan det tillates en retardasjon på opptil 2,5 m/s² .
3.12.3.18 For baner for kombinert gods- og persontransport kan det når banen bare transporterer gods, tillates en minste retardasjon på 0,4 m/s² for hver av bremsene. Største tillatte retardasjon er i dette tilfellet 3,0 m/s² når begge bremsene virker samtidig og dersom dette ikke medfører fare for banens sikkerhet.
3.12.3.19 Krav til fangbrems er beskrevet i pkt. 3.6.6. Ved innslag av fangbremsen skal nødstopp utløses.
3.13 Strammeanordning
3.13.1 Generelt
3.13.1.1 Trekk-, balanse- og bæretau skal normalt strammes med motvekt, hydraulisk stramming eller annen anordning som gir konstant stramming i tauet. Strammekreftenes resultant skal ligge i vertikalplanet gjennom baneaksen.
3.13.1.2 Strammeanordningen med eventuelle skiver, motvekt, strammevogn, hydraulikksylindere etc. skal ha nødvendig fri bevegelseslengde. De skal ikke kunne kile seg fast, spore av, eller bli hindret i sin bevegelse. Strammeanordningens plassering skal lett kunne registreres og måles. Strammeanordningenes bevegelse skal begrenses med støtdempere.
3.13.1.3 Det frie bevegelsesområdet til strammevognen og strammekraftgiveren (motvekt, hydraulikksylinder eller lignende) skal i begge bevegelsesretninger begrenses med endebrytere som utløser normalstopp før disse innretningene beveger seg ut av sitt frie bevegelsesområde.
3.13.1.4 Det kan tillates at bæretauet er fast innspent i begge ender. Det kreves at strammekraften skal kunne måles og reguleres på en enkel måte. Strammekrefter skal kunne påvises beregningsmessig og ved belastningsforsøk. Det skal tas hensyn til fullastet kjøretøy i ugunstigste posisjon og en temperaturforskjell på fra -30 til +45 °C.
3.13.1.5 Fast innspenning av bæretauet tillates ikke dersom det er fare for vesentlig ising.
3.13.1.6 Når bæretauet forankres ved hjelp av trommel, skal det være tilstrekkelig lengde av tauet slik at det kan forskyves med fastsatte tidsintervall i tauets antatte levetid. For diameter av forankringstrommel for bæretau, se pkt. 3.10.1.3
3.13.1.7 Bæretauet skal ha minst 3 omdreininger på forankringstrommelen og den frie ende skal sikres med en endeklemme og en sikkerhetsklemme. Sikkerhetsklemmen skal monteres i en avstand på 10 mm fra endeklemmen. Klemmene skal dimensjoneres for bæretauets grunnoppstramming.
3.13.1.8 Strammeanordningens bevegelseslengde må tilpasses hvert enkelt anlegg slik at følgende faktorer ivaretas:
a)variasjon i pilhøyden mellom tom og belastet bane
b)elastisk forlengelse av tauet
c)permanent forlengelse av trekktau på minst 2,0 promille
d)permanent forlengelse av bæretau på minst 0,5 promille
e)forlengelse pga. temperaturendringer på minst 75 °C
f)dynamiske forhold ved nødstopp.

Anmerkning:

Dersom strammeanordningen er regulerbar med f.eks. flere faste innfestingsposisjoner, (f.eks. ved bruk av hydraulisk sylinder), så skal a, b og f oppfylles, og for e anvendes minst 30 °C (c og d bortfaller).

3.13.1.9 Viktige deler som aksler, hydraulikksylindere etc. skal ha en sikkerhet mot brudd på minst 5,0.
3.13.1.10 Viktige deler av strammeinnretningen som: tau, skiver, hydraulikksylindere og endefester må være lett tilgjengelige for kontroll.
3.13.1.11 Det skal finnes festepunkt på strammestasjonen for oppstramming av trekk- og bæretau. Største tillatte belastning skal angis ved hvert festepunkt.
3.13.1.12 Strammeanordninger skal normalt plasseres i hus. For midlertidige anlegg kan strammeanordninger plasseres utendørs. De skal da være inngjerdet.
3.13.2 Stramming med motvekt
3.13.2.1 I tillegg til krefter som angitt i 3.7.1.2 skal strammestasjonen dimensjoneres for:
-kraft fra akselerasjon av lodd og strammevogn ved kollisjon mellom kjøretøy og mast
-kraft fra sammenstøt ved at lodd og strammevogn går i endestopper ved en slik kollisjon.
3.13.2.2 Motvekt skal være helt innbygd eller være forsvarlig gjerdet inn for å hindre personskader ved bevegelse av motvekten og for å hindre ferdsel under motvekten.
3.13.2.3 Sjakt for motvekt skal være tilgjengelig for inspeksjon både fra bunn og topp. Den skal være drenert og vernet mot inntrengning av snø og vann slik at vann eller is ikke kan samle seg i bunnen av sjakten.
3.13.3 Hydraulisk stramming
3.13.3.1 Det skal være innretninger som forhindrer at et plutselig trykkfall i det hydrauliske systemet gir utillatelige store bevegelser i strammeanordningen. Det skal være en overtrykksventil som hindrer at trykket stiger mer enn 10% over det forutsatte.
3.13.3.2 Dersom kraften som påføres strammeskiven kommer utenom det forutsatte kraftintervall i pkt. 3.7.3 og 3.7.4, eller endres mer enn +/15%, skal dette utløse normalstopp. Oljepumpen skal stoppe automatisk dersom denne kraften øker med mer enn 15% over maksimum verdi.
3.13.3.3 Det skal være en måleinnretning som viser trykket i strammesylinderen.
3.13.3.4 Det skal være en måleinnretning som viser mengden olje på hydraulikktanken. Tank og hydraulikkopplegg skal ha hensiktmessige dreneringsmuligheter for kondensvann.
3.13.3.5 Det skal være mulig å pumpe opp trykket manuelt.
3.13.3.6 Dersom stenge- eller omkoblingsmulighetene på det hydrauliske anlegget ikke kan avlåses eller avsperres, skal en feilstilling av disse utløse nødstopp.
3.14 Leidere, plattformer etc.
3.14.1 Generelt
3.14.1.1 - - -
3.14.1.2 Tauskiver, rullebatterier og bæretausko i master og stasjoner skal være lett tilgjengelige for smøring, kontroll og utskifting av deler.
3.14.1.3 Master og stasjoner skal, når høyden over bakken er over 4,0 m, ha faste leidere, plattformer og rekkverk i nødvendig utstrekning. De skal være utformet og plassert slik at adkomst i master og stasjoner samt ved rullebatterier og bæretausko, kan foregå sikkert.
3.14.1.4 Plattformer ved rullebatterier/bæretausko skal ha en bredde på minst 0,3 m, og en lengde minst lik avstanden fra senter til senter av de ytterste rullene eller minst lik lengden av bæretauskoen, dog minst 1,0 m.

Det skal være lett og sikker adkomst fra bæretausko og rullebatteri og inn/ut på plattformen.

3.14.1.5 Avstanden mellom trinnene i leiderne skal ikke være større enn 0,3 m. Mellom trinnenes senterlinje og faste konstruksjonsdeler skal avstanden (dybden) være minst 0,15 m. Den innvendige bredden i leiderne bør være minst 0,3 m.

Øvre ende av leideren skal utføres slik at overgangen til plattformen kan foregå sikkert.

3.15 Maskinrom, kjørerom etc.
3.15.1 Generelt
3.15.1.1 - - -
3.15.1.2 Stasjoner og rom skal anlegges slik at personer ikke kan skades av, eller komme utilsiktet i kontakt med, mekaniske deler, elektriske anlegg, kabiner eller kjøretøy.
3.15.1.3 Drivverket skal plasseres i hus.
3.15.1.4 Utstyr og verktøy for kontroll og vedlikehold av banen skal være tilgjengelig.
3.15.1.5 Eksplosivt materiell skal ikke være lagret i stasjonene.
3.15.2 Maskinrom
3.15.2.1 Maskinrom med adkomst til maskineriet skal ha takhøyde på minst 1,8 m. På tre sider av maskineriet skal det være fritt rom sideveis minst 0,6 m. Adkomst til maskinrom skal kunne skje gjennom dør og om nødvendig trapper. Trapper skal være faste.
3.15.2.2 I maskinrom skal det være:
-uttak for elektrisk drevet utstyr
-festepunkt for løfteutstyr slik at større deler kan løftes ut, om nødvendig må deler av tak eller vegger lett kunne demonteres.
3.15.2.3 Maskinrom må ikke anvendes til andre formål, som f.eks. lagerplass.
3.15.2.4 Maskinrommet må kunne lukkes og låses med dører.
3.15.3 Brannforebygging
3.15.3.1 Ved valg av materialer i bygninger som ligger nært inntil totausbanen skal det i størst mulig utstrekning benyttes ikke brennbare materialer. Det er ikke tillatt å benytte treverk som materiale i innbygde stasjoner med mindre bygningene er tilfredstillende brannsikret, kfr. Taubanetilsynet og stedelig Brannvesen.
3.15.3.2 Gulv, vegger og tak i transformatorstasjoner, varme rom og rom hvor brennbart eller selvantennelig stoff er lagret må være brannbestandig (A90).
3.15.3.3 I områder hvor brann kan oppstå skal det være ikke brennbare byggematerialer eller tilstrekkelig seksjonering.
3.15.3.4 I drivstasjonen, og om nødvendig i vendestasjonen, skal det være brannslokningsapparater som er egnet ved brann i spenningsførende elektrisk utstyr. Brannslokningsutstyret skal ha tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet.
3.15.4 Utskifting av anleggsdeler
3.15.4.1 Det skal sørges for festemuligheter til løfteutstyr for utskifting av store komponenter eller anleggsdeler, oppspenning av tau og til avløfting av kjøretøy.
3.15.4.2 Festepunktenes tillatte belastninger skal angis.
3.15.4.3 Hvis nødvendig skal det sørges for lett avtagbar åpning i tak eller vegger. Åpningene skal være lett synlige, og om nødvendig skal tillatt belastning være angitt.
3.15.5 Kjørerom med styrepult
3.15.5.1 Banen skal ha minst ett kjørerom. Fra kjøreplassen i dette kjørerommet, dvs fra kjørerens normale sittestilling, skal det være fri utsikt til innkjøringssonen. For baner for offentlig persontransport uten fører skal kjører og stasjonsvakt ha fri utsikt til baneplattformene.
3.15.5.2 Kjørerommet skal være utstyrt med styrepult hvor nødvendig utstyr for overvåking av banens drift innebygges og plasseres på en hensiktsmessig måte.
3.15.5.3 Det skal normalt anbringes lamper som angir:
-banens driftsberedskap
-kjøretøyenes driftsberedskap ved automatiske baner, herunder om dørene i kjøretøyene er lukket
-kjøreretning
-overhastighet
-brudd i sikkerhetsstrømkretsen
-jordings- og kortslutningsfeil samt aktivering av de enkelte givere i sikkerhetsstrømkretsen
-overbroing av hele og deler av sikkerhetsstrømkretsløpet
-driftstype, når dette ikke er lett oversiktlig (hoveddrift/nøddrift).

Styrepulten skal dessuten normalt utstyres med:

-hastighetsindikator
-vognstillingsviser
-avlesningsenhet for vindmåler
-ampere- og voltmeter
-lydsignal som varsler når kjøretøy nærmer seg stasjonene
-lydsignal som varsler når kjøretøy nærmer seg master dersom hastigheten skal senkes ved mastepassering (ved manuell styring)
-timeteller
-betjeningsorgan for å:
-løfte av sikkerhetsbrems
-starte banen
-stanse banen ved normalstopp
-stanse banen ved nødstopp
-øke hastigheten
-redusere hastigheten
-resette feilmeldinger/overhastighet
-bryter for overbroing av sikkerhetsstrømkrets
-bryter for nøddrift
-dødmannsknapp for manuelt styrte baner.
3.15.5.4 Alle lamper, brytere og instrumenter skal være hensiktsmessig merket med norsk tekst.
3.16 Elektrisk utstyr
3.16.1 Generelt
3.16.1.1 Den elektriske installasjonen skal være utført i henhold til gjeldende forskrifter.
3.16.1.2 Det elektriske utstyret skal være lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold samtidig som det skal være godt skjermet mot berøring.
3.16.1.3 Det skal treffes nødvendige tiltak for å beskytte anlegget mot atmosfæriske overspenninger.
3.16.1.4 Det skal leveres en fullstendig beskrivelse av det elektriske anlegget, med vedlegg av strømveiskjemaer og apparatfortegnelser.
3.16.1.5 Utfall av nettet eller en fase skal utløse nødstopp.
3.16.1.6 Stålkonstruksjoner, maskineri, tau etc., skal normalt jordes ved stasjonene. Jording av master skal utføres etter spesiell vurdering. Jordingssystem for isolerte tau som benyttes som strømkrets, skal enkelt kunne kobles fra når banen er i drift.
3.16.2 Styring og betjening
3.16.2.1 Fra styrepulten skal banen kunne styres og overvåkes. Den skal innholde instrumenter og betjeningsorganer som beskrevet i pkt. 3.15.5.3.
3.16.2.2 Fra andre kjørepanel (kjøretøymontert) skal banen kunne stanses og om ønskelig fjernstyres.
3.16.2.3 Kjørehastigheten skal ikke kunne overskride en fastsatt verdi. Fra kjøreplassen skal denne hastigheten kunne reguleres trinnløst opp og ned.
3.16.2.4 Banen må bare kunne styres av én startanordning. Når en startanordning tilkobles må alle andre startorgan blokkeres. Startanordninger skal være låsbare. Ved betjening av nøkkelbryter til 0 (av) skal sikkerhetsbremsen utløses.
3.16.2.5 Automatisk styrte baner skal også ha mulighet for manuell styring.
3.16.2.6 Banens kjøreretning skal bare kunne endres når banen står i ro.
3.16.2.7 Banen skal utstyres med et veimålesystem som til enhver tid angir kjøretøyenes posisjon.
3.16.2.8 Veimålesystemet må tillate en posisjonsavhengig hastighetsovervåkning i innkjøringssonene.
3.16.2.9 Veimålesystemet skal selv registrere kjøreretningen.
3.16.2.10 Ved nettutfall skal veimålesystemet fremdeles være i funksjon.
3.16.2.11 Veimålesystemet skal utføres slik at:
-pulsgivere skal sitte på driv- eller ledeskiver
-oppløsing skal være på 1,0 meter eller mindre
-programinnstillingen skal være avlesbar eller være lett å tolke
-avstand fra kjøretøy til nedre stasjon eller annet fast punkt skal angis for begge telleverk
-det skal være mulig å synkronisere telleverket til baneposisjonen etter utfall av telleverkene.
3.16.2.12 Banens kjørehastighet skal overvåkes i forhold til fastsatt hastighet. Ved 15% overhastighet skal nødstopp utløses. I innkjøringssoner skal hastigheten overvåkes ved minst en posisjon i retardasjonsområdet, og ved minst en posisjon i kryphastighetsområdet. Ved påbudt hastighetsreduksjon ved mastepassering skal hastigheten kontrolleres i god tid før kjøretøyet kommer til masten. Utenfor hastighetsreduksjonssonene skal kjørehastigheten overvåkes kontinuerlig.
3.16.2.13 Ved baner med automatisk regulering av hastigheten (baneprogram) skal kjørehastigheten overvåkes med et uavhengig veimålesystem. Hvis ett system faller ut, skal nødstopp utløses i god tid før farlig situasjon kan oppstå. Ved uoverensstemmelse mellom veimålesystemene skal nødstopp utløses.

Veimålesystemene skal være fullstendig uavhengige med separate pulsgivere, telleverk og strømforsyninger.

3.16.2.14 Ved manuell styring skal banen ha lydsignal som varsler kjøreren når kjøretøyet nærmer seg stasjonene. Videre skal anlegget ha en dødmannsknapp som må aktiveres innen et vist tidsrom etter at lydsignalet er gitt. Dersom denne ikke aktiveres, skal anlegget stoppe ved nødstopp. Posisjonen for aktivering skal velges slik at anlegget stanser i god tid før kjøretøyet har kommet fram til stasjonene.
3.16.2.15 Manuelt styrte baner uten baneprogram skal stoppe automatisk ved normalstopp i en viss avstand fra stasjonen dersom hastigheten ved innkjøringen ikke blir redusert til kryphastighet
3.16.2.16 Manuelt styrte baner skal når det er nødvendig å redusere hastigheten ved mastepassering ha varsling ved lydsignal. Om hastigheten ikke reduseres innen en viss tid etter lydsignalet skal anlegget stanse ved normalstopp. Utløsningspunktet skal velges slik at kjøretøyet stanser før kjøretøyet har kommet til masten.
3.16.3 Sikkerhetsstrømkrets
3.16.3.1 Start av anlegget skal bare være mulig når alle kretser i sikkerhetsstrømkretsen er lukket. Ved brudd i sikkerhetsstrømkretsen skal banen stanse. Avhengig av hvilken feil som oppstår skal normalstopp, direktestopp eller nødstopp utløses. De forskjellige overvåknings- og sikkerhetsinnretninger er listet i pkt. 3.16.4.4.
3.16.3.2 Ved nettutfall skal følgende deler av anlegget kunne drives av stasjonsbatterier:
-tauovervåkningen med melde- og signalanlegget
-interntelefon mellom stasjoner og kjøretøy
-veimålesystemet med overhastighetsovervåkning.
3.16.3.3 Feilsøkingsinnretninger skal ikke innvirke på sikkerhetsstrømkretsens funksjon.
3.16.3.4 Sikkerhetsstrømkretser som utløser nødstopp skal være overvåket mot jordfeil og kortslutning.
3.16.3.5 Sikkerhetsbrytere skal være robuste og funksjonssikre.
3.16.3.6 Manøverstrømkrets skal være utført med særskilt låsbar overbroingsbryter i kjørepulten. Når denne betjenes skal sikkerhetsbremsen utløses. Det skal finnes lampe på kjøreplassen som angir at sikkerhetsstrømkretsen er overbroet.
3.16.4 Sikkerhetsinnretninger
3.16.4.1 Alle stoppfunksjoner skal kobles inn i en kontinuerlig overvåket strømkrets som virker etter hvilestrømsprinsippet. Ved uregelmessigheter i sikkerhetsstrømkretsen skal banen stoppe automatisk.
3.16.4.2 Igangkjøring av anlegget skal kun være mulig dersom:
-alle sikkerhetsstrømkretser er lukket
-sikkerhetsbremsen er åpen
-anlegget har stående «klar»-signal
-dører er lukket, jf. pkt. 3.6.1.3.
3.16.4.3 Anlegget skal kunne stoppes på følgende måter:

Normalstopp:

-skal medføre at anlegget bremses elektrisk. Når hastigheten er tilnærmet null skal driftsbremsen gå på og stoppe banen. Dersom retardasjon ikke har begynt etter ca. ett sekund skal dette utløse nødstopp. 

Nødstopp:

-skal medføre at hovedmotoren kobles ut og at sikkerhetsbrems og driftsbrems går på. Driftsbremsen skal ha mulighet til å gå på tidsforsinket i forhold til sikkerhetsbremsen slik at retardasjonen ikke blir for stor. Tidsforsinkelsen fastsettes på grunnlag av banens hastighet og sikkerhetsbremsens virkning. 

Direktestopp/nødstopp driftsbrems:

-skal medføre at motorstrømmen brytes og driftsbremsen går på uten tidsforsinkelse. Denne stoppfunksjonen benyttes normalt bare i innkjøringssonene. 

Utløsning av fangbrems:

-skal medføre at fangbremsen går på og at nødstopp utløses i maskineriet (se definisjon av nødstopp).
3.16.4.4 Banen skal utstyres med sikkerhetsinnretninger som beskrevet i tabellen nedenfor. For baner med begrenset persontransport kan det i begrunnede tilfeller godtas avvik.

X angir krav til stoppmåte

(X) angir alternativ stoppmåte som kan godtas etter nærmere vurdering.

Type utløsningPunktNormal-
stopp
Nød-
stopp
Direkte-
stopp
Varsel-
signal
Manuelle brytere
1Utløsning av normalstoppknapp3.16.4.5X
2Utløsning av nødstoppknapp3.16.4.6X
3Betjening av nøkkelbryter til 03.16.2.4X
4Betjening av overbroingsbryter3.16.3.6X
5Manuell utløsning av fangbrems3.6.6.5X 
Baneovervåkning
6Varsling av kjøretøy i hastighetsreduksjonssone ved mast3.16.2.16X
7Kvittering ved kjøretøy i sone for reduksjon av hastighet ved mastepassering ikke utført3.16.2.16X
8Varsling av kjøretøy i innkjøringssone3.16.2.14X
9Kvittering ved kjøretøy i innkjøringssone ikke utført3.16.2.14X
1015% overhastighet3.16.2.12X
1115% overhastighet i innkjøringssone3.16.2.12X(X)
1215% overhastighet i kryphastighet sone3.16.2.15 3.16.2.12X(X)
13Normal endebryter3.16.4.7(X)X
14Nød endebryter3.16.4.8X
15Feil i baneprogram eller styring3.16.2.13X
16Uoverenstemmelse mellom telleverk3.16.2.13X 
Maskinovervåkning
17Utfall av smøretrykk3.12.2.23(X)(X)
18Overoppheting av drivmaskineri3.12.2.23(X)(X)
19Unormal dreiemomentendring3.12.2.22X
20Nettutfall av en eller flere faser3.16.1.5X
21Overspenningsvern3.12.2.15X
22Termisk beskyttelse av elektriske maskiner3.12.2.15(X)X
23Motorvern hovedmotor3.12.2.15(X)X 
Bremseovervåkning
24Posisjonsovervåkning eller trykkovervåkning av driftsbrems3.12.3.8X
25Posisjonsovervåkning eller trykkovervåkning av sikkerhetsbrems3.12.3.8X 
Strammeovervåkning
26Endestopp strammeinnretninger3.13.1.3X
27Feilstilling av stenge- eller sjalteinnretning for hydraulisk strammeinnretning3.13.3.6X
28Feil strammekraft ved hydraulisk stramming3.13.3.2X 
Sikkerhetsstrømkrets
29Jordfeil i sikkerhetsstrømkretsen3.16.3.4X(X)
30Kortslutning i sikkerhetsstrømkretsen eller mellom overvåkede tau3.16.3.4X
31Sikkerhetsstrømkretsen brytes3.16.3.1X 
Annen overvåkning
32Trekktauet slår over bæretauet3.16.4.12X
33Utillatelig svingning av kjøretøy3.16.4.10X
34Lukking av dører3.16.4.15(X)X
35Nødstoppsignal fra kjøretøy3.16.4.6X
36Utfall signal for nødstopp eller fangbrems fra kjøretøy3.16.4.16X
37Utløsning av fangbrems3.6.6.6X
38Trykkovervåkning av fangbrems utløsning3.6.6.9(X)X
3.16.4.5 Det skal anbringes normalstoppknapper ved alle normale kjøreposisjoner.
3.16.4.6 Nødstoppknapper skal finnes på følgende steder:
-styrepult
-bemannede kjøretøy
-maskinrom
-plattform for tilgang til løpeverk når dette er nødvendig
-ved automatiske baner for offentlig persontransport skal det anbringes nødstoppknapper ved baneplattformene. Disse skal da monteres slik at de ikke kan utløses tilfeldig.

Nødstoppknapper skal være av manuell, tilbakestillbar type. Nødstoppknapper skal merkes med rød farge og tekst.

3.16.4.7 For at kjøretøyet skal stanse ved vanlig driftsstoppested skal veimålesystemet eller en mekanisk eller induktiv bryter stanse banen ved direktestopp før kjøretøyet treffer bufferen. Posisjon for vanlig driftsstoppested skal være lett omprogrammerbar og veimålesystemet skal være lett å synkronisere med kjøretøyenes plassering.
3.16.4.8 Om kjøretøyet kjører forbi vanlig driftsstoppested, skal en endebryter stoppe banen ved nødstopp senest idet kjøretøyet treffer bufferen. Denne skal aktiveres mekanisk/induktivt av løpeverket.
3.16.4.9 På baner for offentlig persontransport med kjøretøy for mer enn 4 personer uten fører, skal utkjøring fra stasjonene bare være mulig når døren er lukket og låst. Dersom dørene åpnes i stasjonsområdet, skal direktestopp utløses. Denne automatikken skal ikke tre i funksjon utenom stasjonsområdene.
3.16.4.10 Ved baner uten fører, men med fangbrems, kan det etter spesiell vurdering, kreves at banen skal stoppe ved normalstopp om det opptrer store svingninger som kan medføre at fangbremsen slår inn.
3.16.4.11 Skifte mellom de forskjellige driftsformer, normaldrift, nøddrift og drift med overbroet sikkerhetsstrømkrets skal skje ved nøkkelbryter(e). Ved betjening av denne bryteren skal sikkerhetsbremsen utløses.
3.16.4.12 Baner for offentlig persontransport skal stoppe ved nødstopp hvis trekktauet slår over bæretauet.
3.16.4.13 Anlegg med baneprogram skal stoppe ved nødstopp ved feil i styresystemet.
3.16.4.14 Ved både manuell og automatisk utløsning av fangbremsen skal nødstopp utløses, jf. pkt. 3.12.3.19.
3.16.4.15 I kjøretøy som har dører som lukkes automatisk skal lukkingen overvåkes. Banen skal ikke kunne starte før signal om at døren er lukket er gitt, jf. pkt. 3.16.4.9. Dersom banen er startet, skal direktestopp utløses dersom overvåkningen aktiveres i innkjøringssonene.
3.16.4.16 Ved totausbaner for offentlig persontransport, baner med fangbrems og automatisk styrte baner skal nødstopp kunne utløses fra kjøretøyet. Denne skal fungere etter hvilestrømsprinsippet.
3.16.5 Telefon og radioutstyr
3.16.5.1 Det skal være telefon eller fast innstallert radioforbindelse med skjermet kanal mellom kjøretøy og drivstasjon og mellom stasjonene. Forbindelsen skal også virke ved nettutfall og utløsning av fangbrems. For anlegg med begrenset persontransport er det tilstrekkelig med mobilt utstyr i kjøretøy og ved vendestasjonen.
3.16.5.2 Fra en av stasjonene skal det kontinuerlig kunne opprettes forbindelse ut på det offentlige telefonnett enten ved at stasjonen er direkte tilknyttet det offentlige telefonnett eller ved at det er telefon eller radioforbindelse til et bemannet kontor hvor offentlig telefon finnes.
3.16.5.3 For spesielle formål, som redningsoperasjoner, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider, m.m. skal bærbart radioutstyr være disponibelt.
3.16.6 Vindmåleutstyr
3.16.6.1 Det skal være fast montert vindmåler plassert på traseens mest vindutsatte del. Vindstyrken skal angis i m/s og skal kunne avleses fra alle normale kjøreplasser utenfor kjøretøyene. Vindmåleren skal kunne måle vindhastigheter opp til minst 35 m/s. Høyeste tillatte vindhastighet for drift (normalt 18 m/sek), skal angis på eller ved instrumentet.

Vindmåler skal også vise vindretningen.

3.17 Skilt
3.17.1 Generelt
3.17.1.1 Ved baner for offentlig persontransport skal det ved endestasjonene være skilt med kortfattede instruksjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg.
3.17.1.2 Følgende opplysninger skal normalt bekjentgjøres gjennom oppslag i stasjonene og i kjøretøy:
-maks tillatt nyttelast
-maks tillatt antall passasjerer
-forbud mot samtidig å transportere personer og eksplosjons- eller brannfarlig last
-andre opplysninger som er nødvendige for forsvarlig drift.

I kjøretøy uten fører, skal det være oppslag om hvordan passasjerene skal forholde seg ved driftsstans.

3.17.1.3 Mastene skal ha nummerskilt som angitt i pkt. 3.8.4.2.
3.17.1.4 Banen skal ha skilt som angir fabrikat, typebetegnelse, produksjonsår og produksjonsnummer. Skiltet skal normalt være festet på de bærende konstruksjoner på drivstasjonen.
3.17.1.5 Ved baner hvor redningsberedskapen medfører at passasjerene må berge seg selv, skal dette bekjentgjøres med skilt på kjøretøy eller stasjoner, jf. pkt. 4.3.4.2.
3.17.1.6 Skiltene skal være laget av holdbare materialer, godt synlige og ha tydelig tekst eller illustrasjoner. Frittstående skilt skal ikke ha skarpe hjørner.
3.18 Førstehjelpsutstyr og redningsutstyr
3.18.1 Generelt
3.18.1.1 På anlegget skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr. Betjeningen ved banen skal være opplært i bruk av utstyret slik at de kan yte effektiv hjelp dersom noen skulle komme til skade.
3.18.1.2 Det skal forefinnes tilstrekkelig redningsutstyr til å evakuere banen innenfor de rammer som er fastsatt i redningsplanen, jf. pkt. 4.3.4.
3.18.1.3 Redningsutstyret må være slik at redning raskt og sikkert kan gjennomføres på alle deler av banen.
3.18.1.4 Kjøretøy skal være utstyrt med nedfiringsutstyr, eventuelt tau for oppheising av redningsutstyr. Nedfiringsutstyret må være beskyttet mot fuktighet.
3.18.1.5 Ved taubaner hvor traseen ikke alltid er tilgjengelig til fots eller hvor kjøretøy har større avstand til bakken enn 100 meter, skal det finnes utstyr til redning langs bæretauet uavhengig av hoveddrivverket.
3.18.1.6 Det må finnes mobile lamper for gjennomføring av en redningsaksjon etter mørkets frambrudd.
3.18.1.7 Dersom banen er slik at kjøretøyet kan manøvreres ved hjelp av drivverkets bremser, skal bremsen kunne reguleres slik at redningen kan skje på en sikker måte. Bremsen må være slik konstruert at det ikke er fare for at bremsen går varm.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

4. Drift og vedlikehold - Internkontroll 

4.1 Instrukser og journaler
4.1.1 Generelt
4.1.1.1 Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses den enkelte totausbane med hensyn til banens konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser, prosedyrer o.l. omkring dette skal utarbeides og samles i en «Håndbok for internkontroll for totausbane» eller gis referanse fra denne boken. Internkontroll i denne sammenheng forholder seg kun til taubaneloven.
4.1.1.2 Instrukser, prosedyrer o.l. skal utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonalet.

Instrukser, prosedyrer o.l. skal gjøres kjent for alt relevant personale og foreligge på alle nødvendige steder, eksempelvis i kjørerom, kjøretøy, hos redningspersonell etc.

4.1.1.3 Utført kontroll skal dokumenteres i Driftsdagbok og Vedlikeholdsbok.
4.1.1.4 I tilknytning til bygging av nytt anlegg skal det utarbeides en beskrivelse av nødvendig vedlikehold og hvordan dette skal utføres. (Dette er normalt leverandørens håndbok for vedlikehold eller leverandørens driftsinstruks).
4.1.2 Håndbok for internkontroll for totausbane
4.1.2.1 For anlegget skal det utarbeides en Håndbok for internkontroll for totausbane. Håndboken skal være et hjelpemiddel for konsesjonshaver og driftspersonale og dokumentere at anlegget blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Håndboken skal minst omfatte følgende hovedpunkter:

Kap. 0. Målsetting

Kap. 1. Driftsorganisasjon

Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer

Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget

Kap. 4. Tekniske hoveddata

Kap. 5. Instrukser

Kap. 6. Redningsberedskap

Kap. 7. Kontroll og vedlikeholdsplan

Kap. 8. Føring av journaler

Kap. 9. Rapportering

Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.

Mønster til «Håndbok for internkontroll for totausbane» kan fåes ved henvendelse til Taubanetilsynet.

4.1.2.2 De respektive kapitler skal minst inneholde følgende:

Kap. 0. Målsetting:

Her skal konsesjonshaver angi sin målsetting for å drive og vedlikeholde banen på en sikker og forsvarlig måte.

Kap. 1. Driftsorganisasjon:

Her skal det foreligge en oversikt over driftsorganisasjonen samt en oversikt over banens kjørere og stasjonsvakter.

Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer:

Her skal det foreligge en oversikt over viktige telefonnummer. Navn og tilhørende telefonnummer skal minst angis for konsesjonshaver, driftsleder, lege, sykebil, politi/lensmann, brannvesen, Taubanetilsynet og Arbeidstilsynet.

Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget:

Kopi av følgende obligatoriske dokumenter skal inngå i håndboken:

-konsesjonsdokument
-driftstillatelse
-fullmakt fra konsesjonshaver til driftsleder på taubane, jf. vedlegg 4

Det skal videre fremgå hvor på anlegget følgende dokumenter oppbevares:

-oppdragsbekreftelse Taubanetilsynet
-forskrifter om bygging og drift av taubaner m/veiledning
-forskrift om totausbane
-forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.

Kap. 4. Tekniske hoveddata:

Her skal tekniske hoveddata samt taudata for anlegget angis. Av tekniske hoveddata skal minimum følgende navn eller data angis:

-leverandør
-byggeår
-horisontal lengde
-skrå lengde
-mastekonstruksjon
-høydeforskjell
-maksimal stigning
-største avstand til bakken
-antall spenn
-kapasitet
-motvekt for bære- og trekktau
-forstramming
-vekt av kjøretøy
-antall personer pr. kjøretøy
-største nyttelast
-motorytelse
-største tillatte kjørehastighet
-sikkerhetsfaktorer for tau
-største tillatte vindhastighet ved drift
-anleggets normale bremsetid ved full last og uten last (referansebremsetider).

Av taudata skal minimum følgende angis:

-taudiameter
-konstruksjon
-minimum effektiv bruddlast
-nominell fasthet.

Taudata kan erstattes av tausertifikater.

Kap 5. Instrukser:

Her skal gjeldende, nødvendige instrukser for drift av banen oppbevares, minimum:

-instruks for driftsleder og annet personell
-betjening ved drift
-rutiner for drift og innstilling av drift samt rutiner ved driftsstopp og reparasjon
-omfang av daglig vedlikehold, jf. 4.3.1.3.

Kap. 6. Redningsberedskap:

Her skal nødvendig redningsberedskap angis, minimum:

-redningsplan m/redningsutstyr
-varslingsrutiner
-oversikt over nødvendig førstehjelpsutstyr og hvor dette oppbevares
-prosedyrer for redningsøvelser.

Kap. 7. Kontroll- og vedlikeholdsplan:

Her skal planer for nødvendig kontroll og vedlikehold av banen angis.

Kap 8. Føring av journaler:

Her skal nødvendige rutiner for føring av journaler inngå, minimum:

-rutine for føring av driftsdagbok, vedlikeholdsbok, jf. kontroll og vedlikeholdsplan samt taubok
-rutine for registrering av hendelser, uhell og ulykker/nestenulykker.

Kap. 9. Rapportering:

Her skal nødvendige rapporteringsskjemaer for innsending til Taubanetilsynet oppbevares, minimum:

-årsrapport for totausbane
-månedsrapport for totausbane
-rapport etter redningsøvelse
-skaderapport for taubaner.

Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.:

Her skal det fremgå hvor bl.a. følgende dokumenter oppbevares:

-driftsdagbok, vedlikeholdsbok, taubok
-teknisk dokumentasjon
-påleggslister etter besiktelser
-rundskriv fra Taubanetilsynet
-skade- og uhellsjournal
-rapporter sendt Taubanetilsynet.
4.1.2.3 I tilknytning til de enkelte kapittel i Håndboken skal det angis hvor de enkelte dokumenter skal oppbevares eller være tilgjengelig.
4.1.3 Driftsdagbok
4.1.3.1 Anlegget skal føre en dagbok over den daglige drift. Følgende innføringer skal foretas:
-dato
-tidspunkt for begynnelse og avslutning av kjøring og antall driftstimer
-navn på kjører og eventuelt hjelpepersonell
-værforhold (vind, temperatur, nedbør)
-kvittering for at den daglige kontroll og prøvekjøring er utført, uregelmessigheter noteres
-antall transporterte passasjerer opp og ned
-alle uhell eller unormale hendelser ved driften av banen, herunder også driftsstans med angivelse av årsak og varighet.
4.1.3.2 Driftsdagboken skal framlegges ved besiktelser fra Taubanetilsynet.
4.1.4 Vedlikeholdsbok
4.1.4.1 Det skal føres en vedlikeholdsbok over det løpende kontroll- og vedlikeholdsarbeidet. Det skal angis dato for utførte kontroller og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes tilstand. Utskifting av deler skal angis.

Den som har utført kontroll eller vedlikeholdsarbeider skal signere i vedlikeholdsboken.

4.1.4.2 Vedlikeholdsboken skal klart dokumentere at det nødvendige vedlikehold i henhold til leverandørens håndbok for vedlikehold (jf. 4.1.1.4) samt vedlikehold og periodiske kontroller i henhold til kapittel 4.4 er utført, og at det er utført til korrekt tid.
4.1.5 Taubok
4.1.5.1 Det skal føres en taubok som skal inneholde følgende informasjon om bære-, trekk- og strammetau.
-godkjent tauspesifikasjon
-kopi av tausertifikat
-dato for installasjon
-dato for utskifting eller forskyvning av endeforbindelser med angivelse av hvem som har utført arbeidet
-dato for forskyvning av bæretau med angivelse av hvor mange meter det er forskjøvet og hvem som har utført arbeidet
-dato og resultat av grundige visuelle kontroller og mellomkontroller av tau
-fortegnelse over eventuell smøring med angivelse av smøremiddel
-angivelse av reparasjon av tauskader med navn og firma til vedkommende som har utført reparasjonen
-navn og firma til vedkommende som har utført en eventuell spleising. 
4.1.6 Rapportering til Taubanetilsynet
4.1.6.1 Årsrapport på fastsatt skjema sendes Taubanetilsynet innen 1. desember. Rapporten skal dekke forrige kalenderår. I tillegg skal rapport etter redningsøvelse sendes inn.
4.1.6.2 Rapport etter redningsøvelse som angitt i pkt. 4.3.4.6 og rapport etter bremseprøver, overhastighetsutløsning, utløsning av fangbrems ved tauslakkprøve samt måling av rest- og holdekraft som angitt i pkt. 4.4.4.1 skal sendes inn til Taubanetilsynet en gang pr. år.
4.1.6.3 Ved utføring av støpekoblinger og klemhoder og ved spleising av tau skal arbeidet rapporteres til Taubanetilsynet på fastsatt skjema, jf. forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
4.1.6.4 Ulykker og uhell som medfører personskader skal meldes omgående pr. telefon til Taubanetilsynet. Skaderapport fra anlegget skal sendes til Taubanetilsynet umiddelbart etter uhellet.
4.1.6.5 Andre uhell og ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører tilsynets virksomhet eller som har betydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Taubanetilsynet.
4.2 Personell og deres oppgaver
4.2.1 Personell
4.2.1.1 Ved totausbaner inndeles personellet i følgende kategorier:
a.Konsesjonshaver (juridisk person)
b.Driftspersonell

Driftspersonell inndeles i følgende kategorier:

-driftsleder
-stedfortredende driftsleder
-kjører
-vognfører
-stasjonsvakt.

For alt driftspersonell gjelder aldersgrense 18 år.

4.2.1.2 Driftspersonell ved totausbane må ikke opptre påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer når de er i tjeneste.
4.2.2 Konsesjonshaver
4.2.2.1 Konsesjonshaverens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av forskriften her definert i taubaneloven, i Samferdselsdepartementets forskrifter og i konsesjonsbetingelsene.
4.2.2.2 Konsesjonshaveren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsforhold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for anleggets drift og vedlikehold.
4.2.2.3 Konsesjonshaveren plikter å gi driftslederen de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget.
4.2.2.4 Driftsleders ansvar og plikter skal ved dennes fravær ivaretas av en på forhånd oppnevnt stedfortredende driftsleder.
4.2.2.5 En personlig konsesjonshaver kan selv være driftsleder eller stedfortreder. Dette gjelder også for styrets formann eller disponenten i et aksjeselskap.
4.2.3 Driftsleder og stedfortredende driftsleder
4.2.3.1 Driftslederen og hans stedfortreder skal være faglig kvalifisert og ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for å forestå driften av banen. De skal også kunne utføre rutinemessige inspeksjons- og vedlikeholdsarbeider.
4.2.3.2 De skal være godt kjent med:
-anleggets oppbygging, funksjon og tilstand
-gjeldende instruks for drift og vedlikehold
-forskrift om totausbaner.
4.2.3.3 Driftslederen plikter:
-å ha nær kontakt med anlegget
-å holde anleggets håndbok for drift- og vedlikehold oppdatert
-å påse at de instrukser og regler som gjelder for drift og vedlikehold av anlegget følges, herunder oppdatering og implementering av håndbok for internkontroll
-å påse at anlegget er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare
-å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfører disse
-å ta avgjørelser i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften av anlegget.
4.2.3.4 Driftslederen skal være registrert hos Taubanetilsynet.

Ved bytte av driftsleder skal ny driftstillatelse innhentes fra Taubanetilsynet. Forut for dette skal ny driftsleder registreres hos Taubanetilsynet ved innsending av blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane».

4.2.3.5 Driftslederen skal oppbevare den tekniske dokumentasjon for banen (tegninger, beregninger og spesifikasjoner) og påse at den er oppdatert. Plassering av dokumentasjonen skal framgå i Håndbok for internkontroll for totausbane.
4.2.3.6 Driftsleder skal inneha driftsledersertifikat for totausbane.
4.2.3.7 Vilkårene for å oppnå «Driftsledersertifikat for totausbane» er:
a)bestått teoretisk eksamen.

Ved teoretisk eksamen skal kandidaten godtgjøre at han har tilstrekkelige opplysninger om og forståelse av de emner som er omhandlet i «Normalplan for driftslederopplæring totausbane». Den teoretiske eksamen kan avlegges hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger. Den teoretiske eksamen skal avholdes i henhold til de retningslinjer som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring totausbane» (vedlegg 9). Bestått eksamen gjelder i 5 år.

b)Dokumentert minimum 4 måneders praksis fra drift og vedlikehold av totausbane i løpet av de siste 5 år.

Praksisen skal omfatte de områder som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring totausbane».

Praksisattesten skal være underskrevet av driftsleder på totausbane der praksisen er opparbeidet. Praksisattest finnes i «Normalplan for driftslederopplæring totausbane».

c)Alder minst 20 år.
4.2.4 Betjening av bane i drift
4.2.4.1 Når en totausbane for offentlig persontransport er i drift, skal driftsleder eller stedfortredende driftsleder som angitt i driftstillatelsen være til stede ved totausbanen eller i umiddelbar nærhet av denne. Med umiddelbar nærhet menes en avstand ikke større enn at driftslederen kan kontaktes, kommuniseres med, gi nødvendige ordrer, tilkalles og være tilbake ved totausbanen innen maksimalt 30 minutter etter tilkallelsen».
4.2.4.2 - - -
4.2.4.3 - - -
4.2.4.4 - - -
4.2.4.5 Kjøreren skal ha oppmerksomheten rettet mot påstigningsplassen og mest mulig av traseen forøvrig. Han skal ha stoppknapp og lett hørbar kommunikasjonsmulighet til de øvrige stasjoner innen rekkevidde. Han skal videre ha mulighet for kontinuerlig kommunikasjon med personer i kjøretøy. Dersom farlige situasjoner oppstår skal han stoppe anlegget, eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.
4.2.4.6 Normalt skal følgende personell være tilstede ved en totausbane i drift:
-kjører
-kabinfører hvis passasjerantallet overskrider 15 personer. Kabinføreren kan erstatte kjøreren ved radiofjernstyring.
-stasjonsvakt ved hver av stasjonene ved baner for offentlig persontransport. Ved bruk av kabinførere kan stasjonsvakter utelates.
4.2.4.7 Stasjonsvakten skal:
-ha oppsyn med at på- og avstigning foregår sikkert og riktig
-ved kjøretøy uten fører, påse at største tillatte antall passasjerer og største tillatte last ikke blir overskredet
-stenge baneplattformer
-gripe inn ved forhold som kan ha innvirkning på banens sikkerhet og drift.
4.2.4.8 Kabinføreren skal være godt kjent med gjeldende sikkerhetsbestemmelser, bruk av kommunikasjonsutstyr, utløsning og avløfting av fangbremsen samt bruk av redningsutstyr. Han skal være instruert i hvordan han skal forholde seg hvis unormale situasjoner skulle oppstå.

Han er ansvarlig for at største tillatte antall passasjerer og største tillatte last ikke blir overskredet.

Han skal underrette kjøreren om alle forhold eller hendelser som nedsetter sikkerheten av banen, eller som kan tenkes å få en slik virkning.

4.2.4.9 Kjøreren kan utelates ved automatiske baner med radiofjernstyring fra kabin når:
-det finnes radioforbindelse til bemannet kontor
-traseens beskaffenhet er slik at det er mulig å ferdes til fots til nedre stasjon
-største avstand til bakken er mindre enn 100 meter.
-kabinføreren tilfredsstiller krav til den ansvarshavende, gitt i pkt. 4.2.4.1 - 4.2.4.4.
4.2.4.10 For åpne kjøretøy og ved kjøretøy uten fører er det forbudt å transportere åpenbart berusede personer.
4.3 Driftsrutiner
4.3.1 Igangsetting av driften
4.3.1.1 Daglig, før driften settes igang, skal det kontrolleres at anlegget er i driftssikker stand.
4.3.1.2 Før første passasjerkjøring skal det foretas en kontrollkjøring. Ved kjøring fra kabin skal kabinkjøreren ved første kjøretur være spesielt oppmerksom på tauenes opplagring i mastene.
4.3.1.3 Omfanget av den daglige kontrollen fastsettes i samråd med Taubanetilsynet og er avhengig av banens konstruksjon og driftsbetingelser. Normalt skal den daglige kontrollen minst omfatte:
-telefon- og radioforbindelser
-alle elektriske funksjoner som har betydning for sikkerheten
-bæretauets opplagring i stasjoner og master, og trekktauets løp i hjul, ruller og skiver
-motvektenes stilling
-stillingsviser
-innkjøring i stasjoner
-nødstoppknapper
-styrekommandoer ved fjernstyring
-kontroll av bremsenes tilstand. Bremsebelegg kontrolleres spesielt for oljesøl.
-nettspenning.
4.3.2 Innstilling av driften
4.3.2.1 Når kjøreren forlater anlegget skal det være avlåst.
4.3.2.2 Ordinær drift skal stanse når det oppstår klimatiske eller andre forhold som reduserer banens funksjonssikkerhet under et akseptabelt sikkerhetsnivå eller når en redningsaksjon ikke kan gjennomføres med akseptabel sikkerhet.

Driften skal innstilles

-dersom vindhastigheten i kastene overstiger maksimal tillatt vindhastighet.

Maksimal vindhastighet ved drift skal fastsettes for hvert enkelt anlegg etter at anlegget er fullført, på basis av anleggets konstruksjon, driftsbetingelser og lokale forhold. Maksimal vindhastighet ved drift skal godkjennes av Taubanetilsynet.

Ved beregning eller forsøk skal det påvises hvilken vindhastighet som gir ubelastet kjøretøy et utsving på 20° (35%) på tvers av banen.

-ved fare for tordenvær
-dersom det opptrer tekniske uregelmessigheter, mekaniske eller elektriske, slik at sikkerheten er nedsatt
-dersom isbelastning på tauene fører til redusert sikkerhet.
4.3.2.3 Dersom det av en eller annen grunn er tvingende nødvendig å kjøre under forhold som normalt ville være årsak til stopp, skal det utvises spesiell aktsomhet. Tvingende årsaker kan være f.eks. syketransport, kjøring for tømming av banen, o.l. Driftslederen eller hans stedfortreder bør være tilstede.
4.3.3 Driftsstopp
4.3.3.1 Ved driftsstopp skal passasjerer og driftspersonell umiddelbart informeres om dette og om antatt varighet. Deretter skal de holdes løpende orientert om hvordan de skal forholde seg.
4.3.3.2 Ved strømbrudd eller andre feil som gjør at hovedmaskineriet ikke kan brukes, skal nøddriftmotoren snarest mulig startes og kjøres varm.

Er det ikke mulig å rette feilen i løpet av rimelig tid, skal taubanen kjøres med nøddriftmotoren.

Er det heller ikke mulig å kjøre taubanen med nøddriftmotoren, kan kjøretøyet bringes til nedre stasjon eller til gunstigste posisjon for evakuering, ved at sikkerhetsbrems eller driftsbrems betjenes manuelt. Slik nedfiring må utføres med varsomhet, og kjøreren må forsikre seg om at alternative bremser kan utløses på kort varsel.

4.3.3.3 Dersom anlegget ikke lar seg kjøre på grunn av brudd i sikkerhetsstrømkretsen, kan sikkerhetsstrømkretsen overbroes og kjøretøyet kjøres til nærmeste endestasjon dersom følgende forutsetninger er oppfylt:
-feilen er funnet
-feilen kan ikke utbedres innen rimelig tid
-kjøring med overbroet sikkerhetsstrømkrets er vurdert å kunne foregå med akseptabel sikkerhet.

Det er bare tillatt å kjøre med overbroet sikkerhetsstrømkrets for å tømme kjøretøyene, og det må utvises spesiell aktsomhet.

4.3.3.4 Dersom anlegget har vært ute av drift i mer enn en måned, skal det utføres kontroll i henhold til 4.4.2, månedlig kontroll, før driften gjenopptas. Dersom anlegget har vært ute av drift i mer enn 6 måneder, skal det i tillegg utføres kontroll i henhold til 4.4.3, årlig kontroll, før driften gjenopptas.

Ved lengre driftsstans enn ett år skal kontrollomfanget bestemmes i samråd med Taubanetilsynet. Normalt vil det bli krevd utført besiktelse fra Taubanetilsynet i henhold til pkt. 2.3.5 før driften gjenopptas.

4.3.4 Redningsplan, redningsutstyr og redningsøvelse
4.3.4.1 For anlegget skal det foreligge en redningsplan som en del av redningsberedskapen. Det skal av denne fremgå hva som skal forefinnes av redningsutstyr, samt plan og instrukser for bruken av dette. Alle faste mannskaper ved anlegget skal være godt kjent med redningsplanen. Den skal minst foreligge i Håndbok for internkontroll for totausbaner, ved kjøreplassen, samt hos stasjonsvakter og kabinførere.
4.3.4.2 Taubanetilsynet kan kreve utstyr slik at en hjelper kan ta seg frem til kjøretøyet på høyeste og vanskeligste sted og hjelpe passasjerer som trenger det.

Dersom det inntreffer feil som gjør at banen ikke kan settes i bevegelse, eller hvis det ikke er forsvarlig å kjøre banen, skal redning ved nedfiring eller egen redningsstol iverksettes.

Baner for offentlig persontransport skal ha en redningsberedskap som ikke medfører behov for aktiv hjelp fra passasjerene.

Baner for begrenset persontransport kan ha en redningsberedskap som medfører at passasjerene må berge seg selv. Passasjerene skal på forhånd være informert om dette.

4.3.4.3 Den ansvarshavende ved banen avgjør, hvis mulig i samråd med driftslederen eller hans stedfortreder, om feilen er av en slik art at redningsaksjon skal igangsettes. Det alternativet som gir minst risiko for passasjerene skal velges.
4.3.4.4 Krav til redningstiden bestemmes på grunnlag av kjøretøytype og de klimatiske forhold. Maksimal tid fra anlegget stopper til samtlige passasjerer er nede på bakken skal normalt være:
-for åpne kjøretøy: 2,0 timer
-for lukkede kjøretøy: 3,0 timer
-for lukkede kjøretøy med oppvarming: 6,0 timer forutsatt at kjøretøyet har drivstoff for varmeapparatet for minst 5,0 timer.
4.3.4.5 Etter at passasjerene er kommet ned til bakken skal de bringes i hus på en sikker og rask måte. Redningsplanen skal beskrive redningsveier og nødvendig utstyr.
4.3.4.6 Minst en gang om året skal det holdes redningsøvelse.

Øvelsen skal legges opp med sikte på å gi det personell som vil måtte delta i en eventuell redningsaksjon den nødvendige treningen og å få avklart om redningsutstyret virker som forutsatt. Øvelsen skal legges opp mest mulig realistisk slik at det kan vurderes hvor mye utstyr og mannskap som må være i beredskap.

Rapport etter redningsøvelse skal føres og innsendes til Taubanetilsynet senest en måned etter avholdt øvelse, jf. vedlegg 2.

4.3.5 Reparasjoner og arbeid på anlegget
4.3.5.1 - - -
4.3.5.2 Ved arbeid på anlegget må det utvises spesiell aktsomhet slik at personellet ikke utsettes for ulykker. Farlige situasjoner kan lett oppstå ved at anlegget blir startet utilsiktet, ved berøring av bevegelige deler, eller ved fall fra master.
4.3.5.3 Driftslederen skal orientere personellet om hvilke sikkerhetstiltak som skal treffes og om bruken av disponibelt hjelpeutstyr, så som leidere, stiger, plattformer, arbeidskurver, sambandsutstyr, sikkerhetsbelter, hjelm og vernebriller.
4.3.5.4 Arbeid i tilknytning til bevegelige deler i master og stasjoner må ikke settes i gang uten at følgende sikkerhetstiltak er truffet:
a)Skilt «Arbeid pågår» skal være oppsatt på kjøreplassen.
b)Startorgan/hovedbryter, skal være avlåst.
c)Dersom arbeidets art gjør det nødvendig at anlegget kjøres mens arbeid pågår, skal kontrollrommet alltid være bemannet av en person med klare instrukser. De som arbeider må da ha kontakt med denne personen enten ved hjelp av transportabelt radioutstyr eller telefon.

Når anlegget skal startes, skal den som kjører gjenta startordren og få den bekreftet innen han starter.

4.3.5.5 Ved klatring i master og stasjoner, skal det være minst to personer tilstede.
4.3.5.6 Det nødvendige verktøy som behøves for kontroll og vedlikehold skal være tilstede på anlegget.
4.3.5.7 Dersom banen kan ha fått skader (avsporing, tauskader, tauoverslag på grunn av særlige værforhold som ising, storm, tordenvær), skal driftsleder forvisse seg om at anlegget er i driftssikker stand ved at det gjennomføres en kontroll av banen. Etter utbedring av mangler eller etter vesentlige endringer, skal det om det ikke blir foretatt kontroll av Taubanetilsynet, utføres en prøvekjøring og kontroll av driftslederen.
4.4 Vedlikehold og periodiske kontroller
4.4.1 Generelt
4.4.1.1 Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av anlegget skal være lagt opp slik at uhell og unormal slitasje forebygges.
4.4.1.2 Vedlikehold, kontroll og eventuell etterkontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til banens konstruksjon, drift og vedlikehold.

Arbeidene skal enten ledes av anleggets driftsleder, representant fra produsent, leverandør eller anerkjent servicefirma.

4.4.1.3 Omfanget av vedlikeholds- og kontrollarbeidene skal være fastlagt i leverandørens håndbok for vedlikehold.
4.4.1.4 Reparasjoner eller endring av deler som er viktige for anleggets sikkerhet skal på forhånd klareres med Taubanetilsynet. Alle arbeider skal være fagmessig utført og i henhold til approberte tegninger.
4.4.1.5 Prøvekjøring etter reparasjoner og endringer skal utføres under tilsyn av driftslederen. Driften skal bare gjenopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.
4.4.1.6 For gjennomføring av bremseprøver skal det forefinnes belastningsvekter tilsvarende full last i ett kjøretøy.
4.4.1.7 Den løpende kontroll og vedlikehold med anlegget inndeles i 6 typer:
1.Daglig kontroll
2.Månedlig kontroll
3.Årlig kontroll
4.5-årig kontroll, hovedrevisjon
5.Flerårskontroll
6.Kontroll av tau.
4.4.2 Daglig kontroll
4.4.2.1 Omfanget av den daglige kontroll er angitt i 4.3.1.
4.4.3 Månedlig kontroll
4.4.3.1 Månedlig kontroll skal minst omfatte følgende:
-visuell kontroll av kjøretøy, oppheng og løpeverk for sprekker og deformasjoner
-eventuell fangbremse utløses manuelt i stillstand
-kontroll av ladetilstand for eventuelle batterier
-prøving av drifts- og sikkerhetsbrems
-prøving av innkjøringsovervåkning og grensebrytere
-nøddriftmotor startes
-visuell kontroll av alle deler som utsettes for slitasje som:
-tauskiver
-tauruller og bæretausko
-foringer
-bremsebelegg
-kontroll av avstand mellom endeklemme og sikkerhetsklemme ved forankring av bæretau
-bære-, trekk- og strammetau kontrolleres visuelt. Spleiser og områder med trådbrudd eller andre skader kontrolleres spesielt nøye
-kontroll av at drifts- og redningsutstyr er tilstede.
4.4.4 Årlig kontroll
4.4.4.1 Årlig kontroll skal minst omfatte:
-kontroll og smøring av bæretausko
-visuell kontroll av master og bolteforbindelser med leidere, arbeidsplattformer og gangbaner. Viktige bolteforbindelser i bærende konstruksjoner skal kontrolleres og tiltrekkes
-visuell kontroll av forbindelser mellom kjøretøy og oppheng
-visuell kontroll av skruer, nagler og sveisesømmer i kabin, oppheng og løpeverk
-bremseprøver med drifts- og sikkerhetsbrems, måling av bremsetider
-overhastighetsutløsning, om mulig i begge retninger
-visuell kontroll av alt elektrisk utstyr når det gjelder bevegelige kontakter og tilslutningers tilstand inkludert slitedeler på motor. Kontroll av utstyr for beskyttelse mot lynnedslag, jordfeil, overlast og overspenning
-kontroll av signalledninger med fester og kontakter. Funksjonsprøving av stoppknapper og sikkerhetsbrytere
-utløsning av fangbrems ved tauslakkprøve, måling av rest- og holdekraft
-visuell kontroll av strammeinnretninger med strammevinsj, strammetauskiver, strammetau, hydrauliske slanger og sylindre. Kontroll av strammeloddets tilstand (sprekker og avskallinger)
-prøvetur med nøddriftmotor
-nøye kontroll av rullebatteri og tauskiver for lagerslitasje, slitasje av foringer samt trekktauets løp over skiver og ruller
-visuell kontroll av tau og endefester med ståltauklemmer for innfesting av kjøretøy til trekktau
-kontroll av redningsutstyret samt redningsøvelse, jf. pkt. 4.3.4.
4.4.5 5-årig kontroll - Hovedrevisjon
4.4.5.1 Hvert 5. år skal hele anlegget gjennomgå en hovedrevisjon. Etter avtale med Taubanetilsynet kan anlegg med lav kjørefrekvens forlenge kontrollintervallet for hele eller deler av hovedrevisjonen til inntil 10 år.

Hovedrevisjon skal normalt omfatte:

-demontering og kontroll av løpeverket for slitasje, sprekker, deformasjon og korrosjon
-kontroll av kabin med oppheng for slitasje, sprekker, deformasjon og korrosjon. Demontering skal utføres i nødvendig grad
-demontering og kontroll av fangbrems. Tallerkenfjærer skal skiftes
-nøye kontroll av master og fundament for sprekker og deformasjoner. Kontroll og ettertrekking av bolter/muttere i bærende konstruksjoner
-nøye kontroll av bæretausko og rullebatteri med oppheng for slitasje, sprekker, deformasjon og korrosjon. Dreibare bæretausko skal kontrolleres i avlastet tilstand. Foringer i bæretausko kan kontrolleres i forbindelse med bæretauforhaling hvert 6. år
-kontroll av driv-, lede- og vendeskiver for sprekker og deformasjoner
-visuell kontroll av tannhjul i reduksjonsgear.
-åpning eller demontering og kontroll av bevegelige deler i bremser. Tallerkenfjærer skal skiftes.
4.4.5.2 I stedet for den i 4.4.5.1 angitte hovedrevisjon kan det utføres et systematisk kontroll- og vedlikeholdsarbeid som i løpet av en 5-års periode omfatter alle deler angitt i pkt. 4.4.5.1. Kontrollintervallet for hver enkelt del skal ikke overskride 5 år.
4.4.6 Flerårskontroll
4.4.6.1 På grunnlag av dokumentasjon fra leverandøren skal visse deler underkastes spesiell kontroll i fastlagte intervall.
4.4.6.2 Plateklemmer for innfesting av kjøretøy på endeløst trekktau skal flyttes på trekktauet minst hver 200. driftstime, eller med maksimum ett års intervall.

Fjærpakker skal skiftes minst hvert 3. år.

4.4.6.3 Ved flytting eller montasje av klemmer skal holdekraftprøve utføres. Holdekraften skal kontrolleres til minst den verdi som er beregnet etter pkt. 3.11.2.3. Det skal kontrolleres at det er fri bevegelsesmulighet mellom klemmedelene.
4.4.6.4 Følgende komponenter skal normalt være gjenstand for NDT-kontroll med egnede metoder etter 15, 25, 30, 35, osv. år:
-hengebolt mellom kabin og løpeverk
-viktige sveiser i kabin og løpeverk
-hovedbolter i oppheng av bæretausko og rullebatteri
-sveisede forbindelser og aksler i driv-, lede- og vendeskiver.

Taubanetilsynet kan kreve at også andre komponenter NDT-kontrolleres.

4.4.7 Kontroll av tau
4.4.7.1 Ved flytting av ståltauklemmer og fornyelse av endefester skal tauet kontrolleres for skader.
4.4.7.2 Bære- og trekktau skal prøves magnetinduktivt i henhold til terminer angitt i «Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner».

Ved utgangen av terminen vil det normalt bli gitt pålegg om magnetinduktiv prøving fra Taubanetilsynet.

4.4.7.3 Strammetau skal skiftes i henhold til leverandørens anvisning, dog minst hvert 10. år.
4.4.7.4 Bære-, trekk- og strammetau skal kasseres helt eller delvis når tverrsnittreduksjonen overstiger det som er angitt i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
4.4.7.5 Hvis bære- eller trekktauet har forlenget seg slik at strammeinnretningen eller vendeskiven nærmer seg sin endestilling, må tauet kortes inn.
4.4.7.6 Det tillates høyst 4 spleiser på et trekktau og balansetau. Avstanden mellom to spleiser skal være minst 3000 x taudiameteren. Krav til spleiser fremgår av forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
4.4.7.7 Bære-, balanse- og trekktau skal smøres regelmessig med hensiktsmessig smøremiddel.
4.4.7.8 Bæretauet skal forhales etter maksimum 6 år. Forhalingens lengde skal minst tilsvare lengden av lengste bæretausko pluss 5 meter.
4.4.7.9 For øvrig vises til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 1. Oppmåling av vertikalprofil, jf. 2.2.1.3 

1.Ved opptegning av vertikalprofil benyttes målestokk 1:1000 eller større.
2.For stasjonsområdene benyttes målestokk 1:200 for baner for offentlig persontransport.
3.Det benyttes samme målestokk for høyde og lengde.
4.Profilen tegnes normalt i banens senterlinje.
5.Oppmåling skal foretas i terrenget (ikke fra kart). Stikkene skal slås godt ned i bakken, nummereres og males med rød farge. På fjell benyttes maling direkte på fjellet. Målepunktene skal plasseres slik at banens minste og største høyder fremkommer.
6.Såvidt mulig skal grunnforholdene langs traseen beskrives f.eks. fjell i dagen, fjell under grunn, bunnvegetasjon, jord, ur o.l.
7.For å sikre at stasjoner og master blir plassert riktig i terrenget, bør det også opptas en profil med normale snøforhold.
8.Det skal på tittelfeltet for vertikalprofilen angis når og av hvem oppmålingene er utført.

Vedlegg 2 

For å lese vedlegg 2 se her: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 3 

For å lese vedlegg 3 se her: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 4 (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 5 (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 6 

For å lese vedlegg 6 se her: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 7. Anmodning om driftstillatelse for taubane 

For å lese vedlegg 7 se her: pdf.gif  

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 8. Årsrapport totausbane 

For å lese vedlegg 8 se her: pdf.gif  

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 9. Normalplan for driftslederopplæring totausbane

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

1. Informasjon

1.1 Innledning

Normalplan for driftslederopplæring totausbane skal sikre en helhetlig ramme for opplæringen av driftsledere for totausbane.

1.2 Opplæringens betydning

Ulykker ved totausbaner i drift har ofte menneskelige feil som bakenforliggende årsak. Menneskelige feil oppstår lett ved manglende kunnskap og forståelse for de systemer som ligger til grunn for sikkerheten ved drift av totausbaner.

Det er derfor avgjørende at opplæringen av driftsleder blir så god som mulig.

I hovedmålene er det både lagt vekt på det forebyggende sikkerhetsarbeidet og de beredskapsmessige forhold som sikrer at feil og driftsstans som oppstår ikke medfører uakseptabel mangel på sikkerhet for passasjerer, driftspersonell eller tredjeperson.

1.3 Hovedmål

Driftslederopplæringens hovedmål er at kandidaten skal tilegne seg de holdninger, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at kandidaten skal kunne være ansvarlig for drift og vedlikehold av totausbaner på en mest mulig sikker måte i henhold til lover og forskrifter slik at passasjerer, driftspersonell og tredjeperson ikke opplever farer eller ubehag i sin kontakt med totausbanen.

1.4 Gjennomføring av opplæringen

Opplæringen består av teoretisk opplæring og obligatorisk praksis ute i et anlegg i drift.

Teoretisk opplæring kan oppnås gjennom deltagelse på kurs og/eller ved selvstudium.

Praksisperioden skal strekke seg over en periode på minst 4 måneder. Praksisen skal dog inneholde alle relevante arbeidsoppgaver som forekommer i løpet av ett kalenderår, herunder årlig kontroll iht. forskrift om totausbaner og leverandørens anvisninger, jf. kapitel 2.

Obligatorisk praksis kan oppnås gjennom praktisk arbeid ved totausbaner i drift i henhold til kapitel 2. Aktiv deltagelse i montasje og prøvedrift av ny totausbane kan godskrives med inntil halvparten av minimum praksistid.

1.5 Teoretisk eksamen

Teoretisk eksamen skal avholdes hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger til å gjennomføre slik eksamen, for eksempel en opplæringsinstitusjon.

Teoretisk eksamen skal være på norsk og skal besvares skriftlig på norsk.

Til besvarelse av eksamen skal det avsettes 60–90 minutter.

Eksamen skal inneholde flervalgsspørsmål hvor hvert enkelt spørsmål kan ha ett eller flere riktige svar.

Avkryssing ved uriktig svar og manglende avkryssing ved riktig svar skal begge anses som feil svar.

Ved eksamen tillates det ikke bruk av hjelpemidler utover skriveredskap og lommeregner. Det tillates heller ikke bruk av tolk, ordbøker eller lignende.

Avholdt eksamen skal rettes av Taubanetilsynet eller av den Taubanetilsynet bemyndiger til å rette slik eksamen. Eksamensresultatet (bestått/ikke bestått) skal meddeles kandidaten skriftlig. Eksamensholder skal uten opphold sende eksamensresultatet til Taubanetilsynet.

1.6 Utstedelse av sertifikat for driftsleder

For å bli sertifisert som driftsleder for totausbane kreves det at:

1.Kandidaten er minst 20 år
2.Kandidaten har gjennomført praktisk opplæring ved totausbane i drift i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for praktisk opplæring». Gjennomført opplæring skal være dokumentert på vedlagte praksisattest signert av driftsleder ved det anlegget opplæringen ble gjennomført.
3.Kandidaten har bestått teoretisk eksamen i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for teoretisk opplæring».
4.Gebyr for utstedelse av sertifikat er innbetalt til Taubanetilsynet.

Bestått teoretisk eksamen og avsluttet praksis er gyldig i 5 år.

Ved søknad om utstedelse av sertifikat for driftsleder skal kandidaten selv sende dokumentasjon til Taubanetilsynet som bekrefter at de 4 ovennevnte punkter er oppfylt.

1.7 Sertifikatets gyldighet

Sertifikatet mister sin gyldighet dersom innehaveren ikke kan dokumentere praksis som beskrevet ovenfor.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

2 Plan for praktisk opplæring

2.1 Innledning

Kandidaten skal ha deltatt ved følgende områder i slik grad at han kjenner og behersker oppgavene og vet hvilke sikkerhetsmessige forhold de forskjellige områder berører, herunder:

1.Daglig kontroll av anlegget før oppstart
2.Kjøring
3.Kontroll og vedlikehold
4.Beredskap og redningsøvelser.

Opplæringen skal ta hensyn til at drift av totausbane omfatter mange forskjellige aspekt. Det er derfor viktig at kandidaten har fått et tilstrekkelig mangfold i sin opplæring slik at han behersker alle forhold ved drift av totausbane.

2.2 Daglig kontroll før oppstart

Kandidaten skal ha deltatt i de kontroller som skal gjennomføres før anlegget settes i drift.

Kandidaten skal vite hvilke kontroller som skal gjennomføres før totausbanen settes i drift og være kjent med hvordan slike kontroller gjennomføres i praksis.

Eksempler på slike kontroller og vurderinger er:

-vurdering av vind, ising og temperatur (kulde)
-kontroll og vurdering av på- og avstigningsplasser
-prøvetur med kontroll og vurdering av:
-opplagring av bæretau i master og stasjoner
-snø/is i mastene
-trekk- og balansetauenes løp i master og stasjoner
-trekktauoverslag
-kontroll og vurdering av skilt, gjerder, sperringer
-motvektens stilling
-innkjøringsovervåkningens funksjon
-funksjonsprøving av kommunikasjon.

Kandidaten skal vite hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i driftsdagboka.

Kandidaten skal vite at i helt spesielle tilfeller, f.eks. etter ekstremt dårlig vær, skal heisen inspiseres spesielt f.eks. fra bakken, helikopter e.l. før den settes i drift. Følgende forhold skal vurderes:

-mulig avblåsing av bære- og trekktau
-trekktauoverslag
-trær, ledninger o.l. som kan hindre kjøring
-ising i master og på tau
-mastenes generelle tilstand.
2.3 Kjøring

Kandidaten skal ha deltatt ved drift av totausbaner og ha erfaring som kjører, stasjonsvakt og kabinfører, mhp. betjening i drift, overvåkning av passasjerene ved på- og avstigning og handle på riktig måte dersom det oppstår problemer.

Kandidaten skal kunne bruke hendler, brytere og knapper samt informasjonsinstrumenter for betjening av totausbanen.

Kandidaten skal kjenne til hvilke problemer som kan oppstå under drift, herunder trekktauoverslag, pendling ved passering av master. Kandidaten skal kjenne til farer forbundet med innkjøring i stasjoner.

Kandidaten skal kjenne til hvilke spesielle tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med oppstart og stans av anlegget. Kandidaten skal kjenne til kriterier for stans av anlegget mhp. driftssikkerhet og mulighet for å gjennomføre en redningsaksjon/evakuering av passasjerer. Eksempler på forhold som kjører og kabinfører må vurdere fortløpende i løpet av dagen er:

-vurdering av vind
-vurdering av værforhold mhp. mulighet for evakuering ved eventuell driftsstans.

Kandidaten skal kjenne til hvordan kabinfører skal håndtere forskjellige feilsituasjoner, herunder sterk pendling, trekktauoverslag, trekktau som ikke legger seg tilbake i rullene etter passering av mast, utilsiktet fangbremspåslag, etc.

Kandidaten skal vite at kjører og kabinfører har ansvar for at anleggets kapasitet ikke blir overskredet mhp:

-antall passasjerer
-total nyttelast
-passasjerkapasitet ved nyttelast samtidig med passasjertransport
-spesielle forhold ved transport av laster med store volum, unormal form etc.
2.4 Kontroll og vedlikehold

Kandidaten skal ha deltatt i periodisk kontroll i driftsesongen og derved blitt gjort kjent med hvordan de praktiske kontroll- og vedlikeholdsoppgaver gjennomføres.

Kandidaten skal kjenne til hvilke kontroll- og vedlikeholdsoppgaver som gjennomføres i løpet av året. Eksempel på slike oppgaver er:

-prøving av driftsbrems og sikkerhetsbrems
-kontroll av bremsebelegg
-kontroll av innfesting av bæretau med kontroll av sikkerhetsklemme
-prøving av fangbrems - tauslakkprøve
-kontroll av drivmaskineri
-prøving av nøddriftmotor
-kontroll av tau
-kontroll av master
-kontroll av master med bæretausko og rullebatterier
-kontroll av driv- lede- og vendeskiver
-kontroll av kjøretøy og gondoler med oppheng og trekktauinnfesting
-funksjonsprøving av mekaniske og elektriske brytere
-kontroll av strammesystem
-kontroll av batteriladning
-kontroll av redningsutstyr.

Kandidaten skal kjenne til viktige kontroll- og vedlikeholdsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av totausbanenes levetid. Det er ikke krav om deltagelse under disse kontroll- og vedlikeholdsoppgavene, men det forutsettes at kandidaten i løpet av praksistiden har skaffet seg innsikt i hvordan viktige oppgaver gjennomføres.

Kandidaten skal kjenne til hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i vedlikeholdsjournaler.

2.5 Beredskap og redningsøvelser

Kandidaten skal vite hvordan redningsberedskap planlegges, organiseres og øves.

Kandidaten skal vite hvilke faktorer som innvirker på redningsplanen, for eksempel:

-krav til tid for gjennomføring av redningsaksjonen
-bruk av nøddriftmotor
-nedfiring av kabin med drivverkets bremser
-muligheter og begrensinger for evakuering ved bruk av helikopter
-nødvendig redningsutstyr for nedfiring, bemanning ved nedfiring fra kabin
-plassering av redningsutstyr
-vurdering av værforhold i forhold til beredskap ved vurdering av stans av anlegget
-anleggets tilgjengelighet og plassering i terrenget
-mulig værutvikling ved driftsstans med vind, nedbør, mørke, etc.
-transportmidler for redningsmannskap
-transport av evakuerte passasjerer
-nødvendig mannskaper for evakuering (kjøreplass og i terreng)
-utstyr for å bringe redningsmann opp til kabin
-handling ved fangbremspåslag, avløfting av fangbremse i trasé
-kontroll og sertifisering av redningsutstyr.

De forskjellige metoder for redning skal være kjent, samt hvilke begrensinger de forskjellige metoder har mhp. bemanning, tidsbehov, værforhold, type feil etc.

Kandidaten skal kjenne til hvordan de forskjellige evakueringsmetoder gjennomføres i praksis, hvilket utstyr som er hensiktsmessig å bruke samt hvilke praktiske begrensninger som finnes.

Kandidaten skal ved å ha deltatt aktivt under redningsøvelser være kjent med praktiske forhold som start og tilkobling av nøddriftmotor, bruk av nedfiringsutstyr, nedfiring av kabin med drivverkets bremser, avpumping av fangbremse etc.

3. Plan for teoretisk opplæring

3.1 Taubaneloven - Forskrifter
3.1.1 Generelt

Kandidaten skal vite at krav til bygging, drift og vedlikehold av et taubaneanlegg er satt i:

-Taubaneloven
-Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner
-Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport
-Forskrift om totausbane
-Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
3.1.2 Taubaneloven

Kandidaten skal ha kjenne til taubaneloven.

Kandidaten skal kjenne til relevante krav i andre lover, herunder arbeidsmiljøloven.

3.1.3 Overordnede forskrifter

Kandidaten skal kjenne til:

-Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner
-Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport.

Kandidaten skal vite:

-hvem som er konsesjonsmyndighet
-hvilke krav som gjelder for nybygging og ombygging av taubaner
-hva en konsesjon er
-hvilket ansvar og krav til forsikring som gjelder.

Kandidaten skal kjenne til relevante krav i andre forskrifter, herunder internkontrollforskriften.

3.1.4 Forskrift om totausbane

Kandidaten skal kjenne til forskrift om totausbane.

Kandidaten skal vite hvilke krav som gjelder for:

-nybygging og ombygging av totausbaner
-krav til kjørehastigheter
-krav til bremser og fangbremser
-krav til redningsberedskap
-krav til drift og vedlikehold samt internkontroll.
3.1.5 Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner

Kandidaten skal kjenne til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner herunder:

-gjennomføring av visuell kontroll
-magnetinduktiv prøving av ståltau
-kriterier for utskifting og kassasjon av bære-, trekk- og strammetau.
3.1.6 Konsesjonshaver og drifts- og vedlikeholdspersonale

Kandidaten skal vite:

-hvilket ansvar konsesjonshaveren har
-hvilket ansvar og myndighet følgende personellkategorier har:
-driftsleder
-kjører
-kabinfører
-stasjonsvakt.
3.1.7 Dokumentasjon

Kandidaten skal selv kunne utarbeide nødvendig dokumentasjon som:

-instrukser
-rutiner
-planer
-journaler
-dagbøker
-redningsplaner og tilhørende mannskapsplaner.
3.1.8 Sikkerhetsvurderinger

Kandidaten skal kjenne til sikkerhetsvurderinger som i nødvendig grad ivaretar både drifts- og vedlikeholdmessige faremomenter.

Kandidaten skal kjenne til:

-hvilke farlige hendelser som kan oppstå ved drift av totausbane
-kjenne til hvilke barrierer og tiltak som kan iverksettes for at farlige hendelser ikke skal kunne skje, eventuelt at konsekvensen av farlige hendelser blir akseptable.
3.2 Taubaneteknikk
3.2.1 Banetyper

Kandidaten skal kjenne til:

-de mest vanlige taubanetypene
-hvilke tau, medbringere, stoler, kabiner eller gondoler som benyttes på de forskjellige taubanetypene.
3.2.2 Terminologi

Kandidaten skal kjenne til de mest vanlige begrep som benyttes i taubanesammenheng mhp.:

-teknisk utstyr i master og stasjoner
-drift
-kontroll og vedlikehold.
3.2.3 Lengdeprofil

Kandidaten skal kjenne til:

-lengdeprofil og hva et lengdeprofil benyttes til
-hva som er avgjørende for å oppnå en sikker opplagring og føring av bæretau og trekktau i master og stasjoner
-hvorfor det er nødvendig med kjent stramming i bæretau og trekktau.
3.2.4 Ståltau

Kandidaten skal kjenne til:

-hvordan bæretau og trekktau for totausbaner skal være konstruert
-forhold som kan føre til slitasje og skader på ståltau
-hvorfor innfestingen mellom kabin og trekktauet må fornyes med faste intervall
-hvorfor bæretauet må forhales med faste intervall
-kontroll og prøvemetoder for ståltau
-innholdet i tausertifikater
-kassasjonskriterier.
3.2.5 Endestasjoner

Kandidaten skal kjenne til:

-hvilke hovedkomponenter en endestasjon består av
-hvordan vende- og ledeskiver er konstruert og opplagret
-metoder for stramming av bære- og trekktau
-hvilke farlige forhold uforutsett endring i stramming av bære- og trekktau kan medføre (økning og reduksjon av strammingen)
-hvilke farer som kan oppstå på grunn av slitasje og feil på vende-, lede- og drivskiveforinger
-hvilke farer som kan oppstå ved innkjøring i endestasjonene
-hvilke farer som kan oppstå under av- og påstigning
-generelt vedlikehold av utstyr i endestasjonene.
3.2.6 Drivmaskineri

Kandidaten skal kjenne til

-hvilke komponenter et drivmaskineri er sammensatt av, samt hvordan trekkraften overføres til drivskiven
-forskjellige motortyper som benyttes ved totausbaner
-forskjellige typer nøddriftmotorer og hvordan disse periodisk prøvekjøres og kobles til og benyttes ved totausbanen
-generelt kontroll og vedlikehold av drivmaskineri.
3.2.7 Bremser

Kandidaten skal vite:

-hvilke bremser en totausbane skal ha
-hvordan bremsene justeres
-hvordan bremseprøver gjennomføres, hvilke krav som settes til bremsenes virkning og hvordan retardasjon beregnes på grunnlag av målte stopptider
-hvilke farer som kan oppstå ved manglende eller for stor bremsevirkning
-hvordan generell kontroll og vedlikehold av bremser gjennomføres.
3.2.8 Master og utstyr i master

Kandidaten skal kjenne til:

-opplagring av bæretau
-oppbygging av rullebatterier med innvisere
-oppbygging av kabinføringer
-farer som kan oppstå ved fastkjøring av ruller
-farer som kan oppstå dersom trekktauet ikke legger seg tilbake i taurullene etter at et kjøretøy har passert en mast
-generell kontroll og vedlikehold av master og masteutstyr.
3.2.9 System for styring og overvåkning

Kandidaten skal kjenne til

-prinsippene for oppbygging og overvåkning av sikkerhets- og styrestrømkretser
-de vanligste typer elektriske brytere til bruk som endebrytere, posisjonsovervåkning av bremser etc.
-de vanligste måter å legge opp vegmåleinstrument, hastighetsovervåkning, baneprogram samt hvilke krav det settes til slike instrumenter
-de vanligste typer overføring av styresignaler fra kabin til styrestrømskap i maskinrom
-de vanligste måter styrestrømkretsen bygges opp på (PLS, releovervåkning, etc.)
-hvordan feilsøking av styrestrømkretsen gjennomføres, samt kjenne til de vanligste feil som kan oppstå
-hvordan generell kontroll og vedlikehold av sikkerhetsstrømkretsen gjennomføres.
3.2.10 Kabiner og kjøretøy

Kandidaten skal kjenne til:

-konstruksjon for oppheng av kabin med løpekatt og avsporingssikringer
-typer innfesting av trekktau til kabin og kjøretøy
-hvordan taubanen kan styres fra kabin
-hvilke overvåkningssystemer som skal finnes for overvåkning av kabindører og fangbrems.

Kandidaten skal vite:

-hvilken hensikt fangbremsen har
-hvilke krav som gjelder for når fangbremsen skal utløses
-hvordan av fangbremsen med utløsersystem er bygget opp
-hvordan fangbremsen kontrolleres og prøves.
3.2.11 Endefester og klemmer for ståltau

Kandidaten skal kjenne til de forskjellige endefester for ståltau til totausbaner:

-Trommelfeste
-Klemmefeste
-Kilehus
-Støpekobling.

Kandidaten skal vite hvor de forskjellige innfestingsmetodene kan benyttes, samt mulige feilkilder.

3.3 Drift av totausbane
3.3.1 Generelt

Kandidaten skal kjenne til alle vesentlige regelkrav og teoretiske betraktninger som utdyper og begrunner punkter angitt i kapitel II, «Plan for praktisk opplæring». Kandidaten skal kjenne til hvilke faremomenter som foreligger ved drift av totausbane.

3.3.2 Kontroll

Kandidaten skal kjenne til viktigheten av og hva som inngår i:

-daglig kontroll før oppstart
-oppgaver og kontroll i forbindelse med at anlegget stoppes for dagen
-ukentlig og månedlig kontroll og vedlikehold
-omfanget av årlig kontroll og vedlikehold
-omfanget av hovedrevisjoner
-spesielle kontroller som:
-kontroll av akslinger og kabinoppheng med NDT
-kontroll og prøving av bremser med fullt belastet bane
-kontroll og prøving av fangbremse - tauslakkprøve
-magnetinduktiv prøving av bæretrekktauet.
3.3.3 Begrensninger

Kandidaten skal kjenne til hvilke krav som gjelder og hvilke farer som kan oppstå ved at passasjerer kan oppføre seg på en slik måte at farer kan oppstå, f.eks. åpning av dører under fart, manuell utløsning av fangbrems, betjening av kjørepanel i kabiner, sykdomsanfall etc.

3.3.4 Tiltak ved uhell/ulykker

Kandidaten skal vite hvilke tiltak som skal iverksettes ved uhell/ulykker, herunder varsling til Taubanetilsynet, Politi samt Arbeidstilsynet.

Kandidaten skal vite når driften ikke må igangsettes før dette er avklart med Politi og Taubanetilsynet.

3.3.5 Bemanning

Kandidaten skal vite hvilke oppgaver personellet ved en totausbane i drift har, samt hvilken bemanning som må være tilgjengelig for å iverksette en evakuering av banen.

Kandidaten skal vite hvilke krav som driftsleder, kjører, kabinfører og stasjonsvakter må tilfredsstille mhp. alder, opplæring, tilstedeværelse, etc.

3.3.6 Redningsberedskap

Kandidaten skal vite:

-hvilke hendelser som kan medføre at totausbanen må evakueres og hvilke evakueringsmetoder som er aktuelle
-hvilke spesielle farer som oppstår når totausbanen stanser under drift og hvordan anlegget kan ivareta disse farene
-hvordan evakuering med bruk av nøddriftmotor gjennomføres og hvilke farer som kan oppstå ved slik evakuering
-hvordan evakuering ved nedfiring av kabin med drivverkets bremser gjennomføres og hvilke farer som kan oppstå ved slik evakuering
-hvordan evakuering ved nedfiring av personer fra kabin skal gjennomføres og hvilke farer de ulike metodene kan medføre for passasjerer og redningsmannskap
-hvilken bemanning som er nødvendig og hvilket tidsforbruk de forskjellige evakueringsmetoder medfører
-hvorfor det er viktig å etablere en redningsplan
-innholdet i en redningsplan
-Taubanetilsynets krav til redningsberedskap for totausbaner
-ulike måter å øve på evakuering av totausbanen, samt hvilke farer øvelser kan medføre.

Kandidaten skal vite hvilket førstehjelpsutstyr og personell som er nødvendig for å yte effektiv hjelp dersom noen skulle komme til skade.

3.3.7 Farer mhp. vær og klimatiske forhold

Kandidaten skal kjenne til de spesielle farene som er forbundet med drift av totausbane mhp. mulig driftsstans og påfølgende «værbelastning» på passasjerene under en eventuell redningsaksjon.

Kandidaten skal kunne redegjøre for hvilke tekniske og værmessige forhold som medfører at totausbanen må tømmes og driften må innstilles samt hvilke forhold som medfører at driften må innstilles umiddelbart slik at passasjerene må evakueres.

Kandidaten skal kjenne begrepet effektiv kulde og beskrive hvordan vind og kulde sammen gir økt effektiv kuldepåkjenning når passasjerer og redningspersonell befinner seg utendørs og hvilken betydning dette har ved fastsettelse av redningsplanen.

3.4 Internkontroll og instrukser
3.4.1 Internkontroll

Kandidaten skal kjenne til hva som menes med internkontroll i forhold til Taubaneloven.

3.4.2 Nødvendig dokumenter for drift av anlegget

Kandidaten skal vite hvilke dokumenter, tillatelser, erklæringer, etc. som skal foreligge på anlegget.

3.4.3 Instrukser og rutiner

Kandidaten skal vite hvilke instrukser, prosedyrer, rutiner, etc. som er nødvendige for drift av totausbane, herunder blant annet hvilke hovedpunkter følgende instrukser skal inneholde:

-instruks for driftsleder
-instruks for kjører
-instruks for kabinfører
-instruks for stasjonsvakt.
3.4.4 Driftsdagbok/loggføring

Kandidaten skal vite hvordan den daglige driften skal loggføres i driftsdagboka, hva som skal føres i boka og hvem som har ansvaret for at loggføringen blir utført.

3.4.5 Sjekklister

Kandidaten skal vite hvorfor det er nødvendig å ha sjekklister for kontroll og vedlikehold og at utført arbeid i henhold til sjekklistene blir utkvittert.

3.4.6 Planlegging av kontroll og vedlikehold

Kandidaten skal vite at kontroll- og vedlikeholdsoppgaver må planlegges f.eks. med flerårs vedlikeholdsplaner for å sikre at det stilles tilstrekkelig tid og ressurser tilgjengelig slik at disse oppgavene kan gjennomføres innen de fastlagte intervall.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg I. Skjema for praksisattest driftsledersertifikat totausbane 

For å lese vedlegg I se her: pdf.gif

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1458 (i kraft 1 jan 2012).

II

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 1996.