Forskrift om aerosolbeholdere.

DatoFOR-1996-03-01-229
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertAvd I 1996 256
Ikrafttredelse01.03.1996
Sist endretFOR-2014-02-11-120 fra 14.02.2014
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1971-05-21-47-§1, LOV-1971-05-21-47-§6, LOV-2002-06-14-20-§26, LOV-2002-06-14-20-§43, LOV-2002-06-14-20-§44, FOR-2002-05-23-770, FOR-2002-06-26-728, FOR-2003-09-01-1161
Kunngjort
Rettet22.08.2014 (EØS-henvisningsfeltet)
KorttittelForskrift om aerosolbeholdere

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 1. mars 1996 med hjemmel i lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 1 femte ledd og § 6 annet ledd, jfr. delegeringsvedtak av 20. mars 1981 og 1. juli 1994. (Jf. lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26, § 43, jf. § 44, jf. delegeringsvedtak av 23. mai 2002 nr. 770 og delegeringsvedtak av 26. juni 2002 nr. 728.)
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. VIII nr. 1 (direktiv 75/324/EØF endret ved direktiv 94/1/EF, direktiv 2008/47/EF og direktiv 2013/10/EU), nr. 27c (direktiv 2007/45/EF) og forordning (EF) nr. 1272/2008.
Endringer: Endret ved forskrifter 10 juli 2002 nr. 817, 6 nov 2003 nr. 1317, 5 mai 2010 nr. 698, 11 feb 2014 nr. 120.
Rettelser: 22.08.2014 (EØS-henvisningsfeltet).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Forskriften skal sikre at aerosolbeholdere konstrueres, produseres, fylles, kontrolleres og merkes på en forsvarlig måte, for derved å forebygge skade på liv, helse, miljø og materielle verdier.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder aerosolbeholdere som faller inn under definisjonen i § 3, og som brukes eller er bestemt for bruk i Norge.

Aerosolbeholdere med et totalvolum mindre enn 50 ml, og aerosolbeholdere med et totalvolum større enn angitt i punkt 3.1, 4.1.1, 4.2.1, 5.1 og 5.2 i vedlegg til denne forskriften er unntatt fra forskriftens bestemmelser.

Vedlegget til forskriften er å anse som en integrert del av denne.

§ 3.Definisjon

I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik:

Aerosolbeholder: - en enhet som består av en engangsbeholder av metall, glass eller plast som inneholder en komprimert, flytende eller trykkoppløst gass med eller uten væske, krem eller pulver, og som er utstyrt med en utløsningsmekanisme som gjør det mulig å tømme ut innholdet i form av faste eller flytende partikler suspendert i en gass eller som skum, krem, pulver, eller i væskeform.

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser

§ 4.Pliktsubjekt

Enhver som konstruerer, produserer, importerer, markedsfører, fyller eller omsetter aerosolbeholdere som omfattes av forskriften, plikter å følge denne.

§ 5.Tilsynsmyndighet

Sentral tilsynsmyndighet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriften, og kan fatte nødvendige vedtak og sette vilkår for å gjennomføre denne.

I særskilte tilfeller og forutsatt at det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan sentral tilsynsmyndighet gi dispensasjon fra forskriften.

0Endret ved forskrifter 10 juli 2002 nr. 817, 6 nov 2003 nr. 1317.
§ 6.Klage

Vedtak truffet av sentral tilsynsmyndighet kan påklages til departementet.

0Endret ved forskrifter 10 juli 2002 nr. 817, 6 nov 2003 nr. 1317.
§ 7.Straff, forelegg, tvangsfullbyrdelse

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, kommer bestemmelsene om straff, forelegg og tvangsfullbyrdelse i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, tilsvarende til anvendelse.

0Endret ved forskrift 5 mai 2010 nr. 698.
§ 8.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. mars 1996.

Fra samme tid oppheves følgende:

1.Generell dispensasjon vedrørende merking av kosmetiske aerosolbeholdere med beholdervolum mindre enn eller lik 270 ml,
2.Dispensasjoner gitt i medhold av forskrifter om helsefare-, brannfare- og eksplosjonsfaremerking.
§ 9.Overgangsbestemmelser

Ved første gangs markedsføring i Norge skal aerosolbeholdere være konstruert, produsert, fylt, kontrollert og merket i samsvar med kravene i denne forskriften, senest 1. januar 1997.

Kapittel 3. Merking

§ 10.Merking

Hver aerosolbeholder skal være påført følgende opplysninger som er lett synlige, lette å lese og som ikke kan fjernes:

a)Aerosolbeholder som inneholder brannfarlige komponenter som definert i vedleggets punkt 1.8, men som ved anvendelsen av kriteriene i vedleggets punkt 1.9 allikevel ikke er klassifisert til å være «brannfarlig» eller «ekstremt brannfarlig», skal på etiketten ha følgende tydelige og varige angivelse av mengden brannfarlig innhold i beholderen: «X prosent (masse) av innholdet er brannfarlig».
b)navn og adresse eller registret varemerke til den innen EØS-området som er ansvarlig for markedsføringen av aerosolbeholderen,
c)symbolet «З» som bekreftelse på overensstemmelse med kravene i denne forskrift samt dens vedlegg,
d)kodede angivelser som gjør det mulig å identifisere produksjonspartiet,
e)opplysningene angitt i vedleggets punkt 2.2 og 2.3,
f)aerosolbeholderens rominnhold.

Dersom aerosolbeholderen i tillegg påføres opplysninger om innholdets nettovekt og volum, skal dette skje på en slik måte at det ikke kan forveksles med påføringen av selve aerosolbeholderens rominnhold.

I tillegg kommer eventuell merking iht. bestemmelsene i forskrifter om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og forskrift om produksjon, import og frambud av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Dersom beholderen har et totalvolum på 150 ml eller mindre, og det er umulig å bruke en litografert boks, skal beholderen ha en påklebet etikett med tilsvarende opplysninger som er lett synlig, lett å lese og som ikke kan fjernes.

Det er forbudt å påføre aerosolbeholdere merker eller preginger som kan forveksles med symbolet «З».

0Endret ved forskrift 5 mai 2010 nr. 698.
§ 11.(Opphevet ved forskrift 5 mai 2010 nr. 698).
§ 12.Språk

Aerosolbeholdere som faller inn under denne forskriften, skal være merket på norsk eller et språk som i betydning og stavemåte ligner norsk.

Kapittel 4. Materielle bestemmelser

§ 13.Krav til aerosolbeholdere

Aerosolbeholdere som omfattes av denne forskriften skal oppfylle de alminnelige og spesielle krav som er fastsatt i forskriftens vedlegg.

§ 14.Markedsføring

Aerosolbeholdere som oppfyller kravene i denne forskriften og dens vedlegg, kan fritt markedsføres.

Finner tilsynsmyndighetene at en eller flere aerosolbeholdere som er i samsvar med kravene i denne forskrift allikevel utgjør en fare for sikkerheten eller helsen til allmennheten, kan tilsynsmyndigheten treffe alle nødvendige tiltak for å midlertidig forby eller stille vilkår til markedsføringen av beholderne.

Vedlegg

1. Definisjoner
1.1. Trykk

Med «trykk» menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).

1.2. Prøvetrykk

Med «prøvetrykk» menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at det oppstår en lekkasje eller at metall- eller plastbeholdere viser synlige eller varige deformasjoner, unntatt slike som er tillatt etter punkt 6.1.1.2.

1.3. Sprengningstrykk

Med «sprengningstrykk» menes minimumstrykket som fører til at aerosolbeholderen får en åpning eller sprekk.

1.4. Beholderens totalvolum

Med «totalvolum» menes en åpen beholders volum, uttrykt i milliliter, opp til kanten av dens åpning.

1.5. Nettovolum

Med «nettovolum» menes en fylt aerosolbeholders volum uttrykt i milliliter.

1.6. Volum av væskefase

Med «volum av væskefase» menes volumet som er fylt opp av de ikke-gassformige fasene i en fylt aerosolbeholder.

1.7. Prøvevilkår

Med «prøvevilkår» menes prøve- og sprengningstrykkene som påføres hydraulisk ved 20°C (+/- 5°C).

1.7a. Stoff

Med «stoff» forstås et stoff som definert i artikkel 2, nr. 7) i forordning (EF) nr. 1272/2008.

1.7b. Blanding

Med «stoffblanding» forstås en blanding som definert i artikkel 2, nr. 8) i forordning (EF) nr. 1272/2008.

1.8. Brannfarlig innhold

Innholdet i aerosolbeholdere skal anses som brannfarlig hvis det inneholder komponenter som er klassifisert som brannfarlig:

a)Brannfarlig væske er en væske med flammepunkt høyst 93 °C.
b)Brannfarlig fast stoff er et fast stoff eller blanding som er lett antennelig, eller kan forårsake eller bidra til en brann som følge av friksjon. Lett antennelig fast stoff er pulverformige, granulerte eller pastaliknende stoffer eller blandinger som er farlige hvis de enkelt kan antennes ved kort kontakt med en tennkilde, for eksempel en brennende fyrstikk, og hvis flammen sprer seg raskt.
c)Brannfarlig gass er en gass eller gassblanding som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 1,013 bar.

Denne definisjonen omfatter ikke selvantennende, selvopphetende eller vannreaktive stoffer og blandinger. Slike stoffer er ikke tillatt å være komponenter i innholdet i en aerosolbeholder.

1.9. Brannfarlige aerosolbeholdere

Aerosolbeholdere regnes i denne forskrift som «ikke-brannfarlige», «brannfarlige» eller «ekstremt brannfarlige» i henhold til dens kjemiske forbrenningsvarme og masseinnhold av brannfarlige komponenter som følger:

(a)Aerosolbeholderen er klassifisert som «ekstremt brannfarlig» dersom den inneholder 85 % eller mer brannfarlige komponenter og den kjemiske forbrenningsvarmen er 30 kJ/g eller mer.
(b)Aerosolbeholderen er klassifisert som «ikke-brannfarlig» dersom den inneholder 1 % eller mindre brannfarlige komponenter og den kjemiske forbrenningsvarmen er mindre enn 20 kJ/g.
(c)Alle andre aerosolbeholdere vil bli gjenstand for følgende prosedyre for brannfareklassifisering eller de skal klassifiseres som ekstremt brannfarlige (dersom de ikke gjennomgår prosedyren). Tennavstandsprøven, lukket rom-prøven og skumbrannfareprøven skal utføres i samsvar med punkt 6.3 i direktiv 2008/47/EF.
1.9.1. Brannfarlige spray aerosolbeholdere

Klassifisering av spray aerosolbeholdere skal gjøres på grunnlag av den kjemiske forbrenningsvarmen og resultatet fra tennavstandsprøven som følger:

(a)Når den kjemiske forbrenningsvarmen er mindre enn 20 kJ/g:
(i)Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 15 cm eller mer men mindre enn 75 cm.
(ii)Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 75 cm eller mer.
(iii)Dersom det ikke skjer noen antennelse i tennavstandsprøven, skal lukket rom-prøven gjennomføres. Aerosolbeholderen klassifiseres som «brannfarlig» dersom tidslikevekten er mindre eller lik 300 s/m³ eller deflagrasjonstettheten er mindre eller lik 300 g/m³ ; i motsatt fall regnes aerosolbeholderen som «ikke-brannfarlig».
(b)Når den kjemiske forbrenningsvarmen er lik eller større enn 20 kJ/g skal aerosolbeholderen klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» dersom antennelse skjer i avstand på 75 cm eller mer; i motsatt fall er aerosolbeholderen klassifisert som «brannfarlig».
1.9.2. Brannfarlige aerosolbeholdere av skumtypen

Klassifisering av aerosolbeholdere av skumtypen skal gjøres på grunnlag av resultatene fra skumbrannfareprøven.

(a)Aerosolbeholderen skal klassifiseres som «ekstremt brannfarlig» når:
(i)Flammehøyden er 20 cm eller høyere og varer i to sekunder eller mer

eller

(ii)Flammehøyden er 4 cm eller høyere og varer i syv sekunder eller mer.
(b)Aerosolbeholder som ikke oppfyller kriteriene i (a) skal klassifiseres som «brannfarlig» dersom flammehøyden er 4 cm eller høyere og varer i to sekunder eller mer.
1.10. Kjemisk forbrenningsvarme

Den kjemiske forbrenningsvarmen ΔHc skal bestemmes enten ved:

(a)Anerkjente teknologiske regler beskrevet i standarder som ASTM D 240, ISO 13943 86.1 til 86.3 og NFPA 30B, eller hentet fra innarbeidet vitenskapelig litteratur;

eller

(b)Å benytte følgende beregningsmetode:

Den kjemiske forbrenningsvarmen (ΔHc ), i kilojoul per gram (kJ/g), kan beregnes som den teoretiske forbrenningsvarmen (ΔHcomb ), og en forbrenningsvirkningsgrad, vanligvis mindre enn 1,0 (en typisk forbrenningsvirkningsgrad er 0,95 eller 95 %).

For sammensatte aerosolformuleringer, er den kjemiske forbrenningsvarmen den vektede summen av forbrenningsvarmen til de individuelle komponentene som følger:

ΔHc = n Σi [ Wi % x ΔHc(i) ]

der:

ΔHc = kjemisk forbrenningsvarme (kJ/g) til produktet;

Wi % = masseandelen til komponenten i produktet;

ΔHc(i) = spesifikk forbrenningsvarme (kJ/g) til komponenten i produktet.

Dersom kjemisk forbrenningsvarme benyttes som parameter for fastsettelse av brannfaren til aerosolbeholderen, skal den som er ansvarlig for markedsføring av aerosolbeholderen beskrive metoden som er benyttet for denne fastsettelsen i et dokument. Dette dokumentet skal foreligge på et offisielt EU-språk på den adressen som er angitt på etiketten i samsvar med § 10 bokstav a. 

2. Alminnelige bestemmelser

Med forbehold om de konkrete bestemmelsene i vedlegget vedrørende krav knyttet til antennelighet og trykkfare, er den som er ansvarlig for markedsføringen av aerosolbeholderen forpliktet til å analysere og identifisere de farer som gjelder hans aerosolbeholdere. Når det er hensiktsmessig skal denne analysen inkludere en vurdering av risiko som følge av innånding av spray utløst av aerosolbeholderen under normale og rimelige forutsigbare betingelser. Herunder skal det tas hensyn til dråpestørrelsesfordelingen i sammenheng med de fysiske og kjemiske egenskapene til innholdet. Med bakgrunn i analysen må han deretter designe, konstruere og teste aerosolbeholderen og, dersom det er relevant, angi særskilte hensyn som må tas ved bruk.

2.1. Konstruksjon og utstyr
2.1.1. Den fylte aerosolbeholderen skal være slik at den under normale bruks- og lagringsforhold oppfyller bestemmelsene i dette vedlegg.
2.1.2. Ventilen skal gjøre det mulig å lukke aerosolbeholderen slik at den er tett under normale lagrings- og transportforhold, og ventilen skal være beskyttet mot enhver utilsiktet åpning og mot enhver beskadigelse, for eksempel ved hjelp av en beskyttelseskapsel.
2.1.3 Aerosolbeholderens mekaniske motstandsevne skal ikke forringes av påvirkning fra stoffene beholderen inneholder, selv under en forlenget lagringsperiode.
2.2. Merking

Med forbehold om bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008 skal aerosolbeholdere ha følgende klart synlige, lett leselige og permanente merking:

a)Uansett innhold:
i.Faresetning H229: «Beholder under trykk. Kan eksplodere ved oppvarming»
ii.Sikkerhetssetningene P210 og P251 som fastsatt i del 1, tabell 6.2 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1272/2008
iii.Sikkerhetssetningene P410 og P412 som fastsatt i del 1, tabell 6.4, i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1272/2008
iv.Sikkerhetssetning P102 som fastsatt i del 1, tabell 6.1, i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1272/2008, hvis aerosolbeholderen er en forbrukervare
v.Eventuelle ytterligere forholdsregler, som advarer forbrukeren om de særlige risiki som er forbundet med produktet. Dersom aerosolbeholderen ledsages av en separat bruksanvisning, skal denne også gjengi forholdsregler vedrørende bruk.
b)Hvis aerosolbeholderen er klassifisert som «ikke brannfarlig» etter kriteriene i punkt 1.9, merkes «advarsel»
c)Hvis aerosolbeholderen er klassifisert som «brannfarlig» etter kriteriene i punkt 1.9, merkes «advarsel» og de øvrige merkningselementer for «brannfarlig aerosoler, kategori 2» som fastsatt i tabell 2.3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008
d)Hvis aersosolbeholderen er klassifisert som «ekstremt brannfarlig» etter kriteriene i punkt 1.9, merkes «fare» og de øvrige merkningselementer for «brannfarlig aerosoler, kategori 1» som fastsatt i tabell 2.3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008.
2.3. Volumet på den flytende fasen

Den flytende fases volum ved 50 °C må ikke overstige 90 % av kapasiteten. 

3. Spesielle bestemmelser for aerosolbeholdere av metall
3.1. Volum

Beholdernes totalvolum skal ikke overstige 1000 ml.

3.1.1. Beholderens prøvetrykk
a)For beholdere som skal fylles ved et trykk som er lavere enn 6,7 bar ved 50°C, skal prøvetrykket minst være lik 10 bar.
b)For beholdere som skal fylles ved et trykk på 6,7 bar eller høyere ved 50°C, skal prøvetrykket være 50% høyere enn det innvendige trykk ved 50°C.
3.1.2. Fylling

Det maksimalt tillatte trykket ved 50 °C er imidlertid 13,2 bar, dersom aerosolbeholderen ikke inneholder en gass eller en gassblanding som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 1,013 bar. 

4. Spesielle bestemmelser for aerosolbeholdere av glass
4.1. Plastbelagt eller varig beskyttede beholdere

Beholdere av denne type kan brukes ved fylling med komprimert, flytende eller oppløst gass.

4.1.1. Volum

Beholderens totalvolum skal ikke overstige 220 ml.

4.1.2. Belegg

Belegget skal være en beskyttende hinne av plast eller annet egnet materiale som har til formål å hindre at glasspartikler slynges ut dersom beholderen ved et uhell knuses, og belegget skal være utformet slik at glasspartikler ikke slynges ut dersom den fylte aerosolbeholderen ved en temperatur på 20°C faller ned på et betonggulv fra en høyde på 1,8 m.

4.1.3. Beholderens prøvetrykk
a)Beholdere som brukes ved fylling med komprimert eller oppløst gass, skal motstå et prøvetrykk på minst 12 bar.
b)Beholdere som brukes ved fylling med flytende gass, skal motstå et prøvetrykk på minst 10 bar.
4.1.4. Fylling
a)Aerosolbeholdere fylt med komprimert gass skal ikke utsettes for et trykk som er høyere enn 9 bar ved 50°C.
b)Aerosolbeholdere fylt med oppløst gass skal ikke utsettes for et trykk som er høyere enn 8 bar ved 50°C.
c)Aerosolbeholdere fylt med flytende gass eller blandinger av flytende gass skal ved 20°C ikke utsettes for trykk som er høyere enn de som er angitt i følgende tabell: 
Vektprosent av flytende gass
i den totale blanding
Totalvolum20%50%80%
fra 50 til 80 ml3,5 bar2,8 bar2,5 bar
over 80 til 160 ml3,2 bar2,5 bar2,2 bar
over 160 til 220 ml2,8 bar2,1 bar1,8 bar
 

Tabellen angir tillatte trykkgrenser ved 20°C i forhold til gassprosenten.

For gassprosenter som ikke er vist i tabellen, skal trykkgrensene beregnes ved ekstrapolering.

4.2. Ubeskyttede glassbeholdere

Ubeskyttede aerosolbeholdere av glass skal utelukkende fylles med flytende eller oppløst gass.

4.2.1. Volum

Beholderens totalvolum skal ikke overstige 150 ml.

4.2.2. Beholderens prøvetrykk

Beholderens prøvetrykk skal minst være 12 bar.

4.2.3. Fylling
a)Aerosolbeholdere fylt med oppløst gass skal ikke utsettes for høyere trykk enn 8 bar ved 50°C.
b)Aerosolbeholdere fylt med flytende gass skal ved 20°C ikke utsettes for trykk som er høyere enn de som er angitt i følgende tabell: 
Vektprosent av flytende gass
i den totale blanding
Totalvolum20%50%80%
fra 50 til 70 ml1,5 bar1,5 bar1,25 bar
over 70 til 150 ml1,5 bar1,5 bar1 bar
 

Tabellen angir tillatte trykkgrenser ved 20°C i forhold til gassprosenten.

For gassprosenter som ikke er vist i tabellen, skal trykkgrensene beregnes ved ekstrapolering. 

5. Spesielle bestemmelser for aerosolbeholdere av plast
5.1. Aerosolbeholdere av plast som kan avgi splinter ved sprenging, skal likestilles med ubeskyttede aerosolbeholdere av glass.
5.2. Aerosolbeholdere av plast som ikke kan avgi splinter ved sprenging, skal likestilles med aerosolbeholdere av glass utstyrt med et beskyttende belegg. 
6. Prøver
6.1. Prøvekrav som skal garanteres av den som er ansvarlig for markedsføringen
6.1.1. Hydraulisk prøve på tomme beholdere
6.1.1.1. Aerosolbeholdere av metall, glass eller plast skal kunne motstå en hydraulisk trykkprøve i overensstemmelse med punkt 3.1.1, 4.1.3 og 4.2.2.
6.1.1.2. Metallbeholdere som viser tegn på asymmetriske deformasjoner, større deformasjoner eller andre liknende feil, skal forkastes. En lett asymmetrisk deformasjon av bunnen eller en deformasjon som påvirker profilen på den øvre veggen, er tillatt forutsatt at beholderen består sprengningsprøven.
6.1.2. Sprengningsprøve på tomme metallbeholdere

Den som er ansvarlig for markedsføringen, skal forvisse seg om at beholdernes sprengningstrykk er minst 20% høyere en det fastsatte prøvetrykket.

6.1.3. Fallprøve for beskyttede glassbeholdere

Produsenten skal forvisse seg om at beholderne tilfredsstiller prøvevilkårene fastsatt i punkt 4.1.2.

6.1.4. Sluttkontroll av fylt aerosolbeholder
6.1.4.1. Aerosolbeholdere skal underkastes en av følgende prøvemetoder for sluttkontroll:
(a)Prøving i varmt vannbad

Hver fylte aerosolbeholder skal nedsenkes i et vannbad.

(i)Vannbadets temperatur og nedsenkingsperioden skal være slik at trykket i aerosolbeholderen når det trykket som innholdet utøver ved en jevn temperatur på 50 °C.
(ii)Enhver aerosolbeholder som viser tegn på varig deformasjon eller lekkasje, skal forkastes.
(b)Varmeprøving

Andre metoder for oppvarming av innholdet av aerosolbeholderne kan benyttes hvis de garanterer at trykk og temperatur i hver fylt aerosolbeholder når de verdiene som kreves for prøven i varmt vannbad og deformasjoner og lekkasjer oppdages med samme nøyaktighet som ved prøven i varmt vannbad.

(c)Kaldprøving

En alternativ kaldprøving kan benyttes hvis den er i samsvar med beskrivelsen av slik prøvemetode i punkt 6.2.4.3.2.2 av vedlegg A til direktiv 94/55/EF.

6.1.4.2. For aerosolbeholdere som gjennomgår en fysisk eller kjemisk forandring som medfører endring av trykkegenskapene etter fylling og før første gangs bruk, skal prøves etter metoden for kaldprøving i punkt 6.1.4.1(c).
6.1.4.3. Når prøving i henhold til punkt 6.1.4.1(b) og 6.1.4.1(c) benyttes:
(a)Prøvemetode skal være godkjent av ansvarlig myndighet.
(b)Den ansvarlige for markedsføringen av aerosolbeholderen må sende inn en søknad om godkjenning til ansvarlig myndighet. Søknaden må være ledsaget av en teknisk beskrivelse av prøvemetoden.
(c)Den ansvarlige for markedsføringen av aerosolbeholderen skal sørge for at godkjenningen, den tekniske beskrivelsen av prøvemetoden, samt eventuelle kontrollrapporter forefinnes på den adressen som er angitt på etiketten i samsvar med § 10 bokstav a.
(d)Den tekniske beskrivelsen av prøvemetoden skal forefinnes på et offisielt EU-språk.
(e)Ansvarlig myndighet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
6.2. Prøvemetoder for bestemmelse av brannfarlige aerosolbeholdere

Det skal benyttes prøvemetoder for bestemmelse av brannfarlige aerosolbeholdere som angitt i punktene 6.3.1 til og med 6.3.3.4.1 i direktiv 2008/47/EF. 

0Vedlegget endret ved forskrifter 5 mai 2010 nr. 698, 11 feb 2014 nr. 120 (i kraft 14 feb 2014).