Forskrift om settepoteter

DatoFOR-1996-07-02-1447
DepartementLandbruks- og matdepartementet
PublisertAvd I 1997 1745 (Summarisk kunngjøring)
Ikrafttredelse02.07.1996
Sist endretFOR-2013-07-05-867
EndrerFOR-1981-01-01, FOR-1983-12-01, FOR-1984-02-01, FOR-1985-10-23, FOR-1989-05-15-514
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2003-12-19-124-§5, LOV-2003-12-19-124-§8, LOV-2003-12-19-124-§9, LOV-2003-12-19-124-§10, LOV-2003-12-19-124-§18, LOV-2003-12-19-124-§33, LOV-2003-12-19-124-§36, FOR-2003-12-19-1790
Kunngjort
Rettet02.09.2004 (forskriften i fulltekst), 13.09.2004 (§ 3 litra t)
KorttittelForskrift om settepoteter

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 2. juli 1996 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5 annet ledd, § 8, § 9 første ledd, § 18, § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790.
Endringer: Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 138 (bl.a hjemmel), 21 nov 2006 nr. 1298, 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635, 23 nov 2010 nr. 1473, 5 juli 2013 nr. 867.

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å framskaffe sortsekte settepoteter med best mulig helse og kvalitet.

Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.

0Endret ved forskrift 30 april 2010 nr. 635.
§ 2.Anvendelsesområde

Denne forskriften gir bestemmelser om vilkårene for produksjon, kontroll, sertifisering og omsetning av settepoteter.

0Endret ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298.
§ 3.Definisjoner og forklaringer

I denne forskriften betyr:

a.Meristem: Vekstpunkt pluss 1-2 bladanlegg skåret fra en plantes stengelspiss eller sideknopp.
b.Meristemplante: Plante som er vokst opp fra et meristem på næringssubstrat.
c.Meristemstikling: Stikling fra meristemplanter.
d.In vitro-formering: Oppformering av meristemstiklinger på næringssubstrat.
e.Klon: Planter eller knoller som stammer fra en enkelt plante eller fra ett meristem og som er dyrket som en atskilt enhet.
f.Avvikende type: Plante med ekstremt mange stengler (Wildings), kjempevekst (Bolters) eller andre genetisk betingede avvik.
g.Utsæd: Settepoteter som skal brukes til sertifisert produksjon av settepoteter.
h.Klasse: Settepoteter inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. I denne forskriften er settepotetene inndelt i følgende klasser: Prebasis 1 (P1), Prebasis 2 (P2), Prebasis 3 (P3), Prebasis 4 (P4), Basis 1 (B1), Basis 2 (B2), Basis 3 (B3) og Sertifisert (C).
i.Generasjon: Videre inndeling innen klassene prebasis og basis basert på antall dyrkingsår. Generasjonsbetegnelsen er angitt med et tall som en del av klassebetegnelsen. Den automatiske nedklassifisering fra generasjon til generasjon vil bli overstyrt av klassifisering etter kvalitetskravene, jf. vedlegg IA og IB, dersom disse overskrides.
j.Prebasismateriale: Settepotetmateriale som er oppformert fra meristem og produsert etter kravene til prebasis, og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av basismateriale.

Prebasismateriale er: 

P1Knoller (miniknoller) produsert i veksthus/netthus på grunnlag av meristemstiklinger.
P2Avlet klonvis på utsæd av P1.
P3Avlet på utsæd av P2.
P4Avlet på utsæd av P3.

Ved behov kan avlingen fra én plante tas ut av generasjonene P3 eller P4 og danne utsæd for produksjon av en ny klon i generasjon P2.

Prebasismateriale i generasjonene P3 og P4 kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.

k.Basismateriale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasismateriale og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av sertifisert materiale.

Basismateriale er:

B1Avlet på utsæd av P2, P3 eller P4.
B2Avlet på utsæd av P2, P3, P4 eller B1.
B3Avlet på utsæd av P2, P3, P4, B1 eller B2.

Basismateriale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.

l.Sertifisert materiale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasis eller basis, og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av mat-, industripotet e.l.

Sertifisert materiale er:

CAvlet på utsæd av P2, P3, P4, B1, B2 eller B3.

Sertifisert materiale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.

m.Produksjon: Avl, lagring, sortering, pakking, merking og forsegling.
n.Laboratorier som utfører in vitro-formering: Bedrifter som kan utføre prosessene fra skjæring av meristem til og med produksjon av miniknoller i veksthus/netthus.
o.Prebasissenter: Bedrifter som kan teste, eventuelt produsere P2-materiale.
p.Driftsenhet: En driftsenhet omfatter alt dyrka areal innen de gnr. og bnr. som drives av en kontraktavler, også leid areal.
q.Vekstkontroll: Den offentlige kontroll i veksttida av innmeldte arealer hos kontraktavlere.
r.Laboratoriekontroll: Laboratorieundersøkelser som utføres for påvisning av virus, bakterier, sopp og potetcystenematode.
s.Omsetning: Besittelse med tanke på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag.
t.Synlige virussjukdommer: Virussmitte som gir planter med unormal bladfarge/bladform (mosaikk), deformerte planter og/eller planter som er tydelig redusert i størrelse. Potetvirus A, potetvirus Y og jordboende virus skal alltid regnes som synlige virussjukdommer.
u.Landsort: En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
v.Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
w.Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon.
x.In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
y.Genbank og lignende: En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.
0Endret ved forskrifter 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635.
§ 3a.Melding om virksomhet

Enhver som vil etablere og drive virksomhet som settepotetforretning, laboratorium for in vitro-formering, prebasissenter eller drive avl av klasse prebasis, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Meldingen skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om virksomheten, herunder navn, adresse, foretaks- eller personnummer, driftsansvarlig, hvilke aktiviteter virksomheten skal omfatte og andre opplysninger som er nødvendige for å beskrive virksomhetens art og omfang. Endringer i disse opplysningene, herunder opphør av virksomhet, skal meldes til Mattilsynet.

0Tilføyd ved forskrift 5 juni 2008 nr. 547.
§ 4.Settepotetforretninger

Bare settepotetforretninger kan importere, eksportere, omsette eller drive kontraktproduksjon av settepoteter. Krav til settepotetforretninger framgår av vedlegg VIII.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for forretninger (detaljister) som utelukkende kjøper og omsetter videre settepoteter som er ferdig pakket her i landet, eller som er innført ferdig pakket av en settepotetforretning.

Settepotetforretninger skal føre statistikk, sammenstille oversikter og avgi de rapporter som Mattilsynet krever.

Mattilsynet kan på visse vilkår tillate genbanker og lignende å omsette settepoteter.

0Endret ved forskrifter 21 nov 2006 nr. 1298 (tidligere § 5), 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635.
§ 5.Omsetning

Det er bare tillatt å omsette settepoteter som er sertifisert i henhold til denne forskriften. Kravet til sertifisering gjelder ikke ved omsetning av klasse P1 og P2 mellom virksomheter som inngår i oppformeringen av en sort. Kravet gjelder heller ikke for prebasissenter ved omsetning av miniknoller av en sort som det ikke avles sertifiserte settepoteter av, når disse er produsert i samsvar med kravene til klasse P1.

Det er bare tillatt å omsette settepoteter av sorter som står oppført på norsk offisiell sortsliste. Det er likevel tillatt å omsette sorter som står oppført på EUs felles sortsliste over godkjente plantesorter forutsatt at de etter søknad er registrert for settepotetproduksjon i Norge.

Uten hensyn til første ledd kan settepoteter av bevaringsverdige sorter omsettes uten sertifisering under forutsetning av at de er produsert i henhold til denne forskriften og tilfredsstiller samme kvalitetskrav som til klasse «sertifisert» i vedlegg I, med unntak av kravet til sortsrenhet. Sortsrenheten skal være tilfredsstillende.

Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter omsettes før innlevert søknad om sortsgodkjenning er endelig avgjort, dersom omsetningen er en del av oppformering av sorten under ansvar av sortseier/settepotetforretning. Slik omsetning er kun tillatt mellom virksomheter som inngår i oppformeringen etter avtale med sortseier/settepotetforretning.

Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter tillates omsatt for eksport dersom sorten er tillatt brukt i importlandet.

Omsetning av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298. Endret ved forskrifter 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635.
§ 6.Omsetning etter særskilt søknad

Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til omsetning av ikke sertifiserte settepoteter dersom markedsdekning ikke kan oppnås med sertifiserte settepoteter.

Tillatelse kan gis for enkeltpartier som har vært med i sertifisert produksjon på ordinær måte, men som ikke oppfyller alle krav i vedlegg 1, A2, B og C, eller vedlegg 2 punkt 2. Ved omsetning av slike partier skal forretningen gjøre kjøper oppmerksom på at partiet ikke er sertifisert, og hvilke krav i forskriften som ikke er tilfredsstilt.

0Endret ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298.

Kap. II. Bestemmelser om avl

§ 7.Meristemskjæring - In vitro - Prebasis

All settepotetavl skal ha utgangspunkt i sjukdomsfrie potetmeristemer akseptert av sortseier/sortseierens norske representant. For sorter som ikke har sortseier eller norsk representant, skal meristemene være skåret ved Bioforsk Plantehelse. Alt meristemmateriale og miniknoller (P1) skal være produsert, testet og dokumentert i samsvar med regler fastsatt av Mattilsynet (vedlegg V).

Laboratorier som utfører in vitro-formering, skal oppfylle kravene i vedlegg VI.

Alt prebasismateriale skal dyrkes som atskilte kloner minst ett år på friland (P2). Alt P2-materiale skal produseres og testes etter regler gitt av Mattilsynet (vedlegg V), og av eller på kontrakt med et prebasissenter. Krav til prebasissenter framgår av vedlegg VII.

Avl av settepoteter av bevaringsverdige sorter skal skje på grunnlag av utsæd som er produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten.

Produksjon av settepotetgenerasjonene P3 og P4 kan bare foregå på kontrakt med settepotetforretning.

Krav til driftsenhet og avl av prebasismateriale framgår av vedlegg II.

0Endret ved forskrifter 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635.
§ 8.Basis og sertifisert og avl av bevaringsverdige sorter

Avl av klassene basis og sertifisert og avl av bevaringsverdige sorter kan bare foregå på grunnlag av skriftlig kontrakt mellom avler og settepotetforretning.

0Endret ved forskrifter 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635.

Kap. III. Bestemmelser om kontroll

§ 9.Melding om avl

Settepotetforretningene skal sende melding til Mattilsynet om kontraktfestet arealer som skal vekstkontrolleres (vedlegg II), og påse at det blir innsendt prøver av settepotetpartier slik det blir fastsatt av Mattilsynet (vedlegg IV).

For sorter som står oppført på EUs felles sortsliste, og som ikke er registrert på norsk sortsliste, er forretningen ansvarlig for å fremskaffe en kopi av en sortsbeskrivelse som er lagt til grunn ved opptak på en nasjonal sortsliste i et EØS-land.

0Endret ved forskrifter 21 nov 2006 nr. 1298, 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635.
§ 10.Kontroll

Mattilsynet er ansvarlig for gjennomføring av vekstkontroll av de settepotetarealer som er innmeldt til kontroll, og er ansvarlig for gjennomføring av laboratoriekontroll, for å påse at partiene fyller vilkårene for godkjenning.

Mattilsynet er ansvarlig for at det blir utført kontroll av farlige skadegjørere som ringråte og potetcystenematode.

Mattilsynet eller den det bemyndiger er tillagt kontrollen med varekvalitet, pakking og merking.

Mattilsynet eller den det bemyndiger har rett til å inspisere avlerens driftsenhet og anlegg som benyttes til lagring og behandling av alle klasser sertifiserte settepoteter.

0Endret ved forskrift 5 juni 2008 nr. 547.
§ 11.Sertifisering

Mattilsynet sertifiserer settepotetpartiene etter kvalitetskravene i vedlegg I på grunnlag av resultatene fra vekstkontrollen og laboratoriekontrollen.

Mattilsynet skal skriftlig underrette forretningen om resultatet av kontrollen.

Settepoteter kan sertifiseres for eksport dersom de tilfredsstiller mottakerlandets krav.

0Endret ved forskrifter 21 nov 2006 nr. 1298, 5 juni 2008 nr. 547.

Kap. IV. Bestemmelser om prøvetaking og merkning

§ 12.Prøvetaking

Mattilsynet fastsetter regler for prøvetaking, og er ansvarlig for gjennomføring av analysene (vedlegg IV).

§ 13.Merking

Pakking, lukking og merking av emballasje skal oppfylle kravene i vedlegg III.

Kap. V. Importbestemmelser

§ 14.Import av settepoteter

Bare settepotetforretninger kan importere settepoteter. Import av settepoteter må skje i henhold til kravene i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere, og gjeldende karantenebestemmelser.

Import av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).

Til utsæd kan bare meristemplanter på næringssubstrat eller knoller (P1) produsert i netthus/veksthus importeres. Dette materialet må være produsert og dokumentert i samsvar med de krav som Mattilsynet fastsetter for norsk produksjon av tilsvarende materiale (vedlegg V). I tillegg til settepotetforretninger kan slikt materiale importeres av sortseieren/sortseierens norske representant. Videre avl kan kun utføres av prebasissentre og forretninger (jf. § 3a).

Importtillatelse kan gis av Mattilsynet.

0Endret ved forskrifter 21 nov 2006 nr. 1298, 5 juni 2008 nr. 547.

Kap. VI. Alminnelige bestemmelser

§ 15.Plikt til internkontroll

Virksomheter som omfattes av denne forskriften skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298 (i kraft 1 jan 2008).
§ 16.Innholdet i internkontrollen

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

a)ha oversikt over organisering og ansvarsforhold,
b)kartlegge risiko for overtredelse av settepotetregelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen,
c)ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser og
d)foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Punkt a-d skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.

Mattilsynet kan gi pålegg om iverksetting av tiltak om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av settepotetregelverket.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298.
§ 17.Kontrollmyndighet

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven § 23 om tilsyn og vedtak og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt Mattilsynet har rett til å ta ut prøver av alle settepoteter som omfattes av forskriften. Mattilsynet fastsetter nærmere regler for gjennomføring av denne forskrift, herunder spesifiserte dyrkingsregler for gjennomføring av avlen (vedlegg II).

0Endret ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298 (tidligere § 15).
§ 18.Dispensasjoner

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

0Endret ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298 (tidligere § 16).
§ 19.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.

0Endret ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298 (tidligere § 17).
§ 20.Ikrafttreden

Forskrift trer i kraft straks.

Samtidig oppheves:

-Forskrift 1. januar 19811 for statskontrollert produksjon og omsetning av såvare, planter og plantedeler forsåvidt angår poteter.
-Retningslinjer 1. desember 19831 for godkjenning av forretninger for produksjon og omsetning av statskontrollerte settepoteter.
-Forskrift 1. februar 19841 om utfyllende bestemmelser for statskontrollert produksjon, klassifisering og omsetning av settepotet.
-Retningslinjer 23. oktober 19851 for klonavl av poteter.
-Forskrift 15. mai 1989 nr. 514 om forbud mot omsetning av ikke-statskontrollerte settepoteter.
0Endret ved forskrift 21 nov 2006 nr. 1298 (tidligere § 18).
1Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

Vedlegg I - Kvalitetskrav

A. Krav ved vekstkontroll

Det innmeldte settepotetareal skal oppfylle følgende krav:

1.Følgende planteskadegjørere skal ikke være påvist på driftsenheten:

Lys potetringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus)

Mørk potetringråte (Ralstonia solanacearum)

Potetkreft (Synchytrium endobioticum)

Hvit potetcystenematode (Globodera pallida)

Gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis)

Potetråte nematode (Ditylenchus destructor)

Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata)

Potetbladrullevirus

Potato spindle tuber viroid

Rotgallnematode (Meloidogyne chitwoodii og Meloidogyne fallax) .

Etter eventuell sanering og godkjenning av Mattilsynet, kan driftsenheter der disse skadegjørerne er blitt påvist tas inn igjen i settepotetavlen.

2.Krav i prosent for de ulike klasser ved vekstkontroll:
Prebasismatr.BasismaterialeSertifisert materiale
P3P4B1B2B3
Fremmed sort/avvikende type0,00,00,050,050,050,1
Synlige virussjukdommer0,050,050,20,20,51,0
Stengelråte0,20,20,50,50,51,0

B. Krav ved laboratoriekontroll

Krav i prosent for de ulike klasser ved laboratoriekontroll:

SkadegjørerTestPrebasismatr.BasismaterialeSertifisert materiale
P2, P3P4B1B2B3
PotetringråtePå knoll0,00,00,00,00,00,0
Virus A og virus Y
Virus X
Virus S og M
På knoll eller plante (Vintertest)0,0
0,0
1,0
0,5
0,0
3,0
1,0

-
2,0

-
4,0

-
10,0

Potetcyste-nematodePå jord0,00,00,00,00,00,0

C. Krav til varekvalitet

1.Settepoteter skal ha minst mulig av sjukdommer og skadegjørere som kan forringe deres verdi som settepoteter.
2.Knollstørrelse:

Tillatt størrelse er settepoteter som kan passere et sold med maskevidde 55 mm i kvadratiske masker, men stanser på et tilsvarende sold med maskevidde 30 mm.

Største tillatte forskjell i størrelse innenfor en pakning er 15 mm.

For mandelpotet er tillatt størrelse på settepotet 25-75 g.

En pakning skal ikke inneholde mer enn 3 vektprosent med knoller som er større enn merkingen tilsier. En pakning skal ikke inneholde mer enn 3 vektprosent med knoller som er mindre enn merkingen tilsier.

Grenser for knollstørrelse gjelder når det ikke er annen avtale mellom selger og kjøper.

3.Settepotetene i partiet skal:
a.være fri for frost- og varmeskader
b.være tørre og fri for kondensvann
c.være faste og ikke uttørket og skrumpne
d.i gjennomsnitt være fri for groer over 5 mm
e.være sortert og pakket slik at de er av ensartet kvalitet.
4.Settepotetene kan maksimalt ha 1 vektprosent vedhengende jord.
5.Ved pakking skal partiet tilfredsstille følgende krav i vektprosent:
Betegnelse på sjukdom eller skaderMaks. vekt %Vurderingsgrunnlag
a. Bløte råter
b. Tørre råter
1Tydelig angrep av bløt råte.
Tydelig angrep av potettørråte, fomaråte, fusariumråte eller annen tørr råte.
c. Mekaniske skader



d. Misformede knoller
3Sår, åpne sprekker, indre knusing eller lignende som er dypere enn 10 % av knollens lengde. Åpne sår som dekker mer enn 10 % av knollens overflate.
Knoller som avviker vesentlig fra sortens typiske form slik at bruksverdien reduseres, og vekstsprekker dypere enn 5 mm.
e. Skurv (unntatt sølvskurv)5Angrep av flatskurv som dekker mer enn 20 % av knollens overflate. Angrep av vorteskurv, blæreskurv og svartskurv som dekker mer enn 10 % av knollens overflate.
f. Sølvskurv15Angrep av sølvskurv som dekker mer enn 30 % av knollens overflate.
g. Indre defekterP3, P4:

0
B1, B2,
B3, C:
2
Rustflekker som skyldes jordboende
virus.

Sum av a–e kan maksimalt være 6 vekt-%.

0Vedlegg I endret ved forskrifter 21 nov 2006 nr. 1298, 5 juni 2008 nr. 547, 23 nov 2010 nr. 1473.

Vedlegg II - Regler for sertifisert avl av settepoteter

1. Kontraktsforhold og melding om avlen
1.1. Krav til avler og driftsenhet

For å drive avl av settepoteter i klasse prebasis skal avler og driftsenhet ha deltatt i sertifisert avl av settepoteter i minst tre år med gode resultater.

Avl av settepoteter skal legges til driftsenheter som er lite utsatt for smittespredning av vektoroverførte virus eller smittepress fra potetcystenematoder.

Avlere skal enten ha eget tilfredsstillende lager og utstyr for sortering, pakking og lukking, eller ha samarbeid med andre avlere om tilsvarende. Prebasisavlere kan bare ha slikt samarbeid med andre prebasisavlere.

For leid areal skal det foreligge en skriftlig leieavtale på minimum 5 år. Det må ikke foregå annen potetproduksjon enn sertifisert settepotetproduksjon på driftsenheten som leier ut jord.

Nye avlere og nye arealer hos eksisterende avlere skal i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking i vedlegg IV oppfylle følgende krav:

-Alt dyrket areal på driftsenheten skal være undersøkt for potetcystenematode.
-Eventuelle poteter av siste års avl skal være undersøkt for lys ringråte.

Mattilsynet kan nekte videre sertifisert produksjon av settepoteter på en driftsenhet, dersom det ikke oppnås tilfredsstillende resultat i settepotetavlen.

1.2. Melding om avlen
1.2.1. Innmelding av kontraktarealer

Settepotetforretningene skal innen 15. mai hvert år sende melding om sine kontraktarealer til Mattilsynet.

Ved innmelding skal følgende opplyses:

-avlerens navn og adresse
-sort og klasse (ikke klasse for bevaringsverdige sorter)
-kontraktareal
-avler/partinummer og klasse for innkjøpte settepoteter (ikke klasse for bevaringsverdige sorter).

For nye avlere skal det ved innmeldingen følge et kart over driftsenheten.

1.2.2. Innsending av prøver

Mattilsynet skal innen 15. september gi beskjed til avler og settepotetforretning om antall knoller som skal sendes til laboratorietest, og frist for innsending av prøven.

2. Dyrkingsregler
2.1. Avlerens plikter

Kontraktarealene skal plasseres på jord som er egnet for settepotetavl. Avleren skal gjennomføre produksjonen på en slik måte at det oppnås settepoteter av høy kvalitet.

Ved vekstkontrollen skal avleren selv eller ved stedfortreder vise hvor kontraktarealene ligger, eller han kan levere en kartskisse over driftsenheten med de nødvendige opplysninger om arealene og tidligere plantevekst.

Avleren må ikke sprøyte ned riset eller høste avlingen før kontroll er utført. Kontrolløren skal gi beskjed når kontroll er utført.

2.2. Tidligere plantevekst

Det må ikke være dyrket poteter på arealer for settepotetdyrking de tre foregående år. I Nord-Norge kan det, forutsatt samme sort, dyrkes to år etter hverandre ut av totalt seks år.

2.3. Antall sorter og klasser på driftssenheten

På samme driftsenhet kan det avles flere sorter og flere klasser av samme sort.

2.4. Annen potetavl

Det er ikke tillatt å dyrke ukontrollerte poteter på driftsenheter der det foregår sertifisert produksjon av settepoteter.

2.5. Kløyving av settepoteter

Bruk av kløyvde settepoteter er ikke tillatt.

2.6. Ugras, sjukdommer og skadedyr

Ugras, sjukdommer og skadedyr skal bekjempes slik at det kan gjennomføres en sikker vekstkontroll, og at det kan oppnås tilfredsstillende avling og kvalitet.

Behandling med kjemiske midler, feil gjødsling, dårlig kultur e.l. som vanskeliggjør kontrollen kan føre til at partiet blir avvist.

2.7. Luking

Avleren skal kontrollere åkeren i veksttida. Sjuke planter, planter av fremmed sort eller avvikende type og knollene fra slike planter skal lukes og fjernes fra åkeren tidligst mulig.

2.8. Maskiner og redskaper

Potetsetter, radrenser, høstemaskin osv. som brukes direkte i settepotet produksjonen, skal bare nyttes på arealer der det foregår sertifisert produksjon av settepoteter. Jordarbeidingsredskaper som er nyttet på andre driftsenheter, skal vaskes grundig, og deretter desinfiseres før de kan nyttes på driftsenheter der det foregår sertifisert produksjon av settepoteter.

2.9. Avstandsisolering

Avstand til partier av sertifiserte settepoteter og ukontrollerte poteter.

KlasserMinimumskrav i meter mellom ulike klasser
Prebasis*BasisSertifisertUkontrollert
Prebasis*1,5**2525100
Basis1,5**2550
Sertifisert1,5**25
*Gjelder ikke mellom prebasispartier i veksthus.
**To rader. Ved vendeteiger skal avstanden være minimum 5 meter.
3. Kontroll
3.1. Vekstkontroll
3.1.1. Tiden for vekstkontroll

Utføres bare én kontroll, skal denne foregå i løpet av de to første ukene etter begynnende blomstring. Vanligvis er dette mellom 20. juli og 10. august i store deler av landet. Avleren skal om mulig få forhåndsmelding om når kontrollen skal finne sted.

3.1.2. Gjennomføring av vekstkontrollen

Kontrolløren skal undersøke om dyrkingsreglene er fulgt og foreta en grundig inspeksjon av de arealer som er innmeldt til kontraktdyrking. Er avleren ny, skal det kontrolleres at lager og utstyr er tilfredsstillende.

Resultatene av inspeksjonen skal beregnes i prosent etter telling av sjuke planter, sortsinnblandinger e.l. i forhold til totalt antall planter som er inspisert. Alle resultater skal føres inn på et eget vekstkontrollskjema for hvert parti. Det skal noteres på skjemaet hva slags synlige virus og eventuelt sortsinnblanding som er påvist. På skjemaet skal også påføres om det er foretatt luking av sjuke planter og innblandinger før kontrollen, sprang i plantebestand og helhetsinntrykk.

3.1.3. Antall planter som skal kontrolleres

Det bør kontrolleres minst 3000 planter, vanligvis 5000-6000 planter pr. parti. Når arealet er over 50 daa og eller resultatene er nær til grensene for nedklassifisering av partiet, bør det kontrolleres 10 000-15 000 planter.

3.2. Varekvalitetskontroll

Forretningen skal sørge for at alle partier som pakkes for omsetning blir varekvalitetskontrollert etter kravene i vedlegg I og IV.

0Vedlegg II endret ved forskrifter 5 juni 2008 nr. 547, 30 april 2010 nr. 635, 23 nov 2010 nr. 1473.

Vedlegg III - Pakking og merking av settepoteter

1.Pakningsenheter og leveranser

Som pakningsenheter gjelder:

a.Over 50 kg netto (storsekk, kasser)
b.10-50 kg (sekk)
c.Under 10 kg (småpakke).

Etter avtale mellom registrert forretning og kjøper kan direkte leveranse mellom avler og kjøper foregå i bulk.

Alle pakningsenheter skal være nye. Transportmidler for bulkleveranse skal være rengjort og desinfisert.

Hver pakningsenhet skal bare inneholde settepoteter av samme sort og partinummer. En bulkleveranse, jf. annet ledd, kan bestå av flere partinummer av samme sort.

2.Lukking

Alle pakningsenheter skal være lukket på en slik måte at de ikke kan åpnes og lukkes på nytt uten at det er godt synlig. Dette kravet gjelder ikke for settepoteter som omsettes etter avtale om direkteleveranse i bulk, jf. pkt. 1.

3.Merking

Opplysninger på den offisielle merking:

a.Norske regler og normer
b.Klasse/generasjonsnummer
c.Mattilsynet
d.Dyrker og partinummer
e.Sort
f.Sorteringsstørrelse
g.Nettovekt
h.Sorteringsdato/pakkedato
i.Ansvarlig settepotetforretning.
4.Opplysninger på småpakninger:
a.Klasse/generasjonsnummer
b.Sort
c.Vekt
d.Ansvarlig settepotetforretning
e.Dyrker/partinummer.

Småpakning som leveres i fellespakninger inntil siste forhandler skal være utstyrt med offisiell merking.

5.Merkelappens utseende
Klasse prebasis:Hvit med fiolett diagonal strek
Klasse basis:Hvit
Klasse sertifisert:Blå
6.Merkelappens størrelse

Minimum 110 mm x 67 mm. 

7.Varedeklarasjon for bevaringsverdige sorter
1.Sort
2.«Bevaringsverdig sort»
3.Sortens opprinnelsesområde
4.Regionen såvaren er produsert i hvis denne ikke er identisk med opprinnelsesområdet
5.Ansvarlig settepotetforretning
6.Dyrker/partinummer
7.Vekt
8.Sorteringsdato/pakkedato.
0Vedlegg III endret ved forskrifter 5 juni 2008 nr. 547 (tidligere vedlegg 3), 30 april 2010 nr. 635.

Vedlegg IV - Regler for prøvetaking

1.Prøver til ringråte-, knoll- og vintertest

Til ringråte-, knoll- og vintertest skal det tas ut 200 knoller pr. parti av alle partier (unntatt P1). Settepotetforretningene er ansvarlige for at prøven blir tatt ut slik at den er et best mulig gjennomsnitt av partiet. Fra et kasselager tas knoller jevnt ut fra minst 10 kasser fordelt i lageret, og fra et løslager tas prøvene tilsvarende på forskjellige steder i partiet. Alle knollene skal være innenfor sorteringsgrensene for settepoteter.

Prøvene skal merkes med lapp påført forretningens og avlerens navn, sort, klasse og partinummer. Det skal være en lapp innlagt i sekken og en utenpå.

2.Prøver for varekvalitetskontroll

For hvert parti settepoteter som omsettes skal det tas ut en prøve à 10 kg pr. påbegynt 50 tonn. Prøvene tas ut ved pakking.

Forretningene er ansvarlige for at prøven tas ut fra minst 3 % av de første 100 enheter, og 1 % av resten. Fra kasser tas prøver fra minimum 4 kasser, helst i ulike sjikt.

3.Krav til jordprøver for undersøkelse av potetcystenematode

Settepotetforretningene er ansvarlige for uttak av jordprøver til undersøkelse av potetcystenematode. Avleren selv kan ikke foreta uttak av jordprøver på egne arealer. Prøvene skal sendes til analyse dit Mattilsynet bestemmer.

3.1Jordprøveuttak hos nye avlere og nye arealer hos eksisterende avlere, jf. vedlegg II punkt 1.1:

Det skal tas ut en prøve på minst 1,5 liter jord pr. 10 daa i løpet av foregående vekstsesong før oppstart av settepotetavl på nye arealer. Dersom det dyrkes poteter på hele eller deler av disse arealene den foregående vekstsesongen, skal prøvene tas ut etter høsting der det er dyrket poteter.

En prøve skal bestå av minst 100 prøvestikk. Stikkene tas langs parallelle linjer med 10 meters avstand og 10 meters innbyrdes mellomrom.

3.2Jordprøveuttak i forbindelse med sertifisering av settepoteter, jf. § 11:

Etter høsting og før pløying skal det tas ut en prøve på minst 0,5 liter jord pr. 10 daa. En prøve skal bestå av minst 100 prøvestikk. Stikkene tas langs parallelle linjer med 10 meters avstand og 10 meters innbyrdes mellomrom.

0Vedlegg IV endret ved forskrifter 5 juni 2008 nr. 547, 23 nov 2010 nr. 1473, 5 juli 2013 nr. 867.

Vedlegg V - Regler for meristemskjæring, in vitro- og prebasisproduksjon 

1. Meristemskjæring
1.1 Morknollen skal være testet etter aksepterte metoder, og funnet fri for lys potetringråte.
1.2 Hver meristemplante skal testes for virus. Dette skal testes ved at en meristemstikling dyrkes i jord i minst 5 uker. Denne planten skal testes med serumtest mot kjente potetvirus. I tillegg skal det utføres test på følgende testplanter:
-Capsicum annuum L.
-Chenopodium quinoa Willd.
-Nicotiana debneyi Domin
-Solanum demissum A (SnA)
-Solanum demissum Y (SnY).

Kun meristemplanter som det ikke er påvist virus i kan brukes til videre in vitro-formering. 

2. In vitro-formering
2.1 In vitro-formeringen kan gjennomføres uten videre testing av meristemstiklingene. Alle stiklinger som stammer fra ett meristem skal holdes atskilt som en klon.

Laboratoriet skal følge allment aksepterte rutiner for å hindre smitteoverføring.

2.2 Ved omsetning av meristemstiklinger skal laboratoriet sende med dokumentasjon på hvordan meristemskjæring og in vitro-formering er utført, at de nødvendige tester er gjennomført og resultatet av dem. 
3. Produksjon av prebasismateriale
3.1 Generasjon P1 (miniknoller)
3.1.1 Miniknoller skal produseres i veksthus/netthus. Husene skal i størst mulig grad være insekttette for å hindre overføring av virussmitte. Miniknollene skal produseres i ny veksttorv levert fra et produksjonssted der torven kan garanteres fri for innhold av farlige planteskadegjørere. Mellom hvert hold skal husene gjøres forsvarlig reine, og desinfiseres.
3.1.2 Produksjon av P1 materialet skal foregå klonvis. Klonene skal avles med så stort mellomrom at planter fra ulike kloner ikke berører hverandre. Plantene innen hver klon skal ha så stor innbyrdes avstand at de kan bedømmes enkeltvis. Klonene skal testes for kjente virus med serumtest. Kloner der det kan påvises virus skal vrakes.
3.1.3 Kloner som viser andre alvorlige feil eller som avviker fra det typiske for sorten skal vrakes.
3.1.4 Ved omsetning av P1 skal laboratoriet sende med dokumentasjon på hvordan meristemskjæring, in vitro formering og produksjon av P1 materialet er utført, at de nødvendige tester er gjennomført og resultatet av dem.
3.2 Generasjon P2
3.2.1 Generasjon P2 skal dyrkes klonvis på friland. Klonene skal avles med så stort mellomrom at planter fra ulike kloner ikke berører hverandre. Plantene innen hver klon skal ha så stor innbyrdes avstand at de kan bedømmes enkeltvis. Klonene skal testes for A-, M-, S-, X- og Y-virus med ELISA-test.

Kloner der det kan påvises virus skal vrakes.

3.2.2 Kloner som viser andre alvorlige feil eller som avviker fra det typiske for sorten skal vrakes.
3.2.3 Fra de kloner som skal slås sammen til ett parti P2 materiale skal prebasissenteret ta ut til sammen 200 knoller som sendes dit Mattilsynet måtte bestemme til analyse for lys potetringråte. Uttaket skal fordeles representativt på alle kloner som skal inngå i partiet.
3.2.4 Ved omsetning av P2 skal prebasissenteret sende med dokumentasjon på hvilket P1 materiale som er benyttet som utsæd, hvordan produksjonen av P2 materialet er utført, at de nødvendige tester er gjennomført og resultatet av dem.
3.3 Alternativ produksjon av P2
3.3.1 Forskriftenes § 3 gir mulighet for at produksjon av P2 også kan gjennomføres ved uttak av materiale i generasjonene P3 og P4 i stedet for at miniknoller brukes som utsæd. Metoden kan benyttes av et prebasissenter dersom prebasissenteret finner det nødvendig.
3.3.2 Avlingen fra én plante tas ut fra generasjonene P3 eller P4. Planten som avlingen tas fra skal være testet med serumtest og funnet fri for virus. Fra denne avlingen kan det produseres en ny klon i generasjon P2 forutsatt at de øvrige bestemmelsene for produksjon av P2 oppfylles.
0Vedlegg V endret ved forskrift 5 juni 2008 nr. 547.

Vedlegg VI - Krav til laboratorier som utfører meristemskjæring og in vitro-formering av poteter til avlssystemet

1.Krav til faglige kvalifikasjoner for leder

Driftsansvarlig for laboratoriet må dokumentere at virksomheten har fast ansatt faglig leder. Den faglige leder må ha relevant utdannelse, og i tillegg ha minst ett års relevant praksis.

2.Laboratoriets virksomhet

Laboratoriet må disponere lokaler og utstyr slik at produksjon og testing kan foregå slik Mattilsynet til enhver tid bestemmer.

3.Forpliktelser for laboratoriet

Laboratoriet forplikter seg til å medvirke til produksjon av sertifiserte settepoteter i henhold til denne forskrift.

0Vedlegg VI endret ved forskrift 5 juni 2008 nr. 547.

Vedlegg VII - Krav til prebasissenter

1.Krav til faglige kvalifikasjoner for leder

Driftsansvarlig for laboratoriet må dokumentere at virksomheten har fast ansatt faglig leder. Den faglige leder må ha høyere landbruksutdannelse eller tilsvarende relevant utdannelse. I tillegg må den faglige lederen ha relevant praksis eller ha gjennomgått spesialopplæring innen klonavl av poteter og testing/påvisning av sjukdommer på potet. Mattilsynet vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt utdannelse/praksis kan aksepteres ut fra de kriterier som her er gitt.

2.Prebasissenterets virksomhet

Prebasissenteret må disponere lokaler og utstyr slik at produksjon og testing kan foregå slik Mattilsynet til enhver tid bestemmer.

Areal for produksjon av generasjon P2 kan eies//leies og drives av prebasissenteret, eller kan drives av en prebasisavler. Prebasissenteret vil alltid være ansvarlig for gjennomføring av avlen og for testing/dokumentasjon av materialet.

3.Forpliktelser som prebasissenter

Prebasissenteret forplikter seg til å medvirke til produksjon av sertifiserte settepoteter i henhold til denne forskrift.

0Vedlegg VII endret ved forskrift 5 juni 2008 nr. 547.

Vedlegg VIII - Krav til settepotetforretninger

1.Krav til faglige kvalifikasjoner for leder

Driftsansvarlig for forretningen må dokumentere at forretningen har fast ansatt faglig leder i full stilling. Den faglige leder må ha høyere landbruksutdannelse, og i tillegg ha minst ett års relevant praksis.

2.Forretningens virksomhet

Forretningen må være registrert i foretaksregisteret og ha fast forretningssted.

Forretningen må selv ha direkte kontrakt med produsentene.

3.Forpliktelser som settepotetforretning

Forretningen forplikter seg til å medvirke til produksjon av sertifiserte settepoteter i henhold til denne forskrift.

0Vedlegg VIII endret ved forskrift 5 juni 2008 nr. 547.