Forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon

DatoFOR-1998-10-01-949
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 1998 1437
Ikrafttredelse01.10.1998
Sist endretFOR-2016-06-15-659 fra 20.07.2016
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2003-12-19-124-§9, LOV-2003-12-19-124-§33, LOV-2003-12-19-124-§36, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2004-05-05-884
Kunngjort
KorttittelSlankeproduktforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 1. oktober 1998 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54p (direktiv 96/8/EF, direktiv 96/84/EF og direktiv 2007/29/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 10 okt 2001 nr. 1162, 15 jan 2004 nr. 261 (bl.a hjemmel), 11 des 2007 nr. 1408, 15 juni 2016 nr. 659.

§ 1.Omfang

Denne forskriften omfatter næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon.

Forskriften omfatter ikke komplette næringsmidler til vektreduksjon som gir mindre enn 3360 kJ (800 kcal) per anbefalt døgndose.

0Endret ved forskrift 15 juni 2016 nr. 659 (i kraft 20 juli 2016).
§ 2.Formål

Forskriftens formål er å sikre at produkter som omsettes som erstatning for hele kosten for vektreduksjon dekker daglig behov for essensielle næringsstoffer.

0Endret ved forskrifter 15 jan 2004 nr. 261, 15 juni 2016 nr. 659 (i kraft 20 juli 2016).
§ 3.Definisjoner

I denne forskrift forstås ved

1.komplette næringsmidler for vektreduksjon: spesialproduserte næringsmidler som omsettes som erstatning for hele den daglige kosten, og som inneholder 3360-5040 kJ (800-1200 kcal) i bruksklart produkt per dag, og som er beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon.
0Endret ved forskrifter 15 jan 2004 nr. 261, 15 juni 2016 nr. 659 (i kraft 20 juli 2016).
§ 4.Sammensetning

Produktene skal oppfylle de krav til sammensetning som er gitt i vedlegg 1 og 2.

Komplette næringsmidler for vektreduksjon skal, dersom de består av flere enheter, ved omsetning inngå i en og samme forpakning.

Mattilsynet kan gi en midlertidig tillatelse til omsetning av produkter som ikke oppfyller kravene til sammensetning dersom Europakommisjonen i henhold til direktiv 89/398/EØF art. 4 pkt. 1a (jf. direktiv 96/84/EF art. 1) har gitt en slik midlertidig tillatelse.

Om nødvendig kan det knyttes spesielle krav om merking av den endrede sammensetningen til tillatelsen.

0Endret ved forskrifter 10 okt 2001 nr. 1162, 15 jan 2004 nr. 261.
§ 5.Merking og markedsføring m.v.

I tillegg til å være i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler og bestemmelser om merking i forskrift 10. januar 2014 nr. 21 om næringsmidler til særskilte grupper, skal produktene være merket med:

1.Energiinnhold uttrykt i kilojoule (kJ) og kilokalorier (kcal) samt numerisk angivelse av protein, karbohydrat og fett i spesifisert mengde bruksklart produkt.
2.Numerisk angivelse av gjennomsnittsverdier for hvert enkelt vitamin og mineral i Tabell 1 i spesifisert mengde bruksklart produkt.
3.Bruksanvisning, og spesifisering av viktigheten av å følge produktets bruksanvisning.
4.Opplysning om at produktet kan ha avførende virkning dersom produktet brukt i henhold til bruksanvisning gir en tilførsel på mer enn 20 g polyoler daglig.
5.Opplysning om at det er viktig å drikke tilstrekkelig mengde væske.
6.Opplysning om at de ikke bør brukes av barn, ungdom, gravide, ammende eller personer med spiseforstyrrelser. Personer med metabolske forstyrrelser bør ikke bruke produktene uten samråd med lege.

Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av produktene å gi opplysninger om hvor rask eller hvor stor vektreduksjon som kan forventes.

0Endret ved forskrifter 11 des 2007 nr. 1408, 15 juni 2016 nr. 659 (i kraft 20 juli 2016).
§ 6.Tilleggsmerking for komplette næringsmidler for vektreduksjon

Komplette næringsmidler for vektreduksjon skal ha varebetegnelsen «Kosterstatning for vektreduksjon».

Komplette næringsmidler for vektreduksjon skal i tillegg til bestemmelsene i § 5 merkes med opplysning om:

1.at produktet brukt i henhold til bruksanvisningen dekker kroppens behov for essensielle næringsstoffer.
2.at produktet ikke skal brukes mer enn tre uker uten samråd med lege.
§ 7.(Opphevet)
0Opphevet ved forskrift 15 juni 2016 nr. 659 (i kraft 20 juli 2016).
§ 8.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.

0Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 261.
§ 9.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

0Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 261.
§ 10.(Opphevet ved forskrift 15 jan 2004 nr. 261.)
§ 11.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

0Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 261.
§ 12.(Opphevet ved forskrift 15 jan 2004 nr. 261.)
§ 13.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.

Vedlegg 1. Bestemmelser om sammensetning av næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon 

Spesifikasjonene gjelder bruksklart produkt i henhold til produsentens anvisninger.

1.Energi
1.1.Energiinnholdet i komplette næringsmidler for vektreduksjon skal ikke være under 3360 kJ (800 kcal) og ikke over 5040 kJ (1200 kcal) per dag.
2.Protein
2.1.Proteininnholdet i næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon må ikke være under 25% og ikke over 50% av produktets samlede energiinnhold. Proteininnholdet i komplette næringsmidler for vektreduksjon skal ikke overstige 125 g per dag.
2.2.Bestemmelsene i pkt 2.1 henviser til proteiner med kjemisk indeks tilsvarende FAO/WHO (1985) referanseprotein, se vedlegg 2. Hvis den kjemiske indeks er under 100% av referanseproteinet, skal proteinnivået økes tilsvarende. Under alle omstendigheter skal proteinets kjemiske indeks være minst 80% av referanseproteinet.
2.3.Med «kjemiske indeks» forstås det laveste forhold mellom testproteinets innhold av hvert enkelt av de essensielle aminosyrer, og innhold av tilsvarende aminosyrer i referanseproteinet.
2.4.Tilsetning av aminosyrer er kun tillatt for å forbedre proteinenes næringsverdi, og da kun i de mengder som kreves for dette formål.
3.Fett
3.1.Energiinnholdet fra fett i næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon skal ikke overstige 30% av produktets totale energiinnhold.
3.2.Innhold av linolsyre (i form av glyserider) i komplette næringsmidler for vektreduksjon skal ikke være under 4,5 g per dag.
4.Kostfiber

Mengden kostfiber i komplette næringsmidler for vektreduksjon skal ikke være under 10 g og ikke over 30 g per dag.

5.Vitaminer og mineraler
5.1.Komplette næringsmidler for vektreduksjon skal inneholde minst 100% av de mengder vitaminer og mineraler som er gitt i tabell 1. 

Tabell 1

Vitamin A (μg RE)1700
Vitamin D (μg)5
Vitamin E (mg α-TE)210
Vitamin C (mg)45
Tiamin (mg)1,1
Riboflavin (mg)1,6
Niacin (mg NE)318
Vitamin B6 (mg)1,5
Folat (μg)200
Vitamin B1₂ (μg)1,4
Biotin (μg)15
Pantotensyre (mg)3
Kalsium (mg)700
Fosfor (mg)550
Kalium (mg)3100
Jern (mg)16
Zink (mg)9,5
Kopper (mg)1,1
Jod (μg)130
Selen (μg)55
Natrium (mg)575
Magnesium (mg)150
Mangan (mg)1
1Retinolekvivalent (RE), 1 RE = 1 μg retinol = 6 μg β-caroten.
2α-tocopherolekvivalent (α-TE), 1α-TE = 1 mg d-α-tocopherol.
3Niacinekvivalent (NE), 1 NE = 1 mg niacin = 60 mg tryptophan.
 
0Endret ved forskrift 15 juni 2016 nr. 659 (i kraft 20 juli 2016).

Vedlegg 2. Oversikt over aminosyrebehov1

g/100 g protein
Cystin + metionin1,7
Histidin1,6
Isoleucin1,3
Leucin1,9
Lysin1,6
Fenylalanin + tyrosin1,9
Treonin0,9
Tryptofan0,5
Valin1,3
1World Health Organisation. Energy and protein requirements. Report of a Joint FAO/WHO/UNU Meeting. Geneva: World Health Organisation, 1985 (WHO Technical Report Series; 724).