Forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe

DatoFOR-1999-01-13-68
DepartementLandbruks- og matdepartementet
PublisertI 1999 120 (Vedleggene 5 og 6 utelatt)
Ikrafttredelse13.01.1999
Sist endretFOR-2011-08-08-812
EndrerFOR-1993-12-01-1168
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1992-12-04-130-§3, LOV-1992-12-04-130-§4
Kunngjort
KorttittelForskrift om godkjente avlsdyr av storfe

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 13. januar 1999 med hjemmel i lov av 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 3, § 4.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I direktiv 77/504/EØF (som endret ved direktiv 2008/73/EF, vedtak 2009/436/EF og direktiv 2009/157/EF), direktiv 87/328/EØF, direktiv 88/124/EØF, direktiv 94/28/EØF (endret ved direktiv 2008/73/EF (som endret ved vedtak 2009/436/EF)), vedtak 96/463/EF, vedtak 94/515/EF, vedtak 96/80/EF, vedtak 96/509/EF, vedtak 96/510/EF, vedtak 2002/8/EF, direktiv 2005/24/EF, nr. 31 (vedtak 2005/379), direktiv 2008/73/EF, vedtak 84/247/EØF (som endret ved vedtak 2007/371/EF), vedtak 84/419/EØF (som endret ved vedtak 2007/371/EF) og vedtak 2006/427/EF.
Endringer: Endret ved forskrifter 27 mars 2003 nr. 408, 9 jan 2004 nr. 174, 18 mai 2006 nr. 532, 23 okt 2007 nr. 1173, 25 juni 2010 nr. 1053, 9 juli 2010 nr. 1132, 1 des 2010 nr. 1506, 7 juli 2011 nr. 763, 8 aug 2011 nr. 812.

§ 1.Formål

Forskriftens formål er å sikre forsvarlig avl på renrasede dyr av storfe.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder alle renrasede dyr av storfe som skal nyttes til avl.

Innførsel av dyr, sæd, egg og embryo til teknisk og vitenskapelige forsøk utført under kontroll av myndighetene, reguleres ikke av denne forskrift.

0Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1053.
§ 3.Definisjoner

Godkjent (reinavla) avlsdyr: Et individ av storfe som har foreldre og besteforeldre innført eller registrert i et dyreregister (stambok) omhandlet i vedlegg 3 for vedkommende avlspopulasjon (rase) og som selv enten er innført eller er registrert og kan ventes å bli innført i dette registeret.

Dyreregister (stambok): Ei bok, en database, kartotek eller annen databærer, som blir ført av en instans som er offisielt godkjent i det land i EØS der instansen er opprettet, og der godkjente (reinavla) avlsdyr av en bestemt avlspopulasjon (rase) blir innført eller registrert med opplysning om avstamningen til dyret.

Tredjeland: Et land som ikke er medlem av EØS.

Instans: Alle organisasjoner, avlsorganisasjoner, avlslag, private foretak eller offentlig myndighet som er godkjent til å føre stambok eller register for berørte raser av storfe.

§ 4.Offentlig godkjenning

For å bli offentlig godkjent, må instanser med hovedkontor i Norge som fører eller oppretter dyreregister, fastsetter regler for registrering av yteevne, vurderer avlsverdien til renrasede dyr av storfe og offentliggjør resultater, søke Mattilsynet om dette.

For å bli godkjent må den aktuelle instans oppfylle vilkårene i vedlegg 1. Godkjenningen gis uavhengig av hvilken avlspopulasjon eller populasjoner som blir registerført.

Mattilsynet kan avslå godkjenning av en instans dersom det allerede finnes en godkjent instans for den aktuelle avlspopulasjonen og Mattilsynet finner at godkjenning av en ny instans vil utgjøre en fare for bevaring av avlspopulasjonen eller for gjennomføring av avlsprogrammet til den eksisterende instans.

Mattilsynet kan tilbakekalle godkjenning dersom vilkårene for godkjenningen ikke blir overholdt.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 174, 25 juni 2010 nr. 1053.
§ 5.Oppsamlingsstasjon

Stasjon som samler opp, behandler og lagrer sæd, egg og embryoer, skal være godkjent av Mattilsynet.

0Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1053.
§ 5a.Sædlagre

Sædlagre skal være godkjent i henhold til forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd.

0Tilføyd ved forskrift 18 mai 2006 nr. 532.
§ 6.Testing

Offentlig godkjente instanser skal i forbindelse med testing av den genetiske verdien til avlsdyrene, benytte metoder som er i samsvar med vedlegg 2.

Instansene skal i forbindelse med offentlig godkjenning i henhold til § 4, redegjøre overfor Mattilsynet for registreringsmetode, modell for beskrivelse av yteevne, statistisk analysemetode og genetiske parametre som er benyttet for hver egenskap som er vurdert.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 174.
§ 7.Godkjenning og registrering av avlsdyr

For å bli godkjent som avlsdyr, må kyr eller kviger oppfylle kravene i vedlegg 3.

For å bli godkjent for naturlig paring, må okser oppfylle kravene i vedlegg 3. Alle aktuelle okser kan testes av offentlig godkjente instanser, jf. § 4.

En offentlig godkjent instans kan vedta at bare testede okser kan godkjennes til kunstig sædoverføring. Bruk av avlsokser eller oksesæd, eller egg eller embryo til avl, forutsetter at avls-/seminokse, og donorku ved omsetning av storfeegg, og donorku og sædgivende okse ved embryooverføring er identifisert. Identifisering skjer i form av bekreftet foreldreskapsattest på bakgrunn av blodtypebestemmelse, genomanalyse (DNA) som garanterer (gir) ekvivalente resultater og som er tilstrekkelige til å bekrefte med en sikkerhet på minst 99,0% identifikasjonen av renrasede dyr av storfe, eller annen metode godkjent av Mattilsynet og som gir resultater som er likeverdige med blodtypebestemmelser.

Godkjente avlsdyr skal etter søknad innføres eller registreres i dyreregisteret til vedkommende offentlige godkjente instans her i landet. Innføring eller registrering skal skje i henhold til vedlegg 3.

0Endret ved forskrifter 27 mars 2003 nr. 408, 9 jan 2004 nr. 174.
§ 8.Avstamnings- og identifikasjonsdokument m.v.

Godkjent instans skal på oppfordring utarbeide avstamningssertifikat eller stamtavle for aktuelt avlsdyr som dokumentasjon for at dyret med avstamning er registerført for vedkommende avlspopulasjon. Avstamningssertifikat for sæd kan også utstedes av seminstasjon eller sædlager som er godkjent i samsvar med forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd (direktiv 88/407/EØF). Avstamningssertifikat for egg og embryo kan også utstedes av embryoinnsamlingsgruppe som er godkjent i samsvar med forskrift 31. desember 1998 nr. 1486 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo av storfe (direktiv 89/556/EØF).

Godkjent instans har til enhver tid rett til å foreta kontroll av dyr som det er framsatt ønske om avstamningssertifikat eller stamtavle for.

Avlsdyr skal ved innførsel til Norge fra land i EØS og ved utførsel fra Norge til land i EØS være innført eller registrert i dyreregister ført av instans som er godkjent av vedkommende lands kompetente myndighet og oppført på liste offentliggjort av myndigheten i vedkommende land. Sæd, egg og embryoer skal stamme fra dyr nevnt i første punktum. De nevnte dyr og avlsmaterialene skal følges av et avstamningssertifikat som inneholder de opplysninger som er angitt i vedlegg 4.

Avstamningssertifikat som omhandlet i tredje ledd kreves ikke dersom de aktuelle opplysningene fremgår av andre dokumenter som følger med dyrene, sæden, eggene eller embryoene og instansen som fører stamboken har attestert dokumentene som beskrevet i vedlegg 4 og lagt ved en uttømmende liste over de aktuelle dokumentene.

Levende dyr, sæd, egg og embryo som innføres til Norge fra andre land i EØS, skal gjennomgå kontroll i henhold til forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall. Denne kontrollen omfatter også den avlsmessige dokumentasjonen som følger dyrene. Alle sertifikater skal derfor framlegges på innførselstidspunktet.

0Endret ved forskrifter 23 okt 2007 nr. 1173, 25 juni 2010 nr. 1053.
§ 9.Krav til registerføring ved innførsel fra tredjeland

Avlsdyr som kommer fra tredjeland, skal være innført eller registrert i dyreregister ført av instans som er godkjent av vedkommende lands kompetent myndighet og oppført på en liste som er offentliggjort av Europakommisjonen. Sæd, egg og embryo som kommer fra tredjeland skal stamme fra dyr nevnt i første punktum.

0Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1053.
§ 10.Krav til dokumentasjon mv. ved innførsel fra tredjeland

Det kan bare innføres dyr, samt sæd, egg og embryo av dyr, som oppfyller kravene i § 7, og som følges av godkjente avstamnings- og identifikasjonssertifikater samt supplerende sertifikat for drektige dyr og egne sertifikater for import av sæd etter ikke-testede okser i henhold til vedlegg 5 (5a - 5g). I stedet for å bruke sertifikatene som er gjengitt i vedlegg 5 (5a - 5g), kan de samme opplysningene tas med i dokumenter som følger med dyrene, sæden, eggene og embryoene. I slike tilfeller skal myndighetene ved følgende formulering bekrefte at de fastsatte opplysningene er tatt med i nevnte dokumenter:

«Undertegnede bekrefter at disse dokumenter inneholder opplysningene nevnt i vedleggene 5a - 5g i forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe.»

Det kan bare innføres sæd etter dyr som har gjennomgått kontroll og individgransking og fått vurdert avlsverdi.

Dersom sæd kommer fra et dyr som ikke har vært gjenstand for kontroll av ytelsesevne og vurdering av avlsverdi på grunnlag av de prinsipper som er fastsatt i vedlegg 2, kan den innføres bare i de mengder som er nødvendig for at godkjente instanser skal kunne gjennomføre offisielle tester.

Levende dyr, sæd, egg og embryo som innføres fra tredjeland skal gjennomgå en veterinær grensekontroll i henhold til forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall. Denne kontrollen omfatter også den avlsmessige dokumentasjonen som følger dyrene. Alle sertifikater skal derfor framlegges på innførselspunktet.

0Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1053.
§ 11.Utgifter

Det offentlige svarer ikke for omkostninger i forbindelse med innføring eller registrering i dyreregister og utfylling av avstamningssertifikat eller stamtavler.

Det kan ikke pålegges særavgift for innføring eller registrering i dyreregister av godkjente avlsdyr som allerede er innført eller registrert i et dyreregister som blir ført av en godkjent instans i et annet land i EØS.

§ 12.Opplysning

Mattilsynet skal gis adgang til alle opplysninger som kommer fram ved testing av avlsdyr, jf. § 6 i denne forskriften. De endelige resultatene av testingen, skal være offentlig tilgjengelige.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 174.
§ 13.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften og enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i forskriften blir oppfylt. Offentlig godkjente instanser skal stille alle nødvendige opplysninger til disposisjon for Mattilsynet i forbindelse med tilsynet.

0Endret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1053.
§ 14.INTERBULL

I arbeidet med å utvikle ensartede testingsmetoder for storfe av rene raser og fastsette ensartede avlsverdier for slike avlsdyr, er det etablert et referansesenter med ansvar for å koordinere testmetoder og fastsetting av resultater for renavlede avlsdyr av storfe. Senteret - INTERBULL - har adresse i Sverige. INTERBULLs oppgaver og ansvar er gjengitt i vedlegg 6, og er basert på data mottatt fra den enkelte instans i landene i EØS.

§ 15.Dispensasjon

Landbruksdepartementet kan i særlige tilfelle gi dispensasjon fra bestemmelsene fastsatt i forskriften.

§ 16.Klageadgang

Vedtak som er fattet i medhold av forskriften, gir klagerett i henhold til forvaltningsloven av 10. februar 1967, kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram. Klagen sendes til det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket.

§ 17.Straff

Den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder.

§ 18.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 13. januar 1999. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 1. desember 1993 nr. 1168 om godkjente (reinavla) dyr av storfe.

Vedlegg 1. Vilkår for offentlig godkjenning av instanser som fører eller oppretter dyreregister (stambøker) over godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe

For å få offentlig godkjenning, må instanser som fører eller oppretter dyreregister (stambøker)

1)ha status som juridisk person,
2)overfor Mattilsynet dokumentere
a)effektiviteten av sin virksomhet,
b)sin evne til å utøve den nødvendige kontrollen med føring av dyreregister,
c)at de har tilstrekkelig mange dyr til å kunne gjennomføre et reelt foredlingsprogram eller i gitt tilfelle å kunne sikre bevaring av dyrematerialet (rasen) når det blir sett som nødvendig,
d)at de er i stand til å framskaffe og utnytte de opplysningene om dyrenes prestasjoner som er nødvendige for gjennomføring av avlsprogrammet for bedring eller bevaring av populasjonen,
3)ha fastsatt regler som omfatter
a)en definisjon av avlspopulasjonens (rasens) egenskaper, herunder avlspopulasjonens navn,
b)identifikasjon og registrering av dyr i samsvar med systemet og innholdet i databasen som kreves i forordningen (EF) nr. 1760/2000 med gjennomføringsregler jf. forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv.,
c)et system for å registrere dyrenes avstamning,
d)en definisjon av avlsmål, som ved opprettelse av et dyreregister (stambok) for en ny avlspopulasjon (rase) skal omfatte de nærmere omstendigheter ved opprettelsen av den nye avlspopulasjonen,
e)systemer for vurdering av avlsverdi på grunnlag av prestasjonene til dyrene,
f)inndeling av dyreregisteret i flere avsnitt dersom det er ulike vilkår for å føre opp dyr i registeret, eller dersom det er ulike regler for å klassifisere dyr som blir innført i registeret, og
4)ha vedtekter som spesielt fastslår at det ikke må forekomme forskjellsbehandling av medlemmene.
0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 174, 7 juli 2011 nr. 763.

Vedlegg 2 

I. Registrering av ytelsesevnen

Alle opplysningene skal registreres på det godkjente organs ansvar.

1.Kjøttproduksjonsegenskaper
a)Individ- og/eller avkomsgransking på en stasjon
i)Kontrollmetoden og antall berørte dyr skal oppgis.
ii)Kontrollprotokollen skal inneholde følgende opplysninger:
-vilkårene for opptak ved stasjonen,
-eventuelt dyrenes ytelsesevne i driftsenheten før opptak ved stasjonen,
-identiteten til eieren av de kontrollerte dyrene, for individgransking,
-høyeste alder på dyrene som tas opp ved stasjonen, og aldersgrupper for dyrene på stasjonen,
-varigheten av tilpasningsperioden og kontrollperioden på stasjonen,
-fôrplan og fôringssystem.
iii)Registrerte egenskaper: som et minimum skal levende vekt og muskelutviklingen (kjøttfylde) og eventuelt andre egenskaper som fôropptak og skrottegenskaper registreres.

Spesialiserte enheter kan fungere som stasjoner, under de godkjente organenes ansvar.

b)Gransking utenfor stasjon (i driftsenhet)

Kontrollmetoden og metoden som gjør det mulig å godkjenne resultatene av denne kontrollen, skal framlegges av de godkjente organene. Det minimum av egenskaper som skal registreres, skal særlig inneholde levende vekt og alder og eventuelt andre egenskaper som kjøttfylde.

c)Gransking i form av undersøkelser i driftsenhetene, i salgs- og slaktelokalene

Levendevekta, slaktevekta, salgsprisene, skrottklasse i henhold til Fellesskapets klassifisering, kjøttkvaliteten og andre kjøttproduksjonsegenskaper bør eventuelt registreres.

2.Melkeproduksjonsegenskaper

Opplysningene om melkeproduksjon skal registreres i samsvar med prinsippene som er anerkjent av vedkommende internasjonale myndigheter (for eksempel Den internasjonale komite for kontroll av ytelsesevnen innen avl (ICAR)).

3.Reproduksjon (sekundære egenskaper)

Vurderingen av fruktbarhet, kalvingsdyktighet og levetid skal bygge på henholdsvis opplysninger om bedekning/inseminering (for eksempel ikke-omløpsprosent), kalvingsresultatene og funksjonell alder (for eksempel holdbarhet, alder når dyrene ble tatt ut av produksjon, produktiv alder).

4.Morfologisk vurdering

Den morfologiske vurderingen skal eventuelt utføres etter et anerkjent klassifiseringssystem. 

II. Genetisk vurdering

1.Prinsipper

Den genetiske vurderingen av avlsdyr skal utføres på de godkjente organenes ansvar og skal, i forhold til utvalgsmålsettingene, omfatte følgende egenskaper:

-melkeproduksjonsegenskaper for melkerasene,
-kjøttproduksjonsegenskaper for kjøttferasene,
-melke- og kjøttproduksjonsegenskaper for kombinasjonsrasene. Det er videre ønskelig at denne genetiske vurderingen også omfatter avlsegenskaper og morfologiske egenskaper for rasene en slik vurdering anvendes for.

Et dyrs avlsverdi skal beregnes ut fra resultatene oppnådd ved individgransking av det berørte dyr og/eller av slekten.

De statistiske metodene brukt til den genetiske vurderingen skal være i samsvar med prinsippene fastsatt av vedkommende internasjonale organer (for eksempel ICAR), og skal sikre at den genetiske vurderingen ikke er påvirket av de viktigste miljøfaktorene eller av strukturen i opplysningene.

Den genetiske vurderingens (pålitelighet) sikkerhet skal måles ved en bestemmelseskoeffisient i samsvar med prinsippene fastsatt av vedkommende internasjonale organer (for eksempel ICAR). Ved offentliggjøring av resultatene av vurderingen bør denne (påliteligheten) sikkerheten presiseres samt datoen for vurderingen.

Dyrets genetiske (særegenheter) egenskaper og defekter, definert av organene som offisielt har fått fullmakt til å fastsette disse egenskapene, i forståelse med avlsorganisasjoner eller avlslag som er offentlig (anerkjent) godkjent (i samsvar med Kvedtak 84/247/EØF av 27. april 1984 om fastsettelse av kriterier for godkjenning av avlsorganisasjoner og avlslag) som oppretter eller fører stambøker for renrasede avlsdyr av storfe, skal offentliggjøres.

2.Genetisk vurdering av avlsokser beregnet på kunstig sædoverføring

Avlsoksene skal underlegges en genetisk vurdering som omfatter de pålagte egenskapene, og opplysningene om reproduksjon som gjelder disse oksene, skal offentliggjøres. De andre tilgjengelige opplysningene om reproduksjon skal også offentliggjøres.

Disse bestemmelsene får ikke anvendelse på rasene som er truet av utryddelse.

a)Genetisk vurdering av melkeproduksjonsegenskaper hos avlsokser beregnet på kunstig sædoverføring

Den genetiske vurderingen av melkeproduksjonsegenskapene skal omfatte melkeavdråttet og innholdet i melken (innhold av fettstoffer og proteiner) samt de andre relevante opplysninger for å fastsette avlsverdien for melkeproduksjonsegenskapene.

Den laveste (påliteligheten) sikkerheten i den genetiske vurderingen av alle avlsoksene av melkerase skal være minst 0,5 for de vesentligste produksjonsegenskapene, i samsvar med ICAR-prinsippene, samtidig som det tas hensyn til all informasjon om slekten.

b)Genetisk vurdering som omfatter kjøttproduksjonsegenskapene hos avlsoksene beregnet på kunstig sædoverføring

Den genetiske vurderingen av disse avlsoksene skal utføres etter en av følgende metoder for individgransking:

i)individgransking på en stasjon,
ii)avkoms- og/eller søskengransking på en stasjon eller i spesialiserte enheter,
iii)avkoms- og/eller søskengransking i driftsenhetene; avkommet skal fordeles i kontrollerte besetninger for at det skal kunne foretas en gyldig sammenligning av avlsoksene,
iv)avkoms- og/eller søskengransking ved innsamling av opplysninger i driftsenhetene, salgs- eller slaktelokalene for at det skal kunne foretas en gyldig sammenligning av avlsoksene.

Dersom skrottvekten og eventuelt egenskapene med hensyn til kjøttkvalitet, vekst og kalvingsdyktighet registreres, skal disse opplysningene og alle andre relevante egenskaper inngå i den genetiske vurderingen av avlsoksen.

Vedlegg 3. Krav til storfe ved innføring i dyreregister (stambøker) 

I. Hovedavsnittet i dyreregisteret

For å kunne bli innført i hovedavsnittet i dyreregisteret (stamboken) for avlspopulasjonen (rasen) sin, skal aktuelle avlsdyr

1)stamme fra foreldre og besteforeldre som alle er innført i hovedavsnittet i dyreregisteret for denne avlspopulasjonen,
2)være identifisert og registrert i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 1760/2000 med gjennomføringsbestemmelser jf. forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv.,
3)ha en avstamning som er fastlagt ifølge reglene for dyreregisteret.

Som unntak fra første ledd nr. 1, kan reinavla dyr eller etterkommere av reinavla dyr av forskjellige avlspopulasjoner (raser), innføres direkte i hovedavsnittet i et nytt dyreregister (stambok) i den perioden da det opprettes et dyreregister (stambok) for en ny avlspopulasjon (rase).

Opprettelsesperioden for den nye avlspopulasjonen (rasen) skal defineres i instansens avlsprogram under tilsyn og med samtykke fra Mattilsynet. Den nye avlspopulasjonens (rasens) skal gis et navn som ikke kan forveksles med navnet på en eksisterende avlspopulasjon.

Når et dyr innføres i hovedavsnittet i et nytt dyreregister (stambok) og dyret eller en av dets foreldre allerede er registrert i et annet eksisterende dyreregister (stambok), skal det henvises til navnet på den eksisterende stamboken som dyret eller foreldredyret første gang ble innført i etter fødselen og det opprinnelige stamboknummeret. 

II. Oppdeling av hovedavsnittene til dyreregisteret i flere klasser

Hovedavsnittet i dyreregisteret kan deles opp i flere klasser avhengig av kvaliteten til dyrene. Bare storfe som oppfyller retningslinjene etter punkt I, kan bli innført i en av disse klassene. 

III. Innføring av dyr i vedlegg til dyreregisteret

1)En instans som fører et dyreregister, kan vedta at et dyr som ikke oppfyller retningslinjene etter punkt I, kan bli innført i et vedlegg til registeret. Som forutsetning for dette, skal dyret:
a)være identifisert i samsvar med de reglene som er fastsatt for dyreregisteret,
b)være bedømt til å være i samsvar med standarden for avlspopulasjonen og
c)oppfylle minimumskrav for egenskaper ifølge de reglene som er fastsatt for dyreregisteret.
2)Kravene i nr. 1 bokstav b og c kan variere avhengig av om dyret tilhører den aktuelle avlspopulasjonen, selv om dets opphav er ukjent, eller det stammer fra et kryssingsprogram som er godkjent av instansen som fører dyreregisteret.
3)Et hunndyr som har mor og mormor innført i dyreregisteret som omhandlet i III nr. 1, og som har far og de to bestefedrene innført i hovedavsnittet i dyreregisteret i samsvar med retningslinjene i I nr. 1, regnes som et godkjent hunndyr og kan føres inn i hovedavsnittet i dyreregisteret i følge I nr. 1. 

IV. Oppdeling i klasser

Omfatter dyreregisteret flere klasser, skal godkjent dyr som kommer fra et annet land i EØS, føres inn i dyreregisteret i den klassen som dyret oppfyller retningslinjene for. 

0Endret ved forskrift 7 juli 2011 nr. 763.

Vedlegg 4. Krav til avstamningssertifikater mv.

1.Avstamningssertifikater for dyr skal inneholde følgende opplysninger:
a)Overskrift: «Avstamningssertifikat utstedt i samsvar med kommisjonsvedtak 2005/379/EF for handel innenfor EØS området».
b)Navn på utstedende instans, godkjent i samsvar med forskrift 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe (vedtak 84/247/EF).
c)Stambokens navn.
d)Rase.
e)Kjønn.
f)Stambokens nummer.
g)Dato for utstedelse av sertifikatet.
h)Identifikasjonssystem.
i)Identifikasjonskode i samsvar med gjeldende bestemmelser.
j)Fødselsdato.
k)Oppdretters navn og adresse.
l)Eiers navn og adresse.
m)Stamtavlen.
FarFarfarFarmor
StamboksnummerStamboksnummerStamboksnummer
MorMorfarMormor
StamboksnummerStamboksnummerStamboksnummer
n)Alle foreliggende resultater av individtesting og oppdaterte resultater av genetisk verdi, herunder genetiske særegenheter og defekter, for dyret selv og dets foreldre og besteforeldre. Hvis resultatene av den genetiske vurderingen er offentlig tilgjengelig på internett, er det tilstrekkelig å henvise til webadressen der resultatene kan leses.
o)For drektige hunndyr: inseminerings- eller parringsdatoen og identifikasjon av befruktende okse.
p)Undertegnedes navn og stilling, dato og sted for sertifikatets utstedelse og underskrift av personen som er godkjent av utstedende instans.
2.Opplysningene nevnt i nr. 1 kan finnes i andre dokumenter som følger dyret forutsatt at instansen som fører stamboken, attesterer dokumentene med følgende setning: «Undertegnede attesterer at de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 2 i Kommisjonsvedtak 2005/379/EF, finnes i vedlagte dokumenter», og vedlegger en uttømmende liste over de aktuelle dokumentene.
3.Avstamningssertifikater for sæd skal inneholde følgende opplysninger:
a)Alle opplysninger nevnt i nr. 1 vedrørende sæddonor, sædens opprinnelse, blodgruppe eller prøveresultater, som dokumenterer at stamtavlen er korrekt.
b)Opplysninger om identifikasjon av sæden, dato for oppsamling, samt navn og adresse på seminstasjonen eller sædlageret og på mottakeren.
c)For sæd, som er bestemt til offisiell testing av reinrasa okser, navn og adresse på den godkjente instans som er ansvarlig for å gjennomføre testingen i samsvar med forskrift 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe (direktiv 87/328/EØF).
d)Undertegnedes navn og stilling, dato og sted for sertifikatets utstedelse og underskrift av personen som er godkjent av utstedende instans.
4.Opplysningene nevnt i nr. 3 kan finnes i andre dokumenter som følger sæden forutsatt at instansen som fører stamboken, attesterer dokumentene med følgende setning: «Undertegnede attesterer at de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 3 i Kommisjonsvedtak 2005/379/EF, finnes i vedlagte dokumenter», og vedlegger en uttømmende liste over de aktuelle dokumentene.
5.Avstamningssertifikater for egg skal inneholde følgende opplysninger:
a)Alle opplysninger nevnt i nr. 1 vedrørende donordyret, hvorfra egget stammer, blodgruppe eller prøveresultater som gir vitenskaplig dokumentasjon for kontroll av avstamning.
b)Opplysninger om identifikasjon av egget, dato for oppsamling, samt navn og adresse på embryoinnsamlingsgruppen og mottakeren.
c)Hvis det er mer enn ett egg på et strå, skal det være en tydelig angivelse av antallet egg, som alle skal stamme fra samme donordyr.
d)Undertegnedes navn og stilling, dato og sted for sertifikatets utstedelse og underskrift av personen som er godkjent av utstedende instans.
6.Opplysningene nevnt i nr. 5 kan finnes i andre dokumenter som følger eggene forutsatt at instansen som fører stamboken, attesterer dokumentene med følgende setning: «Undertegnede attesterer at de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 4 i Kommisjonsvedtak 2005/379/EF, finnes i vedlagte dokumenter», og vedlegger en uttømmende liste over de aktuelle dokumentene.
7.Avstamningssertifikatet for embryo skal inneholde følgende opplysninger:
a)Alle opplysninger nevnt i nr. 1 vedrørende donordyret og sæddonor, og begge dyrenes blodgruppe eller prøveresultater som gir vitenskaplig dokumentasjon for kontroll av avstamning.
b)Opplysninger om identifikasjon av embryoet, dato for oppsamling, samt navn og adresse på embryoinnsamlingsgruppen og mottakeren.
c)Hvis det er mer enn ett embryo på et strå, skal det være en tydelig angivelse av antallet embryo, som alle skal stamme fra samme foreldre.
d)Undertegnedes navn og stilling, dato og sted for sertifikatets utstedelse og underskrift av personen som er godkjent av utstedende instans.
8.Opplysningene nevnt i nr. 7 kan finnes i andre dokumenter som følger embryoene forutsatt at instansen som fører stamboken attesterer dokumentene med følgende setning: «Undertegnede attesterer at de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 5 i Kommisjonsvedtak 2005/379/EF, finnes i vedlagte dokumenter», og vedlegger en uttømmende liste over de aktuelle dokumentene.
0Vedlegg 4 tilføyd ved forskrift 23 okt 2007 nr. 1173. Endret ved forskrift 9 juli 2010 nr. 1132.

Vedlegg 5 og 6 (Utelatt)

Vedleggene 5 og 6 gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Landbruks- og matdepartementet, Avdeling for matpolitikk, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo, tlf 22 24 92 50, faks 22 24 95 59.

0Endret ved forskrift 27 mars 2003 nr. 408.