Forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften)

DatoFOR-1999-06-25-712
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 1999 1593
Ikrafttredelse01.08.1999, 01.01.2000
Sist endretFOR-2012-01-09-61
EndrerFOR-1999-09-19-766
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1999-01-15-2-§3-2, LOV-1999-01-15-2-§3-3, LOV-1999-01-15-2-§3-6, LOV-1999-01-15-2-§3-7, LOV-1999-01-15-2-§4-2, LOV-1999-01-15-2-§4-5, LOV-1999-01-15-2-§4-7, LOV-1999-01-15-2-§5-5, LOV-1999-01-15-2-§5-6, LOV-1999-01-15-2-§5a-4, LOV-1999-01-15-2-§6-1, LOV-1999-01-15-2-§11-1, LOV-1999-01-15-2-§11-2, FOR-1999-01-15-21
Kunngjort
Rettet01.11.2013 (EØS-henvisningsfeltet)
KorttittelRevisorforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finans- og tolldepartementet (nå Finansdepartementet) 25. juni 1999 med hjemmel i lov av 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 3-2 fjerde ledd, § 3-3 fjerde ledd annet punktum, § 3-3 syvende ledd, § 3-6 første ledd nr. 1, § 3-7 første ledd nr. 1 og 4, § 4-2 fjerde ledd annet punktum, § 4-7 tredje ledd annet punktum, § 5-5 tredje punktum, § 5-6 første ledd fjerde punktum, § 5a-4 første ledd fjerde punktum, § 6-1 sjette ledd, § 11-1 tredje ledd og § 11-2.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF), (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009, forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012), vedlegg IX nr. 19a (direktiv 94/19/EF) og vedlegg XXII nr. 10f (direktiv 2006/43/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 7 juli 1999 nr. 797, 22 feb 2000 nr. 197, 8 aug 2001 nr. 894, 19 des 2002 nr. 1691, 8 des 2003 nr. 1459, 18 des 2003 nr. 1750, 26 aug 2005 nr. 926, 15 des 2006 nr. 1420, 4 april 2008 nr. 339, 18 des 2009 nr. 1726, 30 juni 2010 nr. 1042, 30 sep 2010 nr. 1305, 30 nov 2011 nr. 1202, 9 jan 2012 nr. 61.
Rettelser: 01.11.2013 (EØS-henvisningsfeltet).

Kap. 1. Godkjenning av revisorer og revisjonsselskaper

0Endret ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).
§ 1-1.Utdanning

Finanstilsynet fastsetter nærmere krav til karakternivå for godkjenning av registrert revisor og statsautorisert revisor.

0Endret ved forskrifter 8 aug 2001 nr. 894, 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 1-2.Praksis

Finanstilsynet kan godkjenne inntil to års praksis fra Riksrevisjonen, kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon når denne praksisen klart anses å være relevant i forhold til revidering av årsregnskap for revisjonspliktige.

Praksis dokumenteres ved at revisor fremlegger en oversikt avgitt av arbeidsgiver over praksisens art. Oversikten skal også angi navnet på det foretak der revisor har deltatt i revisjon samt bransje. Dersom revisor har mer enn fem års praksis, kan oversikten erstattes av en generell bekreftelse fra statsautorisert eller registrert revisor på at vedkommende har hatt variert revisjonspraksis.

0Endret ved forskrifter 8 des 2003 nr. 1459 (i kraft 1 jan 2004), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 1-3.Praktisk prøve

Den praktiske prøven skal teste revisors evne til å anvende teoretisk kunnskap i praksis, herunder kunnskap ervervet i løpet av praksisperioden. Prøven kan arrangeres av institusjoner som tilbyr utdanning etter revisorloven § 3-2 eller annen institusjon godkjent av Finanstilsynet.

Prøven skal minst avholdes en gang per år. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler for gjennomføring av prøven. Det gis karakterene «bestått» eller «ikke bestått».

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 1-4.Vilkår for godkjenning av revisorer fra andre EØS-stater
(1) Godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor gis til søkere fra andre EØS-stater dersom vedkommende:
a)har kvalifikasjonsbevis som revisor fra en annen EØS-stat hvor revisoryrket er lovregulert som nevnt i EØS-regler som svarer til direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) artikkel 13 nr. 1, jf. artikkel 13 nr. 3 eller,
b)har virket som revisor på heltid i minst to år i løpet av de siste ti årene i en annen EØS-stat hvor yrket ikke er lovregulert, og oppfyller kravene til dokumentasjon av yrkeskvalifikasjoner i yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 13 nr. 2.
(2) Finanstilsynet kan kreve at søkeren avlegger egnethetstest i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 14 dersom:
a)varigheten av søkerens utdanning er minst ett år kortere enn det som kreves for å bli godkjent som registrert eller statsautorisert revisor i medhold av revisorloven kapittel 3, eller
b)utdanningen som søkeren har gjennomgått avviker vesentlig fra kravene for godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor fastsatt i og i medhold av revisorloven, eller
c)revisjon i Norge omfatter virksomhet som ikke omfattes av revisjon i den andre EØS-staten, og ulikheten gjelder forhold som omfattes av revisjonsutdanningen i Norge, og er vesentlig forskjellig fra det som omfattes av søkerens kvalifikasjonsbevis.
(3) Før Finanstilsynet kan kreve egnethetstest som nevnt i annet ledd, skal Finanstilsynet undersøke om søkerens yrkeserfaring helt eller delvis dekker den vesentlige forskjellen i utdanning.
(4) Finanstilsynet kan kreve at søkeren dokumenterer at vedkommende har nødvendige språkkunnskaper for å utøve revisjonsyrket i Norge.
0Endret ved forskrifter 15 des 2006 nr. 1420 (i kraft 1 jan 2007), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 30 sep 2010 nr. 1305.
§ 1-5.Godkjenning av revisorer med yrkeskvalifikasjoner fra stater utenfor EØS

Finanstilsynet kan gi godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor til søker med godkjenning som revisor fra stat utenfor EØS dersom

1.vedkommende består en egnethetstest i skatterett og rettslære som tilsvarer den revisorer med tilsvarende utdanning i Norge har avlagt,
2.kravene til utdanning og praksis som vedkommende måtte oppfylle for å bli godkjent som revisor i hjemlandet, bestått egnethetstest og den yrkeserfaring vedkommende kan dokumentere, samlet sett innebærer kvalifikasjoner på minst samme nivå som det som kreves i og i medhold av revisorloven § 3-2 og § 3-3, og
3.vilkårene i og i medhold av revisorloven § 3-4 er oppfylt.
0Tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1420 (i kraft 1 jan 2007), endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 1-6.Utøvelse av revisjonsvirksomhet på midlertidig grunnlag
(1) Revisjonsvirksomhet som omtalt i revisorloven § 1-1 tredje ledd annet punktum kan drives midlertidig av personer som er lovlig etablert i annen EØS-stat med sikte på å drive slik virksomhet der, dersom vedkommende
a)flytter til Norge for å utøve slik virksomhet, jf. EØS-regler som svarer til direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) artikkel 5,
b)dokumenterer nødvendig sikkerhet for mulig ansvar etter revisorloven kapittel 8, jf. yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 7 nr. 1,
c)gir melding og dokumentasjon som angitt i EØS-regler som svarer til yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 7 nr. 2 bokstav a til d til Finanstilsynet. Meldingen skal fornyes årlig om yrkesutøveren planlegger å utøve virksomhet også det kommende året.

Personer som ikke oppfyller vilkårene for lovlig etablering etter etableringsstatens regler kan ikke utøve midlertidig virksomhet.

(2) Tilsvarende gjelder for yrkesutøver som er etablert i en annen EØS-stat hvor revisjonsvirksomhet ikke er lovregulert, dersom vedkommende har utøvd yrket i minst to år av de siste ti årene i denne staten.
(3) Finanstilsynet kan kreve at utøveren dokumenterer å ha nødvendige språkkunnskaper før vedkommende starter sin virksomhet.
(4) Yrkesutøveren skal utøve sin virksomhet i samsvar med revisorloven § 4-1 til § 4-6, § 5-2 annet ledd, § 5-3 til § 5-5 og § 6-1.
(5) En yrkesutøver som midlertidig utøver virksomhet i Norge i medhold av denne bestemmelsen, skal benytte yrkestittelen i den EØS-staten hvor vedkommende er etablert. Denne tittelen skal angis på etableringsstatens offisielle språk på en slik måte at det unngås forveksling med yrkestittelen i Norge. Hvis det ikke finnes noen yrkestittel i etableringsstaten, skal utøveren angi sine formelle kvalifikasjoner på etableringsstatens offisielle språk.
0Tilføyd ved forskrift 30 sep 2010 nr. 1305.
§ 1-7.Godkjenning av revisjonsselskaper fra andre EØS-land

Revisjonsselskaper fra andre EØS-land skal godkjennes som revisjonsselskap etter revisorloven dersom de er godkjent i det aktuelle landet og

a.selskapsformen i det vesentlige tilsvarer definisjonene av aksjeselskaper i aksjeloven § 1-1 annet ledd, allmennaksjeselskaper i allmennaksjeloven § 1-1 annet ledd eller ansvarlige selskaper i selskapsloven § 1-2 (I) (b)
b.de fysiske personene som utfører revisjonen er godkjent i henhold til § 1-4.
0Tilføyd ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010), endret ved forskrift 30 sep 2010 nr. 1305 (tidligere § 1-6).

Kap. 2. Krav til etterutdanning

§ 2-1.Omfang og innhold

Ansvarlig revisor skal ha gjennomført 105 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. Som relevant etterutdanning regnes det å delta i undervisning ved ordinært studieopplegg innen fagkretsen for revisorutdanning i Norge, arrangert av norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole. Tilsvarende gjelder det å delta på kurs innen fagkrets som nevnt i annet punktum. Forelesninger på kurs mv. som nevnt i annet og tredje punktum regnes som relevant etterutdanning på lik linje med deltakelse på kurs mv.

Finanstilsynet kan godkjenne annen type aktivitet som relevant etterutdanning.

Etterutdanning etter første og annet ledd må minst omfatte:

1.35 timer revisjon, hvorav 14 timer innenfor etiske prinsipper som styrer revisors profesjonelle oppgaver og plikter,
2.21 timer regnskap og
3.21 timer skatterett.

Inntil 28 timer etterutdanning kan utgjøres av undervisning, kurs eller forelesninger innen fag nevnt i nr. 1 til 3 eller øvrige fag fra fagkretsen ved revisorutdanningen i Norge.

0Endret ved forskrifter 19 des 2002 nr. 1691 (i kraft 1 april 2003), 26 aug 2005 nr. 926 (i kraft 1 jan 2007), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).
§ 2-2.Dokumentasjon

Nødvendig etterutdanning må kunne dokumenteres fra det tidspunkt revisor påtar seg å revidere årsregnskap for revisjonspliktige.

Bekreftelse på gjennomført utdanning etter § 2-1 skal inneholde:

1.navn på den som arrangerer utdanningen,
2.beskrivelse av utdanningen og
3.utdanningens omfang.

Revisor må oppbevare dokumentasjon som viser at kravet til nødvendig etterutdanning er oppfylt for hvert av de seks foregående kalenderår.

0Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).

Kap. 3. Sikkerhetsstillelse

§ 3-1.Sikkerhetens form

Sikkerhet etter revisorloven § 3-7 første ledd nr. 4 skal stilles av norsk skadeforsikringsselskap eller et annet norsk foretak som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3, eller fra et tilsvarende foretak (sikkerhetsstilleren) som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Sikkerhetsstilleren påtar seg på vilkår som nevnt i § 3-2 og § 3-4 å innestå for oppfyllelse av revisors ansvar som nevnt i revisorloven kapittel 8 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 3-3.

Revisor skal til enhver tid kunne fremlegge dokumentasjon som viser at det er stillet tilstrekkelig sikkerhet.

§ 3-2.Hvilken sikkerhetsstiller som har ansvaret

Den sikkerhetsstiller som revisor har når skadelidte fremsetter krav om erstatning er ansvarlig overfor skadelidte. Dette gjelder selv om tapet ble forårsaket mens revisor hadde en annen sikkerhetsstiller.

Et erstatningskrav anses som fremsatt på det tidligste av følgende tidspunkter:

1.Det tidspunkt revisor eller dennes sikkerhetsstiller første gang mottok skriftlig melding om tapet med krav om erstatning.
2.Det tidspunkt revisor eller dennes sikkerhetsstiller første gang mottok skriftlig melding fra sikrede eller skadelidte vedrørende omstendigheter som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot sikrede.
3.Kravet om skriftlig melding i nr. 1 og nr. 2 er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for angivelse av tidspunkt for sending og mottak av slik melding.

Dersom revisor ikke har en sikkerhetsstiller på det tidspunktet kravet fremsettes, svarer revisors siste sikkerhetsstiller.

Den sikkerhetsstiller revisor hadde da tapet ble forårsaket er også ansvarlig overfor skadelidte, men kan kreve full regress hos den sikkerhetsstilleren som er ansvarlig etter første eller tredje ledd.

0Endret ved forskrift 18 des 2003 nr. 1750.
§ 3-3.Sikkerhetens størrelse

Sikkerheten skal være minst 5 millioner kroner.

Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter første ledd.

Dersom utbetaling fra sikkerhetsstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første og annet ledd, må revisor sørge for å bringe sikkerheten i samsvar med kravene innen en måned. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller fastsette lengre eller kortere frist.

0Endret ved forskrifter 22 feb 2000 nr. 197, 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 3-4.Nærmere krav til sikkerheten

Skadelidte kan kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å rette krav mot revisor.

Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser revisor selv har i forholdet til skadelidte.

Sikkerhetsstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Finanstilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før tre måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny sikkerhet før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av sikkerheten virksomt fra det tidspunkt ny sikkerhet er stilt.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kap. 4. Uavhengighet og objektivitet

§ 4-1.Konsern Dersom et revisjonsselskap inngår i et konsern, gjelder bestemmelsen i revisorloven § 4-2 siste ledd første punktum for alle selskapene i konsernet.
§ 4-2.Med samarbeidsavtale som nevnt i revisorloven § 4-7 tredje ledd menes avtale om bruk av likelydende navn, deling av vesentlige faglige eller forretningsmessige ressurser. Det samme gjelder for andre samarbeidsavtaler som er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet.

I de tilfeller det foreligger samarbeidsavtale som nevnt i første ledd, gjelder reglene gitt i og i medhold av revisorloven § 4-1 første ledd, annet og femte ledd, § 4-2 annet og fjerde ledd, § 4-4, § 4-5 første til tredje og femte ledd samt § 4-6 tilsvarende for det samarbeidende foretak, jf. også fjerde ledd.

§ 4-1 første ledd første punktum gjelder ikke i forhold til nærstående til det samarbeidende foretaket eller personer som nevnt i fjerde ledd. Eierandel eller mellomværende mv. som nevnt i revisorloven § 4-1 annet ledd nr. 2 og 3 har heller ikke betydning for revisors uavhengighet med mindre disse er vesentlige.

Reglene for foretak gjelder tilsvarende for partnere og ledende ansatte i foretaket, og medlemmer av foretakets styrende organer.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2002 nr. 1691 (i kraft 1 april 2003). Endret ved forskrift 26 aug 2005 nr. 926 (i kraft 1 okt 2005).
§ 4-3.Rådgivnings- eller andre tjenester

Med rådgivnings- eller andre tjenester som nevnt i revisorloven § 4-5 første ledd og i forskriften her menes alle revisors tjenester til den revisjonspliktige som ikke er:

1.revisjon etter lov og god revisjonsskikk samt tjenester revisor må utføre for å kunne revidere årsregnskapet. Tjenester i foregående punktum omfatter rent teknisk oppsett av regnskaper (regnskapsteknisk bistand), forutsatt at oppsettet bygger på materiale hvor prinsipper og vurderinger er fastsatt og utført av den revisjonspliktige.
2.revisjon av delårsrapporter.
3.attestasjoner og bekreftelser i henhold til lov, forskrift eller krav fra offentlige myndigheter eller overfor tredjepart.
0Tilføyd ved forskrift 26 aug 2005 nr. 926 (i kraft 1 okt 2005).
§ 4-4.Nærmere om forbudet mot å yte rådgivnings- eller andre tjenester i revisorloven § 4-5 første ledd

Revisor skal påse at han ikke opptrer slik at det oppstår risiko for at han må revidere resultatet av egne rådgivningstjenester eller av andre tjenester, eller at det oppstår risiko for at han ivaretar funksjoner som er en del av den revisjonspliktiges beslutningsprosess. Slik risiko vil normalt foreligge dersom revisor:

1.gir råd om eller er med på å utføre funksjoner eller utforme strategier eller systemer som har direkte betydning for den revisjonspliktiges regnskapstransaksjoner og avleggelse av regnskaper samt for sentrale deler av den revisjonspliktiges interne kontrollfunksjoner,
2.leverer vesentlige premisser for den revisjonspliktiges beslutninger i strategi- og budsjettarbeid, forretningsmessige disposisjoner, drift, ledelse, kontroll eller internrevisjon, eller
3.over tid utfører rådgivnings- eller andre tjenester som erstatter den revisjonspliktiges manglende kapasitet og kompetanse, særlig hvis samme type bistand ytes regelmessig.

Revisor skal ikke sette seg i en situasjon hvor samlet inntekt fra rådgivnings- eller andre tjenester over tid er betydelig i forhold til revisjonshonoraret fra den samme revisjonspliktige.

0Tilføyd ved forskrift 26 aug 2005 nr. 926 (i kraft 1 okt 2005).
§ 4-5.Nærmere om forbudet mot å utføre ledelses- og kontrolloppgaver i revisorloven § 4-5 annet ledd

Forbudet i revisorloven § 4-5 annet ledd gjelder også når revisor reelt sett utfører ledelses- og kontrolloppgaver som noen hos den revisjonspliktige har det formelle ansvaret for.

0Tilføyd ved forskrift 26 aug 2005 nr. 926 (i kraft 1 okt 2005).
§ 4-6.Krav til vurdering og dokumentasjon

Før revisor eller foretak som revisor har samarbeidsavtale med som nevnt i revisorloven § 4-7 tredje ledd, påtar seg oppdrag om å yte rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige, skal revisor vurdere om vedkommende fortsatt kan være revisor for oppdragsgiveren etter revisorloven § 4-5 og forskriften her § 4-4 og § 4-5. Det samme gjelder dersom det under utføringen av tjenesten oppstår forhold som kan ha betydning for revisors uavhengighet og objektivitet. Tilsvarende gjelder før revisor påtar seg et revisjonsoppdrag.

For å sikre at forpliktelser etter dette kapittel oppfylles, må revisor skriftlig kunne dokumentere vurderingene etter første ledd i seks år etter at de ble foretatt.

0Tilføyd ved forskrift 26 aug 2005 nr. 926 (i kraft 1 okt 2005). Endret ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).

Kap. 5. Revisors oppgaver ved revisjon av årsregnskap mv.

0Overskrift endret ved forskrift 30 nov 2011 nr. 1202.
§ 5-1.Oppbevaring

Dokumentasjon som nevnt i revisorloven kapittel 5 samt denne forskrifts § 2-2 og § 4-6 skal oppbevares ordnet og betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Originaldokument av papir kan erstattes av kopi i annet medium.

Dokumentasjonen skal være tilgjengelig i lesbar form og kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden. Det skal foreligge sikkerhetskopi av oppbevaringspliktig dokumentasjon som oppbevares i elektronisk form. Sikkerhetskopi skal oppbevares adskilt fra originalen.

Dokumentasjon som nevnt i revisorloven kapittel 5 og i denne forskrift § 4-6 skal oppbevares slik at det er mulig å skille ut dokumentasjonen knyttet til hvert enkelt oppdrag revisor har påtatt seg.

Dokumentasjonen skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.

0Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).
§ 5-2.Revisjonsberetning på annet språk enn norsk

Dersom den revisjonspliktige er gitt tillatelse i medhold av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 3-4 tredje ledd annet punktum til å avgi årsregnskap på annet språk enn norsk, kan revisjonsberetningen avgis på det samme språket.

0Tilføyd ved forskrift 30 nov 2011 nr. 1202.

Kap. 5a. Særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).
§ 5a-1.Unntak fra krav om revisorrotasjon

Hvis en revisjonsklient som tidligere ikke har vært omfattet av revisorloven § 5a-1 første ledd, kommer inn under bestemmelsen i løpet av et regnskapsår, kan revisor fortsette oppdraget inntil revisjonsklienten har avholdt ordinær generalforsamling eller tilsvarende kalenderåret etter at revisjonsklienten ble omfattet av revisorloven § 5a-1, selv om revisor har revidert den samme revisjonspliktige i syv år eller mer.

0Tilføyd ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).

Kap. 6. Revisors taushetsplikt

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010).
§ 6-1.Unntak fra taushetsplikten

Finanstilsynet kan bestemme at taushetsplikten i revisorloven § 6-1 ikke er til hinder for at revisor gir opplysninger til revisortilsyn i andre land når den revisjonspliktige har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i vedkommende land, eller inngår i konsern som utarbeider konsernregnskap som er underlagt revisjonsplikt i vedkommende land.

0Tilføyd ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2010). Endret ved forskrift 30 nov 2011 nr. 1202.

Kapittel 7. Andre bestemmelser

0Endret ved forskrift 30 nov 2011 nr. 1202 (tidligere kapittel 5).
§ 7-1.Ikrafttredelse

Forskriftens kapittel 1, 2, 4 og 5 trer i kraft 1. august 1999. Forskriftens kapittel 3 om sikkerhetsstillelse trer i kraft 1. januar 2000.

0Endret ved forskrifter 7 juli 1999 nr. 797, 30 nov 2011 nr. 1202 (tidligere § 5-2).