Forskrift om såvarer

DatoFOR-1999-09-13-1052
DepartementLandbruks- og matdepartementet
PublisertAvd I 1999 2371
Ikrafttredelse13.09.1999
Sist endretFOR-2016-04-06-356 fra 01.05.2016
EndrerFOR-1993-12-23-1417, FOR-1993-12-23-1418, FOR-1993-12-23-1419
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2003-12-19-124-§7, LOV-2003-12-19-124-§8, LOV-2003-12-19-124-§9, LOV-2003-12-19-124-§10, LOV-2003-12-19-124-§12, LOV-2003-12-19-124-§18, LOV-2003-12-19-124-§33, LOV-2003-12-19-124-§36, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2004-05-05-884
Kunngjort
Rettet18.03.2015 (EØS-henvisningsfeltet)
KorttittelForskrift om såvarer

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 13. september 1999 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 8, § 9 første ledd, § 10 annet ledd, § 12, § 18, § 33 første ledd jf. § 36 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. III (direktiv 66/401/EØF (endret ved direktiv 2007/72/EF), direktiv 66/402/EØF, direktiv 2006/55/EF, direktiv 75/502/EØF, direktiv 86/109/EØF, direktiv 87/309/EØF, direktiv 2002/53/EF, direktiv 2002/54/EF, direktiv 2002/55/EF, direktiv 2002/57/EF, direktiv 2002/68/EF, direktiv 2003/45/EF, direktiv 2003/61/EF, direktiv 2004/55/EF, direktiv 2004/117/EF, vedtak 2004/842/EF, forordning (EF) nr. 217/2006, direktiv 2006/124/EF, vedtak 2007/66/EF, direktiv 2007/72/EF, direktiv 2008/62/EF, direktiv 2008/83/EF, direktiv 2008/124/EF, vedtak 2008/462/EF, direktiv 2009/74/EF, direktiv 2009/145/EF, vedtak 2010/468/EU (endret ved vedtak 2011/43/EU), vedtak 2010/680/EU, vedtak 2010/667/EU, beslutning 2011/180/EU, beslutning 2013/404/EU, direktiv 2012/37/EU, direktiv 2013/45/EU, direktiv 2012/1/EU, direktiv 2010/60/EU, beslutning 2009/109/EF (endret ved beslutning 2014/362/EF), gjennomføringsdirektiv (EU) 2015/1955.
Endringer: Endret ved forskrifter 18 des 2002 nr. 1787, 20 nov 2003 nr. 1378, 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 1 nov 2004 nr. 1412, 16 juni 2005 nr. 593, 15 mars 2006 nr. 308, 21 des 2006 nr. 1569, 6 juli 2007 nr. 951, 2 okt 2007 nr. 1105, 24 juni 2008 nr. 644, 4 nov 2008 nr. 1191, 6 april 2009 nr. 397, 23 juni 2009 nr. 829, 19 feb 2010 nr. 292, 30 april 2010 nr. 635, 10 juni 2010 nr. 794, 31 mai 2011 nr. 567, 11 juli 2011 nr. 771, 16 mai 2013 nr. 529, 4 juli 2013 nr. 865, 6 mars 2014 nr. 253, 25 mars 2014 nr. 344, 22 sep 2014 nr. 1223, 5 jan 2015 nr. 6, 6 april 2016 nr. 356.
Rettelser: 16.03.2004 (§ 24 annet ledd, § 3 litra n), 30.03.2005 (vedlegg tilføyd), 01.01.2014 (EØS-henvisningsfeltet), 08.04.2014 (EØS-henvisningsfeltet), 18.03.2015 (EØS-henvisningsfeltet).

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre produksjon og omsetning av såvare med best mulig helse og kvalitet.

Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.

0Endret ved forskrift 30 april 2010 nr. 635.
§ 2.Anvendelsesområde

Denne forskriften fastsetter betingelsene for produksjon, innførsel og omsetning av såvare av arter nevnt i vedlegg A1.

For omsetning fra genbanker og lignende gjelder bare § 3a, § 4 fjerde ledd, § 20 første ledd, § 28, § 29, § 37, § 38, § 39 og § 40. For annen ikke-kommersiell omsetning av såvare gjelder bare § 28, § 29, § 37, § 38, § 39 og § 40.

Såkorn som innleveres til leierensing, jf. § 3, omfattes bare i den utstrekning det fremgår av forskriften.

Når det gjelder frø av planter inneholdende narkotiske stoffer gjelder § 28 uavhengig av oppregningen i vedlegg A1.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 1 nov 2004 nr. 1412, 30 april 2010 nr. 635.
§ 3.Definisjoner

I denne forskriften betyr:

a)Sertifisert såvare:

Såvare, som blir avlet under offentlig kontroll, og som på grunnlag av resultater etter denne kontrollen og utsædens klasse, blir klassifisert i henhold til fastsatte kvalitetskrav.

b)Utsæd:

Såvare som skal brukes til videre avl av sertifisert såvare.

c)Klasse:

Såvare inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. En klasse kan inndeles videre i generasjoner. Generasjonsbetegnelsen er i denne forskriften angitt som et tall bak klassebetegnelsen. For angivelse av klasser av såvare, se vedlegg A9.

d)Såvareparti:

En mengde såvare av rimelig ensartet kvalitet med følgende maksimalvekt:

- Arter med frø mindre enn hvetekorn (småfrøede arter)10 tonn
- Følgende arter med frø større eller lik hvetekorn: hvete, durumhvete, spelt, rug, rughvete, havre, bygg, erter, bønner, vikker, lupiner og soya30 tonn
- Andre arter med frø større eller lik hvetekorn (storfrøede arter) og frø av beter20 tonn
- Mais40 tonn

Vekten av et parti skal ikke overstiges med mer enn 5 %. Alle partier skal ha eget partinummer.

Som unntak fra første ledd, første strekpunkt, kan maksimalvekt for såvarepartier av grasarter være 25 tonn dersom såvareforretningen har fått tillatelse til dette av Mattilsynet. Vilkår for slik tillatelse følger av vedlegg C3.

e)Kontraktavler:

En person/institusjon som avler såvare beregnet på sertifisering på kontrakt med en såvareforretning.

f)Avlsgårder for prebasis:

Gårder for avl av klasse prebasis.

g)Driftsenhet:

All jord som drives av en kontraktavler. I en driftsenhet kan flere gårds- og bruksnummer og leid jord inngå.

h)Vekstkontroll:

Kontroll av kontraktarealene hos kontraktavlerne i veksttida.

i)Kontrolldyrking:

Kontroll av såvarepartiene som blir foretatt på Mattilsynets kontrollfelt i veksttida for å undersøke sortsekthet, sortsrenhet og smitte av frøoverførte sjukdommer.

j)Laboratoriekontroll:

Kontroll av ferdig rensede såvarepartier som blir foretatt i laboratorier autorisert av Mattilsynet.

k)Internkontroll:

Systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.

l)Produksjon:

Avl, inntransport, rensing, beising, pakking, merking m.m.

m)Leierensing:

Rensing, beising eller annen behandling av såvare på oppdrag fra eier av såvaren.

n)Omsetning:

Besittelse med tanke på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag.

o)Sesong:

Perioden 1. oktober - 30. september påfølgende år.

p)Foredlermateriale:

Såvare som brukes til vedlikehold av en sort.

q)Pakninger:

Såvarepakninger som tilfredsstiller kravene i vedlegg A10.

r)sammensatt sort:

En mekanisk blanding av sertifisert frø av en hunnkomponent, med sertifisert frø av en eller flere hannkomponenter.

s)hunnkomponent(er):

Den hannsterile komponenten i den sammensatte sorten (morlinje).

t)hannkomponent(er):

De(n) komponent(er) i den sammensatte sorten som avgir pollen (farlinje).

u)Beising:

Behandling av såvare med et plantevernmiddel for å bekjempe eller beskytte mot planteskadegjørere.

v)Landsort:

En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.

w)Genetisk erosjon:

Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.

x)Bevaringsverdig sort:

En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold og som er truet av genetisk erosjon.

y)In-situ bevaring:

Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.

z)Genbank og lignende:

En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.

æ)Tradisjonssort av grønnsaker:

En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.

ø)Naturfrøblanding:

En blanding med frø av ulike arter produsert for revegeteringsformål, og sammensatt slik at den kan bidra til å bevare plantegenetiske ressurser i naturmiljøer.

å)Kildeområde:

Et område med en vegetasjonstype av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser og som er utpekt i henhold til nasjonale bestemmelser.

0Endret ved forskrifter 20 nov 2003 nr. 1378, 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 1 nov 2004 nr. 1412, 21 des 2006 nr. 1569, 6 juli 2007 nr. 951, 19 feb 2010 nr. 292, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567, 6 mars 2014 nr. 253, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 3a.Melding om virksomhet

Enhver som vil etablere og drive virksomhet som såvareforretning, leierenseri eller gård for avl av klasse prebasis, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Meldingen skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om virksomheten, herunder navn, adresse, foretaks- eller personnummer, driftsansvarlig, hvilke aktiviteter virksomheten skal omfatte og andre opplysninger som er nødvendige for å beskrive virksomhetens art og omfang. Endringer i disse opplysningene, herunder opphør av virksomhet, skal meldes til Mattilsynet.

0Tilføyd ved forskrift 6 juli 2007 nr. 951.
§ 4.Såvareforretninger mv.

Bare såvareforretninger kan innføre, eksportere, omsette og produsere såvare. Krav til såvareforretninger fremgår av vedlegg A3.

Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd kan en person eller virksomhet som er gitt tillatelse etter § 21a og vedlegg A12, innføre, eksportere, omsette og produsere såvare av den respektive, ikke endelig godkjente sorten.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for forretninger (detaljister) som utelukkende kjøper og omsetter videre såvare som er ferdigpakket her i landet eller som er innført ferdig pakket av en såvareforretning.

Såvareforretninger og andre personer eller virksomheter som er gitt tillatelse til omsetning mv. jf. annet ledd, skal føre statistikk, sammenstille oversikter, gjøre prøveuttak og avgi de rapporter som Mattilsynet krever.

Såvareforretninger i kategori C skal innen 15. februar hvert år sende oversikt over omsatt mengde såvare av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger foregående året.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 1 nov 2004 nr. 1412, 15 mars 2006 nr. 308, 6 juli 2007 nr. 951, 31 mai 2011 nr. 567, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 5.Leierenserier

Krav til leierenserier fremgår av vedlegg B3.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 6 juli 2007 nr. 951.
§ 6.Vedlegg

Vedleggene til denne forskriften gjelder som en del av forskriften.

Kapittel II. Kontroll med avlen

§ 7.Krav til utsæd

Avl kan bare skje på grunnlag av utsæd som bestemt i vedlegg A5. Unntatt er avl av såvare av bevaringsverdige sorter som skal skje på grunnlag av utsæd som er produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten. Ved avl av såvare av bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent for omsetning av såvare i kategori b, jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd og tradisjonssorter av grønnsaker, er det ikke særskilte krav til utsæden.

0Endret ved forskrifter 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567.
§ 8.Krav til avlssted

Avl av såvare kan bare foregå på grunnlag av en skriftlig kontrakt mellom en såvareforretning og den enkelte kontraktavler og i henhold til dyrkingsreglene i vedlegg A5. Ved produksjon av såvare av bevaringsverdige sorter gjelder samme dyrkingsregler som for klasse sertifisert med unntak av reglene i vedlegg A5, pkt. 2 og 7.

Krav til gårder som skal drive avl av klasse prebasis fremgår av vedlegg A11.

På areal der det er påvist floghavre kan det ikke avles såkorn eller såfrø av oljevekster, bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras eller raisvingel i funnåret. Før det igjen kan avles såvare av de nevnte arter må det i to sesonger etter hverandre ha vært dyrket bygg eller vårhvete på arealet og vekstkontroll må være gjennomført i begge sesonger etter reglene i § 10 uten at det er påvist floghavre. Med areal menes her området nærmere enn 100 meter fra stedet der floghavren er funnet. Hvis deler av området er naturlig avgrenset av vei, skog, bekk, eiendomsgrense eller lignende, regnes områdene utenfor avgrensningen ikke som en del av arealet.

Mattilsynet skal gis uhindret adgang til kontraktavlerens driftsenhet, maskiner, rom og anlegg som benyttes til lagring og behandling av såvare beregnet til sertifisering.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 15 mars 2006 nr. 308, 6 juli 2007 nr. 951, 23 juni 2009 nr. 829, 30 april 2010 nr. 635, 16 mai 2013 nr. 529.
§ 9.Melding om avl

Såvareforretninger og andre personer eller virksomheter med tillatelse til omsetning etter § 4 annet ledd, skal gi skriftlig melding til Mattilsynet om utsædspartier til kontrolldyrking og arealer til vekstkontroll etter reglene i vedlegg A6.

For sorter som ikke er registrert på norsk sortsliste, er forretningen ansvarlig for å fremskaffe en sortsbeskrivelse som Mattilsynet kan godkjenne.

Såvareforretninger i kategori C skal innen 1. mars gi melding om størrelse og lokalitet på planlagt areal for produksjon av såvare av naturfrøblandinger, bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker, for de to sistnevnte skal det også opplyses om sort. Mattilsynet kan tildele kvoter for såvareproduksjon av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 15 mars 2006 nr. 308, 6 juli 2007 nr. 951, 30 april 2010 nr. 635, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 10.Vekstkontroll

Det skal gjennomføres vekstkontroll av såvarearealer for sertifisert produksjon i veksttida etter reglene i vedlegg A7. For artene bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel skal det gjennomføres egen floghavrekontroll i gjenleggsåret. Ved såkorndyrking skal også kornareal som dyrkes utenom kontrakt på driftsenheten, kontrolleres for floghavre.

Mattilsynet skal utføre kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klassene prebasis og basis. Mattilsynet kan likevel fastsette en tidsavgrenset forsøksperiode der virksomhetene, på samme vilkår som nevnt i tredje ledd, skal sørge for at det utføres kontroll av såvarearealer av disse klassene.

Virksomhetene skal sørge for at det utføres kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klasse sertifisert. Kontrollen skal utføres av personer som er autorisert av Mattilsynet etter § 10a.

Ved produksjon av innsamlede naturfrøblandinger skal Mattilsynet utføre kontroll på innsamlingsstedet i løpet av vekstsesongen.

Ved avl av såvare av bevaringsverdige sorter og oppformerte naturfrøblandinger skal såvarevirksomhetene sørge for at kontraktarealene blir kontrollert for floghavre i henhold til bestemmelsene om floghavre i første ledd annet punktum og vedlegg A7.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 23 juni 2009 nr. 829, 30 april 2010 nr. 635, 4 juli 2013 nr. 865, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 10a.Autorisasjon som vekstkontrollør

Den som autoriseres som vekstkontrollør må være fylt 18 år. Søkeren må ha landbruksfaglig kompetanse og må ha bestått offentlige kurs for vekstkontrollører.

Vekstkontrolløren må ikke ha personlig interesse i utfallet av kontrollen eller oppnå personlige fordeler i forbindelse med gjennomføringen av kontrollen. Det forhold at vekstkontrolløren er ansatt av såvareforretningen som har kontrakt om avl av arealene som er gjenstand for kontroll, er ikke tilstrekkelig til at det foreligger omstendigheter som nevnt i første punktum. Personer som er ansatt hos eller har et forhold til kontraktavleren som nevnt i forvaltningsloven § 6 første ledd b) eller c) kan ikke utføre vekstkontroll av kontraktavlerens arealer.

Vekstkontrollører skal følge reglene om gjennomføring av vekstkontroll. Mattilsynet kan stille ytterligere vilkår for autorisasjonen.

Autorisasjonen kan gis for en periode på inntil tre år.

Autorisasjonen kan trekkes tilbake ved overtredelse av bestemmelsene i første, annet eller tredje ledd.

0Tilføyd ved forskrift 23 juni 2009 nr. 829.

Kapittel III. Kvalitetskontroll og sertifisering

§ 11.Kontrolldyrking

Mattilsynet skal kontrolldyrke de såvarepartiene som nyttes i avlen etter reglene i vedlegg A7 for å kontrollere at partiene oppfyller vilkårene for godkjenning. Såvarepartier av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger er unntatt fra kravet om kontrolldyrking.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 30 april 2010 nr. 635, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 12.Forhåndssertifisering

Når vekstkontrollen og kontrolldyrkingen er gjennomført, underretter Mattilsynet innmelderen skriftlig om resultatet av kontrollen. Dersom kravene er oppfylt, gis det en foreløpig godkjenning av avlingen på arealet i riktig klasse.

Hvis avlingen ikke kan godkjennes, skal det gis skriftlig melding om årsaken(e) til avgjørelsen.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 13.Kvalitetskrav

Jord- og hagebruksfrø for omsetning skal tilfredsstille kvalitetskravene i henholdsvis vedlegg C1 eller vedlegg D1.

Såkorn for omsetning i Norge skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg B1, del 1. Såkorn for eksport til EØS-området skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg B1, del 2.

Jordbruksfrø av arter angitt i vedlegg A9, som er tilstrekkelig artsekte, kan uten forutgående vekstkontroll og kontrolldyrking godkjennes for omsetning som handelsfrø hvis det oppfyller kvalitetskravene i vedlegg C1 I C (fôrvekster og gras til grøntanlegg) og III B (olje- og fibervekster).

Hagebruksfrø som er tilstrekkelig sortsekte og sortsrent kan uten forutgående vekstkontroll og kontrolldyrking godkjennes for omsetning som standardfrø hvis det oppfyller kvalitetskravene i vedlegg D1.

Såvare av bevaringsverdige sorter av korn, jord- og hagebruksvekster skal tilfredsstille samme kvalitetskrav som til klasse sertifisert i henholdsvis vedlegg B1, C1 og D1 med unntak av kravet til sortsrenhet. Sortsrenheten skal være tilfredsstillende. Unntatt er såvare av bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent i kategori b), jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd, og tradisjonssorter av grønnsaker, som skal tilfredsstille samme kvalitetskrav som klasse standard.

Naturfrøblandinger skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg C4.

Mattilsynet kan tillate omsetning av klasse basis av såkorn og klassene prebasis og basis for jord- og hagebruksfrø selv om kravet til spireevne ikke er oppfylt, dersom såvaren skal brukes til videre oppformering og omsetteren gir opplysninger om konstatert spireevne ved omsetning.

EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 45 (forordning (EF) nr. 217/2006) om gjennomføringsbestemmelser til Rådets direktiv 66/401/EØF, direktiv 66/402/EØF, direktiv 2002/54/EF, direktiv 2002/55/EF og direktiv 2002/57/EF for så vidt gjelder medlemsstatenes bemyndigelse til å gi midlertidig tillatelse til omsetning av frø som ikke oppfyller kravene til minimum spireevne gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og EØS-avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 21 des 2006 nr. 1569, 19 feb 2010 nr. 292, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 14.Prøvetaking og analyse

Prøvetaking av såvarepartiene for laboratoriekontroll og for kontrolldyrking skal foretas av Mattilsynet eller av prøvetaker autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved prøvetaking av såvarepartier for laboratoriekontroll av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.

Analyser av såvarepartier som skal være grunnlag for sertifisering av partiene, skal utføres av offentlig laboratorium eller laboratorium autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved analyse av såvarepartier av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.

Etter avsluttet sesong offentliggjør Mattilsynet en oversikt over resultatene av den sertifiserte avlen.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 15 mars 2006 nr. 308, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 15.Sertifisering

Mattilsynet sertifiserer såvaren etter reglene i vedlegg A9 i henhold til de fastsatte kvalitetskrav. Såvare av arter der det er definerte sorter kan bare produseres og sertifiseres i Norge dersom den er av en sort som er registrert på norsk offisiell sortsliste, på EUs felles sortslister over godkjente plantesorter eller det er såvare av sort som det er gitt tillatelse til omsetning av, jf. § 21a. For såvare av arter der det ikke er definerte sorter gjelder kravene til merking av partier og pakninger i vedlegg D2.

Uten hensyn til første ledd kan såvare bestemt for eksport til et land utenfor EØS-området godkjennes dersom den sorten det gjelder er tillatt brukt i innførselslandet.

Dersom vekstkontrollen av en såvareavling er gjennomført i strid med reglene i § 10a, kan såvarepartiene fra avlingen ikke sertifiseres.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 15 mars 2006 nr. 308, 23 juni 2009 nr. 829.
§ 16.Opplysning om kontrollresultat

Mot kjøpsdokumentasjon har enhver kjøper av sertifisert såvare rett til å få opplysninger fra såvareforretningen eller Mattilsynet om kontrollresultatene for det aktuelle såvarepartiet.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.

Kapittel IV. Merking

§ 17.Merking

Ved omsetning skal hver pakning være offisielt merket i henhold til

a)vedlegg B2, (såkorn)
b)vedlegg C2, del 1 og 3 (jordbruksfrø)
c)vedlegg D2, del 1 og 3 (hagebruksfrø).

Såvare av bevaringsverdige sorter, naturfrøblandinger samt småpakninger og porsjonspakninger av både jord- og hagebruksfrø er unntatt fra krav om offisiell merking.

For offisiell merking kan klistrelapp eller påsydd merkelapp benyttes.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 19 feb 2010 nr. 292, 30 april 2010 nr. 635, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 18.Varedeklarasjon

Ved omsetning skal hver pakning ha en varedeklarasjon på norsk som oppfyller kravet i

a)vedlegg B2, pkt. 4 (såkorn)
b)vedlegg C2, del 1c eller del 2, og del 3 (jordbruksfrø)
c)vedlegg D2, del 2 (hagebruksfrø og tradisjonssorter av grønnsaker)
d)vedlegg E (såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger).
0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 19.Annullering og ny merking

Dersom resultatet av kontrollen under § 14 viser at såvarepartiet ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i § 13 skal merkingen fjernes.

Et såkornparti som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg B1, del 1, kan godkjennes for eksport, dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg B1, del 2. Partiet skal påføres ny, ajourført merking.

§ 20.Særlig merking

Såvare av sorter som er fremstilt ved hjelp av genmodifisering, skal være merket «Genmodifisert».

Såvare som er godkjent etter § 15, 2. ledd skal være merket henholdsvis «Såkorn for eksport», «Jordbruksfrø for eksport» eller «Hagebruksfrø for eksport».

Såvare som er godkjent etter § 13, 4. ledd skal, i tillegg til merking etter § 17, være forsynt med en varedeklarasjon der konstatert spireevne er angitt.

Såvare som omsettes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, skal ha særskilt merking som oppfyller kravene i

a)vedlegg B2, pkt. 3 pkt. a (såkorn)
b)vedlegg C2, del 4, pkt. a (jordbruksfrø)
c)vedlegg D2, del 4, pkt. a (hagebruksfrø).

Foredlermateriale som skal brukes til utsæd for avl av klasse prebasis, skal være merket i henhold til

d)vedlegg B2, pkt 3b (såkorn)
e)vedlegg C2, del 4, pkt b (jordbruksfrø)
f)vedlegg D2, del 4, pkt b (hagebruksfrø)
0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.

Kapittel V. Omsetning

0Overskriften endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 21.Vilkår for omsetning

Såvare kan bare omsettes dersom den er klassifisert etter reglene i vedlegg A9, eller for såvare av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger, tilfredsstiller kvalitetskravene og er pakket, merket og forseglet i henhold til reglene i denne forskriften. Såvare av bevaringsverdige grønnsakssorter godkjent i kategori a) jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd, kan omsettes enten i klasse sertifisert eller være kontrollert som standardfrø.

Bevaringsverdige sorter kan bare omsettes i sitt opprinnelsesområde.

Såvare av tradisjonssorter av grønnsaker kan bare omsettes i pakninger med maksimal nettovekt som angitt i vedlegg A10, Småpakninger - hagebruksfrø.

Såvare kan omsettes til andre land i EØS-området for endelig sertifisering, hvis den etter vekstkontrollen og kontrolldyrkingen oppfyller betingelsene for å kunne bli sertifisert. Varen skal følges av et offisielt dokument som beskrevet i vedlegg A8.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for:

a)såvare som omsettes til land utenfor EØS-området, eller
b)såvare som omsettes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, eller
c)foredlermateriale av såvare som omsettes til oppformering under sortseierens ansvar, eller
d)hagebruksfrø som er avlet i Norge, og som omsettes som såvare til en såvareforretning for rensing.
0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 6 juli 2007 nr. 951, 23 juni 2009 nr. 829, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 21a.Omsetning av ikke endelig godkjente sorter

Mattilsynet kan etter reglene i vedlegg A12 tillate omsetning av såvare av en sort som det, jf. forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter, er søkt om opptak for på norsk offisiell sortsliste. For sorter av grønnsaker kan tillatelse også gis dersom sorten er søkt tatt opp på offisiell sortsliste i et annet land i EØS-området.

Tillatelse til omsetning kan gis for inntil ett år, men kan forlenges med inntil ett år av gangen. For sorter av grønnsaker kan forlenget tillatelse gis inntil to ganger.

En tillatelse jf. første ledd opphører dersom søknaden om opptak på sortslisten trekkes tilbake, blir avslått eller sorten tas opp på den offisielle sortslisten.

Mattilsynet kan trekke tilbake tillatelsen eller fastsette særlige vilkår for sorten eller avlingen dersom:

a)det påvises at dyrking av den aktuelle sorten vil kunne ha skadelig innvirkning på dyrkingen av andre sorter eller arter, eller
b)hvis den offisielle verdiprøvingen viser, eller det er allment kjent, at sorten ikke gir resultater minst på nivå med annen tilsvarende sort på den offisielle sortslisten, eller
c)hvis det er grunn til å tro at sorten er en risiko for menneskers helse eller for miljøet.
0Tilføyd ved forskrift 15 mars 2006 nr. 308. Endret ved forskrift 31 mai 2011 nr. 567.
§ 21b.(Opphevet ved forskrift 31 mai 2011 nr. 567.)
§ 21c.Omsetning av naturfrøblandinger

Mattilsynet kan tillate omsetning av naturfrøblandinger i deres opprinnelsesområder dersom vilkårene i vedlegg C4 er oppfylt. Opprinnelsesområdet skal fastsettes i tillatelsen.

Søknaden om tillatelse skal inneholde:

a)produsentens navn og adresse
b)høstemetode (direkte innsamlet eller oppformert)
c)kildeområde og innsamlingssted
d)naturtype på innsamlingsstedet
e)året frøet ble samlet inn (gjelder oppformerte naturfrøblandinger) eller skal samles inn (gjelder direkte høstede naturfrøblandinger) i kildeområdet
f)opplysninger om prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter (for direkte innsamlede blandinger oppgis bare arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet, og som ved å inngå i blandingen, har betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser)
g)lokalitet på planlagt areal for såvareproduksjon (gjelder oppformerte naturfrøblandinger).
0Tilføyd ved forskrift 5 jan 2015 nr. 6.
§ 22.Omsetningssesong

Et såkornparti kan omsettes inntil utløpet av den sesongen som analysen ble utført.

Et parti av jord- og hagebruksfrø kan omsettes inntil utløpet av sesongen etter den sesongen som analysen ble utført.

Porsjonspakninger av jord- og hagebruksfrø kan omsettes inntil utløpet av andre sesongen etter den sesongen som analysen ble utført.

Et parti såvare eller en del av dette, kan omsettes utover de periodene som er nevnt i første til tredje ledd dersom ny analyse viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne. Prøveuttaking av partiet for å undersøke spireevnen på nytt og for å foreta nødvendig tilleggsmerking skal foretas av Mattilsynet eller av person som er autorisert av Mattilsynet.

Et parti såvare kan tilleggsmerkes med sikte på forlenget godkjenning før utløpet av den sesongen da forseglingen har funnet sted, dersom Mattilsynet finner at nytt analyseresultat, jf. fjerde ledd, fortsatt vil være et uttrykk for partiets kvalitet på omsetningstidspunktet.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 15 mars 2006 nr. 308, 4 nov 2008 nr. 1191.
§ 23.Forsegling

Ved omsetning skal hver pakning være forsvarlig forseglet. Forseglingen skal være slik at den ødelegges når pakningen åpnes, eller at det synes på den offisielle merkingen.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788.

Kapittel VI. Innførsel

§ 24.Innførsel av såvare

Såvare kan innføres dersom:

a)sorten er opptatt på offisiell norsk sortsliste eller på EUs felles sortsliste.
b)partiet er godkjent som såvare av en myndighet i et land i EØS-området, eller i et tredjeland hvor det er truffet beslutning om likestilling med norsk sertifisering, og hvor betingelsene for slik sertifisering er oppfylt.
c)partiet oppfyller kravene i § 35.
d)det for partier av såkorn, oljevekster, engsvingel, bladfaks, raigras, strandsvingel og raisvingel foreligger en offisiell erklæring fra eksportlandet om at partiet er avlet på areal hvor det ikke er påvist floghavre i avlingsåret.
e)det for partier av såkorn, oljevekster, engsvingel, bladfaks, raigras, strandsvingel og raisvingel, foreligger en offisiell erklæring fra eksportlandet som bekrefter at det er tatt ut en prøve for floghavreanalyse av partiet. Prøven skal være på 1 kg pr. påbegynt 10 tonn for såkorn og 200 gram pr. parti inntil 10 tonn for de øvrige arter. Prøven skal ikke inneholde floghavre. Hvis prøven inneholder floghavre kan en ny prøve ikke endre resultatet.

Kravene i første ledd gjelder ikke arter av bær, frukt, grøntanleggsplanter, krydderplanter, medisinalplanter eller prydplanter.

0Endret ved forskrifter 18 des 2002 nr. 1787 (i kraft 1 jan 2003), 15 mars 2006 nr. 308, 6 april 2016 nr. 356 (i kraft 1 mai 2016).
§ 25.Særlige innførselsbestemmelser

Mattilsynet kan tillate innførsel av et parti såvare som ikke tilfredsstiller kravene under § 24 pkt. a-c dersom:

a)partiet innføres for oppformering og avlingen skal eksporteres, eller
b)partiet innføres for rensing og ferdigbehandling før eksport, eller
c)partiet innføres for endelig sertifisering her i landet, eller
d)partiet er avlet som foredlermateriale under sortseierens ansvar og kontroll og innføres til videre oppformering under ansvar av sortseierens norske representant, eller
e)partiet skal brukes til vitenskapelig formål eller foredlingsformål.

Utenom registrerte såvareforretninger kan enhver, uten autorisasjon og løyve, medbringe fra utlandet eller innføre i én forsendelse inntil 50 porsjonspakninger av hagebruksfrø til eget bruk.

Utenom registrerte såvareforretninger kan enhver, etter særskilt tillatelse fra Mattilsynet, innføre hagebruksfrø uten mengdebegrensning til eget bruk.

0Endret ved forskrifter 18 des 2002 nr. 1787, 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 19 feb 2010 nr. 292.

Kapittel VII. Internkontroll

§ 26.Plikt til internkontroll

Virksomheter som omfattes av denne forskriften skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.

§ 27.Innholdet i internkontrollen

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

a)Ha oversikt over organisering og ansvarsforhold.
b)Kartlegge risiko for overtredelse av såvareregelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen.
c)Ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser.
d)Foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Punkt a-d skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.

Mattilsynet kan gi pålegg om iverksetting av tiltak om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av såvareregelverket.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.

Kapittel VIII. Særlige bestemmelser

§ 28.Frø med narkotiske stoffer

Det er forbudt å innføre eller omsette frø dersom frøet inneholder narkotiske stoffer, eller stammer fra plante som inneholder narkotiske stoffer.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 16 mai 2013 nr. 529.
§ 29.Frø av genmodifiserte planter

Innførsel og omsetning av frø av genmodifiserte planter, er kun tillatt dersom de er godkjent i Norge etter Genteknologiloven.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 30.Sorts- og artsblandinger

Sertifisert såkorn av forskjellige sorter av samme art kan blandes og omsettes som «sortsblanding».

Sertifisert såkorn av forskjellige arter kan blandes og omsettes som «artsblanding».

Klassifisert såvare av forskjellige arter og sorter av fôrvekster (jf. vedlegg A1 gruppe jordbruksvekster punkt I), med unntak av gras som bare er godkjent for grøntanlegg, kan blandes og omsettes for dyrking til fôrformål. Slik såvare kan også blandes med klassifisert såvare av forskjellige arter og sorter av korn (jf. vedlegg A1 gruppe kornarter), olje- og fiberplanter (jf. vedlegg A1 gruppe jordbruksvekster punkt III), og grønnsaker (jf. vedlegg A1 gruppe hagebruksvekster punkt I).

Klassifisert såvare av forskjellige arter og sorter av fôrvekster (jf. vedlegg A1 gruppe jordbruksvekster punkt I) kan blandes med ulike arter og sorter av annen klassifisert såvare dersom blandingen skal omsettes til andre formål enn dyrking av fôr. Blandingen kan også inneholde ikke-klassifisert såvare som tilhører arter av gruppe hagebruksvekster punkt II til VIII, eller arter som ikke er omfattet av vedlegg A1.

Såvare av forskjellige sorter av samme art grønnsaker av klasse standard kan omsettes som «sortsblanding» i småpakninger og porsjonspakninger.

Bevaringsverdige sorter som fyller vilkårene for omsetning, jf. § 21, kan inngå i blandingene som følger av første til femte ledd og i naturfrøblandinger.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 30 april 2010 nr. 635, 16 mai 2013 nr. 529, 5 jan 2015 nr. 6.
§ 30a.Sammensatte sorter

En sammensatt sort skal være blandet i et bestemt forhold fastsatt av sortseier. Den sammensatte sorten skal være registrert hos Mattilsynet.

For sammensatte sorter av olje- og fiberplanter skal hann- og hunnkomponentene være beiset med beisemiddel med forskjellig farge.

0Tilføyd ved forskrift 20 nov 2003 nr. 1378. Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 31.Blanding av såvarepartier fra forskjellige kontraktavlere

Når forhåndssertifiseringen, jf. § 12, er mottatt, kan såvareforretningen blande såvarepartier av samme klasse fra forskjellige kontraktavlere.

§ 32.Partier og pakninger av jordbruksfrø

Offisielt merkede og forseglede partier av jordbruksfrø av klassene prebasis, basis, sertifisert og handelsfrø kan oppdeles og omsettes som småpakning av typene «EØS-pakning A», «EØS-pakning B», og «EØS-pakning C», eller som porsjonspakning, uten offisiell merking og forsegling.

Småpakninger og porsjonspakninger skal være merket med en varedeklarasjon på norsk, trykt eller påstemplet utenpå pakningen. Varedeklarasjonen skal oppfylle kravene i vedlegg C2, del 2. Dersom pakningen er gjennomsiktig, kan varedeklarasjonen legges inne i pakningen.

Pakningene skal forsegles av forretningen, jf. § 23.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 15 mars 2006 nr. 308.
§ 33.Partier og pakninger av hagebruksfrø

Offisielt merkede og forseglede partier av hagebruksfrø av klassene basis, sertifisert og standard kan oppdeles og omsettes som småpakning eller porsjonspakning uten offisiell merking og forsegling.

Småpakninger og porsjonspakninger skal være merket med en varedeklarasjon på norsk, trykt eller påstemplet utenpå pakningen. Varedeklarasjonen skal oppfylle kravene i vedlegg D2, del 2. Dersom pakningen er gjennomsiktig, kan varedeklarasjonen legges inne i pakningen.

Pakningene skal forsegles av forretningen, jf. § 23.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 34.Krav til partioversikt

Forretninger som veier ut og omsetter småpakninger og porsjonspakninger, skal føre journal over antallet pakninger som produseres og partinummer for de frøpartiene som inngår.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 35.Beiset såvare

Beiset såvare kan bare omsettes dersom det er brukt et beisemiddel som er godkjent i henhold til forskrift om plantevernmidler.

Etikettene og dokumentene som følger beiset såvare skal være i henhold til forordning (EF) nr. 1107/2009, artikkel 49 nr. 4, jf. forskrift om plantevernmidler § 3.

Beisemiddelet skal være jevnt fordelt i partiet.

Beiset såvare er forbudt å omsette i porsjonspakninger.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137, 16 juni 2005 nr. 593, 31 mai 2011 nr. 567, 6 april 2016 nr. 356 (i kraft 1 mai 2016).
§ 36.OECD-systemet

Såvare kan sertifiseres og merkes etter de reglene som er fastsatt av OECD for sertifisering av såvare som omsettes internasjonalt, jf. vedlegg A2, dersom den aktuelle sorten er opptatt på den offisielle OECD-sortslisten, og dersom partiet tilfredsstiller de kravene som OECD har fastsatt.

Ved sertifisering etter de reglene som er nevnt i første ledd, utsteder Mattilsynet sertifikat og merkelapper.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.

Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser

§ 37.Kontrollmyndighet

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet har rett til å ta ut prøver av all såvare som omfattes av forskriften. Ved all etterkontroll, herunder også kontroll av såvare som er pakket, merket og klar for omsetning, benyttes toleranseverdier iht. vedlegg A4.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 38.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137.
§ 39.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 137 (tidligere § 40).
§ 39a.Overgangsbestemmelse

Vedtak om autorisasjon som er fattet før ikrafttredelsen av § 10a skal fortsatt gjelde med mindre de er i strid med bestemmelsen.

0Tilføyd ved forskrift 23 juni 2009 nr. 829.
§ 40.Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft straks.

Samtidig oppheves forskrift av 23. desember 1993 nr. 1418 om såkorn, forskrift av 23. desember 1993 nr. 1417 om jordbruksfrø og forskrift av 23. desember 1993 nr. 1419 om hagebruksfrø.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 137 (tidligere § 41), 10 juni 2010 nr. 794.

Vedlegg til forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer

0Vedlegget tilføyd 30 mars 2005.

A Generelle vedlegg og vedlegg som gjelder for alle såvaregrupper

A1 - Arter som omfattes av forskrift om såvarer (§ 2)

Forskriften omfatter følgende arter i gruppene: 

Gruppe kornarter 

Naken havre*Avena nuda L.
Havre*Avena sativa L. (inkl. A. Byzantina K. Koch)
Busthavre*Avena strigosa Schreb.
ByggHordeum vulgare L.
RugSecale cereale L.
HveteTriticum aestivum L.
DurumhveteTriticum durum Desf.
SpeltTriticum spelta L.
Rughvetex Triticosecale Wittm. ex A. Camus
Mais (unntatt sukkermais og perlemais)Zea mais L. (partim) (bare for frøkvalitet)
*Arten blir i forskriften for øvrig omtalt under fellesbetegnelsen havre så fremt ikke annet er særskilt angitt.
 

Gruppe jordbruksvekster 

I. Fôrvekster og gras til grøntanlegg 

1. Gras: 

HundekveinAgrostis canina L.
StorkveinAgrostis gigantea Roth.
KrypkveinAgrostis stolonifera L.
EngkveinAgrostis capillaris L.
EngrevrumpeAlopecurus pratensis L.
BladfaksBromopsis inermis Leyss.
HundegrasDactylis glomerata L.
StrandsvingelFestuca arundinacea Schreb.
GrannsvingelFestuca filiformis Pourr.
SauesvingelFestuca ovina L.
EngsvingelFestuca pratensis Huds.
RødsvingelFestuca rubra L.
StivsvingelFestuca trachyphylla (Hack.) Krajina
Italiensk raigrasLolium multiflorum Lam.
Westerwoldsk raigrasLolium multiflorum Lam.
Flerårig raigrasLolium perenne L.
HybridraigrasLolium x boucheanum Kanth.
StrandrørPhalaris arundinacea L.
VilltimoteiPhleum nodosum L.
TimoteiPhleum pratense L.
LundrappPoa nemoralis L.
MyrrappPoa palustris L.
EngrappPoa pratensis L.
MarkrappPoa trivialis L.
TunrappPoa annua L.
Raisvingelx Festulolium Asch. & Graebn.
 

2. Belgvekster: 

StrekbelgGalega orientalis Lam.
TiriltungeLotus corniculatus L.
KvitlupinLupinus albus L.
SmallupinLupinus angustifolius L.
Gul-lupinLupinus luteus L.
SneglebelgMedicago lupulina L.
BlåluserneMedicago sativa L.
MellomluserneMedicago x varia T. Martyn
EsparsettOnobrychis viciifolia Scop.
ÅkerertPisum sativum L. convar.
Speciosum (Dierb.) Alef.
AlexandrinerkløverTrifolium alexandrinum L.
AlsikekløverTrifolium hybridum L.
BlodkløverTrifolium incarnatum L.
RødkløverTrifolium pratense L.
KvitkløverTrifolium repens L.
PerserkløverTrifolium resupinatum L.
JordkløverTrifolium subterraneum L.
BønnevikkeVicia faba L.
FôrvikkeVicia sativa L.
LodnevikkeVicia villosa Roth.
 

3. Andre arter av fôrvekster: 

KålrotBrassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb.
FôrmargkålBrassica oleracea L. convar. acephala (DC)
Alef. var. medullosa Thell + var. viridis L.
HonningurtPhacelia tanacetifolia Benth.
FôrreddikRaphanus sativus L. var. oleiformis Pers.
 

4. Andre arter som inngår i naturfrøblandinger 

II. Beter 

FôrbeteBeta vulgaris L. var. crassa Mansf.
SukkerbeteBeta vulgaris L. var. altissima Døll
 

III. Olje- og fiberplanter 

SareptasennepBrassica juncea (L.) Czern.
RapsBrassica napus L. (partim)
SvartsennepBrassica nigra (L.) W.D.J. Koch
RybsBrassica rapa L. var. silvestris (Lam) Briggs
KarveCarum carvi L.
SoyaGlycine max (L.) Merr.
SolsikkeHelianthus annuus L. (bare for frøkvalitet)
FiberlinLinum usitatissimum L.
OljelinLinum usitatissimum L.
KvitsennepSinapis alba L.
 

Gruppe hagebruksvekster: 

I. Grønnsaker: 

KepaløkAllium cepa L.
- KepaløkCepa-gruppe
- SjalottløkAggregatum-gruppe
PipeløkAllium fistulosum L.
PurreAllium porrum L.
HvitløkAllium sativum L.
GressløkAllium schoenoprasum L.
KjørvelAnthriscus cerefolium (L.) Hoffm.
StilkselleriApium graveolens L.
KnollselleriApium graveolens L.
MataspargesAsparagus officinalis L.
BladbeteBeta vulgaris L.
MatbeteBeta vulgaris L.
KnutekålBrassica oleracea L.
GrønnkålBrassica oleracea L.
BlomkålBrassica oleracea L.
BrokkoliBrassica oleracea L.
HvitkålBrassica oleracea L.
RødkålBrassica oleracea L.
SavoikålBrassica oleracea L.
RosenkålBrassica oleracea L.
KinakålBrassica rapa L.
NepeBrassica rapa L.
PaprikaCapsicum annuum L.
EndivieCichorium endivia L.
SalatsikoriCichorium intybus L.
RotsikoriCichorium intybus L. (partim)
VannmelonCitrullus lanatus (Thunb.) Matsum. et Nakai
MelonCucumis melo L.
AgurkCucumis sativus L.
KjempegresskarCucurbita maxima Duchesne
MandelgresskarCucurbita pepo L.
KardonskokkCynara cardunculus L.
GulrotDaucus carota L.
FennikelFoeniculum vulgare Mill.
HagesalatLactuca sativa L.
TomatSolanum lycopersicum L.
PersillePetroselinum crispum (Mill.) Nyman ex A.W. Hill
PrydbønnePhaseolus coccineus L.
HagebønnePhaseolus vulgaris L.
HageertPisum sativum L. (partim)
HagereddikRaphanus sativus L.
MatrabarbraRheum rhabarbarum L.
SkorsonerrotScorzonera hispanica L.
AuberginSolanum melongena L.
SpinatSpinacia oleracea L.
VårsalatValerianella locusta (L.) Laterr.
BønnevikkeVicia faba L. (partim)
Mais (sukkermais, perlemais)Zea mays L. (partim)
 

II. Andre arter av grønnsaker

III. Arter av bær

IV. Arter av frukt

V. Arter av grøntanleggsplanter

VI. Arter av krydderplanter

VII. Arter av medisinalplanter

VIII. Arter av prydplanter 

0Endret ved forskrifter 2 okt 2007 nr. 1105, 24 juni 2008 nr. 644, 19 feb 2010 nr. 292, 31 mai 2011 nr. 567, 16 mai 2013 nr. 529, 25 mars 2014 nr. 344, 5 jan 2015 nr. 6.

A2 - Merking og sertifisering i henhold til OECD-systemet (§ 36) 

1. Opplysninger på OECD-sertifikatet

1.«OECD-sertifikat»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Partiets referansenummer
4.Art
5.Sort
6.Antall enheter
7.Vekt
8.Klasse 

2. Opplysninger på OECD-merkelappen

1.«OECD-sertifisering»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Art
4.Sort
5.Klasse
6.Partiets referansenummer
7.For lokalsorter: Produksjonsområde 

Gjelder kun jordbruksfrø:

8.For prebasisfrø: Antall generasjoner før C eller C1 

3. Merkelappens farge 

KlasseFarge
PHvit med fiolett diagonalstripe
BHvit
C, C1Blå
C2Rød

A3 - Krav til såvareforretninger (§ 4)

Såvareforretninger kan inndeles i kategoriene A, 1-4 og B, 1-4 og C.

Kategori A: Import og omsetning av ferdig renset såvare.

Kategori B: I tillegg til kategori A, også produksjon og omsetning av sertifisert såvare.

Kategori C: Produksjon og omsetning av såvare av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger. 

Både kategori A og B deles i:

1. Korn og oljevekster

2. Fôrvekster

3. Gras til grøntanlegg

4. Grønnsaker, krydderplanter, prydplanter og grøntanleggsplanter. 

1. Krav til fagkunnskap

Kategori A:

Driftsansvarlig for såvareforretning som skal importere og omsette såvare må dokumentere at forretningen er registrert i Norge og har faglig leder ansatt på heltid.

Den faglige lederen må ha eksamen fra videregående skole, studieretning naturbruk (VK II), eller tilsvarende faglig utdannelse. Lederen må videre ha noe praksis fra såvarebransjen eller fra lignende virksomhet. 

Kategori B:

Driftsansvarlig for såvareforretning som i tillegg til import og omsetning også skal drive avl av sertifisert såvare, må dokumentere at forretningen er registrert i Norge og har faglig leder ansatt på heltid.

Den faglige lederen må ha høyere landbruksutdannelse og minst 3 års praksis fra såvarebransjen eller fra lignende virksomhet. 

Kategori C:

Driftsansvarlige for såvareforretninger som skal drive produksjon og omsetning av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger må dokumentere at forretningen er registrert i Norge og har faglig leder. 

2. Teknisk utstyr

Kapasiteten på det tekniske utstyret skal stå i forhold til den enkelte forretnings behandling av såvarene.

Forretningens utstyr for tørking, rensing, blanding, beising, pakking, prøvetaking, etc. skal være av tilstrekkelig standard for produksjon av såvare. 

3. Lager

Forretningen skal ha lagerplass som er skikket til og er av tilstrekkelig omfang for det kvantum såvare forretningen produserer og/eller omsetter. Forretningen skal ha oversikt over alle partier og kunne dokumentere dette overfor Mattilsynet.

0Endret ved forskrifter 6 juli 2007 nr. 951, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567, 5 jan 2015 nr. 6.

A4 - Toleranseverdier ved etterkontroll av deklarerte verdier (§ 37)

Toleranseverdier for renfrø, frø av andre plantearter og spireevne. 

Renfrø

Ved etterkontroll må resultatene for renfrø ikke underskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi. 

Deklarert%Toleranseverdi
99,5 - 100,00,7
99,0 - 99,40,9
98,0 - 98,91,2
97,0 - 97,91,5
96,0 - 96,91,7
95,0 - 95,91,9
94,0 - 94,92,0
93,0 - 93,92,1
92,0 - 92,92,2
91,0 - 91,92,4
90,0 - 90,92,5
88,0 - 89,92,7
86,0 - 87,92,9
84,0 - 85,93,0
82,0 - 83,93,2
80,0 - 81,93,3
70,0 - 79,93,8
60,0 - 69,94,1
50,0 - 59,94,2
 

Spireevne

Ved etterkontroll må resultatene for spireevne ikke underskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi. 

Deklarert%Toleranseverdi
97 - 1003
94 - 964
91- 935
87 - 906
82 - 867
76 - 818
70 - 759
60 - 6910
50 - 5911
25 - 4912
 

Frø av andre plantearter

Ved etterkontroll må resultatene for frø av andre plantearter ikke overskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi. 

Deklarert%Toleranseverdi
00,2
0,10,3
0,20,4
0,30,5
0,40,6
0,50,6
0,60,7
0,70,7
0,80,8
0,90,9
1,01,0

A5 - Dyrkingsregler (§ 8) 

1. Lokalisering av avlen

For å unngå kryssingsfare ved avl av såkorn, jord- og hagebruksfrø, kan Mattilsynet bestemme i hvilket distrikt de enkelte sorter skal kontraktavles.

Avl av såvare av bevaringsverdige sorter skal bare foregå i sortens definerte opprinnelsesområde. Mattilsynet kan tillate avl av såvare i andre områder dersom det ikke kan oppnås såvare av tilstrekkelig kvalitet i sortens opprinnelsesområde. 

2. Krav til utsæd

Laveste godkjente klasse for utsæd av såkorn unntatt rug, er klasse sertifisert 1. generasjon.

Laveste godkjente klasse for utsæd av rug, jord- og hagebruksfrø er klasse basis. Unntatt er de arter hvor det er tillatt å avle to generasjoner av klasse sertifisert frø (C1 og C2). Her er laveste godkjente klasse for utsæd klasse sertifisert 1. generasjon.

Ved avl av hybridsorter av rug, klasse basis, skal hansteriliteten hos hunkomponenten være 98 %. Ved avl av hybridsorter av bygg produsert ved hjelp av cytoplasmatisk hansterilitet teknikk (CMS-hybrider), skal hansteriliteten hos hunkomponenten være minst 99,7 % for klasse basis og 99,5 % for klasse sertifisert. Kravene kontrolleres ved kontrolldyrkingen.

Ved avl av hybridsorter, unntatt for rug og CMS-hybrider av bygg, gjelder følgende krav dersom utsæden produseres ved bruk av kjemisk hybridiseringsmiddel:

-Sortsrenheten skal for hver komponent være minst 99,0% for rughvete og minst 99,7% for øvrige arter
-Hybridiseringsgraden skal være minst 95%. 

3. Kontraktavlerens generelle plikter

Kontraktarealene skal være på jord som er skikket for avlen, og kontraktavleren skal ta nødvendige forholdsregler slik at varen ikke forurenses. Avlingen skal holdes så rein for ugras som mulig. Store forekomster av ugras eller andre forhold som vanskeliggjør kontrollen, kan føre til at avlingen vrakes eller nedklassifiseres. For løk skal spesielt ugras av Allium og Narcissus fjernes.

Alle maskiner og redskaper, samt transportutstyr, tørke og lager skal rengjøres før bruk. Ved såkorndyrking skal skurtreskeren bare brukes på arealer som er underlagt vekstkontroll.

Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter (engsvingel, bladfaks, strandsvingel, raigras og raisvingel) skal kontraktavleren sørge for at kontraktarealene blir nøye kontrollert for floghavre minst en gang i veksttida. Kontrollen skal foregå etter skyting og helst før vekstkontrollen. Avleren skal fylle ut en tilsendt egenerklæring om resultatet av denne kontrollen. Denne leveres forretningen som har kontrakten.

Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter skal avleren levere en eiendomsspesifikasjon og en kartskisse over driftsenheten basert på økonomisk kartverk med nødvendige opplysninger om arealer og tidligere plantevekst. Mattilsynet kan kreve det samme ved avl av hagebruksfrø. Ved frøavl av andre jordbruksfrø enn storfrøede grasarter, er det tilstrekkelig at det leveres eiendomsspesifikasjon og kartskisse i første høsteår. Ved vekstkontrollen er det ønskelig at avleren selv eller en stedfortreder er til stede og påviser kontraktarealene og eventuelle andre arealer. Avleren må ikke høste avlingen før vekstkontrollen er utført. 

Hagebruksfrø

Ved dyrking av vekster basert på utvelgelse av morplanter (for eksempel løk og kål) under andre vekstvilkår enn der sorten er basisfrøavlet, må det utvises spesiell varsomhet ved uttak av morplanter, slik at det ikke gjøres endringer i sortstypiske egenskaper. Morplanteutvelgelsen kan foregå både i felt og på lager der hele partiet fra avlsfeltet er lagret. 

For løk og kål gjelder følgende:

En løksort skal ikke frøavles på mindre enn 1000 løk og en kålsort skal ikke frøavles på mindre enn 50 hoder. Disse settes så tett og i en slik formasjon at en er sikret tilfredsstillende kryssbefruktning. 

4. Tidligere plantevekst - såkorn 

Klasse P (prebasis):

Klasse P må ikke avles på jord der det de siste to år har vært avlet annen sort av samme art. Vår- og høstformer regnes som samme art. 

Klasse B (basis) og C1 (sertifisert 1. generasjon):

Klasse B og C1 må ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art. Mattilsynet kan utvide dette kravet til to år for sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen. 

Klasse C2 (sertifisert 2. generasjon) og D:

Klasse C2 og D kan avles på jord der det året før har vært dyrket annen sort av samme art. For sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen, kan Mattilsynet kreve at sortene ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art. 

5. Tidligere plantevekst - jordbruksfrø

Frø må ikke avles på jord der det har vært avlet annen sort av samme art de siste: 

Vekst Klasse P og BKlasse C
Gras4 år2 år
Engbelgvekster6 år2 år
Olje- og fibervekster5 år5 år
 

6. Antall sorter av samme art på driftsenheten

På driftsenheten er det bare tillatt å avle én sort av samme art. Det er tillatt å avle vår- og høstformer av samme art. Ved overvintringsskader i høstkorn kan det ikke brukes vårkorn av samme art til å reparere skadene.

På avlsgårder der det drives foredling og produksjon av prebasis såvare, kan det avles flere sorter av samme art. 

7. Avl av korn utenom kontrakt og annen frøavl

Dersom det avles korn på driftsenheten som ikke er beregnet til sertifisert såvare, skal såkornet på dette arealet minimum være av klasse C2.

På driftsenheten er det ikke tillatt med annen avl av jord- og hagebruksfrø enn den avl som er beregnet på sertifisering. 

8. Avstandsisolering

Såkorn- og frøarealer skal ha en klar avgrensing slik at de er beskyttet mot innblanding og innkryssing.

Minimumskrav for avstandsisolering til annen sort av samme art:

VekstKlasse P og BKlasse C1, C2 og D
Kornarter
Rug, unntatt hybridsorter300 m250 m
Rug, hybridsorterVed bruk av hansterilitet: 1000 m
Uten bruk av hansterilitet: 600 m
500 m
CMS-hybrider av bygg100 m50 m
Hybridsorter av andre arter og andre hybridsorter av bygg enn CMS-hybriderFor hunkomponenten: 25 mFor hunkomponenten: 25 m
Jordbruksvekster
Gras- og belgvekster (gjelder ikke åkerert og apomistisk, enklonede engrappsorter)
– For arealer under eller lik 20 daa200 m100 m
– For arealer over 20 daa100 m50 m
Beta-arter
– pollenkilder av Beta som ikke omfattes nedenfor1000 m1000 m
– pollenkilder med ukjent ploidi (kromosomantall) eller med annen ploidi enn den tilsiktede bestøveren1000 m600 m
– pollenkilder med samme ploidi som den tilsiktede bestøveren, eller hannsterilitet ikke benyttes1000 m300 m
Raps
– unntatt hybridsorter200 m100 m
– hybridsorter500 m300 m
Andre Brassica-arter, karve og honningurt400 m200 m
Hagebruksvekster
Beta-arter
– pollenkilder av Beta som ikke omfattes nedenfor1000 m1000 m
– av samme underart tilhørende en annen sortsgruppe1000 m600 m
– av samme underart tilhørende samme sortsgruppe600 m300 m
Brassica-arter
– til pollenkilder som kan gi betydelig ødeleggelse i Brassica-arter1000 m600 m
– til pollenkilder som kan krysses med Brassica-artene500 m300 m
Sikori
– mellom arter av sikori1000 m1000 m
– mellom sorter av samme art600 m300 m
Kepaløk600 m600 m
Andre arter
– til pollenkilder som kan gi betydelig ødeleggelse i fremmedbestøvende arter500 m300 m
– til pollenkilder som kan krysses med sorter av fremmedbestøvende arter300 m100 m

Kortere avstand kan godkjennes dersom skog, terreng eller andre forhold gjør det lite sannsynlig at kryssbestøvning av betydning kan foregå. 

0Endret ved forskrifter 15 mars 2006 nr. 308, 6 juli 2007 nr. 951, 23 juni 2009 nr. 829, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567, 6 april 2016 nr. 356 (i kraft 1 mai 2016).

A6 - Melding om avlen (§ 9) 

1. Innmelding av utsædspartier

Forretningene skal innen følgende frister sende liste til Mattilsynet over hvilke utsædspartier de vil bruke:

15. aprilJordbruksfrø
15. aprilVårkorn
1. septemberHøstkorn
 

2. Innmelding av kontraktarealer

Ved endelig innmelding av kontraktarealer skal forretningene oppgi følgende:

a)Avlerens navn og adresse, produsentnummer, gårdsnavn, kommune og fylke.
b)Art og sort som skal dyrkes
c)Kontraktareal i dekar
d)Utsædspartiets nummer og generasjon
e)For såkorn: Antall kg utlevert utsæd, utsædspartiets generasjon
f)For jordbruksvekster: Gjenleggsår for kontraktarealet
g)For hagebruksvekster: Utsædspartiets avlsår 

For innmelding av kontraktarealer gjelder følgende frister: 

Såkorn1. marsForeløpig oversikt over kontraktareal til vekstkontroll
1. juniEndelig melding om kontraktarealer vedlagt eiendomsspesifikasjon og kartskisse
Jordbruksvekster1. marsForeløpig oversikt over kontraktarealer som skal høstes dette året og planlagte gjenleggsarealer av storfrøede grasarter
1. juniEndelig melding om kontraktarealer som skal høstes dette året og gjenleggsarealer av storfrøede grasarter, vedlagt eiendomsspesifikasjon og kartskisse til vekstkontroll
Hagebruksvekster1. aprilInnmelding av kontraktarealer til vekstkontroll
 

3. Innmelding og godkjenning av nye kontraktavlere og nye arealer hos etablerte kontraktavlere

Forretningene skal innen 15. april sende melding til Mattilsynet om nye kontraktavlere. Ved såkorndyrking og ved dyrking av storfrøede grasarter skal også nye arealer hos etablerte kontraktavlere meldes inn innen 15. april.

Innmeldingen skal inneholde:

a)Avlerens navn og adresse, produsentnummer, gårdsnavn, alle eiendommer som inngår i driftsenheten med gnr. og bnr., kommune og fylke.
b)Art og sort som skal dyrkes

Ved såkorndyrking bør det fortrinnsvis tegnes kontrakt på alt kornareal på driftsenheten. Det skal i tillegg til vekstkontrollen utføres en egen floghavrekontroll på hele driftsenheten hos nye avlere og nye arealer hos etablerte kontraktavlere.

Mattilsynet har anledning til å innhente opplysninger fra andre offentlige landbruksetater om driftsenhetens egnethet for såkornavl, og om eventuelle floghavreforekomster på driftsenheten. Hvis det framkommer opplysninger om en floghavreforekomst hos en ny kontraktavler som kan gi grunnlag for ikke å godkjenne arealene for såkornavl, skal Mattilsynet gi avleren og forretningen skriftlig melding om dette så snart opplysningene er kjent.

A7 - Regler for gjennomføring av vekstkontroll (§ 10) og kontrolldyrking (§ 11) 

1. Vekstkontroll

Formålet med vekstkontrollen er å klarlegge om avlingen kan bli skikket som såvare. Alle arealer som er innmeldt til kontraktavl, blir kontrollert i veksttida i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser. 

Tidspunkt for kontrollen:

Vekstkontrollen skal utføres på et tidspunkt der det er mulig å foreta kontroll av sortens ekthet, renhet og av sjukdomssituasjonen, for såkorn og jordbruksfrø i tidsrommet mellom skyting og modning. Vekstkontrollen bør avvikles så tidlig at det blir mulig å gjennomføre en annengangskontroll der dette er nødvendig.

Belgvekster og olje- og fiberplanter skal kontrolleres under blomstring. For hybridsorter av raps skal det gjennomføres tre vekstkontroller, én før blomstring, én ved begynnende blomstring, og én ved avsluttende blomstring. For arter, der det gunstigste tidspunkt for å kontrollere sortsekthet er for tidlig for å få en tilfredsstillende kontroll for floghavre, skal en særskilt floghavrekontroll utføres senere.

Ved frøavl av kål og andre flerårige vekster, skal det foretas minst en kontroll i hver dyrkingssesong.

Rotvekster skal kontrolleres minst to ganger i frøavlsåret. Besiktigelse av arealene for å vurdere feltenes tilstand etter overvintring foretas så snart forholdene tillater det. Under blomstring foretas en ny kontroll.

Floghavrekontrollen som skal gjennomføres i gjenleggsåret av de storfrøede grasartene bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel, skal utføres på et tidspunkt da det har vært mulighet for utvikling av floghavre. 

Været under vekstkontrollen:

Vekstkontrollen bør ikke utføres under værforhold som gjør observasjonene usikre. Er forholdene likevel vanskelige, skal dette noteres på vekstkontrollskjemaet. 

Gjennomføring av vekstkontrollen:

Mattilsynet autoriserer vekstkontrollørene før de starter kontrollen. Kontrollørene skal påse at dyrkingsreglene er fulgt. Dersom arealet er delt opp i delareal på grunn av forskjellig forgrøde, noteres dette. Videre skal kontrollen undersøke og gi melding på standardisert vekstkontrollskjema om:

-forgrøde
-innblanding av andre sorter og arter
-funn av skadegjørere (sjukdommer og skadedyr)
-floghavre
-legde, store ugrasforekomster eller andre forhold som vanskeliggjør kontrollen
-om det avles korn eller frø utenom kontrakt
-om det avles andre sorter av samme art utenom kontrakt
-om det foreligger krysningsfare og om avstanden til annen sort holder de fastsatte kravene (jf. dyrkingsreglene).

Det skal kontrolleres at grensebeltene er tilstrekkelig brede der dette er påkrevet.

Kontrollørene skal kontrollere arealet systematisk i teiger tilpasset terrenget. Det skal også tas hensyn til legde og eventuelt andre forhold som gjør oversikten mindre. Hele kontraktarealet skal kontrolleres.

Ved såkorndyrking skal også kornareal som dyrkes utenom kontrakt på driftsenheten, kontrolleres for floghavre, og det skal noteres hva slags såkorn som er brukt.

Dersom det blir klart at avlingen ikke anbefales godkjent som såvare i noen klasse, skal årsaken føres opp på vekstkontrollskjemaet. 

Funn av annen sort eller avvikende type:

Dersom man ved vekstkontrollen er i tvil om det er innblandinger av annen sort eller finner avvikende typer i slike mengder at det kan være spørsmål om å vrake eller nedklassifisere partiet, skal Mattilsynet varsles så snart som mulig. Ved avtale om luking skal det utføres ny kontroll. 

Funn av annen art:

Innblanding av annen art anslås i antall pr. dekar. Dersom deler av varen med liten innblanding kan holdes for seg, noteres dette. Avtale om luking bør gjøres der dette er praktisk mulig, og skal i så fall noteres på vekstkontrollskjemaet.

For innblanding av fremmed art er det laboratorieanalysen av den ferdig rensede såvaren som avgjør klassifiseringen av partiet. 

Funn av naken sot i såkornarealer:

Dersom vekstkontrollen finner naken sot i en slik mengde at det kan være snakk om å nedklassifisere eller vrake partiet, skal antall planter av naken sot telles opp, og antallet planter med sot pr. dekar noteres. 

Funn av floghavre:

Under vekstkontrollen skal det ikke tas bredere teiger enn at det er mulig å se eventuelle floghavreplanter. Det skal kontrolleres ekstra nøye for floghavre på og rundt tidligere funnsteder.

Dersom kontrolløren finner floghavre, skal funnstedet merkes og beskrives slik at det lett kan finnes igjen. Brukeren skal varsles og bør om mulig være tilstede ved uttak av planteprøve. Dersom brukeren ikke er tilstede, skal funnet bevitnes av to personer. Prøven sendes dit Mattilsynet måtte bestemme, og som Mattilsynet har gitt myndighet til å avgjøre om prøven er floghavre eller ikke. Øvrige floghavreplanter skal lukes og brennes.

Floghavre skal ikke være påvist ved kontroll i veksttida for alle kornartene, oljevekster, engsvingel, strandsvingel, raigras, bladfaks og raisvingel. 

2. Kontrolldyrking

Formålet med kontrolldyrkingen er å bestemme sortsekthet, sortsrenhet og angrep av frøoverførte sjukdommer.

For såkorn og jordbruksfrø skal Mattilsynet så ut prøver til kontrolldyrking av alle utsædspartier som blir benyttet i kontraktavlen. Mattilsynet kan også om det synes hensiktsmessig, kontrolldyrke utsædspartier av hagebruksfrø. Som en stikkprøvekontroll kan det sås ut prøver av andre partier av sertifisert såvare.

Resultatet fra vekstkontrollen og kontrolldyrkingen skal meddeles innmelderne innen 15. august for høstkorn og 15. september for vårkorn, jord- og hagebruksfrø. Ved særlige forhold kan Mattilsynet forlenge disse fristene.

0Endret ved forskrifter 23 juni 2009 nr. 829, 6 april 2016 nr. 356 (i kraft 1 mai 2016).

A8 - Offisielt dokument ved omsetning (import/eksport) av ikke endelig sertifisert såvare til offisiell sertifisering i et annet land i EØS-området (§ 21) 

Opplysninger i dokumentet

1.«Ikke endelig sertifisert såvare»
2.Utstedende myndighet
3.Art, minimum botanisk navn skrevet med latinske bokstaver. Navnet kan skrives i forkortet form eller under den vanlige betegnelsen, eller begge
4.Sort, skrevet med latinske bokstaver
5.Foreløpig klasse
6.Partiets referansenummer på det frøpartiet som er brukt til utsæd, og navnet på klassifiseringslandet
7.Partiets referansenummer
8.Størrelsen av det dyrka areal som har produsert det parti som vedrører dokumentet
9.Høstet frømengde og antall pakninger
10.Opplysninger om at det ikke er påvist floghavre i frøpartiet
11.Resultatet av en eventuell foreløpig analyse

A9 - Klasser av såvare (§ 3 c) 

Klasser felles for såkorn, jord- og hagebruksfrø: 

Klasse prebasis, (P):

Såvare av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) som under ansvar av sortseieren eller sortseierens representant er avlet på foredlermateriale eller på klasse prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse prebasis. 

Klasse basis, (B):

Såvare av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) som er avlet på klasse prebasis levert av sortseieren eller sortseierens representant, eller på foredlermateriale som tilfredsstiller kravene til klasse prebasis og som er avlet etter sortseierens samtykke. Såvaren skal tilfredsstille de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse basis. 

Klasser i tillegg for såkorn: 

Klasse sertifisert - 1. generasjon av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (C1):

Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert - 1. generasjon. 

Klasse sertifisert - 2. generasjon av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (C2):

Såkorn som er avlet på klasse sertifisert 1. generasjon, på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert - 2. generasjon. 

Klasse sertifisert av rug og mais, (C):

Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert. 

Klasse D av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (D):

Såkorn som er avlet på klasse sertifisert 1. generasjon, klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse D. 

Klasse D av rug, (D):

Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse D. 

Klasser i tillegg for jordbruksfrø: 

Klasse basis av hybrider av olje- og fiberplanter, (B):

Såvare som er avlet på klasse prebasis eller på foredlermateriale, som er avlet etter sortseierens samtykke, og som er bestemt for produksjon av hybridfrø. Såvaren skal tilfredsstille de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse basis av hybrider. 

Klasse sertifisert av jordbruksfrø (unntatt åkerert, bønnevikke, lin og soya), (C):

Jordbruksfrø av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) (unntatt åkerert, bønnevikke, lin og soya) som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert. 

Klasse sertifisert - 1. generasjon av åkerert, bønnevikke, lin og soya, (C1):

Jordbruksfrø av åkerert, bønnevikke, lin og soya som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert. 

Klasse sertifisert - 2. generasjon av åkerert, bønnevikke, lin og soya, (C2):

Jordbruksfrø av åkerert, bønnevikke, lin og soya som er avlet på klasse sertifisert - 1. generasjon og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert. 

Klasse handelsfrø av tunrapp, kvitsennep, sareptasennep og svartsennep:

Jordbruksfrø som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse handelsfrø. 

Klasser i tillegg for hagebruksfrø: 

Klasse sertifisert, (C):

Hagebruksfrø som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.

Frø av bevaringsverdige sorter av grønnsaker som er avlet på utsæd produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten og som tilfredsstiller kvalitetskravene til klasse sertifisert. 

Klasse standard, (St):

Hagebruksfrø som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse standard. 

0Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 292, 31 mai 2011 nr. 567, 16 mai 2013 nr. 529.

A10 - Krav til pakningstyper og pakningsstørrelser (§ 3 q)

Småpakninger: 

Småpakninger - jordbruksfrø:

a)EØS-pakning A:

En pakning med frøblanding med frø av fôrvekster til annet enn jordbruksformål, som f.eks. plenfrø, med en nettovekt på høyst 2 kg.

b)EØS-pakning B:

En pakning med frø av fôrvekster av rene arter eller i blandinger med en nettovekt på høyst 10 kg.

c)EØS-pakning C:

En pakning med frø av bete med:

-monogermt eller presisjonsfrø, med en nettovekt på høyst 2,5 kg eller med inntil 100 000 frøklynger.
-annet frø med en nettovekt på høyst 10 kg.

De oppgitte vektgrensene for pakninger gjelder rent frø. Vekten av granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer regnes ikke med. 

Småpakninger - hagebruksfrø:

En pakning med hagebruksfrø med følgende maksimale nettovekt: 

ArterMaks. nettovekt
Arter av ert, bønne, vikke og arter med tilsvarende frøstørrelse5 kg
Arter av løk, purre, bete, kål, paprika, sikori, vannmelon, agurk, gulrot, hagesalat, tomat, reddik, spinat og arter med tilsvarende frøstørrelse500 g
Andre arter100 g

En pakning med såvare av en tradisjonssort av grønnsaker med følgende maksimale nettovekt: 

ArterMaks. nettovekt
Prydbønne, hagebønne, hageert, bønnevikke, spinat og mais250 g
Kepaløk, sjalottløk, pipeløk, purre, hvitløk, kjørvel, bladbete, matbete, kinakål, nepe, agurk, gresskar, mandelgresskar, gulrot, hagesalat, persille, hagereddik, skorsonerrot og vårsalat25 g
Gressløk, stilkselleri, knollselleri, matasparges, kål, paprika, endivie, salatsikori, rotsikori, vannmelon, melon, kardonskokk, tomat, fennikel, matrabarbra og aubergin5 g

De oppgitte vektgrensene for pakninger gjelder rent frø. Vekten av granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer regnes ikke med. 

Porsjonspakninger:

En pakning med jord- eller hagebruksfrø beregnet til hobbydyrking, med følgende maksimale nettovekt: 

ArterMaks. nettovekt
Storfrøede arter som ert, vikke, bønne o.l.100 g
Andre arter30 g

De oppgitte vektgrensene for pakninger gjelder rent frø. Vekten av pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer regnes ikke med.

0Endret ved forskrifter 31 mai 2011 nr. 567, 16 mai 2013 nr. 529.

A11 - Krav til avlsgårder (§ 8) 

1. Krav til faglig leder

Den faglige lederen skal ha god kjennskap til og relevant praksis i produksjon av prebasisvare. 

2. Krav til oversikt over partier og generasjoner

Gården skal til en hver tid ha oppdaterte oversikter over såvarepartienes opprinnelse (utsædsparti), dyrkingssted og dyrkingsår, slik at historien til de enkelte partiene kan etterspores. 

3. Krav til høstemaskiner som kan rengjøres fullstendig mellom hver sort

Høstemaskiner (skurtreskere og annet utstyr) som brukes på flere sorter av samme art, skal være konstruert slik at de kan rengjøres fullstendig med trykkluft eller lignende for å sikre at det ikke forekommer innblandinger. De samme kravene gjelder for renseutstyr. 

4. Krav til separate tørke- og lagringsenheter

Tørke- og lageranlegget skal være utformet slik at hvert enkelt parti kan holdes atskilt fra de andre.

0Endret ved forskrift 6 juli 2007 nr. 951.

A12 - Vilkår for omsetning av såvare som er søkt opptatt på nasjonal sortsliste (§ 21a) 

1. Generelt

Tillatelse til omsetning av ennå ikke godkjent sort kan gis dersom formålet med omsetningen er å skaffe ytterligere opplysninger om praktisk dyrking eller bruk av sorten gjennom forsøk og analyser. 

2. Søknad

Søknad kan fremmes av den person eller virksomhet, eller representant for disse, som har fremmet søknad om oppføring av sorten på nasjonal sortsliste.

Søknad skal fremmes på særskilt skjema hvor det også skal gis opplysninger om formål, sortsbeskrivelse, planlagte forsøk mv. 

3. Mengde

Mengden frø som tillates omsatt er begrenset av følgende prosentandel av den totale frømengde av respektive art som brukes årlig i den eller de EØS-land frøet av sorten er bestemt til:

-havre, bygg, hvete, åkerert og bønnevikke: 0,3%
-durumhvete: 0,05%
-øvrige arter: 0,1%.

Dersom denne mengden ikke er tilstrekkelig til å så 100 daa pr. medlemsstat som frøet er bestemt til, kan det gis tillatelse for en mengde som er nødvendig for et areal på 100 daa. 

4. Kvalitetskrav

Følgende kvalitetskrav skal være oppfylt: 

Såkorn:

Rug, mais og hybrider av havre, bygg, hvete, durumhvete, spelt og rughvete, unntatt selvbestøvende sorter:

-Vedlegg A5, pkt. 8
-Vedlegg B1, del 2, klasse C1
-Vedlegg B1, del 3.

Havre, bygg, hvete, durumhvete, spelt, rughvete og selvbestøvende sorter av rug og mais, unntatt hybrider i hvert enkelt tilfelle:

-Vedlegg A5, pkt. 8
-Vedlegg B1, del 2, klasse C2
-Vedlegg B1, del 3. 

Jordbruksfrø:

Fôrvekster og gras til grøntanlegg:

-Vedlegg A5, pkt. 8
-Vedlegg C1, del I, klasse C (klasse C2 for åkerert og bønnevikke)
-Vedlegg C1, del IV.

Beter:

-Vedlegg A5, pkt. 8
-Vedlegg C1, del II
-Vedlegg C1, del IV.

Olje- og fiberplanter:

-Vedlegg A5, pkt. 8
-Vedlegg C1, del III, klasse C (klasse C1 og C2 for lin)
-Vedlegg C1, del IV. 

Hagebruksfrø:

Grønnsaker:

-Vedlegg D1, del I. 
0Vedlegget tilføyd ved forskrift 15 mars 2006 nr. 308. Endret ved forskrift 31 mai 2011 nr. 567 (tidligere vedlegg A13).

B Vedlegg om såkorn

B1 - Krav til kvalitet (§ 13, § 19)

Del 1 - Norske kvalitetskrav

Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen. 

1. Renhet 

KornartKlasseKrav,%
MaisAlle98,0
ØvrigeAlle99,2
 

2. Spiring 

KornartKlasseKrav, %
Bygg unntatt naken bygg, havre unntatt naken havre, hvete, durumhvete og speltB, C1, C2 og D85
RugB, C og D85
RughveteB, C1, C2 og D80
Naken havre og naken byggB, C1, C2 og D75
MaisB og C90
 

3. Antall kjerner av andre kornarter, og antall kjerner av ugrasfrø pr. kg 

KornartKlasseKrav, antall
Alle unntatt maisP og Bmaks. 2 kjerner av annen kornart
maks. 3 kjerner av ugrasfrø totalt
maks. 2 kjerner av kveke
Alle unntatt maisC1 og C2maks. 6 kjerner av annen kornart
maks. 5 kjerner ugrasfrø totalt
maks. 2 kjerner av kveke
Alle unntatt maisDmaks. 14 kjerner av annen kornart
maks. 5 kjerner ugrasfrø totalt
maks. 2 kjerner av kveke
Mais*Alle0 kjerner av andre arter
*For innavlede linjer av klasse basis av mais skal prøvestørrelsen være 250 g.
 

4. Antall frø av floghavre og svimling pr. kg 

KornartKlasseKrav, antall
AlleAlle0
 

5. Vanninnhold 

KornartKlasseKrav, %
AlleAllemaks. 16,0
 

6. Sjukdommer

Sjukdommer som begrenser såkornets bruksverdi må begrenses maksimalt. 

Innhold av mjøldrøye pr. kg 

KornartKlasseKrav, antall
Alle, unntatt hybridsorter av rugP og B
C, C1, C2 og D
maks. 2
maks. 6
Hybridsorter av rugP og B
C
maks. 2
maks. 8
 

7. Sortsblandinger

I sortsblandinger skal de enkelte sortene inngå i blandingen etter oppgitt mengdeforhold.

0Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 292, 16 mai 2013 nr. 529, 16 mai 2013 nr. 529 (i kraft 1 juli 2013), 6 april 2016 nr. 356 (i kraft 1 mai 2016).
Del 2 - Minimumskrav for kvalitet (må tilfredsstilles ved eksport)

Minimumskravene for kvalitet gjelder uten spillerom for analyseresultatene.

Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen. 

1. Renhet 

KornartKlasseKrav,%
Bygg, havre, hvete og durumhveteP og B
C1, C2
99,0
98,0
Rug, rughvete, spelt og maisAlle98,0
 

2. Spireevne 

KornartKlasseKrav, %
Bygg,* havre unntatt naken havre, rug, hvete, durumhvete og speltAlle85
RughveteAlle80
Naken havreAlle75
MaisAlle90
*For sorter av naken bygg av klassene C1, C2 og D er spirekravet 75 %.
 

3. Antall kjerner av andre kornarter, og antall frø av andre plantearter pr. 500 g 

KornartKlasseKrav, antall
Alle unntatt maisP og Bmaks. 4 kjerner/frø i alt, av disse:
- maks. 1 kjerne av annen kornart*
- maks. 3 frø av andre plantearter enn korn
Alle unntatt maisC1 og C2maks. 10 kjerner/frø i alt, av disse:
- maks. 7 kjerner av annen kornart
- maks. 7 frø av andre planter enn korn
Mais**Alle0 kjerner av andre arter
*Én kjerne av annen kornart ansees ikke som urenhet dersom en ny prøve på 500 g ikke inneholder kjerner av annen kornart.
**For mais skal prøvestørrelsen være 1 kg, unntatt for innavlede linjer av klasse basis hvor prøven skal være på 250 g.
 

4. Antall frø av floghavre og svimling pr. kg 

KornartKlasseKrav, antall
AlleAlle0
 

5. Vanninnhold 

KornartKlasseKrav,%
AlleAllemaks. 16,0

 

6. Sjukdommer

Sjukdommer som begrenser såkornets bruksverdi må begrenses maksimalt. 

Innhold av mjøldrøye pr. 500 g 

KornartKlasseKrav, antall
Alle, unntatt hybridsorter av rugP og B
C, C1 og C2
maks. 1
maks. 3
Hybridsorter av rugP og B
C
maks.
1 maks. 4*
*Fem sklerotier eller deler av sklerotier ansees ikke som overskridelse av kravet dersom en ny prøve på 500 g ikke inneholder mer enn fire sklerotier eller deler av sklerotier.
 

7. Sortsblandinger

I sortsblandinger skal de enkelte sortene inngå i blandingen etter oppgitt mengdeforhold.

0Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 292, 6 april 2016 nr. 356 (i kraft 1 mai 2016).
Del 3 - Kvalitetskrav ved vekstkontroll og kontrolldyrking

Kravene gjelder for alt såkorn både under del 1 og del 2 

KlasseUtsædAvvikende type (maks. innholdNaken sot1 (maks. innhold)
Vekstkontroll planter/dekarKontrolldyrking %planterVekstkontroll, planter/dekarKontrolldyrking, %planter
PREBASISForedlermateriale eller prebasis250,1Ingen krav2
BASIS
- Rug3Prebasis330,21000,05
- CMS-hybrider av byggPrebasis
- Vedlikeholder
- Gjenopprettende linje
0,1
Prebasis
- CMS-hunkomponenten
0,2
- Andre sorter/arterPrebasis250,11000,05
SERTIFISERT
C rug3Minimum basis1000,62000,10
C CMS-hybrider av byggMinimum basis
- Gjenopprettende linje og CMS-hunkomponenten0,3
- CMS-hunkomponenten hos enkelthybrider0,5
C andre hybrider500,32000,10
C1Minimum basis500,32000,10
C2Minimum C1500,32000,10
DMinimum C11501,04001,0
1Innholdet av naken sot kan også etterprøves ved laboratoriekontroll om det anses som nødvendig.
2Soppbehandling kan kreves.
3For hybridsorter gjelder kravet kun hunkomponenten.

Foredlermateriale som brukes til utsæd for avl av klasse prebasis skal tilfredsstille kravet for klasse prebasis mht. annen sort.

For hybridsorter skal minimum sortsrenhet være 90 %. For CMS-hybrider av bygg er kravet til sortsrenhet 85 %. Urenheter av annet enn den gjenopprettende linjen, skal ikke overstige 2 %. Kravene skal kontrolleres ved kontrolldyrkingen med et passende antall prøver.

0Endret ved forskrift 6 april 2016 nr. 356 (i kraft 1 mai 2016).

B2 - Krav til merking av partier og pakninger (§ 17, § 18, § 20)

1. Opplysninger i den offisielle merkingen 

For alle arter og klasser skal merkelappen inneholde følgende opplysninger:

1.«EØS - regler og krav» eller «Norske kvalitetskrav»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Partinummer
4.Forseglingsmåned og -år
5.Art
6.Sort
7.Klasse
8.Avlsland
9.Netto- eller bruttovekt
10.Andre opplysninger. 

Merknader:

1.Under punkt 1 skal det for norskavlet såkorn godkjent etter vedlegg B1, del 1, brukes betegnelsen «Norske kvalitetskrav».
2.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av såkornet, skal stoffenes navn, og omtrentlig forhold mellom vekt av såkornet og totalvekt, oppgis. 

For såkorn av ikke endelig godkjent sort skal merkelappen inneholde følgende opplysninger:

1.«Mattilsynet - Norge»
2.Partinummer
3.Forseglingsmåned og -år
4.Art
5.Foreslått sortsnavn og søknadsnummer for oppføring på den offisielle sortslisten
6.«Sorten er ennå ikke oppført på offisiell sortsliste»
7.«Bare til analyser og prøver»
8.Netto- eller bruttovekt. 

Merknader:

1.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av såkornet, skal stoffenes navn, og omtrentlig forhold mellom vekt av såkornet og totalvekt, oppgis. 

For sorts- og artsblandinger skal merkelappen i tillegg inneholde følgende opplysninger:

-betegnelsen «sortsblanding» eller «artsblanding»
-artenes/sortenes vektforhold.
0Endret ved forskrifter 15 mars 2006 nr. 308, 16 mai 2013 nr. 529.
2. Merkelappens farge og størrelse 
KlasseFargeStørrelse
PHvit med fiolett diagonalstripeMin. 110 x 67 mm
BHvitMin. 110 x 67 mm
C1BlåMin. 110 x 67 mm
C2RødMin. 110 x 67 mm
DBrunMin. 110 x 67 mm
SortsblandingerGrønnMin. 110 x 67 mm
Sort som ennå ikke er endelig godkjentOransjeMin. 110 x 67 mm
0Endret ved forskrift 15 mars 2006 nr. 308.
3. Særlig merking 

a. Merking av såkorn til forskning

Leverandør skal ha med følgende opplysninger i merkingen:

1.Firmanavn og adresse
2.Art
3.Sort
4.«Bare til vitenskapelig formål eller foredlingsformål»
5.Andre opplysninger. 

b. Merking av foredlermateriale

Foredlermateriale som skal brukes til avl av prebasiskorn merkes «Foredlermateriale til formering».

4. Varedeklarasjon på norsk, trykt eller påstemplet tekst på emballasjen
1.«EØS - regler og krav» eller «Norske kvalitetskrav».
2.Art, sort, klasse og partinummer med norsk tekst.*
3.Firmanavn.
4.Medlemslandets navn eller forkortelse, og eventuelt kontrollmyndighetens navn.
5.Netto- eller bruttovekt.
6.Andre opplysninger.
*Varedeklarasjonen skal med norsk tekst angi den enkelte arts og klasses krav til utsæd, vektprosent renfrø, vektprosent ugrasfrø og spireevne. Dette er imidlertid ikke nødvendig, dersom opplysningene framgår med norsk tekst av den offisielle merkingen.

B3 - Krav til leierenserier for såvarer 

1. Krav til fagkunnskap

Det kreves at faglig leder av bedriften eller minst én ved bedriften, som arbeider med rensing av såkorn, skal ha eksamen fra videregående skole, studieretning naturbruk (VK II), eller tilsvarende faglig utdannelse, eller ha nødvendig praksis i behandling av såvarer. Vedkommende må ved eventuell prøve vise at han/hun kan rense såvarer. 

2. Teknisk utstyr

Følgende teknisk utstyr kreves:

-Eget internt transportsystem for såvarebehandling atskilt fra møllevaren
-Rensemaskin med tiner, stigeluft (tyngdesortering), sold og triører
-Beisemaskin
-Justert vekt
-Godt arbeidslys.

Kapasiteten på det tekniske utstyret skal stå i forhold til den enkelte bedrifts behov. Det tekniske utstyret skal være i arbeidsmessig god stand.

Det tekniske utstyret (bl.a. elevatorer og transportører) skal være slik at det går rent av seg selv eller at det på en enkel måte kan rengjøres.

Mindre bedrifter, der eget internt transportsystem for såkorn vil bli urimelig kostbart, kan ha felles internt transportsystem for såkorn og møllevare. Bedriften skal ha utarbeidet instruks for bruk av anlegget, slik at såvaren ikke forurenses.

Maskiner og annet utstyr skal rengjøres etter leierensing av korn, oljevekster, bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel før arbeidet med vare fra annen produsent påbegynnes. 

3. Føring av journal og oppgaveplikt

Bedriften skal føre en journal over de partiene som renses med oppgave over eier, art, sort, kvantum råvare og kvantum ferdig renset vare. Denne journalen kan være manuell eller elektronisk.

Ved sesongens slutt skal det hvert år innen 1. juli sendes en oppgave til Landbruksdirektoratet over antall tonn såvarer fordelt på de enkelte artene som er renset i sesongen. 

4. Innsending av prøver til spirings- og sykdomsanalyser

Bedriften skal på anmodning fra gårdbrukeren være behjelpelig med innsending av prøver av såvare som skal renses ved bedriften.

Prøven skal tas ut som en gjennomsnittsprøve av det partiet som skal brukes til såkorn. 

5. Rapportering

Leierenserier skal rapportere til Mattilsynet i henhold til det Mattilsynet bestemmer.

0Endret ved forskrifter 6 juli 2007 nr. 951, 23 juni 2009 nr. 829, 22 sep 2014 nr. 1223.

C Vedlegg om jordbruksfrø

C1 - Krav til kvalitet (§ 13)

Kravene i del I til III kontrolleres ved laboratorieanalysen.

I - Fôrvekster og gras til grøntanlegg 

A. Klasse sertifisert

1.Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent. Sortsrenheten for følgende arter skal være minst:
Engrapp, enklona sorter (Poa pratensis),
Fôrmargkål (Brassica oleracea convar. acephala)98 %
Kålrot (Brassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb.
Åkerert (Pisum sativum),
Bønnevikke (Vicia faba):
- sertifisert frø 1. generasjon:99 %
- sertifisert frø 2. generasjon:98  %

Minstekravene til sortsrenhet kontrolleres i hovedsak ved den offisielle vekstkontrollen etter reglene for avlskontroll og godkjenning.

2.Sjukdommer og skadedyr som begrenser frøets bruksverdi, skal være redusert til et minimum.
3.Frøet skal tilfredsstille de oppførte kravene til renhet, innhold av frø av andre plantearter, innhold av harde frø, vektmengde for antallsbestemmelse av frø av andre plantearter, og minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti som er oppført i tabell 1a og 1b. 

Tabell 1a. Klasse sertifisert frø av grasarter. Krav til spireevne, renhet, innhold av frø av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.

For å lese tabellen i pdf, se her: pdf.gif  

Merknader til kravene for klasse sertifisert grasfrø:

a.Med unntak av timotei-artene skal det bare undersøkes for syrefrø (Rumex) når en har mistanke om at kravene under kolonne 10 ikke er tilfredsstilt.
b.Ett frø av sniketråd i prøven regnes ikke som urenhet dersom en ny prøve av samme størrelse finnes fri for sniketrådfrø. For andre enn timotei-artene (Phleum) behøver en ikke å undersøke for sniketrådfrø med mindre en har mistanke om at kravene ikke er tilfredsstilt.
c.For reverumpe (Alopecurus) gjelder ikke maksimumsgrensen for frø av rapp-artene i kolonne 5.
d.For en rapp-art (Poa) regnes ikke en andel på 0,8 vektprosent frø av andre rapp-arter som en urenhet, og denne andelen regnes ikke med i innholdet av frø av andre plantearter i kolonne 4 og 5.
e.For undersøkelse av floghavre i grasfrø tas det ut prøver i engsvingel, strandsvingel, raigras, bladfaks og raisvingel på 200 gram. 

Tabell 1b. Klasse sertifisert frø av belgvekster og andre arter av fôrvekster. Krav til spireevne, innhold av harde frø, renhet og frø av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.

For å lese tabellen i pdf, se her: pdf.gif  

Merknader til kravene for klasse sertifisert frø av belgvekster og andre arter av fôrvekster:

a.Harde frø regnes som spirte inntil det antallet som regnes for maksimum i kolonne 3.
b.For frø av tiriltunge regnes ikke en forekomst på inntil 1 vektprosent av rødkløverfrø som urenhet, og denne andelen legges ikke til summene av kolonne 5 og 6.
c.Opp til 0,5 vektprosent frø av lupin i lupin, av ert i åkerert, av storfrøede vikker i storfrøede vikkearter og småfrøede vikker i småfrøede vikkearter regnes ikke som urenhet, og denne andelen legges ikke til summene av kolonne 5 og 6.
d.Vektprosenten av frø av åkerreddik (Raphanus raphanistrum) og åkersennep (Sinapis arvensis) skal ikke overstige 0,3 i fôrmargkål (Brassica oleracea convar. acephala), kålrot (Brassica napus var. napobrassica) og fôrreddik (Raphanus sativus).
e.Ett frø av sniketråd regnes ikke som en urenhet i fôrmargkål dersom en ny prøve av størrelse som angitt i kolonne 11 er fri for sniketråd.

For frø av strekbelg, tiriltunge, luserne og kløver regnes ikke forekomst av ett frø av sniketråd som urenhet dersom en ny prøve på dobbel mengde av det som er oppgitt i kolonne 11 finnes fri for sniketråd.

Undersøkelse for frø av sniketråd i frøpartier av lupiner, åkerert, vikker, fôrmargkål og fôrreddik er ikke nødvendig med mindre det er grunn til å anta at kravet ikke er tilfredsstilt.

f.Undersøkelse for frø av syrearter, unntatt frø av småsyre (Rumex acetosella) og fjørehøymole (Rumex maritimus), skal utføres i den prøvestørrelsen som det vises til i kolonne 11.

For frø av lupiner, strekbelg, vikker og åkerert er ikke en slik undersøkelse nødvendig med mindre det er grunn til å anta at kravet ikke er tilfredsstilt.

g.Prosenten av antall frø med annen farge skal ikke overstige 2 i bitre lupinsorter, og 1 i de andre lupinsortene.
h.Prosenten av antall frø av bitre lupinsorter skal ikke overstige 2,5 i frø av andre lupinsorter.
i.Prøven skal ikke innholde frø av åkerreddik (Raphanus raphanistrum) eller åkersennep (Sinapis arvensis). 

B. Klasse prebasis og basis

De kravene som er stilt til klasse sertifisert jordbruksfrø gjelder også for klassene prebasis og basis. Merknadene under I, A 3, punkt c, d, f, og g gjelder imidlertid ikke for klasse basis. For klasse basis gjelder heller ikke kravet i tab. 1a og 1b, kol. 7.

For klassene prebasis og basis gjelder ikke bestemmelsene under I, A 3, punkt b og i om at prøven skal anses fri for frø av sniketråd dersom en fornyet prøve er fri.

Følgende krav gjelder for klassene prebasis og basis:

1.Sortsrenheten skal være minimum 99,7% for artene engrapp, enklona sorter, åkerert, fôrmargkål og bønnevikke.
2.Undersøkelse for frø av andre plantearter gjennomføres i den vektmengden som er angitt i tabell 1a og 1b, kolonne 11.
3.Vektprosenten av frø av andre plantearter skal ikke overstige 0,3. For bladfaksfrø er grensen 0,4 vektprosent. Videre kan høyst 20 frø være av en enkelt art i den vektmengden som er angitt under tabell 1a og 1b, kolonne 11 (jf. punkt 4 og 5 nedenfor).
4.I frø av rapp-artene skal det ved undersøkelse av 500 frø av en rapp-art høyst forekomme 1 frø av andre rapparter.
5.I frø av engreverumpe, hundegras, svingel-artene, raigras-artene og hybrider som er et resultat av krysning mellom engsvingel og italiensk raigras (x Festulolium) (raisvingel), betraktes inntil 80 frø av rapp ikke som en urenhet.
6.Det høyste tillatte antall av syre-arter, kveke og åkerreverumpe er oppført i tabell 2.
7.Belgvekstartene skal ikke inneholde frø av steinkløver. Likevel regnes ikke ett frø av steinkløver som urenhet i strekbelg, tiriltunge, sneglebelg, luserne-arter og kløver-arter dersom en ny prøve på dobbelt mengde er fri for frø av steinkløver. Undersøkelse av steinkløverfrø kan utelates i frøpartier av lupiner, åkerert og vikker.
8.For lupiner skal prosenten av antall frø av bitre lupinsorter ikke overstige 1 i andre lupinsorter. 

Tabell 2. Klassene prebasis og basis.

Høyeste tillatte antall frø pr. prøve av Rumex (syre), Elytrigia repens (kveke) og Alopecurus myosuroides (åkerreverumpe).

(Prøvestørrelse i gram iht. kolonne 11 i tab. 1a og 1b.) 

ArterRumexarter utenom R.acetosella (småsyre) og R.maritimus (fjørehøymole)Elytigia repens (kveke)Alopecurus myosuroides (åkerreverumpe)
A. Gras:
Agrostis spp. (Kvein)111
Alopecurus pratensis (Engreverumpe)255
Bromus inermis (Bladfaks)555
Dactylis glomerata (Hundegras)255
Festuca spp. (Svingel)255
x Festulolium (Raisvingel)255
Lolium spp. (Raigras)255
Phalaris arundinacea (Strandrør)555
Phleum spp. (Timotei)211
Poa spp. (Rapp)111
B. Belgvekster:
Galega orientalis Lam. (Strekbelg)2--
Lotus corniculatus (Tiriltunge)3--
Lupinus spp. (Lupin)2--
Medicago spp. (Luserne)3--
Onobrychis viciifolia (Esparsett)2--
Pisum sativum (Åkerert)2--
Trifolium spp. (Kløver)3--
Vicia spp. (Vikke)2--
C. Andre arter
Brassica napus var. napobrassica (Kålrot)2--
Brassicia oleracea convar.acephala (Fôrmargkål)3--
Phacelia tanacetifolia (Honningurt)---
Raphanus sativus var.oleiformis (Fôrreddik)2--
 

C. Klasse handelsfrø

For klasse handelsfrø gjelder de kvalitetskrav som fremkommer av vedlegg C1 I A punkt 2 og 3 med følgende endringer:

I tabell 1a kolonne 5 og 6 skal vektprosenten forhøyes med én.

For tunrapp (Poa annua) regnes ikke en andel på opptil 10 vektprosent av frø av andre rapp-arter som en urenhet.

0Endret ved forskrifter 24 juni 2008 nr. 644, 19 feb 2010 nr. 292.
II - BETE 

Klassene prebasis, basis og sertifisert

1.Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent.
2.Sjukdommer som begrenser frøets bruksverdi, skal være redusert til et minimum.
3.Vektprosenten av frø av andre plantearter skal ikke være større enn 0,3. I denne vektprosenten regnes ikke vekten av eventuelle granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer med.
4.Frøet skal forøvrig oppfylle kravene i tabell 3.
5.Prøvestørrelse til analyse av et frøparti skal være minimum 500 gram. 

Tabell 3. Klassene prebasis, basis og sertifisert frø av bete.

Krav til renhet, spireevne og vanninnhold

FrøMinste renhetMinste spireevneHøyste vanninnhold
% av vekt% av antall% av vekt
Sukkerbete:
Genetisk monogermt frø978015
Teknisk monogermt frø (presisjonsfrø)977515
Flerkimet frø av sorter hvor prosenten av diploider er større enn 85977315
Annet frø976815
Fôrbete:
Genetisk monogermt frø977315
Teknisk monogermt frø (presisjonsfrø)977315
Flerkimet frø av sorter hvor prosenten av diploider er større enn 85977315
Annet frø976815

I tillegg gjelder for: 

a. Genetisk monogermt frø

Minimum 90% av de spirte frøklyngene skal utvikle bare én kimplante.

Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene. 

b. Teknisk monogermt frø (presisjonsfrø)

1.Sukkerbete

Minst 70% av de spirte frøklyngene skal bare utvikle én kimplante.

Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene.

2.Fôrbete

For de sortene hvor prosentandelen av diploider er større enn 85, skal minst 58% av de spirte frøklyngene utvikle bare én kimplante. For alt annet frø skal minst 63% av de spirte frøklyngene utvikle bare én kimplante.

Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene. 

c. Monogermt frø (genetisk og teknisk)

For klasse basis skal vektprosenten av avfall ikke overstige 1,0. For klasse sertifisert skal den ikke overstige 0,5.

For pillert frø skal analysen utføres på en offisielt uttatt prøve av frøet forberedt for pillering, dvs. av det frøet som har gjennomgått en delvis avskalling, gnidning eller sliping, men som ennå ikke er pillert.

III - Olje- og fiberplanter 

A. Klassene prebasis, basis og sertifisert

1.Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent

Følgende minimumsverdier gjelder for sortsrenhet: 

Art og klasseMinste sortsrenhet,%
Brassica napus ssp. oleifera (Raps), unntatt hybridsorter, sorter til andre formål enn fôr Brassica rapa (Rybs), sorter til andre formål enn fôr
- klasse basis99,9
- klasse sertifisert99,7
Brassica napus ssp. oleifera (Raps), unntatt hybridsorter, sorter som kun skal brukes til fôr Brassica rapa (Rybs), sorter som kun skal brukes til fôr Helianthus annuus (Solsikke), unntatt hybridsorter, herunder deres bestanddeler Sinapis alba (Kvitsennep)
- klasse basis99,7
- klasse sertifisert, 1. generasjon99,0
Brassica napus ssp. oleifera (Raps), hybridsorter, avlet ved hannsterilitet
- klasse basis, hannlig komponent99,9
- klasse basis, hunnlig komponent99,0
- klasse sertifisert90,0
Linum usitatissimum (Fiber-/oljelin)
- klasse basis99,7
- klasse sertifisert, 1.generasjon98,0
- klasse sertifisert, 2. generasjon97,5
Glycine max (Soya)
- klasse basis99,5
- klasse sertifisert99,0

Minimumskravene til sortsrenhet kontrolleres i hovedsak ved vekstkontrollen.

2.Sjukdommer og skadedyr som begrenser frøets bruksverdi skal være redusert til et minimum.

Følgende krav gjelder for forekomst av sjukdommer som reduserer frøets nytteverdi:

a.For frø av fiber- og oljelin skal prosentandelen av antall frø som er infisert med gråskimmel (Botrytis) ikke være større enn 5.
b.For frø av fiber- og oljelin må prosentandelen av antall frø som er infisert med andre sjukdommer enn gråskimmel, særlig med rotbrann (Phoma exigua var. linicola), visnesyke (Colletotrichum linicola), Fusarium spp. og Alternaria linicola, ikke være større enn 5 i alt.

I fiberlin skal prosentandelen av antall frø som er infisert med rotbrann, ikke overstige 1.

c.For frø av rybs og kvitsennep skal antallet av hvileknoller eller bruddstykker av Sclerotinia sclerotiorum ikke være større enn fem, og for frø av raps og solsikke skal ikke antallet være større enn 10 i den analyseprøven som er oppført i tabell 4, kolonne 11.

Denne undersøkelsen skal ikke gjennomføres uten at det er grunn til å tro at kravene ikke er tilfredsstilt.

d.For frø av soya må det ikke være påvist Pseudomnas syringae pv. glycinea i mer enn fire av fem delprøver i en prøve på minst 5000 frø.
e.For frø av soya må frø smittet med Diaporthe phaseolorum ikke overstige 15%.
f.For frø av soya må vektprosent avfall ikke overstige 0,3%.
3.Frøet skal ellers oppfylle kravene i tabell 4. 

Tabell 4. Krav til spireevne, renhet og innhold av frø pr. prøve av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.

For å lese tabellen i pdf, se her: pdf.gif  

Merknader til kravene for klassene prebasis, basis og sertifisert av olje- og fiberplanter:

a.Vektprosenten av frø av andre plantearter i kål-artene og kvitsennep skal ikke overstige 0,3.
b.De kravene som det vises til i kolonnene 4-11 og underpunktene c-e nedenfor gjelder for analyse av den vektmengden som er oppgitt i kolonne 12.
c.Det maksimale innholdet av frø fastsatt i kolonne 4 omfatter også frø av de artene som er nevnt under kolonnene 5-11 i tabellen.
d.For frøpartier av karve og opiumsvalmue skal det bare gjennomføres bestemmelser av andre plantearter når det er grunn til å tro at kravene ikke er tilfredsstilt.
e.Undersøkelse for frø av sniketråd skal bare gjennomføres når det er grunn til å tro at kravene ikke er tilfredsstilt.

Ett frø av sniketråd i prøvene av kål-artene, karve, fiber- og oljelin, opiumsvalmue og kvitsennep regnes ikke som urenhet dersom en ny prøve finnes fri for frø av sniketråd. 

B. Klasse handelsfrø

For klasse handelsfrø gjelder de kvalitetskrav som fremkommer av vedlegg C1 III A punkt 2 og 3. 

0Endret ved forskrifter 24 juni 2008 nr. 644, 19 feb 2010 nr. 292.
IV - Kvalitetskrav ved vekstkontroll og kontrolldyrking

Kravene gjelder for alt jordbruksfrø både under del I, II og III. 

Vekstkontroll 

VekstKlasse P og BKlasse C
Raigras: Maksimum raigras av annen art - planter pr. dekar20100
Hybrider av raps (avlet ved hannsterilitet):- Maksimum%-vis annen sort/avvikende type
Innavlede linjer - 0,1%
Enkelthybrider:
Hannkomponent - 0,1%
Hunnkomponent - 0,2%
Hannkomponent -
0,3% Hunnkomponent - 1,0%
- Minimum hannsterilitet99%98%
Øvrige arter: Maksimum annen sort/avvikende type - planter pr. dekar33100

Forekomsten av skadelige organismer skal være lavest mulig. For frø av soya gjelder kravet om lavest mulig forekomst av skadegjørere særlig for Pseudomonas syringae pv. glycinea, Diaporthe phaseolorum var. caulivora og var. sojae, Phialophora gregata og Phytophthora megasperma f.sp. glycinea. 

Kontrolldyrking 

KlasseMaksimum annen sort/avvikende type planter pr. rute (10 m² )
PREBASIS1
BASIS1
SERTIFISERT2

C2 - Krav til merking av partier og pakninger (§ 17, § 18, § 20, § 32)

Del 1 - Merking av partier og pakninger, unntatt småpakninger og porsjonspakninger. Opplysninger på den offisielle merkingen: 

a Klasse prebasis, basis og sertifisert

1.«EØS - regler og krav»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Partinummer
4.Forseglingsmåned og -år
5.Art, botanisk navn skrevet med latinske bokstaver.
6.Sort, skrevet med latinske bokstaver
7.Klasse
8.Avlsland
9.Netto- eller bruttovekt
10.Andre opplysninger
11.For hybride sorter eller innavlede linjer skal følgende oppgis:

For klasse basis når den hybride eller innavlede linjen som frøet tilhører, er offisielt godkjent:

Navnet på denne offisielt godkjente komponenten, med eller uten henvisning til den endelige sort. Hybrider eller innavlede linjer som utelukkende brukes som komponenter i endelige sorter skal betegnes «komponent».

For klasse basis i andre tilfeller:

Navnet, som kan angis i kode, på den komponent som basisfrøet tilhører, fulgt av en henvisning tilden endelige sort, med eller uten henvisning til den funksjon (hannlig eller hunnlig) komponenten har og fulgt av betegnelsen «komponent».

For klasse sertifisert:

Navnet på sorten som det sertifiserte frøet tilhører og betegnelsen «hybrid».

12.Dersom det er foretatt etterkontroll av deklarerte verdier (spireevne e.a.) kan dette opplyses ved å skrive «Etterkontrollert .. (måned / år)». 

Merknader:

1.For frø av bete skal det opplyses under punkt 5 om det er frø av fôrbete eller av sukkerbete. For frø av raisvingel skal artsnavnene innenfor slektene Festuca og Lolium opplyses.
2.For frø av bete skal det opplyses under punkt 6 om frøet er genetisk monogermt eller teknisk monogermt (presisjonsfrø).
3.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffene og tilnærmet vektforhold i forhold til vekten av rent frø oppgis. For betefrø kan antall frøhoder oppgis.
4.For klasse sertifisert oppgis antall generasjoner etter klasse basis under punkt 7.
5.Dersom partiet gjelder klasse prebasis eller basis med lavere spireevne (jf. § 13), skal dette tilføyes under punkt l0.
6.For en sammensatt sort er det under punkt 6 tilstrekkelig å oppgi betegnelsen «sammensatt sort» foran sortsnavnet dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet. 

b Frøblandinger

1.«EØS - regler og krav»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Blandingens nummer
4.Forseglingsmåned og -år
5.«Frøblanding til ....» (bruksformål)
6.Artenes/sortenes vektforhold
7.Netto- eller bruttovekt
8.Andre opplysninger 

Merknader:

1.Det er tilstrekkelig å oppgi betegnelsen på frøblandingen under punkt 6 dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet.
2.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
3.For frø av raisvingel skal det opplyses under punkt 6 om artsnavnene innenfor slektene Festuca og Lolium. 

c Varedeklarasjon på norsk for pakninger med offisiell merking, trykt eller påstemplet tekst på emballasjen

1.«EØS - regler og krav»
2.Art, sort, klasse og partinummer med norsk tekst.
3.Firmanavn
4.Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn.
5.Netto- eller bruttovekt
6.Andre opplysninger 

Merknader:

1.Under punkt 2 skal det angis den enkelte arts og klasses krav til utsæd, vektprosent renfrø, vektprosent ugrasfrø og spireevne. Dette er imidlertid ikke nødvendig, dersom opplysningene framgår med norsk tekst av den offisielle merkingen.
2.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 

d Merking av handelsfrø

1.«EØS - regler og krav»
2.«Handelsfrø»
3.«Mattilsynet - Norge»
4.Partinummer
5.Siste omsetningsdato
6.Art, botanisk navn skrevet med latinske bokstaver
7.Forseglingsmåned og -år
8.Avlsområde
9.Netto- eller bruttovekt
10.Andre opplysninger
11.Dersom det er foretatt etterkontroll av deklarerte verdier (spireevne e.a.) kan dette opplyses ved å skrive «Etterkontrollert ... (måned / år)». 

Merknader:

Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 

e Ikke endelig sertifisert frø

1.«Ikke endelig sertifisert såvare»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Partinummer
4.Art, minimum botanisk navn skrevet med latinske bokstaver. Navnet kan skrives i forkortet form eller under den vanlige betegnelsen, eller begge.
5.Sort, skrevet med latinske bokstaver
6.Klasse
7.Oppgitt nettovekt eller antall frø og eventuelt bruttovekt 

f Merking av jordbruksfrø av ikke endelig godkjent sort

1.«Mattilsynet - Norge»
2.Partinummer
3.Forseglingsmåned og -år
4.Art, botanisk navn skrevet med latinske bokstaver
5.Foreslått sortsnavn og søknadsnummer for oppføring på den offisielle sortslisten
6.«Sorten er ennå ikke oppført på offisiell sortsliste»
7.«Bare til analyser og prøver»
8.Netto- eller bruttovekt, antall frø eller frøklynger. 

Merknader:

1.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
0Endret ved forskrift 15 mars 2006 nr. 308.
Del 2 - Merking av småpakninger og porsjonspakninger. (Varedeklarasjon) 

a EØS-pakning A

1.«EØS - A-pakning»
2.Firmanavn
3.Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
4.Partinummer
5.Siste omsetningsdato
6.«Frøblanding til .. ...» (bruksformål)
7.Netto- eller bruttovekt
8.Artenes/sortenes vektforhold
9.Artenes/sortenes spireevne
10.Andre opplysninger 

Merknader:

1.Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
2.Det er tilstrekkelig å oppgi betegnelsen på frøblandingen under punkt 8 dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet.
3.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 

b-1 EØS-pakning B

Klasse basis, sertifisert eller handelsfrø

1.«EØS - B-pakning»
2.Firmanavn
3.Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
4.Partinummer
5.Siste omsetningsdato
6.Art
7.Sort
8.Klasse
9.Netto- eller bruttovekt
10.Spireevne
11.Andre opplysninger 

Merknader:

1.Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
2.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 

b-2 EØS-pakning B

Klasse basis, sertifisert eller handelsfrø jordbruksfrø i blanding

1.«EØS - B-pakning»
2.Firmanavn
3.Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
4.Partinummer
5.Siste omsetningsdato
6.Frøblanding til ... (bruksformål)
7.Netto- eller bruttovekt
8.Artenes/sortenes vektforhold
9.Artenes/sortenes spireevne
10.Andre opplysninger 

Merknader:

1.Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
2.Det er tilstrekkelig å oppgi betegnelsen på frøblandingen under punkt 8 dersom vektforholdet er skriftlig meddelt kjøperen og registrert av Mattilsynet.
3.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 

c EØS-pakning C

Klasse sertifisert

1.«EØS-pakning - C»
2.Firmanavn
3.Medlemslandets navn eller forkortelse og eventuelt kontrollmyndighetens navn
4.Partinummer
5.Siste omsetningsdato
6.Art. Det skal angis om det er av fôrbete eller sukkerbete
7.Sort. Det skal angis om frøet er monogermt eller presisjonsfrø
8.«Klasse sertifisert»
9.Netto- eller bruttovekt, antall frø eller frøklynger
10.Spireevne
11.Andre opplysninger. 

Merknader:

1.Opplysning om siste omsetningsdato, jf. punkt 5, kreves bare for frø utveid i Norge.
2.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 

d Porsjonspakning

1.Leverandørens firmanavn og adresse
2.Siste omsetningsdato
3.Nettovekt renfrø eller antall frø
4.Art, norsk navn
5.Sort
6.Spireevne
7.Andre opplysninger 

Merknader:

1.Under punkt 7 kan det f.eks. gis dyrkingsanvisning. 
0Endret ved forskrift 15 mars 2006 nr. 308.
Del 3 - Merkelappenes farge og størrelse 

Offisiell merkelapp 

KlasseFargeStørrelse
PHvit med fiolett diagonalstripeMin. 110 x 67 mm
BHvitMin. 110 x 67 mm
C1BlåMin. 110 x 67 mm
C2RødMin. 110 x 67 mm
BlandingerGrønnMin. 110 x 67 mm
Sammensatt sort av olje- og fiberplanterGrønn med blå diagonalstripeMin. 110 x 67 mm
HandelsfrøBrunMin. 110 x 67 mm
Ikke endelig sertifisert frøGråMin. 110 x 67 mm
Sort som ennå ikke er endelig godkjentOransjeMin. 110 x 67 mm
 

Varedeklarasjon 

PakningKlasseFarge
EØS-pakning AGrønn
EØS-pakning BBasisHvit
EØS-pakning BRen art av C eller C1Blå
EØS-pakning BRen art av C2Rød
EØS-pakning BBlandingerGrønn
EØS-pakning BHandelsfrøBrun
EØS-pakning CCBlå
0Endret ved forskrift 15 mars 2006 nr. 308.
Del 4 - Særlig merking 

a Merking av jordbruksfrø til forskning

Frø som skal brukes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, levert i henhold til § 7 fjerde ledd pkt. b, skal inneholde følgende opplysninger:

1.Firmanavn
2.Art
3.Sort
4.«Bare til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål»
5.Andre opplysninger 

b Merking av foredlermateriale

Foredlermateriale som skal brukes til avl av klasse prebasis merkes «Foredlermateriale til formering».

C3 - Vilkår for produksjon av større partier av grasfrø (§ 3 d)

I. Søknad til Mattilsynet
1.Virksomheter som ønsker å produsere partier opptil 25 tonn av grasarter, jf. § 3 d), skal sende søknad til Mattilsynet.
2.Det skal sendes en søknad pr. produksjonsanlegg med angivelse av de artsgrupper og arter som søknaden gjelder, jf. punkt 3.
3.Det kan søkes samlet for følgende to artsgrupper:
a)Festuca arundinacea, Festuca pratensis, x Festulolium, Lolium multiflorum, Lolium perenne, Lolium x boucheanum og Phleum pratense
b)Dactylis glomerata, Festuca filiformis, Festuca ovina, Festuca rubra, Festuca trachyphylla, Poa pratensis og Poa trivialis.

Øvrige arter skal søkes om enkeltvis.

II. Dokumentasjon for homogenitet

Mattilsynet kan gi virksomheten tillatelse til, for det enkelte produksjonsanlegg, å produsere partier på opptil 25 tonn av grasarter når det kan dokumenteres at produksjonsanlegget kan produsere homogene partier. Følgende krav må være oppfylt for hver artsgruppe eller art under punkt I, nr. 3:

a)det er gjennomført heterogenitetstest på seks partier etter reglene fra International Seed Testing Association (ISTA). Testen skal vise at minst fem av disse partier er homogene,
b)partiene som testes skal være på mellom 10 501 kg og opp til maksimalt 26 250 kg, og
c)for arter som ikke er nevnt ovenfor i punkt I, nr. 3, bokstav a) og b), skal dokumentasjonen fremskaffes for hver art.
III. Stikkprøvebasert heterogenitetstest
1.Når produksjonsanlegget er godkjent for produksjon av større partier, jf. punkt II, kan virksomheten produsere og markedsføre slike partier uten å foreta heterogenitetstest av hvert parti av de arter eller artsgrupper produksjonsanlegget er godkjent for.
2.Ved produksjonsanlegget skal det på stikkprøvebasis foretas heterogenitetstest av produksjonen innenfor hver artsgruppe eller art, jf. punkt I, nr. 3, etter følgende retningslinjer:
a)av de første 100 større partier av grasarter skal det i tillegg til de seks heterogenitetstester som lå til grunn for godkjenningen, jf. punkt II, nr. 3, bokstav a), plukkes ut ytterligere fire partier til heterogenitetstest (fire prosent stikkprøvekontroll),
b)hvis ingen av de fire kontrollerte partier under a) er heterogene reduseres stikkprøvekontrollen til tre prosent for de neste 100 partier og til to prosent for de påfølgende 100 partier etter der igjen,
c)hvis en stikkprøve viser et heterogent parti, skal stikkprøvekontrollen fortsatt være på fire prosent, øke igjen fra tre til fire prosent, eller øke fra to til tre prosent avhengig av utgangspunktet for stikkprøvefrekvens.
3.Kun én av seks etterfølgende, heterogenitetstestede partier produsert på et produksjonsanlegg kan være heterogen. Det vil si at en heterogen prøve skal etterfølges av minst fem homogene prøver for at virksomheten kan opprettholde tillatelsen til å produsere og markedsføre større partier av grasarter av den aktuelle artsgruppe eller art ved det aktuelle produksjonsanlegget. Produksjonen av større partier kan kun gjenopptas hvis dokumentasjonen, jf. punkt II, fremskaffes på nytt, og godkjennes av Mattilsynet.
0C3 tilføyd ved forskrift 6 mars 2014 nr. 253.

C4 - Vilkår for omsetning av naturfrøblandinger (§ 21c)

1. Direkte innsamlede naturfrøblandinger:
a.Frøblandingen skal være høstet på et sted (innsamlingsstedet) i et kildeområde som ikke har vært tilsådd siste 40 år før søknaden fremmes. Kildeområdet skal være i opprinnelsesområdet for blandingen.
b.Frøene kan renses før omsetning.
c.Prosentandelen av arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser, skal være tilstrekkelig til å kunne gjenskape naturtypen på innsamlingsstedet.
d.Spireevnen til artene omtalt i bokstav c skal dokumenteres og være tilstrekkelig til å kunne gjenskape naturtypen på innsamlingsstedet.
e.Blandingen kan maksimalt inneholde 1 % i forhold til vekt, av arter som ikke er av betydning for bevaring av de plantegenetiske ressursene.
f.Blandingen skal ikke inneholde frø av Avena Fatua L. Avena sterilis og Cuscuta spp.
g.Blandingen kan maksimalt inneholde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og Rumex maritimus.
h.Prøvetaking og analyser som ligger til grunn for vurdering av kravene i bokstav c til g, skal være gjort i henhold til § 14.
2. Oppformerte naturfrøblandinger:
a.Frø av enkeltarter skal være høstet på et sted (innsamlingsstedet) i et kildeområde som ikke har vært tilsådd siste 40 år før søknaden fremmes og oppformert atskilt fra hverandre et annet sted enn på innsamlingsstedet. Kildeområdet skal være i opprinnelsesområdet for blandingen.
b.Frøene kan maksimalt være oppformert i fem generasjoner.
c.Frøblandingen skal inneholde arter omtalt i bokstav a, som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser.
d.Såvare av de artene i frøblandingen som står oppført i vedlegg A1, Fôrvekster og gras til grøntanlegg, skal oppfylle kravene til handelsfrø når det gjelder renhet og innblanding av andre arter.
e.Opplysninger om spireevnen til de enkelte artene skal dokumenteres.
f.Blandingen skal ikke inneholde frø av Avena Fatua L. Avena sterilis og Cuscuta spp.
g.Blandingen kan maksimalt inneholde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og Rumex maritimus.
h.Prøvetaking og analyser som ligger til grunn for vurdering av kravene i bokstav d til g skal være gjort i henhold til § 14.
0C4 tilføyd ved forskrift 5 jan 2015 nr. 6.

D Vedlegg om hagebruksfrø

D1 - Krav til kvalitet (§ 13)

I - Krav til frøet

Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen.

1.Frøet skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsrent.
2.Sjukdommer og skadedyr som begrenser frøets bruksverdi, skal være redusert til et minimum.
3.Frøet skal tilfredsstille de krav til spireevne, renhet og innhold av frø av andre plantearter oppført i tabellen nedenfor. 
ArterMinste spireevne,%Minste renhet, % av vektStørste innhold av frø av andre plantearter, % av vektPrøvestr. til analyse av et frøparti, gram
Allium cepa L. (Kepaløk)70970,525
Allium fistulosum L. (Pipeløk)65970,515
Allium porrum (Purre)65970,520
Allium sativum (Hvitløk)65970,520
Allium schoenoprasum (Gressløk)65970,515
Anthriscus cerefolium (L.) Hoffm. (Kjørvel)70961,020
Apium graveolens L. (Stilk- og knollselleri)70971,05
Asparagus officinalis L. (Matasparges)70960,5100
Beta vulgaris L. (Blad- og matbete, unntatt «Cheltenham bete»)70970,5100
Beta vulgaris L. («Cheltenham bete»)50970,5100
Brassica oleracea L. (Blomkål)70971,025
Brassica oleracea L. (unntatt blomkål)75971,025
Brassica rapa L. (Nepe)80971,020
Brassica rapa L. (Kinakål)75971,020
Capsicum annuum L. (Paprika)65970,540
Cichorium endivia L. (Endivie)65951,015
Cichorium intybus L. (Salatsikori)65951,515
Cichorium intybus L. (Rotsikori)80971,050
Citrullus lanatus (Thunb.) Matsum & Nakai (Vannmelon)75980,1250
Cucumis melo L. (Melon)75980,1100
Cucumis sativus L. (Agurk)80980,125
Cucurbita maxima Duchesne (Kjempegresskar)80980,1250
Cucurbita pepo L. (Mandelgresskar)75980,1150
Cynara cardunculus L. (Kardonskokk)65960,550
Daucus carota L. (Gulrot)65951,010
Foeniculum vulgare Mill. (Fennikel)70961,025
Lactuca sativa L. (Hagesalat)75950,510
Petroselinum crispum (Mill.) Nyman ex A.W. Hill (Persille)65971,010
Phaseolus coccineus L. (Prydbønne)80980,11000
Phaseolus vulgaris L. (Hagebønne)75980,1700
Pisum sativum L. (Hageert)80980,1500
Raphanus sativus L. (Hagereddik)70971,050
Rheum rhabarbarum L. (Matrabrabra)70970,5135
Scorzonera hispanica L. (Skorsonerrot)70951,030
Solanum lycopersicum L. (Tomat)75970,520
Solanum melongena L. (Aubergin)65960,520
Spinacia oleracea L. (Spinat)75971,075
Valerianella locusta (L.) Laterr. (Vårsalat)65951,020
Vicia faba L. (partim) (Bønnevikke)80980,11000
Zea mays L. (partim) (perlemais)85980,11000
Zea mays L. (partim) (sukkermais)80980,11000
Andre arter grønnsakeringen980,1
Arter av bæringeningeningen
Arter av fruktingeningeningen
Arter av grøntanleggsplaneringeningeningen
Arter av krydderplanteringeningeningen
Arter av prydplanteringeningeningen

For hybridsorter kan prøvens minstevekt være en fjerdedel av den fastsatte vekten, dog minst 5 gram og innholde minst 400 frø. 

Ytterligere krav:

4.Såvare av belgplanter må ikke være angrepet eller inneholde levende insekter av:

Acanthoscelides obtectus (bønnefrøbille)

Bruchus affinis Froel

Bruchus atomarius L.

Bruchus pisorum L. (ertefrøbille)

Bruchus rufimanus Boh.

5.Såvaren må ikke være angrepet av eller inneholde levende Acarina (midd).
0Endret ved forskrifter 2 okt 2007 nr. 1105, 24 juni 2008 nr. 644, 19 feb 2010 nr. 292, 25 mars 2014 nr. 344.
II - Kvalitetskrav ved vekstkontroll

Bestanden skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsren.

D2 - Krav til merking av partier og pakninger (§ 15, § 17, § 18, § 20, § 33)

Del 1 - Merking av partier og pakninger, unntatt småpakninger og porsjonspakninger. Opplysninger på den offisielle merkingen: 

a Prebasis-, basis- og sertifisert frø

1.«EØS - regler og krav»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Partinummer
4.Forseglingsmåned og -år
5.Art, botanisk navn skrevet med latinske bokstaver.
6.Sort, skrevet med latinske bokstaver.
7.Klasse
8.Avlsland
9.Nettovekt eller antall frø og eventuelt bruttovekt
10.Andre opplysninger
11.For hybride sorter eller innavlede linjer skal følgende oppgis:

For klasse basis når den hybride eller innavlede linjen som frøet tilhører, er offisielt godkjent:

Navnet på denne offisielt godkjente komponenten, med eller uten henvisning til den endelige sort. Hybrider eller innavlede linjer som utelukkende brukes som komponenter i endelige sorter skal betegnes «komponent». 

For klasse basis i andre tilfeller:

Navnet, som kan angis i kode, på den komponent som basisfrøet tilhører, fulgt av en henvisning til den endelige sort, med eller uten henvisning til den funksjon (hanlig eller hunlig) komponenten har og fulgt av betegnelsen «komponent». 

For klasse sertifisert:

Navnet på sorten som det sertifiserte frøet tilhører og betegnelsen «hybrid».

12.Dersom det er foretatt etterkontroll av deklarerte verdier (spireevne e.a.) kan dette opplyses ved å skrive «Etterkontrollert ... (måned/år)». 

Merknader:

1.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffene og tilnærmet vektforhold i forhold til vekten av rent frø oppgis. For pillert frø kan det istedet oppgis antall frø og skrives «Pillert».
2.For frø av bete skal det opplyses under punkt 6 om frøet er genetisk monogermt eller teknisk monogermt (presisjonsfrø). 

b Ikke endelig sertifisert frø

1.«Ikke endelig sertifisert såvare»
2.«Mattilsynet - Norge»
3.Partinummer
4.Art, minimum botanisk navn skrevet med latinske bokstaver. Navnet kan skrives i forkortet form eller under den vanlige betegnelsen, eller begge.
5.Sort, skrevet med latinske bokstaver
6.Klasse
7.Oppgitt nettovekt eller antall frø og eventuelt bruttovekt
Del 2 - Merking av småpakninger og porsjonspakninger. (Varedeklarasjon) 

a Merking av småpakning med såvare i gruppen hagebruksfrø, punkt I

1.«EØS-regler og krav»
2.Firmanavn.
3.Året for forsegling eller siste omsetningsdato.
4.Art, botanisk betegnelse (for sortsblandinger skal det i tillegg stå «Sortsblanding av ... »).
5.Sortsnavn (for tradisjonssorter av grønnsaker skal det i tillegg stå: «Tradisjonssort»).
6.Klasse (gjelder ikke tradisjonssorter av grønnsaker og sortsblandinger).
7.For tradisjonssorter av grønnsaker og for sortsblandinger skal spireevne oppgis.
8.Partinummer.
9.Oppgitt nettovekt eller antall frø, eventuelt bruttovekt (For sortsblandinger skal blandingsforhold mellom sortene oppgis på samme måte).
10.Andre opplysninger. 

Merknader:

1.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 

b Merking av småpakning med såvare av gruppen hagebruksfrø, punkt II til VIII og porsjonspakning med såvare av gruppen hagebruksfrø, punkt I til VIII

1.Leverandørens firmanavn og adresse.
2.Siste omsetningsdato.
3.Nettovekt renfrø eller antall frø.
4.Art, norsk navn. For sortsblandinger skal det stå: «Sortsblanding av ... (art, botanisk betegnelse)».
5.Sort/herkomst.
6.For sortsblandinger skal blandingsforhold mellom sortene oppgis (nettovekt eller antall frø).
7.Spireevne.
8.Andre opplysninger. 

Merknader:

1.Under punkt 8 kan det f.eks. gis dyrkingsanvisning.
0Endret ved forskrifter 31 mai 2011 nr. 567, 16 mai 2013 nr. 529.
Del 3 - Merkelappenes farge og størrelse 

Offisiell merkelapp 

KlasseFargeStørrelse
PHvit med fiolett diagonalstripeMin. 110 x 67 mm
BHvitMin. 110 x 67 mm
CBlåMin. 110 x 67 mm
StMørkegulMin. 110 x 67 mm
Ikke endelig sertifisert frøGråMin. 110 x 67 mm
Del 4 - Særlig merking 

a Merking av hagebruksfrø til forskning

Frø som skal brukes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, jf. § 7 fjerde ledd pkt. b, skal inneholde følgende opplysninger:

1.Firmanavn
2.Art
3.Sort
4.«Bare til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål»
5.Andre opplysninger 

b Merking av foredlermateriale

Foredlermateriale som skal brukes til avl av prebasisfrø merkes «Foredlermateriale til formering». 

c Merking av hagebruksfrø til oppformering

Klasse prebasis og basis, som skal brukes til videre oppformering, jf. § 7, skal inneholde følgende opplysninger:

1.Leverandørens navn
2.Partinummer
3.Art
4.Sort
5.Spireevne
6.Klasse
7.Forseglingsdato
8.«Bare til oppformering» 

d Merking av grønnsaksfrø av ikke endelig godkjent sort

1.Forseglingsmåned og -år
2.Art, botanisk navn skrevet med latinske bokstaver
3.Foreslått sortsnavn og søknadsnummer for oppføring på den offisielle sortslisten
4.«Sorten er ennå ikke oppført på offisiell sortsliste»
5.Partinummer
6.Oppgitt nettovekt, antall frø eller frøklynger og eventuelt bruttovekt. 

Merknader:

1.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.
2.Merkingsfeltet skal ha oransje farge. 
0Endret ved forskrift 15 mars 2006 nr. 308.

E Varedeklarasjon for såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger (§ 18)

a)Pakninger med bevaringsverdige sorter skal merkes:
1.«EØS-regler og krav»
2.Firmanavn
3.Året for forsegling eller siste omsetningsdato
4.Art, botanisk betegnelse
5.Sort
6.«Bevaringsverdig sort».

For grønnsaksfrø gjelder: «Bevaringsverdig sort - klasse sertifisert» eller «Bevaringsverdig sort - klasse standard».

7.Sortens opprinnelsesområde
8.Regionen såvaren er produsert i hvis denne ikke er identisk med opprinnelsesområdet
9.Partinummer
10.Oppgitt nettovekt eller antall frø, eventuelt bruttovekt. 
b)Naturfrøblandinger skal merkes:
1.«EØS-regler og krav»
2.Firmanavn
3.Høstemetode: direkte innsamlet eller oppformert
4.Året for forsegling eller siste omsetningsdato
5.Opprinnelsesområde
6.Kildeområde
7.Innsamlingssted
8.Naturtype på innsamlingsstedet
9.Ordene «naturfrøblanding beregnet til bruk i et område med samme naturgitte forhold som på innsamlingsstedet»
10.Partinummer
11.Prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter. For direkte høstede blandinger er det tilstrekkelig å oppgi hvilke arter som inngår.
12.Oppgitt nettovekt eller bruttovekt
13.Spireevne (gjelder bare for de artene i oppformerte naturfrøblandinger som står oppført i vedlegg C1 tabell 1a) og 1b), og hvor det der oppgitte kravet til spireevne ikke er oppfylt. Hvis dette gjelder mer enn fem arter, er det tilstrekkelig å angi gjennomsnittlig spireevne). 

Merknader:

1.Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis. 
0Vedlegg E tilføyd ved forskrift 30 april 2010 nr. 635. Endret ved forskrifter 31 mai 2011 nr. 567, 5 jan 2015 nr. 6.