Forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter

DatoFOR-1999-10-01-1069
DepartementLandbruks- og matdepartementet
PublisertAvd I 1999 2410
Ikrafttredelse01.10.1999
Sist endretFOR-2011-05-31-567
EndrerFOR-1991-12-05-857
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2003-12-19-124-§9, LOV-2003-12-19-124-§10, LOV-2003-12-19-124-§33, LOV-2003-12-19-124-§36, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2004-05-05-884
Kunngjort
Rettet27.05.2016 (EØS-henvisningsfeltet)
KorttittelPlantesortforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 1. oktober 1999 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 10, § 33 første ledd og § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 10 (direktiv 2002/53/EF), nr. 12 (direktiv 2002/55/EF), nr. 14 (direktiv 2003/90/EF som sist endret ved direktiv 2015/1168/EU), nr. 15 (direktiv 2003/91/EF som sist endret ved direktiv 2015/1168/EU), og del 2 nr. 18 (forordning (EF) nr. 637/2009 som sist endret ved forordning (EF) nr. 763/2013), nr. 52 (direktiv 2008/62/EF) og nr. 55 (direktiv 2009/145/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158, 1 nov 2004 nr. 1413, 23 juni 2008 nr. 642, 30 april 2010 nr. 635, 8 okt 2010 nr. 1329, 27 mai 2011 nr. 558, 31 mai 2011 nr. 567.
Rettelser: 07.02.2013, 16.05.2013, 24.06.2013, 13.03.2014 (EØS-henvisninger), 08.04.2014 (EØS-henvisningsfeltet), 09.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet), 15.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet), 27.05.2016 (EØS-henvisningsfeltet). 

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å bidra til at sorter som markedsføres i Norge er best mulig tilpasset norske forhold.

Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.

0Endret ved forskrift 30 april 2010 nr. 635.
§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for de plantearter som omfattes av forskrift om såvarer av 13. september 1999 nr. 1052 og forskrift om settepoteter av 2. juli 1996 nr. 1447.

§ 2a.Egnethet av sortsbetegnelser

EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 18 (forordning (EF) nr. 637/2009) om fastsettelse av gjennomføringsregler med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsakarter er gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Tilføyd ved forskrift 23 juni 2008 nr. 642, endret ved forskrift 8 okt 2010 nr. 1329.
§ 3.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a)Nyhetsprøving (DUS-test (distinctness, uniformity and stability tests)): Prøving som gjennomføres for å vise at en sort er skillbar fra andre plantesorter, ensartet og stabil.
b)Verdiprøving (VCU (value for cultivation and use)): Prøving som gjennomføres med sikte på å kartlegge om sorten har tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi.
c)Tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi: En sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper.
d)Offisiell norsk sortsliste: liste utgitt av Mattilsynet over sorter som er godkjent i henhold til denne forskriften.
e)Prøveinstitusjon: den institusjon som gjennomfører verdiprøvingsforsøkene for Mattilsynet.
f)Formeringsmateriale: materiale til oppformering av sorten som såkorn, frø, settepoteter, planter eller plantedeler.
g)Landsort: En samling av populasjoner eller kloner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
h)Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
i)Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon.
j)In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
k)Tradisjonssort av grønnsaker: En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.
0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567.
§ 4.Godkjenning av plantesorter

En plantesort kan godkjennes dersom den har fått godkjent nyhetsprøving og det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge. Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer fastsatt av det europeiske plantesortsbyrået CPVO. Dersom CPVO ikke har fastsatt retningslinjer for arten, skal prøven gjennomføres i samsvar med den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av plantenyheter (UPOV).

En sort kan godkjennes som bevaringsverdig dersom den er av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser. Videre må sortens opprinnelsesområde identifiseres. Vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde.

En plantesort kan godkjennes som tradisjonssort av grønnsaker dersom den ikke har særlig kommersiell produksjonsverdi.

Sorter av grønnsaker, med unntak av tradisjonssorter, kan søkes godkjent i en av følgende to kategorier:

a)såvare av sorten skal sertifiseres eller kontrolleres som standardfrø
b)såvare av sorten skal kontrolleres som standardfrø.

En sort kan ikke godkjennes som bevaringsverdig sort eller tradisjonssort hvis den er eller har vært oppført på en offisiell sortsliste i den siste toårsperioden før godkjenningssøknaden ble fremmet. Dersom det er innvilget en utvidet omsetningsperiode, kan en tidligere godkjent sort heller ikke godkjennes som bevaringsverdig eller tradisjonssort, før det har gått to år etter at omsetningsperioden er utløpt. Det samme gjelder dersom sorten er søkt, eller allerede er beskyttet av planteforedlerrett.

0Endret ved forskrifter 1 nov 2004 nr. 1413, 30 april 2010 nr. 635, 31 mai 2011 nr. 567.
§ 4a.Unntak fra godkjenningsvilkårene

Følgende sorter kan godkjennes uten verdiprøving etter § 4:

a)Sorter av arter som i forskrift om såvarer er definert i gruppen hagebruksfrø, med unntak av sorter av rotsikori,
b)sorter av gras som ikke er beregnet til bruk som fôrvekst,
c)sorter der frøet skal omsettes i et annet land i EØS-området der sorten allerede er verdiprøvd og godkjent og
d)sorter, herunder innavlede linjer og hybrider, som kun skal benyttes som komponenter for hybridsorter.

For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker gjelder ikke kravet om godkjent nyhetsprøving og verdiprøving etter § 4 dersom det ved søknad foreligger tilfredsstillende

a)betegnelse på sorten,
b)beskrivelse av sorten,
c)resultater fra uoffisielle forsøk og
d)dokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk.
0Tilføyd ved forskrift 30 april 2010 nr. 635. Endret ved forskrift 31 mai 2011 nr. 567.
§ 4b.Oppføring av plantesorter på offisiell norsk sortsliste

Plantesorter som er godkjent etter § 4, kan oppføres på offisiell norsk sortsliste dersom sorten har godkjent navn, jf. § 2a, og en ansvarlig vedlikeholder. Sortsnavnet skal godkjennes på samme måte som angitt i lov og forskrift om planteforedlerrett.

For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker som var kjent før 25. mai 2000, kan Mattilsynet tillate unntak fra kravet i første ledd under forutsetning av at det ikke går utover en tredjepart som har en eldre rettighet til et varemerke identisk med eller som ligner forslaget til sortsnavn. Det kan aksepteres mer enn ett navn på bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker hvis disse navnene er historisk kjente.

Det skal framgå av sortslista

a)om det er en bevaringsverdig sort
b)om det er en genmodifisert sort jf. definisjonen av genmodifisert organisme i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)
c)hvilken kategori en grønnsakssort er godkjent i jf. § 4 fjerde ledd eller om det er en tradisjonssort av grønnsaker. For tradisjonssorter skal det framgå at såvare av sorten bare kontrolleres som standardfrø.
0Tilføyd ved forskrift 30 april 2010 nr. 635. Endret ved forskrift 31 mai 2011 nr. 567.
§ 4c.(Opphevet ved forskrift 31 mai 2011 nr. 567.)
§ 5.Sortseier og fullmektig

Sortseieren kan utpeke en fullmektig som skal representere sortseieren overfor Mattilsynet/Plantesortsnemnda i alt som har med sortslisteopptaket å gjøre.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158, 1 nov 2004 nr. 1413.
§ 6.Søknad

Søknad om godkjenning av en ny sort sendes til Mattilsynet på fastlagt skjema som skal utfylles på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158, 1 nov 2004 nr. 1413.
§ 7.Behandling av søknaden

Mattilsynet har ansvaret for at sorten nyhetsprøves og skal godkjenne nyhetsprøven. Det skal innhentes råd fra Plantesortsnemnda i forbindelse med godkjenning av nyhetsprøven. Plantesortsnemnda publiserer søknaden. Mattilsynet besørger verdiprøving av sorten.

Når sorten har gjennomført verdiprøving, skal prøveinstitusjonen utarbeide en rapport.

Ved sluttbehandling skal Mattilsynet forelegge søknaden og prøveinstitusjonens rapport for Plantesortsnemnda. Plantesortsnemnda behandler søknaden i et møte der prøveinstitusjonen legger fram sin rapport, og sortseieren har møte- og talerett. Plantesortsnemnda diskuterer søknaden i lukket møte, og avgir tilråding overfor Mattilsynet som avgjør søknaden.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 158.
§ 8.Godkjenningsperioden

Godkjenningen er gyldig inntil utgangen av det 10. kalenderår etter det året godkjenningen ble gitt. Godkjenningen kan fornyes for bestemte tidsrom dersom betydningen av å opprettholde dyrkingen tilsier det, og forutsatt at kravene til skillbarhet, ensartethet og stabilitet fortsatt er oppfylt. Søknad om fornyelse skal framlegges seinest to år før godkjenningen utløper. Gyldighetsperioden forlenges midlertidig inntil søknaden om fornyelse er avgjort.

§ 8a.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften.

0Tilføyd ved forskrift 9 jan 2004 nr. 158.
§ 9.Valg av arter og sorter som skal verdiprøves

Mattilsynet avgjør, blant de vekstgrupper der det er krav om verdiprøving (jf. § 4), hvilke arter det kan tilbys verdiprøving av, og hvilke arter som skal stå på norsk offisiell sortsliste.

Mattilsynet avgjør i samarbeid med prøveinstitusjonen hvilke arter det skal startes verdiprøving av det enkelte år. Mattilsynet sender orienteringsbrev til alle innmeldere om hvilke arter og sorter som er tatt med i prøving.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158, 30 april 2010 nr. 635 (tidligere § 11).
§ 10.Tilbaketrekking av sorter fra verdiprøving

Sortseier kan når som helst trekke sin søknad, og videre prøving vil da bli stoppet.

Sorter med egenskaper som gjør at de ikke vil kunne bli godkjent, kan Mattilsynet ta ut av prøving etter en eller flere sesonger i prøving. Uttak av sorter skal begrunnes.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158, 30 april 2010 nr. 635 (tidligere § 12).
§ 11.Resultater fra verdiprøving

Prøveinstitusjonen stiller årlig sammen resultatene fra verdiprøvingen, og lager sammendrag for hele prøveperioden når en serie er avsluttet. Mattilsynet oversender resultatene til sortseier.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158, 30 april 2010 nr. 635 (tidligere § 13).
§ 12.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158 (tidligere § 17), 30 april 2010 nr. 635 (tidligere § 14).
§ 13.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158 (tidligere § 18), 30 april 2010 nr. 635 (tidligere § 15).
§ 14.Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift om betaling av gebyr ved verdiprøving av sorter av kulturplanter av 5. desember 1991 nr. 857.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 158 (tidligere § 19), 30 april 2010 nr. 635 (tidligere § 16).

Forordning

Forordning (EF) nr. 637/2009

0Tilføyd ved forskrift 8 okt 2010 nr. 1329.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 637/2009
av 22. juli 2009
om fastsettelse av gjennomføringsregler med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsakarter er

(Konsolidert versjon)

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for jordbruksvekster,1 særlig artikkel 9 nr. 6,

under henvisning til rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av grønnsakfrø,2 særlig artikkel 9 nr. 6, og

ut fra følgende betraktninger:

1)Kommisjonsforordning (EF) nr. 930/2000 av 4. mai 2000 om fastsetjing av gjennomføringsreglar med omsyn til kor eigna sortsnamna til planteartar til jordbruksføremål og grønnsakartar er3 er blitt betydelig endret flere ganger.4 Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte forordning konsolideres.
2)I direktiv 2002/53/EF og 2002/55/EF er det fastsatt generelle regler med hensyn til egnetheten av sortsnavn, ved en henvisning til artikkel 63 i rådsforordning (EF) nr. 2100/94 av 27. juli 1994 om EF-planteforedlerrett.5
3)Når det gjelder anvendelsen av direktiv 2002/53/EF og 2002/55/EF bør det fastsettes nærmere regler for anvendelsen av kriteriene som er fastsatt i artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94, særlig med hensyn til de hindringer for tildeling av sortsnavn som er nevnt i nr. 3 og 4 i nevnte artikkel. I første omgang bør slike nærmere regler avgrenses til følgende hindringer:
-bruken av navnet hindres av en eldre rettighet som tilhører tredjepart,
-navnet er vanskelig å kjenne igjen eller gjengi,
-navnet er identisk med eller kan forveksles med sortsnavnet for en annen sort,
-navnet er identisk med eller kan forveksles med andre navn,
-navnet kan villede eller skape forvirring med hensyn til sortens egenskaper eller andre særtrekk.
4)Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk –
1EFT L 193 av 20.7.2002, s. 1.
2EFT L 193 av 20.7.2002, s. 33.
3EFT L 108 av 5.5.2000, s. 3.
4Se vedlegg II.
5EFT L 227 av 1.9.1994, s. 1.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

I denne forordning fastsettes det for formålene med anvendelsen av artikkel 9 nr. 6 første ledd i direktiv 2002/53/EF og artikkel 9 nr. 6 første ledd i direktiv 2002/55/EF nærmere regler for anvendelsen av visse kriterier som er fastsatt i artikkel 63 i forordning (EF) nr. 2100/94 med hensyn til egnetheten av sortsnavn.

Artikkel 2
1. Dersom tredjepart har en eldre rettighet til et varemerke, anses det som en hindring for bruken av et sortsnavn på Fellesskapets territorium når vedkommende myndighet for godkjenning av sortsnavn får melding om et varemerke som før godkjenningen av sortsnavnet, er registrert i en eller flere medlemsstater eller på fellesskapsplan, og som er identisk med eller ligner sortsnavnet, og som er registrert for varer som er identiske med eller ligner den aktuelle plantesorten.
2. Dersom tredjepart har en eldre rettighet til en geografisk betegnelse eller en opprinnelsesbetegnelse for landbruksprodukter og næringsmidler, anses det som en hindring for bruken av et sortsnavn på Fellesskapets territorium når sortsnavnet vil være i strid med artikkel 13 i rådsforordning (EF) nr. 510/20066 med hensyn til geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser som er beskyttet i en medlemsstat eller i Fellesskapet i henhold til forordningens artikkel 3 nr. 3, artikkel 5 nr. 4 annet ledd, artikkel 5 nr. 6, artikkel 6 og artikkel 7 nr. 4 eller tidligere artikkel 17 i rådsforordning (EØF) nr. 2081/927 for varer som er identiske med eller ligner den berørte plantesorten.
3. En hindring for egnetheten av et sortsnavn som følge av en eldre rettighet som nevnt i annet ledd, anses som fjernet dersom det foreligger en skriftlig tillatelse fra innehaveren av den eldre rettigheten til å anvende sortsnavnet på sorten, forutsatt at tillatelsen ikke kan villede offentligheten med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.
4. Dersom søkeren har en eldre rettighet til hele eller deler av det foreslåtte sortsnavnet, får artikkel 18 nr. 1 i forordning (EF) nr. 2100/94 tilsvarende anvendelse.
Artikkel 3
1. Et sortsnavn skal anses som vanskelig for brukerne å kjenne igjen eller gjengi i følgende tilfeller:
a)når det dreier seg om et «fantasinavn», og
i)det omfatter én enkelt bokstav,
ii)det er sammensatt av eller inneholder som en separat enhet en rekke bokstaver som ikke utgjør et ord som det er mulig å uttale på et offisielt fellesskapsspråk, med mindre denne rekken er en fastlagt forkortelse, i så fall skal forkortelsen være avgrenset til høyst to grupper med opptil tre bokstaver som plasseres i hver ende av sortsnavnet,
iii)det inneholder et tall, med mindre dette er en integrert del av navnet, eller det betyr at sorten er eller kommer til å være en del av en nummerert serie med sorter som er beslektet gjennom sortsforedlingen,
iv)det inneholder mer enn tre ord eller elementer, med mindre ordlyden gjør at det lett kan kjennes igjen eller gjengis,
v)det omfatter eller inneholder et særdeles langt ord eller element,
vi)det inneholder et skilletegn eller et annet symbol, en blanding av store og små bokstaver (unntatt når den første bokstaven er stor og de resterende små), senket skrift, hevet skrift eller en tegning,
b)når det dreier seg om en «kode», og
i)det inneholder et tall eller bare tall, unntatt når det gjelder innavlede linjer eller lignende særskilte typer av sorter,
ii)det omfatter én enkelt bokstav,
iii)det inneholder mer enn ti bokstaver, eller både bokstaver og tall,
iv)det inneholder mer enn fire ulike grupper med én eller flere bokstaver og ett eller flere tall,
v)det inneholder et skilletegn eller et annet symbol, senket skrift, hevet skrift eller en tegning.
2. Når søkeren framlegger et forslag til sortsnavn, skal vedkommende opplyse om det framlagte navnet er ment å være i form av et «fantasinavn» eller en «kode».
3. Dersom søkeren ikke gir opplysninger om formen på det framlagte navnet, skal navnet regnes for å være et «fantasinavn».
Artikkel 4

Følgende bestemmelser får anvendelse når det skal vurderes om sortsnavnet er identisk med eller kan forveksles med navnet for en annen sort:

a)«kan forveksles med» skal regnes for å omfatte blant annet et sortsnavn som skiller seg med bare én bokstav eller ett tall eller med aksenttegn over bokstaver, fra sortsnavnet for en nært beslektet art som er offisielt godkjent for markedsføring i Fellesskapet, Det europeiske økonomiske samarbeidsområde eller en avtalepart i Den internasjonale union for vern av nye plantesorter (UPOV), eller er underlagt planteforedlerrett på disse territoriene. En forskjell på bare én bokstav i en fastlagt forkortelse som er en separat enhet i sortsnavnet, er likevel ikke omfattet. Dersom bokstaven som er forskjellig, er så framtredende at navnet skiller seg tydelig fra sortsnavn som allerede er registrert, skal dette ikke anses for å føre til forveksling. En forskjell på to eller flere bokstaver skal ikke anses for å føre til forveksling unntatt når to bokstaver bare bytter plass. En forskjell på ett siffer i tall (dersom tall er tillatt i et fantasinavn), skal ikke anses for å føre til forveksling.

Uten at det berører artikkel 6 skal første ledd ikke få anvendelse på et sortsnavn som har form av en kode, dersom referansesortsnavnet også har form av en kode. For koder skal en forskjell på bare ett tegn, én bokstav eller ett siffer være tilstrekkelig til å kunne skille mellom to koder på en tilfredsstillende måte. Det skal ikke tas hensyn til mellomrom ved sammenligning av navn i kodeform,

b)«nært beslektede arter» skal ha betydningen angitt i vedlegg I,
c)«en sort som ikke lenger finnes» skal anses for å bety en sort som ikke lenger markedsføres,
d)«et offisielt register for plantesorter» skal anses som en henvisning til den felles sortsliste for jordbruksvekster eller for grønnsakarter, eller til alle registre som er utarbeidet og holdes ajourført av Fellesskapets plantesortskontor, eller av et offisielt organ i medlemsstatene i Fellesskapet eller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, eller av en avtalepart i UPOV,
e)«en sort der navnet ikke har fått en særskilt betydning»: dersom navnet for en sort som på et tidspunkt ble oppført i et offisielt register for plantesorter og således fikk en særskilt betydning, anses for å ha mistet denne særskilte betydningen ti år etter at sorten ble slettet fra registeret.
Artikkel 5

Navn som ofte blir brukt til markedsføring av varer, eller som i henhold til annet regelverk ikke skal brukes, gjelder særlig:

a)valutanavn eller begreper forbundet med vekt og mål,
b)uttrykk som i samsvar med regelverket ikke skal brukes til andre formål enn de som er fastsatt i det nevnte regelverket.
Artikkel 6

Et sortsnavn skal anses for å kunne villede eller skape forvirring dersom

a)det gir det falske inntrykket at sorten har særlige egenskaper eller særlig verdi,
b)det gir det falske inntrykket at sorten er beslektet med eller avledet fra en annen særskilt sort,
c)det viser til en særskilt egenskap eller verdi på en måte som gir det falske inntrykket at bare denne sorten har denne egenskapen eller verdien, til tross for at andre sorter av den samme arten også kan ha dem,
d)det på grunn av likheten med et velkjent handelsnavn som ikke er et registrert varemerke eller sortsnavn, antyder at sorten er en annen, eller gir et falskt inntrykk med hensyn til identiteten til søkeren, identiteten til den ansvarlige for sortsvedlikeholdet eller identiteten til planteforedleren,
e)det omfatter eller inneholder:
i)komparativer eller superlativer,
ii)det botaniske eller vanlige navnet på en art innenfor den gruppe av enten jordbruksvekster eller grønnsakarter som sorten tilhører,
iii)navnet på en fysisk eller juridisk person eller en henvisning til en slik, som gir et falskt inntrykk med hensyn til identiteten til søkeren, identiteten til den ansvarlige for sortsvedlikeholdet eller identiteten til planteforedleren,
f)det omfatter et geografisk navn som kan villede offentligheten med hensyn til sortens egenskaper eller verdi.
Artikkel 7

Sortsnavn som er godkjent i form av en kode, skal være tydelig merket som dette i den eller de relevante offisielle listene som medlemsstatene fører over offisielt godkjente plantesorter, eller i den relevante felles sortsliste, med en fotnote som gir følgende forklaring: «sortsnavn som er godkjent i form av en kode».

Artikkel 8

Forordning (EF) nr. 930/2000 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.

Artikkel 9
1. Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
2. Denne forordning skal ikke få anvendelse på sortsnavn som søkeren har framlagt for vedkommende myndighet til godkjenning før 25. mai 2000.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

6EUT L 93 av 31.3.2006, s. 12.
7EFT L 208 av 24.7.1992, s. 1.
 

Utferdiget i Brussel, 22. juli 2009. 

For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
Medlem av Kommisjonen
VEDLEGG I

NÆRT BESLEKTEDE ARTER

Med hensyn til definisjonen av «nært beslektede arter» i henhold til artikkel 4 bokstav b), skal følgende få anvendelse:

a)Dersom flere klasser inngår i en slekt, anvendes listen over klasser i punkt 1.
b)Dersom klasser omfatter mer enn én slekt, anvendes listen over klasser i punkt 2.
c)Generelt gjelder for slekter og arter som ikke omfattes av listene over klasser i punkt 1 og 2, at slekten anses for å være en klasse. 
1. Klasser som inngår i en slekt
KlasserVitenskapelige navn
Klasse 1.1Brassica oleracea
Klasse 1.2Brassica, unntatt Brassica oleracea
Klasse 2.1Beta vulgaris - sukkerbete, fôrbete
Klasse 2.2Beta vulgaris - rødbete, herunder Cheltenham-bete eller bladbete
Klasse 2.3Beta, unntatt klasse 2.1 og 2.2
Klasse 3.1Cucumis sativus
Klasse 3.2Cucumis melo
Klasse 3.3Cucumis, unntatt klasse 3.1 og 3.2
Klasse 4.1Solanum tuberosum
Klasse 4.2Solanum, unntatt klasse 4.1
 
2. Klasser som omfatter mer enn én slekt
KlasserVitenskapelige navn
Klasse 201Secale, Triticale, Triticum
Klasse 203*Agrostis, Dactylis, Festuca, Festulolium, Lolium, Phalaris, Phleum og Poa
Klasse 204(*)Lotus, Medicago, Ornithopus, Onobrychis, Trifolium
Klasse 205Cichorium, Lactuca
*Klasse 203 og 204 er ikke utelukkende fastsatt på grunnlag av nært beslektede arter.
VEDLEGG II
Opphevet forordning med påfølgende endringer
Kommisjonsforordning (EF) nr. 930/2000(EFT L 108 av 5.5.2000, s. 3)
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1831/2004(EUT L 321 av 22.10.2004, s. 29)
Kommisjonsforordning (EF) nr. 920/2007(EUT L 201 av 2.8.2007, s. 3)
VEDLEGG III
Sammenligningstabell
Forordning (EF) nr. 930/2000Denne forordning
Artikkel 1Artikkel 1
Artikkel 2Artikkel 2
Artikkel 3Artikkel 3
Artikkel 4Artikkel 4
Artikkel 5 bokstav a)Artikkel 5 bokstav a)
Artikkel 5 bokstav c)Artikkel 5 bokstav b)
Artikkel 6 bokstav a)–d)Artikkel 6 bokstav a)–d)
Artikkel 6 bokstav e) i) og ii)Artikkel 6 bokstav e) i) og ii)
Artikkel 6 bokstav e) iv)Artikkel 6 bokstav e) iii)
Artikkel 6 bokstav f)Artikkel 6 bokstav f)
Artikkel 7Artikkel 7
-Artikkel 8
Artikkel 8Artikkel 9
VedleggVedlegg I
-Vedlegg II og III