Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 22. november 1999 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-10, § 5-13, § 6-13, § 6-21, § 7-3, § 7-11, § 9-5, § 10-50, § 10-70, § 10-80, § 12-20, § 14-5, § 15-3 og § 16-30, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 4-10-9, § 5-13-8, § 6-21, § 7-3-1, § 7-11, § 10-63, § 12-2 og § 15-3-1, lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-16 bokstav c og § 6-17, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1992 nr. 497 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-2 og § 24-6, jf. delegeringsvedtak 20. september 1995 nr. 821 og delegeringsvedtak 18. november 1997 nr. 1168.
Endringer: Endret ved forskrifter 17 des 1999 nr. 1475, 14 jan 2000 nr. 33, 27 feb 2002 nr. 202, 16 juni 2005 nr. 596, 15 sep 2005 nr. 1065 og nr. 1096, 4 nov 2005 nr. 1262, 26 sep 2005 nr. 1075, 22 des 2005 nr. 1676, 23 mars 2006 nr. 374, 4 sep 2006 nr. 1021, 15 nov 2006 nr. 1257, 3 okt 2006 nr. 1122, 13 des 2006 nr. 1401, 29 mars 2007 nr. 367, 1 okt 2007 nr. 1099, 19 des 2007 nr. 1567, 14 nov 2007 nr. 1251, 1 okt 2008 nr. 1077, 5 des 2008 nr. 1280, 1 okt 2009 nr. 1248, 26 nov 2009 nr. 1410, 7 juli 2010 nr. 1078, 1 okt 2010 nr. 1840, 19 okt 2010 nr. 1355, 1 mars 2011 nr. 209, 2 des 2011 nr. 1174, 1 okt 2011 nr. 981, 4 nov 2011 nr. 1075, 1 okt 2012 nr. 916, 19 okt 2012 nr. 980, 1 okt 2013 nr. 1198, 24 okt 2013 nr. 1262, 20 des 2013 nr. 1650, 31 okt 2014 nr. 1367, 1 okt 2014 nr. 1270 (utgår), 24 nov 2014 nr. 1457, 23 sep 2015 nr. 1081, 12 nov 2015 nr. 1305, 22 des 2015 nr. 1842.
Endres ved forskrift 1 nov 2016 nr. 1266 (i kraft 1 jan 2017).
Rettelser: 04.11.2016 (§ 10-63-2, plassering av Belize).

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 1.

Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 2.

Kapittel 3. Skattested

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 3.

Kapittel 4. Formue

Særlige verdsettelsesregler

0Tilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010).

§ 4-10. Boligeiendom

0Tilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010).
§ 4-10-1.Anvendelsesområde for verdsetting av flerboligbygg Boligeiendom med 5 eller flere useksjonerte boenheter verdsettes etter bestemmelsene i § 4-10-2. Utleierom i losjihus, f.eks. pensjonat o.l., regnes ikke som boenhet etter denne forskrift.
0Tilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010). Endret ved forskrift 2 des 2011 nr. 1174 (fom inntektsåret 2011).
§ 4-10-2.Verdsettelse
(1) Verdien av boligeiendommen settes til summen av beregnet verdi for hver enkelt boenhet.
(2) Boenhetens verdi skal beregnes etter reglene i skatteloven § 4-10 annet ledd. For boenhet benyttet av eier til fast bolig, anvendes kvadratmetersatsen for primærbolig. For øvrige boenheter anvendes kvadratmetersatsen for sekundærboliger.
0Tilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010).
§ 4-10-3.Nedsettelse av ligningsverdi

Boligeiendommen regnes som sekundærbolig i forhold til reglene om nedsettelse av ligningsverdi etter skatteloven § 4-10 første ledd. Dette gjelder selv om eier bruker en av boenhetene til fast bolig.

0Tilføyd ved forskrift 1 mars 2011 nr. 209 (fom inntektsåret 2010).

Kapittel 5. Alminnelig inntekt - bruttoinntekter

Arbeidsinntekt

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1676 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-12. Utfyllende bestemmelser om arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon

0Opphevet ved forskrift 20 des 2013 nr. 1650 (fom inntektsåret 2014).

§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1676 (fom inntektsåret 2006).
§ 5-13-1.Innslagspunkt for trinn 2 ved fordelsberegning etter skatteloven § 5-13

Innslagspunktet for trinn 2 etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum er 293 200 kroner.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1676 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 13 des 2006 nr. 1401 (fom inntektsåret 2007), 14 nov 2007 nr. 1251 (fom inntektsåret 2008), 5 des 2008 nr. 1280 (fom inntektsåret 2009), 26 nov 2009 nr. 1410 (fom inntektsåret 2010), 19 okt 2010 nr. 1355 (fom inntektsåret 2011), 4 nov 2011 nr. 1075 (fom inntektsåret 2012), 19 okt 2012 nr. 980 (fom inntektsåret 2013), 24 okt 2013 nr. 1262 (fom inntektsåret 2014), 31 okt 2014 nr. 1367 (fom inntektsåret 2015), 12 nov 2015 nr. 1305 (fom inntektsåret 2016).
§ 5-13-2.Bunnfradrag og kilometersats for varebil

Bunnfradraget i listepris for bil som omfattes av Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd er 50 prosent av beregningsgrunnlaget etter skatteloven § 5-13. Bunnfradraget kan ikke overstige 150 000 kroner.

Når vilkårene for individuell fastsetting av fordel ved privat bruk er oppfylt, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd fjerde punktum, fastsettes fordelen til kr 3,40 per kilometer.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2015 nr. 1842 (fom inntektsåret 2016).

Kapittel 6. Alminnelig inntekt - fradrag

Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt

§ 6-13. Opphold utenfor hjemmet

Krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet
§ 6-13-1.Fradrag for merkostnader til kost
(1) Fradrag for merkostnader til kost gis som hovedregel etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Avgjørende for valg av sats er hvor skattyter har bodd. Fradrag etter de to høyeste satsene (hotell- eller pensjonatsats) gis når skattyter legitimerer arten av bosted. En slik legitimering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:
a.dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise,
b.navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, og
c.type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt.
(2) Skattyter som ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, gis fradrag etter laveste sats (hybel-/brakkesats).
(3) Høyere fradrag enn det som følger av sannsynliggjort bosted og fradrag for høyere faktiske kostnader enn satsene, gis når skattyter kan dokumentere kostnadene med kvitteringer, bilag og lignende. Når skattyter har bodd på hybel/brakke uten kokemuligheter, kan fradrag likevel gis etter pensjonatsats.
§ 6-13-2.Fradrag for merkostnader til losji

Fradrag for merkostnader til losji gis kun når skattyter kan dokumentere kostnadene med kvitteringer, bilag og lignende. Skattyter som under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i brakke eller campingvogn som han selv eier, gis likevel fradrag etter en sats som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.

§ 6-21. Representasjon

Avgrensing av representasjonskostnader - fradrag for sosiale kostnader og kostnader til reklame mv.
0Endret ved forskrift 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007).
§ 6-21-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om avgrensning av representasjonskostnader
(1) Kostnader til representasjon er ikke fradragsberettigede utover det som fremgår i denne forskrift.
(2) Med representasjon menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften.
(3) Fradragsrett som nevnt i § 6-21-2 til § 6-21-7 tilkommer næringsdrivende og bare for kostnader som knytter seg til næringen.
(4) Rett til fradrag som nevnt i § 6-21-2 til §6-21-7 gjelder også for kostnader i utlandet.
0Endret ved forskrift 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007).
§ 6-21-2.Kostnad til bevertning
(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat.
(2) Det gis ikke delvis fradrag for kostnad ved bevertning som faller på eget personale i forbindelse med en tilstelning av representativ art.
(3) Journalisters kostnad til bevertning av intervjuobjekter mv. vil være fradragsberettigede når de etter forholdene må anses rimelige og ikke har karakter av selskapelighet.
(4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger minstesatsen for overnatting og diett etter statens reiseregulativ. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.
0Endret ved forskrifter 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007), 7 juli 2010 nr. 1078 (fom inntektsåret 2010).
§ 6-21-3.Avgrensning av sosiale kostnader ved velferdstiltak, møter og tilstelninger som omfatter de ansatte i bedriften mv.
(1) Det gis fradrag for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser. Ved velferdstiltak hvor det også deltar personer som ikke er knyttet til bedriften, gis det fradrag for de deler av kostnadene som etter en forholdsmessig fordeling faller på de personene som er knyttet til bedriften. Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager.
(2) Det gis fradrag for kostnader til møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktiges bedrift.
(3) Ved tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på personer som er knyttet til bedriften.
(4) Det gis fradrag for kostnader til interne møter i bedriftens organer (generalforsamling, bedriftsforsamling, styre) når kostnadene etter forholdene må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet.
0Endret ved forskrift 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007).
§ 6-21-4.Gaver

Det gis ikke fradrag for kostnader til gaver i noen form til kunder eller forretningsforbindelser eller til deres familie. Det samme gjelder for gaver til forretningsforbindelsers personale eller kunder eller til fordel for disse.

§ 6-21-5.Reklame, gavegjenstand mv.
(1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler.
(2) Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger, hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle betinge. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlag ikke kan antas fastsatt på forretningsmessig grunnlag. I den grad det foreligger reklameverdi, begrenses fradragsretten til den reelle reklameverdien for virksomhetsutøveren.
0Endret ved forskrift 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007).
§ 6-21-6.Oppmerksomheter

Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser som ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler er fradragsberettigede. Det samme gjelder kranser ved dødsfall uten hensyn til beløpsgrensen nevnt i første punktum.

0Endret ved forskrift 29 mars 2007 nr. 367 (fom inntektsåret 2007).
§ 6-21-7.Representasjonsbygninger, -båter og -biler
(1) Det gis ikke fradrag for kostnader til rene representasjonsbygninger. Kostnad ved bolig som er stilt til disposisjon for bedriftens leder mv. er fradragsberettiget. Dersom boligen er større eller mer kostbart innredet enn vedkommendes eget behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter ligningsmyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon. Tilsvarende gjelder også i de tilfeller hvor bedriften ligger på et sted hvor det ikke finnes andre representasjonsmuligheter enn hjemmerepresentasjon, og bedriften holder en større eller en mer kostbar bolig med dette for øye.
(2) Det gis ikke fradrag for kostnad til anskaffelse og hold av representasjonsbåter.
(3) Hvis det av representative grunner er kjøpt en mer kostbar bil enn den som ellers ville blitt anskaffet, skal fradraget for kostnader til bil reduseres tilsvarende.

Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig

0Overskriften endret ved forskrift 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005).

§ 7-3. Andelshavere i boligselskaper

0Endret ved forskrift 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12).
§ 7-3-1.Vilkår for ligning på andelshaverens hånd
(1) Ved vurderingen av om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, tas det normalt ikke hensyn til at boenheter i selskapet er fremleiet fra den enkelte andelshaver til tredjemann. Er andeler derimot utleid direkte fra boligselskapet, skal dette tas hensyn til.
(2) Retten til å bli lignet etter skatteloven § 7-3 kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.
0Endret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-1), 15 sep 2005 nr. 1065 (fom inntektsåret 2005).
§ 7-3-2.Dispensasjonsadgang
(1) Ligningsmyndighetene kan dispensere fra kravet om at minst 85 prosent av leieinntektene skal komme fra andelshavere mv.
(2) Dispensasjon kan blant annet gis i følgende tilfeller:
a.Når kravet om 85 prosent unntaksvis ikke er oppfylt i enkelte inntektsår.
b.Når formålet med utleie av lokaler til andre enn andelshavere mv. er å yte service overfor andelshaverne, for eksempel ved utleie av lokaler til barnehave, selskapslokale og lignende.
c.Når et forholdsmessig lite areal leies ut til andre enn andelshavere mv. og grunnen til at kravet om 85 prosent ikke oppfylles er at markedsleie for andre enn andelshavere mv. er forholdsvis høyere enn andelshavernes husleie.
0Endret ved forskrift 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-2).
§ 7-3-3.Søknad om dispensasjon
(1) Dispensasjon for det enkelte inntektsår gis etter søknad fra boligselskapet til skattekontoret.
(2) Søknad om dispensasjon skal inneholde:
a.opplysning om den prosentandel av boligselskapets totale leieinntekter som i inntektsåret kommer fra andre enn andelshavere mv.,
b.antall andelshavere mv. og antall øvrige leietakere,
c.prosent av det totale areal som disponeres av andre enn andelshavere mv., samt deres formål for denne bruken, og
d.en kort begrunnelse for hvorfor ligning etter skatteloven § 7-3 vil gi et riktigere resultat enn ligning etter regnskap.
(3) Har boligselskapet i ett eller flere av de fem siste år ikke oppfylt kravet om 85 prosent, skal dette oppgis. Det skal videre oppgis hvorvidt det i disse årene er gitt dispensasjon.
(4) Søknadsfristen er 1. november i inntektsåret. Forutsatt at søknaden tilfredsstiller kravene i denne paragraf, skal den være behandlet og avgjørelsen være meddelt boligselskapet innen 15. desember i inntektsåret. Er avgjørelsen ikke meddelt boligselskapet innen denne fristen, anses søknaden som innvilget.
(5) Boligselskapet kan klage til Skattedirektoratet over skattekontorets avgjørelse. Klage må leveres skattekontoret innen 14 dager etter at avgjørelsen ble meddelt selskapet.
0Endret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-3), 19 des 2007 nr. 1567 (i kraft 1 jan 2008).
§ 7-3-4.Ligningsmåte for boligselskap som ikke oppfyller vilkårene for ligning på andelshaverens hånd

Boligselskap som ikke oppfyller krav til å bli lignet etter reglene i skatteloven § 7-3, og som heller ikke har fått dispensasjon, skal lignes som eget skattesubjekt etter reglene i skatteloven kapittel 10.

0Endret ved forskrift 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-4).

Forskjellige bestemmelser

§ 7-11. Utfyllende bestemmelser om inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom

0Endret ved forskrift 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-21).
§ 7-11-1.Ligning av andelshavere i boligselskaper
(1) Fordeling av inntekt i boligselskap etter skatteloven § 7-3, det vil si borettslag og boligaksjeselskap, foretas fra og med det inntektsår da minst halvparten av leilighetene som selskapet skal oppføre er ferdigstilt pr. 1. januar.
(2) Andelshaver i boligselskap skattlegges for andel av selskapets inntekter og kostnader etter forholdet mellom påløpt husleie for andelshaver i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere i året. Som påløpt husleie for samtlige boenheter regnes også beregnet husleie for boenheter som er planlagt brukt som bolig for andelshaver, men som ikke er ferdigstilt eller solgt.
(3) Når minst halvparten av leilighetene i boligselskap er ferdigstilt, skal andre inntekter og kostnader fra tidligere år summeres og fordeles til skattlegging hos andelshaverne over fire år, med en fjerdedel hvert år.
(4) Andelshaver som ved inntektsfastsettelsen skal direkte lignes for boligen og derved har krav på fradrag for påløpt husleie til boligselskapet i år fordeling skjer, lignes ikke for akkumulerte inntekter eller utgifter.
(5) Bestemmelsene i skatteloven § 7-1, § 7-2 og § 7-10 får tilsvarende anvendelse så langt de passer på boligselskaper og andelshavere i slike selskaper.
0Endret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-21-10), 15 nov 2006 nr. 1257 (fom inntektsåret 2006, tidligere § 7-11-2).
§ 7-11-2.Skattlegging i boligsameie av eierseksjon som ikke skal regnskapslignes
(1) For eierseksjon, jf. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 1 første ledd annet punktum og annet ledd, jf. § 3, som sameieren bruker som egen bolig, skal eierseksjonens andel av sameiets felles skattepliktige inntekter, som for eksempel renteinntekter og gevinst ved realisasjon av sameiets eiendommer, regnes som inntekt.
(2) Det gis fradrag for eierseksjonens andel av sameiets felles fradragsberettigede kostnader, som for eksempel renteutgifter og tap ved realisasjon av sameiets eiendommer.
(3) Har skattyter vært sameier i boligsameiet en del av året, skal skattyters andel av sameiets inntekter og kostnader beregnes for det antall hele måneder skattyteren har vært sameier.
(4) I tillegg til eierseksjonens ligningsverdi, skal den enkelte sameier skattlegges for sin andel av felles bankinnskudd og andre formuesposter utenom boligkomplekset. Tilsvarende kommer den enkelte sameiers andel av felles gjeldsposter til fradrag. Boligsameiets felles formue og gjeld fordeles på boligsameiets sameiere pr. 1. januar året etter inntektsåret.
(5) Boligsameierens andel beregnes ut fra sameiebrøken, jf. eierseksjonsloven § 6 åttende ledd og § 7 første ledd c. Er en annen nøkkel for fordeling av sameiets fellesutgifter vedtatt etter eierseksjonsloven § 23 annet ledd, skal denne legges til grunn for fordelingen.
0Endret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-21-20), 15 nov 2006 nr. 1257 (fom inntektsåret 2006, tidligere § 7-11-3).
§ 7-11-3.Skattlegging av eierseksjon i boligsameier som ikke er formelt seksjonert

Bestemmelsene i § 7-11-2 gjelder tilsvarende så langt de passer for eierseksjon som faller inn under definisjonen i eierseksjonsloven § 1 første ledd annet punktum og annet ledd, jf. § 3, selv om formell seksjonering ikke har funnet sted.

0Endret ved forskrifter 16 juni 2005 nr. 596 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-21-21), 15 nov 2006 nr. 1257 (fom inntektsåret 2006, tidligere § 7-11-4).

Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 8.

Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv.

§ 9-5. Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap

§ 9-5-1.Gevinstberegningen ved realisasjon av andelsleilighet
(1) Som gevinst regnes differansen mellom andelens inngangsverdi og utgangsverdi, fratrukket omkostningene ved realisasjonen.
(2) Ved beregningen av gevinst eller tap skal det korrigeres for endringer i andelens forholdsmessige del av formue og gjeld i eiertiden. Formue omfatter i denne sammenheng bare de eiendeler som ikke inngår i boligselskapets ligningsverdi. Andelseierens innskudd regnes ikke som boligselskapets gjeld ved gevinstberegningen.
(3) Ved gevinstberegningen legges de bokførte verdier den 1. januar i realisasjonsåret til grunn. Dersom boligselskapets formuesstilling er vesentlig endret fra 1. januar til realisasjonstidspunktet, skal dette tas hensyn til ved beregningen. Dersom andelen realiseres før byggeregnskapet er avsluttet, legges dette tilsvarende til grunn.
(4) Når det må antas at vederlaget i betydelig grad er påvirket av at eiendeler som ikke inngår i boligselskapets ligningsverdi har en annen verdi enn den bokførte, eller at vederlaget er påvirket av vilkårene for selskapets gjeldsforpliktelser, skal det tas hensyn til verdiforskjellen ved gevinstberegningen.

Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak

Aksjonærbidrag

§ 10-20. Fradragsrett for aksjonærbidrag

A. Om oppgaveplikt for aksjeselskap som driver ny virksomhet
§ 10-20-1 - § 10-20-2.(Opphevet ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262, fom inntektsåret 2005.)
B. Om registrering mv. av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som driver ny virksomhet
§ 10-20-10 - § 10-20-14.(Opphevet ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262, fom inntektsåret 2005.)

Samvirkeforetak

0Tilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000).

§ 10-50. Bonus fra samvirkeforetak

0Tilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000). Endret ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262 (fom inntektsåret 2005).
§ 10-50-1.Legitimasjon av forbruksforeningers omsetning med medlemmer
(1) Forbruksforeninger, jf. skatteloven § 10-50 (2) a, skal legitimere sin omsetning med medlemmer ved at hvert enkelt kjøp registreres fortløpende med kundens medlemsnummer og kjøpesum, eller ved innlevering av kjøpemerker ved årets utgang. Kontantomsetning kan registreres elektronisk. Fakturert omsetning kan legitimeres ved fakturakopi påført medlemsnummer.
(2) Omsetningen med medlemmer skal fremgå av regnskapet, og vise medlemsomsetningen for hvert samvirkelag.
(3) Dersom kontantomsetning med medlemmene ikke fullt ut kan legitimeres etter første og annet ledd, kan legitimasjonen suppleres på en betryggende måte som sannsynliggjør den totale medlemsomsetningen.
0Tilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000). Endret ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262 (fom inntektsåret 2005).
§ 10-50-2.Fastsetting av forbruksforenings omsetning

Forbruksforeningens omsetning med medlemmer legitimert etter § 10-50-1 blir å regne som forbruksforeningens totale omsetning med medlemmer.

0Tilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000).
§ 10-50-3.Legitimasjon av omsetning i andre typer samvirkeforetak

For øvrige typer samvirkeforetak som omfattes av skatteloven § 10-50, må omsetning med medlemmer og likestilt omsetning fremgå av regnskapsbilag som angir navn og eventuelt medlemsnummer.

0Tilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000).
§ 10-50-4.Samvirkeforetaks skattemessige næringsinntekt

Samvirkeforetaks skattemessige næringsinntekt fra omsetning med medlemmer fastsettes til en forholdsmessig del av den totale skattemessig næringsinntekt i samme forhold som forholdet mellom medlemsomsetningen og foretakets regulære omsetning. Med skattemessig næringsinntekt menes her inntekten etter fradrag for finanskostnader og tillegg for finansinntekter og eventuelle utleieinntekter, men før fradrag for kjøpsutbytte, jf. skatteloven § 10-50.

0Tilføyd ved forskrift 14 jan 2000 nr. 33 (i kraft 1 jan 2000). Endret ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262 (fom inntektsåret 2005).

Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskattland

0Tilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006).

§ 10-63. Lavskattland

0Tilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1122 (fom 1 jan 2007), 1 okt 2007 nr. 1099 (fom 1 jan 2008), 1 okt 2008 nr. 1077 (fom 1 jan 2009), 1 okt 2009 nr. 1248 (fom 1 jan 2010), 1 okt 2010 nr. 1840 (fom 1 jan 2011), 1 okt 2011 nr. 981 (fom 1 jan 2012), 1 okt 2012 nr. 916 (fom 1 jan 2013), 1 okt 2013 nr. 1198 (fom 1 jan 2014), 24 nov 2014 nr. 1457 (fom 1 jan 2015), 23 sep 2015 nr. 1081 (fom 1 jan 2016 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21). Endres ved forskrift 1 nov 2016 nr. 1266 (i kraft 1 jan 2017).
§ 10-63-1.Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
0Tilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1122 (fom 1 jan 2007), 1 okt 2007 nr. 1099 (fom 1 jan 2008), 1 okt 2008 nr. 1077 (fom 1 jan 2009), 1 okt 2009 nr. 1248 (fom 1 jan 2010), 1 okt 2010 nr. 1840 (fom 1 jan 2011), 1 okt 2011 nr. 981 (fom 1 jan 2012), 1 okt 2012 nr. 916 (fom 1 jan 2013), 1 okt 2013 nr. 1198 (fom 1 jan 2014), 24 nov 2014 nr. 1457 (fom 1 jan 2015), 23 sep 2015 nr. 1081 (fom 1 jan 2016 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21). Endres ved forskrift 1 nov 2016 nr. 1266 (i kraft 1 jan 2017).
§ 10-63-2.Følgende land anses som lavskattland:

Andorra

Anguilla

Bahamas

Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren

Belize

Bermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)

Caymanøyene

De forente arabiske emirater

Hongkong

Isle of Man

Jomfruøyene (amerikanske)

Jomfruøyene (britiske)

Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)

Kosovo

Liberia

Macao

Marshalløyene

Maldivene

Mauritius

Mikronesia

Moldova

Monaco

Montenegro

Nauru

Oman, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren

Paraguay

Palau (Belau)

Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren

Saint-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)

Saudi Arabia, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren

Serbia

St. Kitts og Nevis

St. Vincent og Grenadinene

Usbekistan

Vanuatu.

0Tilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1122 (fom 1 jan 2007), 1 okt 2007 nr. 1099 (fom 1 jan 2008), 1 okt 2008 nr. 1077 (fom 1 jan 2009), 1 okt 2009 nr. 1248 (fom 1 jan 2010), 1 okt 2010 nr. 1840 (fom 1 jan 2011), 1 okt 2011 nr. 981 (fom 1 jan 2012), 1 okt 2012 nr. 916 (fom 1 jan 2013), 1 okt 2013 nr. 1198 (fom 1 jan 2014), 24 nov 2014 nr. 1457 (fom 1 jan 2015), 23 sep 2015 nr. 1081 (fom 1 jan 2016 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21). Endres ved forskrift 1 nov 2016 nr. 1266 (i kraft 1 jan 2017).
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:

Australia

Canada

Chile

India

Japan

Kina

New Zealand

Sør Afrika

USA.

(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
0Tilføyd ved forskrift 26 sep 2005 nr. 1075 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1122 (fom 1 jan 2007), 1 okt 2007 nr. 1099 (fom 1 jan 2008), 1 okt 2008 nr. 1077 (fom 1 jan 2009), 1 okt 2009 nr. 1248 (fom 1 jan 2010), 1 okt 2010 nr. 1840 (fom 1 jan 2011), 1 okt 2011 nr. 981 (fom 1 jan 2012), 1 okt 2012 nr. 916 (fom 1 jan 2013), 1 okt 2013 nr. 1198 (fom 1 jan 2014), 24 nov 2014 nr. 1457 (fom 1 jan 2015), 23 sep 2015 nr. 1081 (fom 1 jan 2016 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21). Endres ved forskrift 1 nov 2016 nr. 1266 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 11. Omdanning

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 11.

Kapittel 12. Personinntekt

Fellesregler for personinntekt

§ 12-2. Hva personinntekt omfatter

Fastsettelse av personinntekt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i særlige tilfeller
§ 12-2-1.Personinntekt og trygdeavgift når arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget er fastsatt

Den avgjørelse ligningsmyndighetene har truffet ved eventuell fastsettelse av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med hensyn til om en ytelse anses opptjent utenfor eller som ledd i næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven § 23-2 første og annet ledd, blir å legge til grunn ved fastsettelsen av mottakerens personinntekt og trygdeavgift, jf. skatteloven § 12-2 og folketrygdloven § 23-3 og § 24-1 første ledd.

0Endret ved forskrift 19 des 2007 nr. 1567 (i kraft 1 jan 2008).
§ 12-2-2.Godtgjørelse for forfatterhonorarer
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty).
(2) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).
0Endret ved forskrifter 27 feb 2002 nr. 202 (fom inntektsåret 2002), 4 sep 2006 nr. 1021 (fom inntektsåret 2006).
§ 12-2-3.Karensgodtgjørelse

Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse som utbetales en arbeidstaker for at denne skal avstå fra å ta stilling i en konkurrerende bedrift eller fra selv å etablere konkurrerende virksomhet i et bestemt tidsrom (karensgodtgjørelse). Dette gjelder selv om godtgjørelsen utbetales etter at arbeidsforholdet er opphørt.

§ 12-2-4.Godtgjørelse for idrettsutøvelse som innbetales til fond for idrettsutøvere
(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse fra bedrifter og sponsorer mv. som innbetales til fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes ikke som personinntekt etter skatteloven § 12-2.
(2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd.
§ 12-2-5.Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere
(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a.
(2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.
§ 12-2-6.Godtgjørelse for pass av barn - dagmammavirksomhet
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a regnes godtgjørelse som en dagmamma mottar ved pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem.
(2) Utgiftsgodtgjørelse gitt etter Skattedirektoratets takseringsregler for barnepass som nevnt i første ledd, anses som medgått i sin helhet ved fastsettelse av personinntekten.
§ 12-2-7.Godtgjørelse for transport av skogsvirke
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport ikke har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av godtgjørelsen.
(2) Arbeidsgiveravgiften beregnes av samme grunnlag som fastsatt for feriegodtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende overenskomst for skogbruket.
(3) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av vederlagene. Slik godtgjørelse regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.
0Endret ved forskrift 4 sep 2006 nr. 1021 (fom inntektsåret 2006).

Kapittel 13. Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefelleskap

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 13.

Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 14.

0Endret ved forskrift 17 des 1999 nr. 1475.

Kapittel 15. Skattesatser

§ 15-3. Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak

§ 15-3-1.Forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak
(1) Søknad fra et kommunestyre eller et fylkesting om forlengelse av fristen for forskuddsvedtak sendes Skattedirektoratet, og må være postlagt innen 24. oktober i året forut for vedkommende inntektsår.
(2) I søknaden skal det gis opplysning om:
a.grunnen til at det anses påkrevet å få forlenget den vedtaksfristen som er fastsatt i skatteloven § 15-3 første ledd,
b.hvor lang fristforlengelse det søkes om,
c.foregående års forskuddsvedtak, og
d.hvilket forskuddsvedtak (skattøre for inntektsskatt og promillesats for formuesskatt) det mest sannsynlig vil bli spørsmål om å nytte for det kommende året, eventuelt innstillinger eller vedtak som allerede måtte foreligge i saken.
(3) Med søknaden må følge uttalelse fra skattekontoret om muligheten av å kunne gjennomføre forskuddsutskrivningen på forsvarlig måte og innen rimelig tid dersom den omsøkte fristforlengelse blir innvilget.
(4) Gjenpart av søknaden sendes fylkesmannen og skattekontoret.
(5) Erklæring fra skattekontoret som nevnt i tredje ledd kan sløyfes dersom kommunestyret eller fylkestinget erklærer at det anser det utenfor tvil at det må nyttes høyeste lovlige satser for inntekts- og formuesskatt. Søknad om utsettelse med forskuddsvedtaket sendes i så fall gjennom fylkesmannen. For øvrig gjelder bestemmelsene i første og annet ledd og gjenpart av søknaden sendes skattekontoret som nevnt i fjerde ledd.
0Endret ved forskrift 19 des 2007 nr. 1567 (i kraft 1 jan 2008).

Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon

Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte mv. fra utenlandsk datterselskap

§ 16-30. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap

§ 16-30-1.Dokumentasjonsplikt for den utenlandske skatten
(1) Skattyter som krever fradrag som nevnt i skatteloven § 16-30, skal i vedlegg til selvangivelsen dokumentere:
a.morselskapets eierandel og andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte.
b.det utbytte morselskapet har mottatt, eventuell kildeskatt av utbyttet som er betalt til datterselskapets hjemstat samt hvordan og for hvilken periode utbyttet er beregnet,
c.de selskaps- og regnskapsrettslige regler i datterselskapets hjemstat om inntektsår og utbytteutdeling,
d.inntektsskatten som datterselskapet faktisk har betalt til sin hjemstat og det skattemessige overskudd denne skatten er utlignet på, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til og de fire forutgående år når fradrag kreves for disse,
e.at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,
f.at beløpet er innbetalt til datterselskapets hjemstat, og
g.at beløpet utgjør endelig fastsatt skatt ved ordinær ligning i datterselskapets hjemstat.
(2) Når det foreligger skatteavtale med datterselskapets hjemstat er det i forhold til første ledd e tilstrekkelig å dokumentere at skatten er omfattet av avtalen, samt hva slags skatt det kreves fradrag for. Kravet i første ledd g om at skatten må være endelig fastsatt ved ordinær ligning gjelder ikke hvor skatten er en kildeskatt ilagt etter skatteavtale.
(3) Dersom det kreves at skatt betalt av datterdatterselskapet i utlandet skal tas med ved beregningen av den utenlandske skatten som kan kreves fradratt i norsk skatt, gjelder dokumentasjonskravene i første ledd b - g tilsvarende vedrørende datterdatterselskapet. I tillegg må morselskapet dokumentere datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet, og hvordan datterdatterselskapets utbytte er beskattet i datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte.
(4) Ligningsmyndighetene kan kreve ytterligere dokumentasjon, herunder kan kreves fremlagt regnskap for datter- eller datterdatterselskapet.
0Endret ved forskrift 4 nov 2005 nr. 1262 (fom inntektsåret 2005).
§ 16-30-2.Verifisering og oversettelse av dokumentasjon
(1) Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter § 16-30-1 i denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.
(2) Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter § 16-30-1 i denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
§ 16-30-3.Opplysningsplikt om endret ligning

Et norsk morselskap som har fått fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datter- eller datterdatterselskap har plikt til å informere norske ligningsmyndigheter dersom datter- eller datterdatterselskapets ligning i utlandet endres slik at den utenlandske skatten tilbakebetales eller nedsettes.

Kapittel 17. Skattebegrensning

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 17.

Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak

Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 18.

Kapittel 19. Ikrafttredelse mv.

§ 19-1.Ikrafttredelse
(1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2000. Fra samme dato oppheves følgende forskrifter:
a.Forskrift av 18. juni 1970 nr. 9839 om forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak
b.Forskrift av 9. desember 1975 nr. 4926 om skattlegging m.v. av gevinst ved salg av andel/aksje i boligselskap
c.Forskrift av 24. juni 1976 nr. 8889 om prosentligning m.v. av bolig og fritidseiendommer
d.Forskrift av 27. februar 1992 nr. 99 om registrering m.v. av aksjeselskaper som driver ny virksomhet
e.Forskrift av 27. februar 1992 nr. 100 om oppgaveplikt for aksjeselskap som driver ny virksomhet
f.Forskrift av 30. oktober 1992 nr. 771 om ligning av andelshavere i boligselskaper
g.Forskrift av 30. oktober 1992 nr. 772 om adgang til prosentligning i boligselskaper
h.Forskrift av 9. desember 1992 nr. 1042 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet
i.Forskrift av 13. juli 1995 nr. 686 om beskatning av prosentlignet eierseksjon i boligsameie
j.Forskrift av 8. desember 1997 nr. 1283 om fastsettelse av personinntekt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i særlige tilfeller
k.Forskrift av 22. desember 1997 nr. 1431 om dokumentasjonsplikt ved krav om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap mv.
(2) Fra denne forskrifts ikrafttredelse opphører følgende å gjelde:
a.Riksskattestyrets rundskriv av 1. april 1974 (nr. 3538) om avgrensning av representasjonsutgifter mot sosiale utgifter og reklameutgifter m.v.
b.Direktøren for skattevesenets retningslinjer av 22. desember 1975 om fordeling av særfradrag mellom ektefeller som lignes felles med fordeling av skatten.