Forskrift om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak

DatoFOR-2000-06-22-632
DepartementFinansdepartementet
PublisertAvd I 2000 1295
Ikrafttredelse22.06.2000
Sist endretFOR-2009-12-21-1735 fra 01.01.2010
EndrerFOR-1996-07-17-780
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1956-12-07-1-§1, LOV-1956-12-07-1-§4, LOV-1961-05-24-2-§21, LOV-1988-06-10-40-§2-9, LOV-1988-06-10-40-§2-9a, LOV-2005-06-10-44-§6-3, LOV-2007-06-29-75-§9-15, LOV-2007-06-29-75-§9-16, LOV-2007-06-29-75-§9-17 jf LOV-2015-04-10-17-§23-2
Kunngjort
KorttittelForskrift om kapitaldekning for markedsrisiko

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 22. juni 2000 med hjemmel i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-9 annet og tredje ledd, § 2-9a og § 3-17, lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 21, lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 25, lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 4 jf. § 1 annet ledd, lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 8-10 annet ledd og § 8-12.
Tilføyd hjemmel: Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) § 6-3. Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 9-15, § 9-16 og § 9-17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalens vedlegg IX pkt. 30a (Europaparlaments- og Rdir. 1998/31/EF, Europaparlaments- og Rdir. 1998/33/EF og direktiv 2006/49/EF), og nr. 14 (direktiv 2006/48/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 28 sep 2006 nr. 1102, 16 jan 2007 nr. 27, 29 juni 2007 nr. 876, 18 des 2009 nr. 1726, 21 des 2009 nr. 1735.

Kapittel 1 - Virkeområde og definisjoner

§ 1-1.Virkeområde

Denne forskriften gjelder for verdipapirforetak med tillatelse etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 9-1 og kredittinstitusjoner som benytter adgangen etter forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingsselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) § 49-2 første ledd til å beregne kapitalkravet etter forskriften her frem til og med 31. desember 2007.

Kredittinstitusjon og verdipapirforetak benevnes institusjon i denne forskrift.

Denne forskriften gjelder dessuten som grunnlag for å beregne minstekravet som er fastsatt i kapitalkravsforskriften § 49-2 syvende og ellevte ledd.

0Endret ved forskrifter 16 jan 2007 nr. 27, 29 juni 2007 nr. 876 (i kraft 1 nov 2007), 21 des 2009 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2010).
§ 1-2.Definisjoner
1. Egenkapitalinstrument: finansielt instrument som omfattes av verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd nr. 1 og 3 og rettigheter til slike.
2. Gjeldsinstrument: finansielt instrument som omfattes av verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd nr. 3, annet ledd nr. 2 og fremtidige renteavtaler (FRA), og rente og valutabytteavtaler, og rettigheter til slike.
3. Vare: fysisk gode som er standardisert og/eller klassifisert og som kan handles kommersielt i spot- og terminmarkeder. Eksempler på varer er i denne sammenheng landbruksprodukter, metall, olje og kraft.
4. Lang posisjon: eierposisjon i et finansielt instrument eller i en vare eller rett eller plikt til å overta et finansielt instrument eller vare. Ervervet kjøpsopsjon, utstedt salgsopsjon, og solgt fremtidig renteavtale (FRA) inngår i definisjonen av lang posisjon.
5. Kort posisjon: rett eller plikt til å overdra et finansielt instrument eller en vare. Utstedt kjøpsopsjon, ervervet salgsopsjon og kjøpt FRA inngår i definisjonen av kort posisjon.
6. Nettoposisjon: differansen mellom lange og korte posisjoner i et finansielt instrument eller en vare. I nettoposisjonen inngår også derivatposisjoner knyttet til instrumentet, beregnet etter prinsippene i kapittel 5.
7. Samlet nettoposisjon: differansen mellom lange og korte nettoposisjoner i ulike instrumenter.
8. Samlet bruttoposisjon: summen av lange og korte nettoposisjoner i ulike instrumenter.
9. Derivat: finansielt instrument som omfattes av verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd nr. 4 jf. femte ledd.
10. Future: finansielt instrument som omfattes av verdipapirhandelloven § 2-2 femte ledd nr. 1 og som omsettes under medvirkning av godkjent oppgjørssentral.
11. Warrants: verdipapir som i sin løpetid eller på forfallsdag gir innehaveren rett til å kjøpe et underliggende aktivum til en fastsatt pris. Det kan gjøres opp ved levering av det underliggende aktivum selv eller ved kontant betaling.
12. Ansvarlig kapital: som definert i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner og verdipapirforetak.
13. Kapitaldekningsforskriften: forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak.
14. Lagerfinansiering: posisjoner hvor et fysisk lager er solgt på termin og hvor kapitalomkostningene er låst fast inntil termindagen.
15. Standardmåleenheter: den måleenhet som benyttes for å kvantifisere én standardenhet av en vare. Kilo, tonn, fat, megawatt er eksempler på standardmåleenheter.
16. Value-at-Risk (VaR): det maksimale forventede verditap på en posisjon eller en portefølje innen en gitt tidshorisont og basert på et gitt konfidensnivå.
17. Idiosynkratisk risiko: daglige kursendringer i enkeltpapirer som ikke kan forklares ved generelle markedsbevegelser.
18. Hendelsesrisiko: risikoen for at en spesiell hendelse gir plutselige utslag i markedsverdien på enkeltpapirer. Hendelsesrisiko omfatter også misligholdsrisiko.
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 876 (i kraft 1 nov 2007).

Kapittel 2 - Handelsporteføljen, verdivurdering, rapportering mv.

§ 2-1.Handelsporteføljen

Handelsporteføljen består av posisjoner i finansielle instrumenter, jf. verdipapirhandelloven § 2-1, samt varer og varederivater som institusjonen har for egen regning med henblikk på videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rentevariasjoner, samt sikring av slike posisjoner. Posisjoner som omtalt i forskriftens kapittel 8 som er knyttet til instrumentene etter første punktum skal medregnes.

Institusjonen skal ha interne regler om hvilke finansielle instrumenter som inngår i handelsporteføljen. De interne reglene skal sendes til Finanstilsynet.

Dersom hensikten med en posisjon endres, skal omklassifisering til eller fra handelsporteføljen skje i samsvar med prinsippene for regnskapsmessig behandling.

0Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 876 (i kraft 1 nov 2007), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 2-2.Verdivurdering

Institusjonens handelsportefølje skal minst daglig vurderes til markedsverdi. Utenlandsk valuta skal omregnes til dagskurs. Dersom markedsverdi ikke kan fastsettes skal institusjonen foreta en skjønnsmessig verdivurdering. Finanstilsynet kan gi nærmere retningslinjer for slike verdivurderinger.

Kravene i første ledd gjelder ikke institusjoner som omhandlet i § 3-2.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 2-3.Rapportering

Kapitaldekningen skal rapporteres til Finanstilsynet. Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon skal rapportere månedlig. Kredittinstitusjoner skal rapportere hvert kvartal. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler om rapporteringen.

Institusjonene skal rapportere kapitaldekningen på konsolidert grunnlag en gang hvert halvår, jf. § 11-1, uavhengig av bestemmelsene i første ledd.

Dersom en institusjons motpart i gjenkjøpsavtaler eller i transaksjoner med lån av finansielle instrumenter, varer eller varederivater misligholder sine forpliktelser, skal dette umiddelbart rapporteres til Finanstilsynet.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 2-4.Kontrollrutiner

Finanstilsynet kan pålegge institusjonen å iverksette kontrollrutiner, regnskapsmessige rutiner og administrative rutiner som anses nødvendig for til enhver tid å kunne kontrollere at reglene fastsatt i denne forskrift overholdes. Institusjonen må til enhver tid kunne dokumentere at kapitalkravene i denne forskrift er oppfylt, herunder beregne alle posisjoner samt ha kontrollsystemer for måling av renterisiko for sin samlede virksomhet.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 3 - Minstekrav til kapitaldekning

§ 3-1.Kapitaldekningskrav

Institusjonen skal til dekning av risikoer som omfattes av denne forskrift til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør 8 prosent av følgende beregningsgrunnlag:

a)beregningsgrunnlag som følger av denne forskrifts regler for posisjonsrisiko og oppgjørs- og motpartsrisiko knyttet til institusjonens handelsportefølje, jf. kapittel 4, 5, 7 og 8, og
b)beregningsgrunnlag som følger av valutarisiko og varerisiko knyttet til institusjonens samlede virksomhet, jf. kapittel 9 og kapittel 10.

Dersom institusjonen bruker en intern modell for å beregne kapitalkravet for posisjonrisiko, varerisiko og/eller valutarisiko, jf. kapittel 6, vil kapitalkravet for disse risikoene fremgå direkte som nevnt i § 6-8.

Verdipapirforetak skal uten hensyn til størrelsen på kapitalkravet etter første ledd og kravene i kapitaldekningsforskriften ha en ansvarlig kapital som minst svarer til en fjerdedel av dets faste kostnader i det foregående år. Finanstilsynet kan tilpasse dette kravet dersom det skjer en vesentlig endring i foretakets virksomhet i forhold til det foregående år. Dersom foretaket har utøvd sin virksomhet i mindre enn ett år skal kravet til ansvarlig kapital tilsvare fjerdedelen av beløpet for faste kostnader fastsatt i driftsplanen, jf. verdipapirhandelloven § 9-3 annet ledd.

Kapitalkrav etter denne forskrift kommer i tillegg til kapitalkrav etter kapitaldekningsforskriften, slik at samme ansvarlige kapital ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle kravene etter begge forskriftene.

0Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 876 (i kraft 1 nov 2007), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 3-2.Fritak fra krav om beregning av kapitaldekning etter bestemmelser i denne forskrift

En institusjon kan uten hensyn til § 3-1 bokstav a) beregne minstekravene til kapitaldekning for handelsporteføljen etter kapitaldekningsforskriften dersom:

a)handelsporteføljen vanligvis ikke er større enn 5 prosent og aldri større enn 6 prosent av summen av institusjonens balanse- og utenombalanseposter, og
b)samlet bruttoposisjon for handelsporteføljen utgjør en sum som vanligvis ikke er høyere enn et beløp i norske kroner som svarer til 15 millioner euro og aldri er høyere enn et beløp i norske kroner som svarer til 20 millioner euro.

Ved beregning av handelsporteføljen skal poster utenom balansen omregnes i samsvar med kapitaldekningsforskriften § 6 uten at vekting foretas. Samlet bruttoposisjon er grunnlaget for beregningen.

Finanstilsynet skal straks underrettes når en institusjons handelsportefølje overskrider grensene i første ledd.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 4 - Posisjonsrisiko for egenkapital- og gjeldsinstrumenter

§ 4-1.Beregning av posisjonsrisiko

Institusjonens samlede beregningsgrunnlag for posisjonsrisiko i egenkapital- og gjeldsinstrumenter beregnes ved å summere beregningsgrunnlaget for spesifikk risiko og beregningsgrunnlaget for generell risiko.

Kapitalkravet for posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter beregnes for hver valuta separat. Kapitalkrav for posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter beregnes for hvert enkelt nasjonale marked (land) separat.

Institusjonen kan i stedet for standardreglene som er nevnt i kapittel 4 og 5, benytte interne modeller som beskrevet i kapittel 6 for å beregne kapitalkravet for posisjonsrisiko.

§ 4-2.Andeler i verdipapirfond

Beregningsgrunnlaget for andeler i verdipapirfond fastsettes etter bestemmelsene i kapitaldekningsforskriften § 5A.

§ 4-3.Spesifikk risiko, egenkapitalinstrumenter

Beregningsgrunnlaget for spesifikk risiko i egenkapitalinstrumenter er samlet bruttoposisjon vektet med 50 prosent.

§ 4-4.Generell risiko, egenkapitalinstrumenter

Beregningsgrunnlaget for generell risiko i egenkapitalinstrumenter er samlet nettoposisjon vektet med 100 prosent.

§ 4-5.Spesifikk risiko, gjeldsinstrumenter

Absoluttverdien av nettoposisjoner i de enkelte gjeldsinstrumenter etter kategoriene nedenfor skal multipliseres med de angitte risikovekter.

1.0 prosent for gjeldsinstrumenter med risikovekt 0 prosent etter kapitaldekningsforskriften.
2.3,125 prosent for gjeldsinstrumenter med risikovekt 10 prosent eller 20 prosent etter kapitaldekningsforskriften, og som har gjenværende løpetid mindre enn 6 måneder.
3.12,5 prosent for gjeldsinstrumenter med risikovekt 10 prosent eller 20 prosent etter kapitaldekningsforskriften, og som har gjenværende løpetid fra og med 6 måneder til og med 24 måneder.
4.20 prosent for gjeldsinstrumenter med risikovekt 10 prosent eller 20 prosent etter kapitaldekningsforskriften, og som har gjenværende løpetid lengre enn 24 måneder.
5.gjeldsinstrumenter som er notert på regulert marked, tilstrekkelig likvide og på grunn av utsteders solvens har en risiko for mislighold som ikke er større enn risikoen ved fordringer med risikovekt 10 prosent eller 20 prosent etter kapitaldekningsforskriften, kan avhengig av gjenværende løpetid vektes i samsvar med nr. 2 - 4 ovenfor. Det skal foreligge en vurdering fra anerkjent kredittvurderingsbyrå som grunnlag for vekting av gjeldsinstrument etter denne bestemmelse.
6.100 prosent for nettoposisjoner i alle andre gjeldsinstrumenter enn de som er nevnt i nr. 1 - 5.

Med gjenværende løpetid forstås i denne paragraf løpetid til forfall.

Finanstilsynet kan kreve at det for et gjeldsinstrument med særlig kredittrisiko eller dårlig likviditet som i utgangspunktet faller inn under en av kategoriene i nr. 1 - 4, benyttes 100 prosent risikovekt.

Beregningsgrunnlaget for spesifikk risiko fremkommer ved å summere de vektede posisjonene i kategoriene ovenfor.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 4-6.Generell risiko, gjeldsinstrumenter

Beregningsgrunnlaget for generell risiko i gjeldsinstrumenter skal være i samsvar med bestemmelsene i § 4-7 eller § 4-8. Institusjonen skal underette Finanstilsynet om hvilken metode som benyttes. Institusjonen kan ikke endre beregningsmetode uten forhåndsgodkjennelse av Finanstilsynet.

I § 4-7 og § 4-8 skal med gjenværende løpetid forstås løpetid frem til neste renteregulering.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 4-7.Generell risiko, gjeldsinstrumenter - alternativ 1 løpetidsmetoden

Beregningen av grunnlaget for kapitalkrav for generell risiko for gjeldsinstrumenter foretas i følgende 5 trinn: 

Trinn 1:

Alle nettoposisjoner fordeles på sone I, sone II og sone III. Innen hver sone skal nettoposisjonene fordeles på intervaller, avhengig av gjenværende løpetid og pålydende rente. Sonene og intervallene er som følger:

SoneIntervallGjenværende løpetidVekt (pst)
Rente >= 3 pstRente < 3 pst
I 1> 0, <= 1 mnd> 0, <= 1 mnd0,00
 2> 1, <= 3 mnd> 1, <= 3 mnd0,20
 3> 3, <= 6 mnd> 3, <= 6 mnd0,40
 4> 6, <= 12 mnd> 6, <= 12 mnd0,70
II 5> 1, <= 2 år> 1, <= 1,9 år1,25
 6> 2, <= 3 år> 1,9, <= 2,8 år1,75
 7> 3, <= 4 år> 2,8, <= 3,6 år2,25
III 8> 4, <= 5 år> 3,6, <= 4,3 år2,75
 9> 5, <= 7 år> 4,3, <= 5,7 år3,25
10> 7, <= 10 år> 5,7, <= 7,3 år3,75
11>10, <= 15 år> 7,3, <= 9,3 år4,50
12>15, <= 20 år> 9,3, <= 10,6 år5,25
13>20 år>10,6, <= 12 år6,00
14> 12, <= 20 år8,00
15>20 år12,50
 

Trinn 2 (sammenstilling innen intervallene):

Alle nettoposisjoner i de enkelte gjeldsinstrumenter skal multipliseres med vekten i det tilhørende intervallet.

Differansen mellom summen av alle lange vektede nettoposisjoner og summen av alle korte vektede nettoposisjoner gir den åpne posisjon i et intervall. Den sammenstilte posisjonen er det minste beløpet av summen av alle lange vektede nettoposisjoner og summen av alle korte vektede nettoposisjoner. Summen av de sammenstilte posisjonene i alle intervaller utgjør første sammenstilling. 

Trinn 3 (sammenstilling innen sonene):

Differansen mellom summen av alle lange åpne posisjoner og summen av alle korte åpne posisjoner gir den åpne posisjon i en sone. Den sammenstilte posisjonen er det minste beløpet av summen av alle lange åpne posisjoner og summen av alle korte åpne posisjoner. De sammenstilte beløp som fremstår blir for sonene I, II og III kalt henholdsvis andre, tredje og fjerde sammenstilling. 

Trinn 4 (sammenstilling mellom sonene):

Det minste beløpet av den åpne lange (korte) posisjonen i sone I og den åpne korte (lange) posisjonen i sone II utgjør den sammenstilte posisjonen mellom sone I og II. Det minste beløpet av den gjenstående åpne lange (korte) posisjonen i sone II og den åpne korte (lange) posisjonen i sone III utgjør den sammenstilte posisjonen mellom sone II og III. Summen av den sammenstilte posisjonen mellom sone I og II og den sammenstilte posisjonen mellom sone II og III utgjør femte sammenstilling.

Det minste beløpet av den gjenstående åpne lange (korte) posisjonen i sone I og den gjenstående åpne korte (lange) posisjonen i sone III utgjør sjette sammenstilling. 

Trinn 5:

Summen av gjenstående åpne posisjoner etter sammenstilling mellom sonene utgjør restposisjonen.

Institusjonen skal anvende følgende risikovekter på posisjonene:

første sammenstilling125 prosent
andre sammenstilling500 prosent
tredje sammenstilling375 prosent
fjerde sammenstilling375 prosent
femte sammenstilling500 prosent
sjette sammenstilling1875 prosent
restposisjon1250 prosent

Beregningsgrunnlaget for generell risiko for gjeldsinstrumenter er summen av de vektede posisjonene fra beregningen ovenfor.

§ 4-8.Generell risiko, gjeldsinstrumenter - alternativ 2 durasjonsmetoden (varighetsmetoden)

Beregning av grunnlaget for kapitalkrav for generell risiko for gjeldsinstrumenter foretas i følgende 6 trinn: 

Trinn 1:

Effektiv rente beregnes på grunnlag av instrumentets markedsverdi. 

Trinn 2:

Gjeldsinstrumentets modifiserte durasjon beregnes på grunnlag av den effektive rente beregnet i trinn 1. 

Trinn 3:

Gjeldsinstrumentene fordeles på soner avhengig av modifisert durasjon. Sonene er som følger:

SoneModifisert durasjon i årForutsatt renteendring i pst-poeng
10 - 1,01,00
21,0 - 3,60,85
3> 3,60,70
 

Trinn 4 (sammenstilling innen sonene):

Den durasjonsvektede nettoposisjonen for hvert enkelt gjeldsinstrument beregnes ved å multiplisere markedsverdien med den modifiserte durasjonen og den tilhørende forutsatte renteendring.

Differansen mellom summen av durasjonsvektede lange nettoposisjoner og summen av durasjonsvektede korte nettoposisjoner er den åpne posisjon i hver enkelt sone. Den sammenstilte posisjonen er det minste beløpet av summen av alle lange durasjonsvektede nettoposisjoner og summen av alle korte durasjonsvektede nettoposisjoner. Summen av de sammenstilte posisjonene i alle soner utgjør første sammenstilling. 

Trinn 5 (sammenstilling mellom sonene):

Det minste beløpet av den åpne lange (korte) posisjonen i sone I og den åpne korte (lange) posisjonen i sone II utgjør den sammenstilte posisjonen mellom sone I og II. Det minste beløpet av den gjenstående åpne lange (korte) posisjonen i sone II og den åpne korte (lange) posisjonen i sone III utgjør den sammenstilte posisjonen mellom sone II og III. Summen av den sammenstilte posisjonen mellom sone I og II og den sammenstilte posisjonen mellom sone II og III utgjør andre sammenstilling.

Det minste beløpet av den gjenstående åpne lange (korte) posisjonen i sone I og den gjenstående åpne korte (lange) posisjonen i sone III utgjør tredje sammenstilling. 

Trinn 6:

Summen av gjenstående åpne posisjoner etter sammenstilling mellom sonene utgjør restposisjonen.

Institusjonen skal benytte følgende risikovekter på posisjonene:

første sammenstilling25 prosent
andre sammenstilling500 prosent
tredje sammenstilling1875 prosent
restposisjon1250 prosent

Beregningsgrunnlaget for generell risiko for gjeldsinstrumenter er summen av de vektede posisjonene fra beregningen ovenfor.

Kapittel 5 - Posisjonsrisiko for derivater

§ 5-1.Beregningsgrunnlag for derivater

Posisjoner i derivater behandles som posisjon i det respektive underliggende instrument. Derivater hvis markedsverdi er direkte knyttet til renter med løpetid frem til innløsningstidspunktet, skal i tillegg medregnes som korte eller lange posisjoner i gjeldsinstrumenter med slik gjenværende løpetid eller varighet i samsvar med § 4-6. Varederivater behandles i samsvar med § 10-2.

§ 5-2.Futures

En future på en obligasjonsindeks kan deles opp i posisjoner i hver av de obligasjoner som indeksen består av, eller den kan behandles som et eget instrument med vektet gjennomsnittlig gjenværende løpetid eller varighet som for alle obligasjonene i indeksen. Børsnoterte rentefutures gis risikovekt 0 prosent ved beregning av kapitalkrav for spesifikk risiko etter § 4-5.

En aksjeindeksfuture kan deles opp i posisjoner i hver av de aksjer som indeksen består av, eller den kan behandles som et eget instrument. Kravene til dekning av spesifikk risiko etter § 4-3 gjelder ikke børsnotert aksjeindeksfuture som behandles som et eget instrument og som av Finanstilsynet godkjennes som meget diversifisert.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 5-3.Opsjoner

Opsjoner behandles som posisjoner i underliggende instrumenter i samsvar med § 5-1 slik at hver posisjon multipliseres med opsjonens delta. Delta skal avledes fra omsetningskurser på den aktuelle børs for opsjoner som er børsnotert. For ikke børsnoterte opsjoner beregnes delta etter metode godkjent av Finanstilsynet. Institusjonen må ha systemer og rutiner som fanger opp øvrig risiko ved handel i opsjoner, slik som deltaverdiens følsomhet for endringer i prisen på underliggende instrument (gamma), opsjonsprisens følsomhet for endringer i tid til innløsning (theta), opsjonsprisens følsomhet for endringer i volatiliteten (vega) samt opsjonsprisens følsomhet for endringer i den risikofrie renten (rho). Institusjonen må sørge for å ha ansvarlig kapital som dekker slik risiko.

Rettigheter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd nr. 3 behandles på samme måte som opsjoner.

0Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 876 (i kraft 1 nov 2007), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 5-4.Rentebytteavtaler

En rentebytteavtale hvor institusjonen mottar variabel rente og betaler fast rente, behandles som en lang posisjon i et gjeldsinstrument med variabel rente med en løpetid lik perioden frem til neste rentefastsettelse og en kort posisjon i et gjeldsinstrument med fast rente med samme løpetid som bytteavtalen.

En rentebytteavtale hvor institusjonen mottar fast rente og betaler variabel rente, behandles som en kort posisjon i et gjeldsinstrument med variabel rente med en løpetid lik perioden frem til neste rentefastsettelse og en lang posisjon i et gjeldsinstrument med fast rente med samme løpetid som bytteavtalen.

§ 5-5.Motgående posisjoner i derivater som er gjeldsinstrumenter

Motgående posisjoner i derivater som har gjeldsinstrumenter som underliggende kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget for generell risiko etter § 4-6, dersom instrumentene minst oppfyller følgende vilkår:

-de har samme nominelle verdi og er utstedt i samme valuta,
-referansesatsene (for posisjoner med variabel rente) eller pålydende rente (for posisjoner med fast rente) ligger tett opp til hverandre,
-når førstkommende rentejusteringsdato eller korteste restløpetid er mindre enn en måned frem, må nevnte justering eller forfall være samme dag for de to posisjonene,
-når førstkommende rentejusteringsdato eller korteste restløpetid er mer enn en måned men mindre enn ett år frem, kan ikke forskjellen i tidspunktene for nevnte justering eller forfall for de to posisjonene være mer enn syv dager,
-når førstkommende rentejusteringsdato eller korteste restløpetid er mer enn ett år frem, kan ikke forskjellen i tidspunktene for nevnte justering eller forfall for de to posisjonene være mer enn tretti dager.

Finanstilsynet skal underrettes dersom denne adgangen til å redusere beregningsgrunnlaget benyttes. Det må kunne dokumenteres overfor Finanstilsynet at de posisjoner som holdes utenfor beregningsgrunnlaget oppfyller ovennevnte vilkår.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 6 - Interne modeller

§ 6-1.Anvendelse av interne modeller

Etter godkjennelse fra Finanstilsynet kan institusjonen, i stedet for eller i kombinasjon med standardreglene fastsatt i kapitlene 4, 5, 9 og 10 benytte interne risikostyringsmodeller («Value-at-Risk»-modeller) til å beregne kapitalkrav for posisjonsrisiko, valutarisiko og varerisiko. Samme beregningsmetode må benyttes innenfor én risikokategori. Finanstilsynet kan gi tillatelse til at ubetydelige risikoer eller nye produkter ikke inkluderes i modellen. Så langt det er mulig, må risikoer som ikke dekkes av modellen, dekkes av standardreglene.

For at Finanstilsynet skal kunne godkjenne bruk av slike modeller, må institusjonen oppfylle de krav som er nevnt i §§ 6-2 til 6-7. En institusjon som har fått Finanstilsynets aksept til å anvende interne modeller, men på et senere tidspunkt ønsker å gå tilbake til standardreglene, må ha samtykke fra Finanstilsynet.

Dersom kravene i dette kapitlet ikke er oppfylt, kan Finanstilsynet trekke tilbake godkjennelsen av modellen.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6-2.Kvalitative krav

Godkjenning av modellen forutsetter at institusjonen har tilfredsstillende rutiner for bruk av risikostyringssystemet og at særlig følgende kvalitetskrav overholdes:

a)Den interne risikoberegningsmodellen skal være tett integrert i institusjonens daglige risikostyring og danne grunnlag for rapportering av risikoeksponering til institusjonens ledelse.
b)Institusjonen skal ha en enhet for risikokontroll som skal være uavhengig av handelsenheten og som rapporterer direkte til den øverste ledelse. Enheten skal ha ansvar for å utforme og implementere institusjonens risikostyringssystem. Den skal hver dag utarbeide og analysere rapporter og foreslå egnede tiltak for overholdelse av de interne risikorammene for handelsenheten.
c)Institusjonens styre og øverste ledelse skal delta aktivt i risikokontrollprosessen, og risikokontrollenhetens daglige rapporter skal vurderes av ledere med tilstrekkelig myndighet til å redusere både enkeltposisjoner og institusjonens samlede risikoeksponering.
d)Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte på områdene handel, risikokontroll, oppgjør (back-office), regnskap og revisjon som er kvalifisert til å forstå avanserte modeller.
e)Institusjonen skal ha utarbeidet en skriftlig dokumentasjon som skal inneholde en fullstendig beskrivelse av modellen. Institusjonen skal ha fastsatte prosedyrer for å overvåke at skriftlige interne retningslinjer og kontrolltiltak i forbindelse med den samlede anvendelse av risikoberegningsmodellen overholdes.
f)Institusjonen må kunne dokumentere at modellen gir risikoberegninger med en rimelig grad av nøyaktighet. Forut for godkjennelse, må institusjonen kunne vise til minst 250 dager med ettertesting («back-testing»).
g)Det skal regelmessig foretas en uavhengig kontroll av risikoberegningssystemet. Kontrollen skal omfatte både handelsenhetens og risikokontrollenhetens virksomhet. Minst én gang i året skal det foretas en kontroll av risikostyringssystemet som helhet. I kontrollen skal det foretas en vurdering av:
-om dokumentasjonen som gjelder risikokontroll er tilstrekkelig og hensiktsmessig,
-organiseringen av risikokontrollenheten,
-integreringen av markedsrisiko i den daglige risikostyringen, og påliteligheten i ledelsesinformasjonssystemet,
-framgangsmåten institusjonen benytter for godkjenning av de risikoberegningsmodeller og systemer for verdsettelse som benyttes av ansatte på handelsenheten og oppgjørs- og regnskapsenheten («back-office»),
-omfanget av risiko og produkter som fanges opp av modellen,
-valideringen av eventuelle større endringer i risikoberegningsprosessen,
-om posisjonsdata er nøyaktige og fullstendige,
-om forutsetningene som modellen bygger på, for eksempel volatilitets- og korrelasjonsantakelser, er velfunderte og hensiktsmessige,
-om verdivurderinger og beregninger av risikofølsomhet er nøyaktige,
-den kontrollprosedyre som institusjonen anvender for å vurdere om de kilder for opplysningene som benyttes til den interne modellen, er konsistente, aktuelle og pålitelige, samt om kildene er uavhengige,
-den framgangsmåte institusjonen benytter for å vurdere ettertester («back-testing») som foretas for å vurdere modellens nøyaktighet.
§ 6-3.Stresstesting

Institusjonen må som et supplement til VaR-modellen, ha et omfattende opplegg for stresstesting. Stresstestingen skal gi en indikasjon på hvor mye institusjonen kan forvente å tape dersom det skjer store eller spesielle endringer i markedet. Institusjonen skal benytte resultatene fra stresstestingen til å evaluere kapasiteten til å absorbere slike tap, hvorvidt det må settes av kapital utover det som følger ved bruk av VaR-modellen eller eventuelle tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen. Resultatene fra stresstestingen skal regelmessig forelegges institusjonens øverste ledelse og gjenspeiles i de retningslinjer og rammer som ledelsen fastsetter.

§ 6-4.Spesifikasjon av risikofaktorer for generell markedsrisiko

Modellen må fange opp et tilstrekkelig antall risikofaktorer. Følgende minstekrav skal overholdes:

a)Renter

Modellen skal inneholde et sett med risikofaktorer som tilsvarer rentesatsene i hver valuta som institusjonen har rentefølsomme posisjoner i. Institusjonen skal estimere avkastningskurven ved bruk av en allment kjent metode. For posisjoner utsatt for betydelig renterisiko i de viktigste valutaer og markeder, skal avkastningskurven deles inn i minst seks forfallskategorier for å fange opp endringene i volatilitet langs avkastningskurven. For slike posisjoner må modellen dessuten fange opp bevegelser mellom ulike avkastningskurver som ikke er fullstendig korrelert.

b)Valuta

Modellen må inneholde risikofaktorer som tar hensyn til kursbevegelser mellom norske kroner og de valutaer (inklusive gull) som institusjonens posisjoner er denominert i.

c)Egenkapitalinstrumenter

Modellen må inneholde minst én risikofaktor for hver av de markedene der institusjonen har betydelige posisjoner.

d)Varer

Modellen må inneholde én risikofaktor for hver vare som institusjonen har betydelige posisjoner i. Modellen må dessuten fange opp risiko knyttet til bevegelser som ikke er fullstendig korrelert mellom lignende, men ikke identiske varer, samt eksponering for endringer i terminprisene som følge av manglende samsvar mellom løpetidene. Det skal også tas hensyn til egenskaper ved markedet, særlig leveringstidspunkter og muligheter for å lukke posisjoner.

§ 6-5.Kvantitative krav

Følgende kvantitative krav må oppfylles for at modellen skal kunne anvendes ved beregning av kapitalkravet:

1.Beregning av VaR skal minst skje daglig.
2.Det skal benyttes et ensidig konfidensintervall på 99%.
3.Tidshorisonten for posisjonene skal forutsettes å være 10 dager.
4.De historiske tidsseriene skal være basert på en observasjonsperiode på minst ett år, med mindre en kortere tidsserie kan begrunnes ut i fra en betydelig økning i prisvolatiliteten den siste tiden. Finanstilsynet kan pålegge bruk av en kortere observasjonsperiode. Om dataserier ikke eksisterer for et helt år, kan Finanstilsynet gi institusjonen tillatelse til å bruke konstruerte tidsserier.
5.De historiske tidsseriene skal oppdateres minst én gang hver tredje måned eller hver gang det skjer vesentlige endringer i markedsforholdene.
6.Institusjonen kan ta hensyn til empirisk samvariasjon innenfor og mellom de forskjellige risikokategoriene under forutsetning av at institusjonen har tilfredsstillende systemer og rutiner til å måle denne samvariasjonen.
7.For posisjoner i opsjoner eller instrumenter med opsjonsliknende karakteristika gjelder dessuten følgende krav:
a)Modellen må også dekke ikke-linære endringer i opsjonsprisene (gamma)
b)Modellen må inneholde risikofaktorer som dekker volatiliteten i de renter, valuta-, vare- og/eller aksjepriser som opsjonen baseres på (vega risiko).

Institusjonen må sørge for at den har tilstrekkelig ansvarlig kapital til å dekke øvrige risikoer ved opsjoner, jf. også § 5-3.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6-6.Spesifikk risiko

Kapitalkravet for spesifikk risiko ved egenkapitalinstrumenter og gjeldsinstrumenter skal beregnes ved bruk av standardmetodene i § 4-3 og § 4-5 med mindre institusjonens modell dekker spesifikk risiko og oppfyller krav i denne paragraf i tillegg til de som er nevnt tidligere i kapittel 6.

Spesifikk risiko deles inn i idiosynkratisk risiko og hendelsesrisiko.

Når det gjelder idiosynkratisk risiko må modellen kunne:

i)forklare porteføljens historiske prisendringer
ii)gjenspeile konsentrasjonsrisiko
iii)være robust i forhold til ugunstige markedsbetingelser
iv)kontrolleres i ettertid med sikte på å vurdere om den spesifikke risiko fanges opp nøyaktig.

Når det gjelder hendelsesrisiko, må institusjonen vise at den har metoder som på en tilfredsstillende måte dekker denne type risiko.

Institusjoner som tilfredsstiller kriteriene for modellering av idiosynkratisk risiko, men ikke har metoder for å dekke hendelsesrisiko, skal beregne kapitalkravet for spesifikk risiko basert på beregningene fra den interne modellen pluss et tilleggskrav som nevnt i § 6-8.

§ 6-7.Ettertesting («back-testing»)

Institusjonen skal overvåke modellens nøyaktighet og resultater ved å gjennomføre ettertesting («back-testing»). Ettertesting innebærer at det for hver virkedag foretas en sammenlikning mellom daglig VaR som beregnes ved hjelp av institusjonens modell på grunnlag av posisjonene ved dagens slutt, og den daglige endringen i porteføljeverdien ved slutten av den etterfølgende virkedag. Institusjonen skal kunne utføre ettertester på grunnlag av både faktiske og hypotetiske endringer i porteføljeverdien. Finanstilsynet kan kreve at institusjonen treffer egnede tiltak for å bedre rutinene for ettertesting dersom disse anses som utilstrekkelige.

Institusjonen skal ha kapasitet til å foreta ettertesting både for hele porteføljen sett under ett og for enkeltporteføljer som i vesentlig grad bidrar til risikoen.

Institusjonens multiplikator, jf. § 6-8 b), fastsettes på bakgrunn av resultatene av ettertestingen på totalnivå. Multiplikatoren forhøyes løpende med en tilleggsfaktor på mellom 0 og 1 i samsvar med tabellen nedenfor, avhengig av antall overskridelser som institusjonens ettertesting har avdekket for de siste 250 virkedagene. Institusjonen skal beregne overskridelsene på grunnlag av hypotetiske endringer i porteføljeverdien. 

Antall overskridelserTilleggsfaktor
under 50,00
50,40
60,50
70,65
80,75
90,85
10 eller flere1,00

Finanstilsynet kan i enkelttilfeller og i unntakssituasjoner gi fritak for kravet om å forhøye multiplikatoren med tilleggsfaktoren i samsvar med tabellen ovenfor, dersom institusjonen har bevist overfor Finanstilsynet at en slik forhøyelse er ubegrunnet, og at modellen er grunnleggende korrekt.

Dersom antall overskridelser indikerer at modellen ikke er tilstrekkelig nøyaktig kan Finanstilsynet trekke godkjenningen av modellen tilbake eller pålegge institusjonen passende tiltak for å sikre at modellen omgående forbedres. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller gi pålegg om at multiplikatoren forhøyes med mer enn det antall overskridelser skulle tilsi.

Institusjonen skal omgående, og senest innen fem virkedager, underrette Finanstilsynet om overskridelser som er avdekket av ettertestingen, og som i samsvar med tabellen ovenfor vil innebære en forhøyelse av tilleggsfaktoren.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 6-8.Beregning av kapitaldekningskravet

Institusjonen skal oppfylle et kapitalkrav som svarer til det høyeste av følgende verdier:

a)den foregående dags VaR-beløp
b)et gjennomsnitt av de daglige beregnede VaR-beløp for hver av de foregående 60 virkedager multiplisert med en faktor på mellom 3 og 4, avhengig av hvor godt institusjonene oppfyller de kvalitative kravene som er nevnt i § 6-2 og justert for tilleggsfaktoren som beskrevet i § 6-7.

Dersom institusjonen modellerer spesifikk risiko i henhold til § 6-6, men slik at modellen ikke fanger opp hendelsesrisikoen, må kapitaldekningskravet beregnet etter pkt. b) over økes med enten

i)den delen av beregnet VaR-beløp som kan skilles ut som spesifikk risiko i henhold til prinsipper fastlagt i interne retningslinjer.

ii) Beregnet VaR for underporteføljer med posisjoner som inneholder spesifikk risiko.

Institusjoner som benytter alternativ ii), skal på forhånd gjøre rede for sammensetningen av sin underportefølje og ikke endre den uten Finanstilsynets samtykke.

0Endret ved forskrifter 28 sep 2006 nr. 1102, 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 7 - Posisjonsrisiko ved emisjoner

§ 7-1.Beregningsgrunnlag ved deltakelse i emisjoner

Institusjon som har stilt fulltegningsgaranti ved emisjon skal beregne sin posisjon i det emitterte instrumentet ved å trekke fra posisjoner som tredjemann har tegnet seg for og deretter gjøre følgende fradrag:

- virkedag nr. 0:100 prosent
- 1. virkedag:90 prosent
- 2. til 3. virkedag:75 prosent
- 4. virkedag:50 prosent
- 5. virkedag:25 prosent
- etter 5. virkedag:0 prosent

Virkedag nr. 0 er den virkedag institusjonen er forpliktet etter garantien.

Beregningsgrunnlaget for posisjonsrisiko ved emisjonsposisjonen som nevnt skal beregnes etter fremgangsmåten i kapittel 4.

Kapittel 8 - Oppgjørs- og motpartsrisiko

§ 8-1.Oppgjørsrisiko for transaksjoner der verken penger eller finansielle instrumenter, varer eller varederivater er overdratt til ny eier

Oppgjørsrisiko for transaksjoner som ikke er oppgjort, skal beregnes på følgende måte:

-Ved salgstransaksjon skal den positive differansen mellom avtalt pris og markedspris multipliseres med den relevante risikovekt i tabellen nedenfor.
-Ved kjøpstransaksjon skal den positive differansen mellom markedspris og avtalt pris multipliseres med den relevante risikovekt i tabellen nedenfor.
Antall virkedager etter avtalt oppgjørstidspunktRisikovekt
5 - 15100 prosent
16 - 30625 prosent
31 - 45937,5 prosent
> 451250 prosent

Beregningsgrunnlaget for oppgjørsrisiko er summen av de risikovektede differansene fra beregningen ovenfor.

Denne paragraf gjelder ikke for gjenkjøpsavtaler og lån av verdipapirer.

§ 8-2.Motpartsrisiko (uavsluttede transaksjoner)

En institusjon skal ha kapitaldekning for motpartsrisiko dersom den har betalt for finansielle instrumenter, varer eller varederivater før den har mottatt dem eller har frigitt finansielle instrumenter før de er betalt. Ved transaksjoner over landegrensene kommer kravet i første punktum til anvendelse en dag etter at institusjonen foretok vedkommende utbetaling eller levering.

Beregningsgrunnlaget for motpartsrisiko (uavsluttede transaksjoner) er institusjonens fordring risikovektet etter bestemmelsene i kapitaldekningsforskriften.

§ 8-3.Motpartsrisiko (derivater)

Beregningsgrunnlaget for gjenkjøpsavtaler og lån av finansielle instrumenter, varer eller varederivater er summen av institusjonens netto fordringsbeløp risikovektet etter bestemmelsene i kapitaldekningsforskriften.

For gjenkjøpsavtaler er netto fordringsbeløp den positive differansen mellom de finansielle instrumentenes eller varens/varederivatets markedsverdi og avtalt gjenkjøpspris. For omvendte gjenkjøpsavtaler er netto fordringsbeløp den positive differansen mellom avtalt tilbakesalgspris og instrumentenes eller varens/varederivatets markedsverdi.

For utlån av finansielle instrumenter, varer og varederivater er netto fordringsbeløp den positive differansen mellom de utlånte instrumentenes markedsverdi og markedsverdien av sikkerheten motparten har stillet. For innlån av finansielle instrumenter, varer og varederivater er netto fordringsbeløp den positive differansen mellom markedsverdien av sikkerheten institusjonen har stillet og markedsverdien av de lånte instrumentene, varen eller varederivatene.

Beregningsgrunnlaget for øvrige derivater beregnes etter bestemmelsene i kapitaldekningsforskriften §§ 5, 6 og 6a.

§ 8-4.Annen risiko i form av oppgjørs- og motpartsrisiko

Beregningsgrunnlaget for tilgodehavender i form av kurtasje, provisjon, rente, dividende og innbetalt margin for derivater som ikke er omfattet av denne forskrifts kapitalkrav for oppgjørs- og motpartsrisiko eller posisjonsrisiko, og som er direkte knyttet til poster i handelsporteføljen, beregnes etter bestemmelsene i kapitaldekningsforskriften.

Kapittel 9 - Valutarisiko

§ 9-1.Hovedregel

Det skal beregnes kapitalkrav for valutarisiko for institusjonens samlede virksomhet. Posisjoner i gull behandles som valutaposisjoner. Institusjonen kan i stedet for standardreglene som er nevnt i dette kapittel, benytte interne modeller som beskrevet i kapittel 6 for beregning av valutarisiko.

§ 9-2.Beregningsgrunnlag

Beregningsgrunnlaget for valutarisiko er summen av foretakets netto valuta- og gullposisjon. Frem til 31. desember 2004 kan imidlertid institusjonens beregningsgrunnlag begrenses til den del av summen av netto valutaposisjon og nettogullposisjon som overstiger 2 prosent av institusjonens samlede ansvarlige kapital.

§ 9-3.Posisjonsberegning

Fastsettelse av grunnlaget for beregning av kapitalkrav for valutarisiko skjer i to trinn. 

Trinn 1: Den åpne nettoposisjon

Institusjonens åpne nettoposisjon beregnes i hver enkelt valuta og i gull (unntatt norske kroner). Den åpne nettoposisjonen består av summen av følgende lange eller korte posisjoner:

-Netto spotposisjon, dvs. alle eiendelsposter minus alle gjeldsposter.
-Netto terminposisjon, dvs. alle beløp som institusjonen vil motta, minus alle beløp som den skal betale i henhold til inngåtte valuta- og gullterminforretninger samt den for valutabytteavtaler underliggende hovedstol som ikke inngår i spot-posisjonen.
-Ugjenkallelige garantier og lignende instrumenter som med sikkerhet vil bli gjort gjeldende.
-Netto deltaverdi av den samlede mengde av valuta- og gullopsjoner.
-Markedsverdi av andre derivater i den aktuelle valuta eller i gull.

Framtidige inntekter og utgifter i vedkommende valutaslag kan tas med i beregningen av den åpne nettoposisjonen etter samtykke fra Finanstilsynet. Institusjoner som valutasikrer kapitaldekningen kan etter samtykke fra Finanstilsynet holde slike strukturelle valutaposisjoner utenfor posisjonsberegningen. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om bruk av netto nåverdi ved beregning av den åpne nettoposisjon i hver enkelt valuta og i gull. 

Trinn 2: Den samlede netto valutaposisjon

Korte og lange nettoposisjoner i hver enkelt valuta og i gull omregnes til norske kroner til spotkurs. Deretter summeres korte og lange posisjoner hver for seg, slik at det fremkommer et samlet beløp for korte posisjoner og et samlet beløp for lange posisjoner. Den høyeste av de to summer er institusjonens samlede netto valutaposisjon.

Nettoposisjoner i en sammensatt valuta kan oppdeles i posisjoner i hver av de valutaer den består av. Oppdelingen skal skje etter den vekt de enkelte valutaer inngår i den sammensatte valutaen med.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 9-4.Posisjonsgrense

En institusjons åpne nettoposisjoner i hver enkelt utenlandsk valuta kan ikke utgjøre mer enn 15 prosent av institusjonens ansvarlige kapital. Den samlede netto valutaposisjon (herunder posisjoner i norske kroner) kan ikke utgjøre mer enn 30 prosent av institusjonens ansvarlige kapital.

Institusjon med ansvarlig kapital som er vesentlig høyere enn lovens minstekrav til kapitaldekning, kan etter tillatelse fra Finanstilsynet ha høyere posisjonsgrenser enn hva som er angitt ovenfor.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 10 - Varerisiko

§ 10-1.Hovedregel

Det skal beregnes kapitalkrav for institusjonens samlede virksomhet når det gjelder risiko ved posisjoner i varer og derivater basert på varer. Institusjonen kan i stedet for standardreglene som er nevnt i dette kapittel, benytte interne modeller som beskrevet i kapittel 6 for beregning av varerisiko.

Posisjoner i gull eller gullderivater skal betraktes som valutaposisjoner og behandles i samsvar med kapittel 9 ved beregning av markedsrisiko.

Posisjoner som har lagerfinansiering som eneste formål, kan utelates ved beregningen av varerisiko.

§ 10-2.Varederivater

Terminforpliktelser til kjøp eller salg av varer skal inngå i beregningene som nominelle beløp uttrykt i den relevante standardmåleenheten og gis en løpetid på grunnlag av forfallsdag.

Bytteavtaler der en fast pris utgjør den ene delen av transaksjonen og den aktuelle markedspris den andre, skal inngå i beregningene etter § 10-4 som en rekke posisjoner som tilsvarer avtalens nominelle beløp, der hver posisjon tilsvarer en betaling i henhold til kontrakten. Posisjonene vil være lange dersom institusjonene betaler en fast pris og får en flytende pris, og korte dersom institusjonen får en fast pris og betaler en flytende pris. For bytteavtaler der delene av transaksjonen gjelder ulike varer, innplasseres delene i de relevante intervaller i løpetidsmetoden.

Opsjoner basert på varer eller varederivater skal behandles som om de var posisjoner av samme verdi som de underliggende instrumenter opsjonen er basert på, multiplisert med opsjonens delta. De posisjoner som da fremkommer, kan motregnes med en hvilken som helst motsvarende posisjon i samme underliggende vare eller varederivat. Delta skal avledes fra omsetningskurser på den aktuelle børs for opsjoner som er børsnotert. For ikke børsnoterte opsjoner beregnes delta etter metode godkjent av Finanstilsynet. Institusjonen må sørge for å ha ansvarlig kapital som dekker annen risiko enn deltarisiko i forbindelse med vareopsjoner, jf. også § 5-3 annet ledd. Warrants vedrørende varer behandles på samme måte som opsjoner.

Dersom varer eller garanterte rettigheter til å erverve varer overdras gjennom en gjenkjøpsavtale, skal overdrageren ta med vedkommende varer i beregningsgrunnlaget i henhold til dette kapitlet. Det samme gjelder for utlåneren av varer i en utlånsavtale.

Ved kjøp eller salg av varer på termin og kjøp eller salg av opsjoner på varer, skal renterisiko knyttet til den andre siden av kontrakten inngå i beregningen av generell renterisiko etter § 4-6. Det skal også tas hensyn til eventuell valutarisiko, jf. § 9-1.

Når en kort posisjon forfaller før en lang posisjon, skal institusjonen dessuten sikre seg mot den risiko for likviditetsmangel som kan forekomme på noen markeder.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 10-3.Beregningsgrunnlag

Beregningsgrunnlaget for varerisiko skal være i samsvar med bestemmelsene i § 10-4 eller § 10-5. Institusjonen skal underrette Finanstilsynet om hvilken metode som benyttes. Institusjonen kan ikke endre beregningsmetode uten godkjennelse fra Finanstilsynet.

Alle posisjoner i varer eller varederivater skal uttrykkes i standardmåleenheter multiplisert med spotprisen (målt i norske kroner) for hver vare.

Følgende posisjoner kan betraktes som posisjoner i samme vare:

-posisjoner i ulike underkategorier av varer i tilfeller der underkategoriene kan leveres mot hverandre.
-posisjoner i lignende varer dersom de er tilnærmede substitutter, og dersom det klart kan fastslås en samvariasjon (korrelasjon) mellom prisbevegelsene på minst 0,9 i et tidsrom på minst ett år.

Kapitalkrav for varerisiko skal beregnes for hver vare separat.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 10-4.Varerisiko, alternativ 1 - løpetidsmetode 

Trinn 1:

Alle posisjoner i en vare og alle posisjoner som betraktes som posisjoner i samme vare, skal innplasseres i relevant intervall, avhengig av gjenværende tid til forfall. Fysiske lagre skal innplasseres i intervall 1. Intervallene er som følger:

IntervallForfallRisikovekt pst.
1> 0 ≤ 1 mnd37,5
2> 1 ≤ 3 mnd37,5
3> 3 ≤ 6 mnd37,5
4> 6 ≤ 12 mnd37,5
5> 1 ≤ 2 år37,5
6> 2 ≤ 3 år37,5
7> 3 år37,5

Posisjoner i samme vare eller posisjoner som i henhold til § 10-3 betraktes som posisjoner i samme vare, kan motregnes og innplasseres i de passende intervaller på et nettogrunnlag for:

-posisjoner i kontrakter som utløper på samme dato.
-posisjoner i kontrakter som utløper etter hverandre innenfor et tidsrom på ti dager dersom kontraktene omsettes på markeder med daglige leveringstidspunkt. 

Trinn 2:

Lange posisjoner og korte posisjoner i hvert intervall summeres. Summen av lange posisjoner som motsvares av summen av korte posisjoner i et gitt intervall er den sammenstilte posisjon innenfor et intervall. Differansen mellom summen av lange posisjoner og summen av korte posisjoner er den åpne posisjonen i et intervall. 

Trinn 3:

Den lange (korte) åpne posisjonen i et intervall som motsvares av en åpen kort (lang) posisjon i et senere intervall, er den sammenstilte posisjon mellom to intervaller. Differansen mellom den lange (korte) åpne posisjonen i et intervall og den korte (lange) posisjonen i et senere intervall, er den åpne posisjon. 

Trinn 4:

Beregningsgrunnlaget for hver enkelt vare er summen av

i)den sammenstilte posisjon innenfor hvert intervall multiplisert med den relevante risikovekt.
ii)den sammenstilte posisjon mellom to intervaller multiplisert med 7,5 prosent og med hvor mange intervaller den åpne posisjonen er flyttet.
iii)de resterende åpne posisjonene, multiplisert med 187,5 prosent. 

Trinn 5:

Det samlede beregningsgrunnlaget for varerisiko er summen av grunnlagene for hver vare som fremkommer i trinn 4.

§ 10-5.Varerisiko - alternativ 2, forenklet metode

Overskuddet av institusjonens lange (korte) posisjoner i forhold til dens korte (lange) posisjoner i samme vare og identiske vareterminkontrakter, opsjoner og warrants, er nettoposisjonen i hver vare. 

Trinn 1:

Beregningsgrunnlaget for hver enkelt vare vil være summen av:

i)187,5 prosent av nettoposisjonen (lang eller kort)
ii)37,5 prosent av bruttoposisjonen (lang pluss kort). 

Trinn 2:

Det samlede beregningsgrunnlag for varerisiko vil være summen av grunnlagene for hver vare som fremkommer i trinn 1.

Kapittel 11 - Kapitaldekning på konsolidert basis

§ 11-1.Konsern

Foretak som omfattes av denne forskrift skal beregne kapitalkrav etter bestemmelsene i § 3-1 på individuelt og konsolidert grunnlag når foretaket:

a)eier eller kontrollerer minst 20 prosent av kapitalen eller stemmene i verdipapirforetak eller kredittinstitusjon, eller
b)eier eller kontrollerer minst 20 prosent av kapitalen eller stemmene i foretak som yter tjenester som har tilknytning til institusjonens ordinære virksomhet eller foretak hvis hovedvirksomhet består i å erverve kapitalinteresser.

Kapittel 12 - Ikrafttreden

§ 12-1.Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 17. juli 1996 nr. 780 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.