Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)

DatoFOR-2000-12-15-1423
DepartementKommunal- og moderniseringsdepartementet
PublisertI 2000 3249 (merknader)
Ikrafttredelse01.01.2001
Sist endretFOR-2013-11-27-1383 fra 01.01.2014
EndrerFOR-1993-10-27
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1992-09-25-107-§46
Kunngjort
KorttittelForskrift om årsbudsjett

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 46 nr. 8.
Endringer: Endret ved forskrifter 9 des 2003 nr. 1516, 22 sep 2004 nr. 1305, 9 feb 2005 nr. 184, 24 aug 2006 nr. 1033, 10 des 2007 nr. 1682, 20 juni 2008 nr. 1025, 10 des 2007 nr. 1682, 2 nov 2010 nr. 1397, 9 nov 2011 nr. 1108, 14 juni 2012 nr. 533, 27 nov 2013 nr. 1383.

§ 1.Virkeområde

Denne forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner, med unntak av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11 i kommuneloven.

Denne forskriften gjelder også for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27.

Deltakerne i interkommunalt samarbeidstiltak etablert etter kommuneloven § 27, som etter deltakernes vurdering er eget rettssubjekt, kan beslutte at samarbeidstiltaket skal fastsette årsbudsjett etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal fastsette eget særbudsjett. Avgjørelsen av om enheten skal anses for å være et eget rettssubjekt, og beslutningen om å fastsette eget særbudsjett, treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er stemmen fra den deltakeren som har størst eierandel avgjørende. Er det likevel stemmelikhet, er stemmen til den deltaker hvor virksomheten har sitt hovedkontor avgjørende.

0Endret ved forskrifter 9 des 2003 nr. 1516 (i kraft 1 jan 2004), 9 feb 2005 nr. 184, 10 des 2007 nr. 1682 (i kraft 1 jan 2008).
§ 2.Definisjoner
a)Med «særbudsjett» menes oppstillingen av egne inntekter og innbetalinger for kommunale eller fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i kommuneloven og virksomheter som nevnt under § 1 annet ledd, samt disponeringen av inntektene og innbetalingene som bestemt av disse virksomhetenes organer. Når kommunestyret eller fylkestinget i årsbudsjettet har vedtatt å overføre midler til virksomheter som nevnt, tas slike til inntekt i særbudsjettet og inngår sammen med disponeringen av inntekten, som bestemt av virksomhetens styrende organer, i særbudsjettet.
b)Med «årsbudsjett» menes oppstillingen av forventede inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, og utgifter, utbetalinger og avsetninger for kommunen eller fylkeskommunen samlet, som ikke inngår i særbudsjett. Når kommunestyret eller fylkestinget vedtar å overføre midler til særbudsjett, føres overføringen opp som utgift i årsbudsjettet.
c)Med «driftsbudsjett» menes oppstillingen av forventede løpende inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for, tillagt planlagt bruk av løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år, samt oppstilling over kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger som er inndekket ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt.
d)Med «investeringsbudsjett» menes oppstillingen over forventet bruk av lånemidler, forventede inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for som ikke er å anse som løpende, samt planlagt bruk av slike inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år. I tillegg kommer oppstilling over rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt skal inndekkes ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt.
e)Med «inntekter» menes godtgjørelse til kommunen eller fylkeskommunen for varer eller tjenester samt pengeoverføringer til kommunen eller fylkeskommunen uten motytelse.
f)Med «utgifter» menes godtgjørelse fra kommunen eller fylkeskommunen for varer eller tjenester samt pengeoverføringer fra kommunen/fylkeskommunen uten motytelse.
g)Med «innbetalinger» menes innlån, mottatte avdrag på utlån, innløsninger av utlån samt mottatte refusjoner på tidligere forskutteringer.
h)Med «utbetalinger» menes betalte låneavdrag, utlån og forskutteringer til andre.
i)Med «løpende inntekter eller innbetalinger» menes påregnelige inntekter eller innbetalinger som kommer igjen med jevne mellomrom, jf. likevel § 5 sjette ledd.
j)Med «lånefond» menes felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til årsbudsjettet og særsbudsjetter over et eget fond, jf. kommuneloven § 50 nr. 8.
k)Med «budsjettmyndighet» menes myndighet til å vedta årsbudsjettet, herunder reguleringer av årsbudsjettet, i henhold til de krav til årsbudsjettet som er stilt i kommuneloven og denne forskrift. Myndigheten omfatter så vel årsbudsjettets bevilgninger som inntektssiden i årsbudsjettet.
l)Med «bevilgning» (i årsbudsjettet) menes den økonomiske ramme til disponering i budsjettåret som kommunestyret eller fylkestinget selv har gitt underordnet organ.
m)Med «bruttobevilgning» menes den øvre ramme for utgifter/utbetalinger/avsetninger til et formål, uavhengig av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbare til formålet.
n)Med «nettobevilgning» menes den øvre ramme for utgifter/utbetalinger/avsetninger til et formål etter fradrag for de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbare til formålet.
o)Med «fordelingsfullmakt» menes myndighet til å fordele de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet samt myndighet til å gi interne retningslinjer knyttet til de inntekter som er ført opp i årsbudsjettet.
p)Med «disponeringsfullmakt» menes myndighet til å disponere de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet. Dersom kommunestyret eller fylkestinget har tildelt underordnet kollegialt organ fordelingsfullmakt vil disponeringsfullmakten i tillegg være begrenset av de fordelinger slike organer har vedtatt.
0Endret ved forskrift 22 sep 2004 nr. 1305 (i kraft f o m regnskapsåret 2004).
§ 3.Innstilling til årsbudsjett

For de forslag til årsbudsjett som oversendes fra formannskapet eller fylkesutvalget, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, gjelder § 5 om årsbudsjettets deler og § 6 om årsbudsjettets innhold og inndeling tilsvarende.

Innstilling til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret eller fylkestinget.

§ 4.Vedtak om årsbudsjett

Kommunestyret eller fylkestinget vedtar selv kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett.

Årsbudsjettet skal framstilles i et samlet dokument, eventuelt sammen med kommunens eller fylkeskommunens økonomiplan, når det er vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget. I dette dokumentet skal inngå driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet med beløp og tekst, jf. § 5 og § 6, samt de premisser og forutsetninger årsbudsjettet bygger på.

Innenfor de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet, kan kommunestyret eller fylkestinget tildele underordnede kollegiale organer myndighet til å foreta en videre fordeling av de bevilgninger som er oppført i årsbudsjettet. Slike fordelinger er ikke å anse som en del av årsbudsjettet, og skal ikke framstilles i årsbudsjettdokumentet, jf. annet ledd.

§ 5.Årsbudsjettets deler

Årsbudsjettet skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett.

Driftsbudsjettet skal omfatte:

1.Alle løpende inntekter og innbetalinger i året.
2.Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet.
3.Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsbudsjettet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere budsjettperioder og til finansiering av investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett.

Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om bevilgninger i driftsbudsjettet skal gis som bruttobevilgninger, nettobevilgninger eller ved å kombinere brutto- og nettobevilgninger.

Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom kommunestyret eller fylkestinget tidligere har vedtatt å fordele et regnskapsmessig merforbruk over flere år, jf. kommuneloven § 48 nr. 4, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger.

Investeringsbudsjettet skal omfatte:

1.Bruk av lånemidler.
2.Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel § 5 sjette ledd.
3.Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende.
4.Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1 - 3 avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet.
5.Inntekter i driftsbudsjettet planlagt anvendt for investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett.
6.Rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1 - 5, herunder avsetninger.
7.Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som løpende inntekt i samsvar med nærmere regler i forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 3 fjerde og femte ledd.

Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle utgifter, utbetalinger og avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn.

Årsbudsjettet skal minst vise beløp for det år budsjettet gjelder for, det foregående budsjettår og det sist vedtatte årsregnskap.

Negativ saldo på egenkapitalkonto for endring i regnskapsprinsipp skal ikke dekkes inn. Positiv saldo på egenkapitalkonto for endring i regnskapsprinsipp regnes ikke som avsetninger, og kan ikke anvendes til finansiering av utgifter.

0Endret ved forskrifter 22 sep 2004 nr. 1305 (fom regnskapsåret 2004), 10 des 2007 nr. 1682 (i kraft 1 jan 2008), 20 juni 2008 nr. 1025, 14 juni 2012 nr. 533 (i kraft 1 juli 2012), 27 nov 2013 nr. 1383 (i kraft 1 jan 2014).
§ 6.Årsbudsjettets innhold og inndeling

I tilknytning til årsbudsjettet skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen eller fylkeskommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. En beskrivelse av organiseringen av arbeidet med årsbudsjettet skal inngå i redegjørelsen.

Den enkelte bevilgning skal føres opp med beløp og en tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I tilknytning til bevilgningen skal kommunestyret eller fylkestinget angi mål og premisser knyttet til bruken av bevilgningen. Slik angivelse kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst og beløp.

De anslag over inntekter og innbetalinger som er ført opp i årsbudsjettet skal angis med beløp og en tekst som angir hva inntekten eller innbetalingen gjelder. Når dette må anses nødvendig av hensyn til at årsbudsjettet skal være fullstendig og oversiktlig, skal anslaget ledsages av en nærmere redegjørelse.

Årsbudsjettet skal stilles opp slik at alle forventede inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger samt utgifter, utbetalinger og avsetninger i året skal tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt eller ikke ved budsjettårets utgang.

I årsbudsjettet kan føres opp midler til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Midler som i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål skal avsettes til fond reservert for nevnte formål. Øvrige avsetninger, herunder pliktig inndekking av tidligere års regnskapsmessig merforbruk, føres opp til styrking av kommunens eller fylkeskommunens frie fondsbeholdning.

Årsbudsjettet skal inndeles på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som er stilt i medhold av kommuneloven. Nærmere krav til årsbudsjettets inndeling er gitt i vedlegg 1 og 2 til denne forskrift. Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv hvordan den ytterligere inndeling av årsbudsjettet skal skje.

§ 7.Inndekning av merforbruk i kommunale og fylkeskommunale foretak og samkommuner

Et regnskapsmessig merforbruk i et særregnskap for kommunale og fylkeskommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens eller fylkeskommunens budsjett for det påfølgende år.

Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap som forutsatt i første ledd, skal merforbruket føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens eller fylkeskommunens budsjett for de påfølgende år inntil merforbruket er dekket inn.

For kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet, er en negativ egenkapital å anse som et regnskapsmessig merforbruk etter denne bestemmelse første og annet ledd.

Et regnskapsmessig merforbruk i samkommunens årsregnskap (år 1) skal føres opp til dekning på samkommunens budsjett for det året årsregnskapet blir lagt fram (år 2). Dersom samkommunens regnskap ved årsavslutningen for år 2 viser at merforbruket fra år 1 ikke er dekket inn, skal samkommunen ved årsavslutningen for år 2 redusere merforbruket fra år 1 ved bruk av disposisjonsfond så langt det er midler på fondet. Samkommunen skal føre resterende del av merforbruket fra år 1 opp til dekning på samkommunens budsjett for år 3. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for påfølgende års budsjetter inntil merforbruket fra år 1 er dekket inn.

Dersom samkommunen etter reglene i fjerde ledd tredje punktum har ført et merforbruk fra år 1 opp til dekning i samkommunens budsjett for år 3, skal deltakerkommunene i sitt budsjett for år 3 føre opp et tilsvarende beløp som en særskilt bevilgning til samkommunen. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for påfølgende års budsjetter inntil merforbruket fra år 1 er dekket inn.

0Endret ved forskrifter 24 aug 2006 nr. 1033 (i kraft fom budsjettåret 2007), 14 juni 2012 nr. 533 (i kraft 1 juli 2012).
§ 8.Budsjettperioden

Årsbudsjettet gjelder fra 1. januar til 31. desember i det år budsjettet gjelder for.

§ 9.Disponeringsfullmakt

Dersom kommunestyret eller fylkestinget selv ikke har bestemt noe annet, har administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, disponeringsfullmakten.

§ 10.Budsjettstyring

Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller fylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak.

§ 11.Endringer i årsbudsjettet

Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet.

§ 12.Økonomiske oversikter

Kommunen og fylkeskommunen skal utarbeide økonomiske oversikter over typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, samt utgifter, utbetalinger og avsetninger. De økonomiske oversiktene skal bygge på de samme forutsetningene som det vedtatte årsbudsjett og de vedtatte særbudsjetter.

De økonomiske oversiktene skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 og 4 til denne forskrift.

§ 13.Budsjett for interkommunalt samarbeid

For budsjett for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 gjelder følgende særregler:

1.Den økonomiske rammen for samarbeidets virksomhet i året skal inngå i årsbudsjettet til den kommune eller fylkeskommune hvor samarbeidet har sitt hovedkontor.
2.Styret vedtar selv den nærmere fordeling av den økonomiske rammen som nevnt i nr. 1, på grunnlag av innstilling fra samarbeidets administrasjon. Dersom samarbeidet ikke har egen administrasjon fremmer administrasjonssjefen i den kommune eller fylkeskommune hvor samarbeidet har sitt hovedkontor, forslag om fordeling. De deltakende kommunene eller fylkeskommunene kan bestemme at fordelingen ikke er endelig før den er godkjent av de respektive kommunestyrer og/eller fylkesting.
3.Fordelingen skal gi et realistisk, oversiktlig og fullstendig bilde av samarbeidets virksomhet for det kommende år, slik styret eller de deltakende kommunene eller fylkeskommunene forventer at utviklingen blir.
4.Styrets vedtak etter nr. 2 skal også angi overføringer fra de deltakende kommuner eller fylkeskommuner, og samarbeidets egne forventede inntekter i budsjettåret. Alle inntekter og innbetalinger skal være endelig disponert.
5.Fordelingen etter nr. 2 er bindende for styret og samarbeidets eventuelle administrasjon. Styret skal påse at det etableres rutiner for økonomistyring. Styret er i tillegg ansvarlig for at de deltakende kommuner eller fylkeskommuner varsles dersom det er grunn til å anta at det kan skje nevneverdige avvik fra den økonomiske rammen.
§ 14.Lånefond

Dersom kommunen eller fylkeskommunen har lånefond, skal kommunestyret eller fylkestinget sette opp et budsjett for lånefondet.

Budsjett for lånefondet skal stilles opp som angitt i vedlegg 5.

§ 15.Tidsfrister

Årsbudsjettet og budsjettet for lånefondet for det påfølgende år skal vedtas før årsskiftet. Vedtak om skattøre skal følge reglene i skatteloven § 15-3.

Årsbudsjettet, slik det er vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv, skal foreligge som eget dokument senest 15. januar i det år budsjettet gjelder for. Årsbudsjettdokumentet samt budsjett for lånefondet skal sendes departementet til orientering straks de foreligger.

Endringer av årsbudsjettet kan ikke foretas etter utløpet av det året budsjettet gjelder for.

Økonomiske oversikter skal sendes departementet snarest mulig etter at årsbudsjettet er vedtatt, og ikke senere enn 1. mars i det året budsjettet gjelder for.

Styret for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid skal foreta fordeling som nevnt i § 13 før årsskiftet. Dersom de deltakende kommunene eller fylkeskommunene skal godkjenne fordelingen, må fastsetting skje tidlig nok til at godkjenning kan skje på ordinært kommunestyremøte eller fylkestingsmøte før årsskiftet.

§ 16.Ikraftsetting

Forskriften gjelder fra 1. januar 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter av 27. oktober 19931 for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper, unntatt for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid som har fått dispensasjon fra departementet i henhold til § 1.

For årsbudsjett for 2001 gis kommuner og fylkeskommuner fritak fra å angi beløp for regnskap 1999 og budsjett 2000, jf. § 5, sjuende ledd. For årsbudsjett for 2002 gis kommuner og fylkeskommuner fritak for å angi beløp for regnskap 2000, jf. § 5 sjuende ledd.

1Ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend.

Vedlegg 1

Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Budsjett (år t)Budsjett (år t–1)Regnskap (år t–2)
1 Skatt på inntekt og formue1
2 Ordinært rammetilskudd1
3 Skatt på eiendom
4 Andre direkte eller indirekte skatter2
5 Andre generelle statstilskudd3
6 Sum frie disponible inntekter SUM (L1:L5)
7 Renteinntekter og utbytte4
8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
11 Avdrag på lån
12 Netto finansinntekter/-utgifter SUM (L7:L11)
13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
14 Til ubundne avsetninger
15 Til bundne avsetninger5
16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
17 Bruk av ubundne avsetninger
18 Bruk av bundne avsetninger5
19 Netto avsetninger SUM (L13:L18)
20 Overført til investeringsbudsjettet
21 Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L20
22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
23 Merforbruk/mindreforbruk = 0 L22 - L21

I noter til driftsbudsjettet skal det redegjøres nærmere for:

1Grunnlaget for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutjevningen.
2Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter.
3Forventede generelle statstilskudd.
4Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper.
5Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger.
 
0Endret ved forskrifter 2 nov 2010 nr. 1397 (fom budsjettåret 2011), 9 nov 2011 nr. 1108 (fom budsjettåret 2012).

Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet 

Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) 

Fordelt slik:

Her føres opp fordelingen spesifisert i henhold til kommunestyrets/fylkestingets vedtak.

Vedlegg 2

Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet

Budsjett (år t)Budsjett (år t–1)Regnskap (år t–2)
1 Investeringer i anleggsmidler
2 Utlån og forskutteringer
3 Kjøp av aksjer og andeler
4 Avdrag på lån
5 Dekning av tidligere års udekket
6 Avsetninger
7 Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6)
8 Finansiert slik:
9 Bruk av lånemidler
10 Inntekter fra salg av anleggsmidler
11 Tilskudd til investeringer
12 Kompensasjon for merverdiavgift
13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
14 Andre inntekter
15 Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14)
16 Overført fra driftsbudsjettet
17 Bruk av tidligere års udisponert
18 Bruk av avsetninger
19 Sum finansiering SUM (L15:L18)
20 Udekket/udisponert = 0 L7 - L19
0Endret ved forskrifter 9 nov 2011 nr. 1108 (fom budsjettåret 2012), 27 nov 2013 nr. 1383 (i kraft 1 jan 2014).

Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet 

Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) 

Fordelt slik:

Her føres opp den nærmere fordeling av «Investeringer i anleggsmidler» på de ulike investeringsrammene/prosjektene spesifisert i henhold til kommunestyrets/fylkestingets vedtak.

Vedlegg 3

Økonomisk oversikt - Drift 

Brukerbetalinger

Andre salgs- og leieinntekter

Overføringer med krav til motytelse

Rammetilskudd

Andre statlige overføringer

Andre overføringer

Inntekts- og formuesskatt

Eiendomsskatt

Andre direkte og indirekte skatter

Sum driftsinntekter 

Lønnsutgifter

Sosiale utgifter

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Overføringer

Avskrivninger

Fordelte utgifter

Sum driftsutgifter 

Brutto driftsresultat 

Renteinntekter og utbytte

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)

Mottatte avdrag på utlån

Sum eksterne finansinntekter 

Renteutgifter og låneomkostninger

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)

Avdrag på lån

Utlån

Sum eksterne finansutgifter 

Resultat eksterne finanstransaksjoner 

Motpost avskrivninger 

Netto driftsresultat 

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

Bruk av disposisjonsfond

Bruk av bundne driftsfond

Sum bruk av avsetninger 

Overført til investeringsbudsjettet

Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

Avsatt til disposisjonsfond

Avsatt til bundne driftsfond

Sum avsetninger 

Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 

0Endret ved forskrifter 10 des 2007 nr. 1682 (i kraft 1 jan 2010), 2 nov 2010 nr. 1397 (fom budsjettåret 2011), 9 nov 2011 nr. 1108 (fom budsjettåret 2012).

Vedlegg 4 

Økonomisk oversikt - Investering 

Salg av driftsmidler og fast eiendom

Andre salgsinntekter

Overføringer med krav til motytelse

Kompensasjon for merverdiavgift

Statlige overføringer

Andre overføringer

Renteinntekter og utbytte

Sum inntekter 

Lønnsutgifter

Sosiale utgifter

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Overføringer

Renteutgifter og omkostninger

Fordelte utgifter

Sum utgifter 

Avdrag på lån

Utlån

Kjøp av aksjer og andeler

Dekning av tidligere års udekket

Avsatt til ubundne investeringsfond

Avsatt til bundne investeringsfond

Sum finansieringstransaksjoner 

Finansieringsbehov 

Bruk av lån

Salg av aksjer og andeler

Mottatte avdrag på utlån

Overført fra driftsbudsjettet

Bruk av tidligere års udisponert

Bruk av disposisjonsfond

Bruk av bundne driftsfond

Bruk av ubundne investeringsfond

Bruk av bundne investeringsfond

Sum finansiering 

Udekket/udisponert 

0Endret ved forskrifter 10 des 2007 nr. 1682 (i kraft 1 jan 2010), 9 nov 2011 nr. 1108 (fom budsjettåret 2012), 27 nov 2013 nr. 1383 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg 5 - Lånefondet 

Lånefondets bevilgningsbudsjett

B
(år t)
B
(år t-1)
R
(år t-2)
Lønn inkl. sosiale utgifter
Utstyr mv.
Låneomkostninger mv. eksterne lån
Renteutgifter eksterne lån
Sum utgifter 
Avdrag på eksterne lån
Interne utlån
Sum utbetalinger 
Sum anvendelse av midler 
Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger mv.
Refunderte renteutgifter
Sum inntekter 
Nye låneopptak
Interne avdrag på utlån
Sum innbetalinger 
Sum anskaffelse av midler 
Beregnet disponibel beholdning
Årets kontantoverskudd
Årets kontantunderskudd

Merknader til forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)

Til § 1

Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett er å finne i § 45 - § 47. Virkeområde for de nevnte bestemmelser følger av kommuneloven § 2. Forskriften har samme virkeområde. I § 1 gjøres likevel (delvise) unntak for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Unntakene gjelder: Kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kapittel 11. For slike gjelder forskrift 24. august 2006 nr. 1033.

Forskriften gjelder for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid med eget styre, jf. kommuneloven § 27. Forskriften gjelder ikke for interkommunale selskaper organisert etter lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. I lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommunal revisjon mv.) er det gitt overgangsregler for interkommunale revisjonsenheter (distriktsrevisjoner). Overgangsreglene innebærer at distriktsrevisjoner innen 1. januar 2005 skal være organisert etter lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper eller som annen selskapsform, jf. ny § 81 i kommuneloven. For overgangsperioden (fra 1. januar 2004 til 31. desember 2004) er Kommunal- og regionaldepartementet gitt adgang til å gi distriktsrevisjoner dispensasjon til å fastsette årsbudsjett etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Denne dispensasjonsadgangen innebærer at distriktsrevisjoner etter søknad om dispensasjon kan fastsette særbudsjett etter § 2 annet og tredje ledd eller § 5 i forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper.

Bestemmelsene angir at samarbeidstiltak med eget styre, jf. kommuneloven § 27, som etter deltakernes egen vurdering er et eget rettssubjekt, har anledning til å fastsette særbudsjett/særregnskap etter forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Det avgjørende for om virksomheten har anledning til å føre særregnskap, er om virksomheten er å anse som et eget rettssubjekt. Vurderingen av om virksomheten er eget rettssubjekt foretas av deltaker (fylkes)kommunene selv. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal føre eget særregnskap.

Bestemmelsene legger i forhold til spørsmålet om adgangen til å føre eget særregnskap, avgjørende vekt på deltakerkommunenes egen vurdering av om virksomheten er en egen juridisk person (eget rettssubjekt). Hvorvidt andre instanser (for eksempel departementet eller en domstol) skulle komme til et annet resultat ved denne vurderingen, har således ingen betydning i forhold til spørsmålet om adgang til å føre eget regnskap. Det har videre ikke betydning i forhold til dette spørsmålet om en domstol i forhold til andre spørsmål hvor det er relevant å vurdere status som eget rettssubjekt skulle komme til at enheten ikke er en egen juridisk person. Det er imidlertid ikke naturlig at den vurdering deltakerkommunene gjør - og den konklusjon de treffer - avviker mye fra det som i rettspraksis er lagt til grunn for vurderingen av om interkommunale enheter skal anses som egne rettssubjekter. Deltakerkommunene bør derfor så langt som mulig basere sin vurdering på kriterier som er lagt til grunn i rettspraksis.

En høyesterettsdom referert i Rt-1997-623 stiller opp en rekke kriterier som er relevante i forbindelse med vurderingen av om et samarbeidstiltak er en egen juridisk person. I den konkrete saken som dommen gjaldt, var noen av de viktige kriteriene knyttet til om virksomheten selv inngår kontrakter, disponerer egne midler, om den har ressurser til å dekke forpliktelser. Ytterligere sentrale kriterier og momenter for en vurdering av om en virksomhet er et eget rettssubjekt er gjengitt i dommen.

Bestemmelsene trer i kraft fra og med regnskapsåret 2004.

Til § 3

Kommunelovens bestemmelser om innstilling til årsbudsjett er å finne i § 45, nr. 2 - 4. Formannskapet eller fylkesutvalget er etter loven pålagt å fremme forslag om årsbudsjett for det kommende kalenderår. Loven åpner for at formannskapet eller fylkesutvalget kan fremme alternative forslag. første ledd bestemmer at samtlige forslag som fremmes av formannskapet eller fylkesutvalget, ev. kommune- eller fylkesrådet, skal tilfredsstille de krav som er satt til budsjettets innhold og inndeling i denne forskrift. Det kan dermed ikke fremmes ufullstendige forslag, for eksempel forslag som kun gjelder deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, eller forslag som ikke er saldert. Derimot kan formannskapet eller fylkesutvalget eller en gruppering innen formannskapet eller fylkesutvalget henvise til et allerede fremsatt forslag, eksempelvis fra administrasjonssjefen, med spesifiserte og salderte endringsforslag.

Annet ledd utfyller lovbestemmelsen ved at kommunen eller fylkeskommunen pålegges å vurdere om den minstefristen som er satt i loven er tilstrekkelig ut fra lovens intensjon. Valg av frist kan likevel ikke angripes dersom kommunen eller fylkeskommunen har vurdert den fastsatte frist og funnet denne tilstrekkelig ut fra formålet med det alminnelige ettersynet

Kommuneloven åpner for at formannskapet eller fylkesutvalget kan fremme flere alternative forslag til årsbudsjett. Innstillingen består da av de alternative forslagene. Det skal angis hvilke medlemmer som stiller seg bak de ulike forslag. Navn på enkeltmedlemmer vil kun måtte oppgis i de tilfeller hvor navn på grupperinger ikke er tilstrekkelig. Navn på gruppering vil være tilstrekkelig for eksempel når helepartigruppen har stilt seg bak et forslag.

Ved endringer i (reguleringer) årsbudsjettet skal slike vedtas på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget, ev. kommune- eller fylkesrådet. Loven eller forskriften stiller ikke noe krav om alminnelig ettersyn av innstilling som gjelder endringer i (reguleringer) årsbudsjettet. Det vises imidlertid til saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, jf. kommuneloven kapittel 6, og til reglene i offentlighetsloven vedrørende budsjettinnstillinger.

Loven eller forskriften er ikke til hinder for at kommunen eller fylkeskommunen kan be administrasjonssjefen utarbeide et fullstendig forslag til årsbudsjett. Et forslag fra administrasjonssjefen er offentlig fra det tidspunkt det er fremmet.

Til § 4

Første ledd gjentar bestemmelsen i loven som angir at kommunestyret eller fylkestinget ikke har adgang til å delegere budsjettmyndigheten. Dette gjelder både ved vedtak av årsbudsjettet og ved eventuelle reguleringer (endringer) av årsbudsjettet. Loven og forskriften åpner samtidig for utstrakt bruk av rammebudsjettering. Kravene til budsjettets innhold og inndelinger følger av forskriften §§ 5 og 6.

Annet ledd angir at vedtatt økonomiplan og årsbudsjett kan framstilles i felles dokument når vedtak skjer samtidig, så lenge krav i lov og forskrift til årsbudsjett er ivaretatt.

Av forskriften § 9 følger det at administrasjonssjefen, ev. kommune- eller fylkesrådet har fullmakt etter forskriften til å disponere kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger, med mindre kommunestyret eller fylkestinget selv bestemmer noe annet. Tredje ledd åpner for at kommunestyret eller fylkestinget selv kan legge begrensninger på administrasjonssjefens eller kommune- eller fylkesrådets disponeringsfullmakt, ut over de som følger av kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger. Dette kan gjøres ved at formannskap, fylkesutvalg eller andre kollegiale organer gis myndighet til å foreta videre fordelinger av kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger. Slike begrensninger kan gis ved vedtak eller regulering av det enkelte årsbudsjett, eller i form av et reglement. Tredje ledd angir samtidig at de begrensninger som følger av slikt reglement eller slikt vedtak, ikke er en del av budsjettvedtaket etter loven og at de fordelinger av bevilgninger som følger av slikt reglement eller vedtak ikke skal framstilles i årsbudsjettdokumentet. Slike fordelinger får dermed ingen innvirkning på de krav til årsbudsjettets innhold og inndeling som er fastsatt i loven og forskriften.

Loven og forskriften angir ingen plikt til at underordnede kollegiale organer skal foreta en videre fordeling av kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger. For kommuner og fylkeskommuner som ønsker det, kan årsbudsjettets bevilgninger direkte angi disponeringsfullmakter for administrasjonen.

Til § 5

Første ledd gjentar kommuneloven § 46 nr. 5 hvor det heter at årsbudsjettet skal deles inn i to deler; en driftsdel og en investeringsdel.

Inndelingen av årsbudsjettet i en driftsdel og en investeringsdel henspeiler på typer av inntekter og de begrensninger som er lagt på særskilte inntekter i lov, forskrift, tilsagn eller avtale. Annet ledd angir at alle løpende inntekter skal føres opp i driftsbudsjettet. Dette gjelder både løpende inntekter i det år årsbudsjettet gjelder for og løpende inntekter som er ført til avsetning i tidligere budsjettperioder og som tidligere ikke er disponert.

Fjerde ledd angir at de utgifter mv. som er ført opp i driftsbudsjettet ikke kan overstige driftsbudsjettets inntektsside. I samme ledd presiseres at regnskapsmessig merforbruk fra tidligere budsjettperioder, samt øvrige pliktige avsetninger, skal være dekket innenfor driftsbudsjettets inntektsside. Ut over slike krav definerer ikke bestemmelsen «driftsutgifter». Det overlates dermed til det enkelte kommunestyre og fylkesting å avgjøre hvilke utgifter som forutsettes dekket innenfor de løpende inntekter i budsjettåret og tidligere budsjettperioder. I de økonomiske oversikter, jf. forskriften § 12 er derimot skille mellom utgifter i drifts- og investeringsbudsjettet nærmere definert.

Femte ledd angir hvilke inntekter og utgifter, innbetalinger og utbetalinger som skal føres opp i investeringsbudsjettet. Dette gjelder for det første bruk av lånemidler kommunen eller fylkeskommunen har tatt opp for finansiering av egne investeringer. Videre skal inntekter som ved tilsagn eller særskilt avtale er forbeholdt tiltak av investeringsmessig karakter, føres opp i investeringsbudsjettet. Dette kan gjelde et statlig tilskudd til investeringer eller for eksempel en testamentarisk gave til kommunen forbeholdt særskilte investeringsprosjekter. Også øvrige inntekter som i henhold til god kommunal regnskapsskikk ikke kan anses som løpende, skal føres i investeringsbudsjettet. Nr. 4 angir at inntekter som nevnt under nr. 1 - 3 også skal føres opp i investeringsbudsjettet også når inntektene er ført til avsetning i tidligere budsjettperioder. Dersom for eksempel en testamentarisk gave er ført til avsetning i en tidligere budsjettperiode, skal bruk av slik avsetning føres i investeringsbudsjettet.

Kommunestyret eller fylkestinget kan bestemme at en andel av de forventede inntekter på driftsbudsjettet skal nyttes som generelt bidrag til finansiering av utgifter og utbetalinger på samme års investeringsbudsjett. Nr. 5 angir at kommunestyret eller fylkestinget i så fall fører beløpet til utgift i driftsbudsjettet, skjema 1A, og til inntekt i investeringsbudsjettet. Kommunestyret eller fylkestinget kan i tillegg bestemme at bevilgninger på driftsbudsjettet, jf. vedlegg 1B, også kan nyttes til å finansiere kjøp av maskiner og ustyr eller tiltak av investeringsmessig karakter. Det organ som har disponeringsfullmakten (ordinært administrasjonssjefen) øker i så fall posten for overføring til investeringsbudsjettet mot at bevilgningen på driftsbudsjettet reduseres tilsvarende. Tilsvarende økes posten «overføringer fra driftsbudsjettet» på investeringsbudsjettet og det aktuelle tiltaket.

Nr. 6 angir utgifter og utbetalinger som skal føres opp i investeringsbudsjettet

Nr. 7 angir at alle inn- og utbetalinger knyttet til utlån og forskutteringer skal føres på investeringsbudsjettet. Dette gjelder også bruk av lån opptatt til videreutlån og forskuttering samt avdrag/innløsning av lån som nevnt. Dette gjelder også for formidlingslån.

Nærmere vurdering må skje i henhold til god kommunal regnskapsskikk.

Sjette ledd slår fast at ved salg av finansielle anleggsmidler, skal reglene i regnskapsforskriften § 3 fjerde og femte ledd gjelde.

Syvende ledd angir at investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse. Det innebærer at alle inntekter mv. som er ført opp skal være endelig disponert eller ført til avsetning for bruk på investeringsbudsjettet i senere budsjettperioder.

Når kommunen eller fylkeskommunen nytter et lånefond til felles finansiering av investeringer på årsbudsjettets og særbudjetters investeringsdel, vil det være bruken av midler fra lånefondet som føres til inntekt i årsbudsjettets investeringsdel.

Niende ledd angir at konto for «Endring av regnskapsprinsipp» under egenkapitalen ikke er å regne tilsvarende som et regnskapsmessig merforbruk eller udisponert i investeringsregnskapet, eller som avsetninger.

Til § 6

Årsbudsjettets brukere er kommunens eller fylkeskommunens politikere, kommunens eller fylkeskommunens administrasjon, men også kommunens eller fylkeskommunens innbyggere og andre eksterne med interesse for kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og planer for denne. Av hensyn til den sistnevnte gruppe har forskriften tatt inn enkelte tilleggskrav som skal gjøre det enklere for disse å vurdere kommunens eller fylkeskommunens planer med tanke på økt medvirkning i planprosessene.

Første ledd setter krav til nærmere redegjørelse for grunnleggende prinsipper i årsbudsjettet. Forskriften stiller ikke nærmere krav til slike redegjørelser, men overlater i stedet til den enkelte kommune og fylkeskommune å konkret avgjøre hva det skal redegjøres om. Det er her aktuelt å angi at kommunen eller fylkeskommuner følger de anbefalinger som er gitt om god kommunal regnskapsskikk, eventuelt å angi avvik fra slike anbefalinger. Videre kan prinsipper for mål- og resultatstyring være naturlig å angi her. Første ledd stiller også krav om redegjørelse om organiseringen av arbeidet med årsbudsjettet. Som eksempel på type informasjon som bør tas med kan være om administrasjonen har fremmet et fullstendig forslag til årsbudsjett for formannskapet eller fylkesutvalget. Videre kan hele eller de vesentligste elementer i kommunens eller fylkeskommunens økonomireglement, jf. § 4 tas med her.

Andre ledd angir at hver bevilgning, det være seg i drifts- eller investeringsbudsjettet, skal føres opp med navn og beløp. Bevilgninger skal føres opp i budsjettskjema 1B. Loven og forskriften åpner for at det i bevilgninger til formål kan gjøres fradrag for tilhørende inntekter (nettobudsjettering). Kommuner og fylkeskommuner som ønsker det kan føre opp inntekter (anslag på inntekter) og bevilgninger hver for seg. Forskriften åpner for og legger til rette for at kommunestyret og fylkestinget kan drive utstrakt målstyring og rammebudsjettering. Ved bevilgninger som gir vide fullmaktsrammer til underordnede organer vil navnet og beløpet ha svært begrenset informasjonsverdi. I slike tilfeller stilles det derfor krav om å angi mål mv. som er knyttet opp mot bevilgningen, for eksempel antall behandlingsplasser, undervisningstimer mv. Selv om forskriften åpner for og legger til rette for mål- og rammestyring, er dette likevel ikke noe krav. Kommunestyrer og fylkesting som ønsker det, vil fortsatt kunne fastsette detaljerte årsbudsjetter med spesifiserte bevilgninger. I så fall kan angivelse som nevnt over utelates, jf. siste setning. For eksempel kan det ved bevilgning på X antall kr til lærebøker ved skole A være unødvendig med noen nærmere angivelse som nevnt.

Tredje ledd stiller krav om at alle inntektsposter som er ført opp i årsbudsjettet skal angis med navn og beløp. Enkelte vesentlige inntektsposter er obligatorisk å ta med i årsbudsjettet, jf. skjema 1A. Andre inntekter enn som angitt i skjema 1 er ikke obligatorisk å spesifisere i årsbudsjettet. Det vises til kommuneloven § 46 nr. 1 hvor det åpnes for å nettobudsjettere, dvs. at det i bevilgninger til formål (rammebevilgninger) kan gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Dersom inntekter og utgifter er ført opp hver for seg (bruttobudsjettering) må imidlertid inntektene føres opp med navn og beløp som angitt i tredje ledd. Siste setning stiller et tilleggskrav om ytterligere redegjørelser for vesentlige inntekter. Dette kan for eksempel gjelde nærmere opplysninger om grunnlag for inntekts-, formues- og eiendomsskatt, hvilke satser som benyttes osv.

Fjerde ledd angir nærmere regler for periodisering. Det vises for øvrig til forskrift om årsregnskap.

Femte ledd angir at inntekter i årsbudsjettet kan føres til avsetning. I visse tilfeller vil det være et krav om at inntekter skal føres til avsetning. Dette kan gjelde krav til dekning av underskudd eller inntekter det i lov/forskrift/tilsagn/avtale er lagt begrensninger på. Kommunestyret eller fylkestinget kan også bestemme at frie midler skal avsettes. For eksempel kan kommunestyret eller fylkestinget bestemme at det skal gjennomføres finansielle avskrivninger/avsetninger av anleggsmidler finansiert av kommunens egne midler. Det vil likevel stilles den begrensning at slike avsetninger kun gjennomføres i den grad de løpende inntekter tillater slike avsetninger.

Sjette ledd stiller obligatoriske minimumskrav til inndelingen i årsbudsjettet. Kommunen eller fylkeskommunen vurderer og avgjør selv den ytterligere inndeling. Kommunen eller fylkeskommunen må likevel påse at kravene i kommuneloven § 46 nr. 4 er oppfylt. Det heter her: «Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram.»

Til § 7

Bestemmelsene i første og andre ledd må ses i sammenheng med at foretaket har plikt til å føre merforbruket fra år 1 opp til dekning senest fra år 3, jf. forskrift 24. august 2006 nr. 1033 om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak § 3 siste ledd.

Første ledd innebærer at et regnskapsmessig merforbruk i særregnskapet til et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak for år 1 som ikke er dekket inn over foretakets særregnskap i år 2, skal føres opp til dekning ved en bevilgning/overføring fra kommunen eller fylkeskommunen til foretaket i kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett for år 3. Dette innebærer at det regnskapsmessige merforbruket for foretaket skal være inndekket senest andre året etter at merforbruket oppsto.

Annet ledd innebærer at dersom foretaket til tross for overføringen fra kommunen eller fylkeskommunen i år 3 ikke oppnår et tilstrekkelig driftsresultat til å dekke inn merforbruket fra år 1, er kommunen eller fylkeskommunen i år 4 pliktig til å overføre et beløp tilsvarende det resterende merforbruket fra år 1. Tilsvarende vil gjelde for kommunen eller fylkeskommunen de påfølgende år, inntil merforbruket er dekket inn.

For kommunale og fylkeskommunale foretak som følger regnskapsloven, vil et negativt årsresultat føres mot egenkapitalen. Så lenge foretaket har en positiv egenkapital, stiller ikke forskriften krav om pliktige overføringer fra kommunekassen til foretaket, jf. tredje ledd.

Fjerde ledd stiller opp nærmere regler for samkommunens inndekning av regnskapsmessig merforbruk i samkommunen, jf. kommuneloven § 28-2l nr. 1 og 3.

Bestemmelsen i første punktum innebærer at samkommunen må føre opp et regnskapsmessig merforbruk til dekning på budsjettet for det året regnskapet med merforbruk blir lagt fram. Et merforbruk i år 1 må etter dette føres opp til dekning i sin helhet på samkommunens budsjett for år 2. Dersom merforbruket ikke er ført opp til dekning på samkommunens ordinære årsbudsjett for år 2, må årsbudsjettet for år 2 endres i tråd med reglene i kommuneloven § 46 og § 47.

Det følger av annet punktum at samkommunen ved den endelige årsavslutningen for år 2 plikter å bruke frie avsetninger (disposisjonsfond) til å dekke merforbruk fra år 1 som ikke er dekket inn etter første punktum. Bestemmelsen innebærer at bruk av disposisjonsfond skal gjennomføres utover budsjettert bruk av avsetninger, så langt det er midler på disposisjonsfondet. Dette innebærer at samkommunen ikke kan framføre et underskudd fra år 1 utover år 2, samtidig som samkommunen har midler på disposisjonsfond ved utgangen av år 2. Bestemmelsen tilsvarer forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 9 fjerde ledd.

Bestemmelsen i tredje punktum innebærer at resterende merforbruk fra år 1, som likevel ikke er dekket inn i år 2, skal føres opp til dekning på samkommunens årsbudsjett (eventuelt revidert budsjett) for år 3. Plikten kan oppstå dersom årsregnskapet for år 2 viser et netto driftsresultat som ikke er tilstrekkelig til å dekke inn merforbruket fra år 1, eller dersom det ikke er tilstrekkelige midler på disposisjonsfondet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med deltakerkommunenes plikt til å bidra med finansiering av merforbruk i samkommunen som inntrer fra år 3, jf. femte ledd.

Fjerde punktum innebærer at bestemmelsen i tredje punktum gjelder tilsvarende for senere år. Det vil si at et resterende merforbruk fra år 1 som ikke er dekket inn i år 3, må føres opp til dekning på samkommunens budsjett for år 4, og så videre. Det følger av fjerde ledd at en samkommunen fra og med år 2 ikke kan unnlate å føre opp et uinndekket merforbruk fra år 1 til dekning på årets budsjett.

Femte ledd stiller opp nærmere regler for deltakerkommunenes plikt til å yte tilskudd til inndekning av regnskapsmessig merforbruk i samkommunen, jf. kommuneloven § 28-2l nr. 2 og 3.

Bestemmelsen i første punktum innebærer at deltakerkommunenes plikt til å bidra med finansiering av inndekning av merforbruk i samkommunen fra år 1, inntrer i år 3. Plikten innebærer at deltakerkommunene på budsjettet for år 3 (eventuelt revidert budsjett for år 3) skal føre opp en særskilt bevilgning til samkommunen for inndekning av merforbruket fra år 1, tilsvarende det beløpet som samkommunen fører opp på budsjettet etter fjerde ledd tredje punktum. Bestemmelsen innebærer at deltakerkommunene må yte tilskudd til samkommunen utover de ordinære bevilgningene til samkommunen. Fordelingen av ansvaret for å dekke merforbruk i samkommunen tilsvarer den enkelte deltakerkommunes ansvarsdel for samkommunens forpliktelser, med mindre annet følger av samarbeidsavtalen, jf. kommuneloven § 28-2e nr. 3 h.

Annet punktum innebærer at bestemmelsen i første punktum gjelder tilsvarende for senere år. Det vil si at dersom et merforbruk i samkommunen fra år 1 ikke er dekket inn i år 3, må deltakerkommunene føre opp en ny særskilt bevilgning til samkommunen for inndekning (av resterende del) av merforbruket fra år 1, på budsjettet for år 4, og så videre. Plikten for deltakerkommunene etter annet punktum kan oppstå dersom samkommunen i år 3 ikke har et tilstrekkelig driftsresultat til dekke inn merforbruk fra år 1, selv om deltakerkommunene har bidratt med særskilte tilskudd.

Til § 8

§ 8 angir at budsjettåret i tid faller sammen med kalenderåret.

Til § 9

§ 9 angir forskriftens hovedregel hvor administrasjonssjefen har disponeringsfullmakten (anvisningsmyndigheten) over kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger. I kommuner eller fylkeskommuner med parlamentarisk styreform har rådet fullmakt som nevnt. Kommunestyrets eller fylkestingets vedtak om årsbudsjett eller endringer i slikt skal som minimum angi prinsipper (planer) for bruk av kommunens eller fylkeskommunens midler i budsjettåret. At administrasjonssjefen har myndighet som nevnt vil dermed være i overensstemmelse med kommuneloven § 23 nr. 4 vedrørende saker av prinsipiell betydning.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at administrasjonssjefens fullmakt kan begrenses av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det kan for eksempel være aktuelt for kommunestyret eller fylkestinget å bestemme at faste utvalg eller andre kollegiale organer skal foreta en videre fordeling av kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger, jf. § 4. Det vil da være fordelingen av bevilgningene som setter rammer for administrasjonssjefens, ev. rådets disponerings fullmakter.

Til § 10

Første setning pålegger administrasjonssjefen, ev. rådet å rapportere til kommunestyret om den faktiske utvikling i inntekter og utgifter sett i forhold til de inntekter og bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet. Uttrykkene «gjennom året» og «rapporter» angir at slik rapportering skal skje med jevne mellomrom og minimum to ganger pr. år. Ut over dette setter forskriftene ikke nærmere krav til selve rapporteringen som nevnt, slik at den praktiske tilrettelegging vil være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune ut fra hva en lokalt eller regionalt finner hensiktsmessig.

Andre setning gjelder ikke selve rapportene som nevnt over, men mulige tiltak dersom rapportene avdekker eventuelle avvik i forhold til gjeldende årsbudsjett. Med «tiltak» siktes det her ikke alene til justeringer i de oppførte inntekter og bevilgninger som er nødvendige for å sikre/opprettholde kravene til balanse i årsbudsjettet, men også til mulige tiltak innenfor budsjettrammene. For eksempel justeringer av måltall, tjenesters innhold osv. Det vises for øvrig til forskriften § 3, jf. kommuneloven § 45 hvor endringer i årsbudsjettet skal skje på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget, ev. rådet.

Til § 11

Bestemmelsen utdyper bestemmelsen i kommuneloven § 47 nr. 3. Loven setter bestemte krav til budsjettets innhold. De regler blant annet om budsjettets balanse og realisme gjelder både når budsjettet fastsettes og gjennom budsjettåret. Dersom det blir klart, eller overveiende sannsynlig at bevilgninger eller inntektsanslag mv. i årsbudsjettet ikke vil holde, må budsjettet reguleres (endres).

Alle reguleringer av årsbudsjettet må vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Krav i loven/forskriften om vedtak om regulering er knyttet til årsbudsjettet. Loven/forskriften stiller ikke krav om vedtak når det gjelder endringer i de fordelinger underordnede kollegiale organer har foretatt, når kommunestyret eller fylkestinget har gitt slike organer fordelingsfullmakter. Kommunen eller fylkeskommunen avgjør selv gjennom vedtak eller gjennom internt reglement hvilke krav til vedtak som kreves dersom det kan oppstå avvik fra de oppførte fordelinger.

Til § 12

Departementet kan med hjemmel i kommuneloven § 46 nr. 8 stille krav om oversikter over kommunens eller fylkeskommunens forventede inntekter og utgifter i budsjettåret. Slike oversikter har som formål å angi det forventede økonomiske resultat for kommunens eller fylkeskommunens virksomhet i budsjettåret og en spesifisering av typer av inntekter og utgifter: Kravet til oversikter gjelder både budsjettets driftsdel og investeringsdel. Oversiktene skal gis for kommunen eller fylkeskommunen samlet. Oversiktene skal med andre ord ikke splittes opp i ulike virksomhetsområder. Til forskjell fra årsbudsjettet er de beløp som framkommer i oversiktene ikke bindende, jf. kommuneloven § 47 nr. 1 og paragrafens tredje ledd. Det vil dermed etter loven eller forskriften ikke være noe krav om å foreta endringer i årsbudsjettet som følge av merforbruk i forhold til beløpene i oversiktene så lenge de oppførte bevilgninger anses som tilstrekkelige. Det vil være administrasjonssjefen som har ansvar for at de økonomiske oversikter utarbeides.

Første ledd angir at de økonomiske oversikter skal baseres på de samme forutsetninger som det vedtatte årsbudsjett. Siden de økonomiske oversikter baserer seg på fordelinger som kommunestyret eller fylkestinget i mange tilfelle ikke har tatt bevilgningsmessig stilling til innebærer bestemmelsen en plikt for administrasjonen til å sørge for nødvendig grad av konsistens mellom budsjett og oversikter. For eksempel på de oppførte lønnsutgifter i oversiktene ta utgangspunkt i de lønnsvekstanslag kommunestyret eller fylkestinget har lagt til ved fastsetting av budsjettet, eller at de oppførte inntekter fra skatt samsvarer med størrelsene i budsjettskjema 1.

Annet ledd viser til særskilt vedlegg hvor kravspesifikasjonene til oversiktene er angitt. Det er ikke anledning til å fravike de krav til oversikter som her er angitt, gjennom noen ytterligere spesifikasjon eller aggregering.

Til § 13

Interkommunale samarbeidsordninger er ved ikrafttredelse av forskriften (1. januar 2001) organisert på ulike måter. 1. januar 2000 trådte lov om interkommunale selskaper (IKS) (lov av 29. januar 1999 nr. 6) i kraft. For interkommunale samarbeider etter kommuneloven § 27 pr. 31. desember 1999, som er egne rettssubjekter, er det gitt en overgangsperiode fram til 31. desember 2003 for å organisere virksomheten etter lov om interkommunale selskaper (IKS). For interkommunale selskaper (IKS) gjelder forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett og åreregnskap.

Inntil samarbeidet (kommuneloven § 27) er organisert som interkommunalt selskap (IKS) gjelder reglene i kommuneloven, herunder reglene om økonomisk planlegging og forvaltning. Forskriften § 13 vil derfor komme til anvendelse inntil ny organisering er foretatt, eller departementet har gitt dispensasjon som nevnt i § 1.

Interkommunale samarbeider som ikke er egne rettssubjekter vil også etter 31. desember 2003 kunne organiseres etter reglene i kommuneloven § 27. Forskriften § 13 gjelder da for slike samarbeider uten adgang for departementet til å dispensere.

Myndighet til å treffe beslutninger for samarbeidet (§ 27) er etter loven lagt til kommunestyret eller fylkestinget i de deltakende kommuner eller fylkeskommuner. Styret for samarbeidet, som deltakerne tok stilling til ved opprettelsen, kan imidlertid delegeres myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.

Nr. 1 angir at det ikke skal settes opp særbudsjett for samarbeidet. Forventede utgifter og utbetalinger, inntekter og innbetalinger for samarbeidet skal inngå i årsbudsjettet for hovedkontorkommunen eller hovedkontorfylkeskommunen. Er virksomheten lokalisert i flere kommuner/fylkeskommuner avgjøres spørsmålet ut fra hvor ledelsen for samarbeidet er lokalisert.

Nr. 2 angir at styret har myndighet til å foreta den nærmere fordeling av de økonomiske rammen som gjelder for samarbeidets virksomhet i året.

Nr.4 angir at styret ikke har anledning til å føre opp avsetninger i budsjettet. Ev. avsetninger må skje på deltakernes hånd.

At fordelingen er bindende innebærer at det ikke kan foretas utbetalinger som ikke det er dekning for. Unntaket gjelder utbetalinger hvor det foreligger en rettslig forpliktelse. Dersom det er klart at bevilgninger ikke vil holde, må styret foreta de nødvendige endringer. Dersom slike avvik kan få betydning for overføringene fra eierne, er styret forpliktet å varsle slike.

Til § 15

Etter kommuneloven er fristen for å fastsette budsjettet innen utløpet av året forut for budsjettåret. Dette gjengis i 1. setning i første ledd. Etter 1. november vil det ikke foreligge adgang til å vedta særskilt skattesats, jf. skatteloven § 15-3.

Annet ledd stiller krav om at årsbudsjettet skal foreligge som eget dokument senest 15. januar i det år budsjettet gjelder for. Loven eller forskriften er ikke til hinder for at vedtak om økonomiplan og årsbudsjett skjer integrert og at framstillingen skjer samlet, forutsatt at de krav som gjelder for årsbudsjett etter loven og disse forskriftene er ivaretatt. For eksempel vil det være nødvendig for kommunestyret eller fylkestinget å angi separat hvilke mål og premisser som gjelder for årsbudsjettet.

Tredje ledd angir frist for hvor sent endringer i budsjettet kan foretas. Budsjettet skal angi en plan for hendelser i budsjettåret, ikke en historisk beskrivelse av slike hendelser. Sistnevnte vil tilligge regnskapet. Kommunestyret eller fylkestinget vil ta stilling til avvik mellom budsjett og regnskap ved fastsettelse av sistnevnte og på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget.

Fjerde ledd setter en frist for når administrasjonen må oversende de økonomiske oversikter til departementet. Slike oversikter er administrasjonssjefens ansvar. Med frist 1. mars har administrasjonen rimelig frist fra budsjettet er fastsatt til å foreta de nødvendige spesifikasjoner. 

0Merknadene endret ved forskrifter 9 des 2003 nr. 1516 (i kraft 1 jan 2004), 22 sep 2004 nr. 1305 (fom regnskapsåret 2004), 9 feb 2005 nr. 184, 24 aug 2006 nr. 1033 (i kraft fom budsjettåret 2007), 10 des 2007 nr. 1682 (i kraft 1 jan 2008), 14 juni 2012 nr. 533 (i kraft 1 juli 2012), 27 nov 2013 nr. 1383 (i kraft 1 jan 2014).