Forskrift om lisens til helsepersonell

DatoFOR-2000-12-21-1379
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2000 3094 (Merknader)
Ikrafttredelse01.01.2001
Sist endretFOR-2015-06-25-769 fra 01.07.2015
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1999-07-02-64-§49, LOV-1999-07-02-64-§54
Kunngjort
Rettet24.01.2013 (Merknader)
KorttittelForskrift om lisens til helsepersonell

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 49 fjerde ledd jf. § 54 andre ledd.
Endringer: Endret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1580, 30 aug 2004 nr. 1224, 16 des 2011 nr. 1396, 1 des 2012 nr. 1118, 17 jan 2013 nr. 61, 25 juni 2015 nr. 769.

Kapittel 1. Lisens til medisinske studenter (studentlisens)

§ 1.Lisens til medisinsk student ved norsk universitet

Medisinsk student ved norsk universitet kan få lisens dersom vedkommende:

a)har fullført minst 4 1/2 års medisinstudium med normal studieprogresjon. Eksamen i niende semester behøver likevel bare være avlagt, jf. § 5 annet ledd.
b)har gjennomført godkjent obligatorisk teoretisk og praktisk undervisning i de medisinske kliniske hovedfag, som generell indremedisin og kirurgi, allmennmedisin, gynekologi og obstetrikk, pediatri og psykiatri,
c)har gjennomført teoretisk og praktisk undervisning i farmakologi og reseptlære.
§ 2.Lisens til medisinsk student ved utenlandsk universitet

Medisinsk student ved utenlandsk universitet kan få lisens dersom vedkommende har gjennomført eksamen i alle prekliniske fag, og som hovedregel ikke har mer enn 1 år igjen til slutteksamen.

§ 3.Dokumentasjon

For å få lisens må studenten fremlegge nødvendig dokumentasjon fra vedkommende universitet.

§ 4.Omfang av lisens

Lisens til medisinsk student gir adgang til å ta arbeid ved sykehus eller annen helseinstitusjon, eller som assistent hos praktiserende lege. Lisensen gir ikke adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter, være bakvakt eller delta i legevaktordning.

Lisensen gir innehaveren rett til å forskrive legemidler i gruppe B og C i sammenheng med arbeid som nevnt i første ledd.

Lisensen gir ikke innehaveren adgang til i eget navn å sende regning til trygden for legehjelp.

Lisensen gir ikke innehaveren rett til å kalle seg lege. Kun stud.med. kan benyttes som tittel.

§ 5.Søknad, varighet av lisens

Søknad om lisens sendes Helsedirektoratet eller den det bemyndiger.

Lisens til medisinsk student gis for et nærmere bestemt tidsrom av inntil 3 år. Den opphører ved påbegynnelse av turnustjenesten.

Lisens bortfaller umiddelbart dersom sensurvedtak i niende semester viser at eksamen ikke er bestått.

Lisens bortfaller dersom studenten helt avbryter det medisinske studium, eller uten å ha fått permisjon fra universitetet ikke følger normal studieprogresjon.

0Endret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), 17 jan 2013 nr. 61.

Kapittel 1a. Lisens til medisinske kandidater (turnuslisens)

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1a-1.Lisens til medisinske kandidater i turnustjeneste

Medisinske kandidater som har utenlandsk eksamen som er anerkjent som jevngod med norsk cand.med.-grad, må ha lisens (turnuslisens) etter denne forskriften før turnustjenesten kan påbegynnes.

Turnuslisens kan tildeles medisinske kandidater som har bestått medisinsk eksamen i et annet EØS-land, men som mangler praktisk tjeneste for å bli godkjent som lege i utdanningslandet.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 1 des 2012 nr. 1118.
§ 1a-2.Lisensens varighet

Lisensen gjelder fra det tidspunktet som fremgår av lisensdokumentet og frem til to måneder etter avsluttet turnustjeneste.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 1 des 2012 nr. 1118.
§ 1a-3.Vilkår for lisens

Det kan stilles vilkår for lisensen, jf. helsepersonelloven § 49 tredje ledd.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1a-4.Søknad om lisens

Søknad om lisens sendes Helsedirektoratet eller den det bemyndiger. Det må vedlegges dokumentasjon for at avsluttet eksamen er bestått og at det er inngått arbeidsavtale om tilsetting i turnusstilling.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 1 des 2012 nr. 1118.

Kapittel 1b. Lisens til farmasistudenter (studentlisens)

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1b-1.Lisens til hovedfagstudent i farmasi ved norsk universitet

Hovedfagstudent i farmasi ved norsk universitet kan få lisens etter søknad dersom vedkommende har bestått alle eksamener i grunnstudiet i farmasi, herunder gjennomført praksis i apotek.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1b-2.Lisens til farmasistudent ved utenlandsk universitet

Farmasistudent ved utenlandsk universitet kan få lisens dersom vedkommende har bestått eksamener og gjennomført praksis som tilsvarer det som kreves etter § 1b-1.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1b-3.Omfang av lisensen

Lisens til hovedfagstudent i farmasi ved norsk universitet eller student i farmasi ved utenlandsk universitet gir adgang til å utøve selvstendig ekspedisjonsrett.

Lisensen gir ikke innehaveren rett til å kalle seg cand.pharm. Kun farmasøyt eller stud.pharm. kan benyttes som tittel.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 1b-4.Søknad og varighet av lisens

Søknad om lisens, vedlagt nødvendig dokumentasjon, jf. § 3, sendes Helsedirektoratet eller den det bemyndiger.

Lisens bortfaller dersom studenten helt avbryter det farmasøytiske studiet, eller ikke følger normal studieprogresjon, uten å ha fått permisjon fra universitetet.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.

Kapittel 2. Lisens etter fylte 80 år

0Endret ved forskrift 25 juni 2015 nr. 769 (i kraft 1 juli 2015).
§ 6.Lisens

Personer over 80 år kan etter søknad gis lisens for å utøve virksomhet.

Lisens gis for et nærmere bestemt tidsrom av inntil ett år av gangen.

Lisensen kan begrenses slik det fremgår av helsepersonelloven § 49 tredje ledd; i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte.

Søknad om lisens sendes Helsedirektoratet eller den det bemyndiger.

0Endret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), 30 aug 2004 nr. 1224 (i kraft 1 sep 2004), 17 jan 2013 nr. 61, 25 juni 2015 nr. 769 (i kraft 1 juli 2015).
§ 7.Søknadens innhold

Søknaden skal gi opplysninger om:

a)art og omfang av den virksomheten det søkes om lisens for, herunder organisering av virksomheten dersom det søkes om lisens for å drive pasientrettet virksomhet,
b)art og omfang av tidligere virksomhet, særlig de siste 5 årene,
c)forskrivningsrett ønskes og
d)tidsrommet det søkes om lisens for.

Søknaden skal vedlegges legeattest utstedt av lisenssøkers fastlege eller annen lege med autorisasjon. Legeattesten skal bekrefte at lisenssøker er psykisk og fysisk i stand til å ivareta slik virksomhet som det søkes om lisens for. Attesten skal gis på fastsatt skjema.

0Endret ved forskrift 30 aug 2004 nr. 1224 (i kraft 1 sep 2004).
§ 8.Tildeling av lisens

Ved tildeling av lisens, skal søkerens egnethet vurderes i forhold til art og omfang av den virksomheten det er søkt om lisens for. Det skal legges stor vekt på hvordan søkeren har holdt og vil holde seg faglig oppdatert.

For dem det gjelder, kan lisens for å drive organisert pasientrettet virksomhet av et visst omfang, gis med full forskrivningsrett. Lisens for å drive pasientrettet virksomhet som ikke omfattes av første punktum, kan gis uten forskrivningsrett for A og B-preparater. Lisens for å drive pasientrettet virksomhet som kun omfatter familie, venner og andre nærstående, samt lisens som ikke skal benyttes til pasientrettet virksomhet, gis uten forskrivningsrett.

0Endret ved forskrifter 30 aug 2004 nr. 1224 (i kraft 1 sep 2004), 25 juni 2015 nr. 769 (i kraft 1 juli 2015).
§ 9.Endringer i lisensperioden

Inntrer det i lisensperioden en svekkelse av lisensinnehavers psykiske eller fysiske helse som kan ha betydning for vedkommendes egnethet til å utøve virksomhet av den art og det omfang som det er utstedt lisens for, skal lisensinnehaver straks varsle Statens helsetilsyn om dette.

Lisensinnehaver kan gi frivillig avkall på sin lisens, jf. helsepersonelloven § 61.

Dersom annet helsepersonell får kunnskap om slik endring i lisensinnehavers helsetilstand som nevnt i første ledd, eller til andre forhold av betydning for utøvelsen av virksomhet som det er utstedt lisens for, har vedkommende plikt til å underrette Fylkesmannen eller Statens helsetilsyn om dette. Legen som har utstedt legeattesten, jf. § 7 andre ledd, har også slik underretningsplikt, og kan gi underretningen uten hinder av taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 6.

0Endret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002), 30 aug 2004 nr. 1224 (i kraft 1 sep 2004), 16 des 2011 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2012), 25 juni 2015 nr. 769 (i kraft 1 juli 2015).

Kapittel 3. Overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

0Endret ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 10.Overgangsbestemmelser

Studenter som har bestått alle eksamener i grunnstudiet i farmasi ved norsk universitet, men som ikke har lisens, har likevel rett til selvstendig å ekspedere legemidler i januar, februar og mars 2002. Det enkelte apotek må forvisse seg om at alle eksamener er bestått. Det samme gjelder med hensyn til studenter med utdanning fra utenlandske universitet.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002).
§ 11.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.

§ 1a-1 andre ledd oppheves 1. januar 2019.

0Endret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2002, tidligere § 10), 1 des 2012 nr. 1118.

Merknader til forskriften

0Merknadene endret ved forskrift 30 aug 2004 nr. 1224 (i kraft 1 sep 2004). Endret iht. e-post fra Helse- og omsorgsdepartementet av 6. des 2012. Endret ved forskrift 25 juni 2015 nr. 769 (i kraft 1 juli 2015).

Kapittel 1 Lisens til medisinske studenter (studentlisens)

Til § 1.

Utformingen av bestemmelsen er ny. Det er nå stilt krav til nødvendig utdanning og kompetanse, som ikke er knyttet til fakultetenes ulike fagplaner. Det vil bidra til at forskriften kan bli stående uten behov for endring hver gang et av de medisinske fakultetene endrer sine fagplaner.

Bestemmelsen angir hvilken kompetanse som kreves for at studentlisens skal kunne gis. Den utdyper derfor også de krav som må gjelde etter forskriften § 2 om lisens til medisinske studenter ved utenlandske universitet. Regelen er gjort skjønnsmessig, jf. uttrykket «kan». Det er ikke et ubetinget rettskrav å få studentlisens tildelt når eksamen i 9. semester er avlagt.

Til § 2.

Bestemmelsen er noe endret fra tidligere. På samme måte som for medisinsk student ved norsk universitet, gis det ikke noe ubetinget rettskrav på å få lisens. Uttrykket «alle prekliniske fag» sikter til det som er nevnt i § 1 b). Når det gjelder nødvendig studietid vil denne ikke kunne settes kortere enn for studenter ved norsk universitet.

Som hovedregel vil det være slik at studenter ved utenlandsk universitet må ha mindre enn 1 år igjen til avsluttende eksamen som cand.med. Det er imidlertid åpnet for unntak fra dette, dersom den dokumenterte utdanningen er helt sammenfallende med medisinsk utdanning i Norge. I såfall er det ikke grunn til å gjøre forskjell.

Det er ikke stilt krav om at studenter ved utenlandsk universitet må ha gjennomgått opplæring i norsk reseptlære og farmakologi. Dette inngår imidlertid i tilleggskurset.

Til § 3.

Det er studenten som må søke om lisens, og som må fremskaffe nødvendig dokumentasjon.

Til § 4.

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Det er positivt angitt hvilke gruppe legemidler lisensinnehaveren kan forskrive.

Medisinsk student med studentlisens har ikke rett til å kalle seg lege. Studentlisens gir ikke adgang til legevirksomhet av selvstendig karakter, hvilket innebærer en plikt til å avstå fra en arbeidstildeling som innebærer selvstendig utførelse av yrket. Videre innebærer det at medisinsk student utenfor arbeid ikke har adgang til å forskrive legemidler. Studenten kan ikke være vikar for lege, eller delta i legevakt eller fungere som bakvakt. For studenter som arbeider hos offentlig eller privatpraktiserende lege er det en forutsetning at studenten arbeider i nær tilknytning til den praktiserende legen.

Til § 5.

Det er Statens helsetilsyn ved Autorisasjonskontoret som gir studentlisens. Ordningen med at lisensen utstedes av universitetene bortfaller helt, og den enkelte student må søke om lisens.

Lisensen er tidsbegrenset av flere variabler: påbegynnelse av turnus, ikke bestått eksamen, avbrudd i studiet eller utløp av varigheten av lisensen. For en student som stryker til eksamen for 9. semester er det en plikt til å stanse sitt arbeid og til å returnere lisensen. Når eksamen er bestått kan det sendes ny søknad.

Lisensen gjøres tidsbegrenset til 3 år. Når tiden er så vidt lang som 3 år, er det tatt hensyn til at studenter som blir gravide i løpet av siste del av studiet ikke skal måtte søke om ny studentlisens.

Lisensen bortfaller umiddelbart dersom eksamen ikke er bestått. Klage på sensur får ikke oppsettende virkning.

Kapittel 2 Lisens til helsepersonell over 75 år

Til § 6.

Hovedregelen er at autorisasjon eller lisens opphører ved fylte 80 år, jf. helsepersonelloven § 54. Personer vil etter fylte 80 år ikke være avskåret fra ethvert arbeid innenfor sin profesjon, og helsepersonelloven § 54 gir dem rett til å bruke yrkestittel også etter fylte 80 år. Personer over 80 år vil kunne ta oppdrag som sakkyndig samt drive undervisning m.m. Det er i første rekke den kliniske, pasientrettede virksomhet de vil være avskåret fra. Det er imidlertid gitt hjemmel i helsepersonelloven § 54 annet ledd til å gi forskrift om lisens til personer over 80 år, slik at vedkommende også kan yte helsehjelp.

Lisensperiodene er satt til inntil ett år.

Til § 7.

I første ledd bokstavene a) og b), fremgår det at det skal gis opplysninger om «art og omfang» av den virksomheten det søkes om lisens for å kunne drive. Med dette menes at det skal gis opplysninger om hva slags type virksomhet som skal drives, for eksempel virksomhet for å kunne være medisinsk rådgiver eller drive pasientrettet virksomhet. Det skal også gis opplysninger om hvilket omfang denne virksomheten skal ha. Omfang kan være et fast antall dager eller timer pr. uke, eller det kan være av mer tilfeldig karakter, avhengig av oppgavetilflyt og/eller ønske om kun periodevis virksomhet.

Etter andre ledd fremgår det at søker skal legge frem legeattest. Legeattesten skal utstedes av søkers fastlege eller annen lege med autorisasjon. I tillegg til å vurdere helsen til søker, skal utstedende lege også vurdere om søker er fysisk og psykisk i stand til å ivareta slik virksomhet som det søkes om lisens for. Utstedende lege må med andre ord gjøres kjent med hvilken type virksomhet søker har til hensikt å utøve/søker om lisens for å kunne drive, før legeattesten kan utstedes.

Til § 8.

Når utstedende myndighet skal vurdere den enkelte søknad om lisens, vil en henvendelse til fylkesmannen kunne være hensiktsmessig for å sjekke ut om tilsynsmyndigheten har kunnskap om det aktuelle helsepersonellet som kan få betydning for utstedelse av lisensen.

Bestemmelsens andre ledd åpner for at det skal kunne utstedes lisens uten forskrivningsrett eller lisens med full eller delvis forskrivningsrett. Det gis ikke eksakte grenser for i hvilke tilfeller det skal gis den ene eller den andre typen lisens. Det vil være opp til utstedende myndighets skjønn å vurdere om, og i tilfelle i hvilket omfang, det skal gis lisens med full/delvis forskrivningsrett. Bestemmelsen er utpreget skjønnsmessig i sin utforming, og utstedende myndighet skal legge vekt på art og omfang av tidligere virksomhet, hvilken virksomhet søker har til hensikt å utøve nå, hvordan søker har holdt og vil holde seg faglig oppdatert, samt andre forhold som kan ha betydning for lisensutstedelsen.

Kun leger med lisens med full forskrivningsrett kan forskrive medisiner på blåresept.

Til § 9.

Bestemmelsen pålegger lisensinnehaveren en aktivitetsplikt, eller andre som forstår eller burde forstå, når den endrede helsetilstanden gjør vedkommende uegnet til å inneha lisens som helsepersonell. Det er m.a.o. ikke enhver endring som skal meldes, kun endringer som «kan ha betydning for vedkommendes egnethet». Den samme plikten pålegges lege som har utstedt legeattest, jf. § 7 andre ledd. Helsepersonelloven § 17 pålegger en plikt for helsepersonell til å melde fra om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.

Det ligger i uttrykket «kan ha» at den endelige vurderingen av om en endring i helsetilstand begrunner tilbakekall av lisensen, ligger hos Statens helsetilsyn. Det kreves ikke at helsepersonellet selv eller den som blir oppmerksom på endringen skal forstå at den kan medføre administrative tiltak. Det er nok at endringen gir grunn til å vurdere dette nærmere. Helsetilsynet skal foreta den vurderingen, jf. helsepersonelloven § 57.

Kapittel 3 Overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

Til § 11

Andre ledd innebærer at det etter 1. januar 2019 ikke lenger skal gis turnuslisens til den aktuelle studentgruppen. Bestemmelsen er ikke til hinder for at de lisensene som allerede er gitt før datoen for opphevelse fortsetter å gjelde frem til det opphørstidspunktet som fremgår av lisensdokumentet.