Forskrift om Statens helsepersonellnemnd - organisering og saksbehandling.

DatoFOR-2000-12-21-1383
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2000 3103 (Merknader)
Ikrafttredelse01.01.2001
Sist endretFOR-2015-12-18-1740 fra 01.01.2016
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1999-07-02-64-§69, LOV-1999-07-02-64-§70, LOV-1999-07-02-64-§76
Kunngjort
KorttittelForskrift om Statens helsepersonellnemnd

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 69 fjerde ledd, § 70 og § 76 tredje ledd.
Endringer: Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1740.

Kapittel 1. Organisering

§ 1.Oppnevning av nemnda

Departementet oppnevner medlemmene i Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 69. Departementet oppnevner også de medlemmene som skal delta når nemnda settes som Apotekklagenemnd jf. apotekloven § 9-1.

Leder av nemnda bør ha dommererfaring.

§ 2.Varamedlemmer

Det oppnevnes personlige varamedlemmer for leder og for de øvrige medlemmene av nemnda. Varamedlemmene fungerer for samme periode som den de representerer.

§ 3.Funksjonsperiode

Nemndas medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for tre år av gangen.

Nemndas medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes slik at de sammenhengende kan være knyttet til nemnda i seks år.

§ 4.Sammensetning i den enkelte sak

Nemnda settes i hver sak med syv medlemmer, eventuelt med personlige varamedlemmer.

Når nemnda settes som Apotekklagenemnd, skal minst to av medlemmene med helsefaglig bakgrunn ha farmasøytisk kompetanse på universitetsnivå og erfaring fra apotekvirksomhet.

§ 5.Sekretariat

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for nemnda og forbereder sakene for behandling i nemnda.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1740 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 2. Saksbehandling

§ 6.Saksbehandlingsregler

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen i nemnda og sekretariatet.

§ 7.Avgjørelses- og beslutningsmyndighet

Avgjørelser som avslutter en klagesak, skal treffes av den samlede nemnd i møte/fjernmøte eller ved sirkulasjon av skriftlig utkast til avgjørelse. Leder for nemnda kan likevel alene treffe avgjørelser av prosessuell karakter, eller delegere til sekretariatet å treffe slike avgjørelser.

Nemnda kan i særlige tilfeller treffe vedtak når den består av fem medlemmer, så fremt disse består av leder, en av de øvrige juridiske medlemmene, to helsefaglige medlemmer samt legrepresentanten.

§ 8.Sakkyndige

I de sakene hvor det oppnevnes sakkyndig skal klageren få uttale seg til valget av sakkyndig. Klager har innsynsrett i den sakkyndiges uttalelse og rett til å uttale seg til den.

§ 9.Vedtaket

Nemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Både flertallets og mindretallets syn skal begrunnes.

Kapittel 3. Overgangsregel - ikrafttreden

§ 10.Overgangsregel

Nemnda kan behandle saker som har utspring i hendelser skjedd før helsepersonelloven trådte i kraft.

§ 11.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2001.

Merknader til de enkelte bestemmelser i forskrift om Statens helsepersonellnemnd - organisering og saksbehandling

Til § 1:

Helsepersonellnemnda (HPN) skal bestå av syv faste medlemmer. Tre skal være jurister hvorav en er leder av nemnda, og tre skal ha helsefaglig bakgrunn. Det siste medlemmet skal være en legrepresentant jf. helsepersonelloven § 69 andre ledd.

Med dommererfaring menes erfaring som dommer fra rettsvesenet.

Sosial- og helsedepartementet vil tilstrebe en jevn fordeling av ulike grupper helsepersonell blant helsepersonellnemndas medlemmer. Det er i den sammenhengen naturlig å ta utgangspunkt i de helsepersonellgrupper det antas vil få flest saker brakt inn for nemnda. De samme betraktninger vil gjelde for utvelgelsen til Apotekklagenemnda (AKN).

Til § 2:

For at nemnda skal få tilnærmet lik sammensetning som opprinnelig fastsatt, også når varamedlemmer tiltrer, bør varamedlemmene ha samme faglige kompetanse som de nemndsmedlemmene de skal representere.

Til § 3:

For at nemnda på en best mulig måte skal kunne sikre kontinuitet ved å nyttiggjøre seg den kompetanse og erfaring som medlemmene og varamedlemmene opparbeider seg ved å sitte i nemnda, skal nemndas medlemmer og varamedlemmer kunne gjenoppnevnes. For å sikre en viss utskiftning over tid, kan medlemmene og varamedlemmene kun oppnevnes sammenhengende i to perioder. Medlemmene og varamedlemmene kan likevel oppnevnes på nytt på et senere tidspunkt.

Til § 4:

Når HPN settes som AKN stilles det spesielle krav til to av de nemndsmedlemmene som skal ha helsefaglig bakgrunn. Disse må ha farmasøytisk kompetanse på universitetsnivå og erfaring fra apotekvirksomhet. Kravet om spesialkunnskap er begrunnet i at saker etter apotekloven er av en annen karakter saker etter helsepersonelloven. Dersom nemnda skal behandle saker vedrørende apotekpersonell som følge av at de er helsepersonell, vil reglene i helsepersonelloven komme til anvendelse og nemnda settes som HPN.

Til § 5:

Sosial- og helsedepartementet kan fastsette nærmere organisering av sekretariatet.

Sekretariatet skal ledes av en direktør, og skal ha juridiske saksbehandlere. Sekretariatet forbereder sakene som skal behandles av nemnda.

Til § 6:

Reglene i forvaltningsloven skal være utgangspunkt for saksbehandlingen i sekretariatet og nemnda. Forvalningslovens regler kan ikke fravikes til skade for klageren.

Til § 7:

Den samlede nemnd skal som hovedregel treffe de avgjørelser som avslutter en sak. Med dette menes realitetsbehandling eller avvisning av en sak. Leder vil likevel alene kunne avgjøre spørsmål av prosessuell karakter, herunder spørsmål om forlenget klagefrist og lignende. Leder kan delegere til sekretariatet å ta prosessuelle avgjørelser, slik at den som forbereder saken kan treffe de avgjørelser som er nødvendige for å få saken ferdig forberedt. Et eksempel på en slik avgjørelse er å sørge for varsel til partene etter forvaltningsloven § 17. Saksforberedelsen vil imidlertid være underlagt nemndas instruksjon.

Nemnda avgjør selv ut i fra hensyn til effektivitet og sakens kompleksitet hvorvidt avgjørelsen skal treffes i møte hvor alle nemndsmedlemmene er samlet, ved fjernmøter eller ved sirkulasjon av saksdokumenter. Med fjernmøte menes et møte der nemndsmedlemmene ikke fysisk er samlet. Ved fjernmøte skal alle møtedeltagerne kunne høre og kommunisere med hverandre. Med sirkulasjon av saksdokumenter menes at et forslag til vedtak sirkulerer mellom nemndas medlemmer per post. Saker der det er nødvendig at medlemmene sammen diskuterer seg frem til en løsning, kan ikke avgjøres ved sirkulasjon av saksdokumenter. Eksempel på saker som ikke kan avgjøres ved sirkulasjon av saksdokumenter er saker om tilbakekall og suspensjon av autorisasjon/godkjenning.

Nemnda vil på visse vilkår være beslutningsdyktig uten at alle syv medlemmer er tilstede. Et eksempel på en slik situasjon vil være frafall på grunn av sykdom der heller ikke varamedlemmet kan møte. Et annet eksempel vil være inhabilitet hos medlemmer eller varamedlemmer. For å ivareta hensynet til tverrfaglighet stilles det krav til nemndas sammensetning i disse situasjonene. I tillegg til leder av nemnda må en jurist, to medlemmer med helsefaglig bakgrunn samt legrepresentanten være til stede for at nemnda kan anses beslutningsdyktig.

Til § 8:

Med sakkyndig forstås en person som har spesiell innsikt i fagfeltet til den som klager sin sak inn for nemnda. Det kan ofte være naturlig at den sakkyndige har den samme faglige bakgrunn/nivå som klager.

Med erfaringsbakgrunn menes at den sakkyndige har tilstrekkelig kompetanse til å kunne uttale seg om de(n) hendelsen(e) som er bakgrunn for tilsynssaken.

Den sakkyndige kan bistå nemnda enten ved å redegjøre muntlig i møte eller ved å avgi en skriftlig uttalelse. Den sakkyndige tiltrer ikke som medlem av nemnda.

Til § 9:

At både flertallets og mindretallets syn skal begrunnes er en utvidelse i forhold til forvaltningslovens krav.

Til § 10:

Nemnda kan behandle saker som har utspring i hendelser skjedd før helsepersonelloven trådte i kraft. Departementet understreker at dette kun gjelder de vedtak som etter sin art og sitt innhold i det vesentlige er identiske med de vedtak der Statens helsepersonellnemnd er klageorgan etter helsepersonelloven § 68 andre ledd.

I praksis vil dette medføre at nemnda kan behandle følgende saker;

a)Vedtak som er fattet av Helsetilsynet/Autorisasjonskontoret etter lovens ikrafttredelse.
b)Klage over vedtak som er fattet av Helsetilsynet før lovens ikrafttredelse, men hvor klagefristen utløper etter lovens ikrafttredelse.
c)Klage over eller begjæring om omgjøring av Helsetilsynets vedtak som er innkommet til departementet, men ikke avgjort før lovens ikrafttredelse.

Saker som har sitt utspring i hendelser skjedd før helsepersonelloven trådte i kraft skal avgjøres etter reglene i helsepersonelloven dersom disse er gunstigere for klageren enn tidligere regelverk.

Helsepersonell som har fått sine saker avgjort etter tidligere lovgivning, og som ikke hadde klageadgang etter denne, har ikke krav på å få brakt sine saker inn for Statens helsepersonellnemnd.