Forskrift for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann

DatoFOR-2001-05-21-1308
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertI 2001 hefte 14
Ikrafttredelse01.09.2001
Sist endretFOR-2004-10-04-1315
EndrerFOR-1984-01-01-4010
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2002-05-03-13-§17, LOV-1958-07-18-1-§21, jf LOV-2015-02-13-9-§16, FOR-1960-12-16-2
Kunngjort30.11.2001
KorttittelForskrift om vigsel ved utenrikstjenestemann

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Utenriksdepartementet 21. mai 2001 med hjemmel i lov av 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten § 17, jf. lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten § 21, jf. Kronprinsreg.res. av 16. desember 1960 nr. 2.
Endret 24 des 2002 nr. 1845 (bl.a hjemmel), 4 okt 2004 nr. 1315.

Bemyndigelse til å foreta vigsel

§ 1.Utenrikstjenestemann som er bemyndiget til å foreta vigsel, jf. § 21 i lov om utenrikstjenesten, kan foreta borgerlig vigsel når minst en av brudefolkene er norsk statsborger eller bosatt i Norge, og ingen av dem er borger av den stat der vigselen skal finne sted. Har tjenestemannen forfall, kan vigsel foretas av hans/hennes stedfortreder.

Utenrikstjenestemannen må gjøre seg kjent med kommentarene til utenriksinstruksen kap. 8 § 3 om vigsel ved utenriksstasjon.

Den forskrift for ekteskapsinngåelse som er gitt nedenfor, samt de begrensinger og vilkår som måtte være satt i vigselbemyndigelsen, må nøye etterkommes.

§ 2.Vigsel ved norsk utenrikstjenestemann bør i alminnelighet innskrenkes til de tilfeller der den/de som ønsker å inngå ekteskap, oppholder seg midlertidig på det fremmede stedet, eller når de former for vigsel som gjelder i det fremmede landet, ikke kan benyttes på grunn av landets religion eller særlige bestemmelser i landets lovgivning.
§ 3.Utenriksstasjonens bemyndigelse til å foreta vigsel er gitt av Utenriksdepartmentet når utenriksstasjonen har innhentet formelt samtykke til å foreta vigsel fra mottakerlandets myndigheter samt disses bekreftelse på at ekteskap inngått ved utenriksstasjonen vil få rettslig gyldighet i mottakerlandet.

Før vigsel finner sted, må det også være brakt på det rene at ekteskapet vil bli anerkjent som gyldig i det land der brudefolkene akter å ta fast bopel, og i tilfelle den ene av dem eller begge ikke er norske, gyldig også i det eller de land der vedkommende er statsborger(e).

Vilkår for ekteskap

§ 4.Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen eller fra utenrikstjenestemannen når ekteskap skal inngås innenfor tjenestedistriktet, jf. utenriksinstruksen kap. 8 § 3, punkt 4. Fylkesmannen eller utenrikstjenestemannen kan bare gi tillatelse når det foreligger særlige grunner for å inngå ekteskap.

Hvis en av dem som har foreldreansvaret, er uten rettslig handleevne eller hvis samtykke ikke kan innhentes innen rimelig tid, er samtykke fra den andre foreldren alene tilstrekkelig. Er begge foreldre i en slik situasjon, og det er oppnevnt verge, kreves samtykke fra vergen.

Nekter de eller den som har foreldreansvaret, eller vergen å gi samtykke, kan fylkesmannen eller utenrikstjenestemannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen.

Avslag på søknad kan påklages til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.1

0Endret ved forskrift 4 okt 2004 nr. 1315.
1Mht. de legitimasjoner og opplysninger som må foreligge ved søknad om dispensasjon etter § 4 og behandlingen av slike saker, henvises det til Barne- og familiedepartementets rundskriv Q-20/2004.
§ 5.Den som er gjort umyndig, må ha samtykke fra vergen til å inngå ekteskap. Det samme gjelder den som har fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven § 90a flg., dersom det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å gi slikt samtykke. Nekter vergen eller hjelpevergen, kan fylkesmannen på vedkommendes hjemsted på begjæring likevel gi tillatelse til ekteskapsinngåelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen, jf. ekteskapslovens § 2. Avslag kan påklages Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
0Endret ved forskrift 4 okt 2004 nr. 1315.
§ 6.Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken. Med søsken menes også halvsøsken.

I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet både overfor den opprinnelige slekt og overfor adoptivforeldrene og deres slekt. Er adoptivbarnet blitt adoptert på ny, kan fylkesmannen likevel samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, jf. ekteskapslovens § 3.

§ 7.Ingen kan inngå nytt ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består, jf. ekteskapslovens § 4.

Den som ønsker å inngå ekteskap, må selv skaffe fyllestgjørende bevis for at det tidligere ekteskapet eller registrerte partnerskapet er brakt til opphør, jf. § 11, punkt 2.

§ 8.Den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan ikke inngå ekteskap uten at den andre parten er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen.

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til vigsleren om sykdommen eller føres som vitne i en ekteskapssak, jf. ekteskapslovens § 5.

§ 9.Den som er fast bosatt, dvs. har domisil, utenfor Norge, må fylle de ekteskapsvilkår som følger av loven i bostedslandet.

Dessuten må han/hun fylle vilkårene etter § 4, første ledd, og § 6 - § 8. Derimot gjelder ikke § 4, annet og tredje ledd, samt § 5 for slik person, fordi reglene om umyndige og om samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret, eller fra vergen samt reglene om skifteplikt, jf. ekteskapslovens § 8, retter seg etter det som er bestemt i bostedslandets lov, jf. § 11, punkt 4, og § 12.

For dansk, finsk, islandsk og svensk statsborger gjelder visse særregler etter konvensjonen av 6. februar 1931 med endringskonvensjoner av 26. mars 1953, 3. november 1969 og 20. november 1973 angående visse internasjonale privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål (se Overenskomster med fremmede stater 1974, side 186). Det vises til lov av 19. desember 1969 nr. 75 og kongelig resolusjon av samme dato, hvoretter konvensjonen er å anse som gjeldende norsk rett. For dansk, finsk, islandsk og svensk statsborger gjelder de vanlige norske ekteskapsvilkår, jf. § 4 - § 8 foran, så fremt en av brudefolkene er bosatt i Norge, men for øvrig gjelder ekteskapsvilkårene i det land der han/hun har statsborgerrett. Hvis vedkommende danske, finske, islandske eller svenske statsborger krever det, skal ifølge konvensjonen hans/hennes rett til å inngå ekteskap prøves etter statsborgerlandets lov. Skal retten til å inngå ekteskap prøves etter statsborgerlandets lov, kan det kreves fremlagt ekteskapsattest utstedt av vedkommende lands myndigheter. For øvrig vises det til Justisdepartementets rundskriv av 22. desember 1969 om den nordiske konvensjonen.

Prøving av ekteskapsvilkårene

§ 10.Før ekteskap kan inngås, skal det skje en prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt. Prøvingen foretas av folkeregisteret eller av norsk utenrikstjenestemann på det stedet der en av brudefolkene bor. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregister.

Prøving av ekteskapsvilkårene etter norsk lov kreves ikke så fremt det er foretatt en prøving av ekteskapsvilkårene etter loven i Danmark, Finland, Island eller Sverige, og denne prøvingen fortsatt har virkning. Dette gjelder uten hensyn til brudefolkenes statsborgerskap.

Prøving av ekteskapsvilkårene ved norsk utenrikstjenestemann kan begjæres muntlig eller skriftlig ved at de nødvendige erklæringer og bevis leveres eller sendes ham.

Før norsk utenrikstjenestemann kan foreta prøving av ekteskapsvilkårene, må begge brudefolk forevise gyldige pass som dokumenterer statsborgerskapet. Prøving av ekteskapsvilkår er gebyrfri.

0Endret ved forskrift 4 okt 2004 nr. 1315.
§ 11.Til bruk for prøving av ekteskapsvilkårene skal brudefolkene skaffe følgende bevis, jf. ekteskapslovens § 7:
1. Hver av brudefolkene skal legge fram fødselsattest fra folkeregisteret. Er det vanskelig å skaffe slik attest innen rimelig tid, kan annet tilfredsstillende bevis for navn og alder godtas.

Hvis noen av brudefolkene er under 18 år, må det godtgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapsinngåelse som nevnt i § 4.

Hvis noen av brudefolkene er umyndiggjort, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke fra vergen eller tillatelse fra fylkesmannen til ekteskapsinngåelse etter § 5. Det samme gjelder hvis noen av brudefolkene har fått oppnevnt hjelpeverge, og samtykke fra hjelpevergen er et krav etter § 5, annen setning.

For utenlandsk statsborger og norsk statsborger som er fast bosatt i utlandet, vises det for tredje ledds vedkommende til reglene i § 9.

2. Hver av brudefolkene skal legge fram en egenhendig undertegnet Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene («egenerklæring», blankett Q-0150) jf. § 6 - § 8 foran. Det bes påsett at samtlige rubrikker er besvart.

Har vedkommende tidligere inngått ekteskap eller registrert partnerskap, jf. erklæringens punkt 2a, skal det godtgjøres at den andre av brudefolkene er gjort kjent med opplysningene om dette. Det skal dessuten fremlegges bevis for at det tidligere ekteskapet eller registrerte partnerskapet er opphørt ved død eller skilsmisse, eller at det er oppløst etter ekteskapslovens § 24, jf. § 7, bokstav e.

Bevis for den tidligere ektefelles eller registrerte partners død føres som regel ved attest fra innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet eller ved tingrettskjennelse.

Bevis for at et ekteskap eller et registrert partnerskap er opphørt ved skilsmisse eller er oppløst etter ekteskapslovens § 24 føres ved å legge fram bevillingen/dommen som viser at denne er endelig/rettskraftig.

Fylkesmannen avgjør om en utenlandsk bevilling eller dom kan tjene som bevis for et ekteskaps/registrert partnerskaps opphør, jf. lov av 2. juni 1978 nr. 38, § 4.

Hvis egenerklæringens punkt 3a går ut på at en av partene har barn eller venter barn med annen mann eller kvinne eller har adoptivbarn, skal det godtgjøres at den andre av brudefolkene er gjort kjent med dette. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort.

Hvis egenerklæringens punkt 5a går ut på at vedkommende lider av smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, skal det godtgjøres at den andre part er gjort kjent med dette, og at begge parter har fått veiledning av lege om farene ved sykdommen.

3. Forlovererklæring skal avgis skriftlig på blankett Q-0151, jf. § 6 og § 7. Det må påses at hver rubrikk er besvart. Hver av partene skal ha en forlover. Som forlover kan bare godtas en person som er myndig. Utenrikstjenestemannen skal, i den utstrekning det er mulig, forvisse seg om forloverens identitet og troverdighet. Forloveren bør være fortrolig med det norske språk. Hvis så ikke er tilfelle, bør det på annen måte godtgjøres at vedkommende har forstått innholdet av forlovererklæringen.

I særlige tilfeller kan vedkommende fylkesmann/utenrikstjenestemann gi samtykke til at ekteskap blir inngått uten forlovere, eller at begge parter har en og samme forlover. Avslag kan påklages til Barne- og familiedepartementet.

4. Som det fremgår av bestemmelsen i § 9, skal den eller de av brudefolkene som er fast bosatt utenfor Norge, også oppfylle de ekteskapsvilkår som følger av bostedslandets lov (jf. dog § 9, andre ledd, for så vidt angår dansk, finsk, islandsk og svensk statsborger). Det må i slike tilfeller bringes på det rene om det etter bostedslandets lov (statsborgerlandets lov, for så vidt denne skal anvendes for dansk, finsk, islandsk eller svensk statsborger, jf. § 9, annet ledd) ikke er noe til hinder for inngåelsen av ekteskapet. Dette gjelder også for norsk statsborger som er fast bosatt i utlandet.

Utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt bostedsland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap («ekteskapsattest», se Barne- og familiedepartementets rundskriv Q-18/2004). Vigsleren kan gjøre unntak fra kravet når særlige grunner taler for det. Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i ekteskapsloven § 7, bokstav h, gitt forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge i forbindelse med prøving av ekteskapsvilkårene.

Når en utenlandsk statsborger som er fast bosatt i Norge skal inngå ekteskap for norsk utenrikstjenestemann, skal hans rett til å inngå ekteskap utelukkende bedømmes etter norsk lov. For dansk, finsk, islandsk og svensk statsborger skal statsborgerlandets lov anvendes for så vidt dette følger av konvensjonen av 6. februar 1931, jf. nærværende forskrifts § 9, annet ledd.

Hvis ekteskapsattest ikke kan fremlegges, må egenerklæring og forlovererklæring (jf. punkt 2 og 3) suppleres med de eventuelle ytterligere opplysninger som er nødvendige av hensyn til bosteds- eller statsborgerlandets lov.

0Endret ved forskrifter 24 des 2002 nr. 1845 (i kraft 1 jan 2003), 4 okt 2004 nr. 1315.
§ 12.Den som har vært gift eller har vært part i et registrert partnerskap tidligere, må godtgjøre at boet i det tidligere ekteskapet eller registrerte partnerskapet er overlatt tingretten til behandling, eller legge frem erklæring fra den tidligere ektefellen eller tidligere partneren eller arvingene om at det er innledet privat skifte.

Dette gjelder ikke dersom det fremlegges erklæring fra den tidligere ektefellen eller partneren om at det i ekteskapet eller det registrerte partnerskapet ikke var formue som skulle deles, eller fra avdød ektefelles eller partners arvinger om at de samtykker i at gjenlevende beholder boet uskiftet.

Er det tidligere ekteskapet eller registrerte partnerskapet oppløst på annen måte enn ved død, og det er gått mer enn to år siden det ble oppløst, er det tilstrekkelig at den som vil inngå nytt ekteskap, opplyser at det er skiftet eller at det ikke var noe å skifte mellom ektefellene eller partene.

Erklæring som nevnt i første ledd, kan ikke gis av noen som er under 18 år eller er umyndiggjort, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter skifteloven § 79. Erklæringen gis på fastsatt blankett (Q-0160). På blanketten er det angitt tre alternativer som kan være aktuelle. Når det gjelder del II - «Erklæring fra tidligere avdød ektefelles arving(er)» - bør det som hovedregel fremlegges erklæring fra tingretten.

Fylkesmannen kan frita for overholdelse av reglene i denne bestemmelsen når særlige grunner taler for det, jf. ekteskapslovens § 8. For utenlandsk statsborger og norsk statsborger som er fast bosatt i utlandet, vises det til reglene i § 9.

0Endret ved forskrift 24 des 2002 nr. 1845 (i kraft 1 jan 2003).
§ 13.Dersom vigsleren har grunn til å tro at noen av brudefolkene mangler rettslig handleevne på grunn av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning, kan det kreves lagt fram attest fra offentlig lege eller fra en annen lege som en offentlig lege utpeker. Med rettslig handleevne menes i denne paragrafen evne til normal forståelse av hva en ekteskapsinngåelse innebærer og evne til normal motivering for å inngå ekteskap, jf. ekteskapslovens § 9.
§ 14.Når utenrikstjenestemannen har funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i § 12 eller § 13, og ekteskapsvilkårene således kan sies å være prøvd og funnet oppfylt, skal han/hun fylle ut blanketten «Prøvingsprotokoll» som er en del av det selvkopierende blankettsettet «Vigseldokument» (Q-0154), eller eventuelt benytte et databasert eksemplar av samme blankett. Prøvingsprotokoll dateres, undertegnes, stemples og oppbevares ved stasjonen. Prøving av ekteskapsvilkår er gebyrfri.
§ 15.Når brudefolk som har fått prøvd ekteskapsvilkårene som nevnt i § 14, vil inngå ekteskap for annen norsk vigsler, utferdiges i tillegg til «Prøvingsprotokoll» også blanketten «Prøvingsattest». Begge dateres, undertegnes og påføres embetsstempel. «Prøvingsprotokoll» oppbevares ved utenriksstasjonen der prøvingen har vært foretatt. «Prøvingsattest» leveres brudefolkene, som besørger denne formidlet til den vigsler som skal foreta vigselen.

Har folkeregisteret eller norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i ekteskapsloven § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. Attesten er gyldig i fire måneder etter utstedelsen. Det må påses at attesten dateres, undertegnes og påføres embetsstempel. For øvrig gjelder de samme betingelser som nevnt i § 14.

Vedtak om ikke å utstede prøvingsattest kan påklages til fylkesmannen.

0Endret ved forskrift 4 okt 2004 nr. 1315.
§ 16.De erklæringer som er nevnt i forskriftens § 11, nr. 2 og 3, og § 12, skal oppbevares i stasjonens arkiv i minst fem år, hvoretter de kan tilintetgjøres, jf. R21U 25.3.69. Den utfylte blankett for vedtak om prøving av ekteskapsvilkårene («Prøvingsprotokoll») settes inn i ringperm eller perm med stolper og beholdes ved stasjonen inntil dokumentene i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser innleveres til vedkommende statsarkiv.

Vigsel

§ 17.Vigsel ved norsk utenrikstjenestemann kan ikke finne sted før ekteskapsvilkårene er prøvd i samsvar med denne forskrifts § 10, første ledd. Er prøving foretatt av folkeregisteret, skal begge partene legge frem bevis for identitet sammen med prøvingsattest.

Nekter vigsleren å foreta vigsel, kan hver av partene påklage vedtaket til fylkesmannen, som kan pålegge vigsleren å foreta vigsel, jf. ekteskapslovens § 14.

0Endret ved forskrift 4 okt 2004 nr. 1315.
§ 18.Minst to vitner skal være til stede under vigselen. Hvis forloverne er til stede ved vigselen (hvilket ikke er nødvendig), kan disse være vitner. Ellers kan personer over 18 år som måtte være til stede eller som vigsleren særskilt tilkaller, være vitner. Vitnene skal medundertegne vigselboken, jf. § 21.
§ 19.Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for vigsleren og mens begge er til stede, erklærer at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Dette foregår ved at brudefolkene trer fram for vigsleren, og at han eller hun taler således til dem:1

«Kjære brudepar,

(navnet på brudeparet):

Dere er kommet hit i dag for å bli viet til ektepar. Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er, når to mennesker velger å leve sammen i ekteskap. Ved å inngå ekteskap lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og i motgang.

Men dere lover hverandre mer:

Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag. Ved å inngå ekteskap blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre. Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre. Det er en rett jeg har, men også en plikt som er pålagt meg etter loven, å legge dere to nå alvorlig på hjertet at dere skal leve etter det løftet som dere gir hverandre her.

Og nå: (vigsleren sier til bruden)

Jeg spør deg først (det fulle navnet på bruden):

Vil du ha (det fulle navnet på brudgommen) som står ved din side, til din ektefelle?

(Når bruden har svart ja, sier vigsleren til mannen):

Så spør jeg deg, (det fulle navnet på brudgommen):

Vil du ha (det fulle navnet på bruden) som står ved din side, til din ektefelle?

(Når brudgommen har svart ja, sier vigsleren):

Siden dere nå - i vitners nærvær - har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk.»

Talens ordlyd på hhv. nynorsk, samisk, engelsk, fransk, tysk og spansk følger som vedlegg til denne forskrift.

Dersom noen av brudefolkene eller vitnene ikke forstår det norske språk, skal vigslerens tale, etter først å være lest opp på norsk, gjentas på et språk som vedkommende part eller vitne forstår, om nødvendig med tolk.

1Ordlyden i talen er hentet fra borgerlig vigselsformular, gitt ved kgl.res. 19 jan 1996 nr. 4263.
§ 20.Når vigsel er foretatt, skal utenrikstjenestemannen gi ektefellene vigselattest (blankett Q-0155). Vigsleren ønsker til lykke etter at vigselboken er undertegnet og ekteparet har fått vigselattesten. Vigsel og vigselattest er gebyrfri.
§ 21.Som dokumentasjon for at vigsel er foretatt utfylles blanketten «Prøvingsattest/Melding om vigsel/Vigselbok». Blanketten utfylles i tre eksemplarer og alle eksemplarene skal undertegnes av vigsler, av brudefolkene og av vitnene, dateres og påføres embetsstempel.
0Endret ved forskrift 4 okt 2004 nr. 1315.
§ 22.Utenriksstasjonen skal snarest og senest innen tre dager sende melding om vigselen til prøvingsmyndigheten.1 Originalblanketten utgjør vigselsbok og oppbevares på stasjonen.
0Endret ved forskrift 4 okt 2004 nr. 1315.
1Jf. forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel, gitt av Barne- og familiedepartementet.
§ 23.Utenriksdepartementet sender det nødvendige materiale (se listen nedenfor) til de utenriksstasjoner der det etter gjeldende bestemmelser kan foretas vigsel ved norsk utenrikstjenestemann.
§ 24.Denne forskrift trer i kraft 1. september 2001. Fra samme dag oppheves forskriftene av 1. januar 1984 nr. 4010.

Blanketter for ekteskapsinngåelse1

1.Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene (egenerklæring)

Baksiden: Rettledning for brudefolk om prøving av ekteskapsvilkårene m.m. - (Q-0150).

2.Erklæring om skifte (Q-0160).
3.Forlovererklæring (Q-0151).
4.Vigseldokument (Q-0154): et selvkopierende blankettsett som omfatter skjemaene: Prøvingsprotokoll, Attest om prøving av ekteskapsvilkår, Vigselbok og Melding om vigsel.
5.Vigselattest (Q-0155).
1Finnes på nynorsk og bokmål. Egenerklæringene o.a. finnes i tillegg også på engelsk og tysk.
 

FORM FOR BORGARLEG VIGSEL

(Fastsett i kongeleg vedtak frå 19. januar 1996 nr. 4263) 

Kjære brurepar,

(namnet på brureparet):

De er komne hit i dag for å bli vigde til ektepar. Eg vil minna dykk om kor stor og viktig ei hending det er at to menneske vel å leva saman i ekteskap. Når de går inn i ekteskapet, lovar de kvarandre samhald og støtte i alle livsens tilhøve, både i medgang og i motgang.

Men de lovar kvarandre meir:

Ekteskapet ber i seg at de lovar kvarandre kjærleik og truskap. Det å lova kvarandre kjærleik for resten av livet er den vanskelegaste lovnaden vi kan gje eit menneske. Det krev at de set dykk høge mål for samlivet, og at de har ærleg vilje i dag og i tida som ligg framfor dykk, til å strekkja dykk mot desse måla. Det er denne lovnaden de gjev kvarandre her i dag. Når de gifter dykk, blir de ei eining, men de kjem framleis til å vera to sjølvstendige og jamstelte menneske. Det er ingen motsetnad mellom kjærleik og samhald på den eine sida, og fridom og sjølvstende på den andre. Kjærleik er og å syna vørdnad for kvarandre. Det er ein rett eg har, men samstundes ei plikt som ligg på meg etter lova, at eg no skal leggja dykk to alvorleg på hjarta at de skal leva etter den lovnaden som de gjev kvarandre her.

Og no: (vigslaren vender seg til brura)

Spør eg deg fyrst, (det fulle namnet på brura):

Vil du ha (det fulle namnet på brudgomen) som står ved sida di, til ektemake?

(Når brura har svara ja, seier vigslaren til brudgomen):

Så spør eg deg, (det fulle namnet på brudgomen):

Vil du ha (det fulle namnet på brura) som står ved sida di, til ektemake?

(Når brudgomen har svara ja, seier vigslaren):

Sidan de no med vitne til stades har lova kvarandre å leva saman i ekteskap, sannar eg at de er rette ektefolk. 

BORGARLAŠ VIHAHEAMI VUOHKI

(Mearríduvvon gonaguslaš resolušuvnnain ođđajagìmánu 19. b. 1996) 

Samisk tekst kan fås ved henvendelse til Utenriksdepartementet. 

PROCEDURE FOR A CIVIL MARRIAGE

(Laid down by Royal Decree of 19 January 1996) 

(Names of the bride and bridegroom)

You have come before me today to be joined in marriage. I wish to remind you of the deep significance of the commitment you are making to one another in choosing to live together in matrimony. By entering into marriage, you are promising to stand by and support each other for better or for worse, in prosperity and adversity.

However, you are promising each other more than that:

Marriage involves a pledge to love and be faithful to one another. Vowing to love each other for the rest of your life is the most difficult promise you can make to another person. It requires your setting high standards for your life together, and it requires your sincere desire to strive to achieve these standards, now and in the years to come. That is the promise that you are making to one another today. When you enter into marriage, you become one, but you also remain two independent, equal individuals. There is no contradiction between love and unity on the one hand, and freedom and autonomy on the other. Love also means showing respect for one another. It is my privilege, but also my duty under the law to impress upon you the importance of the promise you are now making to one another.

And now, (the solemnizer says to the bride) I ask you first, (the full name of the bride):

Do you take (the full name of the bridegroom), who is standing at your side, to be your lawfully wedded husband?

(When the bride has replied in the affirmative, the solemnizer says to the man):

And do you, (the full name of the bridegroom), take (the full name of the bride), who is standing at your side, to be your lawfully wedded wife?

(When the bridegroom has replied in the affirmative, the solemnizer says):

As you have promised each other - in the presence of witnesses - to live together in matrimony, I now pronounce you man and wife. 

FORMULE DE MARIAGE CIVIL

(Etablie par décret royal du 19 janvier 1996) 

Chers futurs époux,

(Noms des futurs époux):

Vous vous présentez devant moi ajourdhui pour être unis par les liens du mariage. Il m′appartient de vous rappeler que c′est un événement sérieux et important pour deux individus de choisir de vivre ensemble dans le mariage. En vous unissant par les liens matrimoniaux, vous vous promettez mutuellement union et assistance pour le meilleur et pour le pire.

Mais vous vous promettez davantage:

Le mariage implique une promesse d′amour et de fidélité. La promesse d′amour pour toute la vie est la promesse la plus difficile qu′on puisse faire à un autre individu. Elle suppose que vous vous fixiez de grandes ambitions pour votre vie commune et que vous ayez la volonté sincère de les atteindre, aujourd′hui et dans le futur. Voilà ce que vous vous promettez aujourd′hui. En vous unissant par les liens du mariage, vous formez une entité tout en demeurant aussi deux individus indépendants et égaux. Il n′existe pas de contradiction entre l′amour et l′union d′un côté et la liberté et l′indépendance de l′autre. L′amour, c′est aussi se respecter mutuellement. Selon la loi, il est de mon droit mais aussi de mon devoir de vous recommander instamment de tenir la promesse que vous vous faites aujourd′hui.

(L′officier de l′état civil s′adresse à la mariée)

Je vous demande donc d′abord, (les nom et prénoms de la mariée) voulez-vous prendre pour époux (les nom et prénoms du marié), ici présent?

(Lorsque la mariée a dit «oui», l′officier de l′état civil s′adresse au marié):

Je vous demande maintenant, (le nom et prénoms du marié), voulez-vous prendre pour épouse (les nom et prénoms de la mariée), ici présente?

(Lorsque le marié a dit «oui», l′officier de l′état civil dit):

Puisque vous avez promis - en présence de témoins - de vivre ensemble, je vous déclare donc unis par les liens du mariage. 

ABLAUF DER STANDESAMTLICHEN TRAUUNG

(Festgelegt durch Kgl. Verfügung vom 19. Januar 1996) 

Liebes Brautpar, (name des Brautpaars):

Sie sind heute hier erschienen, um miteinander die Ehe einzugehen. Ich möchte Sie daran erinnern, welch groen und wichtigen Schritt zwei Menschen tun, wenn sie den Entschlu fassen, als Eheleute zusammenzuleben. Mit der Eheschlieung versprechen Sie einander, in allen Lebeslagen - in guten und in schlechten Tagen - zusammenzuhalten und sich gegenseitig zu understützen.

Doch Sie versprechen einander noch mehr:

Die Ehe beinhaltet auch, da Sie sich gegenseitig Liebe und Treue geloben. Einem anderen Menschen Liebe für den Rest des Lebens zu versprechen, ist das schwierigste Gelöbnis, das wir einem Menschen geben können. Es erfordert, da Sie sich hohe Ziele für den gemeinsamen Lebensweg setzen, und es erfordert Ihren aufrichtigen Willen, auf diese Ziele hinzuarbeiten - heute und in der vor Ihnen liegenden Zeit. Das ist es, was Sie sich heute gegenseitig versprechen. Durch die Trauung werden Sie zu einem Paar, sind aber weiterhin auch zwei selbständige, gleichberechtigte Individuen. Liebe und Zusammenhalt einerseits und Freiheit und Selbständigkeit andererseits sind keine Gegensätze. Liebe bedeutet nämlich auch, da Sie beide Ihrem Ehepartner Respekt entgegenbringen. Mir ist das Recht gegeben, und dies ist gleichzeitig auch meine gesetzliche Pflicht, Ihnen hiermit ernstlich ans Herz zu legen, da Sie nach diesem hier abgelegten Versprechen leben.

Und nun (der Standesbeamte/die Standesbeamtin wendet sich zur Braut) frage ich zunächst Sie (voller name der Braut):

Wollen Sie mit (voller name des Bräutigams) der an Ihrer Seite steht, die Ehe eingehen?

(Wenn die Braut mit «Ja» geantwortet hat, wendet sich der Standesbeamte/die Standesbeamtin zum Bräutigam): Und nun frage ich Sie, (voller name des Bräutigams) Wollen Sie mit (voller Name der Braut) die an Ihrer Seite steht, die Ehe eingehen?

(Wenn der Bräutigam mit «Ja» geantwortet hat, sagt der Standesbeamte/die Standesbeamtin): Nachdem Sie jetzt - in Gegenwart der Trauzeugen - einander versprochen haben, in der Ehe zusammenzuleben, erkläre ich, da Sie nunmehr rechtmäig verbundene Eheleute sind. 

PROCEDIMIENTO PARA EL MATRIMONIO CIVIL

(Establecido por Decreto Real de 19 de enero de 1996) 

Queridos novios:

(nombres de los contrayentes)

Ustedes han acudido aquí hoy a objeto de contraer matrimonio. Quiero recordarles la gran trascendencia que tiene el hecho que dos personas opten por compartir sus vidas en el vínculo matrimonial. Al contraer matrimonio, ustedes prometen mutuamente conservar la unidad y el apoyo recíproco bajo todas las circunstancias de la vida, tanto en la prosperidad como en la adversidad.

La promesa anterior no termina ahí:

El matrimonio implica que ustedes prometen amor y fidelidad recíprocos. El prometer a otra persona brindarle amor toda la vida es el compromiso más difícil que un ser humano puede asumir ante un otro. Tal promesa supone que ustedes se planteen elevadas aspiraciones respecto a lo que será su vida juntos, siendo necesario además un auténtico deseo vuestro por alcanzar tales objetivos, hoy y a futuro. Es justamente eso que ahora ustedes prometen el uno al otro. Al contraer matrimonio, ustedes se convierten en una unidad en la que, no obstante, continúan siendo dos personas independientes con igualdad de derechos. No hay incompatibilidad alguna entre el amor y la unidad por una parte, y la libertad y la independencia por la otra. Amar también implica respetar al otro.

La Ley me confiere el derecho y la obligación de insistir en que han de vivir conforme a la promesa que ahora se hacen mutuamente:

Ahora pregunto a usted (pronuncia el nombre completo de la novia):

¿Toma usted por esposo a (nombre completo del novio)?

(Al haber respondido la novia, quien preside la ceremonia se dirige al novio):

Del mismo modo le pregunto a usted (nombre completo del novio):

¿Toma usted por esposa a (nombre completo de la novia)?

(Al haber respondido el novio, quien preside la ceremonia pronuncia las siguientes palabras):

Al haber prometido ustedes, mutuamente y ante testigos, vivir juntos en matrimonio, les declaro marido y mujer.