Forskrift om offentlighet i rettspleien.

DatoFOR-2001-07-06-757
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2001 hefte 9 (Merknader)
Ikrafttredelse01.09.2001, 01.09.2005
Sist endretFOR-2007-12-21-1606 fra 01.01.2008
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1915-08-13-5-§122, LOV-1915-08-13-5-§135, LOV-1981-05-22-25-§28, LOV-2005-06-17-90-§14-7
Kunngjort06.07.2001
Rettet15.08.2005 (§ 4), 18.01.2008 (Merknader)
KorttittelForskrift om offentlighet i rettspleien

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 6. juli 2001 med hjemmel i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 122 og § 135, lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 28 og lov 17. juni 2005 nr. 90 om rettergangsmåten i sivile tvister (tvisteloven) § 14-7. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer: Endret ved forskrifter 11 okt 2002 nr. 1094, 18 aug 2005 nr. 919 (ikrafttredelse), 21 des 2007 nr. 1606 (bl.a. hjemmel).

Kapittel 1. Opplysninger om berammede rettsmøter

§ 1.Reglene i kapittelet her gjelder for alle berammede rettsmøter, bortsett fra rettsmøter som holdes til behandling av begjæringer som nevnt i straffeprosessloven § 100 a, § 130 a og § 234 a. For rettsmøter i forliksrådet gjelder bare § 2.
§ 2.Enhver skal på forespørsel om en bestemt sak gis opplysninger om tid og sted for rettsmøtet. Opplysningene kan kreves selv om partenes navn ikke er oppgitt i berammingslisten, jf. § 4.

Opplysningene kan kreves straks rettsmøtet er berammet.

§ 3.Domstolene skal utarbeide lister over berammede rettsmøter.

Berammingslisten skal angi tid og sted for rettsmøtet, rettsmøtets art, saksnummer, en kort angivelse av hva saken gjelder og navn på rettens formann, partenes rettslige representanter og bistandsadvokat. Partenes navn skal angis i berammingslisten med mindre annet følger av § 4. Dersom det er mange parter er det tilstrekkelig å nevne navnet på én av partene med tillegg av samlebetegnelsen «m.fl.».

§ 4.Berammingslisten skal ikke inneholde partenes navn når rettsmøtet uten særskilt beslutning skal holdes for lukkede dører. Partenes navn skal heller ikke oppgis i saker om tvangsfullbyrdelse av krav som gjelder forhold mellom foreldre og barn.

Fornærmedes navn skal ikke oppgis i berammingslisten med mindre dette finnes ubetenkelig.

Ved hovedforhandling i straffesaker skal siktedes navn oppgis med mindre rettsmøtet gjelder forhold som nevnt i straffeloven § 197 - § 199. Utenfor hovedforhandling skal siktedes navn bare oppgis i saker som behandles etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) og straffeloven § 54.

0Endret ved forskrift 11 okt 2002 nr. 1094 (endringen i kraft 1 jan 2003).
§ 5.Berammingslisten skal utferdiges for en uke, og skal senest kl. 1200 siste arbeidsdag uken før gjøres tilgjengelig på rettens kontor gjennom oppslag eller i særskilt perm. Berammingslisten skal ajourføres hver dag.

Berammingslisten skal på forespørsel sendes til pressen via telefaks, elektronisk post eller lignende.

§ 6.Domstolene kan legge ut opplysninger i berammingslisten på åpne nettsider for allmennheten og på lukkede nettsider for pressen. Andre kan gis tilgang til lukkede nettsider dersom særlige grunner tilsier det.

Siktedes navn skal ikke legges ut på åpne nettsider.

Navn på parter skal fjernes fra åpne og lukkede nettsider senest to uker etter at rettsmøtet er avholdt.

Kapittel 2. Pressens rett til innsyn i tiltalebeslutninger hos domstolen

§ 7.Pressen har rett til innsyn i tiltalebeslutninger i straffesaker som er til behandling ved domstolen. Innsynsretten gjelder fra det tidspunkt saken er berammet. Innsynsretten gjelder ikke når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat vil være betenkelig å gi innsyn.

Ved oversendelse av tiltalebeslutningen til domstolen kan påtalemyndigheten helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av tiltalebeslutningen. Forbudet kan gis i den utstrekning påtalemyndigheten i medhold av påtaleinstruksen § 22-7 kan nekte å gi kopi av tiltalebeslutningen. Et slikt forbud begrenser ikke retten til offentlig å gjengi rettsforhandlinger og rettsavgjørelser i henhold til domstolloven § 129 og § 130.

Kapittel 3. Utskrift av kjennelser i straffesaker

§ 8.Enhver kan i straffesaker kreve at domstolen gir utskrift av kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving.

Når det ikke er grunnlag for å nekte utskrift etter straffeprosessloven § 28 tredje ledd, skal utskrift av kjennelse som nevnt i første ledd gis selv om kjennelsen inneholder opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd. Uten hensyn til innhold av slike opplysninger kan det også gis utskrift av andre kjennelser dersom vilkårene i straffeprosessloven § 28 tredje ledd er oppfylt.

Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i straffeprosessloven § 100a skal ikke gis.

Reglene i straffeprosessloven § 28 annet, tredje, sjette og sjuende ledd gjelder tilsvarende for kjennelser.

0Endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2008, se denne for overgangsregler).

Kapittel 4. Gjennomføring av innsynsretten

§ 9.Enhver som har krav på utskrift av en rettsavgjørelse eller som har rett til innsyn i saksdokumenter i sivile tvister etter tvisteloven § 14-2 til § 14-4, skal på anmodning få tilsendt utskrift via post, telefaks, elektronisk post eller liknende.
0Endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2008, se denne for overgangsregler).
§ 10.Domstolene skal sette dommer i en særskilt mappe hvor pressen har rett til innsyn. Det samme gjelder kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning og erstatning i anledning forfølgning.

Når det foreligger forbud mot å gi utskrift av en rettsavgjørelse, skal bare avgjørelsens slutning settes inn i mappen.

Pressen skal gjøres kjent med forbud mot offentlig gjengivelse.

Rettsavgjørelser skal stå i pressemappen i minst fire uker. Mappen skal ikke inneholde rettsavgjørelser som er eldre enn tre måneder.

Plikten til å ha pressemappe gjelder ikke for forliksrådet.

0Endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2008, se denne for overgangsregler).
§ 11.Domstolene kan legge ut rettsavgjørelser på åpne nettsider for allmennheten og på lukkede nettsider for pressen. Andre kan gis tilgang til lukkede nettsider dersom særlige grunner tilsier det.

Rettsavgjørelser kan ikke legges ut dersom det foreligger forbud mot å gi utskrift, eller så langt det foreligger forbud mot offentlig gjengivelse.

På åpne nettsider gjelder i tillegg følgende begrensninger:

a)I straffesaker hvor siktelsen ikke er allment kjent, skal rettsavgjørelsen anonymiseres så langt det er nødvendig for å hindre identifisering av siktede. Opplysninger som kan identifisere fornærmede, kan bare legges ut dersom dette finnes ubetenkelig.
b)I sivile saker som gjelder forhold av særlig sensitiv karakter, kan rettsavgjørelsen bare legges ut i anonymisert form.

Uanonymiserte rettsavgjørelser skal fjernes fra åpne og lukkede nettsider innen tre måneder. Unntak kan gjøres for avgjørelser i sivile saker som ikke berører forhold av særlig sensitiv karakter.

Kapittel 5. Ikraftsetting

§ 12.Forskriften, med unntak av § 2 annet punktum og § 3 til § 6, trer i kraft 1. september 2001. § 2 annet punktum og § 3 til § 6 trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.1
1I kraft 1 sep 2005, jf. forskrift 18 aug 2005 nr. 919.

Merknader til forskriften

Merknad til § 1

Bestemmelsene i kapittel 1 gjelder ikke for rettsmøter til behandling av begjæringer nevnt i straffeprosessloven § 100 a, § 130 a og § 234 a. Dette gjelder blant annet rettsmøter til behandling av begjæringer om kommunikasjonskontroll, teknisk sporing og utsatt underretning om ransaking og beslag, samt rettsmøter til behandling av begjæringer om anonym viteførsel. Slike rettsmøter skal ikke føres opp i berammingslisten.

For forliksrådene gjelder bare regelen i § 2 om plikten til å besvare henvendelser om berammede rettsmøter. Bakgrunnen for dette er blant annet ressurssituasjonen i forliksrådene og at mekling i forliksrådet skjer for lukkede dører.

Forskriften kapittel 1 gir allmennheten rett til opplysninger om berammede rettsmøter. Forskriften gir ikke allmennheten krav på opplysninger om en sak er innkommet ved domstolen.

Merknad til § 2

Domstolene skal på henvendelse gi opplysninger (for eksempel over telefon) om tid og sted for rettsmøter i bestemte saker, jf. første ledd. En forutsetning er at den som krever opplysninger angir saken så konkret at domstolen uten unødig tidsbruk kan identifisere saken. Det vil normalt være tilstrekkelig å angi partenes navn. Den som identifiserer en sak skal gis opplysninger om rettsmøtet forespørselen gjelder selv om partenes navn ikke er oppgitt i berammingslisten, jf. § 3 og § 4. Informasjonsplikten gjelder fra det tidspunkt rettsmøtet er berammet, jf. annet ledd.

Bestemmelsen gjelder også for rettsmøter i forliksrådet, jf. § 1 siste punktum.

Merknad til § 3

Første ledd fastslår at alle domstoler skal utarbeide lister over berammede rettsmøter. Domstolloven § 122 definerer begrepet «rettsmøte» slik:

«de møter, som en ret holder til forhandling mellom parter eller for at avhøre parter, vidner eller sakkyndige eller foreta granskning, eller som loven særskilt har betegnet som retsmøter».

Under saksforberedelsen i sivile saker treffes ofte beslutninger og kjennelser. Det samme gjelder under etterforskningsstadiet i straffesaker. Når det forut for slike avgjørelser innkalles til muntlige forhandlinger, er dette rettsmøter som skal føres opp i berammingslisten.

Skiftesamlinger i dødsbo, felleseiebo og konkursbo er også rettsmøter, og skal føres opp i berammingslisten. Det samme gjelder forberedende rettsmøter før åpning av dødsbo og felleseiebo, jf. rettsgebyrloven § 16 nr. 3.

Rettsmekling foregår utenfor rettsmøte, jf. forskrift av 13. desember 1996 nr. 1144 om forsøksordning med rettsmekling § 4. Det samme gjelder dommeravhør av barn i sedelighetssaker, jf. forskrift av 2. oktober 1998 nr. 925 om dommeravhør og observasjon § 1.

Plikten til å lage berammingslister retter seg kun mot berammede rettsmøter. Berammede rettsmøter er rettsmøter som partene varsles om og som tidfestes på forhånd.

Rettsmøter som kun holdes for undertegning av dommer og kjennelser er ikke berammede rettsmøter, men dersom partene varsles om et særskilt rettsmøte for meddelelse av en rettsavgjørelse, jf. domstolloven § 187, vil dette være et berammet rettsmøte.

Berammingslisten skal inneholde opplysninger om tid og sted for berammede rettsmøter. Listen må angi hvilket rettslokale rettsmøtet skal holdes i og når rettsmøtet skal begynne. Listen skal gi opplysninger om hvor mange dager som er satt av til rettsmøte i saken.

Annet ledd gir nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal oppgis i berammingslisten. Berammingslisten skal angi navn på rettens formann og i sivile saker partenes prosessfullmektiger. I straffesaker skal navn på aktor, forsvarer og bistandsadvokat føres opp. Ved enkelte påtaleenheter sendes straffesaker til domstolen for beramming før det er klarlagt hvem som skal føre aktoratet. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig å angi påtaleenheten, f.eks. Oslo politidistrikt.

Partenes navn skal føres opp i berammingslisten med mindre annet følger av § 4. Hvis opplysningene i berammingslisten legges ut på åpne nettsider, er adgangen til å legge ut partenes navn ytterligere begrenset, se § 6.

I en rekke saker er antallet parter betydelig. I slike tilfelle kan tilføyelsen «m.fl.» benyttes.

Berammingslisten skal angi rettsmøtets art, for eksempel hovedforhandling i straffesak, begjæring om fengsling, bevisopptak for Høyesterett eller skiftesamling i dødsbo.

I berammingslisten skal det videre gis en kort angivelse av hva saken gjelder. I straffesaker vil det være tilstrekkelig å angi det alvorligste punkt i siktelsen/tiltalebeslutningen. Dette punktet vil vanligvis komme først. Dersom saken omhandler mer enn ett forhold, bør dette komme til uttrykk gjennom betegnelsen «mv.». Lovbruddet bør angis med ord i stedet for med henvisning til en paragraf, for eksempel legemsbeskadigelse i stedet for straffeloven § 229. Sivile saker kan angis ved stikkord, for eksempel «avhending av fast eiendom» eller «yrkesskadeserstatning».

For flere typer rettsmøter vil angivelsen av rettsmøtets art samtidig inneholde tilstrekkelige opplysninger om hva saken gjelder, for eksempel konkursbegjæring, skiftesamling eller begjæring om stadfestelse av skyldners forslag til tvungen gjeldsordning. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å gi ytterligere opplysninger om hva saken gjelder.

Merknad til § 5

For å sikre allmennheten kunnskap om berammede rettsmøter skal berammingslisten gjøres lett tilgjengelig. Dette skal skje enten ved oppslag på rettens kontor eller gjennom bruk av en særskilt perm. Om det siste alternativ velges, bør alle som ber om det, få se gjennom listen. Videre bør det gis best mulig veiledning til publikum som spør om når og hvor rettsmøter skal avholdes, hva enten det gjelder konkrete saker eller spørsmål om saker av en viss type.

Berammingslisten skal utferdiges for en kalenderuke om gangen, og gjøres tilgjengelig senest kl. 1200 siste arbeidsdag uken før rettsmøtene skal avholdes, jf. første ledd første punktum. Tidspunktet er satt av hensyn til presseredaksjonene. Før dette tidspunkt kan allmennheten kreve muntlig informasjon etter regelen i § 2. Dersom et rettsmøte varer over flere kalenderuker, skal rettsmøtet føres opp i de aktuelle lister.

I løpet av en uke vil det erfaringsmessig oppstå behov for endringer i listen. Berammede rettsmøter kan utgå på grunn av forlik, og nye rettsmøter kan bli berammet på kort varsel. Berammingslisten bør inneholde mest mulig korrekt informasjon og skal derfor ajourføres daglig, jf. første ledd annet punktum. Domstolen plikter ikke å ajourføre endringer fortløpende. Det er tilstrekkelig at ajourføring skjer en gang om dagen. Domstolen trenger derfor ikke ajourføre endringer som gjelder rettsmøter som skal avholdes samme dag, eller i etterkant ajourføre endringer for rettsmøter som har vært samme dag. Den daglige ajourføringen skal imidlertid foretas slik at flest mulig rettsmøter kommer med på listen.

Ajourføring kan skje ved at endringene påtegnes listen, eller ved utskrift av ny og revidert liste.

Den enkelte domstol har ingen plikt til å varsle om endringer til personer som er tilsendt listen. På konkret henvendelse skal det likevel gis opplysninger om endringene. Dette forutsetter at hvert dommerkontor utarbeider rutiner som sikrer at korrekt informasjon kan gis av dem som mottar slike henvendelser.

Den enkelte domstol skal på forespørsel fra presse sende berammingslisten på telefaks eller gjennom elektronisk post, jf. annet ledd.

Det er ikke noe til hinder for at domstol og presse inngår avtale om rutinemessig oversendelse av ukelister for en viss periode.

Merknad til § 6

Flere domstoler har lukkede nettsider for pressen hvor lister over berammede rettsmøter legges ut. En slik ordning forutsetter nærmere avtale mellom presseorgan og domstol. Presseorganet gis brukernavn og passord, og får gjennom dette tilgang til berammingslister. Enkelte domstoler legger også ut opplysninger på åpne nettsider. Enhver kan da få informasjon uten brukernavn og passord.

Forskriften åpner for at også andre enn pressen kan få tilgang til lukkede nettsider, jf. første ledd annet punktum. Dette vil først og fremst være aktuelt for for eksempel andre domstoler, påtalemyndigheten, faste forsvarere, ansatte på universitetene og andre som har et saklig behov for tilgang til slike nettsider.

I utgangspunktet kan alle opplysningene som berammingslisten etter § 3 og § 4 skal ha, legges ut. På lukkede nettsider kan således partenes (inkludert siktedes) navn legges ut med mindre annet følger av § 4. På åpne nettsider gjelder det samme for sivile saker. Siktedes navn, derimot, skal aldri legges ut på åpne sider, jf. annet ledd.

Domstolene har ikke plikt til å legge ut opplysninger om berammede rettsmøter på Internett eller andre tilsvarende nettverk. Domstolene kan også velge mellomløsninger hvor visse sakstyper eller opplysninger legges ut. Nettsidene bør i slike tilfeller inneholde opplysninger om at listen ikke er fullstendig.

Reglene om berammingslister er gitt for å sikre allmennheten opplysninger om forestående rettsmøter. Det vil derfor være naturlig å fjerne listen fra nettsiden ved ukens utløp. Dersom dette ikke skjer, skal navn på parter fjernes senest to uker etter at rettsmøtet er avholdt, jf. tredje ledd.

Merknad til § 7

Siktemålet med denne bestemmelsen er å gi pressen mulighet til å finne frem til de sakene som er av interesse på en enkel og praktisk måte. Bestemmelsen i første ledd gir pressen en rett til innsyn i tiltalebeslutninger som er til behandling ved domstolen. Innsynsretten gjelder fra saken er berammet og så lenge saken er til behandling ved domstolen, det vil si frem til saken er avsluttet. Det er opp til den enkelte domstol å finne praktiske løsninger for hvordan innsynsretten skal gjennomføres i praksis. En mulig løsning kan være å opprette pressemapper for tiltalebeslutningene.

Første ledd gir kun en rett til innsyn i tiltalebeslutningen. Pressen må henvende seg til politi- og påtalemyndigheten dersom den ønsker utskrift av tiltalen. Etter påtaleinstruksen § 22-7 har pressen rett til utskrift dersom tiltalebeslutningen er forkynt for tiltalte og det ikke er sannsynlig at saken helt eller delvis vil bli ført for lukkede dører.

Annet ledd setter begrensninger for adgangen til å gjengi tiltalebeslutninger offentlig. På denne måten unngår man blant annet at siktede får kunnskap om tiltalen gjennom mediaomtale eller henvendelse fra massemedia i de tilfellene hvor tiltalebeslutningen ikke er forkynt for vedkommende. Dersom påtalemyndigheten har forbudt offentlig gjengivelse frem til tiltalebeslutningen er forkynt, må pressen henvende seg til påtalemyndigheten for å få vite når forkynning er skjedd. Det forutsettes at påtalemyndigheten ved oversendelse av tiltalebeslutningen varsler retten om de begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse som skal gjelde.

Merknad til § 8

Allmennheten gis etter § 8 rett til utskrift av kjennelser som på ulike måter avslutter saken. I tillegg gis det rett til utskrift av kjennelser om habilitet. For disse typer avgjørelser blir reglene de samme som for dommer i straffesaker.

Det er bare kjennelser som nevnt i første ledd som allmennheten har krav på. Med unntak av kjennelser som blir avsagt i saker som omhandlet i straffeprosessloven § 100 a, jf. tredje ledd, samt kjennelser om anonym vitneførsel, jf. straffeprosessloven § 28 femte ledd, kan domstolen imidlertid etter en konkret vurdering også gi utskrift av andre kjennelser. I praksis vil dette særlig være aktuelt for fengslingskjennelser. Etter de nye lovreglene kan fengslingskjennelser gjengis offentlig såfremt ikke retten uttrykkelig har besluttet det motsatte. At det ikke er noe forbud mot å gjengi dem offentlig, betyr likevel ikke at allmennheten har krav på å få utskrift. Domstolen må vurdere om det skal gis utskrift i hvert enkelt tilfelle. Mange fengslingskjennelser vil det være uproblematisk å gi utskrift av. I enkelte tilfelle kan imidlertid personvernhensyn og etterforskningshensyn kan tale mot at utskrift gis.

Spørsmål om innsyn i pågående straffesaker er nærmere omtalt i Innst.O.nr.28 (1998-1999) s. 18 og Ot.prp.nr.55 (1997-1998) s. 60, der det for øvrig bemerkes at det er mest hensiktsmessig at innsyn i pågående straffesaker fortsatt reguleres gjennom regler gitt av riksadvokaten.

Etter annet ledd har allmennheten krav på utskrift av kjennelser som er nevnt i første ledd selv om kjennelsen inneholder personopplysninger som omhandlet i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd. Innhold av slike opplysninger er heller ikke til hinder for at det gis utskrift av andre kjennelser, dvs. kjennelser allmennheten ikke har krav på utskrift av. Men dette betyr ikke at innhold av personopplysninger aldri kan lede til at utskrift av kjennelser nektes: innhold av personopplysninger kan gjøre at utskrift skal nektes etter straffeprosessloven § 28 tredje ledd (dvs. der det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis eller det er gitt pålegg om hemmelighold). Forutsetningen for at det kan gis utskrift av en kjennelse som inneholder slike personopplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd, er derfor at det ikke er grunnlag for å nekte utskrift etter straffeprosessloven § 28 tredje ledd.

Når utskrift gis foreligger ingen plikt til å sladde personopplysninger. Men i visse tilfelle kan slik sladding, eller utelatelse av visse deler av innholdet, føre til at det ikke lenger vil være i strid med § 28 tredje ledd å gi utskrift.

Retten til utskrift av kjennelser er underlagt de samme betingelser og unntak som dommer, jf. henvisningen i fjerde ledd til straffeprosessloven § 28.

Dette betyr at kravet om utskrift kan avslås

-hvis man ikke identifiserer kjennelsen tilstrekkelig. Man har bare krav på utskrift av kjennelser i bestemte straffesaker, jf. straffeprosessloven § 28 tredje ledd første punktum. Kjennelsen må identifiseres på en slik måte at det er uproblematisk for domstolen å finne dem frem. Enklest skjer dette ved å oppgi saksnummer. Men en kombinasjon av andre opplysninger (dato for avsigelsen av kjennelsen, dommerens/aktors/forsvarers navn, nærmere opplysninger om siktelsen/tiltalen, kjennelsen etc.) kan også være tilstrekkelig. Det er ikke tilstrekkelig å bare oppgi siktedes navn, jf. straffeprosessloven § 28 tredje ledd annet punktum. Utskriftsretten skal ikke kunne benyttes av noen til det formål å få frem forhold knyttet til bestemte, navngitte enkeltpersoner, uten at man har noe kjennskap til forholdet fra før. Domstolen må derfor kunne forlange at det gis en omtrentlig angivelse av noe av det saken dreier seg om.
-hvis kjennelsen er forbudt offentlig gjengitt. Domstolen kan etter en konkret vurdering likevel gi utskrift av kjennelsen. I så fall må domstolen gi påskrift om forbudet eller på annen måte gjøre mottakeren kjent med forbudet mot offentlig gjengivelse. Hvis domstolen avslår anmodningen om utskrift, har allmennheten likevel krav på innsyn i kjennelsens slutning.
-hvis kjennelsen er eldre enn fem år.

Utskrift ikke skal gis

-dersom det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis.
-når pålegg om hemmelighold er gitt.
-når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat vil være betenkelig å gi utskrift.

Dersom utskrift nektes av de tre sistnevnte grunner, har allmennheten likevel krav på innsyn i kjennelsens slutning. Det samme gjelder når utskrift nektes fordi kjennelsen er forbudt offentlig gjengitt, se ovenfor. Innsyn kan gis ved gjennomsyn på rettens kontor, eller ved utskrift av slutningen, alt etter hva domstolen finner hensiktsmessig.

Forskriften § 8 gjelder ikke beslutninger. Men selv om ingen kan kreve utskrift av beslutninger, kan den generelle adgangen til å utøve meroffentlighet ofte gjøre det naturlig å etterkomme en forespørsel om slik utskrift. Også når det gjelder rettslige beslutninger er imidlertid domstolen bundet av de begrensninger som følger av straffeprosessloven § 28 tredje og fjerde ledd.

Merknad til § 9

Bestemmelsen fastslår at domstolene på anmodning skal sende rettsavgjørelser via post, telefaks eller elektronisk post til den som har krav på utskrift. Domstolenes plikter bare å etterkomme konkrete anmodninger om utskrift av bestemte avgjørelser. Den enkelte domstol har for eksempel ikke plikt til å forestå automatisk ukentlig forsendelse av dommer i straffesaker til et presseorgan.

Anmodning om utskrift kan normalt fremsettes pr. telefon, e-post, telefaks etc. Den enkelte domstol kan imidlertid kreve personlig oppmøte dersom dette anses nødvendig for å vurdere om det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis.

Dersom vilkårene for utskrift ikke er tilstede, skal mottaker underrettes om dette.

Anmodning om utskrift bør ekspederes så fort arbeidssituasjonen tillater det. Utskrift kan ikke kreves før avgjørelsen foreligger skriftlig i renskrevet form.

Det er opp til den enkelte domstol selv å velge hvordan rettsavgjørelsen skal formidles til mottakeren. Innen rimelighetens grenser bør domstolen etterkomme mottakerens ønsker. Særlig overfor pressen vil det være naturlig å benytte telefaks dersom domstolen ikke anvender elektronisk post eller publisering på Internett.

Etter personopplysningsforskriften § 1-3 første ledd gjelder ikke personopplysningsloven for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene. Dette unntaket antas også å gjelde for den behandling av personopplysninger som skjer når domstolene overgir eller sender en rettsavgjørelse til andre. Unntaket bør imidlertid ikke få som konsekvens at domstolenes behandling av personopplysninger undergis et lavere sikkerhetsnivå enn tilsvarende behandling i samfunnet for øvrig. Det vil derfor være naturlig at også domstolene vurderer risikoen forbundet med behandling av personopplysninger i tråd med personopplysningsforskriften § 2-4, og behovet for sikring av personopplysningene jf. personopplysningsforskriften § 2-11 jf. § 2-1.

Risikoen for at uvedkommende får tilgang til rettsavgjørelser er særlig knyttet til oversending av rettsavgjørelser pr. e-post. Domstolene bør derfor utvise varsomhet ved vurderingen av om avgjørelser som inneholder særlig sensitive personopplysninger bør overføres på e-post uten at de først krypteres eller anonymiseres. Det vises for øvrig til kommende rundskriv fra Justisdepartementet om bruk av e-post i domstolene, samt til retningslinjer for informasjonssikkerhet som vil bli utgitt av Rettsvesenets IT- og fagtjeneste (RIFT).

Merknad til § 10

Bestemmelsen fastslår at domstolene skal sette kopi av rettsavgjørelser i innsynsmapper for pressen. Innsynsmappen er en særordning for pressen. Allmennheten for øvrig har ikke krav på innsyn i mappen, men dette må likevel kunne tillates etter en konkret vurdering.

Første ledd angir hvilke rettsavgjørelser som skal settes i pressemappen. Foruten kjennelser om habilitet er dette avgjørelser som på ulike måter avslutter en sak, og som ut fra sin art normalt er forbundet med offentlig interesse.

Domstolene skal legge rettsavgjørelser i pressemappen selv om det foreligger helt eller delvis forbud mot offentlig gjengivelse, jf. tredje ledd. Forbudet skal gjøres kjent for pressen. Dette kan for eksempel skje ved at kopien gis påskrift om forbudet, eller ved at beslutningen legges ved rettsavgjørelsen. Det vil sjelden være behov for å anonymisere rettsavgjørelser i forhold til pressen, jf. drøftelsen under punkt 4.5.2 i rundskrivet del 1.

Forbud mot offentlig gjengivelse kan følge direkte av loven eller besluttes av retten, jf. domstolloven § 130.

I saker med stor medieinteresse, vil domstolen kunne varsle partene på forhånd om hvilken dag dom eller kjennelse vil bli avsagt, og om når på denne dagen utskrift vil kunne hentes på rettens kontor. Videre kan partene varsles om at pressen samtidig vil kunne bli kjent med avgjørelsen, og om at pressen fra da vil kunne gjengi avgjørelsen offentlig. På denne måten vil det ikke være behov for å beslutte utsatt offentlighet etter regelen i domstolloven § 130 tredje ledd.

Dersom retten har truffet beslutning om utsatt offentlighet etter regelen i domstolloven § 130 tredje ledd, har pressen ikke krav på utskrift før meddelelse har skjedd eller fristen på 14 dager er løpt ut. Det følger av regelen i tredje ledd at avgjørelsen i slike tilfeller likevel skal settes i mappen, men at forbudet skal gjøres kjent for pressen.

Formålet med pressemapper er at pressen skal få løpende innsyn i nylig avsagte rettsavgjørelser. Rettsavgjørelser skal derfor stå i pressemappen i minst fire uker, jf. fjerde ledd. Hvor lenge rettsavgjørelser skal ligge i mappen bør i en viss utstrekning vurderes av hver enkelt domstol ut fra den lokale pressens behov. Rettsavgjørelsene skal imidlertid ikke stå i pressemappen i mer enn tre måneder fra avsigelsestidspunktet.

Merknad til § 11

Åpne nettsider er sider som enhver har tilgang til uten brukernavn og passord. Flere domstoler har slike sider. Enkelte domstoler har i dag også lukkede nettsider for pressen hvor rettsavgjørelser legges ut. En slik ordning forutsetter en nærmere avtale med den enkelte domstol. Presseorganet gis brukernavn og passord, og får gjennom dette tilgang til rettsavgjørelser.

Om adgangen til å gi andre enn pressen tilgang til lukkede nettsider, jf. første ledd annet punktum, vises til merknadene til § 6.

Rettsavgjørelser skal heller ikke legges ut så langt det foreligger forbud mot offentlig gjengivelse, jf. annet ledd og domstolloven § 130. Dersom domstolene velger å legge ut rettsavgjørelser som delvis er forbudt offentlig gjengitt, må opplysningene som ikke kan gjengis offentlig fjernes (i motsetning til det som gjelder for pressemapper, jf. § 10). Dersom det er besluttet utsatt offentlighet etter domstolloven § 130 tredje ledd, skal avgjørelsen ikke legges ut på nettet før meddelelse har funnet sted, eller før fristen på 14 dager er løpt ut. Hvis adgangen til offentlig gjengivelse er betinget av at avgjørelsen anonymiseres, jf. domstolloven § 130 fjerde ledd, må domstolene anonymisere rettsavgjørelsen før den legges ut på nettet. 

Nærmere om publisering på åpne nettsider

Ved publisering på åpne nettsider gjelder det ytterligere begrensninger. For publisering av rettsavgjørelser i straffesaker, fastslås det i tredje ledd bokstav a at domstolene skal anonymisere avgjørelsene så langt det er nødvendig for å hindre identifisering av siktede. Anonymisering skal gjøres uavhengig av om det straffbare forholdet er grovt. Siktedes navn, fødselsdato og boligadresse skal alltid fjernes. I tillegg kan det være nødvendig å fjerne andre identifiserende opplysninger, for eksempel opplysninger om fornærmede eller om siktedes arbeidssted. Regelen forutsetter at domstolen i hvert enkelt tilfelle foretar en konkret vurdering av hvilke opplysninger som kan legges ut. I tilfeller hvor siktelsen er allment kjent, vil behovet for anonymisering ikke gjøre seg gjeldende i samme grad som ellers. Det er derfor gjort unntak for slike saker. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse dersom det er allment kjent både hva siktelsen går ut på, og hvem siktede er. Dersom rettsavgjørelsen legges ut uanonymisert skal den fjernes fra nettsiden senest tre måneder etter at den er lagt ut, jf. fjerde ledd.

I enkelte straffesaker vil det foreligge behov for anonymisering av hensyn til fornærmede. Normalt vil det i slike saker være nedlagt delvis forbud mot offentlig gjengivelse. Selv om forbud ikke er nedlagt, må domstolene vurdere hvorvidt det vil være ubetenkelig å legge ut slike opplysninger på Internett eller tilsvarende nettverk.

Bestemmelsen i tredje ledd bokstav b om at saker som gjelder forhold av særlig sensitiv karakter skal anonymiseres, er gitt av hensyn til personvernet. Bestemmelsen får selvstendig betydning så langt det ikke er gitt forbud mot offentlig gjengivelse. Medisinske følsomme opplysninger og opplysninger om seksuelle forhold kan falle inn under begrepet særlig sensitiv karakter. Ved vurderingen av om noe er av særlig sensitiv karakter, bør både enkeltopplysninger og sakens karakter tas i betraktning.

Uanonymiserte rettsavgjørelser kan ligge på nettsiden i inntil tre måneder, jf. fjerde ledd. Dette gjelder både for åpne og lukkede nettsider. Anonymiserte avgjørelser, både i sivile saker og straffesaker kan ligge der lenger. Det samme gjelder for uanonymiserte avgjørelser i sivile saker som ikke berører forhold av særlig sensitiv karakter, jf. fjerde ledd siste punktum.

Domstolene vil ha et redaksjonelt ansvar for innholdet på sine hjemmesider. Publisering på hjemmesider kan også rammes av straffelovens bestemmelser om ærekrenkelse.

Domstolene er ikke pålagt å legge ut rettsavgjørelser på Internett eller andre tilsvarende nettverk. Den enkelte domstol må derfor kunne velge mellomløsninger ved å legge ut sammendrag av rettsavgjørelser etc. Gjennom sammendragene vil mottaker motta informasjon som gir grunnlag for å kreve utskrift av rettsavgjørelsen. 

0Merknadene endret etter anmodning fra Justisdepartementet 15 jan 2008.