Forskrift om maritime elektriske anlegg

DatoFOR-2001-12-04-1450
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2001 hefte 15 (Vedlegg og merknader)
Ikrafttredelse01.01.2002
Sist endretFOR-2013-01-14-35
EndrerFOR-1990-03-01-125
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1929-05-24-4-§2, FOR-1990-12-14-991, FOR-2001-12-03-1345, FOR-2003-09-01-1161
Kunngjort20.12.2001
Rettet08.03.2013 (Forordet, merknadene), 02.05.2013 (merknad til § 4)
KorttittelForskrift om maritime elektriske anlegg

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet 4. desember 2001 med hjemmel i lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 2, Kronprinsreg.res. av 14. desember 1990 nr. 991 og delegeringsvedtak av 3. desember 2001 nr. 1345.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161.
EØS-henvisninger: EØS-avtalens vedlegg XIII pkt. 56g (direktiv 97/70/EF), pkt. 56f (direktiv 98/18/EF) og EØS-avtalens vedlegg II kap. XXXI pkt. 1 (direktiv 94/25/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 6 nov 2003 nr. 1316, 14 jan 2013 nr. 35. 

Forord

Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Formålet med forskriften er å oppnå forsvarlig elsikkerhetsnivå ved maritime elektriske anlegg og av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg.

Forskriften erstatter forskrifter for elektriske anlegg - Maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125.

Forskriften inneholder funksjonskrav til hvordan et maritimt elektrisk anlegg sikkerhetsmessig skal være. Den juridisk bindende forskriftsteksten må ses i sammenheng med veiledningen og de normer som er angitt i forskriftens § 5. Det kan være andre måter å oppfylle forskriftens juridiske funksjonskrav på enn de som er oppgitt i normene. Dersom veiledningen og de oppgitte normer benyttes, vil det imidlertid være en antagelse for at forskriftens juridiske krav er oppfylt. I vedlegg II i denne forskrift finnes et supplement til IEC-60092-serien (NEK-410) som kan legges til grunn dersom denne serien blir benyttet som metode for å oppfylle forskriftens krav. Dette vedlegget er som øvrig veiledningstekst ikke juridisk bindende.

De virksomheter som omfattes av forskriftens bestemmelser, plikter å ha internkontroll som sikrer oppfyllelse av kravene i forskriften jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) fastsatt ved kgl.res. av 6. desember 1996 nr. 1127.

Forskriften gjennomfører direktiv 97/70/EF om harmonisering av sikkerhetsregler for fiskefartøy med lengde 24 m og derover jf. EØS-avtalens vedlegg XIII, direktiv 98/18/EF om sikkerhetsstandarder for passasjerskip jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 56f, og direktiv 94/25/EF om fritidsbåter jf. EØS-avtalens vedlegg II.

Når det gjelder tilsyn med maritime elektriske anlegg, så er dette regulert i en særskilt avtale med Sjøfartsdirektoratet. Likeledes er tilsyn med offshore installasjoner regulert i avtale med Oljedirektoratet.

0Endret 8 mars 2013.

Kapittel I - Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med forskriften er å oppnå forsvarlig elsikkerhetsnivå i maritime elektriske anlegg og ved bruk av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift, endring og vedlikehold av maritime elektriske anlegg på norske skip, flyttbare innretninger, sjøredskaper og fritidsfartøy. Forskriften gjelder også for elektrisk utstyr som er tilkoblet maritime elektriske anlegg.

Forskriften gjelder ikke for:

-Elektronisk radio-, telekommunikasjons- og informasjonsutstyr og
-skip- eller sjøredskaper til militært bruk.

For skip som kommer inn under bestemmelsene i SOLAS (International Convention for the Safety of Life at Sea) gjelder konvensjonens bestemmelser uavkortet.

§ 3.Definisjoner 

Eksplosjonsfarlig område (Ex-område)

Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være tilstede i slike mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med blant annet konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder. 

Forestå drift

Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at elektriske anlegg planlegges, utføres og opereres på en slik måte at bestemmelser i forskrifter vedrørende meldinger og samtykker, teknisk utførelse, kvalifikasjoner og sikkerhetsprosedyrer er ivaretatt. 

Forestå utførelse av elektriske anlegg

Å ha overordnet faglig ledelse med ansvar for at elektriske anlegg blir utført i henhold til gjeldende forskrifter, herunder at det benyttes utstyr som tilfredsstiller gjeldende bestemmelser om dokumentasjon og at det benyttes kvalifisert personell. 

Forestå vedlikehold

Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at vedlikehold planlegges og utføres slik at elektriske anlegg og elektrisk utstyr er i forskriftsmessig stand. 

Frakobling

En sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av anlegget ved at disse delene adskilles fra strømkilden(e). 

Fritidsfartøy

Fartøy av enhver art og med enhver fremdriftsform, der skroglengden er mellom 2,5 meter og 24 meter og som omfattes av forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. 

Jord- og kortslutningssikker forlegging

Jord- og kortslutningssikker forlegging kan oppfylles ved:

a.Enleder kabel uten metallkappe/armering/omfletting.
b.Enleder isolerte ledninger montert på støtter av isolerende materiale. Gjennomføringer av isolerende materiale. Tilstrekkelig avstand mellom ledningene innbyrdes og til underlag, egne fester dog unntatt.
c.Uisolerte ledere montert på isolatorer og med isolatorgjennomføringer. Tilstrekkelig avstand mellom lederne innbyrdes og til underlag, egne fester dog unntatt.
d.Enleder uisolerte ledninger i isolerende rør med en ledning i hvert rør. 

Prosjektering

Prosjektering dekker alt fra detaljplanlegging, utarbeidelse av beskrivelse og tegninger av større elektriske maritime anlegg til enkel planlegging av en enkelt kurs. 

Reder

Den som utstyrer og driver et skip for egen regning. 

Sjøredskaper

Flytende og flyttbare innretninger som plattformer, lektere, mudderapparater, flytekraner, flytedokker m.m. 

Passasjerskipsklasser:

Klasse A: passasjerskip som går i annen innenriks fart enn fart som omfattes av klasse B, C og D.

Klasse B: passasjerskip som går i innenriks fart der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 20 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.

Klasse C: passasjerskip som går i innenriks fart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer enn 2,5 m er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av året ved drift utelukkende i en slik periode (for eksempel sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 15 sjømil fra nødhavn, og ikke mer enn 5 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.

Klasse D: passasjerskip som går i innenriks fart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer enn 1,5 m er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av året ved drift utelukkende i en slik periode (for eksempel sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 6 sjømil fra nødhavn, og ikke mer enn 3 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.

0Endret ved forskrift 14 jan 2013 nr. 35.

Kapittel II - Pliktsubjekt og sikkerhetskrav

§ 4.Hvem forskriften retter seg mot

Reder skal sørge for at anlegg som omfattes av denne forskriften til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften. Ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegg skal det vises aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller materielle verdier.

Enhver som prosjekterer, utfører, endrer eller foretar vedlikehold av anlegg, er ansvarlig for at arbeidet som foretas er i samsvar med forskriftens krav.

For eier av fritidsfartøy påhviler de samme plikter som for reder.

§ 5.Oppfyllelse av sikkerhetskrav

Forskriften, supplert med tilhørende veiledning, vedlegg og normer, viser samlet det sikkerhetsnivået som skal legges til grunn. Ved valg av annen løsning, eller ved kombinasjon av deler av normer, skal det dokumenteres at tilsvarende sikkerhetsnivå oppnås.

Kapittel III -Dokumentasjon, informasjon og melding

§ 6.Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon

Før anlegg tas i bruk og etter hver endring, skal reder sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller forskriftens sikkerhetskrav.

Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring til reder om samsvar med sikkerhetskravene i denne forskrift.

Som underlag for slik erklæring skal det være utarbeidet dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav.

Dokumentasjonen skal utformes i henhold til gjeldende IEC-normer, eller norske normer.

Det må foreligge en oversikt over anvendte normer, eventuelt en detaljert beskrivelse av løsninger som er valgt for å oppfylle forskriftens krav når normer ikke er anvendt.

Dersom det er nødvendig å ta spesielle forholdsregler i anlegget for å oppfylle kravene om elektromagnetisk kompatibilitet, skal den som prosjekterer eller utfører anlegget utarbeide instruksjon for bruk og vedlikehold av disse tiltakene. Slik instruksjon skal være lett tilgjengelig om bord.

Reder skal sørge for at det forefinnes erklæring om samsvar om bord.

Erklæring om samsvar må minst inneholde følgende:

-Navn og adresse til den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget,
-identifikasjon av anlegget,
-betegnelse på normer anvendt helt eller delvis, eller andre tekniske spesifikasjoner som anlegget er basert på i tilfelle normer ikke er anvendt,
-forsikring om at anlegget oppfyller kravene til sikkerhet i denne forskriften,
-underskrift av den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget og
-dato for erklæringen.

For elektriske anlegg i Ex-områder gjelder spesielle dokumentasjonskrav, jf. § 20.

Denne paragrafen gjelder ikke fritidsfartøy.

§ 7.Oppbevaring av dokumentasjon

Reder må til enhver tid sørge for at erklæring om samsvar og dokumentasjon som er nødvendig for anleggets drift forefinnes om bord, jf. § 6. Annen dokumentasjon knyttet til utstedelse av erklæring om samsvar, må oppbevares av rederen.

Enhver som i henhold til § 6 utsteder erklæring om samsvar skal oppbevare kopi av erklæringen i minst ti år regnet fra den dag erklæring om samsvar er utstedt.

Denne paragrafen gjelder ikke for fritidsfartøy.

§ 8.Melding

Før utførelse og endring av maritime elektriske anlegg påbegynnes skal reder sørge for at det blir sendt melding om arbeidet til tilsynsmyndigheten. For mindre endringer kreves det ikke melding.

Meldingen skal minst inneholde

-opplysninger om hva meldingen omfatter,
-skipets/sjøredskapets byggenummer, eventuelt navn og kjenningssignal,
-reders navn og adresse,
-navn på prosjekterende og utførende virksomhet,
-grensesnitt mellom utførende ved eventuelle delte entrepriser og
-antatt tidspunkt for ferdigstillelse.

Unntatt fra melding er anlegg med nominell spenning ikke høyere enn 50 V vekselspenning og 120 V likespenning så fremt de ikke er plassert i eksplosjonsfarlige områder.

Denne paragrafen gjelder ikke fritidsfartøy.

§ 9.Melding av ulykker/uhell

Personskader eller materielle skader som er forårsaket av elektrisitet skal snarest mulig meldes til sentral tilsynsmyndighet.

0Endret ved forskrift 6 nov 2003 nr. 1316.

Kapittel IV - Grunnleggende sikkerhetskrav ved prosjektering, utførelse, endring, drift og vedlikehold

§ 10.Planlegging og vurdering av risiko

Maritime elektriske anlegg skal være slik at liv, helse og materielle verdier er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk.

Det skal gjennomføres en risikoanalyse for å kartlegge risiki i og i tilknytning til det elektriske anlegget. Det skal tas hensyn til de resultater risikoanalysen frembringer i det elektriske anlegget.

Anlegg og utstyr må tåle de dynamiske og statiske påkjenninger som kan påregnes.

§ 11.Tilgjengelighet og vedlikehold

Anlegget skal være slik

-at det er tilgjengelig for ettersyn, vedlikehold, reparasjon, betjening og prøving,
-at det er tilstrekkelig plass til å skifte ut og montere enkeltenheter og
-at slikt arbeid kan foretas uten fare for den som utfører arbeidet.

Utstyr som under drift krever tilsyn eller betjening skal være plassert tilgjengelig og på egnede steder som er godt belyst, og hvor kontroll og betjening under drift kan skje uten fare.

Anleggsdeler som ikke lenger er i bruk, skal enten vedlikeholdes i samsvar med forskriften, fjernes eller sikres og tydelig merkes.

For store system der dette ikke er praktisk mulig anses imidlertid tydelig merking og sikring av systemet som tilstrekkelig.

§ 12.Fordelingssystem

Anlegget skal være slik at fordelingssystem som benyttes for hele eller deler av anlegget sammen med de sikkerhetstiltak som er påkrevd for de ulike fordelingssystemene, ikke medfører

-farlig strømgjennomgang,
-for høye temperaturer som kan føre til forbrenning, brann, eksplosjonsfare eller andre skadelige virkninger,
-avbrudd som kan medføre fare for liv, helse eller materielle verdier,
-skadelig påvirkning på andre deler av anlegget eller utstyr i anlegget eller utstyr tilkoblet dette.

Fordelingssystemet skal være egnet for formålet.

For alle spenningssystemer tillates ikke skrog eller metallstruktur som returleder.

§ 13.Jordingssystem

Jordingssystemet skal være tilpasset det fordelingssystemet som er valgt for hele eller deler av anlegget, slik at det ikke oppstår farlig strømgjennomgang eller for høye temperaturer som kan føre til forbrenning eller brann.

§ 14.Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk

For å beskytte mot elektrisk støt ved normal bruk skal det være iverksatt tiltak for beskyttelse mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningssatte deler av anlegg og utstyr.

§ 15.Beskyttelse mot elektrisk støt ved feil

For å beskytte mot elektrisk støt ved feil skal det være iverksatt tiltak for beskyttelse mot fare som kan oppstå ved berøring av utsatte anleggsdeler som er blitt spenningssatte som følge av feil (indirekte berøring).

§ 16.Beskyttelse mot skadelige termiske virkninger

Elektriske anlegg og utstyr skal være slik at de ikke representerer noen fare for antennelse av brennbare materialer på grunn av for høy temperatur eller lysbue. Det skal ved normal drift heller ikke være noen fare for at mennesker eller befraktede dyr kan bli utsatt for forbrenning.

Termiske apparater skal ha innretning som virker slik at apparatene kobles ut før farlige temperatur oppstår, med mindre apparatet er tillatt brukt uten slik innretning. Utkoblingsinnretningen skal ha friutløsning og manuell tilbakestilling. Når det i tillegg til overtemperaturvern er termostat, skal disse virke uavhengig av hverandre. Feil ved den ene eller dets tilledninger, skal ikke kunne sette den andre ut av funksjon.

§ 17.Beskyttelse mot overstrøm

Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet mot skade på grunn av for høye temperaturer eller elektromekaniske påkjenninger som skyldes enhver form for påregnelige overstrømmer i strømførende ledere.

§ 18.Beskyttelse ved feilstrømmer

Andre ledere enn strømførende ledere og enhver annen del beregnet på å føre en feilstrøm som følge av isolasjonssvikt eller feil, skal kunne føre denne feilstrømmen uten å skade anlegg og utstyr.

§ 19.Beskyttelse mot overspenning

Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet

-mot skadelig virkning av isolasjonssvikt eller feil mellom strømkretser med ulike spenninger og
-mot skade som skyldes andre uønskede høye spenninger.
§ 20.Beskyttelse mot antennelse i eksplosjonsfarlige områder

Anlegg innenfor eksplosjonsfarlige områder skal være slik at det ikke frembringer fare for antennelse i slike områder.

Det skal til enhver tid foreligge oppdatert dokumentasjon med klassifisering av områder nevnt i første ledd, jf. § 7.

§ 21.Beskyttelse mot fare ved gjeninnkobling

Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet mot farlige situasjoner som kan oppstå eller skade som skyldes gjeninnkobling etter helt eller delvis utfall av spenningen. Dersom gjeninnkobling av vern kan skape en farlig situasjon, skal ikke gjeninnkobling skje automatisk.

§ 22.Variasjoner i spenning og frekvens

Anlegg skal være slik at variasjoner i spenning og frekvens ikke er større enn det tilkoblet anlegg og utstyr er beregnet for.

§ 23.Ventilasjon for akkumulatorbatterier

Det skal sørges for tilstrekkelig ventilasjon for å unngå oppsamling av gass som kan avgis fra batteriene.

§ 24.Beskyttelse mot ytre påvirkninger

Anlegget og det materiell og utstyr som inngår i dette skal være tilpasset de ytre påvirkninger som kan ventes.

§ 25.Nødutkobling

I anlegg hvor det er nødvendig med rask (manuell) utkobling for å unngå fare, skal det være installert utstyr for nødutkobling. Slikt utstyr skal være godt synlig og lett tilgjengelig, og skal kunne betjenes uten fare.

Arrangementene for nødstopp skal være slik anordnet at de ikke kobler fra andre forbrukere enn det som er nødvendig og skal sikres mot utilsiktet utkobling.

§ 26.Utstyr for frakobling

Det skal være installert utstyr for frakobling av anlegget, kurser eller enkelte utstyrsenheter, slik at vedlikehold, prøving, feilsøking og reparasjon kan foretas uten fare.

§ 27.Avbrudd i strømtilførsel

Anlegg der avbrudd i strømtilførselen kan medføre fare for liv, helse og materielle verdier skal planlegges og utføres slik at vedlikehold, utskiftning m.m. kan skje uten at fare oppstår.

Dersom uventet strømavbrudd vil kunne medføre fare for liv, helse og store materielle verdier skal det være nødstrømforsyning i tillegg til ordinær strømforsyning. I kretser som forsynes med nødstrøm skal det være selektivitet for vern.

§ 28.Merking av kabler, vern og annet materiell

Det skal i tillegg til merking fra fabrikant, i nødvendig grad foretas entydig merking slik at kabler, utstyr, vern og annet materiell kan identifiseres. Merking skal også foretas i den utstrekning det er nødvendig for å unngå fare.

Merking om bord i skip og sjøredskaper i innenriks fart skal være med norsk tekst, mens merking om bord i skip og sjøredskaper i utenriks fart skal være med engelsk tekst.

§ 29.Elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser

Anlegg skal være slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der utstyr eller anlegg av sikkerhetsmessig betydning ikke fungerer etter sin hensikt.

Anlegg og utstyr som inngår i dette skal ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter sin hensikt.

§ 30.Mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper

Det elektriske anlegget skal være slik utført at skipets/sjøredskapets mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke blir svekket.

§ 31.Tilkobling av utstyr

Elektrisk utstyr som inngår i eller skal tilkobles et anlegg skal installeres, vedlikeholdes og brukes i henhold til fabrikantens anvisninger.

§ 32.Egenskaper for elektrisk utstyr/materiell

Alt elektrisk utstyr og materiell som inngår i eller skal tilkobles anlegg, skal ha slike egenskaper at det er tilpasset anleggets formål og funksjon.

§ 33.Tilkobling med bevegelige ledninger

Bevegelig ledning med jordleder skal ha jordingsplugg. Bevegelig ledning uten jordleder skal ha plugg uten jordingskontakt.

Bevegelig ledning for utstyr klasse II (dobbeltisolert utstyr) skal ikke ha jordleder, men kan ha jordingsplugg.

Bevegelig ledning skal være tilkoblet i det rom hvor tilhørende utstyr benyttes. Dette gjelder ikke utstyr beregnet for å flyttes under bruk eller kortvarig bruk.

Kapittel V - Tillegg for fiskefartøy med lengde på 15 meter og derover - Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet

§ 34.Jording

Ubeskyttede, permanente festede metalldeler i elektriske maskiner eller utstyr som ikke er forutsatt å være strømførende, men som kan bli strømførende når feil oppstår, skal være jordet, med mindre:

-de tilføres en spenning som ikke overstiger 55 V likestrøm eller 55 V vekselstrøm mellom lederne; autotransformatorer skal ikke brukes for denne alternative spenningen, eller
-de tilføres en spenning som ikke overstiger 250 V via skilletransformatorer som bare forsyner en forbruker, eller
-de er konstruert etter prinsippet om dobbeltisolasjon.

Bærbart elektrisk utstyr skal drives med sikker spenning. Ubeskyttede metalldeler av slikt utstyr som ikke er ment å være strømførende, men som kan bli strømførende når feil oppstår, skal være jordet. Tilsynsmyndigheten kan kreve ekstra tiltak for bærbare elektriske lamper, verktøy eller lignende apparater til bruk i lukkede eller svært fuktige rom der det kan foreligge spesiell risiko på grunn av ledningsevne.

Elektriske apparater skal være slik konstruert og installert at de ikke forårsaker skade når de brukes eller berøres på normal måte.

§ 35.Hoved og nødtavler

Hoved- og nødtavler skal være slik arrangert at de gir tilstrekkelig lett adgang til utstyr og betjeningsanordninger uten fare for betjeningen. Tavlenes sider og bakvegg, og forsider der det er nødvendig, skal være beskyttet på passende måte. Ubeskyttede strømførende deler med spenninger til jord som overstiger den spenning tilsynsmyndigheten fastsetter, skal ikke være plassert på forsiden av slike tavler. Det skal være ikke-ledende materialer eller rister foran og bak tavlen der dette er nødvendig.

§ 36.Fordelingssystemer

Fordelingssystem med tilbakeledning gjennom skrog skal ikke benyttes til drivkraft, oppvarming eller belysning på fartøyer med lengde på 75 m og derover.

Kravet utelukker ikke, på betingelser akseptert av tilsynsmyndigheten bruk av:

-katodisk beskyttelse ved påtrykt strøm
-begrensede og lokalt jordede systemer eller
-systemer for overvåking av isolasjonstilstand forutsatt at sirkulerende strøm ikke overstiger 30 milliampér under de ugunstigste forhold.

Når systemet for tilbakeledning gjennom skrog benyttes, skal alle avsluttende underkretser (alle kretser montert etter siste beskyttende innretning) være av toledertype, og det skal tas ekstra sikkerhetsforanstaltninger til tilsynsmyndighetens tilfredshet.

§ 37.Overvåking av isolasjonsnivået til jord

Når det benyttes isolert fordelingssystem, enten primært eller sekundært, for drivkraft, oppvarming eller belysning, skal det være montert en innretning som kan overvåke isolasjonsnivået til jord.

Når fordelingssystemet er i samsvar med første ledd, og det benyttes en spenning som overstiger 55 V likestrøm eller 55 V vekselstrøm mellom lederne, skal det være montert utstyr som kontinuerlig overvåker isolasjonsnivået til jord. Utstyret skal gi hørbar eller synlig indikasjon om unormalt lave isolasjonsverdier.

Kravene i første ledd kommer til anvendelse for fordelingssystemer som er begrenset i omfang, og med spenning som ikke overstiger 250 V likestrøm eller 250 V vekselstrøm mellom lederne, forutsatt at dette tilfredsstiller tilsynsmyndighetens krav.

§ 38.Kabler

Bortsett fra spesielle tilfeller der tilsynsmyndigheten kan gi dispensasjon, skal all metallkledning og armering av kabler være elektrisk sammenhengende og jordet.

Alle elektriske kabler skal minst være av brannhemmende type og skal være slik installert at deres opprinnelige brannhemmende egenskaper ikke forringes. Tilsynsmyndigheten kan tillate bruk av spesielle kabeltyper når dette er nødvendig til spesielle formål, blant annet radiofrekvenskabler, som ikke oppfyller ovennevnte krav.

Kabler og ledningsnett som benyttes til hoved- eller nødkraft, belysning, intern kommunikasjon eller signaler, skal så langt det er praktisk mulig legges utenom bysse, maskinrom av kategori A og andre områder med høy brannrisiko, vaskerom, rom for håndtering og foredling av fisk, samt andre rom med høyt innhold av fuktighet. Kabler som forbinder brannpumper til nødtavlen skal være av en type som er motstandsdyktig mot brann dersom de er lagt gjennom områder med høy brannrisiko. Så langt det lar seg gjøre, bør alle slike kabler legges slik at de ikke settes ut av funksjon av varme i skott forårsaket av brann i tilstøtende rom.

Når kabler trekkes gjennom rom der det foreligger risiko for brann eller eksplosjon i tilfelle elektrisk feil, skal det tas særskilte forholdsregler mot slik risiko til tilsynsmyndighetens tilfredshet.

Kabler og ledninger skal være festet slik at gnissing og annen skade unngås.

Avslutninger og koplinger skal være slik at kabelens opprinnelige elektriske, mekaniske og brannhemmende egenskaper beholdes, om nødvendig også kabelens motstandsdyktighet mot brann.

Kabler installert i kjøle- og fryserom skal være egnet for lave temperaturer og høy fuktighet.

§ 39.Vern

Alle kretser skal være beskyttet mot kortslutning. Kretsene skal også være beskyttet mot overbelastning, med de unntak som framgår av regel IV/13 i direktiv 97/18/EF (om styreanordninger), eller som tilsynsmyndigheten i særlige tilfeller kan akseptere.

Overbelastningsvernet for hver enkelt krets skal ha sin gradering eller aktuelle innstilling permanent angitt på det sted hvor innretningen befinner seg.

§ 40.Lysarmaturer

Lysarmaturer skal være montert på en måte som hindrer temperaturstigninger som kan skade kabler og ledninger, og slik at omkringliggende materiale ikke blir overopphetet.

§ 41.Lyskurser

Lys- eller kraftkurser som ender i rom der det foreligger risiko for brann eller eksplosjon, skal være utstyrt med skillebrytere utenfor rommet.

§ 42.Akkumulatorbatterier

Rom for akkumulatorbatteri skal være bygget og ventilert til tilsynsmyndighetens tilfredshet.

Elektrisk og annet utstyr som kan utgjøre en kilde til antennelse av brennbare damper, skal ikke tillates i slike rom med de unntak som er gitt i § 43.

Akkumulatorbatterier skal ikke plasseres i innredningen med mindre avgasser ikke kan utgjøre eksplosjonsfare, for eksempel ved at de er hermetisk lukket.

§ 43.Plassering av elektrisk utstyr

I rom der brennbare blandinger kan forventes oppsamlet, og i ethvert rom som fortrinnsvis er beregnet for plassering av akkumulatorbatteri, skal det ikke installeres elektrisk utstyr med mindre tilsynsmyndigheten er forvisset om at det er:

-av vesentlig betydning i driftssammenheng,
-av en type som ikke kan antenne den aktuelle blandingen,
-relevant i det aktuelle rommet, og
-behørig sertifisert for sikker bruk i de typer støv, damper og gasser som kan forventes å oppstå.
§ 44.Lynavledere

Lynavledere skal være montert på alle master eller toppmaster av tre. På fartøyer bygget av ikke-ledende materialer skal lynavlederne være forbundet via egnede ledere til en kopperplate festet til fartøyets skrog godt under vannlinjen.

Kapittel VI - Tillegg om sikkerhetsstandarder for passasjerskip

§ 45.Sikkerhetstiltak mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet (R 45) 

Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:

.1Udekkede metalldeler i elektriske maskiner eller utstyr som ikke er ment å være strømførende, men som kan bli strømførende som følge av feil, skal jordes, med mindre maskinene eller utstyret:
-har en tilførselsspenning som ikke overstiger 50 V likestrøm eller 50 V spenningsverdi mellom ledere; autotransformatorer skal ikke brukes for å oppnå denne spenningen, eller
-får tilførsel til en spenning som ikke overstiger 250 V ved sikkerhetsisolerende transformatorer som forsyner bare en forbruksinnretning, eller
-er konstruert i samsvar med prinsippet om dobbelt isolasjon.
.2Alle elektriske apparater skal være konstruert og installert slik at de ikke forårsaker skade ved berøring.
.3Sidene, baksiden og om nødvendig forsiden av tavler skal være passende beskyttet. Udekkede strømførende deler med en spenning til jord som overstiger spenningen som angitt over, skal ikke være installert på forsiden av slike tavler. Der det er nødvendig, skal tavlen være utstyrt med isolerende matter eller gitter på forsiden og baksiden.
.4I isolerte fordelingssystemer skal det være utstyr som kan overvåke isolasjonsnivået til jord og gi en akustisk eller optisk indikasjon på unormalt lave isolasjonsverdier.
.5.1Alt metalltrekk og all metallarmering av kabler skal være elektrisk sammenhengende og jordet.
.5.2Alle elektriske kabler og ledninger forlagt utenom utstyr, skal minst være av brannhemmende type og skal være installert slik at deres opprinnelige brannhemmende egenskaper ikke er redusert. Der det er nødvendig for bestemt bruk, kan flaggstatens administrasjon tillate bruk av spesielle typer kabler, f.eks. radiofrekvenskabler, som ikke tilfredsstiller forannevnte bestemmelser. 

Nye skip i klasse B, C og D:

.5.3Kabler og ledninger for kraft, belysning og intern kommunikasjon og signaler som er av vesentlig betydning eller som er nødvendig i en nødsituasjon, skal så langt mulig legges utenom bysser, vaskerom, maskinrom i kategori A og deres kapper og andre områder med høy brannrisiko. På nye og eksisterende roro-passasjerskip skal kabler til nødalarm og høyttalersystemer installert på eller etter den dato (1. juli 1998) som er nevnt i artikkel 14 nr. 1 i direktiv 98/18/EF, godkjennes av flaggstatens administrasjon, under hensyn til rekommandasjoner utarbeidet av IMO. Kabler som forbinder brannpumper med nødtavler, skal være av en type som er motstandsdyktig mot brann der de er ført gjennom områder med høy brannrisiko. Der det er praktisk mulig skal alle slike kabler legges på en måte som utelukker at de gjøres ubrukbare som følge av oppvarming av skottene på grunn av brann i tilstøtende rom.
.6Kabler og ledninger skal være installert og festet slik at skamfiling og annen skade unngås. Avslutninger og ledd i alle ledere skal være laget slik at kabelens opprinnelige elektriske, mekaniske, flammehemmende og, om nødvendig, flammebestandige egenskaper bevares. 

Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:

.7.1Hver enkelt strømkrets skal være beskyttet mot kortslutning og mot overbelastning, unntatt i tilfeller tillatt etter direktiv 98/18/EF, regel II-1/C/6 og II-1/C/7 (elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner, jf. § 46). 

Nye skip i klasse B, C og D:

.7.2Lysarmaturer skal være arrangert slik at temperaturstigninger som kan forårsake skade på kabler og ledninger, unngås, og slik at det forhindres at omgivende materiale blir overopphetet.
.8.1Akkumulatorbatterier skal ha passende kasser, og rom som hovedsakelig brukes til oppbevaring av dem, skal være forsvarlig konstruert og effektivt ventilert.
.8.2Elektrisk eller annet utstyr som kan utgjøre en tennkilde for brennbare damper, skal ikke tillates i disse rommene.
.9Fordelingssystemer skal være arrangert slik at brann i en hvilken som helst vertikal hovedsone i henhold til direktiv 98/18/EF, regel II-2/A/2.9, ikke vil innvirke på virksomhet av vesentlig betydning for sikkerheten i noen annen slik sone. Dette kravet vil være oppfylt dersom hoved- og nødstilførselsledninger som føres gjennom en slik sone, er så godt atskilt både vertikalt og horisontalt som praktisk mulig.
§ 46.Tilleggskrav til elektrisk og elektrohydraulisk styremaskin (R 30) 

Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:

.1Det skal installeres en innretning som viser at motorene til elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner er i gang, på kommandobroen og ved en passende manøverplass for hovedmaskineriet. 

Nye skip i klasse B, C og D:

.2Hver elektriske eller elektrohydrauliske styremaskin som omfatter en eller flere kraftenheter, skal betjenes av minst to egne strømkretser som mates direkte fra hovedtavlen; en av kretsene kan likevel forsynes gjennom nødtavlen. En elektrisk eller elektrohydraulisk reservestyremaskin forbundet med elektrisk eller elektrohydraulisk hovedstyremaskin kan være koblet til en av strømkretsene som forsyner denne hovedstyremaskinen. Strømkretsene som forsyner en elektrisk eller elektrohydraulisk styremaskin, skal ha tilstrekkelig ytelse til å forsyne alle motorer som kan forbindes med dem samtidig og som kan måtte være i funksjon samtidig. 

Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:

.3Det skal finnes kortslutningsvern og alarm for overbelastning for slike strømkretser og motorer. Vern mot overstrøm, herunder startstrøm dersom slik finnes, skal være for minst det dobbelte av full belastningsstrøm for den motoren eller strømkretsen som har slikt vern, og skal være arrangert slik at det tillater passende startstrøm å passere. 

Nye skip i klasse B, C og D:

Alarmene som kreves, skal være både akustiske og optiske og skal være plassert på et lett synlig sted i hovedmaskinrommet eller kontrollrommet der hovedmaskineriet normalt kontrolleres fra. Disse alarmene skal også oppfylle kravene i regel II-1/E/6 (vedr. Alarmsystem) i direktiv 98/18/EF når regelen får anvendelse.

.4Når en reservestyremaskin som etter regel II-1/C/6.3.3 i direktiv 98/18/EF skal være maskindrevet, ikke drives med elektrisk kraft eller drives med en elektrisk motor som først og fremst er beregnet for annet utstyr, kan hovedstyremaskinen mates gjennom en strømkrets fra hovedtavlen. Når en slik elektrisk motor som først og fremst er beregnet på annet utstyr, er arrangert for å drive en slik reservestyremaskin, kan flaggstatens administrasjon frafalle kravene i pkt. .3 dersom den er tilfreds med vernearrangementet sammen med kravene i direktivets regel II-1/C/6.4.1 og .4.2 som får anvendelse på reservestyremaskinen.
§ 47.Beskyttelse av spesialrom (R 37) 

Nye skip i klasse B, C og D:

.1Forhåndsregler mot antennelse av brannfarlige damper:
-1. På et dekk eller en plattform, dersom slik er installert, der det fraktes kjøretøyer og der det kan ventes at eksplosive damper kan danne seg, unntatt plattformer med åpninger av tilstrekkelig størrelse til at bensingass kan trenge nedover, skal utstyr som kan utgjøre en tennkilde for brannfarlige damper, og særlig elektrisk utstyr og ledninger, være montert minst 450 mm over dekket eller plattformen. Elektrisk utstyr montert mer enn 450 mm over dekket eller plattformen skal være av en type som er slik innebygd og beskyttet at den hindrer åpne gnister. Dersom det er nødvendig å montere elektrisk utstyr og ledninger mindre enn 450 mm over dekket eller plattformen av hensyn til sikker drift av skipet, kan slikt elektrisk utstyr og ledninger likevel monteres, forutsatt at de er av en sertifisert type som er godkjent for bruk i eksplosiv blanding av bensin og luft.
-2. Elektrisk utstyr og ledninger som monteres i en avtrekksventilasjonskanal, skal være av en type som er godkjent for bruk i eksplosjonsfarlige blandinger av bensin og luft, og utløpet fra en slik avtrekkskanal skal være på et sikkert sted, under hensyn til andre mulige tennkilder. 

Nye skip i klasse B, C og D:

Tilleggsbestemmelser som får anvendelse bare på spesiallasterom under skottet.

.2Forhåndsregler mot antennelse av brannfarlige damper:
-1. Dersom det installeres elektrisk utstyr og ledninger, skal det være av en type som egner seg for bruk i eksplosjonsfarlige blandinger av bensin og luft. Annet utstyr som kan utgjøre en tennkilde for brannfarlige damper, skal ikke være tillatt.
-2. Elektrisk utstyr og ledninger som monteres i en avtrekksventilasjonskanal, skal være av en type som er godkjent for bruk i eksplosjonsfarlige blandinger av bensin og luft, og utløpet fra en slik avtrekkskanal skal være på et sikkert sted, under hensyn til andre mulige tennkilder.

Kapittel VII - Tilsyn, klage, straff, mv.

§ 48.Tilsyn

Reder skal etter nærmere bestemte retningslinjer sende begjæring om kontroll/tilsyn med nye og eksisterende anlegg til sentral tilsynsmyndighet eller den sentral tilsynsmyndighet bemyndiger.

Sentral tilsynsmyndighet eller den de bemyndiger fører tilsyn med etterlevelse av denne forskriften.

Sentral tilsynsmyndighet skal til enhver tid ha uhindret adgang til de anleggene som står under dets tilsyn og kan kreve de opplysningene som er nødvendig for utøvelsen av tilsynet, jf. lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 5.

For det tilsyn som sentral tilsynsmyndighet utfører skal det betales en avgift til Staten etter forskrift fastsatt av Kongen.

0Endret ved forskrift 6 nov 2003 nr. 1316.
§ 49.Vedtak

Sentral tilsynsmyndighet eller den de bemyndiger gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskrift.

0Endret ved forskrift 6 nov 2003 nr. 1316.
§ 50.Dispensasjon

Sentral tilsynsmyndighet kan gi dispensasjon fra denne forskriften dersom særlige forhold tilsier det. Dispensasjonen skal som hovedregel gis skriftlig.

0Endret ved forskrift 6 nov 2003 nr. 1316.
§ 51.Klageadgang

Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages i henhold til lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

§ 52.Straffebestemmelse

Overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av denne straffes i henhold til lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 14.

§ 53.Ikrafttredelse. Opphevelse av andre forskrifter. Overgangsbestemmelser

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.

Fra samme dato oppheves forskrifter for elektriske anlegg - maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125.

Maritime elektriske anlegg kan likevel prosjekteres og utføres etter bestemmelsene i forskrifter for elektriske anlegg - maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125 fram til 1. januar 2003.

Elektriske anlegg utført etter forskrift for elektriske anlegg - maritime installasjoner av 1. mars 1990 nr. 125 kan vedlikeholdes etter bestemmelsene i denne.

Vedlegg I

Eksempel på erklæring om samsvar fra installatør 

Erklæring om at utførelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg (se § 6) 

Installatør: Adresse: 
 
Type anlegg: Adresse: 
 

Anvendte normer (se forskriftens § 5): 

Nr. Navn 

Eventuelle andre tekniske spesifikasjoner: 


 

Undertegnede erklærer at anlegget er kontrollert (se § 7) og oppfyller sikkerhetskravene i forskriftens kapittel IV. Dokumentasjon i henhold til § 6 er overlevert reder/eier. 

Sted/dato Underskrift/Firmastempel 
Underskrivers navn: Stilling:

(blokkbokstaver)


 

Eksempel på erklæring om samsvar fra prosjekterende. 

Erklæring om at prosjektering er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg (se § 6) 

Prosjektert av: Adresse: 
 
Type anlegg: Adresse: 
 

Anvendte normer (se forskriftens § 5): 

Nr. Navn 

Eventuelle andre tekniske spesifikasjoner: 


 

Undertegnede erklærer at anlegget er planlagt slik at det oppfyller sikkerhetskravene i forskriftens kapittel IV. Dokumentasjon i henhold til § 6 er overlevert reder/eier. 

Sted/dato Underskrift/Firmastempel 
Underskrivers navn: Stilling:

(blokkbokstaver)

Vedlegg II

Dette vedlegget er å betrakte som et supplement til IEC-0092-serien (NEK-410:2000), og kan legges til grunn dersom denne serien benyttes som metode for å oppfylle forskriftens krav. Vedlegget er som øvrig veiledningstekst ikke juridisk bindende. Andre løsninger kan brukes forutsatt at samme sikkerhetsnivå opprettholdes. Dersom veiledning og de oppgitte normer benyttes vil det imidlertid være en presumpsjon for at forskriftens juridiske krav er oppfylt.

1 Definisjoner og generelle krav

1. Materialer som gjensidig virker korroderende

Ved utførelse av elektrisk utstyr og installasjoner skal det være tatt spesielle hensyn slik det ikke oppstår korrosjon ved kontakt mellom metaller med ulikt elektrolytisk potensial (NEK-410/ IEC-60092.101.2.10).

2 Systemutførelse - generelt

1. Startanlegg for framdriftsmaskiner

Dersom det er elektrisk start av framdriftsmaskiner skal disse ha minst to batterier og være plassert i atskilte skap eller kasser eller i batterirom. Dersom batteriene er plassert i samme batterirom, skal de ikke være plassert over hverandre, eller på felles hyller. Batteriene skal ha atskilte kurser, forlagt så langt fra hverandre som praktisk mulig.

Startanlegg som tjener en framdriftsmaskin, skal ha vender for alternativ tilkobling av startmotoren til de to batteriene.

Startanlegg som tjener to eller flere framdriftsmaskiner, skal være fordelt mellom de to batterier, og skal være tilkoblet med separate kurser.

Alternativ tilkobling av et batteri til begge (eller alle) framdriftsmaskiner kan tillates.

Som ladeinnretning for startbatterier for drivmaskin for nødgenerator eller nødbrannpumpe tillates ikke ladedynamo drevet av vedkommende drivmaskin.

2. Startanlegg for nødgenerator, viktige forbrukere mv.

Startanlegg for hver drivmaskin for nødgenerator eller nødbrannpumpe og eventuelt andre drivmaskiner for viktige forbrukere, skal ha eget batteri som ikke brukes for andre formål.

For startarrangement for nødgeneratorsett vises det for øvrig til SOLAS 1974 med senere endringer chapter II-1 regel 44.

NEK-410/IEC-60092.201.6.2.4 stiller samme krav til startanlegg på generatorer for viktige forbrukere som for nødgeneratorer.

3. Startanlegg for drivmaskin som ikke tjener nødformål

Startanlegg som tjener drivmaskin som ikke er for nødformål, skal ha eget batteri, eller være tilkoblet med egen kurs til batteri for framdriftsmaskineri.

4. Startanlegg for mer enn én drivmaskin

Startanlegg som tjener mer enn en drivmaskin, skal ha minst to batterier som fastsatt for start av framdriftsmaskiner. Batterier for framdriftsmaskiner kan benyttes.

5. Batterikapasitet

Hvert batteri skal ha kapasitet for minst følgende antall startforsøk for de maskiner som det vanligvis forsyner. Hvert startforsøk skal være av minst 10 sekunders varighet:

-12 starter for hver reverserbar framdriftsmaskin.
-6 starter for hver framdriftsmaskin som bare går en vei og som driver en vripropeller eller har en innretning slik at motoren kan startes uten belastning.
-3 starter for hver drivmaskin for generatorer, nødbrannpumpe og tilsvarende.

Når startbatterier også tjener andre forbrukere, skal kapasiteten økes tilsvarende.

Ved beregning av batterikapasitet må det også tas hensyn til:

-Batteriet vil sjelden være fulladet.
-Reduksjon i kapasiteten på grunn av aldring.
-Reduksjon av kapasiteten på grunn av høye eller lave temperaturer.
-Reduksjon av kapasiteten på grunn av rask utladning.

(NEK-410/IEC-60092.201.6.2.1).

6. Antall og ytelse av strømforsyningsenheter

Bestemmelsen i NEK-410/IEC-60092.201.6.2.2 innebærer at det om nødvendig skal være anordnet utstyr for automatisk utkobling (tripping) av mindre viktige forbrukere for å hindre at generatoren faller ut pga. overbelastning. Se også NEK-410/IEC-60092.202.8.3.

7. TN-system generelt

Når det gjelder systembeskrivelser herunder dimensjonering av nøytralleder vises til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/ IEC-60092.201.7.1).

8. Parallelldrift av generatorer i TN-anlegg

Når generatorer drives i parallell i anlegg med jordet nøytralpunkt, må det sørges for at utjevningsstrømmen fra overharmoniske komponenter ikke overskrider skadelige verdier. Det henvises til retningslinjer som gis av generatorleverandøren (NEK-410/IEC-60092.201.7.1.3).

9. Dublering av viktige forbrukere

To eller flere viktige forbrukere som tjener samme formål skal ha tilførselskurser fordelt fra minst to fordelingstavler med egen kurs fra hovedtavlen eller nødtavlen.

Kablene til slike forbrukere skal i hele sin lengde være forlagt så langt fra hverandre som praktisk mulig. Kablene må dog så langt det er praktisk mulig ikke være forlagt i kollisjonssonen.

Med kollisjonssonen menes en sone fra borde med bredde 1/5 av skipets bredde på ethvert sted (NEK-410/IEC-60092.201.11).

10. Landtilkobling

Ved strømforsyning fra land må det være etablert forrigling eller venderarrangement som utelukker sammenkobling av generator og landtilkoblingskurs. 3-fase vekselstrømsanlegg skal dessuten ha faserekkefølgevender eller lignende anordning i landtilkoblingsskap eller tavle. Faserekkefølgevender kan dog sløyfes på skip med elektriker, når den bevegelige kabel fra land ikke er permanent tilkoblet og heller ikke kan tilkobles med apparatinntak om bord (NEK-410/IEC-60092.201.14).

11. Beskyttelsesgrader

I bysser, vaskerier og lignende kan det etter vurdering tillates komfyrer, stekeovner o.l. utstyr med IP 22 når de er beskyttet ekstra mot vannsprut fra spyling av skott og dørk (NEK-410/IEC-60092.201.26 og 307.3.1).

3 Systemutførelse - vern

1. Generatorvern - gjeninnkobling

Kortslutnings-, overstrøm- og retureffektreleer (tilbakestrømreleer) skal være slik at gjeninnkobling av effektbryteren kan foretas innen 30 sekunder, forutsatt at spenningen er innen 85%-110% av merkespenning (NEK-410/IEC-60092.202.8.2.1).

2. Generatorvern - tilleggsbestemmelser for effektbrytere

Automatsikringer med utløsekarakteristikk tilpasset generatorens merkestrømmer kan i anlegg med generatorytelse mindre enn 35 kVA brukes som generatorvern (NEK-410/IEC-60092.202.8.2.1).

3. Retureffektvern

Retureffektreleer for generatorer som drives i parallell skal vanligvis ha tidsforsinkelsen 3 -10 sekunder (NEK-410/ IEC-60092.202.9.1).

4 Utstyr - generatorer og motorer

1. Spenningsregulatorer

Kravene til spenningsregulering skal så langt mulig også gjelde for generatorer med ytelse < 50 kVA (NEK-410/IEC-60092.301.4).

5 Utstyr - lavspenningstavler

1. Instrumentering m.m. - plassering

Instrumenter og betjeningsinnretninger, unntatt for skillebrytere, skal være plassert på tavlens front. Andre deler som skal kunne betjenes eller etterses, skal være plassert lett tilgjengelig bak hengslete dører. Når slike deler er plassert bak frontdører, skal uisolerte spenningssatte deler være beskyttet mot tilfeldig berøring med faste deksler av minst selvslukkende materiale som tilfredsstiller kravene til kapslingsgrad IP 20 (NEK-410/ IEC-60092.302.7.6.101).

2. Instrumentering - sekundære fordelingsystem

Hvert sekundært fordelingssystem skal ha voltmeter (NEK-410/ IEC-60092.302.7.6.101).

3. Utførelse av instrumenter

Ved bruk av viserinstrumenter skal skalaene på instrumenter ha rød strek ved merkeverdi (NEK-410/IEC-60092.302.7.6.101.4).

4. Mekanisk oppbygging og atskillelse

Kurser for generatorer, andre tilførselskurser og kurser for viktige forbrukere skal være plassert i egne celler, slik at lysbuer ikke kan forplante seg fra/til andre deler av anlegget. Det vises for øvrig til IEC-60439.7.7 samt vedlegg D i IEC-60439 (NEK-410/ IEC-60092.302.7.7.101).

6 Utstyr - transformatorer for effekt og belysning

1. Transformatorer - koblingsgruppe

Y/Y-koblede transformatorer har relativ høy nullreaktans og bør derfor unngås i anlegg med direkte jordet nøytralpunkt dersom det er vanskelig å tilfredsstille kravet til utkobling ved feil (NEK-410/IEC-60092.303.3).

2. PCB-holdige elektriske komponenter

Elektriske komponenter slik som transformatorer, omformere, kondensatorer etc. som inneholder kjølevæsker eller isolasjonsmaterialer av polyklorerte bifenyler (PCB) tillates ikke.

Miljøverndepartementet har fastsatt forskrifter for bruk av PCB og PCB-holdige produkter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er pålagt å føre tilsyn med at visse bestemmelser i disse forskrifter overholdes.

(NEK-410/IEC-60092.303.3 og 401.15.2).

7 Utstyr - akkumulatorbatterier

1. Akkumulatorbatterier - ladeinnretning

Batterier skal ha egnet automatisk ladeinnretning. For batterier hvor kapasitet tas i betraktning ved fastsetting av antall og ytelse av strømforsyningsenheter, kan det kreves to innbyrdes uavhengige ladeinnretninger med atskilte tilførselskurser fra hovedtavlen.

Med egnet ladeinnretning menes at denne bl.a. skal være tilstrekkelig dimensjonert til å holde batteriet fulladet ved normal drift (NEK-410/IEC-60092.305.6).

8 Utstyr - varme og kokeapparater

1. Ovner for romoppvarming

Ovner kan være av følgende typer:

-gjennomsstrømningsovn
-panelovn
-ribbeovn.

Dette innebærer at flyttbare vifteovner ikke er tillatt.

Andre typer kan dog tillates etter nærmere vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/IEC-60092.307).

2. Varmluftsbatterier

Varmluftsbatterier skal ha termostater i tillegg til overtemperaturvern. Overtemperaturvernet skal være plassert på det stedet hvor høyeste temperatur opptrer. Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/IEC-60092.307).

3. Varmekabelanlegg

Varmekabelanlegg skal vanligvis ha jordfeilbryter eller jordfeilrelé med utløsestrøm ikke over 30 mA. Hvor dette er nødvendig av driftsmessige hensyn kan det etter nærmere vurdering benyttes utløsestrøm opp til og med 300 mA, dersom det på annen måte er tilstrekkelig sikret mot farlige berøringsspenninger.

Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400 (NEK-410/IEC-60092.307).

9 Installasjon og prøving av ferdig installasjon

1. Tavler - betjeningsganger

Foran hovedtavler skal det være fri høyde på minst 2 m.

Dører på hovedtavlers front og bakside skal i åpen stilling ikke hindre passasje (NEK-410/IEC-60092.401.11).

2. Ladestasjoner

Lading av batterier for trucker må foregå i ladestasjoner. Med slik ladestasjon forstås eget rom eller en bestemt del av et større rom, f.eks. lasterom. Denne bestemte del av rommet må ha en grunnflate som er minst det areal som opptas av truckene.

I ladestasjoner skal anleggsdelene vanligvis være i eksplosjonsbeskyttet utførelse. Dette gjelder dog ikke dersom batteriene er hermetisk lukket.

Stikkontakter i forriglet utførelse for tilkobling av ladeledningene kan være installert. De må ha kapsling minst IP 56 eller IP 44, avhengig av romkarakteren for øvrig (NEK-410/ IEC-60092.401.17 og 401.19).

3. Akkumulatorbatterier - plassering

Rom, skap og kasser for batterier skal bare benyttes for dette formål (NEK-410/IEC-60092.401.17).

4. Kabelgater

Kabler og ledninger i temperaturklasser over 85 °C tillates ikke montert på brennbart underlag. Kabler og ledninger skal ikke i noe tilfelle kunne gi underlag og nærliggende brennbare materialer høyere temperaturer enn 80 °C.

Kabelbroer og -stiger, kabelrør og -kanaler skal ikke brukes for andre formål, f.eks. for føring av vann-, olje- eller andre rør.

Slike rør, rekkverk o.l. tillates vanligvis ikke som føringsunderlag for kabler (NEK-410/IEC-60092.401.31).

5. Kabelgater - korrosjonsbeskyttelse. Mekanisk styrke.

Kabelbroer og -stiger skal være av stål, og skal være korrosjonsbeskyttet. På åpent dekk og i lasterom skal korrosjonsbeskyttelsen vanligvis være varmforsinking. I særlig korrosjonsutsatte miljøer kan det stilles spesielle krav. Kabelbroer og -stiger skal tåle de mekaniske og elektrodynamiske påkjenninger som det må regnes med at de kan bli utsatt for. Ved dimensjonering av kabelbroer og -stiger for enleder kabler skal det tas spesielt hensyn til elektrodynamiske påkjenninger ved en mulig kortslutning (NEK-410/IEC-60092.401.31).

6. Kabelgater - ekspansjon

Kabelbroer og -stiger skal være slik utført og montert at de ikke opptar krefter eller overfører påkjenninger forårsaket av skipets bevegelser, forskjellige lastetilstander, temperaturvariasjoner mv. (NEK-410/IEC-60092.401.31).

7. Kabelgater - seksjonering

Kabelbroer, -rør og -kanaler langs hoveddekket skal være oppdelt i seksjoner. De skal være stivt festet til dekket i bare ett punkt og for øvrig være slik festet og understøttet at de kan gli (NEK-410/IEC-60092.401.31).

8. Avmantlede kabelledere - krav om isolasjonsstrømper

Avmantlede kabelledere skal ha påtrukket isolasjonsstrømpe av minst selvslukkende materiale dersom ledere vil kunne bli utsatt for mekaniske påkjenninger. Ledere som har brennbar lederisolasjon skal ha slik isolasjonsstrømpe dersom den avmantlede del er lengre enn 20 cm. Tilsvarende gjelder ledninger ved rørmunninger o.l. i koblingsbokser og -rom, skap mv. Isolasjonsstrømper må ha temperaturbestandighet minst tilsvarende kabelens temperaturklasse (NEK-410/ IEC-60092.401.35).

9. Kabler - mekanisk beskyttelse

Beskyttelsesdeksler skal ha godstykkelse på minst 4 mm. Beskyttelsesrør skal ha godstykkelse på minst 2,5 mm.

Kabler forlagt på aluminiumsunderlag kan i stedet ha tilsvarende beskyttelse av aluminium. Godstykkelsen skal minst være 4 mm (NEK-410/IEC-60092.401.35.2).

10. Kabler - festing

Kravet om betryggende festing vil vanligvis være oppfylt når kabelen er klamret som følger:

-For kabler ved innføringen i kapslinger og rør når nærmeste klammer er plassert i avstand ikke større enn 10 x vedkommende kabels diameter.
-For kabler for øvrig når avstanden mellom klammerne ikke er større enn det som går frem av nedenstående tabell: 
Ytre diameter av kabel, m.m.Maks. avstand mellom festepunkter
overopp tilKabler uten metallomfletting eller armering (også kabler som bare har blykappe)Kabler med kopper-, bronse- eller ståltrådomfletting el. armeringMineralisolerte kabler med kappe av kopper eller rustfritt stål
8200250300
813250300370
1320300350450
2030350400450
30400450450

(NEK-410/IEC-60092.401.38)

11. Rør og kanaler for kabler

Korrosjonsbestandighet. Mekanisk styrke

Rør og kanaler for kabler skal være av stål, og skal være korrosjonsbeskyttet. På åpent dekk og i lasterom skal korrosjonsbeskyttelsen være varmforsinking eller likeverdig.

Når de har aluminiumsunderlag, kan de være av aluminium.

Dimensjonering

Rør skal ha minst følgende midlere godstykkelse: 

Rørets utvendige diameter i mmMinimum godstykkelse i mmRørets utvendige diameter i tommerMinimum godstykkelse i mm
161,55/81,5
201,53/41,5
251,611,8
321,611/41,8
401,611/22,0
501,822,0
631,921/23,0
33,2
31/23,2
43,4
53,6

Rør med større diameter skal ha midlere godstykkelse minst 4 mm.

Kanaler skal ha minst tilsvarende midlere godstykkelse, basert på kanalens utvendige tverrmål.

Rør med innvendig diameter større enn 304,8 mm (12″) tillates ikke. Det samme gjelder kanaler med større ekvivalenttverrmål.

Godstykkelser på åpent dekk og i vann- og brennoljetanker

Rør på åpent dekk og i vann- og brennoljetanker skal ha minst følgende midlere godstykkelser:

Rørets innvendige diameter mmMinimum veggtykkelse mm
D ≤ 574,0
57,0 ≤ D ≤ 152,44,5
152,4 ≤ D ≤ 304,85,5

Kanaler skal ha minst tilsvarende godstykkelser, basert på kanalens innvendige ekvivalente tverrmål.

Gjennom tanker med brennbare væsker og i lasterom for brennbar last bør det brukes to konsentriske rør (NEK-410/IEC-60092.401.40).

12. Kabler bak paneler og dekkplater

Når kabler er forlagt bak paneler eller dekkplater, skal panelene eller platene være lett avtagbare. Kablene skal være umiddelbart tilgjengelige når panel eller dekkplater er tatt av.

Enkeltkabler til vegglamper, stikkontakter og brytere i tørre rom kan være montert bak veggpaneler av ikke brennbart materiale uten at disse er lett avtagbare.

Kravet om at paneler eller dekkplater skal være «lett avtagbare» medfører at panelene eller dekkplatene må være hengslet eller festet med skruer slik at de uten videre kan tas ned. Slike paneler eller dekkplater bør kunne tas ned uten å skade det interiørmessige (NEK-410/IEC-60092.401.41).

13. Forlegging av kabel i termisk isolasjon

Kabler skal ikke være forlagt i eller være dekket av termisk isolasjon, men kan være ført korteste vei gjennom slik isolasjon. Dog kan kabler i avsluttende grenledninger til mindre lyskurser, f.eks. i lugarer, forlegges i slik isolasjon dersom det kan dokumenteres at tilfredsstillende varmeavledning oppnås.

Kabler som er forlagt langs ytterdekk, - skott eller skroget, skal ligge på innsiden av eventuell termisk isolasjon (NEK-410/ IEC-60092.401.41).

Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400.

14. Røranlegg av plast

Røranlegg av plast er kun tillatt i tørre rom i innredningen. For slike anlegg skal det være tatt spesielle forholdsregler vedrørende ekspansjon, festemåter og skjøting (NEK-410/ IEC-60092.401.41).

Det vises for øvrig til relevante bestemmelser i NEK-400.

15. Kabelendeavslutninger - avmantling og avisolering

Kabler skal ikke være avmantlet i større lengde enn høyst nødvendig. Tilsvarende gjelder avisolering av ledere. Kabler skal være endeavsluttet i boks, koblingsrom eller skap som passer for formålet.

(NEK-410/IEC-60092.401.46).

16. Avgrening og skjøting av kabler - koblingsbokser

I tørre rom i innredningen kan bokser være plassert skjult bak vegg- og takpaneler. Slike bokser skal vanligvis være i utførelse minst IP 44. Plasseringen skal være tydelig avmerket utenpå panelet eller på tegninger. Panelene skal ha tilpassede åpninger som gir lett adkomst inn til boksene.

Åpningenes deksler skal være slik festet at de lett kan tas av uten å foreta demontering av annet utstyr.

Tilsynsmyndigheten kan vurdere lavere kapslingsgrad dersom det på stedet ikke er vesentlig fare for lekkasjer fra rør mv. og innredningen er av ikke brennbart materiale (NEK-410/ IEC-60092.401.48).

17. Prøving - isolasjonstilstand

Maskiner, transformatorer, apparater og bruksgjenstander skal i såvel kald som driftsvarm tilstand hver for seg ha isolasjonsresistans minst: 

(3 x merkespenningen i V)/(Ytelse i kVA + 1.000) [ MΩ ] 

Termiske apparater kan dog i driftsvarm tilstand ha lavere isolasjonsresistans, men ikke under følgende verdier:

- For apparater uten jordforbindelse:50.000 Ω
- For apparater med jordforbindelse:inntil 5 kW50.000 Ω
5-10 kW40.000 Ω
10-20 kW30.000 Ω
20-50 kW20.000 Ω
over 50 kW10.000 Ω

I batterianlegg skal isolasjonsresistansen mellom hver batteripol og jord skal være minst 200 Ω pr. V driftsspenning (NEK-410/IEC-60092.401.55).

18. Måling av isolasjonsresistans

Måling av isolasjonsresistansen skal utføres med likestrøm og med en spenning minst 2 ganger anleggets nominelle spenning, men ikke mindre enn 250 V. Dog kreves ikke høyere målespenning enn 500 V ved anlegg for spenning opp til 1000 V.

Ved isolasjonsmåling må utvises forsiktighet slik at utstyr som ikke tåler målespenningen ikke blir skadet. Det kan f.eks. være nødvendig å kortslutte elektroniske komponenter som dioder og tyristorer under målingen (NEK-410/IEC-60092.401.55).

10 Spesielle anlegg - AC forsyningssystemer med spenninger i området 1 kV opp til og med 11 kV

1. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette avsnitt kommer i tillegg til de generelle bestemmelser for anlegg om bord i skip og sjøredskaper og gjelder for vekselstrømsanlegg med nominell systemspenning over 1 kV og opp til og med 11 kV om bord i skip og sjøredskaper, herunder flyttbare boreplattformer.

Tilleggsbestemmelsene for høyspenningsanlegg er basert på NEK-410/IEC-60092.503 (1975) med de tillegg og endringer som fremkommer i dette avsnitt. Tilsynsmyndigheten kan etter nærmere vurdering og på et nærmere spesifisert grunnlag tillate høyere spenninger.

2. Alminnelige bestemmelser
2.1 Utførelse

Utstyr skal normalt være utført og prøvet i henhold til gjeldende IEC normer eller likeverdige og anerkjente nasjonale normer. Utførelsen skal dog være avpasset til de spesielle driftsforhold om bord.

2.2 Beskyttelse mot spenningsførende deler - plassering
2.2.1 Anleggsdeler som ikke er berøringssikre, skal være anbragt utilgjengelig for uvedkommende.

Berøringssikker anleggsdel, er anleggsdel som har jordet skjerm, jordet kapsling eller tilstrekkelig isolasjon.

2.2.2 Spenningsførende deler som skal betjenes eller tilses, skal være anbragt på slik måte og med slik beskyttelse at de lett og uten fare kan betjenes eller tilses.
2.2.3 Advarselsskilt av anerkjent type skal være anbragt iøynefallende på høyspenningsutstyr og kabler og ved inngangen til og på passende steder inne i rom for høyspenningsanlegg.
2.3 Isolasjonstilstand
2.3.1 Anlegg med isolert nøytralpunkt eller anlegg hvor nøytralpunktet er jordet over en høyohmig motstand, skal i tillegg til mulighet for kontroll av isolasjonstilstanden ha:
-faste innretninger som varsler isolasjonsfeil og jordslutninger i anlegget, eller
-automatisk utkopling av kurs med jordslutning.
2.3.2 Anlegg hvor nøytralpunkt er jordet over en lavohmig motstand eller anlegg med direkte jordet nøytralpunkt, skal ha utrustning for automatisk utkopling ved jordslutning ved 1/3 av maksimalt beregnet jordfeilstrøm. Ved lavere jordfeilstrøm skal det være anordnet alarm.
2.4 Luftavstander og krypestrømavstander
2.4.1 Uisolerte ledere som ikke er jordet, skal innbyrdes og fra andre ledende gjenstander og fra vegg, tak og egne beskyttelseskledninger normalt ha en avstand av minst 5 cm + 0,5 cm for hver 1 kV driftsspenning, såfremt det ikke ved spenningsprøve etter norske eller andre likeverdige normer kan dokumenteres at isolasjonsholdfastheten er tilfredsstillende med mindre avstand. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan etter vurdering i hvert enkelt tilfelle akseptere minimumsavstander.

Andre minimumsavstander som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan legge til grunn er bl.a. følgende:

Nominell spenning, VMinimum luftavstander, mm for
Hovedtavler og generatorerAnnet utstyr
< 1.10014*14
< 3.3003226
< 6.6006050
≤ 11.00010080
*For samleskinner og andre blanke ledningsforbindelser i hovedtavler skal luftavstand dog være minst 25 mm.
2.4.2 Utstyr skal ha tilfredsstillende krypestrømavstander

Som tilfredsstillende krypestrømavstander regnes bl.a. følgende minimumsverdier:

Hovedtavler og generatorer:

Nominell spenning VMin. krypestrømavstander, mm for krypestrømindeks
300 V375 V500 V> 600 V
< 1.10026*24*22*20*
< 3.30063595348
< 6.6001131089990
≤ 11.000183175162150
*For samleskinner og andre blanke ledningsforbindelser i hovedtavler skal krypestrømavstand dog være minst 35 mm.
 

Annet utstyr: 

Nominell spenning VMin. krypestrømavstander, mm, for krypestrømindeks
300 V375 V500 V> 600 V
< 1.10018171514
< 3.30042413826
< 6.60083807570
≤ 11.000146140130120
2.5 Jording
2.5.1 Jordleder skal normalt være av kopper med tverrsnitt minst 30 mm². Strømtettheten i jordleder av kopper skal ikke overstige 150 A/mm² under de aktuelle jordfeil.
2.5.2 Det skal være anordnet nødvendige muligheter for arbeidsjording i henhold til forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg (fsh). I tavler og skap hvor det ikke er anordnet pålitelig forrigling mhp. feilbetjening skal det være fast monterte jordingsbrytere som er dimensjonert for innkopling ved driftsspenning, for alle innkommende og utgående kurser og for alle samleskinner. Andre steder kan jording og kortslutning utføres med fast montert jordingsbryter, flyttbart jordingsapparat eller annet egnet jordingsutstyr.
2.5.3 Lavspenningsviklinger på måletransformatorer skal være jordet. Jordledningen skal normalt være av kopper med tverrsnitt minst 4 mm². Jordledningen kan være forbundet direkte til transformatorens jordede kapsling eller underlag.

Dimensjonering av jordingsbrytere vil bli vurdert bl.a. på grunnlag av IEC-Publikasjon 129 (1984).

2.6 Kapslinger
2.6.1 Kapslinger skal minst tilfredsstille 201.26 med mindre høyere kapslingsgrad kreves etter pkt. .6.2 -.6.4.
2.6.2 Roterende maskiner og nøytralpunktmotstander skal ha kapslingsgrad minst IP 43, dog kan IP 23 aksepteres når de er plassert i rom som bare er tilgjengelig for kvalifisert personell. Koplingsbokser skal være av kapslingsgrad minst IP 44.

Rom for maskineri vil i alminnelighet betraktes å være tilgjengelig for kvalifisert personale. Det samme gjelder andre rom som holdes låst under ansvar av skipets offiserer.

2.6.3 Transformatorer skal ha kapslingsgrad IP 23 når de er plassert i rom som bare er tilgjengelige for kvalifisert personale og minst IP 54 når de er plassert andre steder. Alternativt kan transformatorer med lavere kapslingsgrad være plassert i separat, avlåst rom.
2.6.4 Tavler og kapslinger for apparater skal ha kapslingsgrad minst IP 32.
2.7 Overspenningsvern

Når et anlegg med lavere spenning forsynes fra et høyspenningsanlegg skal viklingen for den lavere spenning ha overspenningsvern, f.eks. nøytralpunktsavleder eller direkte jording av nøytralpunkt. Alternative løsninger kan godtas etter vurdering i hvert enkelt tilfelle.

2.8 Stillstandsvarme

Utstyr som ikke er i kontinuerlig drift, og som ikke er plassert i oppvarmede og ventilerte rom, skal normalt ha varmeelement som automatisk koples inn når utstyret koples ut.

3. Fordelingssystemer og spenninger
3.1 Fordelingssystemer

Følgende fordelingssystemer tillates:

3.1.1 3-fase, 3-leder med høyohmig jordet nøytralpunkt.
3.1.2 3-fase, 3-leder med lavohmig jordet nøytralpunkt.
3.1.3 3-fase, 3-leder med direkte jordet nøytralpunkt.
3.1.4 3-fase, 3-leder med nøytralpunkt jordet med spesielt utstyr etter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps nærmere vurdering.
3.1.5 3-fase, 3-leder med isolert nøytralpunkt.

For anlegg med isolert nøytralpunkt vil det for utstyr og kabler bli krevet høyere prøvingsspenninger enn det anleggets nominelle driftsspenning normalt kunne tilsi. For roterende maskiner, krafttransformatorer, strøm- og spenningstransformatorer, kabler, brytere og sikringsutstyr for bruk i systemer med isolert nøytralpunkt skal spenningen for høyspenningsprøven være minst 7,5 ganger den nominelle spenning mellom fase og nøytralpunkt.

Andre prøvingsspenninger kan bli vurdert av tilsynsmyndigheten i hvert enkelt tilfelle.

Med et høyohmig jordet nøytralpunkt forstås et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstand med størrelse lik eller litt mindre enn 1/3 av den kapasitive reaktans av en fase mot jord.

Med et lavohmig jordet nøytralpunkt forstås et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstand med størrelse slik at jordslutningsstrømmen blir minimum 20% og maksimum 100% av merkestrømmen for den største generatoren.

I system med et isolert nøytralpunkt skyldes kravet om de spesielle høye prøvespenningene de høye overspenningene som kan forekomme ved intermitterende jordslutning i slike anlegg, innenfor de aktuelle spenningsområder.

3.2 Maksimale spenninger

Det tillates maksimalt 11 kV nominell systemspenning. For styrestrømsystemer tillates maksimalt 250 V nominell systemspenning.

Følgende ansees som standard nominelle systemspenninger:

3, 3.3, 6, 6.6, 10 og 11 kV.

4. Strømkilder og strømforsyningsanlegg
4.1 Generatorer
4.1.1 Når det brukes kjøling med vann-luft varmevekslere, skal disse normalt være av dobbeltrør type. Det skal være lekkasjeovervåking med alarm som trer i funksjon når vann trenger inn mellom rørene.
4.1.2 Generatorer med kjøling som er avhengig av hjelpekraft f.eks. vannpumpe eller separat vifte, skal enten være forriglet slik at generatorene utkoples hvis hjelpekraften svikter, eller generatorene skal være utstyrt med innebygde temperaturdetektorer som gir alarm når tillatt maksimaltemperatur er nådd og utkopling ved 10% høyere temperatur.
4.1.3 Alle roterende maskiners viklinger skal være utstyrt med temperaturfølere for overvåking og alarm. Kurser for temperaturdetektorer for viklingene kan bli forlangt utstyrt med overspenningsvern, jf. pkt. 2.7 over.
4.2 Krafttransformatorer

Spesielle forholdsregler kan om nødvendig bli krevd for å hindre uheldige virkninger av innkoplingsstrømstøt.

4.3 Nøytralpunktforbindelser

For hver nøytralpunktforbindelse skal det være mulighet for frakopling. Dersom bryter skal brukes for frakopling, skal denne ha låseanordning.

5. Fordelingsanlegg, tavler, betjenings- og kontrollutstyr
5.1 Fordelingsanlegg
5.1.1 Hovedtavlens samleskinner skal være oppdelt i minst to seksjoner, forbundet med effektbryter eller lastskillebryter.

Kurser for generatorer og viktige forbrukere skal være fordelt mellom seksjonene slik at anlegget kan holdes i drift med en seksjon utkoplet.

5.1.2 Når en tavle er avhengig av hjelpekraft skal det være et separat system for hver seksjon. Det skal vanligvis være lagret energi for minst to operasjoner av samtlige brytere.

For utkopling av brytere gjelder dette for alle brytere samtidig uten unormalt spenningsfall i hjelpekraftkursen eller trykkfall i trykksystemet.

5.2 Generatorkurser

Generatorkurser skal ha effektbryter.

I tillegg til vanlig vern skal vernet gi beskyttelse ved kortslutning eller jordslutning i generatoren eller i kabelforbindelsen fra generator til tavle, ved hjelp av utkopling av generatorbryteren og avmagnetisering av generatoren.

I anlegg hvor nøytralpunktet er isolert eller jordet over en høyohmig motstand godtas alarm i stedet for utkobling ved jordslutning i generatoren eller kabelforbindelsen fra generator til tavle.

5.3 Utgående kurser

Utgående kurser skal normalt ha effektbryter.

Sikringseffektbryter kan tillates forutsatt at arrangementet er slik at sikringene kan skiftes i spenningsløs tilstand uten fare for å komme innenfor risikoavstanden.

Sikringer tillates ikke som overstrømsvern.

Det tillates at bryterutstyr for utgående kurser benyttes som motorstartere forutsatt at det tåler både startstrømmen og det antall inn- og utkoplinger som det må regnes med.

Noen typer sikringer har for liten bryteevne i strømområdet mellom fullast og kortslutning. Det er forutsetningen at vernet for effektbrytere løser ut i dette strømområdet.

5.4 Krafttransformatorkurser
5.4.1 Tilførselskurser til krafttransformatorers primærside skal ha bryterutstyr og vern i henhold til pkt. 5.3 over. Når samtidighetsfaktor er benyttet ved dimensjonering av transformatorer, skal det dessuten være arrangert alarm for overstrøm eller overtemperatur.
5.4.2 Når transformatorer kan parallellkoples, skal det være bryterutstyr på sekundærsiden, og forriglet slik at bryteren eller kontaktoren på sekundærsiden utkoples automatisk når bryter eller sikringer på primærsiden løser ut.
5.5 Spenningstransformatorer

Spenningstransformatorer skal ha sikringer på sekundærsiden. Slike sikringer kan sløyfes for kursen til den spenningskjennende delen i spenningsregulatorer for generatorer.

5.6 Landtilkopling og kurser til andre skip

Landtilkopling og kurser til andre skip tillates etter vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

5.7 Konstruksjon av tavler
5.7.1 Tavler skal være konstruert som metallskottet etter normene i IEC-Publikasjon 60298 (1990) «AC metal enclosed switchgear and controlgear for rated voltages above 1 kV and up to and including 52 kV», og med de endringer og tillegg som fremgår av det følgende.

Innvendige skillevegger av andre materialer kan aksepteres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For utgående kurser hvor tilbakespenning ikke er mulig, kan skillevegg mellom kabeltilkopling og bryterutstyr sløyfes.

Med metallskottet apparatanlegg menes apparatanlegg med ytre metallkapslinger, hvor komponenter er plassert i adskilte metallkapslede rom. Metallkapslinger skal være jordet.

5.7.2 Apparatanlegg skal være dimensjonert for de påkjenninger som de kan bli utsatt for ved kortslutning. Dokumentasjon kan bli forlangt.
5.7.3 Fabrikanten skal utstede prøverapport med alle nødvendige oppgaver i henhold til IEC-Publikasjon 60298. For impulsprøvespenning nyttes i nevnte publikasjon «List 2» for anlegg som ikke har automatisk utkobling ved jordfeil; for øvrige anlegg nyttes «List 1».
5.7.4 Alle effektbrytere og sikringseffektbrytere skal kunne frakoples samleskinnene, enten med skillebryter som har synlige bruddsteder eller påmontert pålitelig stillingsindikator for hvert bevegelig kontaktsystem, eller på annen synlig måte, f.eks. ved uttrekking av effektbryter i skillestilling.

Skillestrekningene skal tilfredsstille prøvekravene i IEC-Publikasjon 60129 (1984) «Alternating current disconnectors (isolators) and earthing switches.»

5.7.5 Det skal fortrinnsvis være låsbare dører på tavlen.

Alternative løsninger kan være:

-Tavlen plassert i eget låsbart rom eller inngjerding eller
-Andre løsninger som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap finner tilfredsstillende.
5.7.6 Styrestrøm- og signalkurser skal, med unntak av korte tilledninger til styrestrømtransformatorer, releer, hjelpekontakter mv., være montert adskilt fra hovedstrømkursene ved jordede skillevegger av metall, eller ved skillevegger av isolerende og selvslukkende materiale.

Kravet om skillevegger kan bl.a. tilfredsstilles ved bruk av rør.

Alternativt kan kabelforbindelser aksepteres.

Sikringer for styrestrøm- og signalkurser som krever ettersyn mens utstyret er i drift, skal være tilgjengelige uten at man kommer innenfor risikoavstanden.

5.8 Betjeningsganger

Foran tavlen skal det være betjeningsgang med bredde minst 1 m. Åpne tavledører eller brytere uttrukket skal ikke hindre passasje. Etter vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan adgang fra to sider bli forlangt.

6. Kabler og ledninger
6.1 Utførelse
6.1.1 Kabler og ledninger skal tilfredsstille anerkjente elektrotekniske normer.
6.1.2 Kabler for fast forlegging skal vanligvis tilfredsstille spesifikasjonene i IEC-Publikasjon 60502 (1997/98) «Power cables with extruded insulation and their accessories for rated voltages from 1 kV up to 30 kV», men med følgende spesielle krav:
-Som lederisolasjon tillates vanligvis bare tverrbundet polyetylen (XLPE) og etylen-propylen gummi (EPR). Butyl, PVC og termoplastisk polyetylen (PE) tillates ikke.
-«Conductor screening» kreves for alle kabler med XLPE-isolasjon, og for EPR-isolerte kabler med spenning U/U over 3.6/6 kV.
-«Insulation screening» kreves for alle kabler.
-Som kappemateriale skal vanligvis anvendes en av de typer som er angitt i IEC-Publikasjon 60092-359, dvs. PVC, polykloropren eller klorsulfonert polyetylen.
-Andre utførelser og materialer kan bli godkjent etter vurdering i hvert enkelt tilfelle avhengig av bruksområdet.
6.1.3 Fleksible kabler/bevegelige ledninger for flyttbare apparater og maskiner tillates bare etter særskilt vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
6.1.4 Kablers og ledningers spenningsklasse. U skal minst tilsvare anleggets nominelle systemspenning.

I anlegg med høyohmig jordet nullpunkt uten automatisk utkobling ved jordfeil, og på anlegg med isolert nullpunkt, regnes systemspenningen som spenningsklasse U mot jord.

I f.eks. et 6 kV anlegg med isolert nullpunkt kan man ikke bruke kabler med spenningsklasse U0 /U = 3.6/6 kV, men må bruke 6/10 kV. U0 er fasespenning og U er systemspenning.

6.2 Montering
6.2.1 Høyspenningskabler og -ledninger skal være montert adskilt fra kabler med lavere spenning, dvs. ikke i samme kabelbunt og rør.
6.2.2 Forlegging av høyspenningskabler i innredningen tillates bare etter særskilt vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
6.2.3 Høyspenningskabler skal være merket, jf. pkt. 2.2.3 over.
6.2.4 For uisolerte ledninger gjelder avstandsbestemmelsene i pkt. 2.4.1 over.
6.2.5 For den del av en kabelendeavslutning eller skjøt som ikke er beskyttet av jordet skjerm av metall gjelder avstandsbestemmelsene i pkt. 2.4.1 over.

Dersom en kabelendeavslutning er montert i samsvar med fabrikantens monteringsanvisning, kan monteringsanvisningen som regel betraktes som tilstrekkelig dokumentasjon. Tilfredsstillende prøverapport må på forlangende fremlegges.

Kabelendeavslutninger skal ikke være i kapslinger hvor utstyr for lavere spenning forefinnes, jf. pkt. 5.7.6 over.

6.3 Strømbelastning

Som tillatt strømbelastning gjelder verdiene for temperaturklasse 85 °C i IEC-60092.201.32 tabell 6 og 352.6 tabell 1, redusert med 10%.

6.4 Prøving

Etter installasjon skal kabler og ledninger med endeavslutninger og eventuelle skjøter spenningsprøves i henhold til «clause 18» i IEC-Publikasjon 60502 (1997/98), dvs. med likespenning minst 4 U0 i 15 minutter, hvor U0 er kabelens merkefasespenning. Alternativt kan prøving med vekselspenning godkjennes etter råd fra kabelfabrikantene.

7. Bryterutstyr, stikkontakter
7.1 Bryterutstyr

Brytere og sikringer skal være konstruert etter gjeldende IEC-normer.

Med gjeldende IEC-normer menes:

-IEC-Publikasjon 60056 «High-voltage alternating-current circuitbreakers.»
-IEC-Publikasjon 60129 «Alternating current disconnectors and earthing switches.»
-IEC-publikasjonsserie 60282 «High-voltage fuses.»
7.2 Stikkontakter

Stikkontakter tillates bare etter særskilt vurdering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

8. Motorer

For motorer gjelder bestemmelsene for generatorer, så langt disse er anvendelige.

0Endret ved forskrift 6 nov 2003 nr. 1316.

Vedlegg III

Kontrollhyppighet for periodisk tilsyn 

SkipstypeKontrollhyppighetKommentar
Passasjerskip og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordringhvert 5. årNasjonal fart
hver 12. md.Internasjonal fart
Fiske- og fangstfartøyhvert 4. årF.o.m. sertifikatforfall etter 1. juli 2000
Lekterehvert 5. år
Lasteskiphvert 5. år
- Oljevernfartøy uten direkte kontakt med oljehvert 5. år
- Oljevernfartøy i direkte kontakt med oljehvert 2. årAlternativt: I løpet av det tredje året i sertifikatperioden
Fiske- og fangstfartøy ( < 15 m)hvert 5. årKontroll foretas av akseptert foretak.

Merknader

Til § 1

Forskriften gjelder for både lavspennings- og høyspenningsanlegg.

Elsikkerhet omfatter de faremomenter som elektrisiteten representerer i seg selv, som berøringsfare og brann og sikkerhetsmessige forhold knyttet til bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr.

Med elsikkerhet menes bl.a. følgende:

-beskyttelse mot berøringsfare,
-beskyttelse mot lysbue/varmgang (personskade, brannfare, eksplosjoner),
-konsekvens-/følgeskader,
-beskyttelse mot elektrostatiske utladninger,
-beskyttelse mot at elektrisitet forårsaker uønskede kjemiske prosesser (for eksempel i koblinger og skrog),
-beskyttelse mot at elektromagnetiske felt får helseskadelig innvirkning,
-elektromagnetisk kompatibilitet,
-sikker utførelse, montering og vedlikehold av elektrisk utstyr,
-sikker systemløsning, utførelse, bruk og vedlikehold av maritime elektriske anlegg,
-sikre rutiner og sikkerhetstiltak ved arbeid på eller nær ved maritime elektriske anlegg,
-strømforsyning foregår på en sikker måte,
-kvalitet på strømforsyning,
-beskyttelse mot lynnedslag,
-sikre at strømbrudd ikke medfører fare for liv og helse.

Til § 2

Som norske skip, flyttbare innretninger og sjøredskaper regnes de som er registrert i for eksempel Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps tilsynsansvar på flyttbare innretninger innebærer oppgaver knyttet til utstedelse av maritime sertifikater. For øvrig er Petroleumstilsynet tilsynsmyndighet etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet for sikkerheten på faste og flyttbare innretninger som driver petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkelen. I den forbindelse er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bistandsetat for Petroleumstilsynet med hensyn til elektriske anlegg på innretninger som brukes i petroleumsvirksomheten.

Sjøfartsdirektoratet er etter sjødyktighetsloven tilsynsmyndighet for skip og flyttbare innretninger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps tilsynsansvar på skip innebærer blant annet oppgaver knyttet til å bistå Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med utstedelse av maritime sertifikater.

Omsetning av elektrisk utstyr er regulert i forskrift 14. januar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr. Bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr er regulert i forskrift 20. august 1999 nr. 955 om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr.

Elektronisk radio-, telekommunikasjons- og informasjonsutstyr forvaltes av Post- og teletilsynet.

Skip- eller sjøredskaper til militært bruk forvaltes av Forsvarsdepartementet.

SOLAS 1974 med senere endringer gjelder for skip over 500 bruttoregistertonn i internasjonal fart og passasjerskip registrert for mer enn 12 passasjerer i internasjonal fart. SOLAS er fastsatt av IMO (International Maritime Organization), og administreres av Sjøfartsdirektoratet.

For fritidsfartøy vises det i tillegg til forskrift av 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning m.v. av fritidsfartøy, fastsatt av Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og som forvaltes av Sjøfartsdirektoratet.

Når det gjelder fiskeoppdrettsanlegg (merder, foringsflåter mv.) vises det til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6. november 1998 nr. 1060.

For anlegg om bord i skip og sjøredskaper som bygges i utlandet kan denne forskrift først gjøres gjeldende etter at skipet eller sjøredskapen er registrert i norsk register.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps engasjement før registrering i norsk register er således å betrakte som en forhåndsklarering av elektriske anlegg etter denne forskriften.

Til § 3

Forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 fastsatt av Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet erstatter forskrift 14. juni 1996 nr. 580.

Skroglengde for fritidsfartøyer måles i samsvar med de harmoniserte standarder som fremgår av forskrift fastsatt av Barne- og familiedepartementet 14. juni 1996 nr. 580 om produksjon og omsetning m.v. av fritidsfartøy og med de unntak som der er oppgitt.

Til § 4

Hvem som kan forestå prosjektering, utførelse, endring og vedlikehold av maritime elektriske anlegg reguleres av forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk av 14. desember 1993 nr. 1133 (fke).

Både når det gjelder å forestå utførelse og reparasjon av maritime elektriske anlegg og å forestå drift og vedlikehold av disse anleggene, kommer forskrift 1. juli 2006 nr. 458 om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) til anvendelse.

Når det gjelder kvalifikasjonskrav til mannskap vises til Sjøfartsdirektoratets forskrift 1. januar 2012 nr. 687 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk.

Til § 5

Veiledningens og normenes detaljerte anbefalinger er ikke juridisk forpliktende, dvs. at andre løsninger kan velges.

Normer som beskriver hvordan sikkerhetskravene i kapittel IV kan oppfylles:

-IEC-60092-serien Electrical Installations in Ships,
-NEK-EN 60079-serien Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlig omgivelser (for utførelse av tankskip vises imidlertid til IEC-60 092-502 Tankers special features, jf. imidlertid § 2 vedrørende grensesnitt mellom SOLAS og denne forskriften),
-IEC-61892-serien: Mobile and fixed offshore units - Electrcal installations,
-IMOs resolution MSC.36(63) International code of safety for high-speed craft (HSC code),
-IMOs resolution A.686(17) Code on alarms and indicators,
-ISO 8383 Lifts on ships - spesific requirements,
-AODC-koden: Code of practise for the safe use of electricity under water,
-MODU-koden: Code for the construction and equipment of mobile offshore drilling units,
-Nordisk Båtstandard for de anlegg som er nevnt i Sjøfartsdirektoratets regler,
-IEC-60439: Low-voltage switchgear and controlgear assemblies. (tavlenormen),
-IEC-60533: Electrical and electronic installations in ships - Electromagnetic compatibility (EMC),
-ISO/DIS 13297 - Small craft - electrical systems - alternating current installations,
-ISO/DIS 10133 - Small craft - Electrical systems - extra low voltage d.c. installations,
-NS-ISO-8849 - Mindre fartøyer. Elektriske lensepumper (=EN-28849:1993) (ISO 8849:1990),
-ISO-10134 - Small craft - electrical devices - lightning protection,
-NEK-400: Elektriske lavspenningsanlegg - installasjoner. Bearbeidet oversettelse av CENELEC HD 384 og IEC-60363. (Relevante bestemmelser).

Når det gjelder NEK-400 vil relevante bestemmelser for bruk i maritime anlegg kunne være beskrivelse av fordelingssystemer, installasjoner i innredning slik som lugarer, baderom etc., svømmebasseng, termiske anlegg etc.

IEC-60092-serien er oversatt til norsk gjennom NEK-410 Norske normer for maritime elektriske anlegg - Installasjoner og utstyr om bord i skip. Ved uoverensstemmelser mellom IEC-60092-serien og NEK-410 er det IEC-60092-serien som gjelder.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i vedlegg II til denne forskrift laget nødvendige tillegg som kan legges til grunn ved anvendelse av IEC-60092-serien.

Det forutsettes at det til enhver tid benyttes siste utgave av de normene som er angitt ovenfor. Referansene er derfor udaterte og uten referanse til hvilken utgave som legges til grunn.

«Norm» og «standard» er synonyme begreper. I denne forskriften benyttes gjennomgående begrepet «norm».

Til § 6

I erklæring om samsvar erklærer prosjekterende/utførende ovenfor reder/eier at det elektriske anlegget er i samsvar med forskriftens sikkerhetskrav.

I vedlegg I er det vist eksempel på slike erklæringer om samsvar.

Dokumentasjonen som er underlaget for å kunne utstede en erklæring om samsvar kan bl.a. omfatte følgende:

-Resultater av elektrotekniske systemanalyser og risikovurdering, jf. § 10 med veiledning,
-oppgave som viser vurderingsgrunnlaget for fastsettelse av generatorstørrelsene (effektbalanse),
-merkedata for generatorer med drivmaskiner, transformatorer, strømrettere og akkumulatorbatterier,
-enlinjeskjema for hele anlegget, inkludert bl.a. driftsfilosofi, dublering, forrigling, kabeltyper og tverrsnitt,
-arrangementstegninger som viser plassering av generatorer, transformatorer, hoved- og nødtavler, viktige forbrukere, kabelføringer for hovedkurser og kurser for nødstrømforsyning,
-komplett skjema og arrangementstegninger for hovedtavle og større fordelinger mv.,
-beskrivelse av nødstrømssystemet,
-dokumentasjon for lanterneanlegget,
-oversiktsskjema for styremaskinanlegget,
-spesiell dokumentasjon for anlegg i områder med brann- og eksplosjonsfare, herunder områdeklassifisering og sertifikater for elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlig område,
-kortslutningsberegninger som dokumentasjon på slutte- og bryteevne for alt koblings- og kontrollutstyr, herunder selektivitetsplan med innstilling av vern mv.,
-resultater av kontroll og utprøving av anlegget, og
-drift- og vedlikeholdsprosedyrer for anlegget med tilkoblet utstyr.

For anlegg med spenning under 50 V vises til installasjonsbevis 27, administrert av Sjøfartsdirektoratet.

Når det gjelder definisjon av viktig utstyr og viktige forbrukere vises det til Sjøfartsdirektoratets og Petroleumstilsynets regler.

Ved endring av bestående anlegg må behovet for utarbeidelse av ny dokumentasjon vurderes konkret. Ved mindre endringer (jf. § 8) vil det være tilstrekkelig å foreta inntegning, retting e.l. på eksisterende dokumentasjon.

Elektrotekniske beregninger er nødvendige dersom oppfyllelse av forskriftens sikkerhetskrav ikke kan verifiseres på annen måte.

Når det gjelder erklæring om samsvar med mer for fritidsfartøy vises det til forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy fastsatt av Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Eksempler på skjema som kan brukes ved erklæring om samsvar er lagt ut på etatens hjemmeside: http://www.dsb.no.

Til § 7

Bestemmelsen skal sikre at oppdatert dokumentasjon er tilgjengelig og kan legges til grunn for ettersyn, vedlikehold, utbygging og andre endringer.

For elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder gjelder spesielle dokumentasjonsbestemmelser, jf. § 20.

Til § 8

Melding sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller de som i henhold til § 48 i denne forskrift foretar tilsyn på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet eget skjema for melding av maritime elektriske anlegg. Skjemaet er tilgjengelig på etatens hjemmeside: http://www.dsb.no.

Med «mindre endringer» menes endringer som ikke berører generatoranlegg, hovedtavler og større fordelingstavler, viktige forbrukere eller utvidelser som ikke kan få betydning for fastsettelse av generatorstørrelsene.

Etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har mottatt melding, kan det kreves framlagt relevant dokumentasjon for å kunne vurdere om anlegget er prosjektert i samsvar med forskriftens krav. Det vises i denne forbindelse til veiledning til § 6. Dokumentasjon ut over det som er nevnt her, kan kreves i den utstrekning det er hensiktsmessig.

Til § 9

Meldeplikten ved ulykker/uhell har til hensikt å bidra til at årsaken kan finnes og derved bidra til å forebygge ytterligere skade og nye ulykker. Det er viktig at meldingen gis raskt, f.eks. pr. telefon, telefaks eller elektronisk post.

For melding av ulykker med personskader har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et elektronisk meldingssystem. Dette ligger inne på etatens hjemmeside http://www.dsb.no/stromskader.

Til § 10

Elsikkerhetsbegrepet (jf. veiledningen til § 1) innebærer bl.a. en totalvurdering av de forhold som vedrører anleggets bruksområde for å sikre at det blir egnet til formålet.

Valg av løsning for anlegget, sammen med nødvendige vern og andre beskyttelsestiltak, forutsetter vurdering av risiko forbundet med det aktuelle anlegget. Dette innebærer også at anlegget skal ha tilfredsstillende pålitelighet i strømtilførselen ved at det tas hensyn til effektbehov, beskyttelse mot avbrudd og selektivitet for vern.

Bestemmelsen innebærer også at forsyning til viktige forbrukere som ikke er dublert ikke skal falle bort ved første inntrufne jordfeil.

Tilfredsstillende pålitelighet innebærer videre at dersom det i henhold til Sjøfartsdirektoratets regler kreves nødstrømsforsyning for et anlegg skal dette være planlagt og utført i samsvar med denne forskriften.

Omfang av risikovurdering er sterkt knyttet til anleggets kompleksitet og antatt risiko.

Eksempler på anlegg hvor det er nødvendig med spesiell vurdering av risiko er

-passasjerskip,
-tankskip,
-flyttbare innretninger i offshorevirksomheten,
-Ex-områder,
-elektriske framdriftssystemer,
-heisinstallasjoner,
-elektriske anlegg i rom der elektromedisinsk utstyr skal plasseres og
-høyspenningsanlegg.

Til § 11

Ved planlegging og utførelse må det foretas en vurdering av hyppigheten og omfanget av det vedlikehold av anlegget som med rimelighet kan forventes. I denne vurderingen må det tas hensyn til bl.a.

-at enhver periodisk inspeksjon, prøving, reparasjon mv. som er nødvendig, må kunne utføres sikkert og lett og
-at effektiviteten av sikkerhetstiltakene opprettholdes.

Til § 12

For å oppnå et sikkerhetsmessig forsvarlig anlegg er det forutsatt at ulike fordelingssystemer må utstyres med beskyttelsestiltak tilpasset egenskapene til det enkelte system. I fordelingssystem med direkte jordet nøytralpunkt kan installert jordfeilbryter i kurser for lys og varme mv. være slikt tiltak.

Det vises til § 10 om planlegging og vurdering av risiko.

Bestemmelsen innebærer dessuten at TN-C system ikke er tillatt.

Bruk av høyspenning bør vurderes dersom antatt maksimal kortslutningsstrøm overstiger 50 kA (effektivverdi) eller stipulert merkeverdi på en av generatorene overstige 4 kA ved bruk av lavspenning.

Når det gjelder teknisk utførelse av tillatte fordelingssystem, herunder dimensjonering av N-leder, vises til relevante bestemmelser i NEK-400.

Til § 13

Når det gjelder utførelse av jordingssystemer kan «Retningslinjer for jording i maritime anlegg», utgitt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), legges til grunn. Retningslinjene er tilgjengelig på etatens hjemmeside: http://www.dsb.no.

Om bord i skip med skrog av isolerende materiale og med systemspenning over 50 V, må anleggets jordingssystem være forbundet med kopperplate med areal minst 0,2 m². Kopperplaten må være festet på et sted hvor den vil være neddykket i sjøen under alle forhold.

Bestemmelsen innebærer også at jordede anleggsdeler selv ikke må danne serieforbindelse som beskyttelsesleder.

Rørledninger kan dessuten ikke benyttes som jordforbindelse.

Til § 14

Beskyttelse kan oppnås

-ved å hindre at mennesker og befraktede dyr blir utsatt for strømgjennomgang, ved for eksempel kapsling eller isolering av spenningssatte deler, eller
-ved å begrense berøringsspenning til en ufarlig størrelse, for eksempel ved bruk av redusert spenning levert over en sikkerhetsstrømkilde.

Til § 15

Beskyttelse kan oppnås

-ved å hindre at mennesker og befraktede dyr blir utsatt for strømgjennomgang, ved å hindre at disse kommer i berøring med utsatte deler, eller
-ved å begrense slik spenning til ufarlig størrelse, for eksempel ved bruk av potensialutgjevning, eller
-ved å sørge for hurtig automatisk utkobling av strømtilførselen når det oppstår en feil som kan føre til farlig strømgjennomgang for mennesker eller befraktede dyr som er i berøring med utsatte deler.

Til § 16

Det må tas spesielt hensyn til faren for høy overgangsmotstand i termineringspunkter for kabler/ledninger.

Annet ledd innebærer et avvik fra IEC-60092-307.

Til § 17

Overstrøm for ledere er enhver strøm høyere enn tillatt strømføringsevne, f.eks. som følge av overbelastning, kortslutning m.m.

Bestemmelsen innebærer blant annet at samleskinner og uisolerte ledere med fester skal ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger som kan oppstå ved kortslutning.

Beskyttelse kan oppnås

-ved å sørge for automatisk utkobling av slik overstrøm før denne antar skadelig størrelse, varigheten tatt i betraktning eller
-ved å begrense slik overstrøm til uskadelig størrelse og varighet,
-jord- og kortslutningssikker forlegging av usikrede forbindelsesledninger.

Når det gjelder forbindelsen mellom startbatterier og startmotor kan denne isteden for overstrømsvern ha bryter slik at forbindelsen raskt kan frakobles i tilfelle feil oppstår.

Til § 19

Bestemmelsens andre strekpunkt gjelder beskyttelse mot forhold som skyldes:

-overspenninger som oppstår på grunn av inn- og utkoblinger,
-andre overspenninger, f.eks. som følge av jordfeil i høyspenningsanlegg eller
-atmosfæriske overspenninger.

For å redusere sannsynligheten for skader på grunn av overspenninger slik

-at det oppnås et akseptabelt sikkerhetsnivå for liv, helse og materielle verdier og
-at krav til ønsket driftssikkerhet kan oppfylles,

må det foretas vurdering av

-de overspenninger som kan opptre i anlegget og
-plassering og egenskaper for utstyr som skal beskytte mot overspenning.

I anlegg med lavere spenning som forsynes fra et høyspenningsanlegg, vil nøytralpunktsavleder eller direkte jording av nøytralpunktet være relevante beskyttelsestiltak.

Til § 20

Bestemmelsen innebærer at det under prosjektering skal kartlegges hvilke områder som kan kategoriseres som eksplosjonsfarlige. Valg og installasjon av utstyr skal gjøres på en slik måte at anlegget ikke frembringer fare.

I veiledning til § 5 er det angitt normer som kan legges til grunn for områdeklassifisering, valg av utstyr, installasjon, vedlikehold og beskyttelsestiltak.

Når det gjelder elektriske anlegg på bildekk vises det til relevante deler av SOLAS og kap. VI i denne forskrift.

Til § 21

Bestemmelsen innebærer blant annet at motorer, som f.eks. ved uventet start kan medføre fare for betjeningen eller for anleggets sikkerhet, skal ha nullspenningsutløsning eller det må treffes andre tiltak som gir tilsvarende beskyttelse mot farlige situasjoner som kan oppstå, som for eksempel overstrømsreleer med manuell tilbakestilling.

Til § 22

Bestemmelsen innebærer at strømforsyningen må dimensjoneres slik at variasjoner i spenning og frekvens under normale forhold ikke er større enn det som er spesifisert for det enkelte utstyr som inngår i eller er tilkoblet anlegg. Dersom utstyr har høy innkoblingsstrøm og/eller høye kortvarige belastninger som medfører uønsket påvirkning på annet utstyr, må det tas hensyn til dette.

Til § 24

Med ytre påvirkninger menes for eksempel klimatiske forhold, innretningens bevegelser, sjokk og vibrasjon.

Dersom en utstyrsenhet er utført slik at den ikke vil tåle påkjenningene i det aktuelle miljøet, kan den likevel brukes dersom den får en egnet og tilstrekkelig tilleggsbeskyttelse. Når hovedtavler er plassert slik at det kan trenge fuktighet og oljedamp inn nedenfra, vil tette bunnplater med tette kabelgjennomføringer utgjøre slik tilleggsbeskyttelse.

Midlertidig forlegging og festing/opphenging av kabler og ledninger mens montasje pågår, skal være slik at kablene ikke utsettes for skadelige påkjenninger.

Til § 25

I henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrift av 17. juni 1986 nr. 1296 om sikringstiltak mot brann på skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) skal bryterutstyr til bruk ved nødutkobling for maskin- og kjeleromsvifter, bryterutstyr for oljepumper og vifter for oljefyringsanlegg og ventilasjonsvifter for innredning være plassert utenfor vedkommende rom.

Til § 27

Bestemmelsen har til formål å sikre at anlegg planlegges og utføres på en slik måte at det tilrettelegges for drift og vedlikehold, herunder plass og tilgang for utskifting.

Behov for nødstrøm skal primært vurderes utfra fare for liv og helse, men kan også være relevant i forhold til å verne større materielle verdier.

Ved innkobling av utstyr som normalt gjør det nødvendig at flere generatorer drives i parallell for å unngå avbrudd i strømtilførselen, skal det være truffet tiltak som for eksempel forrigling som sikrer at utstyret bare kan innkobles når det er tilstrekkelig antall generatorer innkoblet.

Til § 28

Ved omvikling, reparasjon eller forandring må ny merking foretas dersom ytelse, spenning, strøm mv. endres. «Nedstempling» av generator kommer under denne bestemmelse.

Eksempler på områder hvor det er viktig med entydig merking:

-Ved av/på brytere, nødstoppbrytere, effektbrytere, sikringer og styreinnretninger dersom det er fare for forveksling,
-ved batterianlegg, herunder ladeinnretninger og batteribrytere,
-ved termineringspunkter for kabler og ledere for at disse skal kunne identifiseres ved tilsyn, prøving, feilsøking, reparasjon og ved endringer i anlegget eller
-ved jordledere og nøytralledere for å kunne identifisere disse ved alle tilkoblinger. PE-ledere anses som tilstrekkelig merket når det velges fargekombinasjonen gul/grønn,
-på høyspenningsutstyr og ved inngangen til og på passende steder inne i rom for høyspenningsanlegg.

Til § 29

For at kravene til elektromagnetisk kompabilitet (EMC) skal oppfylles, må det ved planlegging og utførelse av et anlegg tas hensyn til de instruksjoner som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC. Likeledes at utstyr, materiell mv. som brukes og installasjonsmåten er tilpasset de spesielle forholdene i det konkrete anlegg.

Spesielle EMC-problemer som oppstår i et anlegg må ofte løses i fellesskap av de involverte, f.eks. utstyrsprodusenten, prosjekterende og utførende parter.

Vanlige årsaker til elektriske forstyrrelser kan være

-lysrørarmaturer som ikke har støyfilter,
-mangelfull jording av utstyr,
-manglende eller feilaktig jording av kablers skjerm eller armering,
-dårlige kontaktforbindelser,
-manglende støydemping av maskiner,
-forstyrrelser generert av tyristorstyringer, omformere mv.,
-manglende eller mangelfull jording av aluminium overbygning på stålskip,
-statisk elektrisitet på grunn av kunststoffer i innredningen,
-feilaktig forlegning av kabler,
-gjensidig forstyrrelse mellom radiomottaker og radiosender, radar og TV eller
-atmosfæriske forstyrrelser.

Til § 30

Bestemmelsen kommer blant annet til anvendelse ved kabelgjennomføringer i skott og dekk.

Det vises for øvrig til Sjøfartsdirektoratets regler eller andre relevante bestemmelser.

Bestemmelsen innebærer dessuten at det ved valg av kabler om nødvendig skal treffes tiltak for å forhindre sekundære korrosjonsskader ved brann i kabler. Kabler skal være slik installert at eventuell brann i kabler eller kabelføringer ikke medfører at rømningsveier sperres.

Til § 31

Bestemmelsen innebærer bl.a. at utstyr skal tilkobles og brukes slik fabrikantens anvisninger foreskriver. Det må spesielt påses at utstyr som avgir varme, bl.a. lysutstyr, radio, TV blir plassert slik at ventileringen ikke hindres. Ved innbygging av lysarmatur må det derfor foretas vurdering av de brannsikkerhetsmessige egenskapene.

Utførelse og omsetting av elektrisk utstyr reguleres i forskrift 14. januar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr.

Bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr reguleres i forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr av 20. august 1999 nr. 955.

Til § 32

Bestemmelsen innebærer at utstyr som velges skal tåle de driftsbetingelser som eksisterer på skip, sjøredskaper og flyttbare installasjoner.

Eksempel på forhold som kan vurderes er:

-vibrasjoner,
-klimatiske forhold.

Til § 33

Bruk av bevegelig ledninger bør begrenses og de bør være så korte som mulig.

Med utstyr beregnet for å flyttes under bruk menes bruksapparater som f.eks. støvsuger og elektrisk håndverktøy.

Overgang fra fast forlagt kabel til bevegelig ledning for flyttbart utstyr utføres i alminnelighet ved bruk av stikkontakt og plugg. Er stikkontakttilkobling ikke hensiktsmessig, kan utstyr med bevegelig ledning tilkobles i boks med strekkavlastning.

Til en plugg skal det bare være tilkoblet en bevegelig ledning. Plugger for skjøteledninger og avgreningsplugger tillates bare innsatt i fastmonterte stikkontakter.

Overgangsutstyr som gjør det mulig å bruke plugger med merkestrøm mindre enn stikkontaktens, er ikke tillatt.

For fastmonterte motorer og utstyr som på grunn av bruken må tilknyttes med bevegelig ledning, for eksempel visse kraner og andre heisinnretninger, kan det benyttes systemspenning opp til 1000 V. De bevegelige ledninger skal tilknyttes med plugger og stikkontakter i forriglet utførelse som er spesielt beregnet og merket for formålet, eller i spesielle koblingsbokser med dør som er forriglet med bryter.

Sistnevnte krav gjelder også ved tilkobling av kjølecontainere.

Til kapittel V

Kapittel V implementerer regel 18 i direktiv 97/18/EF om harmonisering av sikkerhetsregler for fiskefartøy med lengde 24 m og derover. Sjøfartsdirektoratet har gjort direktivet gjeldende for fiskefartøy på 15 meter og derover.

Til § 36

Når det gjelder tillatte fordelingssystem, inneholder direktivet ingen spesifikke krav for fartøy med lengde mindre enn 75 m. EU-kommisjonen har uttalt at det er opp til nasjonale myndigheter fastsette reguleringer for denne fartøystørrelse. Jf. § 12 i denne forskrift.

Til § 38

Maskinrom kategori A: rom som inneholder forbrenningsmotorer som benyttes:

1.enten til hovedframdrift, eller
2.til andre formål når slikt maskineri har en samlet ytelse på ikke mindre enn 375 kW, eller som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeenheter.

Til kapittel VI

Kapittel VI implementerer de deler av direktiv 98/18/EF om sikkerhetsstandarder for passasjerskip som omhandler elektriske installasjoner.

(R. ) henviser til tilsvarende bestemmelser i SOLAS 1974 med senere endringer (chapter II-1 construction - Subdivision and stability, machinery and electrical installations).

Til § 45

Implementerer direktivets Regel II-1/D/5.

Definisjon på maskinrom kategori A, jf. § 38.

Til § 46

Implementerer direktivets Regel II-1/C/7.

Til § 47

Implementerer direktivets Regel II-2/B/14.

Til § 48

Nærmere bestemmelser om når begjæring skal sendes er fastsatt i avtale mellom Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og er angitt i vedlegg til denne forskrift.

Tilsyn omfatter bl.a. følgende tiltak:

-Fastsettelse av minimumskrav til de elektriske anlegg og driften av disse,
-Overordnet kontroll med at reder sørger for at anlegget og driften av dette til enhver tid tilfredsstiller gjeldende forskrifter,
-Stikkprøvekontroll ved tilsyn av gamle og nye anlegg, herunder gjennomgang av dokumentasjon m.m.,
-Informasjon og motivasjon for sikkerhetsarbeid,
-Samtykke til drift av anlegg (tilsynserklæring).

Bemyndigelser til å føre tilsyn med etterlevelse av denne forskrift er gitt til en del klassifikasjonsselskaper som ved fastsettelse av forskriften er:

-American Bureau of Shipping,
-Bureau Veritas,
-Det Norske Veritas,
-Germanischer Lloyd og
-Lloyds Register of Shipping.

Disse og andre virksomheter eller personer kan etter særlig avtale foreta tilsyn på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Når det gjelder gjennomføring av tilsynet vises det til avtale inngått mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Sjøfartsdirektoratet.

For innkreving av avgift vises det til lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 4.

Ved bygging av skip og sjøredskaper i utlandet vises det til veiledning til § 2.

Til § 50

De sikkerhetskrav som er utformet i forskriften er etter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps mening så fundamentale at det kun i svært spesielle tilfeller vil være aktuelt å gi dispensasjon fra dem. Det forutsettes at det ligger en risikovurdering til grunn ved en eventuell dispensasjonssøknad.

Til § 51

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er klageinstans for vedtak fattet av organ underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Justis- og politidepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part.

Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. 

0Merknadene endret ved forskrift 6 nov 2003 nr. 1316. Endret 8 mars 2013, 2 mai 2013.