Forskrift om erstatning ved atomulykker.

DatoFOR-2001-12-14-1498
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2001 hefte 16
Ikrafttredelse01.01.2002
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1972-05-12-28-§18, LOV-1972-05-12-28-§19, LOV-1972-05-12-28-§21
Kunngjort03.01.2002
KorttittelForskrift om erstatning ved atomulykker

Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2001 med hjemmel i lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 18 nr. 2, § 19 og § 21 nr. 6. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

§ 1.En stat som har ratifisert Wienkonvensjonen 21. mai 1963 om erstatningsansvar ved atomulykke og fellesprotokollen 21. september 1988 om anvendelse av Wienkonvensjonen og Pariskonvensjonen, likestilles med en konvensjonsstat i forhold til bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III og forskriften her.
§ 2.Hong Kong likestilles med en konvensjonsstat i forhold til bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III og forskriften her.
§ 3.Ved atomulykke som skjer i en ikke-konvensjonsstat, skal atomenergiloven kapittel III gjelde for atomskade som oppstår her i riket eller i annen konvensjonsstat, og innehaveren av et atomanlegg her i riket ellers er ansvarlig etter bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III.
§ 4.Sendes atomsubstans fra et atomanlegg her i riket til et atomanlegg i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen, kan det avtales at mottakeren skal være ansvarlig for skade voldt ved en ulykke bare dersom ulykken utelukkende skjer i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen.

Sendes atomsubstans fra atomanlegg i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen til et atomanlegg her i riket, skal det avtales at innehaveren av anlegget her i riket skal være ansvarlig for skade forvoldt ved ulykker som ikke utelukkende finner sted i en stat som ikke har tiltrådt tilleggskonvensjonen.

Med tilleggskonvensjonen forstås den konvensjon som er definert i atomenergiloven § 1 (k).

§ 5.Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.