Forskrift om stolheis

DatoFOR-2002-02-04-925
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2002 hefte 10
Ikrafttredelse01.06.2002
Sist endretFOR-2011-12-20-1433 fra 01.01.2012
EndrerFOR-1995-01-01-1215
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1912-06-14-1, LOV-1993-06-11-100, FOR-2002-05-03-446-§4, FOR-2011-12-07-1236
Kunngjort27.08.2002
KorttittelForskrift om stolheis

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Det Norske Veritas (nå Statens jernbanetilsyn) 4. februar 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger og lov av 11. juni 1993 nr. 100 om om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd.
Tilføyd hjemmel: Forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd og delegeringsvedtak 7. desember 2011 nr. 1236.
Endringer: Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433.

I

1 Generelt
1.1 Standardvilkårenes (forskriftens) formål og gyldighetsområde
1.1.1 Definisjoner
1.1.2 Formål
1.1.2.1 Forskriftens formål er å sikre en forsvarlig konstruksjon, utforming og drift av stolheiser. Forskriften er rettet både mot sikkerhet for de personer som skal transporteres med anlegget og for personalet som har anlegget som sin arbeidsplass.
1.1.2.2 Forskriften fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruksjonen, dens plassering og drift. Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l. skal anerkjente normer og god praksis følges.
1.1.2.3 Forskriften skal ikke være til hinder for at det kan brukes andre konstruksjons-, beregnings- og driftsmåter enn angitt i forskriften her.

Forutsetningene for unntak er:

-at prosjektering, beregning og utførelse forestås av fagfolk med inngående teoretisk og praktisk innsikt og erfaring
-at det påvises teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til konstruksjonens bæreevne, bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i forskriften her
-at unntak angis i beregningene eller i dokumentasjonen for øvrig.
1.1.3 Gyldighetsområde
1.1.3.1 - - -
1.1.3.2 Forskriften gjelder for stolheis med faste og utløsbare klemmer. For andre omløpstaubaner hvor personer transporteres uten å ha bakkekontakt, gjelder forskriften i den utstrekning Taubanetilsynet bestemmer. For ståltau gjelder forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
1.1.3.3 I tillegg til kravene i forskriften her gjelder overordnede krav inntatt i taubaneloven og i forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner.
1.1.4 Avvik fra forskriften
1.1.4.1 Taubanetilsynet kan angi tilleggskrav i forbindelse med å gi eller opprettholde driftstillatelse dersom Taubanetilsynet vurderer dette å være nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som forskrifter og konsesjonsvilkår har som intensjon.
1.1.4.2 Taubanetilsynet kan akseptere alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som forskriftene har som intensjon. Godkjennelsen kan bli inndratt dersom senere informasjoner viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstillende.
1.1.4.3 Taubanetilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her. 
2 Tilsyn fra Taubanetilsynet
2.1 Generelt
2.1.1 Krav om offentlig tilsyn for konsesjonsgitte taubaner
2.1.1.1 En stolheis skal bygges, monteres og prøves under tilsyn av Taubanetilsynet.
2.1.1.2 Før stolheisen settes i drift skal konsesjonshaveren innhente en skriftlig driftstillatelse utstedt av Taubanetilsynet. Stolheiser i drift skal ha driftstillatelse.
2.1.1.3 Før konsesjonshaveren tar endelig beslutning i byggesaker bør forprosjekt forelegges Taubanetilsynet til uttalelse.
2.1.2 Krav i forbindelse med konstruksjon og bygging
2.1.2.1 Planlegging, konstruksjon og beregning av stolheiser skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeider av denne art.
2.1.2.2 Verksteder, entreprenører, elektriske installasjonsfirma etc., skal være kvalifisert og inneha de nødvendige autorisasjoner for det arbeidet de skal utføre, eller de kan engasjere konsulenter eller institusjoner med den nødvendige fagkunnskap i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll.
2.1.2.3 Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten på de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner. Sveising av viktige styrkedeler skal bare utføres av sertifiserte sveisere.
2.1.2.4 Konsesjonshaveren skal underrette Taubanetilsynet om hvem som utfører og hvem som står økonomisk og faglig ansvarlig for de arbeider som blir utført.
2.1.2.5 Taubanetilsynet kan underkjenne valg av konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.
2.1.2.6 Før grave- og byggearbeider settes i gang skal disse avklares med de aktuelle lokale myndigheter.
2.1.2.7 Før montasje av stolheisen tar til skal konsesjonshaver innhente skriftlig tillatelse fra Taubanetilsynet til at montering av stolheisen kan igangsettes. Kravene som må tilfredsstilles for å få en slik tillatelse finnes i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger. Montasje av stolheiser er plassert i tiltaksklasse 3.
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Tegninger og beregninger
2.2.1.1 Før bygging av stolheisen tar til skal det foreligge approberte tegninger for det arbeid som skal utføres. Konsesjonshaver er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt nedenfor (2.2.1.3) blir sendt Taubanetilsynet i 2 eksemplarer, dog skal profiltegningen, tauberegninger, fundamenttegninger og fundamentberegninger foreligge i 3 eksemplarer.
2.2.1.2 Av den innsendte dokumentasjon beholder Taubanetilsynet ett eksemplar, og det andre oversendes approbert til konsesjonshaver. Dersom konsesjonshaver ønsker flere sett approberte tegninger må ytterligere eksemplarer i forhold til ovenfor angitte antall innsendes.
2.2.1.3 Følgende dokumentasjon skal sendes Taubanetilsynet:
a)Tegning i målestokk 1:1000 eller større av anleggets vertikalprofil som viser følgende:
-terrengforløp i baneaksen samt minst 30 m foran påstigningspunktet og 30 m etter avstigningspunktet. Dersom terrenget heller sideveis mer enn 20% skal også aksen 1 m utenfor stolkanten tegnes inn.
-vertikale og horisontale avstander til alle installasjoner, terrengmessige formasjoner og anlegg (bygninger, el.ledninger, veier, jernbaner etc.) som krysser, er bygd eller er så nær baneaksen at det kan influere på heisens drift
-plassering av stasjoner, master, på- og avstigningsplasser
-tauføring med tomme og belastede stoler
-den linje som fotbøylene beskriver ved oppstart og bremsing i de områdene der avstanden til bakke eller ovennevnte installasjoner og anlegg kan være kritiske
-mastehøyder, mastehelning, mastenummer med utgangspunkt i nedre stasjon, antall ruller i hvert rullebatteri og sporvidde.

Lengde- og høydekoordinater skal angis på topp av fundamenter, samt for tauopplagring på drivskive, vendeskive og alle rullebatterier.

For oppmåling av vertikalprofilen se vedlegg 1.

b)Tegninger i målestokk 1:200 eller større, som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigningsplasser, samt beskriver hvordan disse skal fungere i forhold til tilkomst, avkjøring, inngjerding og køsystem etc.
c)Beregninger av taukrefter, helnings- og brytningsvinkler ved alle rullebatterier, reaksjonskrefter mellom tau og rullebatterier, rulletrykk, pilhøyder og strammeinnretningens bevegelse. Spesifikasjon av bæretrekktau med angivelse av taufabrikat, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfasthet av tråder og minimum effektiv bruddlast.
d)Beregning av sikkerhet mot glidning mellom bæretrekktau og drivskive.
e)Drivstasjon:
1)Fundamenttegninger og -beregninger.
2)Sammenstillingstegning(er).
3)Tegninger som viser tilfredsstillende pendlingsfrihet for den komplette stol med klemme.
4)Detaljtegninger av:
-kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive
-drivskive
-bremser
-bærende konstruksjoner.
5)Styrkeberegning av de i pkt. 4. angitte deler. For roterende drivskiveaksel skal det foreligge utmattingsberegninger.
f)Vendestasjon:
1)Fundamenttegninger og -beregninger.
2)Sammenstillingstegning(er).
3)Tegninger som viser tilfredsstillende pendlingsfrihet for den komplette stol med klemme.
4)Detaljtegninger av:
-aksler
-vendeskive
-bærende konstruksjoner.
5)Styrkeberegning av de i pkt. 4. angitte deler. For roterende vendeskiveaksel skal det foreligge utmattingsberegninger.
g)Strammeanordning:
1)Fundamenttegninger og -beregninger.
2)Sammenstillingstegninger(er) med:
-spesifikasjon av strammetau (jamfør c) eller annen strammeinnretning
-angivelse av størrelsen på strammingen (vekt av motvekt).
3)Detaljtegninger av:
-tauskiver m/aksler og lager
-strammevogn eller annen strammeinnretning
-justeringsanordninger for strammeinnretningen
-bærende konstruksjoner.
4)Styrkeberegninger av de i pkt. 3. angitte deler.
h)Master:
1)Fundamenttegninger og -beregninger.
2)Sammenstillingstegning m/leidere, arbeidsplattformer, rullebatterier, tauløftebukk etc.
3)Tegninger som viser tilfredsstillende pendlingsfrihet for den komplette stol med klemme.
4)Detaljtegninger av:
-rullebatterier
-taufangere
-arbeidsplattformer.
5)Styrkeberegninger av master og fundamenter.
i)Stoler og klemmer:
1)Sammenstillingstegning av stol m/klemme og oppheng.
2)Detaljtegning av:
-alle deler i klemmen
-bærende deler og forbindelser til klemmer, oppheng og stol
-sikkerhetsbøylen.
3)Styrkeberegninger av klemmer og bærende deler til klemmer, oppheng og stol.
4)Rapport fra anerkjent materialprøveanstalt over at stoler og klemmer er blitt typeprøvet for utmatting.
j)For stolheiser med utløsbare klemmer:
-Tegninger av arrangementer med tilhørende overvåkingssystem og innretninger til prøving av klemkraften.
k)Beskrivelse med prinsipp- og koplingsskjema for det elektriske anlegget.
l)Beskrivelse med prinsipp- og koplingsskjema for det hydrauliske anlegget.
m)Leverandørens drifts- og vedlikeholdsinstrukser.
2.2.1.4 På tegningene skal det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet.

For sveiste forbindelser skal det angis sveisemetode og tilsettmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising og omfang av eventuell ikke-destruktiv prøving.

2.2.1.5 I forbindelse med den i 2.2.1.3 angitte dokumentasjon, skal eventuelle underleverandører av deler av anlegget oppgis. Opplysninger skal også gis om utførende firmaer for fundamenteringsarbeider og montering av stolheiser.
2.2.1.6 Dokumentasjonen, som angitt i 2.2.1.3, kan sendes direkte fra fabrikant/leverandør til Taubanetilsynet, men konsesjonshaveren er ansvarlig for at dokumentasjonen blir innsendt til rett tid.
2.2.1.7 Taubanetilsynet kan kreve dokumentasjon utover dette dersom man skulle finne dette nødvendig.
2.2.1.8 Dokumentasjonen i 2.2.1.3 bokstavene k, l og m skal være på norsk.
2.2.2 Dokumentasjon av materialkvalitet
2.2.2.1 Materialene i den ferdige konstruksjonen skal være i overensstemmelse med det som er spesifisert på tegningene og i overensstemmelse med relevante, gjeldende, norske standarder.
2.2.2.2 Stålmaterialer fra lager eller verk skal ha verksattest eller bedre dokumentasjon etter gjeldende norsk standard. Verksattest skal foreligge hos taubaneprodusenten, og skal på forlangende innsendes til Taubanetilsynet.
2.2.2.3 For konstruksjoner eller konstruksjonsdeler som har mest alvorlig bruddkonsekvens skal stålmaterialet ha verkssertifikat eller bedre dokumentasjon.

Kopi av verkssertifikat for følgende delkomponenter skal foreligge hos taubaneprodusenten, og skal på forlangende innsendes til Taubanetilsynet:

-driv- og vendeskive
-aksler i driv- og vendeskive
-bærende stålkonstruksjoner i driv- og vendestasjon
-master
-vippebolter i rullebatterier
-stoler
-klemmer.

Dersom standardene fravikes eller unntaksbestemmelser benyttes skal dette på forhånd avklares med Taubanetilsynet.

2.2.3 Dokumentasjon for ikke-destruktiv prøving
2.2.3.1 Det skal foreligge dokumentasjon på at klemmer og viktige sveiste forbindelser i stoler er undersøkt for materialfeil med tilfredsstillende resultat. Prøvemetode skal angis.
2.2.4 Tausertifikater
2.2.4.1 Det skal foreligge sertifikat for bæretrekktau, samt eventuelle strammetau, tau som holder master på isbreer o.l. Kopi av tausertifikatene skal innsendes til Taubanetilsynet. For prøving av ståltau henvises det til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
2.3 Kontroll og tilsyn
2.3.1 Generelt
2.3.1.1 Kontrollen med taubaner er basert på at konsesjonshaverne til enhver tid har ansvaret for at taubaner blir bygd, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene. For å ivareta dette ansvaret må konsesjonshaverne ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlikehold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.
2.3.1.2 Taubanetilsynets tilsynsoppgave består i å følge opp at konsesjonshaverne ivaretar sitt ansvar. Dette gjøres ved gjennomgang av dokumentasjon, approbasjon og revisjoner (besiktelser) på anleggene. Revisjonene kan omfatte både det fysiske anlegg og rutiner.
2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang
2.3.2.1 Før bygging av nytt anlegg igangsettes skal all vesentlig dokumentasjon være gjennomgått eller approbert av Taubanetilsynet, eller klarsignal for det aktuelle delarbeid skal være gitt av Taubanetilsynet.
2.3.2.2 Ved ombygging eller forandring av anlegg med driftstillatelse skal konsesjonshaveren på forhånd sende inn tegninger og tekniske data for endringene til Taubanetilsynet for gjennomgang eller approbasjon.
2.3.2.3 Oversikt over den dokumentasjon som danner grunnlaget for Taubanetilsynets vurdering av anlegget sammenfattes av Taubanetilsynet i et approbasjonsbrev. Her skal også eventuelle kommentarer til den mottatte dokumentasjon angis.
2.3.3 Byggebesiktelse
2.3.3.1 Taubanetilsynet vil utføre besiktelser under bygging og installasjon av nye anlegg og etter reparasjon og endringer av eksisterende anlegg i den grad dette blir funnet påkrevet.
2.3.3.2 Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet om avvik fra den godkjente dokumentasjon, samt uregelmessigheter som oppstår under bygging av anlegget.
2.3.4 Ferdigbesiktelse
2.3.4.1 Før en stolheis settes i drift skal det gjennomføres en ferdigbesiktelse av Taubanetilsynet. Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet i god tid før anlegget er klart for ferdigbesiktelse.
2.3.4.2 Før ferdigbesiktelsen foretas skal:
-Blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane» være utfylt og oversendt Taubanetilsynet.
-konsesjonshaveren, eventuelt i samarbeid med den enkelte leverandør, ha overbevist seg selv ved forsøk, prøver, målinger osv. om at de leverte deler fungerer tilfredsstillende og at de er i henhold til gjeldende forskrifter såvel som den innsendte dokumentasjon
-heisen skal være prøvekjørt og alle funksjoner skal være prøvet med alle stoler eller kabiner på tauet i minst:

25 timer og derav minst 2 timer med nøddrift for anlegg med faste klemmer

50 timer og derav minst 2 timer med nøddrift for anlegg med løsbare klemmer

-konsesjonshaverens driftspersonale være opplært i alle aktuelle former for drift av banen
-redningsøvelse være avholdt
-bremseinnstilling og bremseprøver for alle aktuelle belastninger, bremsetyper og stoppfunksjoner være foretatt
-banen kjøres med full last i begge retninger ved hjelp av nøddriftmotoren. Dette bør gjøres i samband med bremseprøvene.
2.3.4.3 Ved ferdigbesiktelsen skal følgende foreligge:
-redningsplan for stolheisen
-ferdig utarbeidet «Håndbok for internkontroll for stolheis»
-prøveprotokoll som dokumenterer at redningsøvelse, bremseinnstilling og bremseprøver for alle aktuelle belastninger, bremsetyper og stoppfunksjoner samt at kjøring av banen med full last i begge retninger ved hjelp av nøddriftmotoren er utført med tilfredsstillende resultat.

I tillegg kan Taubanetilsynet kreve:

-erklæring fra lokalt el-verk om at ferdigmelding er innsendt og at anlegget kan åpnes for publikum
-erklæring fra ansvarshavende person om at fundamentering av master og stasjoner er utført etter approberte tegninger
-erklæring fra ansvarshavende person for stålkonstruksjonene
-erklæring fra ansvarshavende person for sikkerhetsstrømkretsen.
2.3.4.3 En ferdigbesiktelse vil normalt omfatte:
-besiktelse av ferdig anlegg i forhold til tegninger og spesifikasjoner som angitt i approbasjonsbrevet
-funksjonsprøving
-evaluering av resultater fra bremseprøver
-vurdering av de arrangementsmessige forhold
-evaluering av resultater fra redningsøvelse
-gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner
-gjennomgang av «Håndbok for internkontroll for stolheis».

Resultatene av ferdigbesiktelsen rapporteres skriftlig til konsesjonshaveren.

2.3.4.4 Foreløpig driftstillatelse kan utstedes ved ferdigbesiktelsen.
2.3.5 Periodisk besiktelse
2.3.5.1 Så lenge stolheisen er i drift skal den underlegges besiktelse av Taubanetilsynet. Besiktelsen består av stikkprøvekontroller og kan rette seg mot følgende punkter:
-om «Håndbok for internkontroll for stolheis» inneholder nødvendige dokumenter og at disse etterleves
-om stolheisens drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig
-undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten
-funksjonsprøving
-revisjon av internkontrollsystemet.
2.3.5.2 Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftslederen på anlegget. Driftslederen, eventuelt den han bemyndiger, skal delta ved besiktelsen.
2.3.5.3 Hvis det ved besiktelsen oppdages feil, mangler, slitasje, skader eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer og om nødvendig, ny besiktelse og/eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. I graverende tilfeller kan pålegg om driftsstans bli gitt.
2.3.5.4 Resultatene fra besiktelsen og eventuelle pålegg vil bli meddelt skriftlig til konsesjonshaveren.
2.3.6 Ekstraordinære besiktelser
2.3.6.1 Dersom særlige forhold tilsier det kan Taubanetilsynet, på konsesjonshaverens bekostning, utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved anlegget blir tilfredsstillende ivaretatt.
2.3.6.2 Dersom Taubanetilsynet har grunn til å anta at forholdene ved et anlegg ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel. Dersom man møter de personer som skal være tilstede ved periodisk besiktelse og man ved besiktelsen får utført de kontroller som periodiske besiktelser omfatter, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av anlegget.
2.3.6.3 Ved uhell og ulykker vil Taubanetilsynet, i den grad man finner det nødvendig, utføre besiktelser ved anleggene uten økonomisk belastning for konsesjonshaveren. 
3 Konstruksjon
3.1 Planlegging og plassering
3.1.1 Generelt
3.1.1.1 Stolheiser skal plasseres og bygges slik at de kjørende kan ferdes og stige på og av uten fare. Dersom det inntreffer driftsstans av slik type at anlegget ikke kan kjøres, skal passasjerene kunne holdes underrettet og om nødvendig kunne evakueres ned fra stolene på betryggende måte.
3.1.1.2 Terrenget der en stolheis skal bygges, bør velges slik at det har en jevnest mulig lengdeprofil.
3.1.1.3 Ved valg av lengde og fastsettelse av det antall personer som kan transporteres på samme tid i en stolheis, skal det tas hensyn til den beskyttelse de reisende har overfor de klimatiske forhold, de ugunstigste redningsforhold, de dynamiske forhold på stolheisen, samt eventuelle tiltak som er truffet for å redusere følgene av feil på banen og som lettere muliggjør redning fra banen.

Anmerkning:

Med åpne stoler og i områder med ugunstige værforhold skal lengden av stolheisen normalt velges slik at kjøretiden ikke overskrider 10 minutter og lengden ikke overstiger 2000 m.

3.1.1.4 I forbindelse med planlegging skal den som har til hensikt å bygge en stolheis, rådslå seg med aktuelle myndigheter og innhente synspunkter vedrørende plassering av stolheisen med tilhørende stasjoner sett fra et sikkerhetsmessig synspunkt.

Samråd med Taubanetilsynet skal skje på stedet for den påtenkte stolheis.

3.1.1.5 Plassering av master i nedfartsbakker bør unngås.
3.1.1.6 Stolheiser skal plasseres slik at traseen i størst mulig utstrekning kan sees fra endestasjonene.
3.1.1.7 Traseen under stolheisen skal være ryddet og tilgjengelig i tilfelle av behov for redning fra banen. Dersom stolheisen passerer over bygninger skal disse ha brannsikrede tak, og ved passering over områder hvor det kan oppstå menneskeansamlinger skal det om nødvendig treffes spesielle tiltak mot avsporing eller bygges fanginnretninger for det avsporede tau. Nedfarter er unntatt fra dette.
3.1.1.8 Kryssing av vei, jernbane eller andre taubaner bør om mulig unngås. Om dette ikke er mulig må det tas hensyn til nødvendige frie profiler slik at det ikke oppstår overlapping mellom dem og herav gjensidig fare. Ved kryssing av sterkt trafikkerte veier, jernbaner etc. skal det normalt bygges et overbygg over den underliggende transportåren. Overbygget skal dimensjoneres for en totalavsporing av tauet når heisen er fullastet.
3.1.1.9 Kryssinger og parallellføringer med vei, jernbane, andre taubaner og elektriske luftledninger skal utføres slik at de ikke er til hinder for hverandre, såvel ved drift som ved vedlikeholdsarbeider på taubanen. Elektriske luftledninger bør erstattes med jordkabel. Dersom dette ikke er mulig skal, om nødvendig, beskyttelsestiltak iverksettes slik at berøring av strømførende ledninger ikke er mulig som følge av dynamisk påvirkning, ved tauavsporing eller ved brudd i sikkerhetsstrømledninger og telefonledninger.
3.1.1.10 Parallellføring med elektriske luftledninger skal om mulig unngås. Avstanden må velges slik at begge anleggenes driftssikkerhet er ivaretatt. Telefon og elektriske sikkerhetsinnretninger på taubanen må ikke påføres skade eller driftsforstyrrelser som følge av induksjon eller andre forhold.
3.1.1.11 Dersom stolheiser kommer nærmere luftledningsanlegg enn 30 m skal dette taes opp med ledningseier før arbeidet påbegynnes.
3.1.1.12 Stolheiser skal ikke plasseres på steder som er spesielt eksponert for ekstreme naturkrefter (snøskred, steinsprang, sterk vind, nedising) eller hvor risiko for ulykker kan oppstå på grunn av nærliggende stup eller kløfter. Dersom slike områder ikke kan unngås skal det treffes egnede og betryggende beskyttelsestiltak.
3.2 Trasé og tauføring
3.2.1 Generelt
3.2.1.1 Tauføringen i horisontalprojeksjonen skal normalt være rettlinjet mellom på- og avstigningsplassen.
3.2.1.2 Horisontal avbøyning av bæretrekktauet opptil 0,5% er tillatt, f.eks. ved sporforandring, dersom den derav virkende horisontale taukraft ikke i noe belastningstilfelle overstiger 10% av opplagringskraften til bæretrekktauet og rullebatteriene for bæretrekktauet er skråstilt parallelt med resultanten av de samlede krefter.
3.2.1.3 Spennlengden skal om mulig velges slik at den ikke påvirker de dynamiske forhold på en ugunstig måte.
3.2.1.4 Helningsvinkelen mellom belastet bæretrekktau og horisontalplanet skal ikke overstige 45° (100%).
3.2.1.5 Over på- og avstigningsplassen skal bæretrekktauet føres horisontalt i en lengde på minimum 4,0 m.
3.2.1.6 Foran stasjonene skal bæretrekktauet føres slik at den reisende kan se avstigningspunktet minst 6,0 sekunder før avstigning og slik at driftspersonellet kan overvåke lukking og åpning av sikkerhetsbøylene på stolene.
3.2.1.7 I området etter påstigning og før avstigning der det er større risiko for fall fra stolene (pga. vanskeligheter ved på- og avstigning, betjening av sikkerhetsbøyle etc.) skal store bakkeavstander unngås. Vedrørende fallsikring se 3.3.4.
3.2.1.8 For heiser med løsbare klemmer skal bæretrekktauet føres horisontalt ut fra stasjonene eller med stigning i kjøreretningen i en strekning minst lik heisens maksimale bremselengde. Denne strekning skal måles fra den overvåkingsbryter som kontrollerer at klemmen er koplet korrekt på tauet.
3.3 På- og avstigningsplasser
3.3.1 Generelt
3.3.1.1 På- og avstigningsplasser med veier til og fra skal være utført slik at på- og avstigning kan foregå sikkert og lettvint. Adkomster til og fra selve stolområdet, samt adkomster for skiløpere og fotgjengere, skal være atskilt fra hverandre, og de må ikke krysse gjennomfartsområdet for stolene. Det skal være tydelig merking.
3.3.1.2 Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning inngjerdes, slik at personer ikke utsettes for fare, f.eks. ved å rammes av utpendlende stoler eller skades av andre bevegelige deler.
3.3.1.3 Oppbygde på- og avstigningsramper skal, om nødvendig, være utstyrt med rekkverk.
3.3.1.4 Høyden fra belastet eller ubelastet stolsete til bakken eller snøoverflaten skal være mellom 50 og 65 cm. Stolens laveste del, som regel fotbøylen, skal ikke berøre bakken eller snødekket.
3.3.1.5 Skiløpere skal normalt føres inn mot påstigningspunktet henholdsvis ut fra avstigningspunktet i tauretningen. Fotgjengere skal normalt føres inn mot påstigningspunktet henholdsvis ut fra avstigningspunktet på tvers av tauretningen.
3.3.1.6 Utendørs på på- og avstigningsplasser skal følgende stoppinnretninger forefinnes i nødvendig antall:
-normalstopp (gulfarget)
-farestopp (rødfarget).
3.3.1.7 Vedrørende klaringer jamfør pkt. 3.5.
3.3.1.8 Ved planlegging og utførelse av på- og avstigningsplass skal det påses at snørydding kan foregå uten vansker.
3.3.1.9 På mellomavstigninger og mellompåstigninger skal avstanden mellom stolsetet og på- og avstigningsplassens overflate (snødekke) økes til minst 1,5 m dersom plassen ikke er i bruk og det ikke er vakt på stedet. Området skal da være inngjerdet og avstengt.
3.3.2 Påstigningsplass
3.3.2.1 Påstigningsplassen skal være horisontal eller tilnærmet horisontal.
3.3.2.2 I tilknytning til påstigningsplassen skal det anlegges en tilstrekkelig stor og om mulig horisontal oppsamlingsplass, adskilt fra nedfarten, hvor passasjerene kan innordne seg i en passende kø for påstigning.
3.3.2.3 Påstigningsplassen bør ligge noe lavere enn de tilstøtende deler av adkomstveien. Et fall mot påstigningsplassen på 2° - 3° ansees passende.
3.3.2.4 Ved påstigning i tauretningen skal passasjerene, på en måte som ikke kan misforstås, få anvisning om hvor de skal stoppe (venteplass) i påvente av påstigning og når de skal begi seg til påstigningspunktet.
3.3.2.5 For stoler med mer enn 2 seter og dersom stolene har en hastighet større enn 1,5 m/s ved påstigning skal denne anvisningen være en adgangsport for hver passasjer. Adgangsporten skal være styrt i forhold til stolenes posisjon og slippe passasjerene inn til påstigningspunktet på korrekt tidspunkt. De skal fysisk hindre at passasjerer går inn i banen for stolene på et ukorrekt tidspunkt. Det skal være plass til en passasjer mellom porten og stolbanen. Det skal dog minst være en avstand lik 0,5 m fra den åpnede port til stolbanen.
3.3.2.6 Ved påstigning skal venteplass, køspor og påstigningspunktet markeres på tydelig og hensiktsmessig måte.
3.3.2.7 Påstigningsplassens lengde skal være ca. 2,5 m, etterfulgt av en sikkerhetsstrekning med en lengde minst lik den strekning stolen tilbakelegger i løpet av 1,5 s + bremselengden for stolen. Strekningen måles fra påstigningspunktet. Innenfor sikkerhetsstrekningen må avstanden mellom fotbøylen og bakken eller snødekket ikke overskride 1,5 m og helningen må ikke overskride 30%.
3.3.2.8 Påstigningsplass og tilliggende områder langs stolheisen hvor stolenes fotbøyle passerer med mindre avstand til bakke eller snødekke enn 2,5 m skal være inngjerdet.
3.3.2.9 Ved bruk av transportbånd på stolheiser med faste klemmer skal:
-det være en lett tilgjengelig omkoplingsbryter som viser aktuelle driftsmåter
-båndets hastighet automatisk reguleres i forhold til heisens kjørehastighet i hele hastighetsområdet. Dersom båndets hastighet avviker mer enn 0,1 m/s fra den forutsatte hastighet skal det utløse en normalstopp
-båndets hastighet maksimalt være 1,0 m/s når det benyttes av skiløpere
-båndets hastighet maksimalt være 0,6 m/s når det benyttes av fotgjengere
-båndets lengde være slik at passasjeren har satt seg i stolen senest 1,0 m før båndet slutter
-båndet stoppe med en retardasjon som er tilpasset heisen når denne stopper. Dette gjelder også ved eventuelt strømutfall.
-båndets bredde på begge sider være minst 0,15 m bredere enn stolens sitteflate
-overgangen mellom transportbånd og tilstøtende gulv eller snødekke være slik at passasjerene ikke kan bli klemt eller skadet på annen måte
-utillatelig skjevsporing av transportbåndet utløse en normalstopp
-total portåpning må ikke overskride stolbredden.
3.3.2.10 For heiser med transportbånd skal, når transportbåndet ikke er i bruk, den maksimale kjørehastighet for passasjerer med påspente ski automatisk begrenses iht. pkt. 3.4.
3.3.3 Avstigningsplass
3.3.3.1 Avstigningsplassen skal være horisontal, eller tilnærmet horisontal, og føres parallelt med bæretrekktauet.
3.3.3.2 Ved transport av skiløpere skal lengden på avstigningsplassen være lik høyeste stolhastighet under avstigning x 1,5 - 2,0 s. For stolheiser med stolhastighet under avstigning mindre enn 1,0 m/s (utløsbare klemmer) tillates avstigningsplasser med lengde under 2 m. Etter avstigningsplassen skal det være en nedfartsrampe slik at skiløperne raskt og trygt kan forlate stolbanen. Nedfartsrampen skal ha en helning i fartsretningen på ca. 20%, og må, for stolheiser med faste klemmer, minimum begynne 1,5 m før stolens klemme berører vendeskiven. Dette for at skiløperne skal begynne å gli ned rampen før stolene begynner å vende og dermed kan treffe ytterste skiløper i ryggen. For heiser med transportbånd på påstigningsplassen og kjørehastighet over 2,5 m/s må denne minimumsavstanden økes.
3.3.3.3 Ved store kapasiteter skal det i tilknytning til avstigningsplassen også være en hellende flate uten hindringer slik at skiløperne lett kommer seg bort fra rampen og slik at kødannelser unngås.
3.3.3.4 Ved transport av fotgjengere skal lengden på avstigningsplassen, for stolheiser med stolhastighet under avstigning større enn 0,6 m/s (faste klemmer), minst være: høyeste stolhastighet under avstigning x 5 s.
3.3.3.5 For stolheiser med stolhastighet under avstigning mindre enn 0,6 m/s (løsbare klemmer) skal lengden på avstigningsplassen minst være 1,0 m og det tillates høyst 2 personer pr. stol. Dersom det kjøres med mer enn 2 personer pr. stol skal stolhastigheten under avstigning være mindre enn 0,6 m/s og avstigningsplassens lengde skal være minst stolhastighet under avstigning x 5 s. Etter avstigningsplassen skal det være en rampe eller et område slik at fotgjengerne raskt og trygt kan forlate stolbanen.
3.3.3.6 Om nødvendig skal heisen stoppes og stolen stå stille under avstigning. 

Anmerkning:

-For stolheiser som vesentlig benyttes til vinterdrift for skiløpere med påspente ski anbefales det å bygge avstigningsplassen iht. pkt. 3.3.3.2.
-Dersom heisen i tillegg sporadisk benyttes til sommerdrift for fotgjengere kan denne avstigningsplassen benyttes dersom heisen stoppes ved avstigning og fotgjengerne går av mens stolen står stille.
-Dersom heisen benyttes til sommerdrift for fotgjengere i en slik grad at man ønsker kontinuerlig avstigning ved en stolhastighet under avstigning lik maksimalt 1,5 m/s, kan dette f.eks. anordnes ved at en demonterbar avstigningsrampe bygges opp for sommerbruk.
3.3.3.7 Ved samtidig transport av skiløpere og fotgjengere skal utgangen for fotgjengerne være atskilt fra nedfartsrampen, jamfør punkt 4.2.4.12 og 4.2.4.13.
3.3.3.8 Avstigningsplassens begynnelse må utformes slik at det ikke oppstår fare for at skitupper kan hektes fast. Varselskilt med tekst «Hev skituppene» skal plasseres umiddelbart før avstigningsplassen.
3.3.3.9 Avstigningsplass og tilliggende områder hvor stolenes fotbøyle passerer med lavere høyde enn 2,5 m skal være inngjerdet.
3.3.4 Fallsikring
3.3.4.1 I område hvor enden av stasjonsgulvet er mer enn 1,5 m og mindre enn 3,0 m over bakkenivå skal det settes opp en skrålem, et fangnett e.l. i hele stasjonens bredde. Skrålemmen skal gå fra gulv til bakke og ha maksimalt 30° helning, lengden på fangnettet skal minst være 2,0 m.
3.3.4.2 I område hvor enden av stasjonsgulvet er mer enn 3,0 m over bakkenivå skal det settes opp et fangnett e.l. i hele stasjonens bredde. Lengden på fangnettet skal minst være 3,0 m.
3.3.4.3 Fangnett skal anbringes 1,25 - 1,5 m under fotbøylen på en belastet stol.
3.3.4.4 Fangnett skal dimensjoneres for minimum den dobbelte tillatte nyttelast i en stol, og skal være bestandige overfor klimatiske påkjenninger og sollys. Avstivninger og tverrforbindelser i eventuelle innfestingsrammer må ikke medføre ulykkesrisiko.
3.4 Kjørehastigheter og tillatt kapasitet
3.4.1 Generelt
3.4.1.1 Høyeste tillatte kjørehastighet ved på- og avstigning med skiløpere er for 1- og 2-seters stoler 2,5 m/s, for 3-seters stoler 2,3 m/s og for 4-seters stoler 2,1 m/s.
3.4.1.2 Høyeste tillatte kjørehastighet ved på- og avstigning med fotgjengere er 1,5 m/s. Mellom stasjonene kan kjørehastigheten økes til maks. 5,0 m/s.
3.4.1.3 Med transportbånd på påstigningsplassen kan den høyeste tillatte kjørehastighet ved på- og avstigning med skiløpere for 1- og 2-seters stoler økes til 3,0 m/s, for 3-seters stoler til 2,7 m/s og for 4-seters stoler til 2,5 m/s.
3.4.1.4 Kjørehastigheten skal kunne reguleres trinnløst i hastighetsområdet fra 0,3 m/s til maksimal hastighet. For funksjonsprøving må kjørehastigheten kunne overskrides slik at overhastighetskontrollen løser ut sikkerhetsbremsen.
3.4.1.5 Dersom stolheisen må kjøres med en eller flere sikkerhetsinnretninger utkoplet, bremsekraftregulering eller -styring utkoplet, eller fjernstyringen for hastighetsreduksjon ute av funksjon, skal høyeste hastighet ikke overskride 1,5 m/s.
3.4.1.6 Høyeste kjørehastighet med nøddrift skal ikke overskride 1,5 m/s.
3.4.1.7 Tidsavstanden mellom stolene skal, for stolheiser med faste klemmer, ved transport av skiløpere og ved på- og avstigning i tauretningen, ikke være mindre enn 4 + n/2 s. (n = antall seter pr. stol). Ved transport av fotgjengere eller ved på- og avstigning på tvers av tauretningen skal denne avstanden økes med 50%. Tidsavstanden mellom stolene skal for stolheiser med løsbare klemmer ikke være mindre enn 4 + n/4 s. (n = antall seter pr. stol).
3.4.1.8 Den tillatte transportkapasitet skal være jevnt fordelt over tid. Dette berører spesielt returtransport der den tillatte transportkapasitet i pers./time skal være jevnt fordelt over timen samtidig som passasjerene skal være jevnt fordelt utover retursiden. (Dette har sin årsak bl.a. i heisens tekniske kapasitet samt i den ansvarsforsikring konsesjonshaveren har. ) 

Anmerkning:

Dette kan f.eks. medføre at man ved en returkapasitet lik 1/20 av kapasiteten på tursiden må fordele passasjerene på retursiden slik at det eksempelvis maksimalt sitter 1 person i hver tiende stol på en 2-seters stolheis og tilsvarende 1 person i hver femte stol på en 4-seters stolheis.

3.5 Sporvidde og klaringer
3.5.1 Generelt
3.5.1.1 Avstanden fra stolens nederste del (fotbøyle) til bakke, bru, permanent bygd nett e.l., målt vertikalt og under ugunstigste forhold, skal normalt ikke være over 15,0 m. Over en lengde lik 2 x stolavstanden, dog maksimalt 50 m, kan denne avstanden økes til 18,0 m.
3.5.1.2 Mellom endestasjonene skal avstanden mellom stolens nederste del og bakke eller snødekke minst være 2,5 m ved ugunstigste forhold og største dynamiske nedheng. Avstanden kan minskes til 2,0 m dersom terrenget under er utilgjengelig eller inngjerdet. Gjerdet skal i så fall settes minst 2,0 m fra stolens ytterkanter og rekke minst 1,0 m over snødekket. Over nedfarter og skiløyper som prepareres skal tilsvarende, ved ugunstigste forhold og største dynamiske nedheng, minste avstand til bakke eller snødekke være 3,5 m.
3.5.1.3 Ved endestasjonene skal stolene kunne passere med tilstrekkelig klaring til begge sider ved den største pendling som kan forekomme. Klaringen mellom lastet stol og stasjoners faste utstyr skal være så stor at det ikke foreligger fare for fastklemming dersom passasjerene f.eks. har armene utenfor stolen. Klaringen innad skal være minst 0,5 m, og utad må den ikke underskride 1,0 m ved utsving 5,7° (10%) fra loddlinjen. Dette krav gjelder også for ytterkant av eventuelle dører, vinduer o.l. som kan åpnes mot stolbanen.
3.5.1.4 Mellom stoler og master skal tverrpendlingsfriheten minst være 19,3° (35%). Videre skal det minst være 0,5 m klaring til master ved en tverrpendling på 11,3° (20%).
3.5.1.5 Mellom opp- og nedgående tau skal avstanden være så stor at klaringen mellom to møtende stoler som pendler mot hverandre med utsving 11,3° (20%) minst har en avstand på 1,0 m.
3.5.1.6 Mellom en stol som pendler 11,3° (20%) sideveis skal klaringen til trær, steinblokker o.l. minst være 1,5 m i alle retninger ved ugunstigste forhold og største dynamiske nedheng.
3.5.1.7 Ved samtidig tverr- og langspendling på 19,3° (35%) skal opphengingsanordninger fritt kunne passere rullebatterier.

Klemmenes tverrpendlingsfrihet må minst være 11,3° (20%).

3.5.1.8 Ved tilnærming, parallellføring eller kryssing av vei, jernbane e.l. skal det holdes en minsteavstand mellom stoler og nødvendig fri profil for veien, jernbanen e.l. på 1,5 m. Det skal tas hensyn til en sideveis forskyvning av bæretrekktauet på 20% av det største nedheng ved jevn bevegelse. Jamfør for øvrig relevante myndigheters forskrifter.
3.5.1.9 Ved tilnærming, parallellføring eller kryssing av stolheis med annen taubane eller skitrekk må hvert anlegg ha den samme avstand til den andre som til andre gjenstander som ikke inngår i konstruksjonen, jamfør pkt. 3.5.1.6. Ikke inndratte medbringere på skitrekk må ikke kunne hekte seg fast i stoler. Om nødvendig må det iverksettes ekstra tiltak mot avsporinger, eller det må monteres innretninger for oppfanging av tau ved avsporing. Ved kryssing med felles mast kan redusert avstand tillates.
3.5.1.10 Ved tilnærming, parallellføring eller kryssing av strømførende luftledninger skal disse ikke påvirke banens elektriske anlegg på ugunstig måte. Ved en eventuell totalavsporing skal ikke bæretrekktauet kunne komme i farlig nærhet av, eller i direkte berøring med, strømførende ledninger. For å hindre dette skal det treffes nødvendige tiltak som f.eks. ekstra taufangere, fangkabler, fast overbygg eller andre beskyttelsestiltak, jamfør stedlig elektrisitetstilsyn/ledningseier.
3.5.1.11 Luftledning og opphengstau for sikkerhetsstrømkrets, telefon etc. skal føres så høyt at de i alle belastningstilfeller er over bæretrekktauet. De skal fortrinnsvis anbringes i baneaksen.
3.6 Stoler, kabiner eller andre kjøretøy
3.6.1 Generelt
3.6.1.1 Stoler, kabiner eller andre kjøretøy, herunder servicekurv, jamfør pkt. 4.4.1.8, for nødvendige vedlikeholdsarbeider, skal være utført på en slik måte at passasjerene kan transporteres sikkert, at de ved normale forhold ikke kan falle ut og slik at på- og avstigning kan foregå lett og sikkert. Stoler og kabiner må ikke ha deler som kan hekte seg fast i klær, ryggsekker o.l. Stoler og kabiner skal ha en utforming som gjør det lett å foreta redning av passasjerer fra tauet såvel som fra bakken.
3.6.1.2 Stoler skal ha ryggstøtte som heller bakover samt armlener på hver side. De skal også være utstyrt med sikkerhetsbøyle og fotbøyle (fothviler). Sikkerhetsbøylen og fotbøylen skal, for stoler med 2 eller flere seter, utføres som en vel avbalansert fallbøyle som åpnes og lukkes ved at den svinges over hodet på passasjerene. For 1-seters stoler tillates andre løsninger. Sikkerhetsbøylen skal være lett å betjene. Sikkerhetsbøylen skal ikke kunne åpnes uforvarende og den skal ikke kunne åpnes om den påvirkes av en foroverrettet kraft. Den skal ikke lukkes eller åpnes av seg selv på grunn av pendling i stolen.
3.6.1.3 Dersom kjøretiden ikke overstiger 4 min. kan fotbøyle, i spesielle tilfeller og etter søknad, utelates.
3.6.1.4 Stolseter skal, ved normal belastning, helle 20 - 25% bakover. De skal ha en dybde på 0,45 - 0,50 m og en bredde på minst 0,5 m pr. person for stoler med plass til 1 og 2 personer. Stolbredden skal økes med minst 0,45 m for hver person utover 2 personer.
3.6.1.5 For heiser med hev- og senkbar vindbeskyttelse på stolene skal:
-vindbeskyttelsen være laget av et slagfast, splintsikkert og gjennomsiktig materiale
-stoler med senket vindbeskyttelse automatisk utløse normalstopp før de kommer inn på påstigningsplassen når det står passasjerer der. Alternativt skal adgangsportene holdes lukket slik at passasjerer ikke gis adgang inn på påstigningsplassen foran slike stoler
-for heiser med stolhastighet større enn 2,0 m/s under påstigning, adgangsportene automatisk stenges dersom stoler med senket vindbeskyttelse kjøres over påstigningsplassen
-vindbeskyttelsen kunne sikres mot å åpne seg når heisen ikke er i drift
-vindbeskyttelsen ikke senkes automatisk i stoler der det sitter passasjerer.
3.6.1.6 Kabiner skal ha dører som ikke kan åpnes uforvarende innenfra. Dørene skal enten åpnes og lukkes automatisk eller de skal åpnes og lukkes manuelt utenfra. Ved automatisk lukking skal lukkekraften mellom dørene ikke overstige 150 N (klemfare) i det lukkeområde der åpningen mellom dørene er mindre enn 15 cm. Dersom automatisk lukking av dørene hindres av en gjenstand på opptil 15 cm tykkelse skal dørene automatisk lukkes når denne gjenstand fjernes. Dørene må kunne åpnes både innenfra og utenfra ved evakuering.
3.6.1.7 Lengden av opphengingsanordningen (hengestangen) skal være avpasset slik at rullebatterier, føringer o.l. ikke nås av passasjerene og slik at foreskrevet pendlingsfrihet tilfredsstilles, jamfør pkt. 3.5. Ved konstruksjon må det vises spesiell oppmerksomhet på forbindelsen mellom stolens rammekonstruksjon og opphengsprofilet samt mellom opphengsprofilet og klemmen.
3.6.1.8 Materialer i bærende deler skal være i henhold til gjeldende Norsk Standard.
3.6.1.9 Opphengsprofil av lukkede profiler skal ha en godstykkelse på minst 2,5 mm. De skal være beskyttet mot korrosjon både inn- og utvendig.
3.6.1.10 Ved dimensjonering av stolens bærende deler skal det regnes med en tyngde pr. person på: 1000 N ved 1-seters stoler, 900 N for 2-seters stoler og 800 N for stoler med 3 eller flere personer.
3.6.1.11 Stoler og kabiner skal være slik dimensjonert at følgende betingelser er oppfylt:
a)Ved belastning lik egenlast av stol og tyngde av passasjerer skal det være en sikkerhet mot brudd på minst 5,0.
b)Ved kjøring av tom stol rundt driv- eller vendeskive ved maksimal hastighet skal det være en sikkerhet mot brudd på minst 3,5.
c)Ved kjøring av fullastet stol rundt driv- eller vendeskive ved maksimal kjørehastighet skal det være en sikkerhet mot brudd på minst 2,0.
d)Stoler skal være typeprøvet for utmatting ved anerkjent prøveanstalt. Stoler skal prøves til 5 x 106 lastvekslinger med en belastning som varierer mellom egenlast av stol + største tillatte nyttelast og det dobbelte av denne totallast uten at sprekker oppstår.
e)For heiser med største kjørehastighet over 2,5 m/s skal det i tillegg til belastninger nevnt under bokstav a tas hensyn til eventuelle tilleggskrefter som kan oppstå ved passering av master, berøring av føringsskinner o.l. med full nyttelast og kjørehastighet. Sikkerhet mot brudd skal minst være 3,0.
3.6.1.12 Viktige sveiste forbindelser i stoler og kabiner skal være undersøkt for sprekker ved magnetpulverkontroll eller tilsvarende.
3.6.1.13 Stoler og kabiner skal være nummerert i fortløpende rekkefølge.
3.7 Laster og lastvirkninger
3.7.1 Generelt
3.7.1.1 Ved bestemmelse av lastvirkninger for tauberegning og dimensjonering skal det tas hensyn til alle relevante og deriblant minst følgende laster:
a)Egenlast, herunder:
-last fra strammeanordning.

Dersom den last strammeanordningen påfører bæretrekktauet kan variere under drift, skal beregninger som angitt i 2.2.1.3 bokstav c og d utføres for både den største og minste opptredende oppstrammingskraft. For beregning av øvrige komponenter i anlegget skal den største opptredende oppstrammingskraft legges til grunn.

-last fra eventuell sikkerhetsstrømkretsledning, telefonledning o.l.
b)Nyttelast. Tyngden skal regnes å være 785 N (80 kg) pr. person.
c)Maksimalt opptredende akselerasjons- og retardasjonskrefter.
d)Friksjonskrefter mellom bæretrekktau og skiver og ruller.

Bæretrekktauets friksjonsmotstand over rullebatteriene skal normalt antas å være minst 0,03 x rulletrykket ved fôrede ruller.

e)Vindlast, jamfør pkt. 3.7.1.3.
f)Snølast og islast i den utstrekning slik belastning kan ventes på grunn av anleggets beliggenhet. Ved ekstreme værforhold skal belastningene fastlegges av spesielt fagkyndige.
g)Dynamiske tilleggskrefter.
h)Ved masteberegning skal det tas hensyn til den kraft som virker i bæretrekktauets retning om en klemme kjører seg fast i et rullebatteri og glir på tauet.

Ved stol for høyst 2 personer skal denne kraft settes til minst 8000 N (800 kp). For stol for 3 eller 4 personer skal kraften bestemmes ved særskilt beregning.

i)Brudd på opphengstau for sikkerhetsstrømkrets- og telefonledning.
j)Full ensidig avlasting av mast (totalavsporing) med full belastning på den andre siden.
3.7.1.2 Det skal tas hensyn til horisontalt trykk mot konstruksjoner (master o.l.) som oppstår på grunn av:
-snøsig/issig
-kjøring med prepareringsmaskin nær konstruksjoner.
3.7.1.3 Vindlasten settes lik vindens hastighetstrykk q, multiplisert med vindflaten og formfaktoren ì. Ved fastsettelse av hastighetstrykkets variasjon over grunnivået skal relevante, norske standarder NS-3479 legges til grunn. Hastighetstrykket skal ikke settes lavere enn:
Under drift: q = 200 N/m² (tilsvarende vindhastighet 18 m/s)
Ute av drift: q = 1200 N/m² (tilsvarende vindhastighet 44 m/s)

Formfaktoren μ skal velges i henhold til relevant norsk standard, dog skal minst følgende verdier benyttes: For tau settes ì minst lik 1,2. For rullebatterier settes ì minst lik 1,6. For runde rør settes ì minst lik 1,2. For tomme stoler settes ì minst lik 1,2. For stoler med passasjerer i stolene settes ì minst lik 1,5. For rettkantede rør og valseprofiler settes ì minst lik 2,0.

3.8 Bærende konstruksjoner
3.8.1 Stasjoner og master
3.8.1.1 Bærende konstruksjoner i endestasjoner og master skal være av stål, armert betong eller aluminium. Avstigningsramper o.l. kan bygges av treverk.
3.8.1.2 Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den ugunstigste lastvirkning som kan forekomme ved kombinasjon av de opptredende laster.
3.8.1.3 For dimensjonering i bruddgrensetilstanden skal de forskjellige lastene multipliseres med relevante lastkoeffisienter og kombineres i relevante lastkombinasjoner, dog skal minst laster som angitt i 3.7.1.1 multipliseres med lastkoeffisienter og kombineres som vist nedenfor:

Bane i drift:

Lastkombinasjon 1: 1,2 x a + 1,6 x ( b + c + d + e + g )

Lastkombinasjon 2: 1,0 x ( a + b + c + d + e + g + h + i )

Lastkombinasjon 3: 1,0 x ( a + b + c + d + e + g + j )

Bane ute av drift:

Lastkombinasjon 4: 1,2 x a + 1,6 x ( e + f )

Lastkombinasjon 5: 1,0 x ( a + e + f + i )

Den ugunstigste av lastkombinasjonene 1 - 5 skal legges til grunn for dimensjoneringen.

3.8.1.4 Beregning og dimensjonering skal være i henhold til relevante norske standarder.
3.8.1.5. Deformasjoner og forskyvninger skal beregnes i bruksgrensetilstand. Krav til deformasjoner og forskyvninger bestemmes ut fra krav til konstruksjonens funksjonsdyktighet.
3.8.1.6 Master og andre bærende konstruksjoner skal ha så stor stivhet at tauføringen blir stabil og mest mulig vibrasjonsfri. Barduner tillates ikke.
3.8.1.7 Materialer i bærende deler skal være iht. gjeldende Norsk Standard/NS-EN-standard.
3.8.1.8 Stålkonstruksjoner skal være effektivt beskyttet mot korrosjon både ut- og innvendig med mindre de lukkede konstruksjonene er lufttette. Lukkede konstruksjoner som ikke er lufttette skal ha dreneringshull på laveste punkt.
3.8.1.9 Åpne profiler av stål skal ha en tykkelse på minst 4,0 mm. Rør og andre lukkede profiler skal ha en tykkelse på minst 2,5 mm.
3.8.1.10 Master skal være tydelig nummerert i stigende rekkefølge fra nedre stasjon. Numrene skal angis på eget skilt eller males direkte på mast på den siden som vender mot nedre stasjon. Tallhøyden skal minst være 15 cm.
3.8.1.11 Stolheisen skal ha skilt som angir fabrikat, typebetegnelse, produksjonsår og produksjonsnummer. Skiltet skal normalt være festet på bærende konstruksjoner på drivstasjonen.
3.8.1.12 I mastene skal det være faste løftepunkt over tauet hvor løfteutstyr, for å løfte av tauet og løfte rullebatteriene ned på bakken, kan festes. Ved nedholdsmaster skal det være faste løftepunkt over tauet hvor løfteutstyr for å løfte rullebatteriene ned på bakken, kan festes. Videre skal det være faste løftepunkt under tauet (f.eks. nedstøpt i bakken) hvor løfteutstyr til å løfte av tauet kan festes. Løftepunktene skal dimensjoneres for de største opptredende tauopplagringskrefter i masten, henholdsvis vekt av batteriet. Største tillatte løftekraft skal angis ved hvert enkelt løftepunkt.
3.8.1.13 Betong skal ha kvalitet minimum C 35.
3.8.2 Fundamenter
3.8.2.1 Bærende konstruksjoner skal stå på betongfundamenter som er ført over terreng. Fundamentene skal i telefarlig grunn føres ned til telefri dybde.
3.8.2.2 Ved bruk av lastkoeffisient lik 1,0 og lastkombinasjoner som angitt i 3.8.1.3 skal fundamentflaten mot jord velges slik at konstruksjonen har en sikkerhet mot velting, løfting eller glidning på minst 1,5 ved lastkombinasjon 1 og 4 og en sikkerhet mot velting, løfting eller glidning på minst 1,2 ved lastkombinasjon 2, 3 og 5.
3.8.2.3 Passivt jordtrykk må ikke medregnes som stabiliserende kraft dersom det kan tenkes at den stabiliserende massen kan bli fjernet i forbindelse med graving, ombygginger e.l.
3.8.2.4 Ved bruk av fjellfundament skal den nødvendige forankringslengde for stålbolter i fjell som framkommer i henhold til 3.8.2.2 være minst den dobbelte av tilsvarende forankringslengde i betong. Stålboltene skal korrosjonsbeskyttes i overgangssonen mellom betong og fjell.
3.9 Tau
3.9.1 Generelt
3.9.1.1 Tau omtalt i 3.9 skal tilfredsstille kravene i forskrift for ståltau for taubaner og kabelbaner.
3.9.1.2 Bæretrekktau og strammetau skal være galvaniserte.
3.9.2 Dimensjonering og utførelse
3.9.2.1 Sikkerhetsfaktor mot brudd for nytt tau bestemmes av forholdet mellom tauets minimum effektive bruddlast eller virkelige bruddlast og den største opptredende strekkraft i tauet. Ved beregning av største opptredende strekkraft i tauet skal alle relevante laster og minimum de lastene som er angitt i 3.7 legges til grunn, herunder de maksimale akselerasjons- og bremsekrefter med tilhørende dynamiske tilleggskrefter samt maksimale krefter fra strammeinnretning.
3.9.2.2 For nye bæretrekktau skal sikkerhetsfaktoren mot brudd minst være 4,0.
3.9.2.3 For nye strammetau skal sikkerhetsfaktoren mot brudd minst være 5,0.
3.9.2.4 For nye opphengstau for sikkerhetsstrømkrets, telefonledninger etc. skal sikkerhetsfaktoren mot brudd minst være 3,0 når heisen er i drift og det ikke er snø- eller isbelastning på tauet.
3.9.2.5 For nye gjennomgående tau som holder master som er plassert på isbreer skal sikkerhetsfaktoren mot brudd minst være 3,0. Det skal videre være en innretning som kontinuerlig måler den opptredende strekkraft i tauet og som automatisk stopper heisen med normalstopp dersom denne opptredende strekkraft avviker utillatelig mye fra den forutsatte eller overstiger 1/3 av tauets effektive bruddlast.
3.9.2.6 Forholdet mellom den største hengende lasten (tverrlasten) av stol med personlast og den minste strekkraft i bæretrekktauet (enten ved akselerasjon eller jevn gange) skal ikke overstige 1/15.
3.9.2.7 Ved jevn bevegelse og minste strekkraft i bæretrekktauet skal tangentvinkelen til tauet ikke endre seg mer enn 8,6° (15%) fra lasttilfelle tomme kjøretøy til lasttilfelle full last.
3.9.2.8 Endefester for strammetau skal minst holde den minimum effektive bruddlast for det oppspente tau. Endefestene kan utføres med støpekobling, ståltauklemmer, presslås eller kilelås. Ståltauklemmer skal være av stål. Ståltauklemmer må dras til etter at tauet er belastet. Ståltau med inntil 10 mm diameter påsettes minst 3 ståltauklemmer. Ytterligere påsettes 1 klemme for hver 5,0 mm økning av taudiameteren. Mellomrom mellom klemmene skal være minst 1,5 x klemmebredden og minst 3 x taudiameteren.
3.9.2.9 Tauinnfestinger skal være lett tilgjengelig for tilsyn og vedlikehold.
3.9.2.10 U-boltklemmer tillates ikke.
3.9.2.11 For utførelse av endefester og spleiser henvises det til krav i forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
3.10 Tauskiver, tauruller, rullebatterier, rulletrykk m.m.
3.10.1 Generelt
3.10.1.1 Tauskiver, tauruller, drivskive, vendeskive og avbøyningsskiver for bæretrekktau skal være fôret med materiale som har en elastisitetsmodul høyst lik 10.000 N/mm². Fôringen skal være utskiftbar.
3.10.1.2 Samtlige ruller og skiver skal ha kule- eller rullelager.
3.10.1.3 Diameteren, D, for driv- og vendeskiver skal minst være 80 x taudiameteren og 800 x yttertråddiameteren.

Diameteren, D, for strammetauskiver som beveger seg ved normal drift skal minst være 40 x taudiameteren og 600 x yttertråddiameteren.

Diameteren, D, for strammetauskiver eller tromler o.l. som ikke beveger seg ved normal drift skal minst være 20 x taudiameteren.

Diameteren, D, for tauruller i rullebatterier og avbøyningsskiver skal minst være 8 x taudiameteren. Bæretrekktauets avbøyning over taurullen skal høyst være 5,7° (10%).

Diameteren, D, måles midt i tauet.

3.10.1.4 Fôrede tauruller skal ha sideflens av metall. Spordybden på tauruller til bæretrekktau (D1-D2)/2 skal minst være lik 1/4 av taudiameteren og minst lik 10 mm.

D1 = diameter av ytre sideflens i mm.

D2 = diameter i spor på ny fôring i mm.

3.10.1.5 Sideflensen skal rekke minst 1/10 av taudiameteren dog minst 3 mm utover tilgrensende fôring.
3.10.1.6 For heiser med demonterbare sideflenser og kjørehastighet større enn 2,5 m/s skal inngangsrullen på hvert rullebatteri utføres med sideflenser av stål eller annet materiale med de nødvendige tilsvarende egenskaper.
3.10.1.7 For heiser med demonterbare sideflenser og kjørehastighet mindre enn 2,5 m/s skal inngangsrullen på hvert rullebatteri utføres med ytre sideflens av stål eller annet materiale med de nødvendige tilsvarende egenskaper.
3.10.1.8 Tauruller skal dimensjoneres for det størst opptredende rulletrykk.
3.10.1.9 Det laveste rulletrykk ved jevn bevegelse skal minst være 500 N for heiser med hastighet opp til 2,5 m/s. For hastigheter større enn 2,5 m/s skal rulletrykket økes med 20 N pr. hastighetsøkning på 0,1 m/s.
3.10.1.10 Tauruller i rullebatterier skal ved jevn bevegelse ikke ha et rulletrykk større enn (0,5 x d x D) N, d og D måles i mm. For D jamfør pkt. 3.10.1.2.
3.10.1.11 Rullebatterier skal, dersom det ikke benyttes mottrykkruller, ha en opplagringskraft som minst er lik:
-de krav som er satt i 3.10.1.4
-2000 N
-10 N x lengden av de 2 tilliggende spenn (målt i m).
3.10.1.12 Tauet skal ikke forlate rullene om største strekk i tauet økes med 20% under ugunstigste belastningsforhold ved jevn bevegelse.
3.10.1.13 Tauet skal ikke forlate rullene i et nedholdsbatteri om en stol med dobbel nyttelast og ved ugunstigste belastningsforhold ved jevn bevegelse befinner seg ved batteriet.
3.10.1.14 Rullebatterier skal normalt ikke ha mer enn 12 ruller. Vippenes bevegelsesfrihet skal begrenses slik at en klemme kan passere både når en taurull blokkeres eller faller av og når bæretrekktauet ligger i taufangeren.
3.10.1.15 Rullebatterier med vipper, aksler og ruller skal være spenning i vippebolter, akslinger, tauruller og deler av disse skal ikke overstige følgende verdier av materialets minste spesifiserte strekkfasthet:
-1/3,5 ved normal drift og vindkraft minst lik 200 N/m²
-1/1,3 ved stillstand, tomme stoler og vindkraft minst lik 1200 N/m² fordelt med en halvpart på første og en halvpart på andre taurull i batteriet.

Sikkerhet mot utmatting skal være tilfredsstillende.

3.10.1.16 Hvert rullebatteri skal ha avsporingsvern som hindrer avsporing på innsiden (mot sentrumslinjen av banen) av tauet. Avsporingsvern skal plasseres på rullebatterienes ender. Avstanden fra rullekanten til avsporingsvernet skal høyst være 1/3 av taudiameteren. Avsporingsvernet skal tåle en tverrkraft på 5 kN.
3.10.1.17 Hvert rullebatteri skal ha taufangere som fanger opp tauet ved eventuell avsporing på utsiden av batteriet. Taufangerens funksjon skal ikke påvirkes av vippenes bevegelse. Taufangeren skal konstrueres slik at klemmer på det avsporede tauet har tilstrekkelig plass til å passere uten at klemmen kan hekte seg fast eller gli av taufangeren. Vinkelen mellom vertikallinjen og linjen fra taufangerens ytterkant til ytre tangeringspunkt på tauet når tauet ligger sentrisk over rullens ytterkant skal utgjøre minst 30. Avstanden mellom taufangerens ytterkant og planet gjennom rullens ytterkant skal minst være 1,5 x taudiameteren.
3.10.1.18 Ved nedholdsbatteri skal tauet hindres i å forlate masten ved en eventuell avsporing utenfor den ordinære taufangeren. Åpne master (T-master) skal derfor i tillegg utstyres med ekstra taufanger (f.eks. lange fangjern) slik at tauet sikres mot å forlate masten ved en eventuell totalavsporing. Denne taufangeren skal rekke minst 0,4 m utenfor rullebatteriet og ha samme utfallsvinkel som nevnt ovenfor. Taufangeren skal ha en utforming slik at den i størst mulig grad hindrer at klemmer kan hekte seg fast eller gli av taufangeren.
3.10.1.19 Samtlige rullebatterier skal ha utstyr (avsporingsbryter) som automatisk stopper stolheisen ved tauavsporing. Heisen skal stoppes med nødstopp eller farestopp. Anordningene skal utføres slik at de stopper heisen både ved avsporing der tauet blir liggende i ordinær taufanger og i ekstra taufanger (lange fangjern ved nedholdsbatterier). Anordningen skal plasseres ved inngangssiden av batteriet. Den skal virke ved en avsporing på den første rullen. Rullebatterier med mer enn 6 ruller skal utstyres med 2 avsporingsbrytere. Den andre skal plasseres ved utgangssiden av batteriet. Avsporingsbryteren skal ikke kunne tilbakestilles automatisk og må ikke kunne settes i utilsiktet funksjon igjen.
3.10.1.20 Rullebatterier skal være lett justerbare for innstilling i tauets retning. Vippenes dreining om akselen skal begrenses av stoppere som ikke skal tillate vesentlig større bevegelse enn de som oppstår ved normal drift.
3.10.1.21 Driv- og vendeskiver skal ha effektive sidekanter som motvirker tauavsporing dersom f.eks. en fordreid klemme (hvor stolen har falt av) kommer inn på skiven. Videre skal det være en anordning som fanger opp trekktauet ved avsporing som følge av totalavsporing på nærmeste batteri. Dersom skivens øvre sidekant (støttering) er så stor og har en slik utforming at den effektivt hindrer tauavsporing oppover, kan øvre taufanger utelates. Utformingen av skivens øvre sidekant (støtteringen) skal i så fall være slik at tauet ikke sporer av (tres av) skiven ved en eventuell avsporing der tauet sporer utenom ordinær taufanger og fanges av ekstrataufanger (fangjern) i det nærmeste rullebatteriet, se 3.10.1.10
3.10.1.22 Driv- og vendeskiver skal ha ruller umiddelbart foran og etter skivene. Dersom bæretrekktauet har avbøyning av betydning over disse rullene skal rullene ha avsporingsbrytere.
3.10.1.23 Vendeskiven skal ha utstyr som automatisk stopper heisen i god tid før et lager havarerer og senest når skivens ytterste sidekant/støttering er 8 mm ute av sin opprinnelige posisjon.

Anmerkning:

Dette kan f.eks. gjøres ved å montere en bryterpinne maksimalt 8 mm over og en bryterpinne maksimalt 8 mm under skivens støttering, ring for gummifôringen e.l., i heisens senterlinje. Bryterpinnens virkemåte må ikke hindres av isskrapen.

3.10.1.24 Driv- og vendeskive skal utstyres med isskrape. Isskrapen skal minst tåle en kraft på 5 kN ytterst på spissen.
3.11 Klemmer
3.11.1 Generelt
3.11.1.1 Klemmer skal være slik at de ikke utilsiktet kan løsne fra tauet. Klemkraften skal framskaffes ved bruk av fjærer.
3.11.1.2 Klemmene skal være slik dimensjonert at følgende betingelser er oppfylt:
a)Ved belastning lik egenlast av stol, tyngde av passasjerer og maksimal fjærkraft skal det være en sikkerhet mot brudd på minst 5,0.
b)Ved kjøring av tom stol rundt driv- eller vendeskive ved maksimal hastighet skal det være en sikkerhet mot brudd på minst 3,5.
c)Ved kjøring av fullastet stol rundt driv- eller vendeskive ved maksimal kjørehastighet skal det være en sikkerhet mot brudd på minst 2,0.
d)Klemmer skal være typeprøvet for utmatting ved anerkjent prøveanstalt. Klemmer skal prøves til 5 x 106 lastvekslinger med en belastning som varierer mellom egenlast av stol + største tillatte nyttelast og det dobbelte av denne totallast uten at sprekker oppstår.
e)For heiser med løsbare klemmer skal det i tillegg til belastninger nevnt under bokstav a tas hensyn til eventuelle tilleggskrefter som kan oppstå ved passering av master, berøring av føringsskinner o.l. Sikkerhet mot brudd skal minst være 3,0.
3.11.1.3 Etter framstilling skal klemmene undersøkes for sprekker ved magnetpulverkontroll eller tilsvarende prøvemetode.
3.11.1.4 Klemmene skal være av en slik utførelse at det ikke oppstår skader eller unormal slitasje på trekktau eller tauskiver og tauruller. Klemmenes tverrpendlingsfrihet over rullene skal tilfredsstille krav satt i pkt. 3.5.1.7. Faste klemmer skal lett kunne flyttes.
3.11.1.5 Klemmenes minste holdekraft skal være så stor at det oppnås en sikkerhet på 3 mot glidning på bæretrekktauet ved største taustigning og smurt tau. Kraften i tauets lengderetning som skal til før glidning inntreffer skal dog minst være like stor som vekten av en belastet stol. Friksjonskoeffisienten mellom tau og klemmer skal beregningsmessig normalt ikke settes høyere enn 0,16. Bruk av høyere friksjonsverdi skal dokumenteres fra anerkjent prøvningsanstalt.
3.11.1.6 Det må ikke anvendes mellomlegg mellom tau og klembakker.
3.11.1.7 Klemmens maksimale holdekraft skal ikke være større enn 2,5 ganger minste holdekraft angitt i pkt. 3.11.1.5.
3.11.1.8 Klemkraften skal høyst avta 15% ved brudd på en tallerkenfjær og 50% ved brudd på en spiralfjær.
3.11.1.9 Ved en endring av bæretrekktauets diameter på 10% skal klemkraften ikke endres mer enn 25% og den nødvendige minste holdekraft angitt i 3.11.1.5 skal ikke underskrides. Ved en endring av bæretrekktauets diameter på 10% skal det fortsatt være tilstrekkelig fri bevegelsesmulighet for klemmedelene. Denne bevegelsesmulighet skal dog minst være så stor at klemmene klemmer om tauet ved en reduksjon av bæretrekktauets diameter på 15%.
3.11.1.10 Klembakkenes vandringsveg skal være så stor at klemmene fortsatt klemmer om tauet ved en reduksjon av bæretrekktauets diameter på 15%.
3.11.2 Faste klemmer
3.11.2.1 Klemkraften skal kunne justeres.
3.11.2.2 Maksimalt 80% av mulig fjærbevegelse tillates benyttet.
3.11.2.3 Ved ny stolheis og etter skifte av tau skal det gjøres prøver for å påvise hvor stor trekkraft som trengs for at klemmene skal gli på tauet.
3.11.2.4 Klemmene skal enkelt kunne flyttes.
3.11.3 Løsbare klemmer
3.11.3.1 Inn- og utkopling av løsbare klemmer skal skje mekanisk og tvangsvis. Under inn- og utkopling skal klemme og tau ha samme hastighet.
3.11.3.2 Den nødvendige klemkraft angitt i pkt. 3.11.1.5 må ikke avta med mer enn 25% ved en økning av bæretrekktauets diameter på 10% (innkopling på en spleisfortykkelse).
3.11.3.3 Jamfør for øvrig pkt. 3.15.5
3.12 Maskineri og bremser
3.12.1 Generelt
3.12.1.1 Maskineri med tilhørende utstyr (motor, brems, veksel m.m.) skal være vernet mot inngrep fra uvedkommende, og tilstrekkelig beskyttet mot regn, snø, is, oljesøl, skitt o.l. Det skal være best mulig sikret mot brann. Det skal forefinnes brannslukningsmidler i umiddelbar nærhet av maskineriet, konferer med stedlig brannmyndighet.
3.12.1.2 Maskineri og øvrig utstyr skal være lett tilgjengelig for kontroll, smøring og vedlikehold. Plattformer, rekkverk og leidere skal monteres i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå sikre og gode arbeidsforhold, jamfør pkt. 3.14.
3.12.1.3 Hydraulisk drevne innretninger skal beskyttes av overtrykksventiler, tilbakeløpsventiler, lufteanordninger, dreneringsmuligheter for kondensvann etc. i nødvendig utstrekning for å sikre en sikker funksjon selv ved utilsiktet trykkøkning, trykkfall, ledningsbrudd etc. Hydrauliske ledninger, koplinger etc. skal ha en sikkerhet på minst 3, øvrige hydrauliske deler skal ha en sikkerhet på minst 1,5 basert på overtrykksventilens utløsningstrykk.
3.12.1.4 Direkte på drivskiven skal det være montert en tilbakeløpsovervåking som automatisk stopper heisen ved utilsiktet bakoverkjøring. Overvåkingen skal automatisk utløse farestopp.
3.12.2 Maskineri
3.12.2.1 Som drivmaskineri skal det være installert to motorer med uavhengige energikilder, hovedmotor og nøddriftmotor. Som hovedmotor benyttes normalt en elektromotor og som nøddriftmotor en forbrenningsmotor. Motorene skal kunne kjøres uavhengig av hverandre og begge motorene må kunne starte banen uten rykk. Banen skal kunne kjøres fullastet i begge retninger med såvel hovedmotor som nøddriftmotor. Mekanisk omkopling fra hovedmotor til nøddriftmotor skal utløse en farestopp. Ved drift med passasjerer er det ikke tillatt å kjøre heisen med nøddriftmotor i annet enn evakueringssituasjoner og da kun for å tømme heisen for passasjerer.
3.12.2.2 Med nøddriftmotoren skal stolene kunne kjøres til en av stasjonene innen maksimalt 1 time.
3.12.2.3 Drivskiven skal lett kunne koples fra hoveddrivverk og kraftoverføringen skal gå direkte fra nøddriftmotor til drivskive (utenom girkasse etc.) i følgende tilfeller:
-når heistraseen er vanskelig farbar til fots og evakuering ut av heistraseen er vanskelig
-ved særdeles ugunstige klimatiske betingelser.

Ved bruk av bremser skal motorens pådrag automatisk reguleres ned eller koples ut.

3.12.2.4 Ved beregning av den effekt maskineriet skal overføre skal det tas hensyn til følgende:
a)Belastning ved fullastede oppovergående stoler i drift. Middeltyngde pr. person skal regnes til minst 800 N.
b)Friksjonsmotstand over skiver og tauruller. Denne regnes som regel å være 3% av rulletrykket.
3.12.2.5 Hovedmotoren skal kunne kjøre banen i gang i begge retninger med en akselerasjon på minst 0,15 m/s² når banen er fullt belastet.
3.12.2.6 Nøddriftmotoren skal kunne kjøre banen i gang i begge retninger når banen er fullt belastet. Det skal maksimalt gå 15 min. fra driftsstans med hovedmotor inntreffer og inntil banen er kjøreklar med nøddriftmotor.
3.12.2.7 Ved normal drift skal hastigheten ikke avvike mer enn ± 5% fra største til minste belastning på banen.
3.12.2.8 Maskinkomponenter skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot havari som følge av brudd, knekking, utmatting eller overdreven slitasje. Komponentene skal ha en sikkerhet mot brudd på minst 3,5 ganger mot materialets strekkfasthet.
3.12.2.9 For hovedmaskineriet er kraftoverføring ved bruk av kjeder, flatreimer etc. ikke tillatt. Ved bruk av kilereimer skal sikkerhet mot brudd minst være 1,5 av største kraftoverføring og antall reimer minst 3°.
3.12.2.10 Materialer, dimensjonering og arbeidsutførelse skal være i henhold til anerkjente normer og god praksis.
3.12.2.11 Ved dimensjonering kan NS-5515 «Kraner og løfteutstyr» legges til grunn så langt den er anvendelig. Maskineriet skal ikke plasseres i lavere maskingruppe enn 4 m. For maskineri hvor et brudd kan medføre større personskader (for eksempel at stoler faller ned) skal maskineriet plasseres i maskingruppe 5 m.
3.12.2.12 Ved fastsettelse av tillatt utmattingsfasthet skal utmattingsgrensen multipliseres med faktorer som tar hensyn til komponentens form på det sted som beregnes, komponentens størrelse og bearbeidingsgrad. Ved beregning etter NS-5515 skal det foruten faktoren δ i maskingruppe 4 m eller 5 m benyttes en faktor på 1,5 for skadekonsekvenser.
3.12.2.13 Hovedmotoren skal kunne bremse den fullastede heisen i begge kjøreretninger med en tilfredsstillende bremsevirkning. Umiddelbart før, eller senest ved stillstand, skal driftsbremsen automatisk gå på.
3.12.2.14 Friksjonskraften mellom drivskive og bæretrekktau skal være så stor at følgende betingelse er oppfylt: 

(Smin + kU)/Smin) ≤ eμ α 

hvor:

Smin = minste kraft i bæretrekktauet ved drivskivens utløpside

U = omfangskraften (friksjonskraften mellom drivskive og tau)

k = sikkerhetsfaktor

μ = friksjonskoeffisent mellom tau og drivskive

α = omslyngsvinkel av tau på drivskive målt i radianer

Følgende verdier for k skal benyttes:

a)Stolheis i drift uten akselerasjoner eller retardasjoner: k = 1,30
b)Stolheis under start med akselerasjon 0,3 m/s² : k = 1,20
c)Stolheis under maksimal oppbremsing med største overhalende last: k = 1,20.
3.12.2.15 Friksjonskoeffisienten mellom tau og drivskivefôring skal ikke velges høyere enn μ = 0,22 for gummi- eller kunststoffôring.
3.12.2.16 Ved bruk av andre materialer i drivskivefôring skal friksjonskoeffisient og materialets egnethet til formålet være fastlagt og beskrevet av en anerkjent prøveinstitusjon.
3.12.2.17 Fôringen skal ikke smelte ved glidning mellom tau og fôring.
3.12.2.18 Det skal være en overvåkingsanordning som sikrer at det opptredende turtallet på hovedmotoren ikke avviker utillatelig mye og ikke mer enn 20% fra det forutsatte turtallet. Et utillatelig stort avvik skal utløse nødstopp.
3.12.2.19 Det skal være en overvåkingsanordning som sikrer at det forutsatte forholdet mellom turtallet på hovedmotoren og turtallet på drivskiven ikke avviker utillatelig mye og ikke mer enn 20% fra det forutsatte. Et utillatelig stort avvik skal utløse farestopp.
3.12.2.20 Forbrenningsmotor skal ha effektiv lyddemper. Avgassene skal bortledes slik at de ikke fører til skade eller ubehag for noen.
3.12.2.21 Aksler, tannhjulsveksler, koplinger, tauskiver, tauruller og andre roterende deler skal være forsvarlig skjermet for å hindre personskader.
3.12.2.22 For lavt smøreoljetrykk i girkasse samt for høy temperatur på hovedmotor skal utløse nødstopp.
3.12.3 Bremser
3.12.3.1 Stolheiser skal normalt være utstyrt med to elektrisk og mekanisk uavhengige bremser, en driftsbrems og en sikkerhetsbrems. I tillegg skal det være mulig å bremse heisen elektrisk ved hjelp av hovedmaskineriet. Bremsene må gi tilfredsstillende bremsevirkning ved både for- og bakoverkjøring av heisen. Sikkerhetsbremsen skal virke direkte på drivskiven eller på egen bremseflate i direkte forbindelse med drivskiven.
3.12.3.2 Sikkerhetsbrems kan utelates dersom helningen er så liten at heisen ved egen friksjon stopper med en retardasjon på minst 0,25 m/s² når drivkraften koples fra eller ved brudd i overførende maskindeler (aksler, drev o.l.).
3.12.3.3 Driftsbrems og sikkerhetsbrems skal hver for seg kunne stoppe stolheisen med en midlere retardasjon av minst 0,4 m/s² og maks. 1,0 m/s² under ugunstigste belastningsforhold i begge kjøreretninger. Tilsammen bør de ikke gi større retardasjon enn 1,5 m/s2. Bremsevirkningen skal ikke være så sterk at det kan gi uakseptable bevegelser, eksempelvis i bæretrekktauet eller strammeanordning.
3.12.3.4 Bremsekraften for drifts- og sikkerhetsbrems skal framskaffes med vekter eller lett justerbare styrte trykkfjærer som automatisk gir bremsevirkning når bremsene utløses. Slitasje på bremsebelegget skal lett kunne kontrolleres. Bremsene skal kunne løftes av manuelt hver for seg.
3.12.3.5 Hver brems skal kunne holde minst 1,5 ganger største statiske moment. Bremsedeler skal ha en sikkerhet mot brudd på minst 3,5 ganger mot materialets strekkfasthet.
3.12.3.6 Bremsene skal ha hensiktsmessige og manuelt lettbetjente bremseløftere.
3.12.3.7 Kraftoverføringen mellom driftsbrems og drivskive må ikke foregå ved kileremmer, kjedetransmisjon e.l.
3.12.3.8 Nødstopp skal utløses og driftsbremsen skal automatisk tre i funksjon dersom:
-høyeste tillatte kjørehastighet overskrides med mer enn 10%
-stoppanordninger benyttes og når styrestrøm- eller sikkerhetsstrømkretsen brytes
-energitilførselen til motoren blir uregelmessig eller forsvinner
-dreiemomentet endrer seg utillatelig
-sikkerhetsbremsen er tvangsmessig forhindret i å gå på.
3.12.3.9 For heiser med transportbånd skal nødstopp utløses og driftsbremsen tre i funksjon og stoppe banen dersom høyeste tillatte kjørehastighet ved bruk av transportbånd overskrides med mer enn 10%.
3.12.3.10 Maskineriet skal kunne stanses og driftsbremsen skal kunne utløses fra kjøreplass.
3.12.3.11 Dersom driftsbremsen ikke går av ved oppstart av heisen, eller dersom den går på under drift, skal dette utløse nødstopp.
3.12.3.12 Farestopp skal utløses og sikkerhetsbremsen skal automatisk og uavhengig av nettspenning tre i funksjon dersom:
-høyeste tillatte hastighet overskrides med mer enn maksimalt 15%. Denne overvåking skal registrere hastigheten direkte på drivskiven
-heisen utilsiktet går bakover
-driftsbremsen er tvangsmessig forhindret i å gå på.
3.12.3.13 Maskineriet skal kunne stanses og sikkerhetsbremsen skal kunne utløses fra kjøreplass, toppvaktbu, nøddriftmotor samt fra på- og avstigningsplass. I tillegg skal bremsen kunne utløses manuelt fra lett tilgjengelig plass på drivstasjonens publikumsområde. En slik utløsning av sikkerhetsbremsen skal utløse farestopp.
3.12.3.14 For å kunne tømme heisen skal sikkerhetsbremsen kunne brukes som manøverbrems.
3.12.3.15 Normalstopp skal kunne utløses fra kjøreplass, toppvaktbu samt på- og avstigningsplass.
3.12.3.16 Dersom banen, når den stoppes med full last oppover uten bruk av bremser, har en retardasjon som overstiger 1,0 m/s² eller får uakseptable svingninger, skal banen kunne stoppes ved hjelp av hovedmotoren (elektrisk stopp) på en slik måte at retardasjonen ikke overstiger 1,0 m/s² eller slik at svingningene blir akseptable.
3.13 Strammeanordning
3.13.1 Generelt
3.13.1.1 Bæretrekktau skal strammes med motvekt, hydraulisk stramming eller annen anordning som gir konstant stramming i tauet. Strammekreftenes resultant skal ligge i vertikalplanet gjennom baneaksen.
3.13.1.2 Strammeanordningen med eventuelle skiver, motvekt, strammevogn, hydraulikksylindere etc. skal ha nødvendig fritt bevegelsesrom. De skal ikke kunne kile seg fast, spore av, hindres av is eller på annen måte bli hindret i sin bevegelse. Strammevognens plassering samt tilgjengelig bevegelsesmulighet i begge retninger skal kunne leses av på en lett synbar skala.
3.13.1.3 Bevegelsesområdet til strammevogn, motvekt etc. skal begrenses av endestoppere for begge bevegelsesretninger. Det frie bevegelsesområdet til strammevognen og strammekraftgiveren (motvekt, hydraulikksylinder e.l.) skal, i begge bevegelsesretninger, begrenses av endebrytere som utløser nødstopp før disse innretningene beveger seg ut av sitt frie bevegelsesområde.
3.13.1.4 Utenfor det frie bevegelsesområdet skal det være et bevegelsesområde som er så stort at hverken strammevogn eller strammekraftgiver kan nå sin endestopper ved bruk av nødstopp eller farestopp.
3.13.1.5 Strammeanordningens lengde må tilpasses hvert enkelt anlegg slik at følgende faktorer ivaretas:
a)variasjon i bæretrekktauets lengde som følge av forskjell i pilhøyden mellom tomt og belastet trekktau
b)elastisk forlengelse av bæretrekktauet
c)forlengelse pga. temperaturendringer på 60°. For anlegg som ligger i kyststrøk kan det regnes med en noe lavere temperaturendring
d)normal permanent forlengelse pr. driftssesong for innkjørt trekktau.

Anmerkning:

Dersom strammeanordningen er regulerbar med f.eks. flere faste innfestingsposisjoner, (f.eks. ved bruk av hydraulisk sylinder), så skal bokstav a og b oppfylles, for bokstav c anvendes minst 30 °C og bokstav d kan bortfalle.

Dog skal innfestingsposisjonene for strammeanordningen være slik anordnet at kravene i bokstav c og d tilfredsstilles.

3.13.1.6 Strammestasjonen skal dimensjoneres for:
-de største opptredende krefter ved normal drift
-det forhøyede taustrekk som kan oppstå ved forkiling skal settes til 2 x normal avtrekkskraft til en klemme.

Viktige deler som aksler, hydraulikksylindere etc. skal ha en sikkerhet mot brudd på minst 5,0.

3.13.1.7 Viktige deler av strammeinnretningen som: tau, skiver, hydraulikksylindere, endefester etc. må være lett tilgjengelige for kontroll.
3.13.1.8 Det skal finnes festepunkt på strammestasjonen for oppstramming av bæretrekktauet. Største tillatte belastning skal angis ved hvert festepunkt.
3.13.2 Stramming med motvekt
3.13.2.1 I tillegg til krefter som angitt i 3.13.1.6 skal strammestasjonen dimensjoneres for:
-kraft fra akselerasjon av lodd og strammevogn ved en forkiling
-kraft fra sammenstøt ved at lodd og strammevogn går i endestopper ved en slik forkiling.
3.13.2.2 Motvekt skal være helt innebygd eller være forsvarlig gjerdet inn for å hindre personskader ved bevegelse av motvekten og for å hindre ferdsel under motvekten.
3.13.2.3 Motvekt bør ikke henge i mer enn 4 tau.
3.13.2.4 Sjakt for motvekt skal være tilgjengelig for inspeksjon både fra bunn og topp. Den skal være drenert og vernet mot inntrenging av snø og vann slik at eksempelvis is ikke kan danne seg i bunnen av sjakten.
3.13.2.5 Justeringsanordninger for motvekt (f.eks. strammevinsj) skal være utført og dimensjonert slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. Justeringsanordningene skal være låsbare.
3.13.2.6 Justeringsanordningen for motvekten (strammevinsjen) skal normalt ha selvsperring som sikrer mot tilbakeslag. For hånddrevne spill skal sveivekraften ikke overstige 250 N (25 kp). Strammetauet skal minimum ha 3 vindinger på vinsjen i oppstrammet tilstand.
3.13.2.7 Justeringsanordninger uten tilfredsstillende tilbakeslagssikring skal sikres med ekstra sikringstau. Sikringstauet skal være oppspent med ca. halve belastningen i strammetauet.
3.13.3 Hydraulisk stramming
3.13.3.1 Det skal være innretninger som forhindrer at et plutselig trykkfall i det hydrauliske systemet gir utillatelig store bevegelser i strammevognen. Det skal være en overtrykksventil som hindrer at trykket stiger mer enn maksimalt 10% over det forutsatte.
3.13.3.2 Dersom kraften som påføres strammeskiven øker eller avtar mer enn den forutsatte kraft i pkt. 3.7.1.1. eller mer enn 15% skal dette utløse normalstopp. Oljepumpen skal stoppe automatisk dersom denne kraften øker mer enn den ovenfor forutsatte kraft.
3.13.3.3 Det skal være en måleinnretning som viser trykket i strammesylinderen.
3.13.3.4 Det skal være en måleinnretning som viser mengden olje på hydraulikktanken. Tanken og hydraulikkopplegget skal ha hensiktsmessige dreneringsmuligheter for kondensvann.
3.13.3.5 Det skal være mulig å pumpe opp trykket manuelt.
3.13.3.6 Dersom stenge- eller omkoplingsinnretninger på det hydrauliske anlegget ikke kan avlåses eller avsperres skal en feilstilling av disse utløse nødstopp.
3.13.3.7 Ved bruk av flere hydraulikksylindere skal det ikke kunne oppstå trykkforskjell mellom disse.
3.14 Leidere, plattformer etc.
3.14.1 Generelt
3.14.1.1 - - -
3.14.1.2 Tauruller, rullebatterier m.m. i master og stasjoner skal være lett tilgjengelig for smøring, kontroll og utskifting av deler.
3.14.1.3 Master og stasjoner skal, når høyde over bakken er over 4,0 m, ha faste leidere, plattformer og rekkverk i nødvendig utstrekning. De skal være utformet og plassert slik at tilkomst og arbeide i master og stasjoner samt ved rullebatterier o.l. kan foregå sikkert.
3.14.1.4 Plattformer ved rullebatteriene skal ha en bredde på minst 0,30 m, og en lengde minst lik avstanden fra senter til senter av de ytterste rullene, dog minst 1,0 m.
3.14.1.5 Det skal være lett og sikker adkomst fra bæretrekktauet og inn/ut på plattformen.

Anmerkning:

Leidere, plattformer og rekkverk skal monteres selv om det på anlegget finnes spesiell arbeidskurv (servicekurv).

3.14.1.6 Avstanden mellom trinnene i leiderne skal ikke være større enn 300 mm. Mellom trinnenes senterlinje og faste konstruksjonsdeler skal avstanden (dybden) være minst 150 mm. Den innvendige bredden i leiderne bør være minst 300 mm. Stegpinner skal ha stoppere i enden slik at sko ikke kan gli av pinnen.
3.14.1.7 Øvre ende av leideren skal utføres slik at overgangen til plattformen e.l. kan foregå sikkert.
3.14.1.8 Ved maskineri skal det, dersom skjøtsel ikke kan foregå fra bakkenivå, være nødvendige plattformer på de sider av maskineriet som må være tilgjengelig for vedlikehold og tilsyn. For adkomst til plattformer skal det normalt være fast trapp eller leider. Løs stige kan anvendes når dette er hensiktsmessig for å holde uvedkommende borte fra plattformen. Slik stige skal oppbevares i nærheten av maskineriet.
3.15 Kjørerom, vaktrom, maskinrom, stasjoner med løsbare klemmer etc.
3.15.1 Generelt
3.15.1.1 - - -
3.15.1.2 Stasjoner og rom skal anlegges slik at personer ikke blir skadet av, eller kommer utilsiktet i kontakt med, mekaniske deler, elektriske anlegg, stoler, kabiner e.l.
3.15.1.3 Ved valg av materialer og utforming av bygninger som ligger nært inntil heisen skal det i størst mulig utstrekning benyttes ikke-brennbare materialer. I maskinrom og stasjoner er det ikke tillatt å benytte brennbare materialer i bærende konstruksjoner eller i tak-, vegg- og gulvkledning. Bruk av brennbare materialer i stasjonene for øvrig skal begrenses til det absolutt nødvendige. Kjørerom, vaktrom, maskinrom og stasjoner skal være tilfredsstillende brannsikret.

Anmerkning:

Ved en eventuell brann kan heisens strammeanordning, svakstrømkrets etc. bli satt ut av drift på en slik måte at heisen stopper etter kort tid (0 - 3 min.). Ved en større brann vil da strammetauet eller bæretrekktauet bare kunne motstå en brann i kort tid før det varmes opp, mister sin fasthet og taubrudd inntreffer.

3.15.1.4 Det skal forefinnes et tilstrekkelig antall forskriftsmessige, lett tilgjengelige og lett synlige brannslukningsapparater. Herunder gjelder følgende minimumskrav: Det skal forefinnes minst 1 stk. 6 kilos brannslukningsapparat i hvert kjørerom, vaktrom og maskinrom. Det skal forefinnes minst 3 stk. 6 kilos brannslukningsapparat inne i hver stasjon der stolheisen har koplingsbare klemmer eller der stolheisen har maskinrom eller stasjonsoverbygg av treverk eller annet brennbart materiale.
3.15.1.5 Alle oppholdsrom, herunder kjørerom og vaktrom, skal ha hensiktsmessig belysning, oppvarming etc. Dette gjelder også andre rom der dette finnes nødvendig. Det skal forefinnes tilstrekkelig nødbelysning til bruk ved strømutfall.
3.15.1.6 Dører til maskinrom, kjørerom, vaktrom etc. skal ha lås og skal normalt holdes avlåst for uvedkommende samt når de ikke er i bruk.
3.15.2 Maskinrom
3.15.2.1 Maskinrom skal ha takhøyde på minst 1,8 m i adkomst til maskineriet. På tre sider av maskineriet skal det være fritt rom sideveis minst 0,6 m. Adkomst til maskinrom skal kunne skje gjennom dør og om nødvendig trapper. Trapper skal være faste.
3.15.2.2 I maskinrom skal det være:
-uttak for elektrisk drevet verktøy, håndlamper o.l.
-festepunkt for løfteutstyr slik at større deler kan løftes ut, om nødvendig må deler av tak eller vegger lett kunne demonteres.
3.15.2.3 Maskinrom må ikke anvendes til andre formål, f.eks. lagerplass.
3.15.3 Kjørerom
3.15.3.1 Stolheiser skal ha vaktrom i øvre og nedre stasjon. Kjørerommet skal være et av disse. Stolheiser skal ha vaktrom ved eventuelle på- og avstigningsplasser mellom øvre og nedre stasjon.
3.15.3.2 Stolheiser må bare kunne igangsettes fra plass beliggende ved en påstigningsplass eller fra et kjørerom.
3.15.3.3 I kjørerommet skal det være nødvendige innretninger for betjening og drift av heisen, jamfør pkt. 3.16.4. Følgende stoppinnretninger skal forefinnes umiddelbart ved kjørerens sitteplass:
-normalstopp (gul bryter)
-nødstopp (rød bryter)
-farestopp (rød bryter).

Normalstopp og nødstopp kan slås sammen og kalles da stopp.

3.15.3.4 Startanordninger skal være låsbare.
3.15.3.5 Dersom heisen har mellomstasjon, skal det i kjørerommet og i vaktrommet på mellomstasjonen være en nøkkelbryter med stillingsmulighetene «mellomstasjon betjent» og «mellomstasjon ikke betjent». Nøkkelen skal ikke kunne fjernes når den står i stilling «mellomstasjon betjent». Dersom nøklene ikke har samme stilling i de to rommene skal dette utløse en farestopp.
3.15.3.6 Dersom heisen skal transportere driftspersonell med kun drivstasjon eller vendestasjon bemannet, må det installeres nøkkelbryter i de to stasjonene som viser bemanningssituasjonen i de to stasjonene. Nøklene må koples slik at start av heisen kun er mulig med en korrekt og overensstemmende stilling på nøklene. Ikke overensstemmende stilling på nøklene skal utløse farestopp.
3.15.3.7 Kjørerommet må bare brukes til sitt egentlige formål.
3.15.4 Vaktrom
3.15.4.1 I vaktrom skal det være nødvendige innretninger for betjening og drift av heisen, jamfør pkt. 3.16.4. Minst følgende stoppinnretninger skal forefinnes umiddelbart ved vaktens sitteplass:
-normalstopp (gul soppbryter)
-farestopp (rød soppbryter).
3.15.4.2 Fra vaktrom i nedre stasjon, det vil si fra vaktens normale sitteplass, skal vakten ha god utsikt til hele påstigningsområdet fra og med innkommende kø, eventuelle åpningsporter, påstigningspunktet, området hvor sikkerhetsbøylen skal lukkes og videre oppover heistraseen. Dette medfører at vaktrommet minst skal ha vinduer 180° rundt kjøreren med et minimum av vindusstolper. Videre bør vaktrommet ha liten utstrekning (mindre enn 2 m) i heisens lengderetning, alternativt kan det bygges ut et karnapp på en større veggflate.
3.15.4.3 Dersom heisen benyttes til returkjøring, skal det være samme utsikt til avstigningsområdet som beskrevet i pkt. 3.15.4.4
3.15.4.4 Fra vaktrom i øvre stasjon, det vil si fra vaktens normale sitteplass, skal vakten ha god oversikt nedover heistraseen (ankommende stoler), området hvor sikkerhetsbøylen åpnes, avstigningsplassen og utkjøringsområdet der passasjerene forlater heisen, stolen og nedkjøringsrampen. Dette medfører at vaktrommet minst skal ha vinduer 180° rundt vakten med et minimum av vindusstolper. Videre bør vaktrommet ha liten utstrekning (mindre enn 2 m) i heisens lengderetning, alternativt kan det bygges ut et karnapp på en større veggflate.
3.15.4.5 Dersom heisen benyttes til returkjøring, skal det være samme utsikt til påstigningsområdet som beskrevet i pkt. 3.15.4.2.
3.15.4.6 Eventuelle vaktrom ved på- og avstigningsplasser mellom øvre og nedre stasjon skal tilfredsstille kravene i 3.15.4.2 og 3.15.4.4.
3.15.5 Stasjoner med løsbare klemmer
3.15.5.1 Akselerasjon og retardasjon av stoler må være jevn og behagelig. Dersom akselerasjon eller retardasjon av stolene avviker utillatelig mye fra den forutsatte skal dette utløse nødstopp. I det området der det sitter publikum i stolen må det ikke oppstå ubehagelige bevegelser i stolen, eksempelvis som følge av sammenstøt med føringer etc. selv om stolen er ensidig belastet.
3.15.5.2 Stolavstanden må kunne endres slik at stolene kan fordeles jevnt utover uavhengig av hvor mange stoler som benyttes.
3.15.5.3 Inn- og utkopling av sporveksler som benyttes for å lede stoler inn og ut av banen skal overvåkes. Dersom innkoplet sporveksel utgjør en fare for stoler som allerede er på tauet, skal nødstopp utløses før fare oppstår.
3.15.5.4 Stolavstanden skal overvåkes slik at minste stolavstand ikke underskrides. Ved utillatelig liten stolavstand skal det utløses nødstopp.
3.15.5.5 Det skal overvåkes at klemmen har et korrekt grep omkring tauet før stolen forlater stasjonen. Dersom klemmen ikke sitter korrekt på tauet, skal det utløses nødstopp.
3.15.5.6 Det skal overvåkes at klemmen har korrekt åpning før den koples inn på tauet. Feil åpning på klemmen skal utløse nødstopp.
3.15.5.7 Det skal overvåkes at kabindører som lukkes automatisk virkelig er lukket. Dersom slike dører ikke er lukket før de forlater stasjonen skal nødstopp utløses.
3.15.5.8 Klemkraften til klemmene skal prøves. Ved for liten klemkraft skal nødstopp utløses.
3.15.5.9 Prøving av klemkraften til klemmene skal skje etter en av følgende metoder:
-Direkte prøving av klemkraften etter tilkopling til tauet.
-Indirekte prøving av fjærkraften før tilkopling til tauet.
3.15.5.10 Det skal overvåkes at klemmen åpnes og koples korrekt fra tauet. Feil ved utkoplingen skal utløse nødstopp.
3.16 Elektrisk utstyr
3.16.1 Generelt
3.16.1.1 Den elektriske installasjonen skal være utført iht. gjeldende forskrifter.
3.16.1.2 Det elektriske utstyret skal være lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold samtidig som det skal være godt skjermet mot tilfeldig berøring av uisolerte spenningsførende deler.
3.16.1.3 Det skal treffes nødvendige tiltak for å beskytte anlegget mot atmosfæriske overspenninger. Drivstasjonen med bæretrekktau skal være jordet.
3.16.1.4 Utfall av nettet eller en fase skal utløse nødstopp.
3.16.2 Sikkerhetsstrømkrets
3.16.2.1 Sikkerhetsstrømkretsen skal virke etter hvilestrømsprinsippet. Start av heisen skal bare være mulig når alle kretser i sikkerhetsstrømkretsen er lukket.
3.16.2.2 Ved nettutfall og påfølgende evakuering av heisen skal følgende deler av anlegget kunne drives av stasjonens strømbatterier eller annen energikilde:
-høyttaleranlegget
-tauovervåkingen med melde- og signalanlegget
-interntelefon mellom stasjoner og kjøreplass for nøddrift.
3.16.2.3 Feilsøkingsinnretninger skal ikke innvirke på sikkerhetsstrømkretsens funksjon.
3.16.2.4 Sikkerhetsstrømkretser som utløser farestopp samt sikkerhetsstrømkretser for overvåking av bæretrekktauets plassering (avsporingsbrytere etc.) skal være overvåket mot jordfeil. Jordfeil skal utløse normalstopp, nødstopp eller farestopp.
3.16.2.5 Sikkerhetsstrømkrets for uisolert avsporingsbeskyttelse i rullebatteri skal tilsluttes sekundærsiden av beskyttelsestransformator. Transformatorens tomgangsspenning skal maksimalt være 50 V på sekundærsiden.

Anmerkning:

Lavspenningsanlegg med driftsspenning ikke høyere enn 50 V er fritatt for meldingsplikt, såframt disse ikke er plassert i eksplosjonsfarlig område.

3.16.2.6 Sikkerhetsbrytere skal være robuste og funksjonssikre.
3.16.2.7 Manøverstrømkrets for sikkerhetsutstyr skal være utført med særskilt låsbar forbikoplingsbryter i kjørepulten.
3.16.3 Sikkerhetsinnretninger
3.16.3.1 Mellom stasjonene må minimum følgende kjøresignal kunne gis:
-akustisk varselsignal fra kjørerom til mellom- og vendestasjoner som oppfordring til å avgi klarsignal
-optisk klarsignal fra vende- og mellomstasjoner til kjørerommet som kvittering på varselsignal og som klarsignal for å starte heisen. Klarsignalet må automatisk oppheves ved oppstart av heisen, ved stoppsignal samt senest 15 s etter at signalet er gitt
-akustisk startsignal. Signalet skal gis akustisk og automatisk i stasjonene når heisen startes.
3.16.3.2 Igangkjøringssignal gis normalt fra kjørerom og setter heisen i gang. Dersom det finnes flere startorgan, eksempelvis ute på påstigningsplassen, skal det kun være mulig å benytte et startorgan av gangen.
3.16.3.3 Igangkjøring av heisen skal kun være mulig dersom:
-alle sikkerhetsstrømkretser er lukket
-sikkerhetsbremsen er åpen
-heisen har stående klarsignal
-eventuelle roterende omformere har stanset
-driftsbremsens bremsebåndtykkelse og bevegelsesmulighet er tilfredsstillende.

Stoppkommando skal ha prioritet foran andre kommandoer.

3.16.3.4 Heisen skal kunne stoppes på følgende måter:

Normalstopp:

Skal medføre at heisen bremses elektrisk med en tilfredsstillende retardasjon. Når hastigheten har kommet under 0,2 m/s og senest ved 0 m/s skal driftsbremsen gå på og stoppe heisen. Dersom retardasjon ikke har begynt senest etter ca. 1 s skal dette utløse driftsbrems.

Nødstopp:

Skal medføre at hovedmotoren koples ut og driftsbremsen går på.

Farestopp:

Skal medføre at hovedmotoren koples ut og at driftsbremsen og sikkerhetsbremsen går på. Et farestoppsignal skal også gi et nødstoppsignal.

Normalstopp og nødstopp kan slås sammen og kalles da stopp.

3.16.3.5 Heisen skal utstyres med sikkerhetsinnretninger som automatisk bringer heisen til stillstand ved feilmeldinger og om nødvendig gir melding om dette.
3.16.3.6 Tabellen nedenfor viser hvilke handlinger, sikkerhetsinnretninger og feiltilstander som skal medføre at stoppsignal gis samt minst hvilken stoppfunksjon som skal tre i kraft.
Nr.Kommandoer og signal fra overvåknings- og sikkerhetsinnretningerHenvisning pkt.:NormalstoppNødstoppFarestopp
1Bruk av normalstopp3.16.3.3x
2Endestopp: strammevogn, motvekt, strammesylinder3.13.1.3x
3Feilstilling av stenge- eller sjalteinnretning for hydraulisk strammeinnretning3.13.3.6x
4Utfall av smøretrykk på girkasse3.12.2.11x
5Overoppheting av drivmotor3.16.6.5x
6Overoppheting av statisk strømretter3.16.7.2x
7Feil strammekraft ved hydraulisk stramming3.13.3.2x
8Jordfeil på sikkerhetsstrømkretsen3.16.2.4x(x)(x)
9Stol med senket vindbeskyttelse inn på påstigningsplass3.6.1.3x
10Bryter for transportbånd satt i stilling «av» eller i stilling «revisjonsdrift»3.3.2.9x(x)(x)
11Utillatelig avvik mellom kjørehastigheten til transportbåndet og heisen3.3.2.9x
12Skjevsporing av transportbåndet3.3.2.9x
13Utillatelig stramming i holdetauene for master som står på isbre3.9.2.1x
14Anrop fra øvrige innretninger som ikke betinger øyeblikkelig stans av heisenx
15Bruk av nødstoppknapp3.16.3.3x
16Utfall av strømnett eller en fase3.16.1.4x
17Anrop fra strømovervåkning3.16.6.4x
18Utfall av strømforsyning til hastighetsregulator3.16.6.9x
19Utfall av strøm fra likestrømsmaskin3.16.6.7x
20Utkopling eller utfall av en roterende omformer3.16.8.4x
21Driftsbremse: ikke åpnet ved oppstart eller gått på under drift3.12.3.8x
22Sikkerhetsbremse utløses over separat sikkerhetsstrømkrets3.12.3.9x
23Sikkerhetsbremse er hindret i å gå på3.12.3.7x
24Anrop fra overvåking av bæretrekktauets plassering3.10.1.11xx
25Anrop fra strømopptaksovervåking3.16.6.6xx
26Anrop fra normalstoppsovervåking3.16.3.3x
27Anrop fra 10% overhastighets- overvåking ved bruk av transportbånd3.12.3.7x
28Anrop fra turtallssammenlikning mellom oppgitt og reelt turtall på hovedmotor3.12.2.8x
29Anrop fra 10% overhastighetsovervåking uten bruk av transportbånd3.12.3.7x
30Anrop som gir farestopp3.16.3.3x
31Endring av driftsmåte3.3.2.9x
32Endring av kjøreretningx
33Anrop fra overvåkingsinnretninger som betinger øyeblikkelig utkopling av motorx
34Bruk av farestoppknapp3.16.3.3x
35«Av»-stilling på bryteren for valg av driftsmåte3.12.2.12x
36Mekanisk omsjalter mellom hovedmotor og nøddriftmotor3.12.2.1x
37Driftsbremse hindret i å gå på3.12.3.9x
38Anrop fra tilbakeløpsovervåking3.12.1.4x
39Anrop fra 15% overhastighetsovervåking3.12.3.9x
40Anrop fra turtallssammenlikning mellom hovedmotor og drivskive3.12.2.9x
41Bruk av utløsningsmulighet nr. 2 for sikkerhetsbremse3.12.3.9x
42Plattform er inne i profilet for stolbanen3.11.2.3x
43Uoverensstemmelse mellom brytere i kjørerom og i mellomstasjon om hvorvidt mellomstasjon er betjent3.15.3.5x
44Uoverensstemmelse mellom brytere som angir om kjørerom eller vaktrom ved vendestasjon er bemannet3.15.3.6x
45Anrop fra øvrige overvåkinger som krever at elektrisk motor koples ut og at sikkerhetsbrems går påx
46Anrop fra akselerasjons- eller retardasjonsovervåking3.15.5.1xx
47Anrop fra sporvekselovervåking3.15.5.3x
48Anrop fra overvåking av stolavstand3.15.5.4x
49Anrop fra overvåking av klemmeåpning før innkopling3.15.5.6x
50Anrop fra overvåking av klemme etter innkopling3.15.5.5x
51Anrop fra overvåking av kabindørlukking3.15.5.7x
52Anrop fra klemkraftprøving3.15.5.8x
53Anrop fra klemmeutkopling3.15.5.9x
3.16.4 Anvisnings-, måle- og meldeinnretninger
3.16.4.1 I kjørerommet skal det minst være anvisnings-, måle- og meldeinnretninger for:
-nettspenning
-spenning og strømopptak for drivmaskineri
-generatorstrøm
-kjørehastighet
-spenning på batterier
-timeteller
-strøm på sikkerhetsstrømkrets
-vindhastighet og vindretning
-overvåkingsinnretning som sikrer at transportbåndets hastighet ikke avviker mer enn 0,1 m/s fra den forutsatte hastighet.
3.16.4.2 I vaktrommet på mellom- og endestasjon skal det minst være anvisnings- og meldeinnretninger for:
-strøm på sikkerhetsstrømkrets
-spenning på batterier i aktuelle stasjoner.
3.16.4.3 Aktuelle innretninger skal være merket med driftsverdier. Driftsberedskap skal være merket med grønn lampe. For feiltilstander og signaler fra sikkerhetsinnretninger skal det være spesiell anvisning. Sikkerhetsinnretninger i strømkretser som skal gi farestopp, samt for å overvåke tauplasseringen, skal være utstyrt med røde signallamper. Slike meldinger skal ikke kunne kvitteres ut før feilen er rettet.
3.16.4.4 På kjørepulten skal man kunne se fra hvilken stasjon det er gitt klarsignal, langsomfartsignal eller stoppsignal.
3.16.5 Prøveinnretninger
3.16.5.1 Det skal være testinnretninger for minst følgende sikkerhetsinnretninger:
-10% og 15% overhastighet
-stoppovervåking
-strømstøtovervåking
-overvåking av sikkerhetsstrømkretsen ved kjøreplass for nøddrift
-overvåking av grunnoppstramming ved hydraulisk oppstramming
-jordfeilovervåking av farestoppkretser
-overvåkingsinnretning som sikrer at transportbåndets hastighet ikke avviker mer enn 0,1 m/s fra den forutsatte
-prøving av meldelamper.
3.16.6 Drift, regulering og styring
3.16.6.1 Måleutstyr skal ha tilstrekkelig kapasitet, jamfør beregninger.
3.16.6.2 Heisen skal være slik utstyrt at normalstopp utløses dersom akselerasjonen blir mindre enn 0,15 m/s² ved ugunstigste lasttilfelle.
3.16.6.3 For den nominelle ytelse for elektriske driftsenheter skal det tas hensyn til høyde og kjøleforhold.
3.16.6.4 For drifts-, regulerings-, styrings-, overvåkings- og hjelpeinnretninger (unntatt ved lavspenning) skal det benyttes beskyttelsesinnretninger mot feilstrøm. Anrop fra beskyttelsesinnretninger skal utløse nødstopp.
3.16.6.5 Utillatelig høy temperatur på hovedmotor skal utløse normalstopp.
3.16.6.6 En for høy brå overstrøm for hovedmotoren skal utløse nødstopp eller farestopp.
3.16.6.7 En underskridelse av grenseverdi for tilførselsstrøm fra likestrømsgenerator skal utløse nødstopp.
3.16.6.8 Regulerings- og styringsinnretninger skal gi jevn akselerasjon og retardasjon. Den forhåndsinnstilte kjørehastigheten skal ikke ha avvik på mer enn ± 5% for kjørehastigheter mellom 0,3 m/s og største tillatte kjørehastighet.
3.16.6.9 Utfall av strømforsyning til hastighetsregulator skal utløse nødstopp.
3.16.7 Statiske strømrettere
3.16.7.1 Statiske strømrettere skal være utstyrt for firekvadrantdrift. Drift og bremsing skal være mulig i begge retninger uten elektromekaniske omkoplingsinnretninger og uten bremsemotstand.
3.16.7.2 Statiske strømrettere skal være utstyrt med innstillbar strømbegrensningsinnretning og overspenningsbeskyttelse. Utillatelig overoppheting skal utløse normalstopp.
3.16.7.3 Statiske strømrettere skal være beskyttet mot overstrøm.
3.16.7.4 Forbindelsen mellom statiske strømrettere og drivmotor skal være utført med lukket krets.
3.16.8 Roterende omformere
3.16.8.1 Dersom drivmaskineriet er regulert med roterende omformere skal forbindelsen mellom likestrømsmaskiner være utført med lukket krets.
3.16.8.2 For løpende omformere og oppbremset drivmotor skal stillstandsstrømmen begrenses av en selvutløsingsbryter.
3.16.8.3 Oppstart av drivmaskineriet skal bare være mulig når omformeren er stanset.
3.16.8.4 Utfall og utkopling av omformere skal utløse nødstopp.
3.16.9 Sikkerhets- og beskyttelsesinnretninger i stasjoner for utløsbare heiser
3.16.9.1 Det skal være mulig å justere avstanden mellom klemmer og tau ved inn- og utkoplingspunktet.
3.16.9.2 Ved utkjøringsområdet skal det være montert overvåkingsinnretninger for:
-akselerasjon og retardasjon av stoler
-riktig avstand mellom stolene
-riktig løp på tauet
-riktig innkopling av klemmene
-eventuell automatisk lukking av kabindører etc.
-åpen stilling på klemmebakker
-tauets hastighet sammenlignet med stolhastigheten ved innkopling
-klemkraften.

Feilmeldinger fra en av disse overvåkingsinnretninger skal utløse nødstopp.

3.16.9.3 Ved innkjøringsområdet skal det være montert overvåkingsinnretninger for:
-akselerasjon og retardasjon av stoler
-riktig avstand mellom stolene
-riktig løp på tauet
-riktig utkopling av klemmene.

Feilmeldinger fra en av disse overvåkingsinnretninger skal utløse nødstopp.

3.16.10 Telefon eller radioutstyr
3.16.10.1 Mellom nedre og øvre stasjon skal det være telefonforbindelse.
3.16.10.2 Telefonforbindelsen mellom øvre og nedre stasjon kan utføres i forbindelse med sikkerhetsstrømkretsen, men skal fungere selv om opp til to avsporingsbrytere eller sikkerhetsbrytere ved endestasjonen har trådt i funksjon. Telefonanlegget må ikke påvirke sikkerhetsstrømkretsens funksjon. Telefonen skal fungere ved nettutfall. Ringesignalet skal kunne høres utendørs på på- og avstigningsplassene. Telefonen skal kunne tilkoples ved kjøreplass for nøddriftmotor.
3.16.10.3 Fra en av stasjonene skal det kontinuerlig kunne opprettes forbindelse ut på det offentlige telefonnett enten ved at stasjonen er direkte tilknyttet det offentlige telefonnett eller at det er telefon eller radioforbindelse til et bemannet kontor hvor offentlig telefon finnes.
3.16.10.4 For spesielle formål, som f.eks. vedlikeholds- og reparasjonsarbeider, redningsoperasjoner m.m. skal nødvendig bærbart radioutstyr i tilstrekkelig antall være disponibelt.
3.16.11 Høyttalere
3.16.11.1 Det skal være høyttalere langs hele heisen, slik at passasjerene kan underrettes ved lengre stopp, driftsstans, redningsaksjoner etc. Avstanden mellom høyttalerne skal ikke være større enn at beskjedene kan høres klart og tydelig i hele heisen. Høyttaleranlegget skal kunne betjenes fra kjørerommet og skal fungere også ved nettutfall.
3.16.12 Vindmåleutstyr
3.16.12.1 Ved stolheiser skal det være fast montert vindmåler og vindretningsgiver plassert på den mest vindutsatte del av anlegget. Vindstyrken, som skal angis i m/s, og vindretningen skal kunne avleses fra kjøreplassen. Vindmåleren skal kunne måle vindhastigheter opp til minst 35 m/s. Høyeste tillatte vindhastighet for drift (normalt 18 m/s) skal angis på eller ved instrumentet.
3.16.13 Belysning
3.16.13.1 Dersom stolheisen skal drives etter at det er blitt mørkt skal hele stolheistraseen og begge stasjoner være belyst tilstrekkelig for en sikker drift av stolheisen. På- og avstigningsplassen skal ha lysstyrke på minimum 50 lux, og i stolheistraseen skal det være minst 10 lux.
3.17 Skilt
3.17.1 Generelt
3.17.1.1 Ved på- og avstigningsplassen samt langs traseen skal det være skilt med kortfattede instruksjoner og/eller illustrasjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg. Det skal være ensartet tekst/illustrasjoner på de varsel- og orienteringsskilt som brukes i forbindelse med drift av stolheis. Oversikt over obligatoriske skilt er vist i vedlegg 2.
3.17.1.2 På dør til maskinrom eller tilgjengelig sted for maskineri skal det være skilt med tekst:

«Maskineri. Uvedkommende ingen adgang».

3.17.1.3 Mastene skal ha nummerskilt som angitt i pkt. 3.8.1.10. Stolheisen (normalt drivstasjonen) skal ha skilt som angitt i pkt. 3.8.1.14. Reklameskilt tillates ikke på steder (master o.l.) der det er oppsatt obligatoriske opplysningsskilt.
3.17.1.4 Skiltene skal være laget av holdbare materialer og ha tydelig og iøynefallende tekst eller illustrasjoner. Frittstående skilt skal ikke ha skarpe hjørner. Skiltene skal utformes slik at stoler ikke kan hekte seg fast i skiltene og slik at skiløpere som stikker staver e.l. mot skiltene ikke lett kan hekte disse fast i skiltene. Skilt skal være av solid utførelse og forsvarlig festet til konstruksjonen.
3.18 Førstehjelpsutstyr og redningsutstyr
3.18.1 Generelt
3.18.1.1 På anlegget skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr (pulk, tepper, forbindingssaker etc.) og personell for å kunne yte effektiv hjelp dersom noen skulle komme til skade.
3.18.1.2 Det skal oppbevares et tilstrekkelig antall ulltepper e.l. til utlevering til passasjerer ved driftsstopp. Ullteppene skal oppbevares på et hensiktsmessig sted.
3.18.1.3 På anlegget skal det forefinnes tilstrekkelig redningsutstyr til å evakuere stolheisen innenfor de rammer som er gitt i 4.3.4. Utstyret må være slik at redning raskt og sikkert kan gjennomføres på alle deler av banen. Utstyret skal ha kapasitet til evakuering uten aktiv medvirkning fra passasjerene. Utstyret skal være CE-merket i henhold til relevante standarder i forhold til hva utstyret skal benyttes til.
3.18.1.4 Dersom heisen benyttes fram mot eller etter mørkets frambrudd må det forefinnes et tilstrekkelig antall lamper for gjennomføring av redningsaksjon etter mørkets frambrudd. 
4 Drift og vedlikehold - internkontroll
4.1 Instrukser og journaler
4.1.1 Generelt
4.1.1.1 Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses den enkelte stolheis med hensyn til stolheisens konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser, prosedyrer o.l. omkring dette skal utarbeides og samles i en «Håndbok for internkontroll for stolheis» eller gis referanse fra denne boken. Internkontroll i denne sammenheng forholder seg kun til taubaneloven.
4.1.1.2 Instrukser, prosedyrer o.l. skal utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonellet.

Instrukser, prosedyrer o.l. skal gjøres kjent for alt relevant personell og foreligge på alle nødvendige steder, eksempelvis i kjørerom, vaktrom, hos redningspersonell etc.

4.1.1.3 Utført kontroll- og vedlikeholdsarbeid skal dokumenteres i Driftsdagbok og Vedlikeholdsbok.
4.1.1.4 I tilknytning til bygging av nytt anlegg skal det utarbeides en beskrivelse av nødvendig vedlikehold og hvordan dette skal utføres. (Dette er normalt leverandørens håndbok for vedlikehold eller leverandørens driftsinstruks.)
4.1.2 Håndbok for internkontroll for stolheis
4.1.2.1 Det skal utarbeides en Håndbok for internkontroll for stolheisen. Håndboken skal være et hjelpemiddel for konsesjonshaver og driftspersonale og dokumentere at stolheisen blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Håndboken skal minst omfatte følgende hovedpunkter:

Kap. 0. Målsetting

Kap. 1. Driftsorganisasjon

Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer

Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget

Kap. 4. Tekniske hoveddata

Kap. 5. Instrukser

Kap. 6. Redningsberedskap

Kap. 7. Kontroll- og vedlikeholdsplan

Kap. 8. Føring av journaler

Kap. 9. Rapportering

Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.

Mønster til håndboken kan fåes ved henvendelse til Taubanetilsynet.

4.1.2.2 De respektive kapitler skal minst inneholde følgende: 

Kap. 0. Målsetting:

Her skal konsesjonshaver angi sin målsetting for å drive og vedlikeholde stolheisen på en sikker og forsvarlig måte. 

Kap. 1. Driftsorganisasjon:

Her skal det foreligge en oversikt over driftsorganisasjonen samt en oversikt med navn på stolheisens kjørere. 

Kap. 2. Kontaktpersoner og telefonnummer:

Her skal det foreligge en oversikt over viktige telefonnummer. Navn og tilhørende telefonnummer skal minst angis for:

-konsesjonshaver, driftsleder, stedfortredende driftsleder, lege, sykebil, politi/lensmann, Taubanetilsynet og Arbeidstilsynet
-alt redningspersonell som er involvert ved en evakuering av heisen. 

Kap. 3. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget:

Kopi av følgende dokumenter skal ligge i håndboken:

-konsesjonsdokument
-driftstillatelse
-garantierklæring vedr. forsikring, jamfør vedlegg 6
-blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane»

Det skal videre framgå hvor på anlegget følgende dokumenter oppbevares:

-oppdragsbekreftelse Taubanetilsynet
-forskrifter om bygging og drift av taubaner m/veiledning
-forskrift om stolheis
-forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner. 

Kap. 4. Tekniske hoveddata:

Her skal tekniske hoveddata samt taudata for anlegget angis.

Av tekniske hoveddata skal minimum følgende navn eller data angis:

-største tillatte kapasitet oppover, største tillatte kapasitet nedover, største tillatte kjørehastighet, maks. tillatt antall stoler, minste tillatte avstand mellom stolene
-produsent, leverandør, typebetegnelse, produksjonsår, skrå lengde, høydeforskjell, maksimal stigning, motvekt/hydraulisk trykk, motorytelse, vekt stol inkl. klemme, sikkerhetsfaktor på bæretrekktau og eventuelt strammetau.

Av taudata skal minimum følgende angis for bæretrekktau og eventuelt strammetau:

-taudiameter, konstruksjon, minimum effektiv bruddlast og nominell fasthet.

Taudata kan erstattes av tausertifikater. 

Kap. 5. Instrukser:

Her skal gjeldende, nødvendige instrukser for drift av stolheisen oppbevares, minimum:

-instruks for driftsleder, kjører og vakt (toppvakt)
-betjening ved drift
-rutiner ved igangsetting av drift, innstilling av drift, driftsstopp
-reparasjon på anlegget, transport av fotgjengere, returtransport
-arrangementstegning av nedre og øvre stasjon. 

Kap. 6. Redningsberedskap:

Her skal nødvendig redningsberedskap angis, minimum:

-redningsplan m/redningsutstyr
-varslingsrutiner i forbindelse med redningsaksjoner
-prosedyrer for redningsøvelser
-oversikt over førstehjelpsutstyr. 

Kap. 7. Kontroll- og vedlikeholdsplan:

Her skal nødvendig kontroll og vedlikehold av stolheisen angis. Kontrollen og vedlikeholdet skal minimum omfatte alle forhold som er nevnt i pkt. 4.4 samt alle anvisninger som er gitt av leverandør og produsent. Disse kontroll- og vedlikeholdsplaner skal være slik utformet at utført kontroll og vedlikehold enkelt lar seg dokumentere. 

Kap. 8. Dokumentasjon av kontroll og vedlikehold:

Her skal det oppbevares en oversikt over de systemer man har etablert for å følge opp kontroll og vedlikehold av stolheisen. 

Kap. 9. Rapportering:

Her skal nødvendige, ikke utfylte rapporteringsskjemaer for stolheisen, utgitt av Taubanetilsynet oppbevares, herunder:

-rapport etter redningsøvelse, rapport etter bremseprøve, skaderapport for taubaner. 

Kap. 10. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.:

Her skal det framgå hvor minimum følgende oppbevares:

-Driftsdagbok, Vedlikeholdsbok og Taubok
-teknisk dokumentasjon og beregningsgrunnlag
-påleggslister og inspeksjonsrapporter etter besiktelser
-inspeksjonsrapporter etter magnetinduktiv prøving av ståltau
-rundskriv fra Taubanetilsynet, skade- og uhellsjournal, årsrapporter og andre rapporter som er sendt til Taubanetilsynet.
4.1.2.3 I tilknytning til de enkelte kapitler i håndboken skal det angis hvor de enkelte dokumenter skal oppbevares eller være tilgjengelige.
4.1.3 Driftsdagbok
4.1.3.1 Det skal føres en driftsdagbok over den daglige drift. Følgende innføringer skal foretas:
-dato
-tidspunkt for begynnelse og avslutning av kjøring og antall driftstimer
-navn på kjører, vendestasjonsvakt (normalt toppvakt) og hjelpepersonell
-værforhold (vind, temperatur, nedbør)
-kvittering for at den daglige kontroll og prøvekjøring er utført, uregelmessigheter noteres
-antall transporterte passasjerer opp og ned
-alle uhell eller unormale hendelser ved driften av stolheisen herunder også driftsstanser med angivelse av årsak og varighet.
4.1.4 Vedlikeholdsbok
4.1.4.1 Det skal føres en vedlikeholdsbok over det løpende kontroll- og vedlikeholdsarbeid. Det skal angis dato for utførte kontroller og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes tilstand. Utskifting av deler skal angis.

Den som har utført kontroll eller vedlikeholdsarbeider skal signere i boken.

4.1.4.2 Vedlikeholdsboken skal klart dokumentere at det nødvendige vedlikehold iht. leverandørens håndbok for vedlikehold (jamfør pkt. 4.1.1.4) samt vedlikehold og periodiske kontroller i henhold til pkt. 4.4 er utført og at det er utført til korrekt tid.
4.1.4.3 For anlegg med faste klemmer skal flytting av klemmer innføres i et separat avsnitt i journalen eller dersom daglige flyttinger foretas kan det på en oversiktlig måte føres inn i driftsdagboken.
4.1.5 Taubok
4.1.5.1 Det skal føres en taubok som skal inneholde følgende informasjon om bæretrekktau og strammetau:
-dato for installasjon
-dato for innkorting av bæretrekktau med navn og firma til vedkommende som har utført spleisingen
-dato og resultat av visuelle kontroller av tau
-fortegnelse over eventuell smøring med angivelse av smøremiddel
-angivelse av reparasjon av tauskader med navn og firma til vedkommende som har utført reparasjonen.
4.1.6 Rapportering til Taubanetilsynet
4.1.6.1 Årsrapport på fastsatt skjema sendes til Taubanetilsynet innen 1. desember hvert år. Rapporten skal omfatte driften i forrige sesong, samt utført kontroll og vedlikehold før kommende sesong.
4.1.6.2 Rapport etter utførte bremseprøver skal innsendes en gang pr. år.
4.1.6.3 Rapport etter utført redningsøvelse skal innsendes en gang pr. år. Jamfør vedlegg 5.
4.1.6.4 Ulykker i stolheisen som medfører personskade, nestenulykker samt tekniske uhell, redningsaksjoner etc. som vedrører stolheisen og som åpenbart kunne medført personskade inndeles i 2 kategorier og skal rapporteres til Taubanetilsynet som følger:

Kategori 1:

Ulykker med mindre alvorlig personskade, redningsaksjon uten personskade samt mindre tekniske uhell som kunne medført slik personskade.

Anmerkning:

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis: brukket tann, arm- og beinbrudd, avrevet leddbånd, smerter i rygg, kutt som må syes.

Med mindre alvorlige tekniske uhell menes uhell som ikke har nedsatt sikkerheten ved stolheisen etter at uhellet er utbedret herunder eksempelvis: sprekker i master/stoler o.l., skader på vendeskivelager, stormskader, branntilløp etc.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 1 skal skaderapport fra anlegget være sendt pr. faks til Taubanetilsynet senest 2 dager etter ulykken/uhellet.

Kategori 2:

Ulykke med alvorlig personskade, redningsaksjon med personskade, redningsaksjoner som overskrider 2 timer samt alvorlige tekniske uhell som åpenbart kunne medført alvorlig personskade.

Anmerkning:

Med alvorlig personskade menes i denne sammenheng eksempelvis: alvorlig ryggskade, alvorlig hodeskade, åpne eller kompliserte brudd eller skader som åpenbart kan medføre varig mén.

Med alvorlig tekniske uhell menes uhell som kan ha medført eller avdekket en nedsatt sikkerhet på stolheisen, herunder eksempelvis: tilbakerutsjing av hele heisen (svikt på tilbakeløpssperre eller bremser), tilbakerutsjing av enkeltstoler på bæretrekktauet, person som har falt ned fra stol i traseen, tauavsporing, fasthekting av stol etc.

4.1.6.5 Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 skal skaden meldes omgående pr. telefon til Taubanetilsynet. Skaderapport fra anlegget skal sendes til Taubanetilsynet umiddelbart etter uhellet.
4.1.6.6 Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 og der hendelsen reiser tvil om sikkerheten på stolheisen skal driften stoppes og det skal ikke foretas noe med stolheisen før omstendighetene omkring hendelsen er avklart med Taubanetilsynet. Utrykning fra Taubanetilsynet vil være aktuelt
4.1.6.7 Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2, der det etter driftsleders nøye vurdering framkommer at sikkerheten på stolheisen ikke er nedsatt, og hvor han ikke finner andre grunner som skulle tilsi at stolheisen skulle stoppes inntil forholdet er avklart med Taubanetilsynet, kan driftsleder beslutte at driften gjenopptas.
4.1.6.8 Ulykker med personskader skal rapporteres omgående til Politiet.
4.1.6.9 Ulykker hvor driftspersonalet har kommet til skade skal i tillegg omgående rapporteres til Arbeidstilsynet.
4.1.6.10 Ulykker og tekniske uhell skal rapporteres på bl.nr. T-19 «Skaderapport for taubaner» se vedlegg 4.

Anmerkning:

Krav til rapportering gjelder ikke ulykker/uhell i tilknytning til nedfart.

4.1.6.11 Andre uhell og ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører tilsynets virksomhet eller som har betydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Taubanetilsynet.
4.2 Konsesjonshaver, driftspersonell og deres oppgaver
4.2.1 Konsesjonshaver
4.2.1.1 Konsesjonshaverens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av forskriften her definert i taubaneloven, i Samferdselsdepartementets forskrifter og i konsesjonsbetingelsene.
4.2.1.2 Konsesjonshaveren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsforhold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for anleggets drift, redningsberedskap og vedlikehold. I tillegg skal han utnevne et tilstrekkelig antall stedfortredende driftsledere. Ved stolheis i drift skal driftsleder eller stedfortredende driftsleder være tilstede i eller i umiddelbar nærhet av anlegget som angitt i 4.2.4.
4.2.1.3 Konsesjonshaveren plikter å gi driftslederen og de stedfortredende driftslederne de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget.
4.2.1.4 Driftsleders ansvar og plikter skal ved dennes fravær ivaretas av en av de på forhånd oppnevnte stedfortredende driftsledere.
4.2.1.5 En personlig konsesjonshaver kan selv være driftsleder eller stedfortredende driftsleder. Dette gjelder også for styrets formann eller disponenten i et aksjeselskap.
4.2.2 Driftspersonell
4.2.2.1 Ved stolheiser inndeles driftspersonellet i følgende kategorier:
-driftsleder
-stedfortredende driftsleder
-kjører
-vakt (normalt toppvakt)
-hjelpepersonell på på- og avstigningsplass.
4.2.2.2 For driftsleder og stedfortredende driftsleder gjelder aldersgrense 20 år.
4.2.2.3 For øvrig driftspersonell gjelder aldersgrense 18 år.
4.2.2.4 Driftspersonell ved stolheis må ikke opptre påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer når de er i tjeneste.
4.2.3 Driftsleder og stedfortredende driftsleder
4.2.3.1 Driftslederen og stedfortredende driftsleder skal være faglig kvalifisert og ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for å forestå driften av stolheisen. Stedfortredende driftsleder skal overta driftsleders hele og fulle ansvar og myndighet ved dennes fravær.
4.2.3.2 Driftsleder og stedfortredende driftsleder skal inneha driftsledersertifikat for stolheis.
4.2.3.3 Vilkårene for å oppnå «Driftsledersertifikat for stolheis» er:
a)bestått teoretisk eksamen.

Ved teoretisk eksamen skal kandidaten godtgjøre at han har tilstrekkelige opplysninger om og forståelse av de emner som er omhandlet i «Normalplan for driftslederopplæring stolheis». Den teoretiske eksamen kan avlegges hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger. Den teoretiske eksamen skal avholdes i henhold til de retningslinjer som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring stolheis» (vedlegg 10). Bestått eksamen gjelder i 5 år.

b)Dokumentert minimum 4 måneders praksis fra drift, vedlikehold og redningsøvelser på stolheis i løpet av de siste 5 år.

Praksisen skal omfatte de områder som er angitt i «Normalplan for driftsopplæring stolheis».

Praksisattesten skal være underskrevet av driftsleder på stolheis der praksisen er opparbeidet. Praksisattest finnes i «Normalplan for driftslederopplæring stolheis».

c)Alder minst 20 år.
4.2.3.4 - - -
4.2.3.5 Driftsledersertifikatet mister sin gyldighet dersom innehaveren ikke kan dokumentere praksis som beskrevet ovenfor. Sertifikatet kan trekkes tilbake av Taubanetilsynet ved overtredelse av gjeldende lover og forskrifter.
4.2.3.6 Driftslederen plikter:
-å utarbeide eller påse at det utarbeides nødvendige instrukser for drift og vedlikehold av stolheisen
-å ha nær kontakt med anlegget og den daglige drift
-å holde håndbok for internkontroll for stolheisen oppdatert
-å påse at de instrukser og forskrifter som gjelder for drift og vedlikehold av anlegget følges
-å påse at anlegget er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare
-å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfører disse
-å ta avgjørelse i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften av anlegget
-å forestå ledelse av redningsaksjoner.

Dersom driftsleder er fraværende fra taubaneanlegget utover en driftsperiode på 6 uker må ny driftsleder utpekes og ny driftstillatelse innhentes. Driftsleders fravær fra taubaneanlegget pr. driftssesong skal dog ikke overstige 30% av hans normalarbeidstid i sesongen.

Dersom driftsleder fratrer sin stilling må ny driftsleder utpekes og ny driftstillatelse innhentes fra fratredelsestidspunktet.

4.2.3.7 Driftslederen og hans stedfortreder skal være godt kjent med:
-anleggets oppbygging, funksjon og tilstand
-forskrift for stolheis.
4.2.3.8 Ved bytte av driftsleder skal ny driftstillatelse innhentes fra Taubanetilsynet. Forut for dette skal ny driftsleder registreres hos Taubanetilsynet ved innsending av blankett nr. T-95 «Anmodning om driftstillatelse for taubane».
4.2.3.9 Driftslederen skal oppbevare den tekniske dokumentasjon for stolheisen (tegninger, beregninger og spesifikasjoner) og påse at den er oppdatert.
4.2.3.10 Viktige tjenestemeldinger fra driftslederen skal gis skriftlig.
4.2.4 Betjening av stolheis i drift
4.2.4.1 Ved stolheis i drift skal driftsleder eller stedfortredende driftsleder som angitt på drifttillatelsen være tilstede ved stolheisen eller i umiddelbar nærhet av denne for derigjennom bl.a. å kunne ivareta sitt ansvar for å igangsette og gjennomføre redningsaksjoner. Med umiddelbar nærhet menes en avstand ikke større enn at driftslederen kan kontaktes, kommuniseres med, gi nødvendige ordrer, tilkalles og være tilbake ved stolheisen innen maksimalt 30 minutter etter tilkallelsen. Driftslederen skal kunne disponere kjørere, vendestasjonsvakter og hjelpepersonell i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå en sikker drift av stolheisen. Det skal alltid være en person (henholdsvis kjører og vakt) tilstede på hver av stasjonene.
4.2.4.2 For heiser som ikke er åpne for allmen bruk, men som kun benyttes av helt spesielle brukergrupper, kan heisen, etter søknad fra konsesjonshaver, tillates benyttet uten vakt på avstigningsplassen. Slik tillatelse må innhentes skriftlig fra Taubanetilsynet. Slike tillatelser kan eksempelvis gis for stolheiser som utelukkende benyttes av skihoppere, trenere og funksjonærer som er knyttet til skihopping. Konsesjonshaver må i søknaden selv angi hvilke grupper det søkes for og hvilke tiltak han vil gjennomføre for å opprettholde en sikker avstigning og overvåking av avstigningsplassen og området omkring. Videoovervåking av avstigningsplassen og området omkring samt toveis høyttaleranlegg i tillegg til hastighetsreduksjon, spesiell inngjerding, skilting etc. vil være aktuelle krav.
4.2.4.3 Kjøreren skal:
-være ansvarlig for den daglige drift og kontroll av stolheisen
-foreta de nødvendige innføringer i driftsdagboken og eventuelle journaler
-underrette driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som nedsetter driftssikkerheten på stolheisen.
4.2.4.4 Kjøreren skal ha oppmerksomheten rettet mot påstigningsplassen og mest mulig av traseen for øvrig. Kjøreren skal ha stoppbryter og lett hørbar kommunikasjonsmulighet til de øvrige stasjoner innen rekkevidde. Dersom farlige situasjoner oppstår skal kjøreren stanse anlegget, eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.
4.2.4.5 Ved påstigningsplassen skal det være hjelpepersonell nok til å overvåke driften, samt instruere og hjelpe passasjerene, slik at påstigningen foregår på betryggende måte. De skal ha enkel tilgang til stoppbryter og kommunikasjonsmulighet med kjører.
4.2.4.6 Avstigningsplassen skal være overvåket av en vakt. Vakten skal disponere stoppknapp. Vakten skal gripe inn dersom det oppstår farlige situasjoner. Vakten skal ha enkel kommunikasjonsmulighet med kjører.
4.2.4.7 Vakten på avstigningsplassen skal ha konstant oppsyn med at avstigning foregår sikkert og riktig. Vakten skal påse at sikkerhetsbøylen er åpnet i rett tid, yte hjelp til passasjerene, og etter eget skjønn eller ønske fra passasjerene, redusere kjørehastigheten eller om nødvendig stoppe stolheisen.
4.2.4.8 Hvis en passasjer ikke kommer seg av stolen på avstigningsplassen, skal stolheisen stoppes eller kjøres med redusert fart til det mest hensiktsmessige sted hvor passasjeren kan stige av eller hjelpes ned. Kjøring rundt vende- eller drivskive med passasjerer i stolen må bare foretas med sterkt redusert kjørehastighet og etter at passasjeren har fått beskjed om hvordan han skal forholde seg.
4.2.4.9 Personer som opptrer uregelmessig, slik at sikkerheten på stolheisen blir nedsatt, f.eks. ved husking i stolene, skal tilsnakkes. Om nødvendig skal anlegget stoppes, og ved gjentagelser skal vedkommende nektes videre adgang til anlegget.
4.2.4.10 Barn under 10 år skal normalt bare tillates å kjøre med stolheis når de er i følge med voksen person i samme stol.
4.2.4.11 Åpenbart berusede personer skal nektes adgang til stolheisen.
4.2.4.12 Det er normalt ikke tillatt å transportere fotgjengere og skiløpere i samme stol. Ved blandet transport (f.eks. en stol med fotgjengere under normal vinterdrift med skiløpere), eller dersom kjøring av passasjerer på den ene siden av stolheisen bare foregår sjelden eller tilfeldig, skal det utvises spesiell aktsomhet fra driftspersonellet. Melding må da gis fra påstigningsplass til avstigningsplass slik at nødvendige forholdsregler kan iverksettes, f.eks. hastighetsreduksjon eller stopp for avstigning. Dersom stolheisen stoppes og stolen står stille under på- og avstigning er det tillatt med skiløpere og fotgjengere i samme stol.
4.2.4.13 Dersom stolhastigheten under på- og avstigning, ved transport av fotgjengere, er mindre enn 0,6 m/s tillates fullsatt stol. Dersom stolhastigheten under på- og avstigning, ved transport av fotgjengere, er større enn 0,6 m/s tillates maks. 2 fotgjengere i hver stol. Disse skal sitte i de ytterste setene på stolen, dvs. lengst mulig fra hverandre, slik at de kan gå ut til hver sin side ved avstigning, jamfør pkt. 3.3.3. På- og avstigningsplassen skal i begge tilfeller være utformet som angitt i pkt. 3.3. for transport med fotgjengere.
4.2.4.14 Dersom stolheisen stoppes og stolen står stille under på- og avstigning er det tillatt med fullsatt stol. På- og avstigningsplassens lengde kan da kortes ned til de lengder som er angitt for vinterdrift, jamfør pkt. 3.3.
4.2.4.15 Det må ikke transporteres gjenstander eller gods som kan komme i konflikt med master eller gjenstander på eller utenfor heisen selv ved maksimal utpendling av stolen. Alle gjenstander og gods som transporteres skal sikres forsvarlig både mot å falle ned og mot å forskyve seg. Ved transport av sykler kan disse enten transporteres i egen stol eller sammen med passasjerer. Dersom de transporteres sammen med passasjerer skal de plasseres i egnet stativ bak på stolen eller i egnet stativ på den siden av stolen som vender bort fra mastene. Stativet eller syklene må ikke hindre åpning og lukking av sikkerhetsbøylen. Ved transport av sykler og passasjerer med samme stol tillates maksimalt 2 sykler samt 2 passasjerer pr. stol.
4.2.4.16 Ved returtransport skal passasjerene fordeles jevnt utover retursiden og over tid slik at transporten ikke kommer i konflikt hverken med heisens tekniske transportkapasitet eller med den ansvarsforsikring som er dekkende for returtransport.
4.3 Driftsrutiner
4.3.1 Igangsetting av driften
4.3.1.1 Daglig, før heisen åpnes for offentlig personbefordring, skal det kontrolleres at den er i driftssikker tilstand.
4.3.1.2 Stolheisen kjøres først tom minimum 5 min. Deretter skal driftsleder, toppvakt eller en annen kvalifisert person foreta en prøvetur for å kontrollere at det ikke har oppstått uregelmessigheter med stolheisen. Prøveturen skal minimum omfatte den ene siden av banen. Om nødvendig skal prøveturen omfatte både tur- og returside på banen. Han skal ha kommunikasjonsmulighet med den som kjører stolheisen.

Anmerkning:

Hvis det har vært sterk vind eller ising siden anlegget sist var i bruk, må stolheisen inspiseres til fots, på ski eller fra terrengkjøretøy før den startes.

4.3.1.3 Under prøveturen skal det kontrolleres:
-at bæretrekktauet løper korrekt på rullebatteriene, at taurullene går rundt og at det ikke er unormal lagerstøy.
-at det ikke er snø eller is på vindmåler, rullebatterier, taufangere, master, arbeidsplattformer e.l. i en slik grad at det kan nedsette banens driftssikkerhet eller utgjøre en fare for passasjerene.
-at eventuelle luftledninger mellom mastene henger over bæretrekktauet.

Videre skal det før heisen åpnes for offentlig personbefordring kontrolleres:

-at det er riktig avstand mellom stolsete og snødekke på på- og avstigningsplasser og at disse plassene er i orden.
-at stolene er i orden.
-at strammeanordningene er i funksjon og kan bevege seg uhindret.
-at stoppbrytere i vaktrom og på på- og avstigningsplasser virker som de skal.
-at foreskrevne kommunikasjonsmuligheter er i orden.
-at de foreskrevne skilt og nødvendige gjerder, sperringer og polstringer er tilstede.
-at eventuelle kontrollpunkter utover dette er i orden.
4.3.2 Innstilling av driften
4.3.2.1 Før kjøringen avsluttes skal kjøreren forvisse seg om at heisen er tom. Dette medfører at kjører og vakt ikke skal forlate sine plasser før heisen står stille. Kjører og vakt skal deretter ta seg tilbake til dagens utgangspunkt til fots, med ski, scooter eller på annen måte. Vaktene skal ikke forlate sine plasser før nødvendige sperringer, skilt etc. er satt opp.

Anmerkning:

Vakten tillates å benytte heisen tilbake til bunnstasjonen:

-dersom toppstasjonen og avstigningsplassen, i sin helhet, er innebygd i et hus og kan avlåses på en slik måte at publikum ikke gis adkomst til på-/avstigningsområdet, stoler eller kabiner. Det skal videre ikke være mulig å klatre opp til dette området uten bruk av stige.
-dersom på- og avstigningsområdet på toppstasjonen er kontinuerlig TV-overvåket av kjører i det tidsrommet toppstasjonen ikke er bemannet mens toppvakten blir transportert ned til bunnstasjonen.
4.3.2.2 Når kjøreren forlater anlegget skal det være avlåst. Ved fare for tordenvær skal jording påsettes bæretrekktauet.
4.3.2.3 Driften skal innstilles
-dersom sikten er sterkt nedsatt
-dersom vindhastigheten i kastene overstiger den fastsatte grense
-ved fare for tordenvær
-dersom det opptrer tekniske uregelmessigheter, mekaniske eller elektriske, slik at sikkerheten er nedsatt
-ved mørkets frambrudd dersom det ikke er montert lysanlegg.
-dersom redningsberedskapen ikke lenger er tilfredsstillende pga sterk kulde, vind e.l.
4.3.2.4 Dersom stolheisen skal drives etter at det er blitt mørkt, skal traseen og stasjonene være belyst tilstrekkelig for en sikker drift. På- og avstigningsplassene skal ha en lysstyrke på minimum 50 lux. I traseen skal det være minimum 10 lux.
4.3.2.5 Dersom det av en eller annen grunn er tvingende nødvendig å kjøre under forhold som normalt ville være årsak til stopp, skal det utvises spesiell aktsomhet. Tvingende årsaker kan være f.eks. syketransport, kjøring for tømming av stolheisen o.l. Driftslederen eller hans stedfortreder bør være tilstede.
4.3.3 Driftsstopp
4.3.3.1 Ved driftsstopp skal passasjerene og driftspersonellet umiddelbart informeres om dette og om antatt varighet. Deretter skal de holdes løpende orientert om hvordan de skal forholde seg.
4.3.3.2 Passasjerer som er utsatt for forfrysninger skal om nødvendig tildeles ulltepper e.l.
4.3.3.3 Dersom det opptrer strømstans eller andre feil som gjør at hoveddrivverket ikke kan brukes, skal nøddriftmotoren snarest mulig startes og kjøres varm. Om feilen ikke kan utbedres innen kort tid skal stolheisen kjøres tom for passasjerer med nøddriftmotoren.
4.3.3.4 Er det heller ikke mulig å kjøre stolheisen tom med nøddriftmotoren, kan den dersom det er overveiende last på den ene siden, tømmes ved at driftsbremsen betjenes manuelt ved bruk av bremseløfteren. Belastningsvekter oppbevart ved øvre stasjon kan lastes på slik at hele stolheisen kan tømmes. Slik kjøring av heisen ved hjelp av driftsbremsen må utføres med stor varsomhet, og kjøreren må forsikre seg om at sikkerhetsbremsen kan utløses på kort varsel.
4.3.3.5 Dersom anlegget ikke lar seg kjøre på grunn av brudd i sikkerhetsstrømkretsen skal det først undersøkes om feilen skyldes avsporing eller andre forhold som ikke tillater kjøring av stolheisen. Finner man at stolheisen kan kjøres, så kan sikkerhetsstrømkretsen koples ut og stolheisen kjøres tom. Slik kjøring tillates kun etter driftsleders uttrykkelige godkjenning. Det er bare tillatt å kjøre med utkoplet sikkerhetsstrømkrets for å tømme stolheisen. Ved slik kjøring må det utvises spesiell aktsomhet.
4.3.3.6 Dersom det inntreffer andre sikkerhetsmessige feil, skal kjøreren om mulig i samråd med driftslederen eller hans stedfortreder, avgjøre om feilen er av en slik art at stolheisen likevel kan kjøres tom. Det alternativ som gir minst risiko for passasjerene skal velges.
4.3.3.7 Inntreffer feil som medfører at stolheisen ikke kan settes i bevegelse, at det ikke er forsvarlig å kjøre stolheisen, at tiden som er nødvendig for å rette feilen ikke kan fastslås med sikkerhet eller at denne tiden er uakseptabel lang, så må redningsaksjon umiddelbart iverksettes.
4.3.4 Redningsplan og redningsøvelser
4.3.4.1 Det skal utarbeides en redningsplan som viser hvordan passasjerene skal kunne tas ned fra stolene i tilfelle driftsstans. Redningspersonale skal kunne komme til i alle stoler uten medvirkning fra passasjerene.
4.3.4.2 En skjematisk oversikt over redningsplanen skal settes opp i vaktrom og andre steder hvor personer som er involvert i redningsplanen normalt oppholder seg.
4.3.4.3 Det skal være tilstrekkelig redningsutstyr tilstede og organisert redningstjeneste må kunne etableres, slik at samtlige passasjerer kan evakueres ned til bakken innen en tid slik at passasjerenes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare og innen maksimalt 2 timer for baner med stoler og normalt 3 timer for baner med lukkede kabiner. Tiden regnes fra det tidspunkt heisen stoppet og til samtlige passasjerer er trygt nede på bakken. Selve redningsaksjonen er imidlertid ikke ferdig før passasjerene er brakt fram til oppvarmede rom, vei for sikker videretransport, ambulanse e.l.
4.3.4.4 Redningsmannskapet skal instrueres i bruk av redningsutstyret av driftslederen eller annen kompetent person. En av driftspersonellet skal ha ansvar for at redningsutstyret, til enhver tid er komplett og utplassert i henhold til redningsplanen.
4.3.4.5 Hvilket redningsutstyr som behøves må bedømmes i hvert tilfelle ut fra hensyn til terrengforholdene og stolenes høyde over terrenget. Evakuering skal kunne foregå uten noen aktiv medvirkning fra passasjerene.
4.3.4.6 For avstander opp til 8,0 m mellom stolsete og bakken kan bruk av stiger aksepteres dersom forholdene tillater det. Ved evakuering med stige skal den ansvarlige leder av stigelaget selv gå opp stigen, forsikre seg om at denne er forsvarlig festet til stolen, samt vurdere om passasjeren kan gå ned stigen på egen hånd. Om nødvendig skal passasjeren sikres med nedfiringssele idet han går ned stigen eller eventuelt fires ned med nedfiringssele. Dette vil være særlig aktuelt ved større høyder, ved evakuering av barn og eldre passasjerer, ved evakuering av passasjerer med uegnet fottøy samt ved evakuering av nedkjølte passasjerer vinterstid.
4.3.4.7 For avstander over 8,0 m mellom stolsete og bakken skal det benyttes spesielt redningsutstyr der passasjerene fires ned til bakken.
4.3.4.8 Ved begynnelsen av hver sesong skal det gjennomføres en større redningsøvelse. Ved denne øvelsen skal alle parter som inngår i redningsplanen delta. Alle redningsmenn som forutsettes å bevege seg på bæretrekktauet skal fire ned et mindre antall passasjerer. Alle nye redningsmenn skal gå ned i hver eneste stol som tilhører en redningsstrekning. Alle stigelag skal trene i praktisk bruk av stigen. Redningsøvelsen skal avholdes slik at også de lengste, bratteste og høyeste spennene involveres i øvelsen. Da en redningsøvelse i seg selv medfører en viss risiko, bør man ikke øve på redning på andre personer enn de som inngår i anleggets eget personale.
4.3.4.9 Etter avholdt redningsøvelse ved oppstart av hver sesong skal resultatene rapporteres til Taubanetilsynet. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av øvelsen, dens omfang, navn på aktivt deltakende personer i redningsøvelsen, navn på samtlige personer på anlegget som behersker å bevege seg på bæretrekktauet og fire ned passasjerer og en vurdering fra den ansvarshavende med hensyn på hvordan redningsplanen forventes å fungere i en krisesituasjon, jamfør vedlegg 5.
4.3.4.10 Spesialtrening (drilling) i bruk av redningsutstyret uten nødvendigvis å gå opp på bæretrekktauet skal arrangeres etter behov gjennom sesongen. Når nye personer blir involvert i redningsplanen skal disse gis en fullstendig opplæring og innføring i redningsopplegget samt i bruk av utstyret. Opplæring av nye personer bør i startfasen foregå i områder av heisen der det er liten avstand til bakken.
4.3.4.11 I løpet av det første driftsåret og senere ved behov, eksempelvis ved skifte av nedfiringsutstyr, skifte av driftsleder, skifte av driftsleders overordnede, skifte av konsesjonshaver o.l. skal driftsleder sammen med driftsleders overordnede eller sammen med konsesjonshavers styreformann og minst ett redningslag foreta begrensede øvelser under særdeles vanskelige værforhold for derigjennom å gjøre seg kjent med de begrensninger redningsberedskapen har under slike værforhold. Med særdeles vanskelige værforhold menes her værforhold som kan oppstå i løpet av de første 2 timene etter at heisen er stoppet på grunn av vanskelige værforhold og som vil være den tiden man trenger til evakuering av heisen. Disse mindre øvelsene skal eksempelvis avholdes ved:
-særdeles sterk vind, normalt etter at heisen er stengt på grunn av sterk vind
-mørke, som følge av bortfall av strømtilførsel i hele anlegget
-nedbør i form av våt sludd eller regn.

Anmerkning:

Det eller de redningslag som deltar i en slik øvelse skal ikke ha ferdigheter utover det gjennomsnittlige blant redningslagene på anlegget. Øvelsene skal avbrytes dersom redningspersonalet blir utsatt for uakseptabel risiko. Øvelsene skal normalt gjennomføres uten passasjerer i stolene.

Blant annet gjennom disse typer øvelser skal man skaffe seg et beslutningsgrunnlag slik at heisen stoppes så tidlig at man med sikkerhet kan gjennomføre evakuering av samtlige passasjerer, også dersom været forverrer seg dramatisk i evakueringsperioden.

4.3.4.12 For å teste beredskapen skal det avholdes varslingsøvelser der alt redningspersonell innkalles uten forvarsel. Varslingsøvelsen avsluttes når alle redningslag er på plass ved sine respektive master med det nødvendige redningsutstyr. Tidsforbruket skal måles og vurderes mot den maksimalt tillatte evakueringstid.
4.3.5 Reparasjoner og arbeid på anlegget
4.3.5.1 For reparasjoner og arbeid på anlegget gjelder Arbeidstilsynets krav. Nedenforstående krav er satt av Taubanetilsynet, og Arbeidstilsynet kan derfor ha tilleggskrav.
4.3.5.2 Ved arbeid på anleggene må det utvises spesiell aktsomhet slik at personellet ikke utsettes for ulykker. Farlige situasjoner kan lett oppstå ved at anlegget blir startet utilsiktet, ved berøring av bevegelige deler eller ved fall fra master.
4.3.5.3 Driftslederen skal orientere personellet om hvilke sikkerhetstiltak som skal treffes og om bruken av disponibelt hjelpeutstyr, så som leidere, stiger, plattformer, arbeidskurver, kommunikasjonsutstyr, sikkerhetsbelter etc.
4.3.5.4 Arbeid i tilknytning til bevegelige deler i master og stasjoner må ikke settes i gang uten at følgende sikkerhetstiltak er truffet:
-skilt «Arbeid pågår» skal være oppsatt på kjøreplassen.
-såframt det er praktisk gjennomførlig, skal startbryter være avlåst.
-ved arbeid i master eller på stasjoner som ikke krever at heisen kjøres under arbeidets gang skal sikkerhetsstrømkretsen brytes.
-dersom arbeidets art gjør det nødvendig at anlegget kjøres mens arbeidet pågår, skal kjørerommet alltid være bemannet av en person med klare instrukser. De som arbeider må da ha kontakt med denne personen enten ved hjelp av transportabelt kommunikasjonsutstyr eller telefon.
4.3.5.5 Når anlegget skal startes, skal den som kjører gjenta startordren og få den bekreftet innen han starter.
4.3.5.6 Ved arbeid i master etc. skal det være minst to personer tilstede.
4.3.5.7 Det nødvendige verktøy som behøves for kontroll og vedlikehold skal forefinnes på anlegget.
4.3.5.8 Prøvekjøring etter reparasjoner og endringer skal utføres under tilsyn av driftslederen. Driften skal bare gjenopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen, og etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.
4.4 Vedlikehold og periodiske kontroller
4.4.1 Generelt
4.4.1.1 Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av anlegget skal være lagt opp slik at den forebygger uhell og unormal slitasje. Ved kjøring av heisen i forbindelse med normal funksjonsprøving, prøvekjøring, bremseprøver eller andre typer kontroll eller vedlikeholdsarbeider hvor sikkerheten på heisen er redusert skal det ikke transporteres personer.
4.4.1.2 Vedlikehold, kontroll og eventuell etterkontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til stolheisens konstruksjon, drift og vedlikehold.

Arbeidene skal ledes av anleggets driftsleder, representant fra produsent, leverandør eller anerkjent servicefirma.

4.4.1.3 Omfanget av og intervallene for vedlikehold- og kontrollarbeidene skal være fastlagt og skal utføres i henhold til leverandørens drifts- og vedlikeholdshåndbok for anlegget. Omfanget skal minst tilsvare det strengeste av det som er nevnt i kap. 4.4. og det som er nevnt i leverandørens drifts- og vedlikeholdshåndbok for anlegget. Kontrollarbeider skal føres inn i vedlikeholdsboken. Ved spesielt viktige vedlikeholds- og kontrollarbeider skal det utførte arbeide etterkontrolleres av en person som ikke har deltatt i selve arbeidet. Denne person skal signere for den utførte etterkontroll.
4.4.1.4 Reparasjoner eller endring av deler som er viktige for anleggets sikkerhet skal på forhånd klareres med Taubanetilsynet. Alle arbeider skal være fagmessig utført og i henhold til approberte tegninger.
4.4.1.5 For gjennomføring av bremseprøver skal det forefinnes belastningsvekter tilsvarende full last på heisen.
4.4.1.6 Den løpende kontroll og vedlikehold med anlegget inndeles i minst 6 typer:
1)Daglig kontroll
2)Ukentlig kontroll
3)Månedlig kontroll
4)Årlig kontroll
5)5-årlig kontroll (Hovedrevisjon)
6)Kontroll av tau, se: forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
4.4.1.7 Det skal forefinnes et egnet komplett kjøretøy (servicekurv/arbeidskurv), jamfør pkt. 3.6.1.1, som kan henges direkte på bæretrekktauet og benyttes i forbindelse med vedlikehold av rullebatterier etc. Kjøretøyet må kunne transportere både personer og materiell. Kjøretøyet skal være utstyrt med rekkverk, festepunkter for sikkerhetsseler, skilt med angitt maksimal nyttelast osv. iht. Arbeidstilsynets krav.
4.4.2 Daglig kontroll
4.4.2.1 Omfanget av den daglige kontroll er angitt i 4.3.1.
4.4.3 Ukentlig kontroll
4.4.3.1 Ukentlig kontroll skal minst omfatte følgende:
a)Bremsenes tilstand skal kontrolleres. Bremsebelegg skal kontrolleres spesielt for oljesøl. Bremsetiden skal kontrolleres med stoppbryterene på kjørepulten ved tom bane.
b)Nøddriftmotor skal startes.
4.4.4 Månedlig kontroll
4.4.4.1 Månedlig kontroll skal minst omfatte følgende:
a)Bremsetiden for sikkerhetsbremsen kontrolleres ved tom bane.
b)Banen kjøres med nøddriftmotor.
c)Visuell kontroll av bæretrekktau og strammetau.
d)Befaring av traseen til fots med inspeksjon av master, rullebatterier, el. ledninger og avsporingsbrytere.
e)Tilstanden av driv- og vendeskiver med fôringer kontrolleres.
f)Visuell kontroll av alle stoler, kabiner og klemmer. Denne kontrollen kan utføres mens banen kjøres med lav hastighet.
g)Sikkerhetsbremsen funksjonsprøves med tom bane.
h)Kontroll og prøving av alle mekaniske og elektriske brytere i stasjonene som er koplet til sikkerhetsstrømkretsen.
i)Kontroll av bæretrekktauets plassering samt styreskinner og løpeskinner på inn- og utkoplingsstrekningen.
j)Funksjonsprøving av prøveinnretningen for klemkraftkontroll.
4.4.5 Årlig kontroll
4.4.5.1 Årlig kontroll skal minst omfatte følgende:
a)Avløfting av bæretrekktauet i alle rullebatteriene. Vippelagrenes bevegelighet, klaringer og slitasje kontrolleres.
b)Visuell kontroll av elektriske installasjoner (kontakter, innfestinger etc.). Prøving av alle avsporingsbrytere samt kortslutning og jording av sikkerhetsstrømkretsen.
c)Kontroll og tiltrekking av alle bolteforbindelser i bærende konstruksjoner i master og stasjoner. Visuell kontroll av fundamenter.
d)Visuell kontroll av sveiste forbindelser i driv- og vendeskive, spesielt ved innfesting av eventuelle eiker til boss og krans.
e)Visuell kontroll og smøring av alle klemmene. Holdekraften skal måles på minst 10% av klemmene.
f)Visuell kontroll av alle sveiseforbindelser i stoler eller kabiner.
g)Kontroll av strammeinnretninger med: strammevinsj, strammetauskiver, strammetau, innfestinger, hydrauliske sylindre, hydraulisk ledningsopplegg og ventiler m.m.
h)Bremseprøver skal foretas med den last banen er beregnet for. Følgende skal minst prøves: Driftsbrems og sikkerhetsbrems skal prøves hver for seg med full last og nedover. De ordinære stoppfunksjoner skal deretter prøves ved full last oppover. Last i hver stol, totallast på banen samt kjørehastighet og bremsetid skal registreres. Retardasjon skal beregnes. Banen skal kjøres minst 20 m oppover og nedover med nøddriftmotor mens banen er belastet med bremsevekter.
i)Overhastighetsutløser skal funksjonsprøves. Dersom overhastighet ikke oppnås kan testen utføres ved at utløseren stilles inn på en lavere hastighet under funksjonsprøvingen.
4.4.6 5-årlig kontroll (Hovedrevisjon)
4.4.6.1 Omfanget av den 5-årlige hovedrevisjon fastsettes i samråd med Taubanetilsynet. Den skal normalt omfatte følgende:
a)Rullebatteriene demonteres og vippelagrene med fôringer renses og kontrolleres. Det aksepteres at de mest slitasjeutsatte rullebatteriene demonteres for kontroll ved første hovedrevisjon og at den slitasjen som finnes her danner grunnlag for den videre kontroll av de øvrige rullebatterier.
b)Master kontrolleres nøye for sprekker og deformasjoner.
c)Nøye kontroll av fundamentene med hensyn på vanninntrengning, sprekker, samt befestigelsen av mastene.
d)Strammetauet avlastes og alle tauskiver med aksler og lagre undersøkes. Alle kraftoverførende deler i heiseanordning for motvekt kontrolleres.
e)Tannhjulsoverføringer og lagre i drivverket undersøkes for slitasje. Dersom drivskiveaksling roterer kan det være nødvendig å undersøke denne for sprekker med ikke-destruktive prøvemetoder.
f)Aksling og lagre for vendeskive kontrolleres på samme måte som for drivskiven (se bokstav e).
g)Bevegelige deler i bremser åpnes eller demonteres og kontrolleres.
h)Sveiste forbindelser i stoler undersøkes med magnetpulver eller annen likeverdig inspeksjonsmetode.
i)Demontering og undersøkelse av alle klemmer. Kritiske steder på klemmene undersøkes med magnetpulverkontroll eller annen likeverdig inspeksjonsmetode. Før klemmene igjen settes i drift skal holdekraften måles på alle klemmene enten på bæretrekktauet eller på glatt stålstang.
j)Kontroll av det elektriske utstyret utført av kvalifisert fagmann.
4.4.6.2 I stedet for den i 4.4.6.1 angitte hovedrevisjon kan det utføres et kontinuerlig systematisk kontroll- og vedlikeholdsarbeid. Alle deler som er angitt i 4.4.6.1 skal da kontrolleres i løpet av en 5-årsperiode.
4.4.7 Vendeskivelager
4.4.7.1 Vendeskivelager skal skiftes i henhold til leverandørens anvisninger.
4.4.8 Flytting av klemmer
4.4.8.1 Klemmer skal flyttes iht. leverandørens anvisning. Intervallet, T, mellom hver gang klemmene flyttes skal ikke overstige:
-T = 0,5 x l/v for 1- og 2-seters heiser
-T = 0,3 x l/v for 3-og 4-seters heiser

T er driftstid i timer, l er heisens lengde i meter, v er kjørehastigheten i m/s.

Intervallet skal ikke i noe tilfelle overstige 250 driftstimer.

Intervallet skal ikke i noe tilfelle overstige 9 måneder.

Klemmene skal flyttes før start på hver driftssesong såframt de ikke har vært flyttet med tilfredsstillende intervall i den perioden heisen har vært ute av drift.

Flytting av klemmer skal innføres i Driftsdagboken eller på eget skjema.

4.4.9 Kontroll av tau
4.4.9.1 Bæretrekktau og strammetau skal kontrolleres visuelt hver måned. Spleiser og områder med trådbrudd eller andre skader kontrolleres spesielt nøye. Ved hver flytting av faste klemmer skal området hvor klemmen har stått kontrolleres for klemskader.
4.4.9.2 Bæretrekktau skal prøves magnetinduktivt i henhold til terminer angitt i «Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner».

Ved utgangen av terminen vil det normalt bli gitt pålegg om magnetinduktiv prøving fra Taubanetilsynet.

4.4.9.3 Strammetau skal skiftes i henhold til leverandørens anvisning dog minst hvert 10. år.
4.4.9.4 Strammetau og bæretrekktau skal kasseres helt eller delvis når tverrsnittsreduksjonen overstiger det som er angitt i Del 1: «Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner».
4.4.9.5 Hvis bæretrekktauet har forlenget seg slik at strammeinnretningen eller vendeskiven nærmer seg sin endestilling må tauet kortes inn.
4.4.9.6 Det tillates høyst 4 spleiser på et bæretrekktau. Avstanden mellom to spleiser skal være minst 3000 x taudiameteren. Krav til spleiser framgår av «Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner». 
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 1: Oppmåling av vertikalprofil

a)Ved opptegning av vertikalprofil benyttes målestokk 1:1000 eller større.
b)For på- og avstigningsplasser benyttes målestokk 1:200. Profilen opptegnes minst 30 m forbi påtenkte stasjonsområder oppe og nede.
c)Det benyttes samme målestokk for høyde og lengde.
d)Profilen tegnes normalt i stolheisens senterlinje.
e)Oppmåling skal foretas i terrenget (ikke fra kart). Stikkene skal slås godt ned i bakken, nummereres og males med rød farge. På fjell benyttes maling direkte på fjellet.
f)Såvidt mulig skal grunnforholdene langs traseen beskrives f.eks. fjell i dagen, fjell under grunn, bunnvegetasjon, jord, ur o.l.
g)For å sikre at stasjoner og master blir plassert rett, bør det også opptas en profil med normale snøforhold.
h)Det skal på tittelfeltet for vertikalprofilen angis når og av hvem oppmålingene er tatt.

Vedlegg 2: Obligatoriske skilt 

1. Lukk sikkerhetsbøyle på stol:
Størrelse:60 x 40 cm
Farge:Hvit på blå bunn
Plassering:20 m etter påstigning

sf-20020204-0925-v2-01-01.jpg

sf-20020204-0925-v2-02-01.jpg 

2. Husking forbudt
Størrelse:60 x 40 cm
Farge:Hvit på blå bunn med rød stolpe
Plassering:50 m etter påstigning og ved andre kritiske steder

sf-20020204-0925-v2-03-01.jpg 

3. Avstigning
Størrelse:60 x 40 cm
Farge:Hvit på blå bunn
Plassering:10 til 50 m før avstigning
Korrekt avstand skal angis på skiltet.

sf-20020204-0925-v2-04-01.gif

sf-20020204-0925-v2-05-01.jpg 

4. Hev sikkerhetsbøylen
Størrelse:60 x 40 cm
Farge:Hvit på blå bunn
Plassering:10 m før avstigning

sf-20020204-0925-v2-06-01.jpg

sf-20020204-0925-v2-07-01.jpg 

5. Hev skituppene
Størrelse:60 x 40 cm
Farge:Hvit på blå bunn
Plassering:5 m før avstigning

sf-20020204-0925-v2-08-01.jpg 

6. Varsel om arbeid på anlegget
Størrelse:15 x 40 cm
Farge:Svart på rød bunn
Plassering:På styrepanel når arbeid pågår

sf-20020204-0925-v2-09-01.jpg 

7. Snowboard, bakre foten løs under heisturen
Størrelse:60 x 40 cm
Farge:Hvit på blå bunn
Plassering:Før påstigning

sf-20020204-0925-v2-10-01.jpg

Vedlegg 3: Årsrapport stolheis

Trykk her for vedlegg 3: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 4: Skaderapport for taubane

Trykk her for vedlegg 4: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 5: Rapport etter redningsøvelse

Trykk her for vedlegg 5: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 6: Garantierklæring

Trykk her for vedlegg 6: pdf.gif  

0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 7 (opphevet)

0Opphevet ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 8 (opphevet)

0Opphevet ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 9. Anmodning om driftstillatelse for taubane

For å lese vedlegg 9 se her: pdf.gif  

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg 10. Normalplan for driftslederopplæring stolheis

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

1. Informasjon

1.1 Innledning

Normalplan for driftslederopplæring stolheis skal sikre en helhetlig ramme for opplæringen av driftsledere for stolheis.

1.2 Opplæringens betydning

Ulykker ved stolheiser i drift har ofte menneskelige feil som bakenforliggende årsak. Menneskelige feil oppstår lett ved manglende kunnskap og forståelse for de systemer som ligger til grunn for sikkerheten ved drift av stolheiser.

Det er derfor avgjørende at opplæringen av driftsleder blir så god som mulig.

I hovedmålene er det både lagt vekt på det forebyggende sikkerhetsarbeidet og de beredskapsmessige forhold som sikrer at feil og driftsstans som oppstår ikke medfører uakseptabel mangel på sikkerhet for passasjerer, driftspersonell eller tredjeperson.

1.3 Hovedmål

Driftslederopplæringens hovedmål er at kandidaten skal tilegne seg de holdninger, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at kandidaten skal kunne være ansvarlig for drift og vedlikehold av stolheiser på en mest mulig sikker måte i henhold til lover og forskrifter slik at passasjerer, driftspersonell og tredjeperson ikke opplever farer eller ubehag i sin kontakt med stolheisen.

1.4 Gjennomføring av opplæringen

Opplæringen består av teoretisk opplæring og obligatorisk praksis ute i et anlegg i drift.

Teoretisk opplæring kan oppnås gjennom deltagelse på kurs og/eller ved selvstudium.

Praksisperioden skal strekke seg over en periode på minst 4 måneder. Praksisen skal dog minst utgjøre 80 arbeidsdager med praktisk arbeide ved taubanen.

Obligatorisk praksis kan oppnås gjennom praktisk arbeid ved stolheiser i drift i henhold til kapitel 2. Aktiv deltagelse i montasje og prøvedrift av ny stolheis kan godskrives med inntil halvparten av minimum praksistid.

1.5 Teoretisk eksamen

Teoretisk prøve skal avholdes hos Taubanetilsynet eller hos den Taubanetilsynet bemyndiger til å gjennomføre slik prøve, f.eks. opplæringsinstitusjon.

Teoretisk prøve skal være på norsk og skal besvares skriftlig på norsk.

Til besvarelse av prøven skal det avsettes 90 minutter.

Prøven skal inneholde flervalgsspørsmål hvor hvert enkelt spørsmål kan ha flere riktige svar. Hvert spørsmål skal ha lik vekt.

Avkryssing ved uriktig svar og manglende avkryssing ved riktig svar anses begge som feil svar.

Prøven skal dessuten inneholde minst 10 % utgreiingsspørsmål, disse skal til sammen ha minst 33 % vekt ved beregning av resultatet.

Til prøven tillates det ikke bruk av hjelpemiddel utover skriveredskap og lommeregner. Det tillates heller ikke bruk av tolk, ordbøker eller lignende.

Avholdt prøve skal rettes av Taubanetilsynet eller av den Taubanetilsynet bemyndiger til å rette slik prøve. Prøveresultatet (bestått/ikke bestått) skal meddeles kandidaten skriftlig. Prøveholder skal uten opphold sende prøveresultatet til Taubanetilsynet.

1.6 Utstedelse av sertifikat for driftsleder

For å bli sertifisert som driftsleder for stolheis kreves det at:

1.Kandidaten er minst 20 år.
2.Kandidaten har gjennomført praktisk opplæring ved stolheis i drift i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for praktisk opplæring». Gjennomført opplæring skal være dokumentert ved en praksisattest signert av driftsleder ved det anlegget opplæringen ble gjennomført. Eksempel på utformingen av en praksisattest finnes som vedlegg 1.
3.Kandidaten har bestått teoretisk eksamen i henhold til læreplanens minimumskrav «Plan for teoretisk opplæring».
4.Gebyr for utstedelse av sertifikat er innbetalt til Taubanetilsynet.

Bestått teoretisk eksamen og avsluttet praksis er gyldig i 5 år.

Ved søknad om utstedelse av sertifikat for driftsleder skal kandidaten selv sende dokumentasjon til Taubanetilsynet som bekrefter at ovennevnte punkter er oppfylt.

1.7 Sertifikatets gyldighet

Sertifikatet mister sin gyldighet dersom innehaveren ikke kan dokumentere praksis som beskrevet ovenfor.

2. Plan for praktisk opplæring

2.1 Innledning

Kandidaten skal praktisk ha deltatt ved følgende områder i slik grad at han kjenner og behersker oppgavene og hvilke sikkerhetsmessige forhold de forskjellige områder berører:

1.Daglig kontroll av anlegget før oppstart
2.Kjøring
3.Kontroll og vedlikehold
4.Beredskap og redningsøvelser.

Opplæringen skal ta hensyn til at drift av stolheis omfatter mange forskjellige aspekt, fra håndtering av, og tilrettelegging for publikum, teknisk vedlikehold og feilsøking på mekaniske, elektriske og hydrauliske komponenter, til planlegging og organisering av redningsberedskap.

Det er derfor viktig at kandidaten har fått et tilstrekkelig mangfold i sin opplæring slik at han behersker alle forhold ved drift av stolheis.

2.2 Daglig kontroll før oppstart

Kandidaten skal ha deltatt i de kontroller som skal gjennomføres før anlegget settes i drift.

Kandidaten skal vite hvilke kontroller som skal gjennomføres før stolheisen settes i drift og være kjent med hvordan slike kontroller gjennomføres i praksis.

Eksempel på slike kontroller er:

-Kjøring av tom heis i minst 5 min
-Prøvetur med kontroll og vurdering av:
-bæretrekktauets løp i master og stasjoner
-snø//is i mastene
-at luftledninger henger fritt
-Av- og påstigningsplasser
-Stoler
-Strammeinnretninger
-Stoppinnretninger
-Kommunikasjon
-Skilt
-Overvåkningsfunksjoner.

Kandidaten skal kjenne til hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i driftsdagboka.

Kandidaten skal vite at i helt spesielle tilfeller, f.eks. etter ekstremt dårlig vær, skal heisen inspiseres fra bakken før den settes i drift. Følgende forhold skal vurderes:

-mulig avblåsing av bæretrekktau
-om stoler henger korrekt
-trær, ledninger o.l. som kan hindre kjøring
-ising
-mastenes generelle tilstand.
2.3 Kjøring

Kandidaten skal være kjent med drift av stolheiser ved å ha erfaring som kjører og stasjonsvakt, mhp. betjening i drift, overvåkning av passasjerene ved på- og avstigning og handle på riktig måte dersom det oppstår problemer.

Kandidaten skal kjenne:

-hendler, brytere og knapper for betjening av stolheisen
-visere og informasjonsinstrumenter.

Kandidaten skal vite hvordan plassering av kjører og stasjonsvakt er avgjørende for at anlegget kan stanses i tide dersom farlige situasjoner oppstår på på- og avstigningsplassene. Eksempler på viktige forhold er:

-plassering av kjører slik at oppmerksomheten kan rettes mot passasjerer fra køgang til bøylen er lukket
-plassering av toppvakt; oppmerksomheten er rettet mot passasjerer fra bøylen åpnes til passasjeren har forlatt farlig område
-vurdering av passasjerer mhp. alder, bekledning, utstyr, ferdigheter etc.
-vurdering av kjørehastighet i forhold til passasjerenes ferdigheter
-oppmerksomhet ved returkjøring, kandidaten skal kjenne til nødvendig kommunikasjon ved returtransport og blandet transport (fotgjengere/skiløpere)
-kandidaten skal kjenne til at det kan være behov for ekstra mannskap på påstigningsplassen ved heiser med stor kapasitet
-kandidaten skal kjenne til hvordan utforming og vedlikehold av påstigningsplass, avstigningsområdet og bakke ned til venteplass har betydning for at av- og påstigning fungerer uten problemer. Eksempler på slike forhold er:
-Avstand fra stolsete til snødekke
-Spor/slitasje i snøen i løpet av dagen
-Is, skare
-Snøfonner, barflekker, etc.

Kandidaten skal videre kjenne til:

-regler for bruk av utstyr som passasjerene benytter eller medbringer i heisen
-regler for transport av fotgjengere, barn alene, returtransport, etc.

Kandidaten skal kjenne til hvilke spesielle tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med stans av anlegget samt gjenoppstart etter stans i løpet av dagen. Eksempler på forhold som kjører og stasjonsvakt må vurdere fortløpende i løpet av dagen er:

-behov for ekstrahjelp på påstigningsplassen
-vurdering av vind mhp. fare for avsporing, stasjonsinnkjøring, etc.
-vurdering av effektiv kulde mhp. fare for forfrysninger
-vurdering av værforhold mhp. tid og mulighet for evakuering ved eventuell driftsstans.
2.4 Kontroll og vedlikehold

Kandidaten skal ha deltatt i periodisk kontroll i driftsesongen og derved blitt gjort kjent med hvordan de praktiske kontroll- og vedlikeholdsoppgaver gjennomføres.

Kandidaten skal kjenne til hvilke kontroll og vedlikeholdsoppgaver som gjennomføres i løpet av driftssesongen. Eksempel på slike oppgaver er:

-kontroll og prøving av bremser
-kjøring med nøddriftmotor
-kontroll av bæretrekktau
-kontroll og vedlikehold av master og rullebatterier
-kontroll av driv- og vendeskive
-kontroll av stoler
-flytting, vedlikehold og kontroll av klemmer
-kontroll av mekaniske og elektriske brytere
-kontroll og vedlikehold av stasjoner med ut- og innkoplingsområde for klemmer
-vedlikehold av klemkraftkontrollovervåkning
-kontroll og vedlikehold av strammesystem for bæretrekktauet.

Kandidaten skal kjenne til viktige kontroll og vedlikeholdsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av stolheisenes levetid. Det er ikke krav om deltagelse under disse kontroll- og vedlikeholdsoppgavene, men det forutsettes at kandidaten i løpet av praksistiden har skaffet seg innsikt i hvordan viktige oppgaver gjennomføres.

Kandidaten skal kjenne til hvordan ovennevnte kontroller skal kvitteres ut og journalføres i vedlikeholdsjournaler.

2.5 Beredskap og redningsøvelser

Kandidaten skal kjenne til hvordan redningsberedskap planlegges, organiseres og øves.

Kandidaten skal kjenne faktorer som innvirker på redningsplanen, for eksempel:

-krav til tid for gjennomføring av redningsaksjonen
-bruk av nøddrift
-nødvendig redningsutstyr for nedfiring, bemanning ved nedfiring
-plassering av redningsutstyr
-vurdering av værforhold i forhold til beredskap ved vurdering av stans av heis
-heisens tilgjengelighet og plassering i terrenget
-mulig værutvikling ved driftsstans med vind, nedbør, mørke, etc.
-transportmidler for redningsmannskap
-transport av evakuerte passasjerer
-sammensetning av redningslaget
-innholdet i redningssekken, bruk av seleutstyr for redningsmann og bakkemann, innfesting av redningsutstyret og «løpekatt»
-bevegelse på bæretrekktauet, bremsing i bratte traseer, montering av redningsutstyr, nedfiring
-bruk av stiger.

De forskjellige metoder for redning skal være kjent, samt hvilke begrensinger de forskjellige metoder har mhp. bemanning, tidsbehov, værforhold, type feil etc.

Kandidaten skal kjenne til hvordan de forskjellige evakueringsmetoder gjennomføres i praksis, hvilket utstyr som er hensiktsmessig å bruke samt hvilke praktiske begrensninger som finnes.

Kandidaten skal ved å ha deltatt aktivt både som redningsmann og som bremsemann være kjent med de praktiske forhold som: klatring ut/inn fra master, opp/ned fra stoler, bruk av redningssele på passasjerer av forskjellig alder etc.

Kandidaten skal kjenne til at det å få utstyr og mannskaper raskt på plass ved heisen er vesentlig for å sikre at redningsoperasjonen kan gjennomføres innenfor de gitte tidsfrister.

3. Plan for teoretisk opplæring

3.1 Taubaneloven - Forskrifter
3.1.1 Generelt

Kandidaten skal vite at krav til bygging, drift og vedlikehold av et taubaneanlegg er satt i:

-Taubaneloven
-Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner
-Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport
-Forskrift om stolheis
-Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner.
3.1.2 Taubaneloven

Kandidaten skal ha kjennskap til Taubaneloven, spesielt:

-hvem som forvalter loven.
3.1.3 Overordnede forskrifter

Kandidaten skal ha god kjennskap til:

-Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner
-Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport og spesiell god kjennskap til:
-hvem som er konsesjonsmyndighet
-hva en konsesjon er
-ansvar og krav til forsikring.
3.1.4 Forskrift om stolheis

Kandidaten skal ha meget god kjennskap til «Forskrift om stolheis» herunder spesielt:

-utforming av på- og avstigningsplasser
-tillatte kjørehastigheter og kapasiteter
-krav til redningsberedskap
-krav til drift og vedlikehold samt internkontroll.
3.1.5 Forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner

Kandidaten skal ha god kjennskap til forskrift om ståltau for taubaner og kabelbaner og spesiell god kjennskap til:

-gjennomføring av visuell kontroll
-magnetinduktiv prøving av ståltau
-kriterier for utskifting og kassasjon av bæretrekk- og strammetau.
3.1.6 Konsesjonshaver og drifts- og vedlikeholdspersonale

Kandidaten skal ha god kjennskap til:

-konsesjonshaverens ansvar
-ansvar og myndighet for de forskjellige personellkategorier som
-driftsleder
-kjører
-stasjonsvakt.
3.1.7 Dokumentasjon

Kandidaten skal ha god kjennskap til og selv kunne utarbeide nødvendig dokumentasjon som:

-instrukser
-arrangementstegninger
-rutiner
-planer
-journaler
-dagbøker
-redningsplaner og tilhørende mannskapsplaner.
3.1.8 Sikkerhetsvurderinger

Kandidaten skal ha god kjennskap til sikkerhetsvurderinger som i nødvendig grad ivaretar både drifts- og vedlikeholdmessige faremomenter.

Kandidaten skal kjenne til:

-hvilke farlige hendelser som kan oppstå ved drift av stolheis
-kjenne til hvilke barrierer og tiltak som kan iverksettes for at farlige hendelser ikke skal kunne skje, eventuelt at konsekvensen av farlige hendelser blir akseptable.
3.2 Taubaneteknikk
3.2.1 Banetyper

Kandidaten skal ha grunnleggende kjennskap til:

-de mest vanlige taubanetypene
-hvilke tau, medbringere, stoler, kabiner eller gondoler som benyttes på de forskjellige taubanetypene.
3.2.2 Terminologi

Kandidaten skal ha god kjennskap til de mest vanlige begrep som benyttes i taubanesammenheng mhp:

-teknisk utstyr i master og stasjoner
-drift
-vedlikehold.
3.2.3 Lengdeprofil

Kandidaten skal kjenne til:

-lengdeprofil og hva et lengdeprofil benyttes til
-hva som er avgjørende for å oppnå en sikker føring av bæretrekktauet i master og stasjoner
-hvorfor det er nødvendig med konstant kjent stramming i bæretrekktauet.
3.2.4 Ståltau

Kandidaten skal kjenne til hvordan forskjellige typer ståltau er bygget opp og hvilke anvendelsesområder de forskjellige tautyper har, herunder:

-hvordan bæretrekktau og strammetau for stolheiser skal være konstruert
-forhold som kan føre til slitasje og skader på ståltau
-hvorfor klemmer på bæretrekktauet må flyttes
-kontroll og prøvemetoder for ståltau
-innholdet i tausertifikater
-kassasjonskriterier.
3.2.5 Endestasjoner

Kandidaten skal kjenne til hvilke hovedkomponenter en endestasjon består av, herunder:

-de forskjellige metoder for stramming av bæretrekktauet ved stolheiser
-hvordan vendeskiver er konstruert og opplagret
-hva et vendeskivelagerhavari kan medføre samt hvordan slikt havari kan unngås
-hvilke farer som kan oppstå på grunn av slitasje og dårlig justering av vende- og drivskiveforing og rullebatterier for styring av bæretrekktauet inn på vende- og drivskiven
-hvilke farer som kan oppstå ved på- og avstigning på stolheiser
-hvilke forhold av arrangements- og driftsmessig art som har betydning for sikkerhet og komfort ved på- og avstigning
-hvordan på- og avstigningsplasser ved stolheiser av forskjellig type skal arrangeres for å oppnå best mulige på- og avstigningsforhold både ved sommer og vinterdrift
-generelt vedlikehold av utstyr i endestasjonene.
3.2.6 Drivmaskineri

Kandidaten skal ha kjennskap til

-hvilke komponenter et drivmaskineri er sammensatt av, samt hvordan trekkraften overføres til drivskiven
-nøddriftmotorer og hvordan disse periodisk prøvekjøres og kobles til/benyttes ved stolheisen
-generell kontroll og vedlikehold av drivmaskineri.
3.2.7 Bremser

Kandidaten skal ha kjennskap til de forskjellige bremser en stolheis er utstyrt med, herunder:

-hvilke bremser en stolheis skal ha
-hvordan bremseprøver gjennomføres, hvilke krav som settes til bremsenes virkning og hvordan retardasjon beregnes på grunnlag av målte stopptider
-farer som kan oppstå ved manglende eller for stor bremsevirkning
-generell kontroll og vedlikehold av bremser.
3.2.8 Master og utstyr i master

Kandidaten skal kjenne til master og utstyr i master, herunder:

-oppbygging av rullebatterier med justeringsmuligheter
-praktisk justering av rullebatterier
-hvilke sikkerhetsinnretninger rullebatteri skal være utstyrt med for å forhindre avsporing/fastkjøring av stoler etc.
-farer som kan oppstå dersom klemmer berører rullenes sideflenser
-farer som kan oppstå ved fastkjøring av ruller
-generell kontroll og vedlikehold av master og rullebatterier.
3.2.9 System for styring og overvåkning

Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap om hvordan styring og overvåkning av en stolheis er bygget opp, herunder:

-de vanligste typer brytere for elektrisk overvåkning av tauleie i rullebatterier, vendeskivelager, klemmeovervåkning, nødstoppbrytere, osv.
-hvordan sikkerhetsstrømkretsen overvåkes, samt hvordan denne overvåkningen kan kontrolleres.
-de vanligste feil som kan oppstå på sikkerhetsstrømkretsen.
-farer som kan oppstå dersom sikkerhetsstrømkretsen faller ut, eller dersom feil på kretsen gir utilsiktede stopp av anlegget.
-generell kontroll og vedlikehold av sikkerhetsstrømkretsen med ledninger, koblinger og brytere.
3.2.10 Stoler og kabiner

Kandidaten skal ha grunnleggende kjennskap til stoler og kabiner som benyttes på stolheiser, herunder:

-sikkerhetsbøylens funksjon og hensikt
-automatisk dørlukking
-utmattingspåkjente deler.
3.2.11 Klemmer

Kandidaten skal ha kjennskap til prinsippene for utforming av faste og løsbare klemmer herunder:

-hvordan faste og løsbare klemmer er bygget opp
-hvordan klemmene vedlikeholdes og kontrolleres mhp. sprekker og slitasje
-flytting av klemmer
-hvorfor klemmenes holdekraft skal ha en øvre og nedre grenseverdi
-hvordan holdekraftens nedre og øvre verdi beregnes
-måling av holdekraft
-generelt kontroll og vedlikehold av faste og løsbare klemmer.
3.3 Drift av stolheis
3.3.1 Generelt

Kandidaten skal kjenne til alle vesentlige regelkrav og teoretiske betraktninger som utdyper og begrunner punkter angitt i kapitel II, «Plan for praktisk opplæring».

3.3.2 Kontroll

Kandidaten skal kjenne til viktigheten av og hva som inngår i:

-daglig kontroll før oppstart
-oppgaver og kontroll i forbindelse med at anlegget stoppes for dagen
-ukentlig og månedlig kontroll og vedlikehold:
-omfanget av årlig kontroll og vedlikehold
-omfanget av hovedrevisjoner.
-spesielle kontroller som:
-kontroll av klemmer med NDT, holdekraftprøver av klemmer
-kontroll og prøving av bremser med fullt belastet bane
-skifte av strammetau og vendeskivelager
-magnetinduktiv prøving av bæretrekktauet.
3.3.3 Begrensninger

Kandidaten skal kjenne til hvilke krav som gjelder og hvilke farer som kan oppstå ved transport av fotgjengere, skiløpere, returtransport, barn, passasjerer med alternativt utstyr etc.

3.3.4 Tiltak ved uhell/ulykker

Kandidaten skal kunne redegjøre for hvilke tiltak som skal iverksettes ved uhell/ulykker, herunder varsling til Taubanetilsynet, Politi samt Arbeidstilsynet.

Kandidaten skal vite når driften ikke må igangsettes før dette er avklart med Politi og Taubanetilsynet.

3.3.5 Bemanning

Kandidaten skal ha god innsikt i de oppgaver personellet ved en stolheis i drift har, samt hvilken bemanning som må være tilgjengelig for å iverksette en evakuering av banen.

Kandidaten skal kjenne de krav som driftsleder, kjører og stasjonsvakter må tilfredsstille mhp. alder, opplæring, tilstedeværelse, etc. Kandidaten skal kunne gjøre rede for hvilke oppgaver kjører og stasjonsvakter har under drift av anlegget.

3.3.6 Redningsberedskap

Kandidaten skal kunne redegjøre for nødvendig redningsberedskap for stolheiser, herunder:

-hvilke hendelser som kan medføre at stolheisen må evakueres og hvilke evakueringsmetoder som er aktuelle
-hvilke spesielle farer som oppstår når stolheisen stanser under drift og hvordan anlegget kan ivareta disse farene
-hvordan evakuering med bruk av nøddriftmotor gjennomføres og hvilke farer som kan oppstå ved slik evakuering
-hvordan evakuering ved nedfiring fra stolene gjennomføres med metoder og utstyr for slik evakuering, samt hvilke farer de ulike metodene kan medføre for passasjerer og redningsmannskap
-nødvendig bemanning og tidsforbruk for de forskjellige evakueringsmetoder
-hvorfor det er viktig å etablere en redningsplan
-innholdet i en redningsplan
-Taubanetilsynets krav til redningsberedskap for stolheiser
-ulike måter å øve på evakuering av stolheisen, samt hvilke farer øvelser kan medføre.
3.3.7 Farer mhp. vær og klimatiske forhold

Kandidaten skal kjenne godt til de spesielle farene som er forbundet med drift av stolheis mhp. mulig driftsstans og påfølgende værbelastning på passasjerene under en eventuell redningsaksjon.

Kandidaten skal kunne redegjøre for hvilke tekniske og værmessige forhold som medfører at stolheisen må tømmes og driften må innstilles samt hvilke forhold som medfører at driften må innstilles umiddelbart slik at passasjerene må reddes ned fra stolene.

Kandidaten skal kjenne begrepet effektiv kulde og beskrive hvordan vind og kulde sammen gir økt effektiv kuldepåkjenning for passasjerene i heisen ved driftsstans og hvilken betydning dette har ved fastsettelse av redningsplanen.

3.4 Internkontroll og instrukser
3.4.1 Internkontroll

Kandidaten skal kjenne til hva som menes med internkontroll i forhold til Taubaneloven.

3.4.2 Nødvendig dokumenter for drift av anlegget

Kandidaten skal gjøre rede for hvilke dokumenter, tillatelser, erklæringer, etc. som skal foreligge på anlegget.

3.4.3 Instrukser og rutiner

Kandidaten skal gjøre rede for hvilke instrukser, prosedyrer, rutiner, etc. som er nødvendige for drift av stolheis, herunder blant annet hvilke hovedpunkter følgende instrukser skal inneholde:

-instruks for driftsleder
-instruks for kjører
-instruks for stasjonsvakt.
3.4.4 Arrangementstegning

Kandidaten skal være i stand til å lage arrangementstegninger for en typisk stolheis. Arrangementstegningen skal inneholde:

-alle skilt som har med driften av stolheisen
-polstringer/gjerder/avskjerminger
-porter, køsystem
-høydeforhold mellom stoler og på- og avstigningsramper
-arrangement for returtransport
-plassering av andre gjenstander/innretninger som kan ha betydning for driften av anlegget.
3.4.5 Driftsdagbok/loggføring

Kandidaten skal kunne gjøre rede for hvordan den daglige driften skal loggføres i driftsdagboka, hva som skal føres i boka og hvem som har ansvaret for at loggføringen blir utført.

3.4.6 Sjekklister

Kandidaten skal vite hvorfor det er nødvendig å ha sjekklister for kontroll og vedlikehold og at utført arbeid i henhold til sjekklistene blir utkvittert.

3.4.7 Planlegging av kontroll og vedlikehold

Kandidaten skal være kjent med at kontroll og vedlikeholdsoppgaver må planlegges f.eks. med flerårs vedlikeholdsplaner for å sikre at det stilles tilstrekkelig tid og resurser tilgjengelig slik at disse oppgavene kan gjennomføres innen de fastlagte intervall.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

Vedlegg I. Skjema for praksisattest driftsledersertifikat stolheis 

For å lese vedlegg I se her: pdf.gif  

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2012).

II

Reglene trer i kraft 1. juni 2002. Fra samme tid oppheves Regler for stolheis av 1. januar 1995 nr. 1215.