Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

DatoFOR-2002-03-22-313
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2002 hefte 3
Ikrafttredelse02.04.2002
Sist endretFOR-2016-03-07-221 fra 01.04.2016
EndrerFOR-1986-10-28-2050, FOR-1990-07-02-600, FOR-1991-01-24-61, FOR-1997-03-21-257
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1981-05-29-38-§20, LOV-1981-05-29-38-§23, LOV-1981-05-29-38-§24, LOV-1981-05-29-38-§26, LOV-1981-05-29-38-§39, LOV-1981-05-29-38-§42, LOV-1981-05-29-38-§50 jf LOV-2009-06-19-100-§77, FOR-1982-04-02-592
Kunngjort09.04.2002
Rettet18.09.2015 (kommentar til § 34)
KorttittelForskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) 22. mars 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 20, § 23, § 24, § 26 nr. 1, 3, 6 og 10, § 39, § 42 og § 50, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244, 1 sep 2005 nr. 960, 14 mars 2006 nr. 304, 1 feb 2007 nr. 113, 16 des 2009 nr. 1798, 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284, 4 mars 2015 nr. 183, 14 juli 2015 nr. 897, 16 juli 2015 nr. 904, 13 okt 2015 nr. 1195, 7 mars 2016 nr. 221, 16 mai 2012 nr. 433, 7 mars 2016 nr. 221.
Endres ved forskrift 7 mars 2016 nr. 221 (i kraft 1 jan 2017).
Rettelser: 17.09.2002 (§ 41), 18.09.2015 (kommentar til § 34).

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 1.Formål

Formålet med denne forskrift er å bidra til at

a)jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet,
b)jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og
c)jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom.
0Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433.
§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for jakt og fangst etter vilt i Norge innenfor fastsatt jakttid.

Forskriften gjelder også ved lisensfelling innenfor fastsatt fellingsperiode og avliving av skadegjørende vilt i henhold til tillatelse gitt i viltloven eller forskrifter med hjemmel i viltloven.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 3.Definisjoner

Med storvilt menes i denne forskrift følgende viltarter: elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe.

Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 9, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.

Lisensfelling: Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 12, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.

0Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 4.Nødvendige papirer under jakt, felling og fangst

Under jakt, lisensfelling og fangst skal gyldig jegeravgiftskort og våpenkort, jf. lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 9, medbringes. Under jakt og felling av storvilt medbringes dokumentasjon for avlagt skyteprøve når jakta eller fellingen utøves med rifle. Under jakt på elg, hjort og rådyr medbringes i tillegg dokumentasjon på tilgang til godkjent ettersøkshund. Lisensjegere skal medbringe personlig lisens for gjeldende art og jaktår under fellingen. Under jakt på villrein medbringes kontrollkort og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).

Kapittel 2. Aldersgrenser

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 5.Generell aldersgrense for jakt, felling og fangst

Den som utøver jakt på småvilt må være fylt 16 år, og den som utøver jakt på eller felling av storvilt må være fylt 18 år. Fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år. For fangst av gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 6.Opplæring i jakt og fangst

Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måker i opplæringsøyemed når vedkommende

a)har samtykke fra foreldre eller foresatte, og
b)er under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.

Den som i løpet av kalenderåret fyller 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt, unntatt lisensfelling, med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. dog lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 29. Det stilles i tillegg krav om bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere.

0Endret ved forskrift 16 mai 2012 nr. 433.
§ 7.Fritak for jegeravgift

Den som med hjemmel i § 6 er under opplæring i jakt eller fangst er fritatt for å betale jegeravgift.

Miljødirektoratet kan etter søknad frita for betaling av jegeravgift i enkelte særlige tilfeller for å ivareta et allmennyttig formål.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 3. Jegerprøven

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 8.Obligatorisk jegerprøve

Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Miljødirektoratet.

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen.

Jegerprøveeksamen kan avlegges fra og med det kalenderåret jegerprøvekandidaten fyller 14 år.

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland.

0Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 9.Obligatorisk kurs

Studieorganisasjoner og andre kan etter avtale med Miljødirektoratet arrangere det obligatoriske kurset i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring.

Kurset skal være på 30 timer. Den obligatoriske undervisningen skal fordeles over ni dager. Kurset skal ledes av instruktør som er utdannet etter opplegg godkjent av Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrifter 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013). Endres ved forskrift 7 mars 2016 nr. 221 (i kraft 1 jan 2017).
§ 10.Jegerprøveeksamen

Kommunen arrangerer elektronisk jegerprøveeksamen for de som har fullført obligatorisk kurs i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Miljødirektoratet.

Eksamenen gjennomføres i henhold til denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrifter 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 11.Jegerprøvegebyr og kursavgift

Den som vil avlegge jegerprøveeksamen skal betale gebyr for eksamen. Betalt jegerprøvegebyr gjelder for ett eksamensforsøk.

Arrangøren kan kreve kursavgift for det obligatoriske kurset.

0Endret ved forskrifter 16 mai 2012 nr. 433, 4 mars 2015 nr. 183.
§ 12.Ny jegerprøve ved tap av retten til å utøve jakt og fangst

Den som etter rettskraftig dom er fradømt retten til å drive jakt og fangst, jf. straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 § 29, må avlegge ny jegerprøve for å bli registrert som jeger.

§ 12a.Autorisasjon av jegerprøveinstruktører

Det kreves autorisasjon fra Miljødirektoratet for å undervise som jegerprøveinstruktør. Autorisasjonen gis på bakgrunn av fullført utdanning etter studieplan fastsatt av Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan sette vilkår for autorisasjonen etter denne paragrafen. Ved brudd på vilkårene kan Miljødirektoratet trekke autorisasjonen tilbake.

0Tilføyd ved forskrift 1 feb 2007 nr. 113, endret ved forskrifter 16 des 2009 nr. 1798 (i kraft 28 des 2009), 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 4. Lisensfelling

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 13.Vilkår for deltakelse i lisensfelling

Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår.

For å kunne registrere seg som lisensjeger må en jeger ha

a)betalt jegeravgift for vedkommende jaktår
b)overholdt rapporteringsplikten i henhold til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt § 16.

Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutøvelsen. Kvittering fra registrering som lisensjeger i Jegerregisteret skal medbringes under felling/fellingsforsøk.

Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen.

0Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433.
§ 14.Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr

Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen.

Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltloven § 48 og § 50. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet Viltfondet, jf. viltloven § 48 og § 50.

0Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).

Kapittel 5. Våpen og ammunisjon

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 15.Våpen under jakt og felling

Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen.

Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe eller felling av bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle. Det samme gjelder jakt på råbukk i særskilt bukkejaktperiode.

Under jakt på elg, hjort og rådyr er det ikke tillatt å bruke halvautomatisk rifle med mer enn tre skudd i magasinet og ett skudd i kammeret. Under jakt på eller felling av øvrige viltarter hvor det brukes halvautomatisk rifle er det ikke tillatt å bruke mer enn to skudd i magasinet og ett skudd i kammeret.

Salongrifle (salonggevær) kaliber 22 LR kan bare brukes under jakt på viltarter opp til en hares størrelse, men ikke til hare.

Til jakt og felling er bruk av hagle for mer enn to skudd forbudt.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 16.Krav til rifleammunisjon

Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin, muflon, moskusfe eller felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram og med følgende anslagsenergi:

a)For ammunisjon med kulevekt mellom 9 gram (138,9 grain) og 10 gram (154 grain) skal anslagsenergien være minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.
b)For ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.

Under jakt med rifle på rådyr, bever og gaupe eller felling av jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E100 .

0Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433.
§ 17.Krav til hagleammunisjon

Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke blyhagl. Forbudet gjelder likevel ikke under jakt på li- og fjellrype, storfugl, orrfugl, rugde, jerpe, duer, ærfugl, skarv, kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, trost, fasan, hare, sørhare, viltlevende kanin, rådyr, gaupe, mår, mårhund, rødrev, røyskatt, grevling, villmink og ekorn, og under felling av jerv og gaupe. Unntaket gjelder også for jakt på gjess som oppholder seg på innmark, jf. friluftsloven § 1a.

Det er tillatt å bruke fyllingskule/slugs til jakt på rådyr. Til jakt på villsvin er det når haglegevær benyttes kun tillatt å benytte fyllingskule/slugs.

0Endret ved forskrifter 1 sep 2005 nr. 960, 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433, 16 juli 2015 nr. 904, 13 okt 2015 nr. 1195.

Kapittel 6. Skyteprøve ved jakt og felling av storvilt

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 18.Obligatorisk skyteprøve

Ingen har adgang til å drive jakt og felling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve samme jaktår. Skyteprøven består av to deler.

Det skal først gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av Miljødirektoratet. For hver rifle med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur.

For kombivåpen (rifle–hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det skytes 3 skudd mot dyrefigur godkjent av Miljødirektoratet.

Alle skuddene mot dyrefigur må være innenfor angitt treffområde.

Oppnådd sølvmerke i elgskyting (Norges Jeger- og Fiskerforbunds ferdighetsmerke) og bestått skyteprøve for bjørnejegere, godkjennes som skyteprøve når skyteprogrammene er godkjent av Miljødirektoratet.

For storvilt som har jakttid eller fellingsperiode som går fra ett jaktår og over i neste, gjelder skyteprøve som er avlagt i det jaktåret jakten eller fellingen av vedkommende viltart startet.

0Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 19.Arrangør av skyteprøve

Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Standplassen må være overbygd. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder.

Skyteprøven kan arrangeres og ledes av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det Frivillige Skyttervesen eller Norges Jeger- og Fiskerforbund. Andre som disponerer skytebane kan etter søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør. Skyteprøven skal være åpen for enhver.

Skyteprøven skal gjennomføres i henhold til instruks om skyteprøve for storviltjegere fastsatt av Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrifter 1 sep 2005 nr. 960, 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 20.Vitnemål for bestått skyteprøve

Vitnemål for bestått skyteprøve attesteres av arrangøren på standardisert skjema. Arrangøren kan kreve at jegeren legitimerer seg.

§ 21.Fritak for skyteprøve

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skyteprøve dersom de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland. Dokumentasjon for dette må kunne fremvises, jf. § 4.

Kapittel 7. Bruk av hund under jakt og felling

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 22.Løs, på drevet halsende hund

Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe. Boghøyde til løs, på drevet halsende hund som brukes under jakt på hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.

Bruk av løs, på drevet halsende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av løs, på drevet halsende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 23.Krav om godkjent ettersøkshund

Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer i henhold til instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet.

Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang innenfor et rimelig tidsrom etter påskyting. Kommunen kan kreve at jeger dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.

Ekvipasjer som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer. Hundefører må i tillegg ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående». Krav om gjennomført kurs gjelder ikke registrerte instruktører for kurset «Ettersøk videregående». «Ettersøk videregående» består av to deler. Del en er e-læring med avsluttende elektronisk prøve og del to er en praktisk utedag. Opptakskrav for del to av kurset er at vedkommende har gjennomført del en med bestått elektronisk prøve, er registrert i Jegerregisteret, har ført hund til godkjenning og er eller har vært registrert i Ettersøkshundregisteret. Kurset «Ettersøk videregående» skal arrangeres i henhold til studieplan og instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet. Hundefører er godkjent for å ta på seg ettersøk på vegne av det offentlige når vedkommende er registrert med kurset «Ettersøk videregående» i Ettersøkshundregistret.

Instruktør for kurset «Ettersøk videregående» skal ha gjennomført utdanning i henhold til alternativer gitt i instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet.

Lokale lag, foreninger og klubber som er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub kan arrangere kurset «Ettersøk videregående» og kurs for utdanning og godkjenning av instruktører. Andre kan etter søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør.

0Endret ved forskrifter 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 7 mars 2016 nr. 221, 7 mars 2016 nr. 221 (i kraft 1 april 2016).
§ 24.Arrangør og gjennomføring av godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer

Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal være terminfestet og gjennomføres i regi av lokale lag, foreninger og klubber tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub. Andre kan etter søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør. Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal være åpen for enhver.

Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal dømmes av autorisert ettersøksdommer. Norsk Kennel Klub eller annen organisasjon som etter søknad er godkjent av Miljødirektoratet har ansvaret for å utdanne og autorisere ettersøksdommere. Utdannelsen skal følge instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrifter 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 7 mars 2016 nr. 221.
§ 25.ID-merking, godkjenning og registrering av ettersøkshund

Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket.

Vitnemål for godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer utstedes av ettersøksdommer når prøven er avlagt og bestått i tråd med denne forskrift og instruks om prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Miljødirektoratet. En ettersøkshund kan benyttes av flere førere, når alle førerne har avlagt og bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer med vedkommende hund.

Fører og hund er godkjent når ekvipasjen er registrert i Ettersøkshundregisteret til Norsk Kennel Klub.

0Endret ved forskrift 7 mars 2016 nr. 221 (i kraft 1 april 2016).
§ 26.Overgangsbestemmelser

Jaktpremierte hunder som er registrert i Ettersøkshundregisteret pr. 1. april 2016 er godkjent som ettersøkshund i eget og tilstøtende nabojaktfelt ut hundens levetid.

Ettersøksekvipasjer som pr. 1. april 2016 har gjeldende ettersøksavtale med det offentlige må innen 1. april 2018 fremlegge skriftlig dokumentasjon på at videregående kurs er gjennomført før ny avtale inngås.

Alle som har videregående kurs pr. 1. april 2016 får godkjent disse som «Ettersøk videregående» dersom gjennomført kurs kan dokumenteres overfor offentlig myndighet før ny avtale inngås.

0Endret ved forskrifter 1 sep 2005 nr. 960, 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 16 mai 2012 nr. 433 (i kraft 1 april 2016), tilføyd igjen ved forskrift 7 mars 2016 nr. 221 (i kraft 1 april 2016).

Kapittel 8. Jakt, felling og avliving av storvilt

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 26a.Vilkår for å jakte hjortevilt og bever

Ingen kan drive jakt på hjortevilt og bever uten fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda.

Jeger og kortutsteder er pliktig til å følge de direktiver som er trykt på kontrollkortet for villrein.

Jaktlag som deltar i jakt etter elg, hjort og bjørn skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Valdansvarlig plikter å melde jaktleders navn og adresse til kommunen før jaktlaget starter jakta. For bjørn er jaktlaget selv ansvarlig for at jaktlederens navn og adresse er meldt kommunen før jaktlaget starter jakta.

0Tilføyd ved forskrift 1 sep 2005 nr. 960, endret ved forskrift 16 mai 2012 nr. 433.
§ 27.Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt

Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 34.

Den som under jakt eller felling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk.

Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk.

0Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 28.Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid eller fellingsperiode

Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser.

Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt og bever har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt og bever kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig.

Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 29.Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode

Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt.

Gjelder dette gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn skal kommunen straks varsle fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell.

Dersom det felte dyret er hjortevilt eller bever, tilfaller viltet kommunen. Dersom det er annet storvilt, tilfaller viltet Viltfondet.

0Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 29a.Kunstig lys ved åtejakt på jerv

Fast montert kunstig lys kan benyttes ved åtejakt på jerv i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Klima- og miljødepartementet kan fastsette vilkår for bruk av kunstig lys.

Avgrensningen av prosjektområdene skjer i samråd med Fylkesmannen.

Bestemmelsene i første ledd gjelder til og med 15. februar 2018.

0Tilføyd ved forskrift 14 juli 2015 nr. 897.

Kapittel 9. Fangst

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 30.Arter det kan drives fangst på

Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperiode kan det drives fangst av følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, lirype og fjellrype etter regler i § 31 til § 36.

0Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433.
§ 31.Tillatte fangstredskaper
a)Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt:
-bås til grevling, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall.
-bås til jerv og gaupe når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden.
-fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak og gråmåke.
b)Følgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt:
-slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.
-fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt.
-snare til lirype og fjellrype.

Slagfelle, fallem, flak og fallstokk skal virke slik og ha slik slagkraft at det vilt som fanges blir drept øyeblikkelig.

Slagfelle til fangst av mår og villmink skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som med et sakseslag slår mot dyrets kranium/nakke.

0Endret ved forskrifter 1 sep 2005 nr. 960, 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433.
§ 32.Utplassering av fangstredskaper

Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr. Det er ikke tillatt å bruke levende lokkedyr i fangstredskaper. Slagfelle til fangst av bever, bisamrotte og beverrotte skal alltid plasseres under vann.

Den som utøver fangst plikter å innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for, jf. § 31.

§ 33.Obligatorisk merking og varsling

Fangstredskap som er utplassert skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. Dette kravet gjelder ikke rypesnarer.

Bruker av slagfelle til fangst av mårhund plikter, i umiddelbar nærhet av fangststedet, å sette opp plakat som varsler om den fangst som foregår, slik at fare for skade på mennesker og husdyr unngås. Fangstredskaper som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelser, kan straks fjernes av grunneier, politimyndighet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.

0Endret ved forskrift 16 mai 2012 nr. 433.
§ 34.Krav om tilsyn

Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld.

For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder til og med 15. februar 2018.

Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.

Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag.

0Endret ved forskrift 14 juli 2015 nr. 897.
§ 35.Avliving av fanget vilt

Ved tilsyn med fangstredskap som fanger viltet levende, plikter brukeren straks å avlive innfanget vilt. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.

For avliving av gaupe, jerv, rødrev, grevling og villmink som er fanget i bås eller fangstbur kan salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR nyttes.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 36.Melding til kommunen

For bruk av bås skal melding om type fangstinnretning, nøyaktig stedsangivelse, og navn på ansvarlig jeger/fangstmann meldes til kommunen innen ti dager før fangsten starter. Meldeplikten gjelder ikke ved bruk av bås til gaupe og jerv når fylkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås, jf. § 31 bokstav a.

Ved snarefangst av ryper skal skriftlig melding sendes til kommunen senest ti dager før fangsten tar til. Meldingen skal gi opplysninger om brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen skal brukeren på fastsatt skjema rapportere fangstresultatet.

0Endret ved forskrifter 1 sep 2005 nr. 960, 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).

Kapittel 10. Oppsyn og kontroll

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 37.Plikt til å la seg kontrollere

Enhver som utøver jakt, felling eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Kommunen og villreinnemnda kan sørge for kontroll av felte dyr. Ved jakt etter villrein kan villreinnemnda også sørge for kontroll med kontrollkort for villrein og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

0Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).

Kapittel 11. Klageadgang, dispensasjon, straff og ikrafttreden

0Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).
§ 38.Klageadgang

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket.

§ 39.Dispensasjon

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Kommunen kan i særlige tilfeller gi enkelte jaktlag eller enkeltjegere tidsbegrenset fritak fra kravet om tilgang til ettersøkshund.

Kommunen kan etter søknad gi personer som har fylt 16 år inntil ett års utsettelse med å ta Jegerprøvens obligatoriske kurs dersom det ikke er kurstilbud i rimelig nærhet.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 40.Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter straffereglene i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 56.

§ 41.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 2. april 2002.

Fra samme tidspunkt oppheves:

-Forskrift av 28. oktober 1986 nr. 2050 om aldersgrense for å utøve jakt.
-Forskrift av 2. juli 1990 nr. 600 om bruk av fangstredskaper.
-Forskrift av 24. januar 1991 nr. 61 om prøving og godkjenning av ettersøkshund til jakt på elg, hjort og rådyr.
-Forskrift av 21. mars 1997 nr. 257 om våpen og ammunisjon til storvilt- og småviltjakt, og skyteprøve for storviltjegere.

Kommentarer

Kommentar til § 29a

Av hensyn til erfaringsinnhentingen stilles krav om føring av logg for hvert åte der det benyttes kunstig lys. Av loggen skal det framgå avstand fra lys til åte, radius på opplyst areal fra åte, registrert vilt inklusiv jerv på åtet, skutt/påskutt jerv på åtet og hendelsesforløp. Dette inngår i retningslinjene til forskriften.

0Tilføyd ved forskrift 14 juli 2015 nr. 897.

Kommentar til § 34

Følgende vilkår gjelder for kameraovervåking/elektronisk overvåking:

-Det må benyttes viltkameraer som er innstilt slik at de sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld. Dato og tidspunkt skal framgå av bildene.
-Viltkameraene må stilles slik at man lett kan se om båsen er åpen eller lukket, samt at det kan identifiseres hvilke dyr som går inn i fangstbåsen.
-I tillegg til minimum to bilder pr dag skal kameraene ta bilder som sendes jegeren ved bevegelse foran kameraet. Jegeren skal også kunne sende SMS til kameraet slik at det tar bilde av båsen og sender det til jegeren.
-Som supplement til kameraet bør en fellevarsler monteres, som sender varsel til jeger dersom lokket faller ned.
-Det skal umiddelbart gjøres tilsyn med båsen ved teknisk svikt med kamera.
-Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne fremvises på forespørsel fra naturoppsynet. Etter endt lisensfellingsperiode skal loggen rapporteres til Fylkesmannen i sin helhet.
-Ved godkjenning av fangstbåser til jerv skal Fylkesmannen vurdere plasseringen strengt før tillatelse blir gitt. God dekning for sending av bilder fra kameraene er en forutsetning. Videre skal jervebåsen plasseres slik at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold, og uten at fysisk tilsyn tar uforholdsmessig lang tid. Av kontrollhensyn legges det opp til at Fylkesmannen lagrer plassering av fangstbåsene digitalt i et egnet verktøy, og sørger for at naturoppsynet får tilgang til GPS-posisjoner.
0Tilføyd ved forskrift 14 juli 2015 nr. 897, endret uten kunngjøring 18 sep 2015.