Forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport.

DatoFOR-2002-05-03-453
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2002 hefte 5
Ikrafttredelse03.05.2002
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1912-06-14-1-§1, LOV-1912-06-14-1-§1a, LOV-1912-06-14-1-§1b, LOV-1993-06-11-100-§1, LOV-1994-06-16-20-§7
Kunngjort24.05.2002
KorttittelForskrift om tekniske krav til taubaneanlegg

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. mai 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger § 1, § 1a, § 1b, lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. § 1, og lov av 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7, jf. EØS-avtalens vedlegg II kap. XXIV nr. 1b (direktiv 2000/9/EF).

Kapittel 1. Innledning

§ 1-1.Virkeområde

Denne forskrift gjelder ved konstruksjon, produksjon, montering, omsetning og ibruktaking av sikkerhetskomponenter og delsystemer i taubaneanlegg til persontransport. Med taubaner menes i denne forskriften også kabelbaner.

Forskriften omfatter følgende anlegg:

a)kabelbaner og andre anlegg med vogner montert på hjul eller andre bæreinnretninger der fremdriften skjer med ett eller flere tau,
b)svevebaner der kjøretøyene bæres og/eller trekkes med ett eller flere tau; denne kategorien omfatter også småkabinbaner og stolheiser,
c)skitrekk og skitau, der brukerne med egnet utstyr trekkes på fast underlag ved hjelp av tau.

For konsesjon, tillatelse til drift og driftstillatelse til taubaneanlegg gjelder forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner.

§ 1-2.Unntak

Forskriften gjelder ikke for:

a)heiser iht. direktiv 95/16/EF,
b)kabeldrevne sporveier med tradisjonell konstruksjon,
c)anlegg som brukes i landbruksformål,
d)spesielt utstyr, fast eller mobilt, til bruk i tivolier og/eller fornøyelsesparker og som er konstruert for fritidsformål og ikke som transportmiddel for personer,
e)gruveanlegg eller faste anlegg som brukes til industriformål,
f)kabeldrevne ferger,
g)tannhjulsdrevne jernbaner,
h)kjededrevne anlegg.
§ 1-3.Myndighetene

Samferdselsdepartementet utpeker teknisk kontrollorgan.

Taubanetilsynet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift og i forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av denne, blir overholdt.

§ 1-4.Definisjoner

I forskriften her menes med:

a)Taubaneanlegg - Hele systemet oppført på stedet, bestående av infrastruktur og delsystemene nevnt i vedlegg I, der infrastruktur spesialkonstruert for hvert taubaneanlegg og bygd på stedet betyr linjetraseen, systemdataene, stasjonsbygg og konstruksjoner langs strekningen som er nødvendige for oppføringen og driften av taubaneanlegget, herunder fundamentene.
b)Sikkerhetskomponent - Enhver grunnleggende komponent, komponentgruppe, delsammenstilling eller komplett sammenstilling av utstyr, og enhver innretning som er integrert i taubaneanlegget for det formål å ivareta en sikkerhetsfunksjon og er kartlagt i sikkerhetsanalysen, som ved svikt medfører fare for menneskers sikkerhet og helse, enten disse er brukere, driftspersonale eller tredjemann.
c)Byggherre - Enhver fysisk eller juridisk person som bestiller bygging av et taubaneanlegg.
d)Driftstekniske krav - Alle de tekniske bestemmelser og tiltak som har en innvirkning på konstruksjonen og oppføringen og er nødvendige for at taubaneanlegget skal kunne drives sikkert.
e)Vedlikeholdstekniske krav - Alle de tekniske bestemmelser og tiltak som har en innvirkning på konstruksjonen og oppføringen, og er nødvendige for vedlikehold beregnet på å sikre at taubaneanlegget drives på en sikker måte.
f)Grunnleggende krav - Alle vilkårene fastsatt i vedlegg II som må oppfylles av taubaneanleggene og deres infrastruktur, delsystemer og taubaneanleggets sikkerhetskomponenter.
g)Europeisk spesifikasjon - Felles teknisk spesifikasjon, en europeisk teknisk godkjenning eller en nasjonal standard som gjennomfører en europeisk standard.
i)Teknisk kontrollorgan - Organ som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende og som har ansvar for å utarbeide EF-kontrollsertifikat i samsvar med vedlegg VII.

Kapittel 2. Grunnleggende krav og sikkerhetsanalyser

§ 2-1.Oppfyllelse av grunnleggende krav

Taubaneanlegg og deres infrastruktur, delsystemer og taubaneanleggets sikkerhetskomponenter må oppfylle de grunnleggende kravene som er fastsatt i vedlegg II og som får anvendelse på dem.

Når en nasjonal standard som gjennomfører en harmonisert europeisk standard som det er kunngjort henvisning til i De Europeiske Fellesskaps Tidende, omfatter de grunnleggende sikkerhetskravene fastsatt i vedlegg II, skal taubaneanleggene og deres infrastruktur, delsystemer og taubaneanleggenes sikkerhetskomponenter når de er konstruert i samsvar med standarden, antas å oppfylle de aktuelle grunnleggende krav.

Dersom det ikke finnes harmoniserte europeiske standarder skal nasjonale standarder og tekniske spesifikasjoner, som betraktes som viktige eller nyttige til å sikre korrekt gjennomføring av de grunnleggende krav, offentliggjøres.

§ 2-2.Sikkerhetsanalyser

Etter anmodning fra byggherre eller dennes representant etablert i EØS-området, skal alle planlagte taubaneanlegg gjennomgå en sikkerhetsanalyse som definert i vedlegg III, og som omfatter alle sikkerhetsaspekter ved taubaneanlegget og dets omgivelser innenfor rammen av konstruksjon, bygging og ibruktaking, og som gjør det mulig å kartlegge, ut fra tidligere erfaring, de risikomomenter som vil kunne forekomme under drift.

Sikkerhetsanalysen skal danne grunnlag for en sikkerhetsrapport som angir planlagte tiltak som skal håndtere enhver slik risiko. Sikkerhetsanalysen skal inneholde en liste over de sikkerhetskomponenter og delsystemer som måtte omfattes av bestemmelsene i kapittel 3 og 4.

Kapittel 3. Sikkerhetskomponenter

§ 3-1.Markedsføring og bruk

Sikkerhetskomponenter kan bare markedsføres dersom de gjør det mulig å bygge taubaneanlegg som oppfyller de grunnleggende krav i § 2-1.

Sikkerhetskomponenter kan kun tas i bruk dersom de gjør det mulig å bygge taubaneanlegg som ikke utgjør en fare for menneskers liv eller helse såvel som for sikkerheten for eiendeler, når de installeres og vedlikeholdes korrekt og brukes i samsvar med sitt formål.

§ 3-2.CE-merking

Sikkerhetskomponenter som er identifisert i liste referert til i § 2-2 annet ledd, og som er påført CE-samsvarsmerking iht. vedlegg IX og vedlagt EF-samsvarserklæring iht. vedlegg IV, anses å oppfylle forskriftens krav.

§ 3-3.Samsvarserklæring/krav til produsenten

Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området må før en sikkerhetskomponent markedsføres (bringes i omsetning):

a)la sikkerhetskomponenten gjennomgå en samsvarsvurderingsprosedyre beskrevet i vedlegg V, og
b)påføre CE-samsvarsmerkingen på sikkerhetskomponenten, og på grunnlag av modulene fastsatt i beslutning 93/465/EØF, utarbeide en EF-samsvarserklæring i samsvar med vedlegg IV.

Samsvarsvurderingsprosedyren skal gjennomføres etter anmodning fra produsenten eller dennes representant i EØS-området av et teknisk kontrollorgan som han selv har valgt.

Dersom sikkerhetskomponenten omfattes av andre direktiv (som er en del av EØS-avtalen) som angår andre aspekter og som også fastsetter påføring av CE-samsvarsmerking, skal merkingen angi at sikkerhetskomponenten også forutsettes å være i samsvar med bestemmelsene i disse andre direktivene.

§ 3-4.Krav til andre

Dersom verken produsenten eller dennes representant i EØS-området har oppfylt forpliktelsene i § 3-2 og § 3-3, påligger disse forpliktelsene den som markedsfører sikkerhetskomponenten i EØS-området. De samme forpliktelsene gjelder for den som produserer sikkerhetskomponentene til eget bruk.

§ 3-5.Ulovlig merking

Fastslås det at en sikkerhetskomponent som er påført CE-samsvarsmerking, ikke er i samsvar med grunnleggende krav skal Taubanetilsynet treffe hensiktsmessige tiltak overfor den som har påført merkingen og utarbeidet EF-samsvarserklæringen. Slike tiltak kan være å forby, begrense eller hindre markedsføring og bruk av sikkerhetskomponenten.

Kapittel 4. Delsystemer

§ 4-1.Markedsføring av delsystemer

Delsystemer kan bare markedsføres dersom de gjør det mulig å bygge taubaneanlegg som tilfredsstiller de grunnleggende kravene i § 2-1.

§ 4-2.Oppfyllelse av grunnleggende krav

Delsystemer iht. vedlegg I som er vedlagt EF-samsvarserklæring basert på modellen fastsatt i vedlegg VI og den tekniske dokumentasjonen fastsatt i § 4-4 i denne forskriften anses å være i samsvar med de grunnleggende kravene.

§ 4-3.Kontroll av delsystemer

EF-prosedyren for kontroll av delsystemer skal iverksettes etter anmodning fra produsenten eller dennes representant i EØS-området eller, dersom slike ikke finnes, av den fysiske eller juridiske person som markedsfører det aktuelle delsystemet, av det tekniske kontrollorganet som produsenten, dennes representant i EØS-området eller ovennevnte person har valgt for dette formål. EF-samsvarserklæringen skal utarbeides av produsenten eller dennes representant eller ovennevnte person på grunnlag av EF-kontroll i samsvar med vedlegg VII.

§ 4-4.EF-kontrollsertifikat

Det tekniske kontrollorganet skal utarbeide EF-kontrollsertifikatet i samsvar med vedlegg VII og skal sammenstille den tekniske dokumentasjonen som skal følge vedlagt EF-kontrollsertifikat. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde alle nødvendige dokumenter angående delsystemets egenskaper, og eventuelt alle dokumenter som bekrefter sikkerhetskomponentenes samsvar. Den må også inneholde alle relevante detaljer om vilkårene for og begrensningene på bruken, samt instrukser for vedlikehold.

§ 4-5.Ulovlig markedsføring og bruk

Fastslås det at et delsystem med EF-samsvarserklæring ikke er i samsvar, skal Taubanetilsynet treffe hensiktsmessige tiltak overfor den som har utarbeidet EF-samsvarserklæringen. Slike tiltak kan være å forby, begrense eller hindre markedsføring av delsystemer til bruk i et taubaneanlegg.

Kapittel 5. Taubaneanlegg

§ 5-1.Oppføring og bruk

Et taubaneanlegg kan bare oppføres eller tas i bruk om det oppfyller de grunnleggende krav i § 2-1 i forskriften her.

For konsesjon, tillatelse og driftstillatelse til anlegg og drift av taubaneanlegg gjelder forskrift om anlegg og drift av taubaner og kabelbaner.

§ 5-2.Foreleggelse av dokumentasjon

Sikkerhetsanalysen, EF-samsvarserklæringer og den medfølgende tekniske dokumentasjonen angående sikkerhetskomponentene og delsystemene nevnt i vedlegg I, må av byggherren eller dennes representant forelegges for Taubanetilsynet, og en kopi av dem skal oppbevares ved taubaneanlegget.

Taubanetilsynet skal påse at sikkerhetsanalysen, sikkerhetsrapporten og den tekniske dokumentasjonen foreligger og inneholder all dokumentasjon angående taubaneanleggets egenskaper og eventuelt alle dokumenter som bevitner samsvar for sikkerhetskomponenter og delsystemer nevnt i vedlegg I. I tillegg må alle dokumenter som angir de nødvendige driftsbetingelser og begrensninger foreligge, samt fullstendige instrukser angående service, tilsyn, justering og vedlikehold.

Kapittel 6. Teknisk kontrollorgan

§ 6-1.Teknisk kontrollorgan

Samferdselsdepartementet utpeker teknisk kontrollorgan. Teknisk kontrollorgan skal tilfredsstille minimumskravene i vedlegg VIII.

Kapittel 7. CE-samsvarsmerking

§ 7-1.Anbringelse av CE-merking

CE-merking skal festes på hver sikkerhetskomponent på tydelig og synlig måte, eller, dersom dette ikke er mulig, på en etikett, som er uløselig festet til komponenten. CE-samsvarsmerket skal bestå av bokstavene «CE» med grafisk utforming som i modellen i vedlegg IX.

Det er ikke tillatt å påføre sikkerhetskomponenter merker eller preging som kan virke villedende på tredjemann med hensyn til CE-samsvarsmerkets betydning og utforming. Enhver annen merking kan påføres sikkerhetskomponenten, forutsatt at slik merking ikke gjør CE-samsvarsmerket mindre synlig og lettlest.

§ 7-2.Ulovlig CE-merking. Pålegg om samsvar

Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området skal i tilfelle der det er fastslått at en CE-samsvarsmerking er påført uberettiget, gis pålegg av Taubanetilsynet om å bringe sikkerhetskomponenten i samsvar med bestemmelsene om CE-samsvarsmerking og om å bringe overtredelsen til opphør.

Dersom sikkerhetskomponenten av produsenten eller dennes representant i EØS-området ikke bringes i samsvar, skal Taubanetilsynet treffe nødvendige tiltak for å begrense eller forby markedsføringen av den aktuelle sikkerhetskomponenten eller sørge for at den trekkes tilbake fra markedet.

Kapittel 8. Administrative bestemmelser

§ 8-1.Tilsyn og håndhevelse

Taubanetilsynet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift, og i forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av denne, blir overholdt.

§ 8-2.Klage

Klage over enkeltvedtak truffet av Taubanetilsynet etter forskriften her, avgjøres av Samferdselsdepartementet.

§ 8-3.Underretning til andre myndigheter mv.

Taubanetilsynet skal publisere referanser til nasjonale standarder som gjennomfører harmoniserte europeiske standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Dersom det fastslås at en sikkerhetskomponent eller et delsystem ikke oppfyller kravene i § 2-1 i forskriften her, skal Taubanetilsynet umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om de tiltak som er truffet, og grunngi sin avgjørelse.

Dersom det viser seg at en sikkerhetskomponent som er forsynt med CE-samsvarsmerking ikke er i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser, skal Taubanetilsynet treffe de nødvendige tiltak overfor den som har påført sikkerhetskomponenten CE-samsvarsmerkingen og den som har utstedt EF-samsvarserklæringen, jf. § 3-3 i forskriften her, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom et delsystem som det foreligger en EF-samsvarserklæring for, ikke er i samsvar med § 4-2 i forskriften her, skal Taubanetilsynet treffe de nødvendige tiltak overfor den som har utstedt erklæringen, jf. § 4-3, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom Taubanetilsynet mener at en sikkerhetskomponent eller et delsystem nevnt i vedlegg I er utformet eller konstruert med bruk av en nyskapende metode, skal tilsynet treffe nødvendige tiltak for byggingen og/eller ibruktakingen av et anlegg der slike nyskapende komponenter eller delsystemer vil bli brukt. Taubanetilsynet skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om dette og oppgi sin begrunnelse.

Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan om hvem som blir utpekt til teknisk kontrollorgan. Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og øvrige EØS-land om det viser seg at det utpekte tekniske kontrollorgan ikke lenger oppfyller kravene i vedlegg VIII.

§ 8-4.Generelle saksbehandlingsregler

Dersom ikke annet er særskilt bestemt i forskriften her, gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

§ 8-5.Dekking av kostnader

Taubanetilsynet kan kreve sine kostnader dekket av den som kunne fått pålegg etter § 1b annet ledd i lov om anlæg av taugbaner og løipestrenger.

Kostnader med tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 8-6.Overgangsbestemmelser

Fram til 3. mai 2004 kan

a)bygging og ibruktaking av anlegg og
b)markedsføring av sikkerhetskomponenter og delsystemer

også skje etter gjeldende regelverk per 3. mai 2000.

§ 8-7.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg I. Delsystemer i et anlegg

For denne forskrifts formål inndeles et anlegg i infrastruktur og delsystemene oppført nedenfor, der driftstekniske krav og vedlikeholdstekniske krav må tas i betraktning i hvert enkelt tilfelle:

1. Tau og tauforbindelser.
2. Drivmaskineri og bremser.
3. Mekaniske innretninger.
3.1. Taustrammeinnretninger.
3.2. Mekaniske innretninger i stasjonene.
3.3. Mekaniske innretninger i konstruksjonene langs traseen.
4. Vogner.
4.1. Gondoler, stoler og trekkinnretninger.
4.2. Oppheng.
4.3. Løpeverk.
4.4. Forbindelser med tauet.
5. Elektrotekniske innretninger.
5.1. Styrings-, overvåkings- og sikkerhetsinnretninger.
5.2. Kommunikasjons- og informasjonsutstyr.
5.3. Lynavlederanlegg.
6. Redningsutstyr.
6.1. Fast redningsutstyr.
6.2. Mobilt redningsutstyr.

Vedlegg II. Grunnleggende krav 

1. Formål

Dette vedlegg angir de grunnleggende krav, herunder vedlikeholdstekniske krav og driftstekniske krav, som får anvendelse på konstruksjon, bygging og ibruktaking av anlegg nevnt i § 2-1 i denne forskrift. 

2. Generelle krav
2.1. Sikkerhet for personer

Sikkerhet for brukere, arbeidstakere og tredjemann er et avgjørende krav ved konstruksjon, bygging og drift av anlegg.

2.2. Sikkerhetsprinsipper

Alle anlegg må konstrueres, bygges, drives og vedlikeholdes i samsvar med følgende prinsipper, som skal anvendes i den angitte rekkefølgen:

-eliminere, eller dersom dette ikke er mulig, redusere risikoer ved konstruksjonsmessige og byggemessige forholdsregler,
-bestemme og iverksette alle nødvendige tiltak som beskyttelse mot risikoer som ikke kan elimineres ved konstruksjonsmessige og byggemessige forholdsregler,
-bestemme og kunngjøre de forholdsregler som skal treffes for å unngå de risikoer som det ikke har vært mulig å eliminere fullstendig ved hjelp av bestemmelsene og tiltakene nevnt i første og andre strekpunkt.
2.3. Vurdering av ytre faktorer

Anleggene må være slik konstruert og bygd at det er mulig å drive dem sikkert, i det det tas hensyn til anleggstypen, terrenget og miljøet der de ligger, atmosfæriske og meteorologiske forhold, samt eventuelle konstruksjoner og hindringer som befinner seg i luften eller på bakken i nærheten.

2.4. Dimensjoner

Anlegget, delsystemene og alle sikkerhetskomponenter må være dimensjonert, konstruert og bygd for å motstå med en tilstrekkelig grad av sikkerhet alle belastninger under alle forutsigbare forhold, også de som forekommer når anlegget ikke er i drift, og under hensyn særlig til ytre påvirkning, dynamiske effekter og tretthetsfenomener, samtidig som god teknisk praksis overholdes, særlig med hensyn til valg av materialer.

2.5. Montering
2.5.1. Anlegget, delsystemene og alle sikkerhetskomponenter må være slik konstruert og utført at de kan monteres og settes opp på en trygg måte.
2.5.2. Sikkerhetskomponentene må være slik utformet at monteringsfeil er umulig, enten ved konstruksjon eller ved hjelp av hensiktsmessig merking på selve komponentene.
2.6. Anleggets sikkerhet
2.6.1. Sikkerhetskomponentene må være utformet og laget og kunne brukes på en slik måte at det i hvert tilfelle sikres at deres egen driftssikkerhet og/eller anleggets sikkerhet er ivaretatt, som nevnt i sikkerhetsanalysen i vedlegg III, slik at feil er høyst usannsynlig, og med en tilfredsstillende sikkerhetsmargin.
2.6.2. Anlegget må være konstruert og bygd på en slik måte at når det er i drift, vil enhver feil i en komponent som kan påvirke sikkerheten, også indirekte, i god tid bli møtt med et hensiktsmessig tiltak.
2.6.3. Beskyttelsestiltakene nevnt i nr. 2.6.1 og 2.6.2 må anvendes i hele tidsrommet mellom to planlagte inspeksjoner av den aktuelle komponenten. Tidsrommet mellom planlagte inspeksjoner av sikkerhetskomponentene må være tydelig angitt i bruksanvisningen.
2.6.4. Sikkerhetskomponenter som er integrert som reservedeler i et anlegg, må tilfredsstille de grunnleggende kravene i denne forskrift og vilkårene for god interaksjon med andre deler av anlegget.
2.6.5. Det må treffes tiltak for å sikre at virkningene av en brann i anlegget ikke innebærer en fare for sikkerheten til personer som transporteres, og arbeidstakere.
2.6.6. Det må treffes særlige tiltak for å beskytte anlegg og personer mot virkninger av lynnedslag.
2.7. Sikkerhetsinnretninger
2.7.1. Enhver mangel i anlegget som vil kunne føre til feil som setter sikkerheten i fare, må, når det er mulig, oppdages, meldes og behandles av en sikkerhetsinnretning. Det samme gjelder for enhver normalt forutsigbar ytre hendelse som vil kunne sette sikkerheten i fare.
2.7.2. Det må være mulig å stanse anlegget manuelt til enhver tid.
2.7.3. Etter at anlegget er stanset av en sikkerhetsinnretning, må det ikke være mulig å starte det igjen med mindre det er truffet hensiktsmessige tiltak.
2.8. Vedlikeholdstekniske krav

Anlegget må være slik konstruert og bygd at det er mulig å foreta såvel planlagt som ikke-planlagt vedlikehold og reparasjoner på en trygg måte.

2.9. Miljøbelastninger

Anlegget må være slik konstruert og bygd at enhver belastning eller plage inne i eller utenfor anlegget som skyldes skadelige gasser, støy eller vibrasjoner, ikke overstiger de fastsatte grenseverdiene. 

3. Krav til infrastruktur
3.1 Trasé, hastighet, avstand mellom vogner
3.1.1 Anlegget skal være slik konstruert at det kan drives sikkert og uten at det oppstår forstyrrelser eller fare, under hensyn til forhold i terrenget og til miljøet der anlegget ligger, atmosfæriske og meteorologiske forhold, eventuelle konstruksjoner og hindringer som befinner seg på bakken eller i luften i nærheten; dette gjelder for alle drifts- og vedlikeholdsforhold, og ved redning av personer.
3.1.2. Det må sikres tilstrekkelig avstand horisontalt og vertikalt mellom vogner, trekkinnretninger, kjørebane, tau osv., og eventuelle konstruksjoner og hindringer som befinner seg på bakken eller i luften i nærheten, under hensyn til tauenes og vognenes eller trekkinnretningenes bevegelse loddrett, i lengderetningen og sideveis under de minst gunstigste forutsigbare driftsforhold.
3.1.3. Den største avstand mellom vognene og bakken må ta hensyn til anleggets art, vogntypen samt redningsmetoder. Når det gjelder åpne vogner, må den også ta hensyn til risikoen for fall, samt de psykologiske aspektene knyttet til avstanden mellom vognene og bakken.
3.1.4. Den høyeste hastigheten for vognene eller trekkinnretningene, den minste avstanden mellom dem, og deres akselerasjons- og bremseegenskaper må velges slik at personsikkerhet og anleggets driftssikkerhet ivaretas.
3.2. Stasjoner og konstruksjoner langs traseen
3.2.1. Stasjoner og konstruksjoner langs traseen må være slik konstruert, bygd og utstyrt at de er stabile. De skal gi sikker framføring av tau, vogner og trekkinnretninger, og skal kunne vedlikeholdes på en sikker måte, under alle driftsforhold.
3.2.2. Anleggets påstignings- og avstigningsområder må være slik utformet at de garanterer sikker trafikk med vogner, trekkinnretninger og personer. Særlig må vognenes og trekkinnretningenes bevegelse i stasjonene kunne foregå uten risiko for personer, under hensyn til disses eventuelle aktive medvirkning til bevegelsene. 
4. Krav til tau, drivmaskineri og bremser og til mekaniske og elektriske innretninger
4.1. Tau og tauopplagring
4.1.1. Med hensyn til tau må alle tiltak treffes i samsvar med god teknisk praksis for å:
-unngå brudd på tau og deres fester eller skjøter,
-sikre at de arbeider innenfor grensebelastningsverdiene,
-sikre tilstrekkelig opplagringssikkerhet og forhindre en avsporing,
-muliggjøre overvåking av tauene.
4.1.2. Dersom ikke enhver risiko for tauavsporing kan hindres, må det treffes tiltak for å sikre at tauene kan fanges opp og anlegget stanses uten risiko for personer i tilfelle av en avsporing.
4.2. Mekaniske innretninger
4.2.1. Drivmaskineri

Drivmaskineriet til et anlegg må ha passende ytelse og kapasitet, tilpasset de forskjellige driftsforhold og -måter.

4.2.2. Nøddriftsmaskineri

Anlegget må ha et nøddriftsmaskineri med en energikilde som er uavhengig av hoveddriftsmaskineriets. Det er likevel ikke nødvendig med et nøddriftsmaskineri dersom sikkerhetsanalysen viser at personer kan forlate vognene, og særlig trekkinnretningene, enkelt, raskt og sikkert selv om det ikke finnes et nøddriftssystem.

4.2.3. Bremsesystem
4.2.3.1. I et nødstilfelle under drift må det være mulig å stanse anlegget og/eller vognene til enhver tid, under de ugunstigste forholdene med hensyn til tillatt last og friksjonsvilkår på drivskiven. Stopplengden må være så kort som anleggets sikkerhet krever.
4.2.3.2. Retardasjonsverdiene må ligge innenfor hensiktsmessige grenser, slik at personsikkerheten er ivaretatt, og slik at det sikres at vognene, tauene og de øvrige delene av anlegget fungerer tilfredsstillende.
4.2.3.3. Alle anlegg må ha to eller flere bremsesystemer, hvert av dem må være i stand til å stanse anlegget, og må være slik samordnet at de automatisk erstatter det aktive systemet når dets effekt blir utilstrekkelig. Trekktauets siste bremsesystem må virke direkte på drivskiven. Disse bestemmelsene får ikke anvendelse på skitrekk.
4.2.3.4. Anlegget må være utstyrt med en effektiv stopp- og holdemekanisme som sikkerhet mot at anlegget startes utilsiktet.
4.3. Betjeningsinnretninger

Betjeningsinnretningene må være slik utformet og laget at de er sikre og pålitelige, at de tåler normal driftsbelastning og ytre faktorer som fuktighet, ekstreme temperaturer eller elektromagnetisk forstyrrelse, og at de ikke forårsaker farlige situasjoner, selv i tilfelle av feilbetjening.

4.4. Kommunikasjonsinnretninger

Driftspersonalet må ved hjelp av egnede innretninger kunne kommunisere med hverandre til enhver tid og informere brukerne i nødstilfeller. 

5. Vogner og trekkinnretninger
5.1. Vogner og/eller trekkinnretninger må være slik utformet og utstyrt at ingen person kan falle ut eller utsettes for andre farer under forutsigbare driftsforhold.
5.2. Vognenes og trekkinnretningenes fester må være dimensjonert og konstruert slik at de, under de ugunstigste forhold, ikke:
-skader tauet, eller
-glir, unntatt når glidebevegelsen ikke har noen vesentlig innvirkning på vognens, trekkinnretningens eller anleggets sikkerhet.
5.3. Dører (i vogner og gondoler) må være slik konstruert og utformet at de kan lukkes og stenges. Gulv og vegger må være slik konstruert og utformet at de under alle omstendigheter tåler det trykk og de belastninger de utsettes for av brukerne.
5.4. Dersom det av driftssikkerhetsmessige årsaker er nødvendig med en vognfører, må vognen være slik utstyrt at vedkommende kan utføre sine oppgaver.
5.5. Vogner og/eller trekkinnretninger og særlig deres oppheng må være slik konstruert og utstyrt at sikkerheten for arbeidstakere er ivaretatt når de utfører arbeid i samsvar med aktuelle regler og instrukser.
5.6. For vogner utstyrt med utløsbare klemmer må alle tiltak treffes for å stanse ved avgang en vogn som er feilaktig tilkoblet tauet, og ved ankomst en vogn der klammene ikke er frakoblet, uten fare for brukerne, slik at det forhindres at vognen faller av.
5.7. Kabelbanevogner og, i den grad anleggstypen tillater det, vogner på totaussvevebaner, må være utstyrt med en automatisk bremseinnretning som virker på kjørebanen eller bæretauet, når mulighet for brudd på trekktauet ikke med rimelighet kan utelukkes.
5.8. Dersom enhver risiko for vognavsporing ikke kan elimineres ved andre tiltak, må vognen være utstyrt med avsporingsvern som gjør det mulig å stanse vognen uten risiko for personer. 
6. Utstyr for brukerne

Atkomst til påstigningsområder og utgang fra avstigningsområder, samt brukernes påstigning og avstigning må være innrettet med tanke på vognenes bevegelse og stans på en slik måte at personsikkerheten ivaretas, særlig i områder der det er risiko for fall.

Det må være mulig for barn og personer med nedsatt bevegelsesevne å bruke anlegget trygt dersom anlegget er konstruert for transport av slike personer. 

7. Driftstekniske krav
7.1. Sikkerhet
7.1.1. Alle tekniske forholdsregler og tiltak må treffes for å sikre at anlegget brukes i samsvar med sitt formål etter sin tekniske spesifikasjon og de fastsatte driftsvilkårene og at instruksene for sikker drift og vedlikehold kan overholdes. Bruksanvisningen og de tilhørende anvisningene skal være utarbeidet på norsk.
7.1.2. De personer som har ansvar for å drive anlegget, må ha til rådighet tilstrekkelige materielle ressurser og være kvalifisert til å utføre den aktuelle oppgaven.
7.2. Sikkerhet i tilfelle driftsforstyrrelser på anlegget

Alle tekniske forholdsregler og tiltak må treffes for å sikre at brukerne, i tilfelle driftsforstyrrelser på anlegget, kan bringes i sikkerhet innen en fastsatt tid tilpasset anleggstypen og omgivelsene, dersom anlegget stanses og ikke kan startes igjen raskt.

7.3. Andre særlige bestemmelser som gjelder sikkerhet
7.3.1. Betjenings- og arbeidsplasser

Bevegelige deler som normalt er tilgjengelige på stasjonene, må være slik konstruert, utformet og innbygd at de utelukker risiko eller, når det likevel foreligger risiko, skal slike deler være utstyrt med verneinnretninger som hindrer kontakt med anleggsdeler som kan forårsake ulykker. Innretningene må være av en type som ikke enkelt kan fjernes eller settes ut av funksjon.

7.3.2. Risiko for fall

Arbeidsplasser og arbeidsområder, også slike som brukes leilighetsvis, og atkomsten til dem må være slik utformet og innrettet at de hindrer personer som må arbeide eller ferdes der, fra å falle. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, må de også være utstyrt med festepunkter for personlig verneutstyr for å hindre fall.

Vedlegg III. Sikkerhetsanalyse

Sikkerhetsanalysen som kreves for hvert taubaneanlegg som omfattes av denne forskrift, må ta hensyn til hver planlagte driftsform. Analysen må være utarbeidet etter en anerkjent eller fastsatt metode og ta hensyn til god teknisk praksis og kompleksiteten ved det aktuelle anlegget. Den har også som mål å sikre at utformingen og konfigurasjonen av anlegget tar hensyn til de stedlige omgivelsene og de verst tenkelige situasjonene for å sikre tilfredsstillende sikkerhetsforhold.

Analysen må også omfatte sikkerhetsinnretningene og deres virkning på anlegget og tilhørende delsystemer som de setter i gang, slik at:

-de er i stand til å reagere på en første driftsstans eller svikt som oppdages, slik at de enten forblir i en tilstand som garanterer sikkerhet, i en lavere driftstilstand eller i en funksjonssikker tilstand (sikkerhetsstopp), eller
-de er overflødige og er under overvåking, eller
-de er slik at sannsynligheten for svikt kan evalueres og at de har en standard tilsvarende den som oppnås ved sikkerhetsinnretninger som oppfyller kriteriene i første og annet strekpunkt.

Sikkerhetsanalysen skal brukes til å utarbeide oversikt over risikoer og farlige situasjoner og til å fastsette listen med sikkerhetskomponenter i § 2-2 i forskriften her. Resultatet av sikkerhetsanalysen må oppsummeres i en sikkerhetsrapport.

Vedlegg IV. Sikkerhetskomponenter: EF-samsvarserklæring

Dette vedlegg får anvendelse på sikkerhetskomponenter nevnt i § 1-4 i denne forskrift for å sikre at de oppfyller de grunnleggende kravene som angår dem nevnt i § 2-1 og definert i vedlegg II.

EF-samsvarserklæringen og den medfølgende dokumentasjonen må være datert og underskrevet. Den må være utarbeidet på de(t) samme språk som bruksanvisningen nevnt i vedlegg II nr. 7.1.1.

Erklæringen må inneholde følgende opplysninger:

-henvisninger til direktiv 2000/9/EF og forskriften her,
-navn, firma og fullstendig adresse til produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området. En representant må også oppgi produsentens navn, firma og fullstendige adresse,
-beskrivelse av komponenten (merke, type osv.),
-angivelse av hvilken fremgangsmåte som er benyttet for samsvarserklæringen etter forskriften her,
-alle relevante bestemmelser som komponenten må oppfylle, og særlig bruksvilkårene, navn og adresse til eventuelt teknisk kontrollorgan som medvirker i fremgangsmåten som er benyttet for samsvar, og dato for EF-kontrollsertifikat med eventuelle detaljer om sertifikatets gyldighetstid og -vilkår,
-eventuelt henvisning til gjeldende harmoniserte standarder som har tjent som referanse,
-angivelse av personen som har fullmakt til å undertegne på vegne av produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området.

Vedlegg V. Sikkerhetskomponenter: Samsvarsvurdering

1. Virkeområde

Dette vedlegg får anvendelse på sikkerhetskomponenter med sikte på å kontrollere samsvar med de grunnleggende krav som er nevnt i § 2-1 i denne forskrift og definert i vedlegg II. Det gjelder den vurdering som ett eller flere tekniske kontrollorgan gjør av om en komponent i seg selv oppfyller, isolert sett, de tekniske spesifikasjoner som er fastsatt for den. 

2. Prosedyrenes innhold

Vurderingsprosedyrene som iverksettes av de tekniske kontrollorganene på både konstruksjons- og produksjonsstadiet, er basert på modulene bestemt i beslutning 93/465/EØF etter de metoder som er angitt i nedenstående tabell. Løsningene angitt i tabellen betraktes som likeverdige og kan brukes etter produsentens valg. 

Vurdering av sikkerhetskomponenters samsvar

KonstruksjonProduksjon
1. EF-typeprøving
Modul B
1. a) Kvalitetssikring av produksjonen
Modul D
1. b) Produktverifisering
Modul F
2. Full kvalitetssikring
Modul H
2. Full kvalitetssikring
Modul H
3. Enhetsverifisering
Modul G
3. Enhetsverifisering
Modul G
 

Modulene må anvendes under hensyn til de særlige tilleggsvilkårene fastsatt i hver modul. 

Modul B: EF-typeprøving 

1. Denne modulen beskriver den delen av prosedyren der et teknisk kontrollorgan fastslår og attesterer at et eksemplar som er representativt for den planlagte produksjon, oppfyller bestemmelsene i denne forskrift. 
2. Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området skal sende søknad om EF-typeprøving til et teknisk kontrollorgan etter eget valg.

Søknaden skal omfatte:

-produsentens navn og adresse, samt representantens navn og adresse dersom denne har sendt inn søknaden,
-en skriftlig erklæring om at samme søknad ikke er sendt til et annet teknisk kontrollorgan,
-den tekniske dokumentasjonen beskrevet i nr. 3.

Søkeren skal stille til rådighet for det tekniske kontrollorganet et eksemplar, heretter kalt «type», som er representativt for den aktuelle produksjonen. Det tekniske kontrollorganet kan be om ytterligere eksemplarer dersom prøvingsprogrammet krever det. 

3. Den tekniske dokumentasjonen må gjøre det mulig å vurdere om komponenten er i samsvar med kravene i denne forskrift. Den skal, så langt det er nødvendig for vurderingen, omfatte komponentens utforming, produksjon og virkemåte.

Dokumentasjonen må inneholde, i den grad det er relevant for vurderingen:

-en generell typebeskrivelse,
-konstruksjons- og produksjonstegninger og oversikter over komponenter, delenheter, kretser osv.,
-beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå nevnte tegninger og oversikter og komponentens virkemåte,
-listen over de europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift, som er anvendt helt eller delvis, og beskrivelser av løsningene som er valgt for å oppfylle de grunnleggende kravene når det ikke finnes europeiske spesifikasjoner nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift,
-resultatene fra konstruksjonsberegninger som er gjort, undersøkelser som er foretatt, osv.,
-prøvingsrapporter.

Den må også angi komponentens bruksområde. 

4. Det tekniske kontrollorganet:
4.1. må undersøke den tekniske dokumentasjonen, kontrollere at typen er produsert i samsvar med den tekniske dokumentasjonen og fastslå både de komponenter som er utformet i samsvar med de relevante bestemmelsene i de europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift, og de som er utformet uten at de relevante bestemmelsene i de europeiske spesifikasjonene er blitt anvendt,
4.2.1. må foreta eller få foretatt de hensiktsmessige undersøkelser og prøvinger som er nødvendige for å kontrollere om løsningene produsenten har valgt, oppfyller de grunnleggende kravene i denne forskrift i de tilfeller de europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift ikke er blitt anvendt,
4.3. må foreta eller få foretatt de hensiktsmessige undersøkelser og nødvendige prøvinger for å kontrollere om de aktuelle europeiske spesifikasjonene virkelig er anvendt når produsenten har valgt å anvende dem,
4.4. må avtale med søkeren hvor de nødvendige undersøkelser og prøvinger skal foretas. 
5. Når typen tilfredsstiller bestemmelsene i denne forskrift, skal det tekniske kontrollorganet utstede et EF-typeprøvingssertifikat til søkeren. Sertifikatet skal inneholde produsentens navn og adresse, konklusjonene fra undersøkelsen, vilkårene for og varigheten av sertifikatets gyldighet, og de data som er nødvendig for å bestemme den godkjente type.

En liste over de relevante delene i den tekniske dokumentasjonen skal vedlegges sertifikatet, og det tekniske kontrollorganet skal oppbevare en kopi av den. Dersom det tekniske kontrollorganet nekter å utstede et EF-typeprøvingssertifikat til produsenten, skal det gi en detaljert begrunnelse for avslaget. Det skal fastsettes bestemmelser om klagebehandling. 

6. Søkeren skal informere det tekniske kontrollorganet som har den tekniske dokumentasjonen som gjelder EF-typeprøvingssertifikatet, om alle endringer av den godkjente komponenten, som må få ny godkjenning når disse endringene kan berøre komponentens samsvar med de grunnleggende krav eller de fastsatte bruksvilkårene for den. Denne nye godkjenningen skal gis i form av et tillegg til det opprinnelige EF-typeprøvingssertifikatet. 
7. Hvert teknisk kontrollorgan skal oversende de andre tekniske kontrollorganer de relevante opplysninger om utstedte og tilbakekalte EF-typeprøvingssertifikater og tillegg. 
8. De andre tekniske kontrollorganer kan få kopi av EF-typeprøvingssertifikatene og/eller tilleggene til dem. Vedleggene til sertifikatene skal stilles til rådighet for de andre tekniske kontrollorganer. 
9. Produsenten eller dennes representant skal oppbevare en kopi av EF-typeprøvingssertifikatene og tilleggene til dem sammen med den tekniske dokumentasjonen i minst 30 år regnet fra siste produksjonsdag for komponenten.

Dersom verken produsenten eller dennes representant er etablert i EØS-området, skal plikten til å ha den tekniske dokumentasjonen tilgjengelig påhvile den person som markedsfører komponenten i EØS-området. 

Modul D: Kvalitetssikring av produksjonen 
1. Denne modulen beskriver prosedyren der produsenten som tilfredsstiller forpliktelsene fastsatt i nr. 2, forsikrer og erklærer at vedkommende komponenter er i samsvar med typen beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller kravene i denne forskrift. Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området skal påføre hver komponent CE-merkingen og utarbeide en skriftlig samsvarserklæring. CE-merkingen skal ledsages av identifikasjonsnummeret til det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for tilsynet nevnt i nr. 4. 
2. Produsenten skal anvende et godkjent kvalitetssystem for produksjonen, foreta inspeksjon og prøving av ferdige komponenter som fastsatt i nr. 3, og skal være underlagt tilsynet nevnt i nr. 4. 
3. Kvalitetssystem
3.1. Produsenten skal sende inn søknad om vurdering av sitt kvalitetssystem for vedkommende komponenter til et teknisk kontrollorgan etter eget valg.

Søknaden skal omfatte:

-alle opplysninger som er relevante for den planlagte komponentkategori,
-dokumentasjonen som gjelder kvalitetssystemet,
-eventuelt den tekniske dokumentasjon for den godkjente typen og en kopi av EF-typeprøvingssertifikatet.
3.2. Kvalitetssystemet skal sikre at komponentene er i samsvar med typen som er beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og med kravene i denne forskrift.

Alle faktorer, krav og bestemmelser som produsenten har benyttet, skal være dokumentert på en systematisk og ordnet måte i form av skriftlige retningslinjer, prosedyrer og instrukser. Denne dokumentasjonen av kvalitetssystemet skal sikre en ensartet fortolkning av kvalitetsprogrammer, -planer, -håndbøker og -registre.

Den skal særlig omfatte en hensiktsmessig beskrivelse av

-kvalitetsmålsettingene, organisasjonsplanen, ledernes ansvar og myndighet med hensyn til komponentkvalitet,
-produksjonsprosessene, teknikkene for kvalitetskontroll og kvalitetssikring og andre systematiske tiltak som vil bli anvendt,
-undersøkelsene og prøvingene som vil bli foretatt før, under og etter produksjonen, med angivelse av hvor ofte de vil finne sted,
-kvalitetsregistrene, som inspeksjonsrapporter, prøvingsdata og kalibreringsdata, rapporter om vedkommende personells kvalifikasjoner osv.,
-mulighetene for å overvåke at den påkrevde komponentkvalitet blir oppnådd, og at kvalitetssystemet fungerer effektivt.
3.3. Det tekniske kontrollorganet skal vurdere kvalitetssystemet for å avgjøre om det tilfredsstiller kravene nevnt i nr. 3.2. Det skal forutsette at kvalitetssystemer som anvender de relevante harmoniserte standarder, er i samsvar med disse kravene.

Revisjonsgruppen skal ha minst ett medlem med erfaring i å vurdere den aktuelle komponentteknologi. Vurderingsprosedyren skal omfatte en inspeksjon av produsentens anlegg.

Produsenten skal underrettes om avgjørelsen. Underretningen skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen og en begrunnelse for avgjørelsen.

3.4 Produsenten skal påta seg å oppfylle forpliktelsene som følger av kvalitetssystemet slik det er godkjent, og å opprettholde det slik at det fortsatt fungerer hensiktsmessig og effektivt.

Produsenten eller dennes representant skal holde det tekniske kontrollorganet som godkjente kvalitetssystemet, underrettet om enhver planlagt endring i kvalitetssystemet.

Det tekniske kontrollorganet skal vurdere de foreslåtte endringer og avgjøre om det endrede kvalitetssystemet fortsatt vil tilfredsstille kravene nevnt i nr. 3.2, eller om en ny vurdering er nødvendig.

Organet skal underrette produsenten om sin avgjørelse. Underretningen skal inneholde resultatene av undersøkelsen og en begrunnelse for avgjørelsen. 

4. Tilsyn på det tekniske kontrollorganets ansvar
4.1 Formålet med tilsynet er å sikre at produsenten korrekt oppfyller forpliktelsene som følger av det godkjente kvalitetssystemet.
4.2 Produsenten skal for inspeksjonsformål gi det tekniske kontrollorganet adgang til produksjons-, inspeksjons-, prøvings- og lagringssteder og gi det alle nødvendige opplysninger, særlig:
-dokumentasjon av kvalitetssystemet,
-kvalitetsregistrene, som inspeksjonsrapporter, prøvingsdata og kalibreringsdata, rapporter om vedkommende personells kvalifikasjoner osv.
4.3. Det tekniske kontrollorganet skal med jevne mellomrom foreta revisjoner for å forsikre seg om at produsenten opprettholder og anvender kvalitetssystemet, og det skal gi produsenten en revisjonsrapport.
4.4. Det tekniske kontrollorganet kan dessuten foreta uanmeldte besøk hos produsenten. Under slike besøk kan organet om nødvendig foreta eller få foretatt prøvinger for å kontrollere at kvalitetssystemet fungerer tilfredsstillende. Det skal gi produsenten en rapport om besøket, og en prøvingsrapport dersom det er blitt foretatt en prøving. 
5. Produsenten skal i minst 30 år regnet fra siste produksjonsdag for komponenten ha til rådighet for de nasjonale myndigheter:
-dokumentasjonen nevnt i nr. 3.1 annet ledd annet strekpunkt,
-tilpasningene nevnt i nr. 3.4 annet ledd,
-avgjørelsene og rapportene fra det tekniske kontrollorganet nevnt i nr. 3.4, 4.3 og 4.4. 
6. Hvert teknisk kontrollorgan skal oversende de andre tekniske kontrollorganene relevante opplysninger i forbindelse med utstedte og tilbakekalte godkjenninger av kvalitetssystemer. 

Modul F: Produktverifisering

1. Denne modulen beskriver den prosedyren der produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området forsikrer og erklærer at komponentene omfattet av bestemmelsene i nr. 3 er i samsvar med typen beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og tilfredsstiller kravene i denne forskrift.
2. Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak for at produksjonsprosessen sikrer komponentenes samsvar med typen beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og med kravene i denne forskrift. Produsenten eller dennes representant skal påføre hver komponent CE-merkingen og utarbeide en samsvarserklæring.
3. Det tekniske kontrollorganet skal foreta de nødvendige undersøkelser og prøvinger for å kontrollere at komponentene er i samsvar med kravene i denne forskrift, enten ved å undersøke og prøve hver enkelt komponent som fastsatt i nr. 4, eller ved å undersøke og prøve komponentene på statistisk grunnlag som fastsatt i nr. 5, etter produsentens valg.

Produsenten eller dennes representant skal oppbevare en kopi av samsvarserklæringen i minst 30 år regnet fra den siste produksjonsdagen for komponenten. 

4. Verifisering ved undersøkelse og prøving av hver enkelt komponent
4.1 Alle komponenter skal undersøkes enkeltvis, og nødvendige prøvinger fastsatt i den eller de relevante europeiske spesifikasjoner nevnt i § 1-4 bokstav g, eller tilsvarende prøvinger, skal foretas for å verifisere at de er i samsvar med typen beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og med kravene i denne forskrift.
4.2. Det tekniske kontrollorganet skal påføre eller få påført sitt identifikasjonssymbol på hver godkjente komponent og skal utarbeide et skriftlig samsvarssertifikat i forbindelse med prøvingene som er foretatt.
4.3 Produsenten eller dennes representant skal på anmodning kunne forevise samsvarssertifikatene utstedt av det meldte organ. 
5. Statistisk verifisering
5.1 Produsenten skal framlegge sine komponenter i form av ensartede partier, og skal treffe alle nødvendige tiltak så produksjonsprosessen sikrer at alle produserte partier blir ensartet.
5.2. Alle komponenter skal være tilgjengelige for verifisering i form av ensartede partier. Det skal tas en stikkprøve fra hvert parti. Komponentene i stikkprøven skal undersøkes enkeltvis, og hensiktsmessige prøvinger som fastsatt i den eller de relevante europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift, eller tilsvarende prøvinger, skal foretas for å sikre at de er i samsvar med kravene i denne forskrift og for å avgjøre om partiet skal godkjennes eller avvises.
5.3. I den statistiske prosedyren skal følgende elementer benyttes:
-en statistisk metode,
-en plan for stikkprøvetaking med dens driftsdata.
5.4. Når det gjelder godkjente partier, skal det tekniske kontrollorganet påføre eller få påført sitt identifikasjonsnummer på hver komponent, og utarbeide et skriftlig samsvarssertifikat i forbindelse med prøvingene som er foretatt. Alle komponentene i partiet kan markedsføres, bortsett fra de komponenter i stikkprøven som ble funnet ikke å være i samsvar.

Dersom et parti blir avvist, skal det tekniske kontrollorganet eller vedkommende myndighet treffe passende tiltak for å hindre at partiet blir markedsført. Dersom avvisning av partier forekommer ofte, kan det tekniske kontrollorganet innstille den statistiske verifiseringen inntil videre.

Produsenten kan på det tekniske kontrollorganets ansvar påføre organets identifikasjonsnummer under produksjonsprosessen.

5.5. Produsenten eller dennes representant skal på anmodning kunne forevise samsvarssertifikatene utstedt av det tekniske kontrollorganet. 

Modul G: Enhetsverifisering 

1. Denne modulen beskriver den prosedyren der produsenten sikrer og erklærer at den aktuelle komponenten som har fått utstedt sertifikatet nevnt i nr. 2, er i samsvar med kravene i denne forskrift. Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området skal påføre komponenten CE-merkingen og utarbeide en samsvarserklæring. 
2. Det meldte organ skal undersøke komponenten og foreta de nødvendige prøvinger fastsatt i den eller de relevante europeiske spesifikasjoner nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift, eller tilsvarende prøver, for å sikre at komponenten er i samsvar med de relevante krav i denne forskrift.

Det tekniske kontrollorganet skal påføre eller få påført sitt identifikasjonsnummer på den godkjente komponenten og skal utarbeide et samsvarssertifikat i forbindelse med prøvingene som er foretatt. 

3. Formålet med den tekniske dokumentasjonen er å gjøre det mulig å vurdere om komponenten er i samsvar med kravene i denne forskrift, samt å forstå komponentens konstruksjon, produksjon og virkemåte.

Dokumentasjonen skal inneholde, i den utstrekning det er relevant for vurderingen:

-en generell typebeskrivelse,
-konstruksjons- og produksjonstegninger og oversikter over komponenter, delenheter, kretser osv.,
-beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå nevnte tegninger og oversikter og komponentens virkemåte,
-en liste over de europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskriften, som er anvendt helt eller delvis, og beskrivelser av løsningene som er valgt for å oppfylle de grunnleggende kravene i denne forskrift når de europeiske spesifikasjoner nevnt i § 1-4 bokstav g ikke er anvendt.
-resultatene fra konstruksjonsberegninger som er foretatt, undersøkelser som er gjort, osv.,
-prøvingsrapporter,
-komponentenes bruksområde. 

Modul H: Full kvalitetssikring 

1. Denne modulen beskriver den prosedyren der produsenten som oppfyller forpliktelsene i nr. 2, forsikrer og erklærer at de aktuelle komponenter tilfredsstiller de relevante kravene i denne forskrift. Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området skal påføre hver komponent CE-merkingen og utarbeide en skriftlig samsvarserklæring. CE-merkingen skal ledsages av identifikasjonssymbolet til det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for tilsynet nevnt i nr. 4. 
2. Produsenten skal anvende et godkjent kvalitetssystem for konstruksjon, produksjon, sluttkontroll av komponenter og prøving som fastsatt i nr. 3, og skal være underlagt tilsyn som fastsatt i nr. 4. 
3. Kvalitetssystem
3.1. Produsenten skal sende inn søknad om vurdering av sitt kvalitetssystem til et teknisk kontrollorgan.

Søknaden skal omfatte:

-alle relevante opplysninger med hensyn til den planlagte komponentkategori,
-dokumentasjon av kvalitetssystemet.
3.2. Kvalitetssystemet skal sikre at komponentene er i samsvar med de relevante kravene i denne forskrift.

Alle faktorer, krav og bestemmelser som produsenten har tatt hensyn til, skal være dokumentert på en systematisk og ordnet måte i form av skriftlige retningslinjer, prosedyrer og instrukser. Denne dokumentasjonen av kvalitetssystemet skal sikre en ensartet fortolkning av kvalitetsretningslinjer og -prosedyrer som kvalitetsprogrammer, -planer, -håndbøker og -registre.

Den skal særlig omfatte en god beskrivelse av:

-kvalitetsmålsettingene, organisasjonsplanen, ledernes ansvar og myndighet med hensyn til konstruksjons- og komponentkvalitet,
-de tekniske spesifikasjoner for konstruksjon, herunder de europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift, som vil bli anvendt, samt de virkemidler som vil bli benyttet for å sikre oppfyllelse av de grunnleggende krav i denne forskrift som gjelder for komponentene når de europeiske spesifikasjonene ikke anvendes i sin helhet,
-teknikkene for kontroll og verifisering av konstruksjon, prosesser og systematiske tiltak som vil bli anvendt under utformingen av komponentene når det gjelder den aktuelle komponentkategori,
-de tilsvarende teknikker for produksjon, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, samt prosesser og systematiske tiltak som vil bli anvendt,
-undersøkelser og prøvinger som vil bli foretatt før, under og etter produksjonen, med angivelse av hvor ofte de vil finne sted,
-kvalitetsregistrene, inspeksjonsrapporter, prøvingsdata og kalibreringsdata, rapporter om vedkommende personells kvalifikasjoner osv.,
-midler til å overvåke at den fastsatte konstruksjons- og komponentkvalitet oppnås, og at kvalitetssikringssystemet fungerer effektivt.
3.3. Det tekniske kontrollorgan skal vurdere kvalitetssystemet for å avgjøre om det tilfredsstiller kravene nevnt i nr. 3.2. Det skal forutsette at kvalitetssystemer som anvender relevante harmoniserte standarder, er i samsvar med disse kravene.

Revisjonsgruppen skal ha minst ett medlem med erfaring i å bedømme vedkommende produktteknologi. Vurderingsprosedyren skal omfatte et besøk til produsentens anlegg. Produsenten skal underrettes om avgjørelsen. Underretningen skal inneholde konklusjonene fra undersøkelsen og en begrunnelse for avgjørelsen.

3.4. Produsenten skal påta seg å oppfylle forpliktelsene som følger av kvalitetssystemet slik det er godkjent, og å vedlikeholde det slik at det fortsatt fungerer hensiktsmessig og effektivt.

Produsenten eller dennes representant skal holde det tekniske kontrollorganet som godkjente kvalitetssystemet, underrettet om enhver planlagt endring i kvalitetssystemet.

Dette organ skal vurdere de foreslåtte endringer og avgjøre om det endrede kvalitetssystemet fortsatt vil tilfredsstille kravene nevnt i nr. 3.2, eller om en ny vurdering er nødvendig.

Organet skal underrette produsenten om sin avgjørelse. Underretningen skal inneholde konklusjonene fra undersøkelsen og en begrunnelse for avgjørelsen. 

4. Tilsyn på det tekniske kontrollorgans ansvar
4.1 Formålet med tilsynet er å sikre at produsenten korrekt oppfyller forpliktelsene som følger av det godkjente kvalitetssystemet.
4.2. Produsenten skal for inspeksjonsformål gi det tekniske kontrollorgans adgang til konstruksjons-, produksjons-, inspeksjons-, prøvings- og lagringssteder, og gi det alle nødvendige opplysninger, særlig:
-dokumentasjon av kvalitetssystemet,
-kvalitetsregistrene fastsatt i den del av kvalitetssystemet som gjelder konstruksjon, som resultater av analyser, beregninger, prøvinger osv.,
-kvalitetsregistrene fastsatt i den del av kvalitetssystemet som gjelder produksjonen, som inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om vedkommende personells kvalifikasjoner osv.
4.3. Det tekniske kontrollorgan skal med jevne mellomrom foreta revisjoner for å forsikre seg om at produsenten opprettholder og bruker kvalitetssystemet, og det skal gi produsenten en revisjonsrapport.
4.4. Det tekniske kontrollorgan kan dessuten foreta uanmeldte besøk hos produsenten. Under slike besøk kan organet om nødvendig foreta eller få foretatt prøvinger for å kontrollere om kvalitetssystemet fungerer tilfredsstillende. Det skal gi produsenten en rapport om besøket, og en prøvingsrapport dersom det er foretatt en prøving. 
5. Produsenten skal i minst 30 år regnet fra siste produksjonsdag for komponenten ha til rådighet for nasjonale myndigheter:
-dokumentasjonen nevnt i nr. 3.1 annet ledd annet strekpunkt,
-endringene nevnt i nr. 3.4 annet ledd,
-avgjørelsene og rapportene fra det tekniske kontrollorgan nevnt i nr. 3.4, 4.3 og 4.4. 
6. Hvert teknisk kontrollorgan skal oversende til de andre tekniske kontrollorganene de relevante opplysninger i forbindelse med utstedte og tilbakekalte godkjenninger av kvalitetssystemer. 
7. Tilleggsbestemmelser; kontroll av konstruksjon
7.1. Produsenten skal sende inn søknad om kontroll av konstruksjon til et teknisk kontrollorgan.
7.2. Søknaden skal gjøre det mulig å forstå komponentens konstruksjon, produksjon og virkemåte, og å vurdere om den er i samsvar med kravene i denne forskrift.

Søknaden skal omfatte:

-de tekniske spesifikasjonene for konstruksjon som er anvendt, herunder de europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift,
-de nødvendige bevis for at de er tilstrekkelige, særlig de europeiske spesifikasjonene nevnt i § 1-4 bokstav g i denne forskrift ikke er anvendt i sin helhet. Disse bevisene skal omfatte resultatene av prøvinger foretatt av produsentens eget laboratorium eller av noen på hans vegne.
7.3. Det tekniske kontrollorgan skal gjennomgå søknaden, og når konstruksjonen er i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift, skal det utstede et EF-sertifikat for konstruksjonskontroll til søkeren. Sertifikatet skal inneholde konklusjonene fra kontrollen, vilkårene for dets gyldighet, de nødvendige data for å bestemme den godkjente design, og eventuelt en beskrivelse av komponentens virkemåte.
7.4. Søkeren skal holde det tekniske kontrollorgan som utstedte EF-sertifikatet for konstruksjonskontroll, underrettet om alle endringer i den godkjente design. Endringer i den godkjente konstruksjon krever tilleggsgodkjenning fra det tekniske kontrollorgan som utstedte EF-sertifikatet for konstruksjonskontroll når endringene kan innvirke på produktets samsvar med de grunnleggende krav nevnt i § 2-1 i denne forskrift eller de fastsatte vilkår for bruk av komponenten. Denne tilleggsgodkjenningen skal gis i form av en tilføyelse til det opprinnelige EF-sertifikatet for konstruksjonskontroll.
7.5. De tekniske kontrollorganer skal oversende de andre tekniske kontrollorganer relevante opplysninger i forbindelse med:
-utstedte EF-sertifikater for konstruksjonskontroll og deres tilføyelser,
-tilbakekalte EF-godkjenninger av konstruksjon og deres tilføyelser,
-EF-sertifikater for konstruksjonskontroll og deres tilføyelser som er nektet utstedt.

Vedlegg VI. Delsystemer: EF-samsvarserklæring

Dette vedlegg får anvendelse på delsystemene nevnt i § 4-2 i denne forskrift for å sikre at de oppfyller de grunnleggende kravene som gjelder for dem, nevnt i § 2-1 i denne forskrift.

EF-samsvarserklæringen skal utarbeides av produsenten, dennes representant etablert i EØS-området eller, dersom slik ikke finnes, av den fysiske eller juridiske person som markedsfører delsystemet. Erklæringen og den medfølgende tekniske dokumentasjonen skal være datert og undertegnet.

Denne EF-samsvarserklæringen og den tekniske dokumentasjonen skal være utarbeidet på de(t) samme språk som bruksanvisningen nevnt i vedlegg II nr. 7.1.1 og skal inneholde følgende opplysninger:

-henvisning til direktiv 2000/9/EF og til forskriften her,
-navn og adresse til den person som anmodet om EF-kontroll,
-beskrivelse av delsystemet,
-navn og adresse til det tekniske kontrollorganet som utførte EF-kontrollen, nevnt i § 4-2 i denne forskrift,
-alle relevante bestemmelser som delsystemet må overholde, særlig eventuelle driftsbegrensninger eller driftsvilkår,
-resultatet av EF-kontrollen nevnt i vedlegg VII (EF-samsvarssertifikat),
-opplysninger om den person som har myndighet til å undertegne en juridisk bindende erklæring for produsenten eller dennes representant eller, dersom slik ikke finnes, den fysiske eller juridiske person som markedsfører delsystemet.

Vedlegg VII. Delsystemer: Samsvarsvurdering 

1. EF-kontroll er den fremgangsmåte der et teknisk kontrollorgan, etter anmodning fra produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området eller, når slik ikke finnes, den fysiske eller juridiske person som markedsfører delsystemet, kontrollerer og bekrefter at et delsystem er:
-i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift og andre relevante bestemmelser iht. EØS-avtalen,
-samsvar med den tekniske dokumentasjonen, og
-gjort ferdig. 
2. Kontrollen av delsystemet foretas på hvert av følgende trinn:
-konstruksjon,
-bygging og godkjenningsprøvinger når delsystemet er gjort ferdig. 
3. Den tekniske dokumentasjonen som medfølger kontrollsertifikatet skal inneholde følgende:
-konstruksjonsplaner og beregninger, elektriske og hydrauliske oversikter, styrekretsskjemaer, beskrivelse av databehandlingssystemer og automatikksystemer, drifts- og vedlikeholdsinstrukser osv.,
-en liste over sikkerhetskomponentene nevnt i § 2-2 i denne forskrift som er brukt i delsystemet,
-kopier av EF-samsvarserklæringen fastsatt i vedlegg IV for disse sikkerhetskomponentene, sammen med de tilhørende konstruksjonsplaner og aktuelle beregninger og en kopi av rapportene om eventuelle andre prøvinger og kontroller som er foretatt. 
4. Dokumentasjon og korrespondanse i forbindelse med EF-kontrollprosedyrer skal være utarbeidet på de(t) samme språk som bruksanvisningen nevnt i vedlegg II nr. 7.1.1. 
5. Tilsyn
5.1. Formålet med tilsynet er å sikre at forpliktelsene som følger av den tekniske dokumentasjonen blir oppfylt under konstruksjonen av delsystemet.
5.2. Det tekniske kontrollorganet med ansvar for EF-kontroll skal ha permanent adgang til produksjonsanleggene, lagre og om nødvendig til prefabrikkeringsområder, prøvingsanlegg og mer generelt til alle steder det mener det må besøke for å utføre sin oppgave. Produsenten eller dennes representant eller, dersom slik ikke finnes, den fysiske eller juridiske personen som markedsfører delsystemet, skal overlevere organet eller sørge for at det får overlevert alle dokumenter som er nødvendige for dette formål, særlig arbeidstegningene og den tekniske dokumentasjonen for delsystemet.
5.3. Det tekniske kontrollorganet med ansvar for EF-kontroll skal med jevne mellomrom foreta revisjoner for å forsikre seg om at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. Ved hvert besøk skal det gi de ansvarlige for produksjonen en revisjonsrapport. Det kan kreve å bli kalt inn for å inspisere de forskjellige stadier i arbeidet.
5.4. Det tekniske kontrollorgan kan dessuten besøke produksjonsanleggene uanmeldt. Under slike besøk kan det foreta fullstendige eller delvise revisjoner. Det tekniske kontrollorganet skal utarbeide en rapport fra besøket og eventuelt gi de ansvarlige for produksjonen en revisjonsrapport. 
6. Hvert teknisk kontrollorgan skal med jevne mellomrom kunngjøre de relevante opplysninger om:
-alle mottatte søknader om EF-kontroll,
-alle utstedte EF-kontrollsertifikater,
-alle EF-kontrollsertifikater som er nektet utstedt.

Vedlegg VIII. Minstekriterier som medlemsstatene skal ta hensyn til ved utpeking av organer 

1. Organet, dets leder og personalet med ansvar for å foreta kontrollene, skal verken være konstruktør, produsent, leverandør eller montør av sikkerhetskomponenter eller delsystemer som de undersøker, eller en representant for noen av disse parter eller den fysiske eller juridiske personen som markedsfører disse sikkerhetskomponentene eller delsystemene. De skal ikke være involvert, verken direkte eller som representanter, i konstruksjonen, produksjonen, byggingen, markedsføringen, vedlikeholdet eller driften av disse sikkerhetskomponentene eller delsystemene. Dette utelukker ikke muligheten for utveksling av teknisk informasjon mellom produsenten og det tekniske kontrollorganet. 
2. Organet og dets kontrollpersonale skal foreta kontrollene med den største profesjonelle integritet og tekniske kompetanse og må være fritt for alt press og alle påvirkningsmidler, særlig økonomiske, som kan virke inn på deres skjønn eller resultatet av kontrollen, særlig fra personer eller grupper av personer som har interesser i resultatet av kontrollene. 
3. Organet skal ha tilgjengelig nødvendig personale og ha de nødvendige midler så organet på en hensiktsmessig måte kan utføre de tekniske og administrative oppgaver som er forbundet med kontrollene, og det skal også ha tilgang til utstyr som er nødvendig for å foreta særskilt kontroll. 
4. Personalet med ansvar for kontroll skal ha:
-god teknisk og faglig opplæring,
-tilfredsstillende kjennskap til kravene ved den kontrollen de foretar og tilstrekkelig erfaring med slike kontroller,
-nødvendig ferdighet i å utstede sertifikater og utarbeide registre og rapporter som er nødvendige som bekreftelse på at kontrollen er utført. 
5. Det skal sikres at kontrollpersonalet er uavhengig. Dets lønn skal verken være avhengig av antall foretatte kontroller eller resultater fra slike kontroller. 
6. Organet skal tegne ansvarsforsikring. 
7. Organets personale skal ha taushetsplikt (unntatt vis-à-vis vedkommende forvaltningsmyndighet i Norge) om alle forhold det får kjennskap til ved utføringen av sine oppgaver etter denne forskrift.

Vedlegg IX. CE-samsvarsmerking

CE-samsvarsmerkingen skal bestå av bokstavene «CE», i følgende grafiske utforming:  CE-merke 

Dersom CE-merkingen forminskes eller forstørres, skal størrelsesforholdet som framgår av modellen ovenfor, overholdes.

De ulike delene som CE-merkingen består av, skal så langt mulig ha samme høyde, som ikke kan være mindre enn 5 mm. Dette minstemålet kan fravikes for små sikkerhetskomponenter.

CE-merkingen skal etterfølges av de to siste sifrene i det årstall da merkingen ble påført og av identifikasjonsnummeret til det tekniske kontrollorgan som administrerer fremgangsmåtene i § 3-3 i denne forskrift.