Forskrift om leiropphold på Svalbard

DatoFOR-2002-06-27-731
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2002 hefte 8
Ikrafttredelse01.07.2002
Sist endretFOR-2013-05-12-469
Endrer
Gjelder forSvalbard
HjemmelLOV-2001-06-15-79-§76
Kunngjort12.07.2002
Rettet01.05.2014 (Merknader)
KorttittelForskrift om leiropphold på Svalbard

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 27. juni 2002 med hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 76.
Endringer: Merknader tilføyd 31 jan 2003. Endret ved forskrift 12 mai 2013 nr. 469.
Rettelser: 01.05.2014 (Merknader).

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1.(formål)

Forskriftens formål er å regulere telting og leiropphold slik at det ikke forringer Svalbards tilnærmet uberørte miljø når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner, herunder å ivareta

-sikkerheten i forhold til isbjørn og
-allmennhetens opplevelse av villmark og lokalkultur.
0Endret ved forskrift 12 mai 2013 nr. 469.
§ 2.(virkeområde)

Forskriften gjelder for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen.

Forskriften gjelder likevel ikke for områder som er særskilt regulert for telting eller leiropphold i medhold av arealplan.

Forskriften gjelder enhver som planlegger eller gjennomfører telting eller leiropphold i de områder som er nevnt i første ledd. Ved telting eller leiropphold som organiseres av reisearrangør i henhold til forskrift av 18. oktober 1991 nr. 671 om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard er reisearrangøren ansvarlig for at bestemmelsene i forskriften her blir fulgt.

Kapittel II. Tillatelse og meldeplikt

§ 3.(tillatelse)

Enhver som planlegger telting eller leiropphold utenfor planområdene og i planområder uten godkjent arealplan skal ha tillatelse etter svalbardmiljøloven § 57 når slik telting eller leiropphold inngår som et fast overnattingstilbud for allmennheten.

Søknad om slik tillatelse skal inneholde de opplysninger som kreves etter § 4 i forskriften her. Bestemmelsene i svalbardmiljøloven § 59 gjelder tilsvarende.

Søknaden behandles og avgjøres i henhold til bestemmelsene i svalbardmiljøloven kap. VII.

§ 4.(meldeplikt)

Enhver som planlegger telting eller leiropphold på samme lokalitet i en uke eller mer skal melde fra om dette til Sysselmannen. Meldingen skal sendes Sysselmannen senest tre uker før teltingen eller leiroppholdet skal påbegynnes.

Meldingen skal inneholde opplysninger om:

-hvilken lokalitet som planlegges brukt
-tidspunkt og varighet for oppholdet
-antall personer som skal oppholde seg i leiren
-type forlegning og plassering i terrenget.

Det skal i meldingen dessuten gjøres rede for hvordan sikkerheten i forhold til isbjørn, oppbevaring av matvarer, avfallshåndtering og sanitære forhold planlegges ivaretatt.

Melding er ikke nødvendig for telting eller leiropphold som krever tillatelse etter § 3.

Sysselmannen kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i § 4, herunder fastsette andre bestemmelser om frister og innhold i melding.

§ 5.(endring av eller forbud mot telting eller leiropphold)

Sysselmannen kan kreve at meldte planer for telting eller leiropphold endres, herunder stille bestemte krav til utstyret, plasseringen og organiseringen av leiren, dersom han finner at dette kan:

-medføre fare for skade, slitasje eller annen forstyrrelse på fredete kulturminner, fauna, flora eller naturmiljøet for øvrig
-innebære fare for sikkerheten i forhold til isbjørn
-være i konflikt med målet om bevaring av Svalbards villmarkskarakter
-være til skade eller hinder for annen lovlig virksomhet
-være i konflikt med målet om å ivareta allmennhetens opplevelse av villmark.

Krav om endring av meldte planer kan også gjelde gjennomføring av telting eller leiropphold som er i gang, dersom det oppstår eller blir grunn til å frykte slik fare som nevnt i forrige ledd.

I særlige tilfelle kan Sysselmannen nedlegge forbud mot planlagt telting eller leiropphold eller den videre gjennomføringen av telting eller leiropphold som allerede er påbegynt.

Kapittel III. Plassering og rydding

§ 6.(plassering)

Telting eller leiropphold skal gjennomføres slik at skade eller slitasje på vegetasjon i størst mulig grad unngås. Telt og andre installasjoner skal så langt det er mulig legges på vegetasjonsfri mark.

§ 7.(avstand fra fritidshytter, bebodd bebyggelse og kulturminner)

Telting eller leiropphold er forbudt i en avstand av 100 meter fra fritidshytter og bebodd bebyggelse uten tillatelse fra eier eller den som på eiers vegne har rådighet over fritidshytte eller bebyggelse.

Innenfor sikringssonen rundt automatisk fredete kulturminner er telting, leiropphold, bålbrenning og lignende forbudt. Telting på frossen og snødekket mark er likevel tillatt i sikringssonen. Sikringssonen er området rundt den synlige eller kjente ytterkant på et fast kulturminne i utstrekning 100 meter i alle retninger, om ikke Sysselmannen har fastsatt en annen avgrensning.

0Endret ved forskrift 12 mai 2013 nr. 469.
§ 8.(rydding)

Steiner, stokker og annet som brukes på teltduk, eller til bardunering, levegg, sitteplass eller bålplass, samt andre installasjoner i forbindelse med leiroppholdet, skal ryddes og bringes tilbake der de ble funnet.

Alt utstyr og avfall skal fjernes når teltingen eller leiroppholdet avsluttes. Avfall må medbringes til godkjent avfallsmottak.

§ 9.(bålplass)

Det skal ikke brennes bål på vegetasjonsdekket mark eller direkte på mark dekket av moldjord. Bålplass skal ryddes og restene etter bålet skal så langt som mulig fjernes.

Kapittel IV. Isbjørnsikring

§ 10.(informasjon)

Enhver som gjennomfører telting eller leiropphold på Svalbard plikter å ha gjort seg kjent med informasjon og anbefalinger om nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å kunne avverge angrep uten å skade eller avlive dyret.

§ 11.(tiltak for å unngå og eventuelt avverge angrep fra isbjørn)

Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.

Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å kunne avverge et slikt angrep uten å skade eller avlive dyret.

Det skal være hensiktsmessige midler i leiren for skremming og jaging av isbjørn; for eksempel signalpistoler og -penner med blitsknall, signalskudd eller sirener. Midlene skal oppbevares lett tilgjengelig.

Ved telting eller leiropphold som krever tillatelse etter § 3 eller er meldepliktige etter § 4 skal området sikres med minst ett anerkjent hjelpemiddel for varsling av isbjørn; for eksempel snublebluss, vakthund eller organisert bjørnevakt.

Kapittel V. Straff og ikrafttreden

§ 12.(straff)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i forskriften her, eller forbud eller pålegg gitt i medhold av forskriften, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

§ 13.(ikrafttreden)

Forskriften trer i kraft 1. juli 2002.

Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1 (formål)

Paragrafen svarer i hovedsak til formålsbestemmelsen i svalbardmiljøloven § 1.

Første strekpunkt må ses i relasjon til bestemmelsene i forskriften kap. IV om isbjørnsikring og er tatt inn i forskriften for å understreke målsettingen om at telting eller leiropphold skal gjennomføres slik at konfrontasjoner med isbjørn unngås så vidt mulig.

Annet strekpunkt innebærer en samordning med formålsbestemmelsen i turistforskriften § 1 etter endring pr. 1. juli 2002. Punktet er tatt inn for å klargjøre at også telting eller leiropphold bør gjennomføres slik at det ikke forringer allmennhetens opplevelse av villmark og lokalkultur. Nærmere retningslinjer for hva som kan forringe allmennhetens opplevelse av villmark og lokalkultur må utarbeides, men et eksempel kan være at telt eller leir plasseres på attraktive steder til sjenanse eller hinder for allmenhetens friluftsliv. Et annet eksempel kan være at telt eller leir blir et fremmedelement i terrenget og virker visuelt skjemmende hvis de er store og det blir mange av dem i et åpent landskap.

Leirforskriften gis i medhold av svalbardmiljøloven og har som formål å sikre at telting og leiropphold skjer i samsvar med de rammer svalbardmiljøloven gir. Leirforskriften regulerer imidlertid ikke uttømmende regulering av telting og leiropphold. For eksempel gir svalbardmiljøloven ikke hjemmel for å regulere forholdet til grunneiere på Svalbard slik enkelte høringsinstanser har etterlyst. Dette blir et privatrettslig forhold mellom grunneier og den enkelte som skal telte/slå leir. Som et utgangspunkt kan det imidlertid fastslås at allemannsretten også gjelder på Svalbard.

Til § 2 (virkeområde)

Stedlig virkeområde er Svalbards landområder og sjøområdet ut til territorialgrensen. Virkeområdet er det samme som for svalbardmiljøloven, jf. lovens § 2. Etablering av teltleirer ute på sjøisen er ikke vanlig, men i de tilfeller dette skjer vil disse omfattes av bestemmelsene i forskriften. Båter som fryses inne for å bebos om vinteren vil også omfattes av denne forskriften dersom de befinner seg innenfor territorialgrensen.

Det anses likevel ikke hensiktsmessig at forskriften gis anvendelse på område som er særskilt innredet for telting eller leiropphold i medhold av arealplan. På campingplass eller annen særskilt etablert leirplass i et planområde forutsettes eventuelle konflikter avklart i forbindelse med etablering av plassen og arbeidet med arealplanen.

Forskriften gjelder i utgangspunktet alle former for telting og leiropphold, uavhengig av størrelse og varighet. Den vil gjelde for så vel tilreisende som fastboende på Svalbard.

Bestemmelsene om meldeplikt i kap. II gjelder likevel bare for telting og leiropphold som er av en viss varighet. Kun opphold som strekker seg over mer en uke eller mer skal meldes.

Videre gjelder plikten til å søke tillatelse kun for telting og leiropphold som er ledd i et fast overnattingstilbud som retter seg mot allmennheten. Disse leirene, som etterlates i terrenget og fungerer som tilbud for turistgrupper, omtales gjerne som baseleirer. Det gjelder egne bestemmelser for slike leirer i henhold til svalbardmiljøloven § 57 første ledd bokstav c, og søknader om baseleirer vil behandles i henhold til kap. VII i svalbardmiljøloven. Plikten til å innhente tillatelse avløser dagens meldeplikt i henhold til naturvernforskriften § 6.

Kap. III og IV om plassering og rydding og om isbjørnsikring gjelder imidlertid for alle former for telting og leiropphold.

Forskriften retter seg mot enhver som gjennomfører telting eller leiropphold på Svalbard. Det vil således i utgangspunktet påhvile alle som deltar i telting eller leiropphold på Svalbard en plikt til å følge bestemmelsene i forskriften om f.eks. meldeplikt og isbjørnsikring. I de tilfeller hvor personer deltar i turopplegg i regi av reisearrangører, der denne organiserer turen og har ansvaret for deltakernes sikkerhet i medhold av turistforskriften § 5 vil imidlertid også pliktene etter forskriften her påhvile reisearrangøren.

Til § 3 (tillatelse)

Som nevnt under merknaden til § 2 skal det for telting og leiropphold som er ledd i tilbud som retter seg mot allmennheten (såkalte «baseleirer») søkes om tillatelse i henhold til svalbardmiljøloven § 57 første ledd bokstav c. Det er imidlertid i forskriften her vist til denne bestemmelsen og andre relevante bestemmelser som gjelder saksbehandlingen, slik at regelverket blir mest mulig oversiktlig for brukerne.

Sysselmannen har dessuten funnet det hensiktsmessig å utarbeide utfyllende bestemmelser for innholdet i søknader om etablering av slike leirer i forskriften her. I tillegg vil selvsagt bestemmelsen i svalbardmiljøloven § 59 om konsekvensvurdering komme til anvendelse.

Når det gjelder søknad om tillatelse til baseleirer fra reisearrangører antas at disse i praksis vil fremmes samtidig med melding om turopplegg i henhold til turistforskriften § 7 annet ledd.

Til § 4 (meldeplikt)

I utgangspunktet er det i svalbardmiljøloven ingen tidsfrist for å melde telting eller leiropphold. For å sikre en forsvarlig saksbehandling av telting og leiropphold av en viss varighet foreslås det i forskriften her en frist på 3 uker for å melde tiltaket.

I annet ledd er det satt opp en del opplysninger som må foreligge i en melding/søknad. Innmeldte opplysninger vil ikke være til hinder for at disse kan avvikes i spesielle tilfeller. For eksempel kan det bli nødvendig å flytte telt eller leir på kort varsel. Likedan kan det bli aktuelt å oppholde seg på samme sted over et lengre tidsrom enn antatt f.eks. fordi man blir liggende værfast.

Til § 5 (endring av eller forbud mot telting eller annet leiropphold)

Krav om endringer kan være aktuelt der Sysselmannen ut fra lokal kunnskap og erfaring mener at den planlagte leiren kan utgjøre en belastning på eller på annen måte være i konflikt med kulturminner (inkl. ikke-fredete kulturminner), flora eller fauna eller med målet om å bevaringen av Svalbards villmarkspreg. Det kan også være aktuelt å endre plasseringen for å unngå kjente trekkruter for isbjørn. I de fleste tilfeller vil det kun være aktuelt med mindre justeringer når det gjelder valg av lokalitet eller materialer.

Særlige tilfeller som kan utløse forbud mot telting eller leiropphold kan for eksempel være tilstedeværelse av isbjørn, funn av nye kulturminner eller spesielle værforhold som øker faren for tråkk og slitasjeskader på vegetasjon og jordsmonn.

Til § 6 (plassering)

Det kan være vanskelig å finne helt vegetasjonsfri mark. Bestemmelsen legger opp til at den enkelte ved skjønn vurderer den valgte lokaliteten og tar de nødvendige hensyn. Med den sparsomme og sårbare vegetasjonen som finnes mange steder på Svalbard er det viktig at telt eller andre installasjoner på vegetasjonsdekket mark unngås. Flere leirplasser har en beliggenhet som gjør at de vil bli brukt gjentatte ganger. Ved ukritisk plassering av leiren i forhold til vegetasjonsdekket vil det derfor være fare for slitasje på leirområdet over tid.

Til § 7 (avstand fra fritidshytter, bebodd bebyggelse og kulturminner)

I første ledd er det gitt en konkret avstandsgrense for plassering av telt eller leir i forhold til fritidshytter og bebodd bebyggelse i tilfeller der det ikke foreligger tillatelse fra eier eller den som på eiers vegne har rådighet over fritidshytte eller bebyggelse. Bestemmelsen skal bidra til å unngå at telting og leirslaging forstyrrer beboernes fred eller på annen måte er til sjenanse.

Annet ledd er i hovedsak en gjentagelse og presisering av bestemmelsen i svalbardmiljøloven § 42 annet ledd. Her er det slått fast at det i utgangspunktet ikke er tillatt å sette opp telt, brenne bål eller lignende innenfor sikringssonen rundt faste automatisk fredete kulturminner. Men Sysselmannen kan gi tillatelse til dette, og telting på frossen og snødekket mark er likevel tillatt i sikringssonen. Sikringssonen er i henhold til § 39 i svalbardmiljøloven den sonen som hører til automatisk fredede faste kulturminner. Hvilke kulturminner dette gjelder følger av § 39. Dette er:

-faste kulturminner fra tiden før 1946,
-spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten og skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn, uavhengig av alder.

Sikringssonen er i utgangspunktet på 100 meter i alle retninger fra den synlige eller kjente yttergrensen på et fast kulturminne, men Sysselmannen kan også fastsette en annen avgrensning.

Til § 8 (rydding)

På Svalbard går nedbryting og gjenvekst sakte og lite vegetasjon og ofte åpent landskap fører til at etterlatenskaper på leirplasser vil liggende lenge og være lett synlige. Hvis ikke leirplassene ryddes skikkelig etter bruk vil selv små tiltak i form av sitteplasser, bålplasser mv. prege lokaliteten over lang tid. Allerede i dag kan en mange steder se rester etter leirplasser i terrenget. Dette forstyrrer opplevelsen av en uberørt villmark.

Annet ledd er ment å ivareta bestemmelsen i svalbardmiljøloven § 71 og fastslår at ingen må etterlate avfall ute i naturen, men bringe det med seg til godkjent avfallsmottak.

Til § 9 (bålplass)

Se kommentarene til utkastet til § 9. Bålplasser kan i tillegg skade jordsmonn og vegetasjon direkte.

Til § 10 (informasjon)

Erfaringer fra etterforskning av saker hvor isbjørn er skutt i nødverge viser at det ofte er liten tvil om nødverge akkurat da skuddene falt, men at det i forkant av den konkrete situasjonen ofte er gjort for lite for å hindre angrep fra isbjørn, og/eller for å avverge angrep uten ta livet av dyret. Slike situasjoner oppstår ofte på grunn av liten erfaring med isbjørn og mangelfull kjennskap til dens adferd. Å skaffe seg kunnskap om isbjørn, hvordan man skal opptre i forhold til den er derfor viktig. Det er også en forutsetning for telting og leiropphold på Svalbard at man er kjent med aktuelle varslings- og skremmemidler og er i stand til å bruke disse.

Sysselmannen vurderte om det var tilstrekkelig med informasjonstiltak på dette området, uten å å regulere forholdene i en forskrift. Man kom imidlertid fram til at det er behov for klare pliktregler for blant annet å kunne ha et bedre vurderingsgrunnlag i forhold til nødvergebegrepet dersom personer har avverget angrep fra isbjørn ved å avlive den.

Til § 11 (tiltak for å unngå og eventuelt avverge angrep fra isbjørn)

Hovedhensikten med denne bestemmelsen er å unngå angrep fra isbjørn og dermed å unngå situasjoner der det må foretas en avveining mellom sikkerheten for mennesker og hensynet til isbjørnen.

Av informasjonshensyn er det tatt inn en henvisning til svalbardmiljøloven § 30 fjerde ledd som fastslår at ingen må lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.

Det er et generelt krav - for alle typer leirer og uavhengig av varighet at det skal iverksette nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å kunne avverge angrep uten å skade eller avlive dyret. Om disse pliktene er oppfylt vil blant annet inngå i vurderingene i ettertid dersom isbjørn er skutt i påstått nødverge. Eksempel på tiltak som forebygger angrep er oppbevaring av søppel og matvarer i god avstand fra leirplassen. Eksempler på tiltak for å avverge angrep er bruk av hjelpemidler for å skremme unna isbjørnen dersom den likevel har oppsøkt leiren.

Etter tredje ledd er det et krav om at det i alle leirer skal være hensiktsmessige midler for å skremme og jage isbjørn som oppsøker leiren. Det finnes mange forskjellige midler for skremme og jage isbjørn, og ulike isbjørner kan dessuten ha ulike tålegrenser og ulike reaksjoner når det gjelder de enkelte midlene. Det er viktig å merke seg at kun ett tilgjengelig skarpt skytevåpen som oftest vil være utilstrekkelig med tanke på å gjøre det som er mulig for å skremme og jage isbjørn. For skremming og jaging av isbjørn kan signalpistoler og -penner med blitsknall, signalskudd, eller sirener være egnede virkemidler.

I baseleirer (§ 3) og leirer som skal ligge på samme sted i en uke eller mer (§ 4) er det i fjerde ledd satt krav om at leiren skal sikres med minst ett anerkjent hjelpemiddel for varsling av isbjørn. Eksempler på de vanligste hensiktsmessige midlene for varsling av isbjørn er snublebluss, organisert isbjørnvakt eller vakthund.

Ved etablering av kortvarige leirer blir det imidlertid opp til den enkeltes skjønn og kunnskap om de føler det er nødvendig med varslingssystemer. Sjansen for isbjørnbesøk øker jo lenger et leiropphold varer, ut fra både sjansen for at en bjørn tilfeldig kan vandre forbi og ikke minst spredning av lukt. Lengre leiropphold vil medføre større spredning av lukt fra matlaging, matforråd og ikke minst avfall enn en leir som kun varer en natt. Plassering av leiren vil selvsagt også i stor grad påvirke sjansen for isbjørnbesøk.

Til § 12 (straff)

Straffebestemmelsen er en gjentagelse av straffebestemmelsen i svalbardmiljøloven § 99.

Til § 13 (ikrafttreden)

Forskriften trer i kraft samme dato som svalbardmiljøloven, dvs. 1. juli 2002. 

0Merknader tilføyd 31 jan 2003 uten kunngjøring. Endret 1 mai 2014 uten kunngjøring.