Forskrift om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard (BSL D 1-8).

DatoFOR-2003-01-11-42
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2003 hefte 2
Ikrafttredelse01.02.2003
Sist endretFOR-2014-10-28-1361
EndrerFOR-1974-07-02-3395
Gjelder forNorge, Svalbard
HjemmelLOV-1993-06-11-101-§4-1, LOV-1993-06-11-101-§5-1, LOV-1993-06-11-101-§5-3, LOV-1993-06-11-101-§9-1, LOV-1993-06-11-101-§15-4, FOR-1999-12-10-1273
Kunngjort24.01.2003
Rettet01.10.2007 (merknader tilføyd)
KorttittelForskrift om flyging i øde områder

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 11. januar 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5-1, § 5-3, § 9-1 og § 15-4, jf. § 4-1, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273.
Endringer: Endret ved forskrift 28 okt 2014 nr. 1361.

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og utførelse av flyging over øde områder i Norge og på Svalbard er tilpasset de spesielle forholdene i slike områder.

§ 2.Virkeområde
(1) Denne forskrift gjelder for flyging med én-motors luftfartøy i eller over fjellområder og øde områder i Norge og for flyging med slikt luftfartøy på Svalbard. Forskriften gjelder likevel ikke flyging i Norge (fastlandet) som reguleres av forordning (EU) nr. 965/2012 som gjennomført ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner. Denne forskriften medfører ingen endring av de bestemmelser som er inntatt i forskrift 23. november 1973 nr. 3427 om luftfart på Svalbard og forskrift 23. november 1973 nr. 3460 om luftfart på Jan Mayen.
(2) Forpliktet av denne forskriften er eier og operatør av luftfartøy som beskrevet i første ledd.
0Endret ved forskrift 28 okt 2014 nr. 1361.
§ 3.Definisjoner

I denne forskriften menes med: 

Besetningsmedlem:

En person som av et luftfartsforetak er pålagt å tjenestegjøre om bord i et luftfartøy under flygetiden. 

Fartøysjef:

Den flyger som er ansvarlig for luftfartøyets føring og sikkerhet under flygetiden. 

Operatør:

En person, organisasjon eller virksomhet som er engasjert eller tilbyr engasjement i operasjon av luftfartøy.

§ 4.Forberedelse til flyging
(1) Luftfartsforetak som driver ervervsmessig luftfart med én-motors luftfartøy, skal fastsette bestemmelser som dekker flyging i områder som beskrevet i § 2 første ledd. Bestemmelsene skal være tatt inn i driftshåndboken og være godkjent av Luftfartstilsynet.
(2) Siden det kan være vanskelig å innhente pålitelige værrapporter og øvrig informasjon for de områder som omfattes av denne forskriften, pålegges fartøysjefen å vurdere forholdene med den største aktsomhet. Flyging må ikke påbegynnes uten en plan for en alternativ fremgangsmåte.
(3) Det skal normalt leveres reiseplan til Lufttrafikktjenesten. Når det ikke er praktisk mulig å levere reiseplan, skal en person på bakken være kjent med innholdet av den operative flygeplanen, slik at redningstjenesten kan få informasjon dersom luftfartøyet blir meldt savnet.
(4) Ved flyging på Svalbard og omliggende områder, skal fartøysjefen være fortrolig med navigasjon i polarområder (meridianenes konvergens), magnetkompassets begrensninger og bruk av retningsgyro.
§ 5.Personlig utstyr

For å kunne møte en nødssituasjon, skal besetningsmedlemmer og passasjerer medbringe hensiktsmessige klær og øvrig utstyr i samsvar med herskende eller ventede vær- og temperaturforhold. Besetningsmedlemmer bør ha overtrekksklær med en farge som gir god kontrast til terrenget.

§ 6.Kartutrustning

I tillegg til nødvendige navigasjonskart, skal også detaljkart (1:100.000 eller større målestokk) for det aktuelle området finnes om bord, så sant slike kart er tilgjengelige.

§ 7.Rednings- og nødutstyr
(1) Det skal medføres midler til å sende nødlyssignaler som beskrevet i lufttrafikkreglene. Fartøysjefen skal ha satt seg nøye inn i de regler som gjelder for søk- og redningstjenesten i (SAR) AIP-Norge.
(2) Det skal medføres en radio med nødfrekvenser og ekstra batteri. Passasjerer skal briefes på bruk av denne av fartøysjefen før flygingen påbegynnes.
(3) Nødvendige midler og utstyr til livets opprettholdelse for den aktuelle flyging, skal medbringes.
(4) Utstyret skal være tydelig merket, og skal være samlet og plassert på et hensiktsmessig sted i luftfartøyet. Fartøysjefen skal før flygingen påbegynnes informere ombordværende personer om rednings- og nødutstyr, samt dets plassering.
§ 8.Markering av luftfartøy
(1) Luftfartøy bør ha en farge som gir god kontrast mot terrenget.
(2) Ved flyging på Svalbard og omliggende områder skal luftfartøy enten ha en farge som gir god kontrast mot terrenget, eller være påmalt markering med rød, gul eller orange fluorescerende maling, eventuelt påheftet «klebringsfolie» i en av disse fargene.
a)På fly skal markeringen anbringes på over- og undersiden av vinger, kroppen eller halepartiet. Den samlede markeringsflate må ikke være mindre enn to kvm.
b)For helikopter kan markeringen få tillempet anvendelse når skroget er slik at den totale markeringsflate på minimum to kvm ikke kan oppfylles.
§ 9.Tilleggsbestemmelser for flyging på Svalbard
(1) Luftfartøy som brukes på Svalbard i ervervsmessig luftfart skal ha skiunderstell, kombinasjon hjul-ski, amfibiumflottører eller vanlige flottører.
(2) Flyging med betalende passasjerer over åpent vann må ikke finne sted, med mindre flygehøyden er slik at flyet eller helikopteret i tilfelle motorsvikt kan nå inn til land eller fast is. Unntatt fra dette er fly med flottører og helikopter utstyrt med flottører eller nødflyteutstyr (eks. Popout), når sjøforholdene er av slik art at en sikker nødlanding kan utføres.
§ 10.Generelt

Ved planlegging av flyging i områder som omfattes av denne forskrift, må det tas hensyn til eventuelle bestemmelser som måtte gjelde for natur- og miljøvern.

§ 11.Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 12.Ikrafttredelse
(1) Forskriften trer i kraft 1. februar 2003.
(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 2. juli 1974 nr. 3395 om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard.

Merknader til de enkelte bestemmelser i BSL D 1-8 

Til § 1

Flyging i disse områder er av en slik karakter at det må stilles spesielle krav til luftfartøy og flygingens utførelse. Videre må det stilles rimelige krav til sikkerhet for ombordværende personer i tilfelle av en nødsituasjon. Topografi og bosetting umuliggjør en klar avgrensning av disse områder i Norge. Bestemmelsene i denne forskrift må derfor få tillempet anvendelse. Eksempler på fjell og øde områder er Hardangervidda, Jotunheimen og Finnmarksvidda. 

Til § 2

Forskriften gjelder som tillegg til andre driftsforskrifter for den aktuelle luftfartsvirksomhet. 

Til § 4 (2)

Værforholdene på Svalbard er meget ustabile. De kan på kort tid i løpet av få timer skifte fra det helt ideelle flyvær til det mest forrykende uvær.

På grunn av strøm er de større fjordene på Svalbard delvis isfrie, selv ved meget lave temperaturer. Resultater er stadig produksjon av frostrøyk og lave tåkeskyer. Temperaturen over land kan vinterstid meget ofte komme ned i mellom -30° og -40 °C.

Ved vind over 20 knop oppstår alltid et meget sjenerende snøfokk på grunn av den tørre og finkornede snøen. Faren for «white out» er meget stor. 

Til § 4 (4)

Magnetkompassets pålitelighet er ved disse breddegrader meget redusert på grunn av den sterke vertikale jordmagnetiske komponenten. 

Til § 7 (3)

Nødvendige midler og utstyr kan være:

Kompass, slirekniv, ulltepper, stormfyrstikker og vanlige fyrstikker i vanntett pakning, stearinlys, kokeapparat, nødproviant, førstehjelpsutstyr, ski, truger og snøspade. 

Til § 8 (2) (a)

Markering må ikke utføres slik at flyets registreringsbokstaver blir vanskelig å oppfatte.