Forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften)

DatoFOR-2003-02-05-135
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2003 hefte 3
Ikrafttredelse15.03.2003
Sist endretFOR-2009-06-04-586
EndrerFOR-2001-12-04-1332
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1993-06-11-100-§6, LOV-1993-06-11-100-§8, LOV-1993-06-11-100-§11, LOV-1993-06-11-100-§13, LOV-1993-06-11-100-§15, LOV-1993-06-11-100-§16, FOR-1996-11-22-1076, FOR-1997-04-04-275
Kunngjort14.02.2003
KorttittelFordelingsforskriften for jernbanen

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 5. februar 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6, § 8, § 15 og § 16, jf. kgl.res. av 22. november 1996 nr. 1076 og kgl.res. av 4. april 1997 nr. 275.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37 (direktiv 91/440/EØF endret ved direktiv 2001/12/EF, direktiv 2004/51/EF og direktiv 2007/58/EF) og nr. 41b (direktiv 2001/14/EF endret ved vedtak 2002/844/EF og direktiv 2004/49/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 17 mars 2003 nr. 343, 24 jan 2006 nr. 70, 4 juni 2009 nr. 586.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften gjelder infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet og den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet.

§ 1-2.Definisjoner

I forskriften her menes med:

a)fordeling: en infrastrukturforvalters tildeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet,
b)infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen. Dette kan også omfatte forvaltning av systemene for styring av trafikken på infrastrukturen,
c)infrastrukturkapasitet: muligheten for å planlegge ruteleier det søkes om, på en bestemt del av infrastrukturen i en viss periode,
d)jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak med lisens hvis hovedvirksomhet er transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften,
e)jernbaneinfrastruktur: alle punktene oppført i vedlegg I del A til forordning (EØF) nr. 2598/70 av 18. desember 1970 om fastsettelse av innholdet av de ulike poster i regnskapsskjemaene i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 1108/70 (med endringer) unntatt siste strekpunkt som bare for formålet med forskriften her skal lyde: «Bygninger som benyttes til betjening av infrastrukturen»,
f)jernbanenett: hele jernbaneinfrastrukturen som eies av og/eller forvaltes av en infrastrukturforvalter,
g)kapasitetsforbedringsplan: et tiltak eller en rekke tiltak med en tidsplan for gjennomføringen som tar sikte på å avhjelpe kapasitetsbegrensningene som fører til at en del av infrastrukturen blir erklært som «overbelastet infrastruktur»,
h)nettveiledning: en detaljert oversikt over alminnelige regler, tidsfrister, framgangsmåter og kriterier for avgifts- og kapasitetsfordelingsordningene. Den skal også inneholde annen informasjon som kreves for å kunne søke om infrastrukturkapasitet,
i)overbelastet infrastruktur: en del av en infrastruktur der etterspørselen etter infrastrukturkapasitet ikke kan dekkes fullstendig i visse perioder, selv ikke etter en samordning av de ulike søknadene om kapasitet,
j)rammeavtale: en rettslig bindende generell avtale inngått på offentlig- eller privatrettslig grunnlag som fastsetter rettighetene og pliktene til en søker og infrastrukturforvalteren eller fordelingsorganet med hensyn til den infrastrukturkapasitet som skal fordeles, og de avgifter som skal innkreves i et tidsrom som er lengre enn en ruteplanperiode,
k)ruteleie: den infrastrukturkapasitet som er nødvendig for å kjøre et tog mellom to steder innenfor et gitt tidsrom,
l)ruteplan: de data som fastlegger alle planlagte bevegelser av tog og rullende materiell i den relevante infrastrukturen, i tidsperioden da ruteplanen er gyldig,
m)samordning: framgangsmåte der infrastrukturforvalteren og søkerne forsøker å finne en løsning på situasjoner der det finnes innbyrdes motstridende søknader om infrastrukturkapasitet,
n)søker: et jernbaneforetak med lisens og/eller en internasjonal sammenslutning av jernbaneforetak med lisens.
0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.

Kapittel 2. Nettveiledning

§ 2-1.Krav om nettveiledning

Infrastrukturforvalteren skal, etter samråd med de berørte parter, utarbeide en nettveiledning som skal offentliggjøres minst fire måneder innen tidsfristen for søknader om infrastrukturkapasitet. Nettveiledningen skal ajourføres og endres ved behov og skal kunne anskaffes mot betaling av en avgift som ikke overstiger utgivelseskostnadene.

Den som driver sidespor, havnespor, terminalspor o.l. som er tilknyttet det nasjonale jernbanenettet og som stilles til rådighet for den som har tilgang til det nasjonale jernbanenettet, plikter å gi infrastrukturforvalteren på det nasjonale jernbanenettet de opplysninger denne trenger for å kunne utgi informasjon om tilgang til den aktuelle kjøreveien og informasjon om tilhørende tjenester.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 2-2.Innhold i nettveiledningen

Nettveiledningen skal inneholde:

1.Opplysninger om hvilken type infrastruktur som står til rådighet for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet og vilkårene for å få adgang til infrastrukturen. Nettveiledningen skal også inneholde opplysninger om infrastruktur som er tilknyttet det aktuelle jernbanenettet og som stilles til rådighet for den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet.
2.Opplysninger om avgiftsprinsipper og takster. Nettveiledningen skal inneholde hensiktsmessige opplysninger om avgiftsordningen og tilstrekkelig informasjon om avgiftene på tjenestene nevnt i vedlegg I som ytes av bare en enkelt leverandør. Den skal beskrive i detalj de metoder, regler og eventuelt skalaer som brukes ved avgiftsfastsettelsen. Nettveiledningen skal inneholde opplysninger om allerede vedtatte eller planlagte avgiftsendringer.
3.Opplysninger om prinsipper og kriterier for kapasitetsfordeling. I nettveiledningen skal det redegjøres for de generelle kapasitetskjennetegn ved infrastrukturen som er tilgjengelig for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet, og for alle eventuelle begrensninger når det gjelder bruk av infrastrukturen, herunder forventet behov for kapasitet til vedlikehold. Nettveiledningen skal dessuten inneholde nærmere opplysninger om framgangsmåter og frister i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen. Den skal inneholde bestemte kriterier som anvendes ved fordelingen, særlig følgende:
a)framgangsmåten for inngivelse av søknader om kapasitet til infrastrukturforvalteren, herunder søknadens innhold,
b)kravene som stilles til søkere,
c)tidsplanen for søke- og fordelingsprosessen,
d)prinsippene for samordningen,
e)framgangsmåtene som skal følges og kriteriene som skal anvendes når infrastruktur er overbelastet,
f)nærmere opplysninger om begrensninger på bruk av infrastruktur, herunder infrastruktur reservert til bestemte formål,
g)vilkår for når det skal tas hensyn til tidligere kapasitetutnyttingsnivåer ved fastsettelse av prioriteringer i fordelingsprosessen.

I denne forbindelse skal det redegjøres i detalj for hvilke tiltak som er truffet for å sikre en forsvarlig behandling av godstransport, internasjonal transport og søknader som behandles ad hoc.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.

Kapittel 3. Tjenester som ytes av infrastrukturforvalteren

§ 3-1.Tilgangstjenester

Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling tilby den minste pakken med tjenester nevnt i vedlegg I punkt 1 og adgang via jernbanenettet til serviceanlegg omhandlet i vedlegg I punkt 2.

§ 3-2.Prioriterte tjenester

Infrastrukturforvalteren skal yte tjenester i henhold til vedlegg I punkt 2 i den grad den rår over de nevnte fasiliteter. Tjenestene skal ytes uten forskjellsbehandling og søknader kan bare avvises dersom det foreligger gjennomførbare alternativer på markedsvilkår.

§ 3-3.Tilleggstjenester

Dersom infrastrukturforvalteren yter noen av tjenestene beskrevet som tilleggstjenester i vedlegg I punkt 3 og 4, skal den yte dem til alle som søker om dette.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.

Kapittel 4. Infrastrukturavgifter og priser på tjenester

0Hele kapitlet endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 4-1.Fastsettelse av satser for infrastrukturavgifter

Departementet fastsetter satser for infrastrukturavgifter og de spesifikke regler for slike avgifter. I infrastrukturavgiften inngår avgifter for tilgangstjenester som nevnt i § 3-1.

§ 4-2.Fastsettelse av priser for bruk av prioriterte tjenester

Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av prioriterte tjenester som nevnt i § 3-2.

§ 4-3.Fastsettelse av priser for bruk av tilleggstjenester

Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av de tilleggstjenester den yter som nevnt i § 3-3.

§ 4-4.Infrastrukturkostnader og regnskap

Departementet fastsetter vilkår, herunder eventuell forskuddsbetaling, for under normale forretningsforhold og i et rimelig tidsrom å sikre balanse i infrastrukturforvalterens regnskaper, slik at inntekter fra infrastrukturavgifter, overskudd fra annen forretningsvirksomhet og statlig finansiering i det minste utligner infrastrukturutgiftene.

Infrastrukturforvalteren skal, idet det tas hensyn til sikkerheten og til opprettholdelse og forbedring av kvaliteten på infrastrukturtjenesten, oppmuntres til å redusere kostnadene ved å stille infrastruktur til rådighet samt nivået på adgangsavgiftene.

Departementet sikrer gjennomføringen av bestemmelsene i andre ledd ved innføring av hensiktsmessige regelverksmessige tiltak som fastsetter nødvendig myndighet.

Infrastrukturforvalteren fastsetter en metode for avregning av kostnader. Metoden kan kreves forhåndsgodkjent av departementet. Metoden bør ajourføres fra tid til annen ut fra beste internasjonale praksis.

§ 4-5.Avgiftsprinsipper

Avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur skal betales til infrastrukturforvaltningen, som skal benytte dem til å finansiere sin virksomhet.

Uten at tredje til sjette ledd eller § 4-6 berøres, skal avgiftene for den minste pakken med adgangstjenester og adgang via jernbanenettet til serviceanlegg, fastsettes til den kostnad som oppstår som en direkte følge av å drive jernbanetjenesten.

Infrastrukturavgiften kan omfatte en avgift som gjenspeiler kapasitetsmangelen i en identifiserbar del av infrastrukturen i perioder med overbelastning.

Infrastrukturavgiften kan endres for å ta hensyn til kostnadene ved miljøvirkningene som følger av togdriften. En slik endring skal differensieres ut fra virkningens omfang.

Avgifter pålagt for miljøkostnader som fører til en økning av infrastrukturforvaltningens samlede inntekter, skal imidlertid bare være tillatt dersom en tilsvarende avgift på et sammenlignbart nivå også gis anvendelse for konkurrerende transportmåter.

Dersom det ikke forekommer en avgift på grunn av miljøkostnader på et sammenlignbart nivå for konkurrerende transportmåter, må ikke slike endringer totalt sett føre til en endring av infrastrukturforvaltningens samlede inntekter. Dersom et sammenlignbart nivå for avgifter på grunn av miljøkostnader er innført for jernbanetransport og konkurrerende transportmåter og dette fører til økte inntekter, kan departementet avgjøre hvordan inntektene skal brukes.

For å unngå uønskede uforholdsmessige variasjoner kan de avgifter som nevnes i andre til sjette ledd, uttrykkes som et beregnet gjennomsnitt for en rimelig spredning av jernbanetransport og tider. Den relative størrelsen på infrastrukturavgiftene skal imidlertid stå i forhold til de kostnader som kan tilskrives transporttjenestene.

Levering av tjenestene nevnt i vedlegg I nr. 2 skal ikke omfattes av bestemmelsene i denne paragrafen. Uten at det foregående berøres, skal det ved fastsettelsen av prisene for tjenestene nevnt i vedlegg I nr. 2 tas hensyn til konkurransesituasjonen innenfor jernbanetransport.

Dersom de tjenester som i vedlegg I nr. 3 og 4 er oppført som tilleggstjenester eller tilknyttede tjenester bare tilbys av én leverandør, skal avgiften som pålegges en slik tjeneste stå i forhold til kostnaden ved å levere den, beregnet på grunnlag av det faktiske bruksomfang av tjenesten.

§ 4-6.Unntak fra avgiftsprinsippene

For å oppnå full dekning for infrastrukturforvalterens kostnader, kan departementet hvis markedet tåler det, fastsette prisforhøyelser på grunnlag av prinsipper om effektivitet, innsyn og likebehandling, samtidig med at det særlig for internasjonal godstransport med jernbane sikres størst mulig konkurranseevne. Avgiftsordningen skal respektere de produktivitetsøkninger som jernbaneforetakene oppnår.

Avgiftsnivået må imidlertid ikke utelukke fra å bruke infrastrukturen i de markedssegmenter som kan betale i det minste kostnaden som oppstår som en direkte følge av jernbanedriften, samt en avkastningsprosent som markedet kan bære.

For særskilte fremtidige investeringsprosjekter, eller som er fullført høyst 15 år før 15. mars 2001, kan infrastrukturforvalteren etter fremlegg for departementet, jf. § 4-1, fastsette eller fortsette å fastsette høyere avgifter på grunnlag av den langsiktige kostnaden ved slike prosjekter, dersom de øker effektiviteten og/eller kostnadseffektiviteten og ellers ikke kan eller ikke kunne iverksettes. En slik avgiftsordning kan også omfatte avtaler om deling av risikoen knyttet til nye investeringer.

For å unngå forskjellsbehandling skal det sikres at hver infrastrukturforvalters gjennomsnittlige og marginale avgifter for tilsvarende bruk av infrastrukturen er forenlige og at sammenlignbare tjenester innenfor samme markedssegment pålegges de samme avgiftene. Infrastrukturforvalteren skal i netterklæringen vise at avgiftsordningen oppfyller disse kravene så langt det er mulig uten å avsløre forretningshemmeligheter.

Dersom infrastrukturforvalteren har til hensikt å endre de grunnleggende elementene i avgiftsordningen nevnt i første ledd, skal endringene offentliggjøres senest tre måneder i forveien.

§ 4-7.Ordning for bedring av ytelse

Infrastrukturavgiftsordninger skal gjennom en ordning for bedring av ytelse oppmuntre jernbaneforetak og infrastrukturforvalteren til å redusere forstyrrelser på jernbanenettet til et minimum, og til å forbedre ytelsen til jernbanenettet. Dette kan omfatte bøter for virksomhet som forstyrrer driften av jernbanenettet, kompensasjon til foretak som lider tap som følge av forstyrrelser og bonuser som belønner ytelser som overstiger de planlagte.

Grunnprinsippene for ordningen for bedring av ytelse får anvendelse på hele jernbanenettet.

§ 4-8.Beregning og innkreving av infrastrukturavgifter

Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling beregne og innkreve infrastrukturavgifter fra den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet.

Kapittel 5. Søknad om infrastrukturkapasitet

§ 5-1.Søknad

Den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet kan søke om infrastrukturkapasitet. Infrastrukturforvalteren kan tillate at virksomheter som kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet, kan søke om infrastrukturkapasitet.

Søknad sendes til infrastrukturforvalteren. Søknad om infrastrukturkapasitet som går over flere jernbanenett skal sendes til en av infrastrukturforvalterne, eventuelt det felles organ som framgår av infrastrukturforvalterens nettveiledning.

§ 5-2.Søknadens innhold

Søknader etter § 5-1 første ledd skal vedlegges dokumentasjon på at søker har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Infrastrukturforvalteren fastsetter øvrige krav til søknadens innhold.

§ 5-3.Tidspunkt for inngivelse av søknaden

Søknader som gjelder den alminnelige ruteplanen og ad hoc-søknader skal overholde tidsfristene angitt i nettveiledningen.

§ 5-4.Søker med rammeavtale

En søker som har inngått en rammeavtale i henhold til kapittel 6 med infrastrukturforvalteren, skal søke i samsvar med rammeavtalen.

Kapittel 6. Rammeavtaler

§ 6-1.Inngåelse av rammeavtale

Infrastrukturforvalteren og en søker kan inngå en rammeavtale om bruk av kapasitet på infrastrukturen for et lengre tidsrom enn en ruteplanperiode.

Rammeavtaler skal normalt gjelde for en periode på fem år. Den kan likevel fornyes for en periode som tilsvarer den opprinnelige varigheten. Infrastrukturforvalteren kan i særlige tilfeller godta en kortere eller lengre periode. Enhver periode på mer enn fem år skal være begrunnet ved at det foreligger en forretningsavtale, særlige investeringer eller risikoer.

For tjenester som benytter infrastruktur til særlige formål, som nevnt i § 7-12, og som krever omfattende og langsiktige investeringer, kan rammeavtaler inngås for en periode på 15 år. Søkeren skal dokumentere investeringene. En periode på mer enn 15 år tillates bare i unntakstilfeller. Unntak kan være aktuelt ved omfattende og langsiktige investeringer, særlig dersom disse er knyttet til avtalemessige forpliktelser, herunder en flerårig amortiseringsplan.

I tilfelle som nevnt i tredje ledd, kan søkerens krav nødvendiggjøre en detaljert angivelse av kapasitetsegenskapene som skal gjøres tilgjengelig for søkeren under rammeavtalens varighet. Angivelsen skal omfatte antall avganger i ruteleiene og ruteleienes størrelse og kvalitet. Infrastrukturforvalteren kan begrense den reserverte kapasiteten dersom den i en periode på minst én måned er brukt mindre enn den terskelverdi som er angitt i § 8-3.

For å ta hensyn til særlige investeringer eller forretningsavtaler kan det på grunnlag av de kapasitetsegenskaper som er benyttet av søkere som drev jernbanevirksomhet før 1. januar 2010, fra og med 1. januar 2010 inngås rammeavtale etter § 6-1 første ledd for en femårsperiode. Rammeavtalen kan fornyes en gang. Statens jernbanetilsyn er ansvarlig for å gi tillatelse til at en slik avtale trer i kraft.

Rammeavtaler skal ikke utelukke andre søkere fra å bruke den relevante infrastrukturen.

0Endret ved forskrifter 24 jan 2006 nr. 70, 4 juni 2009 nr. 586.
§ 6-2.Avtalens innhold

I en rammeavtale skal egenskapene ved den infrastrukturkapasitet som en søker har behov for og blir tilbudt over et tidsrom som overstiger en ruteplanperiode, spesifiseres.

Rammeavtalen skal ikke i detalj spesifisere et ruteleie, men være utformet på en slik måte at søkerens legitime forretningsmessige behov ivaretas.

Vilkårene i en rammeavtale skal kunne endres eller begrenses for å gjøre det mulig å utnytte jernbaneinfrastrukturen på en bedre måte.

Rammeavtalen kan omfatte bestemmelser om sanksjoner dersom det blir nødvendig å endre eller oppheve avtalen.

§ 6-3.Innsyn

Alle berørte parter skal få innsyn i hver rammeavtale under forutsetning av at § 9-3 ivaretas.

Kapittel 7. Fordeling av infrastrukturkapasitet

§ 7-1.Ruteleier

Infrastrukturforvalteren fordeler infrastrukturkapasitet. Infrastrukturkapasitet fordeles ved tildeling av ruteleier. Ruteleier kan tildeles den som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Ruteleier kan tildeles for et tidsrom som tilsvarer høyst en ruteplanperiode.

Infrastrukturforvalteren skal ha oversikt over fordelt og ledig infrastrukturkapasitet og skal til enhver tid kunne opplyse berørte parter om hvilken infrastrukturkapasitet som er fordelt til virksomhetene. Opplysninger om ledig kapasitet skal gjøres tilgjengelig for alle søkere som ønsker å bruke denne kapasiteten.

§ 7-2.Samarbeid mellom infrastrukturforvaltere

Infrastrukturforvalteren skal samarbeide med andre infrastrukturforvaltere for å oppnå en effektiv drift av jernbanetransporttjenester som benytter flere enn ett infrastrukturnett. De skal særlig ta sikte på å sikre størst mulig konkurranseevne for internasjonal godstransport med jernbane og en effektiv utnytting av jernbanenettet for godstransport. Det skal fastsettes nødvendige framgangsmåter for å gjøre dette mulig. Framgangsmåtene skal offentliggjøres.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 7-3.Tidsplan for fordelingsprosessen

Infrastrukturforvalteren skal fastsette tidsplan for fordeling av infrastrukturkapasitet innenfor følgende rammer:

1.Ruteplanen skal fastsettes en gang hvert kalenderår.
2.Overgangen til ny ruteplan skal finne sted ved midnatt den andre lørdag i desember. Dersom en overgang eller justering gjennomføres etter vinteren, skal dette skje ved midnatt den andre lørdag i juni hvert år, og ved andre intervaller mellom disse datoene ved behov. Infrastrukturforvalterne kan bli enige om andre datoer, og de skal i så fall underrette departementet om dette dersom endringen berører ruteleier for internasjonal trafikk.
3.Siste frist for inngivelse av søknader om kapasitet som skal innarbeides i ruteplanen, skal ikke være tidligere enn 12 måneder før ruteplanen trer i kraft.
4.Senest 11 måneder før ruteplanen trer i kraft, skal infrastrukturforvalteren sikre at foreløpige ruteleier for internasjonal trafikk er opprettet i samarbeid med andre relevante infrastrukturforvaltere eller fordelingsorganer som fastsatt i direktiv 2001/14/EF artikkel 15. Infrastrukturforvalteren skal sikre at disse så langt som mulig respekteres videre i prosessen.
5.Senest fire måneder etter søknadsfristens utløp, skal infrastrukturforvalteren utarbeide et utkast til ruteplan.
0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 7-4.Behandling av søknader

Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet, herunder søknader om ruteleier som går over flere enn ett jernbanenett. Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig ta hensyn til alle forhold av betydning for søkerne, herunder de økonomiske konsekvenser for virksomheten.

Infrastrukturforvalteren skal rådføre seg om utkastet til ruteplanen med alle som har søkt om infrastrukturkapasitet og gi dem en tidsfrist på minst en måned for å framsette sine synspunkter. Tilsvarende gjelder også i forhold til andre som ønsker muligheten til å kommentere hvordan ruteplanen kan påvirke deres mulighet til å anskaffe jernbanetransporttjenester i ruteplanperioden.

Infrastrukturforvalteren skal treffe de nødvendige tiltak for å løse eventuelle problemer som påpekes.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 7-5.Søknader som gjelder kapasitet på flere enn ett nett

Søkere kan søke om infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett ved å inngi en søknad til en av de berørte infrastrukturforvaltere. Denne infrastrukturforvalteren kan deretter på søkerens vegne søke om kapasitet hos de andre berørte infrastrukturforvaltere.

Infrastrukturforvaltere skal sørge for at søkere som ønsker infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett, kan søke direkte til eventuelle felles organ som infrastrukturforvalterne har opprettet for dette formålet.

§ 7-6.Internasjonale ruteleier

Infrastrukturforvalteren skal søke å komme til enighet med andre berørte infrastrukturforvaltere om hvilke ruteleier for internasjonal trafikk som skal inngå i ruteplanen, før bearbeiding av utkastet til ruteplanen innledes. Justeringer av internasjonale ruteleier skal foretas bare dersom det er absolutt nødvendig.

§ 7-7.Samordning av søknader om infrastrukturkapasitet

Dersom det oppstår interessekonflikter under ruteplanleggingen skal infrastrukturforvalteren gjennom en samordning av alle søknadene forsøke å tilgodese alle søknader så langt det er mulig. Infrastrukturforvalteren har innenfor rimelige grenser rett til å foreslå infrastrukturkapasitet som er forskjellig fra den det ble søkt om. Infrastrukturforvalteren skal tilstrebe å finne en løsning på eventuelle konflikter gjennom samråd med de berørte søkerne.

Prinsippene for samordningen skal fastsettes av infrastrukturforvalteren, og skal fremgå av nettveiledningen. Prinsippene skal særlig gjenspeile vanskelighetene ved å lage ruteleier for internasjonal trafikk og hvilke konsekvenser endringer kan få for andre infrastrukturforvaltere.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 7-8.Tvisteløsning

Dersom en søker er uenig i forslaget til ruteplan etter gjennomført samordning, kan søkeren kreve at det benyttes en tvisteløsningsordning.

Infrastrukturforvalteren skal opprette en ordning for å finne en hurtig løsning på tvister som nevnt i første ledd. Ordningen skal sørge for at det treffes en beslutning innenfor en tidsfrist på 10 virkedager.

§ 7-9.Overbelastet infrastruktur

Dersom det etter samordning av søknadene om ruteleier ikke er mulig å imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig omfang, skal infrastrukturforvalteren umiddelbart erklære den berørte del av infrastrukturen som overbelastet. Det samme gjelder for infrastruktur der det kan forventes kapasitetsmangel i nær framtid.

For infrastruktur som er blitt erklært overbelastet, skal infrastrukturforvalteren foreta en kapasitetsanalyse i henhold til § 7-13, med mindre en kapasitetsforbedringsplan i henhold til § 7-14 allerede er under gjennomføring.

§ 7-10.Prioriteringskriterier

Dersom infrastrukturen er blitt erklært overbelastet og det er nødvendig å anvende prioriteringskriterier for å fordele infrastrukturkapasitet, skal infrastrukturforvalteren fordele infrastrukturkapasitet på en slik måte at den i størst mulig grad ivaretar transportens betydning for samfunnet i forhold til annen transport som derved utelukkes eller fortrenges.

Med bakgrunn i bestemmelsen i første ledd, jf. tredje ledd, legges følgende retningslinjer til grunn ved fordeling av infrastrukturkapasitet i prioritert rekkefølge:

1.infrastrukturkapasitet til offentlige tjenester. På strekningen Asker - Gardermoen skal tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn ha samme prioritet som offentlige tjenester,
2.infrastrukturkapasitet som inngår i rammeavtaler,
3.infrastrukturkapasitet reservert til bruk for bestemte typer trafikk på infrastruktur som beskrevet i § 7-12,
4.infrastrukturkapasitet til internasjonal godstransport og internasjonal kombinert transport,
5.godstransport for øvrig,
6.persontransport for øvrig.

Infrastrukturforvalteren kan fravike ovenstående rekkefølge i den utstrekning fraviket vil føre til en høyere samlet utnyttelse av den totale infrastrukturkapasiteten. Infrastrukturforvalteren kan i tillegg ta hensyn til tidligere utnyttelsesgrad for tildelte ruteleier når det foretas prioritering og skal i tilfelle etablere regler for dette.

§ 7-11.Ad hoc-søknader

Infrastrukturforvalteren skal besvare ad hoc-søknader om individuelle ruteleier så snart som mulig, og senest innen fem virkedager.

§ 7-12.Infrastruktur til spesielle formål

Infrastrukturkapasitet skal anses som tilgjengelig for bruk for alle typer transporttjenester som har de nødvendige egenskaper for å kunne utnytte det aktuelle ruteleie.

Der det finnes egnede alternative ruter kan infrastrukturforvalteren, etter samråd med berørte parter, reservere infrastruktur til bruk for bestemte typer trafikk. Slik reservasjon skal godkjennes av departementet. Infrastrukturforvalteren kan i slike tilfeller prioritere denne type trafikk ved fordeling av infrastrukturkapasitet.

Slik reservasjon skal ikke være til hinder for at den aktuelle infrastrukturen kan utnyttes av andre typer trafikk dersom det finnes tilgjengelig kapasitet og det rullende materiellet har de nødvendige tekniske egenskaper for drift på den aktuelle jernbanestrekningen.

§ 7-13.Kapasitetsanalyse av infrastrukturen

Kapasitetsanalysen skal avklare årsakene til overbelastningen og angi hvilke tiltak som kan treffes på kort og mellomlang sikt for å redusere overbelastningen.

Kapasitetsanalysen skal omfatte infrastrukturen, driftsprosedyrene, arten av de ulike trafikkformer på infrastrukturen, samt virkningen av alle disse faktorene på infrastrukturkapasiteten. Tiltakene som skal overveies omfatter særlig omruting av trafikk, endring av ruteplanen, hastighetsendringer og forbedringer av infrastrukturen.

Kapasitetsanalysen skal være avsluttet innen seks måneder etter at infrastrukturen er blitt erklært overbelastet.

§ 7-14.Kapasitetsforbedringsplan for infrastrukturen

Innen seks måneder etter at kapasitetsanalysen er avsluttet, skal infrastrukturforvalteren ha utarbeidet en kapasitetsforbedringsplan.

En kapasitetsforbedringsplan skal utarbeides etter samråd med brukerne av den aktuelle overbelastede infrastrukturen. Den skal angi:

a)årsakene til overbelastningen,
b)den sannsynlige framtidige trafikkutvikling,
c)begrensninger på infrastrukturutviklingen,
d)muligheter for og kostnader ved å forbedre kapasiteten, herunder sannsynlige endringer av infrastrukturavgifter.

Kapasitetsforbedringsplanen skal også, på grunnlag av en nytte- og kostnadsanalyse av de mulige tiltakene som angis, fastlegge hvilke tiltak som skal treffes for å forbedre infrastrukturkapasiteten, herunder en tidsplan for gjennomføring av tiltakene.

§ 7-15.Infrastrukturkapasitet for planlagt vedlikehold

Søknader om infrastrukturkapasitet med henblikk på å utføre vedlikehold skal inngis under ruteplanleggingen.

Infrastrukturforvalteren skal ta behørig hensyn til hvilken innvirkning reservering av infrastrukturkapasitet for vedlikehold har på søkere.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.

Kapittel 8. Tildelt infrastrukturkapasitet

§ 8-1.Avtaler med infrastrukturforvalteren

Den som tildeles infrastrukturkapasitet på det nasjonale jernbanenettet skal inngå de nødvendige administrative, tekniske og finansielle avtaler med infrastrukturforvalteren for den jernbaneinfrastruktur som benyttes, herunder avtale som gir infrastrukturforvalteren nødvendige trafikkdata for å kunne ivareta sine oppgaver som planlegger og forvalter av infrastrukturen. Vilkårene for slike avtaler skal sikre innsyn og adgang uten forskjellsbehandling i samsvar med denne forskrift.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 8-2.Overdragelse av og handel med infrastrukturkapasitet

Tildelt infrastrukturkapasitet kan ikke overdras til andre eller benyttes til annen type tjeneste enn den er tildelt for.

Enhver handel med infrastrukturkapasitet er forbudt og fører til utelukkelse fra ytterligere fordeling av kapasitet i inneværende og/eller neste ruteplanperiode.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 8-3.Tilbakekall av tildelt infrastrukturkapasitet

Infrastrukturforvalteren kan trekke tilbake et ruteleie som i løpet av et tidsrom på minst en måned er benyttet mindre enn en terskelverdi som skal fastsettes i nettveiledningen. I situasjoner med overbelastet infrastruktur, skal infrastrukturforvalteren trekke tilbake slike ruteleier. Ruteleiene kan ikke trekkes tilbake dersom manglende utnyttelse skyldes ikke-økonomiske årsaker utenfor virksomhetens kontroll.

I en nødssituasjon og når det er absolutt nødvendig på grunn av en driftsstans som gjør infrastrukturen midlertidig ubrukelig, kan de tildelte ruteleier trekkes tilbake uten forvarsel for den tid det tar å reparere systemet.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 9-1.Endringer i kvalitet og kapasitet på det nasjonale jernbanenettet

Infrastrukturforvalteren skal så snart som mulig underrette den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet om alle viktige endringer i kvaliteten eller kapasiteten til den aktuelle infrastruktur.

§ 9-2.Særlige tiltak i tilfelle forstyrrelser

Dersom det oppstår forstyrrelser i togtrafikken på grunn av tekniske feil eller ulykker, skal infrastrukturforvalteren treffe alle nødvendige tiltak for å gjenopprette den normale situasjonen. Med henblikk på dette skal infrastrukturforvalter i beredskapsplanen ha en liste over ulike offentlige organ og andre berørte som skal underrettes ved ulykker og hendelser eller alvorlige forstyrrelser av togtrafikken, jf. sikkerhetsforskriften og varslingsforskriften.

I en nødssituasjon eller dersom det er absolutt nødvendig på grunn av en driftsstans, kan infrastrukturforvalteren forlange at den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet stiller til rådighet de ressurser som infrastrukturforvalteren anser som mest hensiktsmessige for å normalisere situasjonen så raskt som mulig.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 9-3.Konfidensialitet

Infrastrukturforvalteren skal behandle opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, konfidensielt. Dette skal ikke være til hinder for at infrastrukturforvalteren kan gi Statens jernbanetilsyn opplysninger om forhold som har betydning for sikkerheten eller opplysninger tilsynet etterspør i forbindelse med behandling av klager etter § 9-4.

§ 9-4.Klager

Nettveiledningen og kriteriene i denne, fordeling av infrastrukturkapasitet, inklusive ordninger med hensyn til tilgang i samsvar med lisensforskriften § 2-1, avgiftsordningen, nivået på eller strukturen til infrastrukturavgifter som søkeren må eller kan komme til å måtte betale, inngåtte rammeavtaler eller andre forhold der søkeren mener å ha fått sine rettigheter etter denne forskriften krenket, kan påklages til Statens jernbanetilsyn, med mindre det gjelder prinsippene for avgiftsordningen, som kan påklages til departementet. Klagen skal være avgjort innen to måneder etter at alle nødvendige opplysninger er framlagt.

Klagen avgjøres i samsvar med reglene i forvaltningsloven 10. februar 1967.

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
9-5.Tilsyn og kontroll

Statens jernbanetilsyn utøver tilsyn og kontroll, og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at vilkårene i forskriften er oppfylt. Enhver plikter å gi Statens jernbanetilsyn de opplysninger det krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til anlegg, herunder lokaler, utstyr og annet materiell knyttet til jernbanevirksomheten. Statens jernbanetilsyn skal herunder sikre at avgiftene som er fastsatt av infrastrukturforvalteren er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 4, og ikke innebærer forskjellsbehandling.

Statens jernbanetilsyn kan gi pålegg om korrigerende tiltak.

0Tilføyd ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 9-6.Tvangsmulkt

Statens jernbanetilsyn kan i pålegg fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt. Statens jernbanetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

0Tilføyd ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 9-7.Unntak fra forskriften

Samferdselsdepartementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.

0Tilføyd ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70.
§ 9-8.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. mars 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 4. desember 2001 nr. 1332 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften).

0Endret ved forskrift 24 jan 2006 nr. 70 (tidligere § 9-5).

Vedlegg I. Tjenester som skal ytes til jernbaneforetakene

1.Den minste pakken med adgangstjenester skal omfatte:
a)behandling av søknader om infrastrukturkapasitet,
b)rett til å bruke kapasitet som tildeles,
c)bruk av spor og forbindelser mellom spor som er nødvendig for å utnytte den tildelte kapasitet,
d)trafikkstyring, herunder signalgiving, gjennomføring av kontrollprosedyrer, togekspedering samt overføring og framskaffelse av informasjon om togtrafikk,
e)alle andre opplysninger som er nødvendige for iverksetting eller drift av tjenesten det er tildelt kapasitet for.
2.Adgang via jernbanenettet til serviceanlegg og ytelser av tjenester der skal omfatte:
a)bruk av strømforsyningsutstyr for kjørestrøm, der dette er tilgjengelig,
b)drivstoffpåfyllingsanlegg,
c)stasjoner for passasjerer, herunder bygninger og andre innretninger,
d)godsterminaler,
e)rangerstasjoner,
f)skiftetomter,
g)depotspor,
h)vedlikeholdsanlegg og andre tekniske anlegg.
3.Tilleggstjenester kan omfatte:
a)kjørestrøm,
b)forvarming av passasjertog,
c)levering av drivstoff, skiftetjenester og alle andre tjenester som ytes ved ovennevnte serviceanlegg,
d)skreddersydde kontrakter om:
-kontroll av transport av farlig gods,
-assistanse til drift av spesialtransport.
4.Tilhørende tjenester kan omfatte:
a)adgang til telenett,
b)levering av tilleggsopplysninger,
c)teknisk kontroll av rullende materiell.