Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften)

DatoFOR-2003-03-26-401
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2003 hefte 4
Ikrafttredelse01.04.2003
Sist endretFOR-2016-02-25-195 fra 01.04.2016
EndrerFOR-1992-12-04-1013, FOR-1986-12-08-2170, FOR-1992-12-04-1016, FOR-1977-06-10-8
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2002-06-21-45-§3, LOV-2002-06-21-45-§9, LOV-2002-06-21-45-§10, LOV-2002-06-21-45-§21, LOV-2002-06-21-45-§25, LOV-2002-06-21-45-§26, LOV-2002-06-21-45-§26a, LOV-2002-06-21-45-§27, LOV-2002-06-21-45-§29, LOV-2002-06-21-45-§29a, LOV-2002-06-21-45-§30, LOV-2002-06-21-45-§31, LOV-2002-06-21-45-§32, LOV-2002-06-21-45-§32a, LOV-2002-06-21-45-§33, LOV-2002-06-21-45-§35
Kunngjort01.04.2003
Rettet07.01.2015 (EØS-henvisninger)
KorttittelYrkestransportforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 26. mars 2003 med hjemmel i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy (yrkestransportlova) § 3, § 9, § 10, § 21, § 25, § 26, § 26a, § 27, § 29, § 29a, § 30, § 31, § 32, § 32a, § 33 og § 35.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 19a (forordning (EF) nr. 1071/2009 endret ved forordning (EU) nr. 613/2012), nr. 19aa (beslutning 2009/992/EU), nr. 19ab (forordning (EU) nr. 1213/2010), nr. 25a (forordning (EF) nr. 1072/2009 endret ved forordning (EU) nr. 612/2012), nr. 26b (forordning (EØF) nr. 3916/90), nr. 26d (forordning (EF) nr. 792/94), nr. 26e (forordning (EF) nr. 2327/2003), nr. 27 (forordning (EØF) nr. 4058/89), nr. 32a (forordning (EF) nr. 1073/2009 endret ved forordning (EU) nr. 611/2012), nr. 32aa (forordning (EU) nr. 361/2014), nr. 33c (forordning (EF) nr. 2121/98) og nr. 36aa (forordning (EU) nr. 181/2011).
Endringer: Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170, 8 feb 2006 nr. 125, 20 des 2010 nr. 1752, 21 nov 2014 nr. 1453, 8 juli 2015 nr. 884, 21 des 2015 nr. 1852, 25 feb 2016 nr. 195.
Endres når dep bestemmer ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 som endret ved forskrift 12 mars 2015 nr. 213.
Rettelser: 07.01.2015 (EØS-henvisninger).

Kap. I. Fellesbestemmelser

§ 1.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a)Løyve for godstransport, løyve som gir innehaveren rett til å drive godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg,
b)ruteløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn eller fartøy,
c)turvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet,
d)selskapsvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av løyvemyndigheten,
e)løyve for transport for funksjonshemmede, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport for funksjonshemmede i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om tekniske krav til motorvogn som benyttes til løyvepliktig transport for funksjonshemmede,
f)drosjeløyve, herunder reservedrosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersetet,
g)samboere, to ugifte personer som lever sammen og har eller har hatt felles barn eller har hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år,
h)registrerte partnere, to personer som har latt sitt partnerskap registrere etter lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap.

Bestemmelsene i kapittel I får anvendelse for alle løyvekategorier når ikke annet er fastsatt. Bestemmelsene i kapittel II får anvendelse for persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, og kapittel III får anvendelse for persontransport med motorvogn utenfor rute.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 1a.Gjennomføring av forordning om adgang til yrket som transportør på vei

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 19a (forordning (EF) nr. 1071/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 613/2012) om innføring av felles regler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på vei og om oppheving av rådsdirektiv 96/26/EF, vedlegg XIII nr. 19aa (kommisjonsbeslutning 2009/992/EU) om minstekrav til dataene som skal registreres i det nasjonale elektroniske registeret for veitransportforetak, og vedlegg XIII nr. 19ab (forordning (EU) nr. 1213/2010) om fastsettelse av felles regler for sammenkopling av nasjonale elektroniske registre over veitransportforetak, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 2.Løyve

Den som mot vederlag vil drive

a)godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg, eller
b)persontransport i rute med motorvogn eller fartøy, eller
c)persontransport med motorvogn utenfor rute,

må ha løyve fra vedkommende løyvemyndighet.

Det samme gjelder den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som ellers er fritatt fra kravet om løyve i medhold av yrkestransportlova § 16 når transporten kan ses som ledd i næringsvirksomhet, eller den som utfører persontransport mot vederlag på lignende måte som drosje når tilbudet om transport blir rettet til allmennheten på offentlig plass.

Dette gjelder likevel ikke:

a)transport med motorvogn med største tillatte hastighet på høyst 40 km/t
b)berging av kjøretøy og fjerning av feilparkert kjøretøy utført med motorvogn spesielt konstruert for slik virksomhet
c)transport av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, innen egen kommune med motorvogn registrert på kommunen eller kommunal etat. Det samme gjelder innen flere kommuner hvor slik transport er organisert i interkommunalt selskap, jf. lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper.
0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 3.Løyvemyndighet mv.

Statens vegvesen er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 4 og § 5. Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 6, § 7 og § 9, med unntak av løyver for riksvegferjer. For en løyvesøker som skal drive behovsprøvd transport innen et annet fylke, er vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Vegdirektoratet er løyvemyndighet for riksvegferjer.

Statens vegvesen er utstedelsesmyndighet for internasjonale tillatelser og kontrolldokumenter utenfor rammen av EØS-avtalen.

For internasjonale kontrolldokumenter innenfor og utenfor rammen av EØS-avtalen kan Statens vegvesen delegere sin utstedelsesmyndighet.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for utøvelsen av løyvemyndigheten.

0Endret ved forskrifter 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 4.Generelle vilkår for å kunne få løyve

Dersom ikke særlige grunner taler mot det kan løyve tildeles søker som:

a)driver en fast og varig virksomhet i Norge,
b)har god vandel,
c)har tilfredsstillende økonomisk evne, og
d)har tilstrekkelig faglig kompetanse.

For ruteløyve for fartøy gjelder likevel bare kravene i bokstav b) og c).

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser som ble endret ved forskrift 12 mars 2015 nr. 213).
§ 5.Nærmere vilkår for tildeling av løyve

Løyvemyndigheten kan innenfor rammen av yrkestransportlova § 25 sette nærmere vilkår for løyvet.

Vilkår som er satt for et løyve kan endres eller suppleres i løyveperioden. Vil ikke løyvehaveren fortsette driften på de nye vilkår, skal han gis en rimelig tid for avvikling.

0For overgangsbestemmelser, se forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 som endret ved forskrift 12 mars 2015 nr. 213.
§ 5a.Krav til etablering i Norge

For den som har eller søker om løyve for godstransport eller turvognløyve fremgår kravene til etablering av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 5.

Tilsvarende krav gjelder så langt det passer for den som har eller søker om selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede og drosjeløyve.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 6.Krav til god vandel

For den som har eller søker om løyve for godstransport og turvogn er kravene til god vandel fastsatt i forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 6. For selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede og drosjeløyve gjelder tilsvarende krav for den som har, den som søker om løyve eller, hvis søker er et selskap, daglig leder.

For den som har eller søker om ruteløyve for fartøy anses kravet til god vandel ikke for å være oppfylt dersom søkeren

a)er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, eller
b)er ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område.

Søknad om løyve skal vedlegges politiattest, jf. § 10. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder og den skal makuleres etter at klagefristen på løyvetildelingen har gått ut.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 7.Krav til økonomisk evne

Søkeren må ved søknad om ett løyve fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap på en kroneverdi tilsvarende 9000 euro. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for hvert løyve . Euroens verdi i kroner fastsettes i henhold til forordning (EF) 1071/2009 art. 7 nr. 1 for alle løyvetypene. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for innlevering av garantierklæring.

Det stilles ikke egen garanti ved søknad om løyve for persontransport i rute. Ved søknad om løyve for persontransport med fartøy i rute, stilles likevel garanti for det antall fartøy som skal nyttes i den løyvepliktige virksomheten.

Økonomikravet anses likevel ikke å være oppfylt dersom søkeren har vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra kommunekasserer og skattefogd og bekreftelse fra konkursregisteret. Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 8.Krav til faglig kompetanse

For den som har eller søker om løyve for godstransport og turvogn følger de nærmere kravene til faglig kompetanse og dokumentasjon av slik kompetanse av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 8 og 21. Kravet om faglig kompetanse anses ellers å være oppfylt dersom søkeren enten kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen fra en eksamensordning som er godkjent av departementet, innehar løyve for den løyvetype det søkes om, eller har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 4. desember 2009.

Den som søker om selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede og drosjeløyve anses å være faglig kvalifisert dersom vedkommende oppfyller kravene i første ledd.

For løyvene nevnt i andre ledd kan departementet fastsette kravene til faglig kompetanse for søkere som ikke oppfyller kompetansekravet etter første og andre ledd.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 9.Utenlandske kvalifikasjonsbevis

Søkere anses, uten hensyn til bestemmelsene i denne forskriften, for å oppfylle betingelsene for å kunne få løyve for godstransport eller persontransport dersom det blir fremlagt attest utstedt av den myndighet eller det organ som er utpekt til å utstede slike attester i den enkelte medlemsstat jf. direktiv 96/26/EF artikkel 10.

0Endres når dep bestemmer ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453.
§ 10.Selskaper

Er den som har eller søker om løyve for godstransport eller turvognløyve et selskap eller annen juridisk person, følger det av forordning (EF) nr. 1071/2009 hvem som skal oppfylle kravene i § 4, jf. § 6 – § 8.

Er den som har eller søker om selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede eller drosjeløyve et selskap eller annen juridisk person, må den til enhver tid daglige leder fylle kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner i § 4, jf. § 6 og § 8. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7 tredje ledd.

For den som har eller søker om ruteløyve for fartøy må den til enhver tid daglige leder fylle kravene til vandel og økonomi i § 4, jf. § 6 og § 7.

Selskap som innehar selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede eller drosjeløyve tildelt før ikrafttredelse av denne forskrift, og som er knyttet til en bestemt daglig leder som nevnt i første ledd, anses å oppfylle kravene i § 8 ved søknad om nye løyver ved samme daglige leder.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 11.Skifte av transportleder eller daglig leder

Dersom godkjent transportleder eller daglig leder fratrer virksomheten, skal dette meldes løyvemyndigheten snarest og senest innen 28 dager. Løyvene kalles tilbake dersom ikke virksomheten innen 3 måneder etter fratreden kan dokumentere at det er ansatt ny transportleder eller daglig leder som fyller kravene i § 6 og § 8.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfeller forlenge denne fristen.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 12.Behandlingsgebyr

For behandling av søknad om løyve for godstransport og turvognløyve skal søkeren betale et gebyr på 3500 kroner til den løyvemyndighet som utsteder dokumentet.

For attesterte kopier av løyve for godstransport og turvognløyve skal søkeren betale et behandlingsgebyr på 1030 kroner.

Vegdirektoratet kan fastsette behandlingsgebyr for utstedelse av de øvrige tillatelser og kontrolldokumenter for internasjonal transport, herunder kabotasje.

For behandling av søknad om selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede og drosjeløyve skal søkeren betale 3 400 kroner til den løyvemyndighet som utsteder dokumentet. Det samme gjelder for utstedelse av duplikatdokument.

Ved søknad om ruteløyve betales 3 400 kroner til den løyvemyndighet som behandler løyvesøknaden.

For løyver utstedt før 1. januar 2015 skal løyvemyndigheten ved innlevering av løyvedokument eller duplikatdokument tilbakebetale løyvehaveren eller den berettigede et returbeløp på 1,5 ganger rettsgebyret eller det beløp som gjaldt da løyvet ble utstedt. Det gjelder ikke for ruteløyve. Det betales ikke returbeløp ved tilbakekalling av løyve etter § 15 og § 16. Ordningen med returbeløp vil avvikles 31. desember 2016.

I særlige tilfeller kan Samferdselsdepartementet dispensere fra gebyrkravene.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), 21 des 2015 nr. 1852 (i kraft 1 jan 2016).
§ 13.Kontrolldokument

Et løyve gjelder for transport for en motorvogn.

Motorvognen skal under løyvepliktig transport være utstyrt med de løyvedokument i original som skal fremvises ved kontroll, jf. yrkestransportlova § 38. For rutetransport skal kopi av ruteløyvedokumentet fremvises ved kontroll. For rutetransport med motorvogn skal etter 31. desember 2005 i tillegg løyvedokument etter yrkestransportloven § 4 i original fremvises ved kontroll. I tillegg følger det av forordningene (EF) nr. 1072/2009 og (EF) nr. 1073/2009 hvilke dokumenter som skal fremvises for transport som omfattes av forordningene.

Fører av motorvogn som utfører løyvepliktig transport skal til enhver tid kunne dokumentere at løyvehaver har disposisjonsrett over motorvognen, enten ved at løyvehaver står oppført i vognkortet som eier, eller ved at kopi av leie- eller leasingavtale fremlegges. Det skal fremgå av avtalen hvem som er dens parter og hvilke kjøretøy som omfattes, enten i form av registreringsnummer eller chassisnummer. Dette gjelder også ved egentransport, jf. yrkestransportlova § 16 og § 18. For selskapsvognløyve skal motorvognens registreringsnummer være inntatt i løyvedokumentet, jf. § 40, fjerde ledd.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 14.Løyveregister

Samferdselsdepartementet kan bestemme at løyvemyndighetene fortløpende skal oversende informasjon om utstedte løyver til et sentralt register, herunder og det sentrale løyveregisteret som er opprettet og drevet i henhold til yrkestransportlova § 29a, jf. forordning (EF) nr. 1071/2009 kapittel IV, og i samsvar med gjeldende tekniske spesifikasjoner.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 15.Dødsfall, konkurs

Dør løyvehaveren, skal den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks sende melding om dødsfallet til løyvemyndigheten. Tilsvarende meldeplikt gjelder ved konkurs. Både ved dødsfall og konkurs kan løyvemyndigheten kalle løyvet tilbake uten varsel.

Etterlater avdøde seg ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å fortsette virksomheten, kan løyve ikke kalles tilbake før det er gått seks måneder fra dødsfallet.

Avviklingsfristen i annet ledd er tre år for drosjeløyve.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 16.Tilbakekalling av løyve

Løyvemyndigheten kan tilbakekalle løyve etter yrkestransportlova § 29. Det kan tilbakekalles ett eller flere løyver avhengig av overtredelsens art og grovhet.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 17.Retur av løyvedokument

Opphører retten til å drive løyvepliktig virksomhet etter disse forskrifter, plikter løyvehaveren eller den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks å levere tilbake til løyvemyndigheten de legitimasjoner den har gitt i forbindelse med løyvet.

Den som har fullmakt til å utføre kontroll med hjemmel i yrkestransportlova, kan inndra løyvedokument hvor løyvet er endelig tilbakekalt.

§ 18.Karantene ved tilbakekalt løyve

Ved tilbakekallingen kan det samtidig fastsettes en karantenetid på maksimum tre år fra tilbakekallingstidspunktet før ny løyvetildeling kan finne sted. Tilbakekallingen kan gjøres gjeldende overfor personlig løyvehaver, selskap eller daglig leder eller transportleder i selskap eller annen juridisk person.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 19.Melding om adresseforandring

Løyvehaver skal sende løyvemyndigheten melding om endring av bopels- eller forretningsadresse innen en frist på 28 dager etter at endringen fant sted.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 20.Overføring av løyve

Et løyve kan ikke overføres til annet rettssubjekt uten samtykke fra løyvemyndigheten. Løyvehaver kan heller ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten overlate til annet rettssubjekt å administrere eller drive hele eller deler av virksomheten.

§ 21.Statistikk

Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 22.Klage

Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet eller fylkeskommunen etter delegert myndighet.

For vedtak truffet av fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er fylkestinget klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28, annet ledd i forvaltningsloven.

For vedtak truffet av regionvegkontor er Vegdirektoratet klageinstans.

For vedtak truffet av politiet, jf. yrkestransportlova § 38 er Politidirektoratet klageinstans.

§ 23.Dispensasjon

Samferdselsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om løyveordningene, og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det.

Løyvemyndigheten kan når transportmessige hensyn tilsier det gjøre unntak fra krav om løyve i det enkelte tilfelle for avgrenset transport som utføres etter avtale med annen løyvehaver og innen rammen av dette løyvet. Slikt unntak gjelder bare når transporten skal utføres med personbil, jf. forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 2-2 nr. 2 a) og gis for inntil ett år om gangen. Det kan stilles vilkår for slikt unntak.

0Endret ved forskrift 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005).

Kap. II. Persontransport i rute med motorvogn eller fartøy

§ 24.Søknad om ruteløyve

Søknad om ruteløyve må vedlegges:

a)forslag til ruteplan og
b)forslag til takstregulativ og
c)dokumentasjon på at søker oppfyller kravene i § 4.
0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 25.Drift av ruteløyve

Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transport som løyvet omfatter, i samsvar med vilkår som er satt for virksomheten.

§ 26.Materiell

Løyvehaveren skal sette inn det materiell som er nødvendig for å tilfredsstille ordinært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, og så vidt mulig også ekstraordinært behov som er meldt inn eller kjent en rimelig tid på forhånd.

§ 27.Fartøy

Fartøy som settes inn i rutetransport, skal godkjennes av løyvemyndigheten for så vidt gjelder det transportbehov fartøyet skal dekke samt tilpasning til ferjekai.

Skal erstatningsfartøy brukes i mer enn 3 måneder, kreves løyvemyndighetens godkjenning.

§ 28.Ruteplan

Ruteplan må være godkjent av løyvemyndigheten. Forslag om endring av ruteplan sendes løyvemyndigheten senest 4 måneder før endringen skal tre i kraft.

Løyvemyndigheten kan redusere tidsfristen etter første ledd og kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes. Løyvemyndigheten kan videre gi pålegg om endring av ruteplan.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for hva ruteplan for personruter skal angi og hvordan disse skal offentliggjøres.

0Endret ved forskrift 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006).
§ 29.Takster

Takstregulativ eller individuelle takster må være godkjent av Samferdselsdepartementet eller av den myndighet Samferdselsdepartementet har gitt fullmakt.

Med mindre Samferdselsdepartementet eller annen myndighet, jf. første ledd, har bestemt noe annet, skal søknad om endring av takster sendes godkjenningsmyndigheten senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Godkjenningsmyndigheten kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes og kan gi pålegg om endring av takstregulativ for ruter med offentlig godtgjørelse.

Takstregulativet skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. Takster for ruter som skal kunngjøres i henhold til § 28 bokstav c, sendes Ruteboken innen fastsatt tid.

§ 30.Billettering

Løyvehaver plikter å bruke billettmaskiner, billetter, rabattkort og lignende etter et system godkjent av løyvemyndigheten.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for bruk av elektroniske billettsystemer.

0Endret ved forskrift 8 feb 2006 nr. 125 (i kraft 1 april 2006).
§ 31.Transportvilkår

Løyvehaver skal benytte transportvilkår godkjent av Samferdselsdepartementet jf. yrkestransportlova § 33. Transportvilkårene skal ikke være mindre gunstige for passasjerene enn det som følger av forskrifter med hjemmel i yrkestransportloven. Disse skal være tilgjengelige for trafikantene.

Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett, skal godkjennes særskilt som del av transportvilkårene for det enkelte transportselskap. Samferdselsdepartementet kan fastsette vilkår for godkjenning av en slik ordning.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 25 feb 2016 nr. 195 (i kraft 1 april 2016).
§ 32.Vilkår med mer

Løyvemyndigheten kan, i samråd med kommunale myndigheter, politiet i områder hvor vedkommende politikammer utøver direkte polititjeneste, og ellers i samråd med regionvegkontoret, bestemme at ruter skal bruke rutebilstasjon, bestemte holdeplasser og bestemte gjennomkjøringslinjer.

Videre kan løyvemyndigheten, eventuelt med samtykke fra havnemyndigheten, bestemme at rutefartøy skal bruke bestemt kai.

Løyvemyndigheten kan treffe vedtak om opplysningstavler og lignende utstyr.

Løyvemyndigheten kan treffe bestemmelser om adgang for trafikantene til å forhåndsbestille og reservere plass og om fortrinnsrett for visse transportbrukere.

§ 33.Nedleggelse av rutedrift

Vil en løyvehaver nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis må løyvemyndigheten gis 2 måneders skriftlig varsel. Løyvehaver kan ikke innstille driften av noen ruter på kortere varsel uten løyvemyndighetens samtykke.

Dersom en løyvehaver vil nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis, kan løyvemyndigheten når transporthensyn krever det, gi løyvehaver pålegg om å opprettholde driften av ruten ut over 2-månedersfristen mot å holdes skadesløs for eventuelle underskudd på rutedriften som ikke dekkes av overskudd av andre ruter.

§ 34.Transport for funksjonshemmede

Den som har løyve for transport for funksjonshemmede, kan utføre slik transport som nevnt i § 42 annet ledd, selv om transporten kommer inn under definisjonen i yrkestransportlova § 2.

0Endret ved forskrifter 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005), 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 35.Unntak fra krav om ruteløyve

Den som har tillatelse til å drive persontransport med jernbane etter jernbaneloven, kan ved nødvendig og midlertidig innstilling av togtilbudet utføre transporten med motorvogn i inntil to måneder uten ruteløyve. Løyvemyndigheten skal i slike tilfeller underrettes, og kan etter søknad forlenge perioden i inntil to måneder. Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport med motorvogn.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 36.Dispensasjoner

Løyvemyndigheten kan, dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det, unnta persontransport i rute fra kravet om ruteløyve i følgende tilfelle:

a)Når det gjelder mindre enn 50 turer i året eller virksomheten drives i mindre enn 3 måneder i året og den er av mindre betydning og ikke skader annen rutetransport.
b)Når det under egentransport av personer, jf. yrkestransportlova § 18, er hensiktsmessig å ta med andre passasjerer og det ellers vil oppstå kostnader eller ulemper som anses å stå i misforhold til virksomhetens betydning for rutegående kommunikasjoner.

Vedtak etter bokstav a kan treffes for 1 år om gangen og etter bokstav b for inntil 3 år om gangen.

For unntak fra løyveplikten etter § 23, § 34, § 35 og § 36 gjelder bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Kap. III. Behovsprøvd løyve for persontransport utenfor rute med motorvogn

§ 37.Innledende bestemmelser

Dersom løyvemyndigheten ikke treffer annet vedtak, skal for drosjeløyve, selskapsvognløyve og løyve for transport for funksjonshemmede den enkelte kommune utgjøre et løyvedistrikt. Løyvemyndigheten fastsetter antall løyver i hvert løyvedistrikt.

Når særlige grunner tilsier det, kan løyve gis for et avgrenset tidsrom.

Ledige løyver skal kunngjøres.

0Endret ved forskrift 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005).
§ 38.Drift av løyver

Den som får løyve, må sette motorvognen i drift innen den frist løyvemyndigheten fastsetter.

Vil løyvehaver opphøre med den løyvepliktige virksomhet, skal melding sendes løyvemyndigheten senest tre måneder på forhånd.

§ 39.Særskilt overføring av løyve

Har ektefelle, samboer eller registrert partner i lengre tid tatt aktivt del i den avdøde løyvehavers transportvirksomhet, kan løyvemyndigheten la dem overta avdødes løyver. Bestemmelsen i § 4 og § 5 gjelder tilsvarende. Søknad må sendes løyvemyndigheten innen ett år fra løyvehavers død.

Del 1. Selskapsvognløyve

§ 40.Drift av løyve

Virksomheten skal drives fra det sted som er fastsatt i løyvet.

Løyvehaver kan bare utføre oppdrag som betinger at transporten begynner, går gjennom eller slutter i hans løyvedistrikt.

Løyvemyndigheten i det fylket hvor oppdraget begynner kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

Løyvemyndigheten skal innta motorvognenes registreringsnummer i løyvedokumentet.

Selskapsvogntransport må bare foretas etter bestilling av en enkelt oppdragsgiver. Løyvemyndigheten kan i enkeltstående tilfeller gjøre unntak fra denne bestemmelse.

Del 2. Løyve for transport for funksjonshemmede

0Overskrift endret ved forskrift 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005).
§ 41.Stasjoneringssted

Løyvemyndigheten bestemmer hvilket sted løyvehaveren skal ha stasjon. Virksomheten skal drives fra det sted som er fastsatt i løyvet.

§ 42.Drift av løyve

Motorvogn spesielt utformet og/eller utstyrt for transport for funksjonshemmede skal være merket med spesielt adkomstsymbol for funksjonshemmede.

Det er bare tillatt å utføre transport av personer som på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemming må nytte slik motorvogn som nevnt i § 1 bokstav e, og ledsagere for disse.

Løyvehaveren skal først og fremst dekke behovet for transport innenfor sitt løyvedistrikt. Det er tillatt å utføre oppdrag til et hvilket som helst sted innen eller utenfor løyvedistriktet og tilbake til dette.

0Endret ved forskrift 25 feb 2005 nr. 170 (i kraft 1 april 2005).

Del 3. Drosjeløyve

§ 43.Tildeling av løyve, fortrinnsrett

Dersom ikke særlige grunner taler mot at vedkommende gis løyve, har søker med minst to års ansiennitet som full tids drosjefører i løyvedistriktet fortrinnsrett til løyve som blir ledig ved at en løyvehaver dør eller opphører med virksomheten.

Ansiennitet som full tids drosjefører regnes kun hvis drosjeyrket er utøvd som vedkommendes hovederverv.

Er det flere søkere som oppfyller dette krav, gis den søker som har lengst ansiennitet fortrinn. Fortrinnsretten gjelder bare for tildeling av ett løyve.

Ved fravær fra yrket som full tids drosjefører i løyvedistriktet over tre år, bortfaller tidligere opparbeidet ansiennitet. Avbrudd i drosjeyrket på grunn av sykdom legitimert ved sykemelding, svangerskap eller militærtjeneste regnes ikke som fravær. Ansiennitet opparbeides også ved avbrudd som nevnt, likevel ikke utover ett år. Treårsfristen regnes fra utløp av sykemeldingsperioden, utløp av lovfestet svangerskapspermisjon med lønn eller avsluttet militærtjeneste.

Løyvehaver som søker ledig løyve annet sted innen løyvedistriktet, vil få medregnet ansiennitet for den tid vedkommende har innehatt drosjeløyve i løyvedistriktet i tillegg til eventuell ansiennitet som full tids drosjefører i distriktet.

Ved eventuell endring i distriktsinndelingen beholdes den ansiennitet som er opparbeidet i det tidligere løyvedistrikt.

§ 44.Tildeling av løyve, uten fortrinnsrett

Er det ikke noen søker som har fortrinnsrett etter § 43 avgjør fylkeskommunen etter eget skjønn hvem som skal tildeles løyve. Herunder kan det gis løyve til innehaver av drosjeløyve og til selskap eller annen juridisk person.

§ 45.Hovederverv

Den som innehar drosjeløyve, skal som hovedregel ikke ha annet hovederverv eller heldagsstilling. Når særlige grunner taler for det, kan løyvemyndigheten etter søknad gi samtykke til at drosjeyrket kombineres med annet hovederverv eller heldagsstilling.

§ 46.Tilslutning til drosjesentral

Løyvemyndigheten kan i samråd med kommunale myndigheter bestemme om det skal være en eller flere drosjesentraler i et distrikt.

Løyvemyndigheten bestemmer om løyvehaver skal være tilsluttet godkjent drosjesentral, eller hvilket sted løyvehaveren skal ha stasjon.

Løyvehavere som i medhold av annet ledd skal være tilknyttet drosjesentral, plikter å betale avgift til dekning av sentralens driftskostnader og innskudd til finansiering av de faste anlegg som er nødvendig for sentralens drift. Uttredende løyvehavere refunderes andel av sentralens kapital. Ny løyvehaver kan pålegges tilsvarende innskudd.

Regler om drosjesentralens organisasjon og virksomhet fastsettes i vedtekter som skal godkjennes av løyvemyndigheten.

Løyvemyndigheten kan be kommunale myndigheter om å oppnevne et medlem som ikke er løyvehaver til drosjesentralens styre, med den oppgave å ivareta trafikantenes interesse. Oppnevnt styremedlem gis møtegodtgjørelse av sentralen.

I den utstrekning det trengs for å sikre en effektiv drosjetjeneste, kan styret i drosjesentralen fastsette en bindende detaljert kjøreplan som angir det tidsrom den enkelte drosje skal gjøre tjeneste. Løyvemyndigheten kan gi pålegg om endring av slik kjøreplan.

Løyvemyndigheten kan fastsette nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet. Slike regler kan i detalj foreskrive hvordan virksomheten skal utøves, herunder løyvehaver og drosjeførers plikter overfor publikum, drosjesentral mv.

§ 47.Stasjoneringssted

Drosjetransporten skal skje i tilknytning til stasjoneringsstedet. Det er tillatt å utføre oppdrag til et hvilket som helst sted innen eller utenfor løyvedistriktet. I forbindelse med tur utenfor eget løyvedistrikt, kan det tas med passasjerer tilbake til dette. Løyvemyndigheten kan fastsette stasjoneringssted for drosjer som kommer fra annet løyvedistrikt for å utføre lovlig transport tilbake til dette. Tomkjøring ut fra eget løyvedistrikt for å utføre kjøring tilbake til dette er bare tillatt for bestilte turer. Det er ikke tillatt å utføre oppdrag mellom steder utenfor løyvedistriktet, med mindre oppdraget kommer fra drosjesentral i det løyvedistrikt hvor oppdraget starter.

Løyvehaver skal først og fremst dekke behovet for drosjetransport innenfor sitt løyvedistrikt. Løyvehaveren plikter å utføre oppdrag på alle veger som er åpne for alminnelig ferdsel og som kan utføres uten fare for skade på passasjerer, fører eller motorvogn. Kjøring av syke og skadde personer som trenger hurtig hjelp pliktes utført uten hensyn til bestemmelsen i første ledd. Slik transport skal søkes gjennomført selv om kjøreforholdene er vanskelige.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfelle gjøre midlertidig unntak fra bestemmelsene i første ledd.

§ 48.Taklykt, tilleggsutstyr

Drosje skal ha taklykt av type som er godkjent av Vegdirektoratet og som foran og bak har påskriften TAXI samt fylkesbokstav og løyvenummer.

Som fylkesbokstav benyttes:

A: Oslo

B: Østfold

C: Akershus

D: Hedmark

E: Oppland

F: Buskerud

H: Telemark

I: Aust-Agder

K: Vest-Agder

L: Rogaland

R: Hordaland

S: Sogn og Fjordane

T: Møre og Romsdal

U: Sør-Trøndelag

V: Nord-Trøndelag

W: Nordland

X: Troms

Y: Finnmark

Z: Vestfold

Er løyvehavers ordinære vogn som følge av skade eller reparasjon ute av drift, kan løyvehaver i stedet sette inn annen vogn som fyller kravene i første og annet ledd. Bestemmelsen i § 13 gjelder tilsvarende for slik vogn.

Løyvemyndigheten kan bestemme at motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med godkjent taksameter, samt kommunikasjonsutstyr eller annet spesialutstyr. Taksameter skal være montert og belyst slik at takstgruppe og beløp kan leses fra passasjerens plass. Utgiftene til anskaffelse, montering og vedlikehold av apparatene dekkes av løyvehaveren.

Løyvemyndigheten kan videre bestemme at fører av drosje skal bruke uniform av fastsatt modell.

0Endret ved forskrift 20 des 2010 nr. 1752 (i kraft 1 jan 2011).
§ 49.Reservedrosje

Løyve for reservedrosje kan, innenfor det løyvetall løyvemyndigheten fastsetter, tildeles innehaver av ordinært drosjeløyve i løyvedistriktet.

Er løyvehaveren tilsluttet drosjesentral, bestemmer denne når reservedrosje skal nyttes. Ellers skal reservedrosje nyttes når løyvemyndigheten eller den løyvemyndigheten gir fullmakt finner at det er behov for det. I det tidsrom en reservedrosje har adgang til å kjøre, gjelder de samme bestemmelser som for drift av ordinær drosje.

§ 50.Opplysningsplikt

Løyvemyndigheten har rett til å innhente opplysninger og pålegge drosjesentral og de enkelte løyvehavere å føre de oppgaver som trengs slik at en kan se om antallet drosjer dekker behovet.

§ 51.Opphør av virksomhet

Løyvehaver må ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten trekke drosjen ut av kjøring uten at det foreligger tvingende grunn for det. Dersom løyvehaver i mer enn en måned ikke vil være i stand til å opprettholde virksomheten, skal melding straks sendes løyvemyndigheten. Løyvemyndigheten kan sette frist for å gjenoppta virksomheten.

Blir den som innehar løyve midlertidig ute av stand til selv å lede og drive virksomheten, kan løyvemyndigheten etter søknad samtykke i at virksomheten i inntil tre år helt eller delvis blir overlatt til drosjesentral. Er det ikke drosjesentral i distriktet, kan løyvemyndigheten godkjenne annen bestyrerordning. Det samme gjelder når løyvemyndigheten av andre grunner finner det mest hensiktsmessig å godkjenne annen bestyrerordning. For bestyrer som ikke er drosjesentral, gjelder bestemmelsene i § 4 og § 5 tilsvarende.

Etterlater avdød løyvehaver ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å nytte retten til å beholde løyvet i inntil tre år fra løyvehavers død, jf. § 15, og ikke selv kan lede og drive virksomheten, gjelder bestemmelsen i annet ledd tilsvarende.

§ 52.Opphør av drosjeløyve

Drosjeløyve tildelt etter disse forskrifter bortfaller ved fylte 70 år.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd, hvis det ikke er kvalifiserte søkere til ledig løyve og det er påkrevd for å opprettholde en nødvendig drosjetjeneste.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å nytte retten til å beholde løyve inntil 3 år fra løyvehavers død, jf. § 15.

Kap. IV. Internasjonal person- og godstransport, herunder kabotasje

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 53.Godstransport innenfor rammen av EØS-avtalen

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 25a (forordning (EF) nr. 1072/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 612/2012) om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport på veg, forordning (EF) nr. 2327/2003 av 22. desember 2003, forordning (EF) nr. 792/94 av 8. april 1994 om nærmere regler for anvendelse av forordning (EØF) nr. 3118/83 for foretak som utfører godstransport på vei for egen regning, forordning (EØF) nr. 3916/90 av 21. desember 1990 om tiltak som skal treffes ved en krise i markedet for godstransport på vei, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EØF) nr. 4058/89 av 21. desember 1989 om prisdannelse for godstransport på vei mellom medlemsstater, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Konkurransetilsynet håndhever forordningens art. 3.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 54.Godstransport utenfor rammen av EØS-avtalen

For godstransport samt kabotasje utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 55.Persontransport innenfor rammen av EØS-avtalen

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 32a (forordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 611/2012) om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forordning (EF) nr. 561/2006 og vedlegg XIII nr. 32aa (forordning (EU) nr. 361/2014 av 9 april 2014) om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av forordning (EF) nr. 1073/2009 med hensyn til dokumenter for internasjonal persontransport med turvogn og buss, og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 2121/98, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser), endret ved forskrift 8 juli 2015 nr. 884.
§ 56.Persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen

For persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

0Tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).

Kap. V. Sluttbestemmelser

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, se denne for overgangsbestemmelser).
§ 57.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. april 2003.

Samtidig oppheves Samferdselsdepartementets forskrift 4. desember 1992 nr. 1013 om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller med turvogn, forskrift 8. desember 1986 nr. 2170 om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, forskrift 4. desember 1992 nr. 1016 om godstransport med motorvogn og forskrift 10. juni 1977 nr. 8 om persontransport med motorvogn utenfor rute.

Vedtak som er truffet i medhold av tidligere forskrifter gjelder også etter denne forskriftens ikrafttreden.

0Endret ved forskrift 21 nov 2014 nr. 1453 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 53).