Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

DatoFOR-2003-04-03-450
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2003 hefte 5 (Merknader)
Ikrafttredelse01.07.2003
Sist endretFOR-2013-01-17-61
EndrerFOR-1983-11-23-1778, FOR-1983-11-23-1776
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2011-06-24-30-§3-1, LOV-2011-06-24-30-§3-2, LOV-1994-08-05-55-§3-8
Kunngjort11.04.2003
Rettet23.04.2003 (merknader til § 2-2 og § 2-3), 02.07.2003 (merknader til § 1-2, § 2-1 og § 2-3), 10.05.2013 (merknader)
KorttittelForskrift om helsestasjons- og skolehelsetj.

Hjemmel: Fastsatt av Helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 3. april 2003 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1 tredje ledd og § 3-2 andre ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 3-8 første ledd.
Endringer: Endret ved forskrifter 20 des 2007 nr. 1727, 2 okt 2009 nr. 1230, 17 jan 2013 nr. 61.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1-1.Formål

Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å:

a)fremme psykisk og fysisk helse,
b)fremme gode sosiale og miljømessige forhold,
c)forebygge sykdommer og skader.
§ 1-2.Virkeområde

Forskriften gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid:

a)innen kommunens helsestasjon for barn og ungdom,
b)for gravide som går til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon,
c)i helse- og omsorgstjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven og privatskoleloven.
0Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.

Kapittel II. Kommunens arbeid og virkemidler

§ 2-1.Kommunens ansvar

Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0–20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 bokstav a og b, og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten.

Driften av helsestasjonsvirksomhet og helse- og omsorgstjenester i skoler kan skje ved interkommunalt samarbeid.

0Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.
§ 2-2.Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.

§ 2-3.Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0 - 20 år

Helsestasjonens tilbud til gravide skal omfatte:

-helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov
-opplysningsvirksomhet, samlivs- og foreldreveiledning.

Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0 - 20 år skal omfatte:

-helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov
-forebyggende psykososialt arbeid
-opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper
-hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet
-samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever
-bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det
-samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede
-informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram.
0Endret ved forskrift 2 okt 2009 nr. 1230 (i kraft 5 okt 2009).
§ 2-4.Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2007 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2008).

Kapittel III. Administrative bestemmelser

0Endret ved forskrift 2 okt 2009 nr. 1230 (i kraft 5 okt 2009, tidligere kapittel IV).
§ 3-1.Internkontroll

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal etablere internkontrollsystem i henhold til lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 3 og forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.

0Endret ved forskrifter 2 okt 2009 nr. 1230 (i kraft 5 okt 2009, tidligere § 4-1), 17 jan 2013 nr. 61.
§ 3-2.Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2003. Fra samme dato oppheves forskrift av 23. november 1983 nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet og forskrift av 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler.

0Endret ved forskrift 2 okt 2009 nr. 1230 (i kraft 5 okt 2009, tidligere § 4-2).

Merknader til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke bindende. Forskriften og veiledningen må ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

Til § 1-1. Formål

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Tjenesten skal også bistå gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon under svangerskapet og i barseltiden. Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene.

Til § 1-2. Virkeområde

Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet.

Med forebyggende arbeid forstås tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død.

Forskriften gjelder for kommunens helsestasjonsvirksomhet for barn og ungdom og helse- og omsorgstjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven. Personer som i opplæringsøyemed utplasseres i virksomheter blir å anse som arbeidstakere og omfattes av forskrift 16. desember 2005 nr. 1568 om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere.

Forskriften gjelder også for gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon. Tjenesten skal bistå kvinnen og familien under svangerskap og barseltid. Tilbudet skal i et tverrfaglig samarbeid tilpasses brukernes individuelle behov og styrke kvinnens integritet og mestring under graviditet, fødsel og barselperiode.

Kapittel II. Kommunens arbeid og virkemidler

Til § 2-1. Kommunens ansvar

Første ledd

I henhold til lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 nr. 1 er det kommunens ansvar å organisere helsestasjonstjeneste og helsetjeneste i skoler.

Skolehelsetjenesten bør være en integrert del av helsestasjonsvirksomheten. Handlingsrommet som ligger i dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste bør benyttes til å legge om virksomheten til en samordnet og helhetlig tjeneste for barn og ungdom 0–20 år. Miljøarbeidet ved skolen er en viktig tverrfaglig oppgave, og for at skolehelsetjenesten skal kunne bidra effektivt i denne sammenheng, er det avgjørende at skolehelsetjenestens bidrag i det miljørettede arbeidet foregår ved skolen. Det individrettede arbeidet kan imidlertid foregå på en helsestasjon utenfor skolen, dersom en slik ordning etter en konkret vurdering ivaretar tilgjengeligheten for elevene.

Kommunen skal tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Det er opp til kvinnen om hun vil benytte seg av dette tilbudet. Begrepet svangerskapskontroll er benyttet for å avgrense dette tilbudet fra fødselsomsorg og den totale svangerskapsomsorgen.

Det er kommunen som skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Med utgifter menes lønn, utstyr og nødvendige lokaler. Dersom det ikke er kommunale lokaler, kan det påløpe eventuelle leieutgifter. Det oppfordres imidlertid til at fylkeskommunen og private skoler stiller tilfredsstillende lokaler vederlagsfritt til disposisjon for skolehelsetjeneste. 

Annet ledd og tredje ledd

For å løse de oppgaver som er nevnt i kommunehelsetjenesteloven § 1-3, herunder helsestasjons- og skolehelsetjeneste og forskriften § 2-3, skal kommunen sørge for blant annet disse deltjenestene: allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste og fysioterapitjeneste. Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet jf. kommunehelsetjenesteloven § 4-1. Kommunen kan også ansette eller inngå nødvendige avtaler med andre personellgrupper som psykolog, ergoterapeut og høyskoleutdannet personell med pedagogisk, sosialfaglig, tverrfaglig eller tverrkulturell kompetanse. For å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet bør kommunen søke å få en bred tverrfaglig basis for den totale kompetansen i tjenesten.

Helsepersonell er omfattet av lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v., herunder bestemmelser om krav til faglig forsvarlighet og taushetsplikt. Opplysninger om personlige forhold må som hovedregel ikke gis uten vedkommendes samtykke. Det vises til kapittel 5 i helsepersonelloven og veiledning til denne, jf. rundskriv I-20/2001. Det følger av helsepersonelloven § 25 tredje ledd at personer som samarbeider med helsepersonell har samme taushetsplikt som helsepersonell. Annet personell har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 - § 13f. 

Fjerde ledd

For å få en hensiktsmessig drift og et større faglig miljø kan det i mindre kommuner og bydeler være et alternativ å etablere virksomhet på tvers av kommune- og bydelsgrenser.

Til § 2-2. Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand

Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan ha innvirkning på helsen jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-4. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til en slik oversikt over sine brukere på gruppenivå gjennom tilgjengelig statistikk om helsetilstand og lokale erfaringer fra tjenesten. Det bør legges vekt på å få frem særskilte gruppers behov.

Til § 2-3. Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0–20 år 

Første ledd

Helseundersøkelser av gravide ved helsestasjonen jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd, og som utføres i samarbeid mellom jordmor og lege, er refusjonsberettiget jf. forskrift 26. juni 2012 nr. 656 om stønad til dekning av utgifter til veiledning i familieplanlegging og kontrollundersøkelser under svangerskap som utføres i godkjent helsestasjon. For å gi de gravide best mulig tilbud er samhandling/samarbeid med lege og helsesøster en forutsetning. Svangerskapskontrollen bør bestå av besøk hos jordmor og lege etter avtalt fordeling og nærmere vurdering. I forbindelse med svangerskapskontrollen bør det vurderes om det foreligger særskilte risikoforhold for den enkelte gravide, det være seg arbeidsforhold eller annet. Tilbudet omfatter rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov. Dette kan omfatte henvisning til videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten.

Helsestasjon skal tilby opplysningsvirksomhet og samlivs- og foreldreveiledning til gravide. I denne sammenheng kan det tilbys fødsels- og foreldreforberedende kurs for å styrke foreldres kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid. 

Annet ledd

Med helseundersøkelser menes undersøkelser - både somatiske og psykiske - av enkeltindivider for vurdering av risiko for sykdom og/eller utviklingsavvik ut fra opplysninger om allmenntilstand, livsstil, risikofaktorer, kliniske undersøkelser og prøver.

Med forebyggende psykososialt arbeid menes tiltak som fremmer gode mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd. Tjenesten har en viktig rolle i samarbeid med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusbruk, spiseforstyrrelser, utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik mv. Videre bør tjenesten rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som for eksempel barn og ungdom med liten sosial støtte, kronisk sykdom og funksjonshemming, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, ved mobbing, overgrep og annen vold og ved problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet.

Sentrale temaer i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet omfatter blant annet temaene barseltid, barnestell, amming, samspill, kosthold, tannhelse, lek og bevegelsesutvikling, språkutvikling, sosial kompetanse, tilknytning til familie, venner/sosialt nettverk, fysisk og psykisk utvikling, fysisk aktivitet, tobakk, rusmidler, inneklima, skade- og ulykkesforebygging, samliv, seksualitet og prevensjon og smittevern, herunder vaksinering, forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.

Jordmødre og helsesøstre er fra 1. juni 2002 gitt rett til å rekvirere prevensjonsmidler, inntatt på særskilt liste fra Statens legemiddelverk, til unge kvinner 16 til og med 19 år, jf. retningslinjer i rundskriv I-3/2002. Rekvireringsretten gjelder bare i yrkesutøvelse ved helsestasjon/skolehelsetjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i nært samarbeid med lege, jf. forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek.

Tjenestetilbudet må også være tilrettelagt for barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn. Foreldre med innvandrerbakgrunn bør få veiledning i utfordringer ved å oppdra barn i Norge, og hva det innebærer å vokse opp med flerkulturell bakgrunn i Norge. Kunnskap om at kjønnslemlestelse kan bli foretatt eller konsekvenser etter kjønnslemlestelse må følges opp i henhold til lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse. Signaler om at ungdom utsettes for press om tvangsekteskap krever oppmerksomhet og oppfølging, dersom helsestasjons- og skolehelsetjenesten får informasjon om dette.

Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre skape en helsefremmende skole gjennom å fremme godt lærings- og arbeidsmiljø med hensyn til helse, trivsel og sikkerhet. Tiltakene gjelder hele skolemiljøet - fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs. Skolehelsetjenesten må være kjent med opplæringsloven kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø og med kravene i forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen.

I sammenheng med tilrettelegging og gjennomføring av tiltak etter denne forskrift skal det tas hensyn til barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Ansvaret for å ta initiativ til å utarbeide individuell plan, påhviler den instans i kommunehelsetjenesten som personen eller dennes foresatte først henvender seg til.

Til § 2-4:

Etter denne bestemmelsen skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidra til å utarbeide rutiner og etablere ordninger for forsvarlig oppbevaring, administrering og utdeling av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (SFO). Dette gjelder barn som har behov for bistand til å få tatt sine nødvendige legemidler mens de oppholder seg i de pedagogiske institusjonene. Med skoler menes både grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven og privatskoleloven, jf. forskriftens virkeområde etter § 1-2.

Helsestasjons- og skolehelsetjenestens ansvar etter § 2-4 forutsetter at barnehagen og skolens ledelse ved behov initierer kontakt med helsestasjonen og skolehelsetjenesten med forespørsel om bistand til å etablere rutiner for gjennomføring av legemiddelhåndteringen. Slike rutiner kan blant annet innebære at det legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom barnets foreldre, barnehagen, skolen eller SFO, forskrivende lege, typisk fastlegen, og det personellet som skal bistå barnet med legemiddelhåndteringen. Barnets foreldre eller foresatte må samtykke til dette. En forsvarlig legemiddelhåndtering forutsetter at det personellet som skal bistå barnet med medisineringen, får nødvendig opplæring i hvordan legemidlene skal håndteres i det konkrete tilfellet.

Bestemmelsen gir ikke personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten en plikt til å utføre den daglige håndtering av legemidlene. Oppgaven med å bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering er en del av helsestasjons- og skolehelsetjenestens ansvar for rådgivning og veiledning. Kommunens medisinsk-faglige rådgiver har et overordnet ansvar for å gi råd og veiledning til helsepersonellet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, både i enkeltsaker og som ledd i generell opplæring og kompetanseheving, jf. kommunehelsetjenesteloven 19. november 1982 nr. 66 § 3-5 annet ledd.

Hva slags personell som skal bistå barnet med den daglige praktiske hjelp til legemiddelhåndtering, vil bero på en konkret vurdering av gjeldende ansvarsforhold. Behandlende lege, som ofte er barnets fastlege, alternativt en spesialist eller lege i sykehus, har ansvaret for å forskrive riktig legemiddel og vurdere hvorvidt barnet eller foreldrene er i stand til å mestre legemiddelhåndteringen selv, jf. helselovgivningens forsvarlighetskrav.

Dersom det vil være forsvarlig å håndtere legemidler uten assistanse fra helsepersonell og barnet ikke har rett til nødvendig helsehjelp i form av legemiddelhåndtering, vil foreldrene i de aller fleste tilfeller ivareta denne oppgaven store deler av døgnet i kraft av sitt foreldreansvar, jf. barneloven 8. april 1981 nr. 7 § 30.

Når barnet oppholder seg i de pedagogiske institusjonene, vil barnet eksempelvis kunne få bistand fra pedagogisk personell, eventuelt annet personell. Hvilket omfang hjelpen skal ha, vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Kapittel III. Barnevaksinasjonsprogrammet og meldeplikt

Til § 3-1. Plikt til å tilby vaksinasjonsprogram

Kommunen har plikt til å tilby Barnevaksinasjonsprogrammet. Selv når vaksinering er frivillig, bør helsepersonellet arbeide mot en så høy vaksinasjonsdekning som mulig for å oppnå høy grad av immunitet i befolkningen. Barnevaksinasjonsprogrammet finansieres i dag over Nasjonalt folkehelseinstitutts budsjett og tilbys førskolebarn 0 - 6 år og barn i grunnskolealder.

Til § 3-2. Innhold i Barnevaksinasjonsprogrammet

Barnevaksinasjonsprogrammet gjelder grunnvaksinasjon og påfyllingsdoser, og består for tiden av vaksiner mot følgende sykdommer:

-difteri, tetanus og kikhoste (DTP),
-poliomyelitt,
-haemophilus influenzae type B-infeksjonssykdommer (Hib),
-meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og
-tuberkulose (BCG).

Hepatitt B-vaksine bør tilbys til barn av foreldre med utenlandsk bakgrunn fra land utenfor lavendemisk område, men vaksinen er ikke omfattet av Barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-vaksine finansieres av folketrygden i henhold til forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften), jf. § 4 nr. 3, og skal være rekvirert av lege.

Helsesøster og lege skal til en hver tid være oppdatert om det faglige innholdet i Barnevaksinasjonsprogrammet, herunder oppbevaring av vaksiner, vaksinenes holdbarhet, dosestørrelser, kontraindikasjoner, vaksinasjonsreaksjoner, komplikasjoner, melderutiner og andre faglige bestemmelser gitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Helsesøster kan rekvirere vaksiner til Barnevaksinasjonsprogrammet direkte fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf. forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp.

Til § 3-3. Meldeplikt til SYSVAK

SYSVAK er et nasjonalt vaksinasjonsregister som er opprettet for å få oversikt over vaksinasjonsdekningen på landsbasis, og for å overvåke den enkeltes vaksinasjonsstatus, jf. forskrift om system for vaksinasjonskontroll. Vaksinasjonsregisteret er også et hjelpemiddel for å kunne tilby et fullstendig vaksinasjonsprogram til alle norske barn. Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for SYSVAK.

Kapittel IV. Administrative bestemmelser

Til § 4-1. Internkontroll

I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m § 3 er det krav om at en hver som yter helse- og omsorgstjeneste, skal etablere internkontrollsystem og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med god praksis og krav fastsatt i lov eller forskrift.

Fylkesmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes, jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Helsetilsynet er samlokalisert med fylkesmannen.

Til § 4-2. Ikrafttreden

Rundskriv gitt til tidligere forskrifter oppheves ved ikrafttredelse av denne forskrift.

0Merknadene endret ved forskrift 20 des 2007 nr. 1727 (i kraft 1 jan 2008). Merknadene endret i forbindelse med endringsforskrift 17. januar 2013 nr. 61.