Forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke

DatoFOR-2003-09-25-1215
DepartementKulturdepartementet
PublisertI 2003 hefte 14
Ikrafttredelse01.01.2004
Sist endretFOR-2015-01-15-45 fra 01.01.2015
EndrerFOR-1996-11-18-1466
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1996-06-07-31-§9, LOV-1996-06-07-31-§14
Kunngjort10.10.2003
Rettet23.06.2015 (vedlegg 4B nr. 790)
KorttittelForskrift om økonomiforvaltningen i kirken

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet (nå Kulturdepartementet) 25. september 2003 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 9 og § 14.
Endringer: Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905, 13 des 2012 nr. 1412, 19 des 2013 nr. 1747, 15 jan 2015 nr. 45.
Rettelser: 23.06.2015 (vedlegg 4B nr. 790).

§ 1. Formål og virkeområde

§ 1-1.Formål

Forskriftens formål er å legge til rette for en tjenlig og forsvarlig økonomiforvaltning i fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke, og på den måten sikre en god økonomistyring i den virksomhet som rådene har ansvar for.

§ 1-2.Virkeområde

Forskriften gjelder for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke, for virksomheter under rådene som har egne inntekter og som disponerer disse etter vedtak i egne styringsorganer og for samarbeidstiltak mellom rådene hvor midler disponeres etter vedtak av styringsorganer for denne virksomheten.

§ 1-3.Regnskapsprinsipper

Forskriften er basert på de regnskapsprinsipper som følger av de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene.

§ 2. Definisjoner

Kortfattet definisjon av de begreper som brukes i forskriften.

a)Årsbudsjett: Består av driftsbudsjett og investeringsbudsjett. Det er en oppstilling over forventede inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i budsjettåret på den ene siden og forventede utgifter, utbetalinger og avsetninger i budsjettåret på den annen side.
b)Driftsbudsjett: En oppstilling av forventede løpende inntekter og innbetalinger og bruk av avsetninger i budsjettåret og løpende utgifter, utbetalinger og (avsetninger) som skal dekkes inn ved bruk av disse inntektene.
c)Investeringsbudsjett: En oppstilling over forventet bruk av lånemidler og inntekter/innbetalinger som ikke er å anse som løpende og hvilke tiltak av investeringsmessig karakter disse midlene er vedtatt brukt til.
d)Inntekter: Godtgjørelse/betaling til fellesrådet/menighetsrådet for tjenester samt pengeoverføringer fra andre uten motytelse.
e)Utgifter: Godtgjørelse/betaling fra fellesrådet/menighetsrådet for varer og tjenester, samt pengeoverføringer til andre uten motytelse.
f)Løpende inntekter eller innbetalinger: Påregnelige inntekter/innbetalinger som kommer igjen med jevne mellomrom.
g)Budsjettmyndighet: Myndighet til å vedta årsbudsjettet og reguleringer av dette. Myndigheten omfatter både inntekts- og utgiftssiden i budsjettet.
h)Bevilgning: Den økonomiske ramme som fellesrådet/menighetsrådet har vedtatt og som kan disponeres av underordnet organ (også administrasjonen) i budsjettåret.
i)Disponeringsfullmakt: Myndighet til å disponere de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet.

§ 3. Økonomiplan

1.Kirkelig fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.
2.Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.
3.Økonomiplanen skal omfatte hele rådets virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.
4.I økonomiplanen skal det for hvert år i planperioden vises hvordan de oppførte utgifter og tiltak skal finansieres.
5.Planer som omfatter avgrensede deler av rådets virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.
6.Vedkommende råd vedtar selv økonomiplanene og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra den rådets økonomireglement bestemmer.

§ 4. Budsjett

§ 4-1.Fremstilling av kirkelig fellesråds budsjettforslag til kommunen

Kirkelig fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal hvert år fremme et samlet forslag til kommunen om bevilgninger over kommunens budsjett til den kirkelige virksomhet i kommunen, samt forslag til bevilgninger i økonomiplanperioden.

Forslaget skal bygge på rådets vedtatte budsjett/økonomiplan. Det enkelte fellesråd skal i økonomireglementet fastsette hvordan fremstillingsprosessen skal legges opp slik at medvirkning fra menighetsrådene sikres.

§ 4-2.Årsbudsjettet

Årsbudsjettet er en bindende plan for rådets midler og anvendelsen av disse i budsjettåret.

Kirkelig fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal vedta årsbudsjettet innen årets begynnelse, eller senest innen 1 måned etter at kommunens bevilgning er kjent.

Menighetsråd i flersoknskommuner skal vedta sitt årsbudsjett innen årets begynnelse, eller senest innen 1 måned etter at eventuelle overføringer fra kirkelig fellesråd er kjent.

Rådet vedtar selv årsbudsjettet. Vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra den rådets økonomireglement bestemmer. Endringer i årsbudsjettet skjer slik rådet bestemmer i økonomireglementet.

§ 4-3.Årsbudsjettets innhold

Årsbudsjettet skal omfatte all den virksomhet rådet har ansvar for, jf. § 1-2. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal vedtas på grunnlag av de inntekter og utgifter som rådet kan forvente i budsjettåret.

Årsbudsjettet skal stilles opp på en oversiktlig måte og i samsvar med oppstillingskrav i forskriftens vedlegg 1A og 1B. Rådet avgjør selv hvordan ytterligere inndeling av budsjettet skal skje. Prioriteringer, målsettinger og premisser som budsjettet er bygget på skal komme tydelig frem. De enkelte bevilgninger skal føres opp med beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. Årsbudsjettet skal vise beløp for det år budsjettet gjelder for, det foregående budsjettår og det sist avlagte årsregnskap.

Det skal vedtas separate drifts- og investeringsbudsjett dersom det skal foretas investeringer i budsjettåret.

Driftsbudsjettet skal omfatte:

1.Alle løpende inntekter og innbetalinger i året.
2.Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet.
3.Anvendelse av inntekter som nevnt i § 1 og § 2 på ulike formål.

Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom rådet tidligere har vedtatt å fordele et regnskapsmessig merforbruk over flere år, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger.

Det skal budsjetteres med et brutto driftsresultat som minst gir tilstrekkelig dekning for renter, avdrag og nødvendige avsetninger.

Investeringsbudsjettet skal omfatte:

1.Bruk av lånemidler.
2.Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter.
3.Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende.
4.Inntekter og innbetalinger som nevnt under pkt. 1–3 avsatt i tidligere budsjettperioder, som planlegges anvendt i årsbudsjettet.
5.Overføringer fra driftsbudsjettet.
6.Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som er nevnt under pkt. 1–5, herunder avsetninger.
7.Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle utgifter, utbetalinger og avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn.

0Endret ved forskrifter 22 des 2010 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 15 jan 2015 nr. 45 (i kraft 1 jan 2015).
§ 4-4.Budsjettstyring

Fellesrådet/menighetsrådet skal påse at det gjennom budsjettåret legges fram rapporter for rådet som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger samt utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjettet. Dersom det er grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til opprinnelig eller regulert årsbudsjett, skal det i rapporten til rådet foreslås nødvendige tiltak.

§ 4-5.Endringer i årsbudsjettet

Rådet er ansvarlig for at det foretas endringer i årsbudsjettet når dette må antas påkrevd.

§ 5. Regnskap

§ 5-1.Årsregnskap og årsrapport
1.Det skal for hvert kalenderår utarbeides årsregnskap og årsrapport.
2.Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk.
3.Påløpt pensjonspremie i et kalenderår utgiftsføres.
4.Fellesrådet/menighetsrådet vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd.
5.Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan fellesrådet/menighetsrådet, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år.
6.I årsrapporten skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme fellesrådets/menighetsrådets økonomiske stilling og resultatet av virksomheten når dette ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for virksomheten.
§ 5-2.Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger.

Driftsregnskapet skal omfatte:

1.Alle løpende inntekter og innbetalinger i året.
2.Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret.
3.Anvendelsen av midler som nevnt i pkt. 1 og 2, herunder avsetninger av midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap.

Investeringsregnskapet skal omfatte:

1.Bruk av lånemidler.
2.Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter.
3.Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende.
4.Inntekter og innbetalinger som nevnt under pkt. 1–3 avsatt i tidligere regnskapsår, som er anvendt i regnskapsåret.
5.Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap.
6.Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som er nevnt under pkt. 1–5, herunder avsetninger.
7.Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Driftsregnskap og investeringsregnskap skal stilles opp i henhold til vedlegg 2A og 2B til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som rådet har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, årsbudsjett og sist avlagte årsregnskap.

Balanseregnskapet skal vise status for rådets eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Det skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til årets regnskap.

0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 15 jan 2015 nr. 45 (i kraft 1 jan 2015).
§ 5-3.Bokføring

Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal foretas i tråd med lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 3 til § 14, og forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 2 til 7. For menighetsråd i flersognskommuner gjelder kun lovens § 4 Grunnleggende bokføringsprinsipper.

Ved kontantsalg mindre enn 3G i den enkelte virksomhet gjelder likevel ikke forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 5-3-2 om kassaapparat mv., dersom kontantsalget skjer innenfor virksomhet som ikke er bokføringspliktig etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 2 andre ledd. Dokumentasjon av kontantsalg skal da foretas etter forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 5-4 om unntak fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg.

Pliktig regnskapsrapportering omfatter:

-Regnskapsrapportering som nevnt i forskrift 25. september 2003 nr. 1215 om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke
-Regnskapsrapportering fastsatt med hjemmel i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. § 6
-Regnskapsrapportering som nevnt i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 3, jf. forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 2-1.

Ved utarbeidelse av pliktig spesifikasjon og ajourhold av bokføring innenfor virksomhet som ikke er bokføringspliktig etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 2, andre ledd, gjelder likevel ikke bestemmelsene i bokføringslovens § 5 og § 7 om at dette skal ivaretas minimum hver fjerde måned, men kun bestemmelsene om hver periode med pliktig regnskapsrapportering.

0Endret ved forskrift 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013).
§ 5-4.Noter til årsregnskapet

I årsregnskapet skal gis følgende tilleggsopplysninger i noter, med tydelig henvisning til hvilke elementer i årsregnskapet de knytter seg til:

1.Det skal gis en redegjørelse for hvordan rådets pensjonsforpliktelser er dekket.
2.Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.
3.Det skal gis en spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, samlet og for den enkelte fondstype.
4.Det skal gis en sammenfattende oversikt over transaksjoner som er ført mot kapitalkontoen i løpet av regnskapsåret.
§ 5-5.Grunnleggende regnskapsprinsipper og god kommunal regnskapsskikk

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fellesrådets/menighetsrådets virksomhet skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme.

Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene framstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter.

Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Dette skal likevel ikke medføre at avleggelsen av årsregnskapet må forskyves utover de frister som er bestemt, jf. § 5-7.

For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, registreres som memoriapost.

I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.

Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir.

Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp i 2010 og senere som påvirker arbeidskapitalen skal føres direkte mot konto for prinsippendringer fra og med 2010.

0Endret ved forskrift 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010).
§ 5-6.Vurderingsregler

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for soknet. Anleggsmidler som fellesrådet på vegne av soknene har forvaltningsansvaret for, jf. kirkelovens § 14, skal aktiveres i fellesrådets balanseregnskap.

Andre eiendeler er omløpsmidler. Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi.

Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet.

Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten.

Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 5-7.Årsavslutningen, regnskapsfrister og behandlingen av årsregnskap

Årsregnskap og årsrapport fremlegges av den rådets økonomireglement bestemmer. Regnskapet skal være fremlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsregnskapet og årsrapporten fastsettes av rådet og undertegnes av rådets leder og daglig leder der det finnes, og legges fram for revisor innen 1. mars. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til rådet innen 1. april.

Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å:

1.Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap.
2.Stryke eventuelle avsetninger til ubundne fond.
3.Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk.

Strykninger gjennomføres inntil en har tilfredsstilt kravet om at det ikke er foretatt avsetninger/overføringer som ikke er unntatt fra strykninger, samtidig som at fellesrådet/menighetsrådet har et regnskapsmessig merforbruk. Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter pkt. 1 og 2 er gjennomført.

Unntatt fra bestemmelsene om strykninger er avsetninger som er begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål.

Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning.

Eventuelle udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram.

§ 6. Revisjon

Regnskapet skal revideres av kommunerevisor, statsautorisert revisor eller registrert revisor.

For menighetsråd i flersoknskommuner kan fellesrådet godkjenne eller velge annen revisor enn nevnt ovenfor. Bestemmelsen gjelder når menighetsrådets inntekter ikke var høyere enn kr 250.000,- i henhold til siste års regnskap.

Revisjonsberetning avgis til vedkommende råd innen frister som fremkommer i § 5-7 i denne forskriften. Dersom revisor ikke avgir positiv uttalelse om godkjenning av regnskapet, skal kopi av revisjonsberetningen sendes bispedømmerådet, som kan oppnevne et utvalg på tre medlemmer til å vurdere tiltak. Utvalgets medlemmer kan ikke være medlemmer av vedkommende råd.

Dersom det ikke er avlagt regnskap innen 1. juli i året etter regnskapsåret, skal revisor innberette dette til bispedømmerådet.

§ 7. Rapportering

Kirkelige fellesråd og menighetsråd skal avgi opplysninger fra de kirkelige regnskapene til departementet eller til den departementet bestemmer.

Rapporteringen fra kirkelig fellesråd, og fra menighetsråd i ettsoknskommuner, skal skje i henhold til forskriftens vedlegg 3 og 4A. Anskaffelse og anvendelse av midler som vedrører flere funksjoner skal være fordelt på berørte funksjoner. Dersom utgifter og inntekter er ført både i drifts- og investeringsregnskapet, skal vedlegg 4A være spesifisert i en driftsdel og investeringsdel.

Rapportering fra menighetsrådene i flersoknskommuner skal foretas i henhold til vedlegg 3 og 4B. For menighetsrådene i flersoknskommuner er det ikke krav til fordeling av utgiftsarter og inntektsarter på funksjoner. Dersom utgifter og inntekter er ført både i drifts- og investeringsregnskapet, skal vedlegg 4B være spesifisert i en driftsdel og investeringsdel.

For øvrig skal rapporteringen skje i henhold til de spesifikasjoner som fastsettes av departementet eller den departementet bestemmer.

0Endret ved forskrift 15 jan 2015 nr. 45 (i kraft 1 jan 2015).

§ 8. Økonomireglement

Fellesrådene og menighetsrådene skal vedta bestemmelser om økonomiforvaltningen i eget økonomireglement.

Dette skal minst inneholde bestemmelser om:

-delegering av myndighet
-utarbeidelse av budsjettforslag til kommunen
-vedtak og endring av årsbudsjett
-intern rapportering og budsjettoppfølging.

Økonomireglementet for menighetsråd i flersoknskommuner skal godkjennes av vedkommende kirkelige fellesråd.

§ 9. Finansforvaltning

De kirkelige fellesrådene og menighetsrådene skal forvalte sine midler slik at tilfredstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at det skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.

Vedkommende råd skal selv gi regler for finansforvaltningen.

I den grad finansformue plasseres i annet enn bankinnskudd skal rådet gjennom reglement ta stilling til:

-Formålet med forvaltningen
-Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen
-Finansiell risiko
-Risikospredning
-Rutiner for rapportering fra forvalter.

Midler tilhørende bundne fonds skal ikke plasseres slik at de utsettes for finansiell risiko.

§ 10. Iverksetting

Forskriften gjelder fra 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter av 18. november 1996 nr. 1466 om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon for kirkelige fellesråd og menighetsråd.

Vedlegg 1A

Budsjettskjema - DriftsbudsjettetBudsjett
(år t)
Budsjett
(år t-1)
Regnskap
(år t-2)
Inntekter
1600–659Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter
2660–679Salg av driftsmidler/fast eiendom
3700–789Refusjoner/overføringer
4790Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale
5800–829Statlige tilskudd
6830–839Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune
7840–859Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd
8860–879Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler
9Sum driftsinntekterSum (L1:L8)
Utgifter
10010–099Lønn og sosiale utgifter
11100–299Kjøp av varer og tjenester
12300–389 +429Refusjoner/overføringer
13390Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale
14400–479 ekskl. 429Tilskudd og gaver
15Sum driftsutgifter:Sum (L10:L14)
16Brutto driftsresultat:(L9 - L15)
17900–909Renteinntekter og utbytte
18920–929Mottatte avdrag på utlån
19500–509Renteutgifter og låneomkostn.
20510–519Avdrag på lån
21520–529Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l.
22Netto finansinntekter/-utgifterSum (L17 + L18 - L19 - L20 - L21)
23590Avskrivninger
24990Motpost avskrivninger
25Netto driftsresultatSum (L16 + L22 - L23 + L24)
Interne finansieringstransaksjoner:
26930Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd)
27940–949Bruk av disposisjonsfond
28950–959Bruk av bundne fond
29Sum bruk av avsetningerSum (L26:L28)
30530Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd)
31540–549Avsatt til disposisjonsfond
32550–559Avsatt til bundne fond
33570Overført til investeringsbudsjettet
34Sum avsetningerSum (L30:L33)
MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0L25 + L29 - L34
0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013).

Vedlegg 1B

Budsjettskjema - InvesteringsbudsjettetBudsjett
(år t)
Budsjett
(år t-1)
Regnskap
(år t-2)
1010–389 + 429Investeringer i anleggsmidler
2390Kalk. utgift ved komm. tj.ytingsavtale
3500–509Renteutgifter, låneomkostninger
4510–519Avdrag på lån
5520–529Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l.
6530–559Avsetninger
7Årets finansieringsbehovSum (L1:L6)
Finansiert slik:
8910Bruk av lånemidler
9660–670Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend.
10700–779Refusjoner/Overføringer
11790Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale
12800–879Tilskudd til investeringer
13920–929Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.)
14Sum ekstern finansieringSum (L8:L13)
15970Overført fra driftsbudsjettet
16930–959Bruk av avsetninger
17Sum finansieringSum (L14:L16)
18Udekket/udisponert = 0L7 - L17
0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013).

Vedlegg 2A

Regnskapsskjema 1 - DriftsregnskapetRegnskap
(år t)
Regulert budsjett
(år t)
Opprinn. budsjett
(år t)
Regnskap
(år t-1)
Inntekter
1600–659Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter
2660–679Salg av driftsmidler/fast eiendom
3700–789Refusjoner/overføringer
4790Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale
5800–829Statlige tilskudd
6830–839Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune
7840–859Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd
8860–879Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler
9Sum driftsinntekterSum (L1:L8)
Utgifter
10010–099Lønn og sosiale utgifter
11100–299Kjøp av varer og tjenester
12300–389 + 429Refusjoner/overføringer
13390Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale
14400–479 ekskl. 429Tilskudd og gaver
15Sum driftsutgifter:Sum (L10:L14)
16Brutto driftsresultat:(L9 - L15)
17900–909Renteinntekter og utbytte
18920–929Mottatte avdrag på utlån
19500–509Renteutgifter og låneomkostn.
20510–519Avdrag på lån
21520–529Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l.
22Netto finansinntekter/-utgifterSum (L17 + L18 - L19 - L20 - L21)
23590Avskrivninger
24990Motpost avskrivninger
25Netto driftsresultatSum (L16 + L22 - L23 + L24)
Interne finansieringstransaksjoner:
26930Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd)
27940–949Bruk av disposisjonsfond
28950–959Bruk av bundne fond
29Sum bruk av avsetningerSum (L26:L28)
30530Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd)
31540–549Avsatt til disposisjonsfond
32550–559Avsatt til bundne fond
33570Overført til investeringsregnskapet
34Sum avsetningerSum (L30:L33)
580REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD)L25 + L29 - L34
980REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK (UNDERSKUDD)L25 + L29 - L34
0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013).

Vedlegg 2B

Regnskapsskjema - InvesteringsregnskapetRegnskap
(år t)
Regulert budsjett
(år t)
Opprinn. budsjett
(år t)
Regnskap
(år t-1)
1010–389 + 429Investeringer i anleggsmidler
2390Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale
3500–509Renteutgifter, låneomkostninger
4510–519Avdrag på lån
5520–529Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l.
6530–559Avsetninger
7Årets finansieringsbehovSum (L1:L6)
Finansiert slik:
8910Bruk av lånemidler
9660–670Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend.
10700–779Refusjoner
11790Kalk. inntekt ved komm. tj. ytingsavtale
12800–879Tilskudd til investeringer
13920–929Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.)
14Sum ekstern finansieringSum (L8:L13)
15970Overført fra driftsregnskapet
16930–959Bruk av avsetninger
17Sum finansieringSum (L14:L16)
18580/980Udekket/udisponertL7 - L17
0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013).

Vedlegg 3

Balanseregnskapet skal vise status for rådets eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Det skal stilles opp i henhold til oppstillingen nedenfor. Ved rapportering av årets balanseregnskap (regnskap (år t)) til Statistisk sentralbyrå skal kontoklasse 5 nyttes.

BALANSERegnskap
(år t)
Regnskap
(år t-1)
EIENDELER:
AKap 5.2Anleggsmidler
5.27–5.29Faste eiendommer og anlegg
5.24–5.26Utstyr, maskiner og transportmidler
5.22–5.23Utlån
5.21Aksjer og andeler
BKap 5.1Omløpsmidler
5.13–5.17Kortsiktige fordringer
5.18Aksjer og andeler
5.12Sertifikater
5.11Obligasjoner
5.10Kasse, bankinnskudd
CSUM EIENDELER:(A + B)
EGENKAPITAL OG GJELD:
DKap 5.5Egenkapital
5.56–5.58Disposisjonsfond
5.51–5.52Bundne driftsfond
5.53–5.54Ubundne investeringsfond
5.55Bundne investeringsfond
5.580Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
5.581Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
5.5950Regnskapsmessig mindreforbruk
5.5900Regnskapsmessig merforbruk
5.5960Udisponert i investeringsregnskapet
5.5970Udekket i investeringsregnskapet
5.5990Kapitalkonto
Gjeld
EKap 5.4Langsiktig gjeld
5.41–5.42Ihendehaverobligasjonslån
5.43–5.44Sertifikatlån
5.45–5.49Andre lån
FKap 5.3Kortsiktig gjeld
5.31Kassekredittlånt
5.32–5.39Annen kortsiktig gjeld
GSUM GJELD OG EGENKAPITAL:(D + E + F)
Kap 5.9Memoriakonti
5.9100Ubrukte lånemidler
5.9200–5.9899Andre memoriakonti
5.9999Motkonto for memoriakontiene
0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013).

Vedlegg 4A

Kirkelige fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal registrere økonomiske data slik at det kan rapporteres på funksjonene og artene oppgitt nedenfor. Ved rapportering av regnskapsopplysningene til Statistisk sentralbyrå skal driftsutgifter og -inntekter rapporteres på kontoklasse 3 og investeringsutgifter og -inntekter på kontoklasse 4. 

FunksjonerForklaring
041Kirkelig AdministrasjonOmfatter utgifter/inntekter som er relatert til fellesrådet og tilhørende administrasjon, herunder lønn til daglig leder og administrativt personale for øvrig, kontorutgifter, møteutgifter mv.
042KirkerOmfatter alle utgifter og inntekter som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestelige virksomhet som foregår i kirken. Det vil gjelde utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor, utgifter til inventar og utstyr mv. Også inntekter relatert til kirkene, for eksempel ved utleie, skal føres under denne funksjonen.
043GravplasserOmfatter alle utgifter og inntekter i forbindelse med gravlegging, bl.a. ved etablering og drift av anlegg, herunder gravkapeller, for gravplassarbeidere, ved gravstellavtaler og festeavgift. Også eventuelle utgifter/inntekter ved drift/etablering av krematorier hører inn under denne funksjonen.
044Annen kirkelig virksomhetOmfatter alle utgifter og inntekter knyttet til virksomhet innen undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre liknende tiltak.
045BarnehagerOmfatter alle utgifter og inntekter ved barnehagedrift.
089FinansieringstransaksjonerGjelder for artene (500–580) og artene (900–980).
ArterForklaring
010FastlønnLønn for fast ansatte i faste stillinger. Lønn for vikar for fast ansatt i ulønnet permisjon/lønn for personer engasjert i ledig stilling. Avtalefestede tillegg, helge- og høytidstillegg, T-tillegg.
020VikarerVikarutgifter som kommer i tillegg til fast lønnsutbetaling under stillinger art. 010, for eksempel vikarlønn for personer som har permisjon med lønn fra sin stilling.
030EkstrahjelpLønnsutgifter for midlertidig stillinger. Sommerhjelp, sesonghjelp, engasjementer.
040OvertidOvertidsbetaling utover fast regulativlønn, fast overtidsgodtgjøring.
050Annen lønnLønnsutgifter til lærlinger, stipendiater, sysselsettingstiltak.
060Trekkpliktige godtgjørelserTrekkpliktig stipend, honorar (trekkpliktig), fri avis, overskudd på godtgjørelser jf. art. 160 og art. 165.
080Godtgjørelse folkevalgteTapt arbeidsfortjeneste til medlemmer av menighetsråd og fellesråd, lønn til menighetsrådets/fellesrådets leder, møtegodtgjøring.
090PensjonsinnskuddPensjonkassen, for eksempel KLP eller egen pensjonskasse, AFP.
095Trekkpliktige forsikringsordningerKollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer, arbeidsgiveravgiftspliktige forsikringsordninger.
099ArbeidsgiveravgiftArbeidsgiveravgift av artene 010–095.
100KontormateriellForbruksmateriell, abonnementer på tidsskrifter, faglitteratur, driftsutgifter til kontormaskiner og skrivere mv.
110Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenesterUtgifter ved forbruk av materiell/utstyr/tjenester ved virksomhetsutøvelse etter kirkelovens § 9 og § 14, bl.a. ved dåpsopplæring (Min Kirkebok), ved konfirmasjon (for eksempel ved utdeling av NT), ved gravferd (for eksempel anskaffelse av urne), ved gudstjenester (for eksempel betaling av kor) m.m.
120Annet forbruksmateriellUtgifter ved forbruk av varer og tjenester som ikke dekkes av art. 100 og 110, bl.a. velferdstiltak, tjenestedrakt, rengjøringsmateriell, mat.
130Post, bank, telefoni og datalinjerPorto, banktjenester, abonnementsavgift og tellerskritt til telefon/mobiltelefon, datakommunikasjon mv.
140Annonser, reklame, informasjon og representasjonStillingsannonser og kunngjøringer, informasjon, gaver ved representasjon mv.
150Opplæring, kurs (ikke oppg.pl.)Opplæringstiltak for ansatte, kursavgifter, utgifter til kursholder.
155Reiseutgifter, opplæring (ikke oppg.pl.)Reiseutgifter i forbindelse med kurs, opplæring.
160Utgifter og godtgjørelser for reiser og diett, bil mv. som er oppgavepliktige, men ikke trekkpliktigeSkyssgodtgjørelse, reisegodtgjørelse for kurs, kjøregodtgjørelse, kostgodtgjørelse.
165Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelserTelefongodtgjørelse, flyttegodtgjørelse, stipend som ikke er trekkpliktige, oppgavepliktige konsulenthonorar mv.
170Reiseutgifter/drift av egne transportmidlerIkke oppgavepliktige reiseutgifter (tog, buss, fly mv.), drift av egne maskiner og transportmidler, årsavgift og forsikring for transportmidler og maskiner, drivstoff, vedlikehold mv.
180Strøm/energiStrøm/elektrisk kraft mv. til belysning og oppvarming.
185ForsikringerForsikring av bygninger og anlegg. Forsikring av personer/personell som ikke er trekk- og oppgavepliktig, jf. art. 095.
190Leie av lokaler og grunnHusleie, festeavgift mv.
195Avgifter, gebyrer og lisenserKontingenter, kommunale avgifter, eiendomsavgifter, kopieringsavtale, lisenser på dataprogram mv.
200Inventar og utstyrKjøp, leie/leasing av inventar og utstyr inkludert innkjøps-/eller anskaffelsesutgifter. Anskaffet for varig eie eller lengre bruk i virksomheten. Kontorinventar, kontorutstyr, kommunikasjonsutstyr, utsmykning, salmebøker, verktøy, kjøkkenutstyr, musikkinstrumenter, noter mv.
210Leie, leasing, kjøp av transportmidlerAlle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av transportmidler inkl. innkjøpsutgifter.
220Leie, leasing, kjøp av maskinerAlle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av maskiner inkludert innkjøpsutgifter. Kopimaskin, oppvaskmaskin, traktor, gravemaskin, etc.
230Vedlikehold og byggetjenester, nybyggAlle utgifter knyttet til kjøp av tjenester for vedlikehold av bygg, anlegg og utstyr. Alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester ved nybygg og etablering nye anlegg (gravlund, park).
240Serviceavtaler og reparasjonerServiceavtaler for teknisk infrastruktur (IT, maskiner mv.), brannvarslingsanlegg, alarmsystemer mv. og mindre reparasjoner som utgjør en del av slike avtaler.
250Materialer til vedlikeholdUtgifter til materiale ved vedlikehold av bygninger, anlegg mv. som fellesrådet/menighetsrådet utfører selv.
260Renhold, vaskeri og vaktmestertjenesterKjøp av tjenester knyttet til rengjøringstjenester mv.
265Vakthold og vektertjenester, alarmsystemerKjøp av tjenester knyttet til vakthold og utgifter til alarmsystemer.
270Konsulenttjenester/kjøpte tjenesterJuridisk bistand, kontrolloppgaver (revisjon), regnskapstjenester. Jf. art. 165 for utbetaling av oppgavepliktige konsulenthonorar.
280GrunnervervKjøp av tomt og grunn (salgssum). Dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet.
285Kjøp av eksisterende bygg og anleggKjøp av bygg og anlegg (salgssum). Dokumentavgift og tinglysningsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet.
300Refusjon til staten/statlige institusjonerFor eksempel utgiftsrefusjon til bispedømmerådet.
330Refusjon til kommuneFor eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for fellesrådet, jf. art. 390.
340Refusjon til fellesrådFor eksempel ved at andre fellesråd har forskuttert utgifter for fellesrådet gjennom for eksempel samarbeidsprosjekter, ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc.
350Refusjon til menighetsrådFor eksempel ved at menighetsråd har forskuttert utgifter for fellesrådet.
370Refusjoner til andreFor eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har forskuttert utgifter for fellesrådet.
380Interne overføringer
390Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteytingKalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art. 790.
400Tilskudd til staten/statlige institusjonerOverføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten konkret krav til gjenytelse.
429Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon
430Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner
440Tilskudd/gaver til fellesråd
450Tilskudd/gaver til menighetsråd
465Overføring av ofringer/innsamlede midler til andreOverføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. Beløpet skal være identisk med inntekter under art. 865.
470Tilskudd/gaver til andreOverføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. art. 465.
500RenteutgifterRenteutgifter, låneomkostninger, kurstap vedrørende finansielle instrumenter.
510Avdragsutgifter
520Utlån, kjøp av aksjer og andeler
530Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk/Dekning av tidligere års udekket
540Avsetninger til ubundne fond
550Avsetninger til bundne fond
570Overføring til investeringsregnskapetGjelder kun for driftsregnskapet
580Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)/udisponert
590AvskrivningerGjelder kun for driftsregnskapet
600Brukerbetaling ved kirkelige tjenesterInntekter fra betaling i forbindelse med vigsel og gravferd.
610Betaling fra deltakereDeltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling fra foreldre, kontingenter mv.
620Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdetSalgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter som er avgiftsfrie (jf. art. 650). Mva.-reglene bestemmer hva som skal føres her.
630Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgiftLeieinntekter fra personalboliger, festeavgifter for gravplass m.m., utleie av lokaler (kirken, menighetshus etc.)
650Avgiftspliktig salg av varer og tjenesterMva.-pliktige salgsinntekter, jf. art. 620 og art. 660.
660Salg av driftsmidlerInntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved anskaffelse har vært definert som investeringsutgift (og aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som investeringsinntekt. Mva.-pliktig salg føres på art. 650.
670Salg av fast eiendomInntekter fra salg av tomt, bygning m.m. Gjelder kun for investeringsregnskapet.
700Refusjoner fra staten/statlige institusjonerRefusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med bispedømmerådet.
710Sykelønnsrefusjon//refusjoner fra trygdeetatenSykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for fødselspenger.
729Kompensasjon for merverdiavgift
730Refusjon fra kommunen/kommunale institusjonerRefusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med kommunen.
740Refusjon fra fellesrådFor eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for andre fellesråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller ivaretakelse av arbeidsgiveransvar).
750Refusjon fra menighetsrådFor eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for menighetsråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller ivaretakelse av arbeidsgiveransvar).
770Refusjon fra andreFor eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for andre (frivillige organisasjoner).
780Interne overføringerSkal være lik 380 for virksomheten totalt.
790Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteytingKalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som inntektsføres skal være identisk med beløpet utgiftsført under art. 390.
800Tilskudd fra staten/statlige institusjonerTilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler (Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv.
830Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjonerFinansiell overføring fra egen kommune.
840Tilskudd fra fellesråd
850Tilskudd fra menighetsråd
860Offer/innsamlet til egen virksomhet
865Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer)Skal være identisk med art. 465.
870Tilskudd/gaver fra andre
900RenteinntekterRenteinntekter, kursgevinster vedrørende finansielle instrumenter.
905Utbytte
910Bruk av lånGjelder kun for investeringsregnskapet
920Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv.
930Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk/Bruk av tidligere års udisponert
940Bruk av ubundne fond
950Bruk av bundne fond
970Overført fra driftsregnskapetGjelder kun for investeringsregnskapet
980Regnskapsmessig merforbruk (underskudd)/UdekketMerforbruk/udekket etter bruk av avsetninger.
990Motpost avskrivningerGjelder kun for driftsregnskapet. Motpost til avskrivinger som de enkelte funksjonene er belastet med, jf. art. 590. Inntektsføring av avskrivingene behøver ikke fordeles på funksjoner, men inntektsført beløp skal være lik summen av art. 590.
0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013), 19 des 2013 nr. 1747 (i kraft 1 jan 2014), 15 jan 2015 nr. 45 (i kraft 1 jan 2015).

Vedlegg 4B

Menighetsråd i flersoknskommuner skal registrere økonomiske data slik at det kan rapporteres på artene oppgitt nedenfor. Det er ikke krav til at regnskapsopplysningene skal spesifiseres på funksjoner. 

010–099Lønn, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgiftLønnsutgifter faste stillinger, vikarer, engasjementer etc., pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift.
100–299Kjøp av varer, tjenester og utstyrUtgifter til materiell, utstyr, kurs, reiser, maskiner, ulike tjenester etc.
300Refusjon til staten/statlige institusjonerFor eksempel ved at bispedømmerådet har forskuttert utgifter for menighetsrådet.
330Refusjon til kommuneFor eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for menighetsrådet, jf. også art. 390.
340Refusjon til fellesrådFor eksempel ved at fellesråd har forskuttert utgifter for menighetsrådet gjennom samarbeidsprosjekter, ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc.
350Refusjon til menighetsrådFor eksempel ved at andre menighetsråd har forskuttert utgifter for menighetsrådet.
370Refusjoner til andreFor eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har forskuttert utgifter for menighetsrådet.
390Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteytingKalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art. 790.
400Tilskudd til staten/statlige institusjonerOverføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten konkret krav til gjenytelse.
429Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon
430Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner
440Tilskudd/gaver til fellesråd
450Tilskudd/gaver til menighetsråd
465Overføring av ofringer/innsamlede midler til andreOverføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner. Beløpet skal være identisk med inntekter under art. 865.
470Tilskudd/gaver til andreOverføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon, jf. art. 465.
500RenteutgifterRenteutgifter, låneomkostninger etc.
510Avdragsutgifter
520Utlån, kjøp av aksjer og andeler
530Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk/Dekning av tidligere års udekket
540Avsetninger til ubundne fond
550Avsetninger til bundne fond
570Overføring til investeringsregnskapetGjelder kun for driftsregnskapet
580Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)/udisponert
590Avskrivninger
Gjelder kun for driftsregnskapet Utgiftsført beløp skal være lik art. 990.
600Brukerbetaling ved kirkelige tjenesterInntekter fra betaling i forbindelse med for eksempel vigsel og gravferd.
610Betaling fra deltakereDeltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser, betaling fra foreldre, kontingenter mv.
620Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdetSalgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter som er avgiftsfrie (jf. art. 650). Mva.-reglene bestemmer hva som skal føres her.
630Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift
650Avgiftspliktig salg av varer og tjenesterMva.-pliktige salgsinntekter, jf. art. 620 og art. 660.
660Salg av driftsmidlerInntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved anskaffelse har vært definert som investeringsutgift (og aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som investeringsinntekt. Mva.-pliktig salg føres på art. 650.
670Salg av fast eiendomInntekter fra salg av tomt, bygning m.m.
700Refusjoner fra staten/statlige institusjonerRefusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med bispedømmerådet.
710Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetatenSykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for fødselspenger.
729Kompensasjon for merverdiavgift
730Refusjon fra kommunen/kommunale institusjonerRefusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale med kommunen. Kompensasjon for merverdiavgift.
740Refusjon fra fellesrådFor eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for fellesråd.
750Refusjon fra menighetsrådFor eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for andre menighetsråd.
770Refusjon fra andreFor eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter for andre bl.a. frivillige organisasjoner mv.
790Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteytingKalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som [inntektsføres]* skal være identisk med beløpet utgiftsført under art. 390.
800Tilskudd fra staten//statlige institusjonerTilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler (Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv.
830Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjonerFinansiell overføring fra egen kommune.
840Tilskudd fra fellesrådTilskudd fra fellesråd som ikke er knyttet opp til særskilte ytelser.
850Tilskudd fra menighetsrådTilskudd fra andre menighetsråd.
860Offer/innsamlet til egen virksomhet
865Offer/innsamlet til annen virksomhetInntekter fra ofringer, innsamlingsaksjoner som skal utbetales til andre. Beløpet skal være identisk med utgifter under art. 465.
870Tilskudd/gaver fra andre
900Renteinntekter
905Utbytte
910Bruk av lånGjelder kun investeringsregnskapet.
920Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv.
930Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk/Bruk av tidligere års udisponert
940Bruk av ubundne fond
950Bruk av bundne fond
970Overført fra driftsregnskapetGjelder kun for investeringsregnskapet.
980Regnskapsmessig merforbruk (underskudd)/udekket
990Motpost avskrivningerGjelder kun for driftsregnskapet. Inntektsført beløp skal være lik art. 590.
0Endret ved forskrifter 22 des 2009 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013), 15 jan 2015 nr. 45 (i kraft 1 jan 2015).
*Manglende ord tilføyd, Lovdatas anm.

Kommentarer

Kommentar til § 1

Med «økonomiforvaltningen» menes alle prosesser og rutiner knyttet til planlegging, budsjettering, regnskap, rapportering, finansforvaltning og revisjon i fellesråd og menighetsråd.

Det vil ligge til respektive fellesråd/menighetsråd å avklare hvilke virksomheter som kommer inn under bestemmelsene «virksomheter under fellesrådet/menighetsrådet» og «samarbeidstiltak». Slik avgrensning/avklaring vil for eksempel være aktuelt i forhold til virksomhet som drives av landsdekkende kristelige organisasjoner.

For problemstillinger og forhold som ikke er regulert eller omtalt i denne forskrift vises det til relevante bestemmelser i tilsvarende forskrifter for kommunene fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet i medhold av kommunelovens kap. 8 og 9.

Kommentar til § 2

Investeringsbudsjett/investeringsregnskap erstatter de tidligere begrepene kapitalbudsjett/kapitalregnskap.

Kommentar til § 3

Etter forskriften er det ikke obligatorisk for menighetsrådene i flersoknskommuner å utarbeide økonomiplan. De skal imidlertid levere innspill til fellesrådets økonomiplan når fellesrådet ber om det.

Kommentar til § 4

Kommentar til § 4-1

Bestemmelsen følger av kirkeloven § 15. Det er ingen legal begrensning i hva fellesrådet kan fremme i sitt budsjettforslag til kommunen, men det bør av forslaget fremgå hvilke utgiftsformål som kommunene har et lovfestet ansvar for, jf. kirkelovens § 15. Også inntekter, for eksempel fra kirkegårdene, skal inngå i budsjettforslaget, jf. gravferdslovens § 3 og § 21.

Kommunen kan ellers gi nærmere retningslinjer om prosedyrer og frister for innsendelse av budsjettforslaget, hvor spesifisert forslaget skal være mv. og vil også kunne kreve innsyn i fellesrådets og menighetsrådenes samlede økonomiske situasjon som grunnlag for sin behandling av budsjettforslaget.

Fellesrådet må selv finne fram til rutiner for innhenting av nødvendig budsjettinformasjon fra de enkelte menighetsrådene. Da fellesrådet er gitt myndighet til å fremme budsjettforslaget til kommunen på vegne av soknene, er det fellesrådets ansvar å foreta eventuelle prioriteringer mellom ulike tiltak.

Kommentar til § 4-2

Budsjettet skal baseres på de budsjettprinsipper som fremgår av denne forskriften. Bestemmelsene instituerer en plikt for kirkelige fellesråd og menighetsråd til å utarbeide et årsbudsjett. Budsjettet er det sentrale styringsverktøyet for virksomheten og må fremstilles slik at det gir et godt grunnlag for økonomisk styring i løpet av året.

Kommentar til § 4-3

Bestemmelsene om årsbudsjettets innhold må ses i sammenheng med tilsvarende bestemmelse om årsregnskapet i § 5. Etter anordningsprinsippet skal forventede inntekter og utgifter tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt eller ikke ved budsjettårets utgang. Det vises for øvrig til § 5 om regnskap, jf. § 5-5.

Kommentar til § 4-4

Det er ikke satt nærmere krav til rapporteringens form eller hyppighet. Betegnelsen «gjennom budsjettåret» angir at det minst må skje en rapportering per halvår.

Kommentar til § 5

Kommentar til § 5-1

Bestemmelsene om årsregnskap innebærer at regnskapene for kirkelige fellesråd og menighetsråd fortsatt skal følge prinsipper som gjelder for kommunale regnskap. Regnskapsforskriften som ble fastsatt for kommunene med virkning fra 2001 er mer rammepreget enn tidligere. Det ble samtidig inntatt bestemmelser om god kommunal regnskapsskikk. Dette begrepet er også inntatt i denne forskriften. Det vises til kommentarene til § 5-5 for nærmere forklaring av dette begrepet.

Til pkt. 3 vises det til departementets rundskriv V-06-03 av 20. januar 2003 der det framgår at bestemmelsene om regnskapsføring av pensjonskostnader for kommunene ikke gjelder for fellesråd og menighetsråd.

Det er ikke gitt bestemte formkrav for årsrapporten. I § 9 i reglene om formene for menighetsrådets og kirkelige fellesråds virksomhet, fastsatt av Kirkemøtet 1996, finnes bestemmelser om at det skal utarbeides årsrapport. Bestemmelsene i forskriftens § 5-1 må forstås slik at i årsrapporten også omtales relevante forhold i tilknytning til fellesrådets/menighetsrådets økonomi.

Kommentar til § 5-2

Bestemmelsene om årsregnskapets innhold må ses i sammenheng med tilsvarende bestemmelse om årsbudsjettet i kapittel 4. Bestemmelsene om separate drifts- og investeringsregnskap er nå gjort obligatorisk på linje med bestemmelsene i de kommunale regnskapsforskrifter. Det vil i tilknytning til de kommunale regnskapsforskriftene etableres regnskapsstandarder som angir nærmere føringer for skillet mellom hva som skal føres i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Det antas at kravene om beløpsmessig vesentlighet vil medføre at det for mange menighetsråd ikke vil være aktuelt å bruke eget investeringsregnskap. Kravet om at budsjettbeløp skal medtas i regnskapsoppstillingen refererer seg til det gyldige budsjett på regnskapsavslutningstidspunkt. Det vil si inkludert eventuelle budsjettendringer som er vedtatt gjennom regnskapsåret. De kommunale regnskapsforskrifter har krav om at både opprinnelig vedtatt og regulert budsjett skal medtas. Det vil selvsagt være anledning til å medta begge kolonner for å øke informasjonsverdien.

Kommentar til § 5-3

Departementet legger til grunn at reglene i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) med tilhørende forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften) i sin helhet gjelder for kirkelige fellesråd og menighetsråd som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, jf. bokføringsloven § 2 annet ledd. Bestemmelsene i forskriften her er ikke ment å endre dette.

Første ledd fastsetter at for virksomhet i kirkelige fellesråd og menighetsråd i ettsoknskommuner som ikke er bokføringspliktige etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 2, andre ledd, skal reglene i bokføringsloven § 3 til § 14 og reglene i bokføringsforskriften kapittel 2 til 7 følges. Videre fastsetter første ledd at for virksomhet i menighetsråd i flersoknskommuner som ikke er bokføringspliktige etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 2, andre ledd, gjelder kun bestemmelsene i lovens § 4 om grunnleggende bokføringsprinsipper.

Andre ledd fastsetter et unntak fra kravet i bokføringsforskriften § 5-3-2 om kassaapparat mv. Unntaket gjelder dersom kontantsalget er mindre enn 3G i den aktuelle virksomhet, og dersom kontantsalget skjer innenfor virksomhet som ikke er bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2 annet ledd (mva-pliktig). Dokumentasjon av kontantsalget skal i så fall skje i henhold til kravene i bokføringsforskriften § 5-4. Departementet legger til grunn at kravet om kassaapparat mv. i bokføringsforskriften § 5-3-2 likevel gjelder for virksomhet i kirkelige fellesråd og menighetsråd som har bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 andre ledd. Unntaket i annet ledd er ikke til hinder for at kirkelige fellesråd av hensyn til interne kontrollbehov likevel stiller krav om kassaapparat mv. for å dokumentere kontantsalg.

Tredje ledd fastsetter hva som regnes som pliktig regnskapsrapportering. I tillegg til rapportering som nevnt i bokføringsloven § 3, jf. bokføringsforskriften § 2-1 vil rådenes pliktige regnskapsrapportering være regnskapsrapportering etter forskrift om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og menighetsråd og kompensasjonsoppgave etter momskompensasjonsloven. Pliktig regnskapsrapportering er definert nærmere fordi avgrensningen av begrepet er bestemmende for hva som skal bokføres, når bokføring skal skje og hvordan opplysningene skal spesifiseres mv. i henhold til reglene i bokføringsloven av 2004 med forskrift.

Fjerde ledd gir unntak fra krav i bokføringsloven om at spesifikasjoner ikke skal utarbeides sjeldnere enn hver fjerde måned og at bokføringen skal være ajour minimum hver fjerde måned for virksomhet som ikke er bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2 andre ledd. Krav til utarbeidelse av pliktig spesifikasjon og ajourhold av bokføring følger etter dette av frister fastsatt for pliktig regnskapsrapportering. Dette gjelder frister for rapportering som nevnt i bokføringslovens § 3, jf. bokføringsforskriften § 2-1, for rapportering etter forskrift om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og menighetsråd, jf. § 4-4 med kommentar, og for rapportering fastsatt med hjemmel i lov 12 desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

Kommentar til § 5-4

Bestemmelsene om noteopplysninger til årsregnskapet må oppfattes som minimumsregler. Hensikten med å gi noteopplysninger er å forbedre informasjonsverdien av regnskapet der regnskapstallene alene ikke gir fullgod informasjon. Fellesråd/menighetsråd bør derfor ta med ytterligere noter til regnskapet utover det som er krevd i § 5-4, dersom dette anses nødvendig.

Kommentar til § 5-5

Det er i forskriften inntatt at årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Dette må ses i sammenheng med den endringen som skjedde ved fastsetting av ny regnskapsforskrift for kommunene med virkning fra 2001. De nye forskriftene for kommunene var innrettet mot å gi rammebetingelser. Samtidig ble det 1. november 2000 stiftet en forening for god kommunal regnskapsskikk som har som formål å gi innhold til begrepet «god kommunal regnskapsskikk». Kultur- og kirkedepartementet er fra 2003 medlem av foreningen. Foreningen har kommet med/vil komme med uttalelser, anbefalinger og standarder for god kommunal regnskapsskikk som vil angi hvordan ulike typer transaksjoner skal håndteres i regnskapet. I en oppstartsfase vil det være naturlig å ta utgangspunkt i tidligere lovgivning/forskrifter inntil foreningen har behandlet de ulike områder av regnskapet. Foreningen vil primært arbeide med problemstillinger inn mot kommunale regnskaper, men uttalelser og standarder som blir vedtatt vil også gi detaljerte føringer for behandling av transaksjoner i kirkelige regnskaper på områder hvor dette er relevant. Foreningen vil også kunne gi uttalelser på særskilte problemstillinger for de kirkelige regnskapene. Når kommunen tar opp lån til investeringer i kirken, vil bl.a. den regnskapsmessige håndteringen av transaksjoner mellom kommunen og kirken skje etter nærmere bestemmelser fra foreningen. Når lån opptas på soknets vegne er det i kirkeloven ikke satt nærmere kriterier for formål med låneopptak, men departementet legger til grunn at bispedømmerådene ved godkjenning av lån, jf. kirkeloven § 16, har for øye de kriterier for kommunale låneopptak som fremgår av kommuneloven § 50.

Kommentar til § 5-6

Vurderingsreglene i § 5-6 er de samme som gjelder for kommunale regnskaper og reglene er i hovedtrekk identiske med tilsvarende regler i regnskapsloven. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk vil gi utfyllende regler.

Kommentar til § 5-7

Fristen for å fremlegge regnskapet er den samme som for kommuneregnskapet. Det er dessuten lagt til grunn at det er rådet selv som skal fastsette regnskapet og årsrapporten og at fristen for slik behandling er satt til 1. mars.

Kommentar til § 6

Det er lagt til grunn at enkelte menighetsråd kan ha så liten økonomisk aktivitet at fellesrådet i de aktuelle tilfeller vil kunne godkjenne at menighetsrådet benytter revisor som ikke oppfyller kravene som er stilt (kommunerevisor, statsautorisert revisor eller registrert revisor). Fellesrådet må i slike tilfeller foreta en selvstendig vurdering av behovet for revisorkompetanse. I denne vurderingen vil bl.a. spørsmålet om menighetsrådet foretar avlønning av personell ha betydning da en sakkyndig revisorbedømmelse er viktig i spørsmål som gjelder skatt og avgifter. I fellesrådets vurdering vil også spørsmålet om menighetens formue og gjeld være ett av vurderingstemaene. Beløpsgrensen på kr 250.000 må kunne vurderes ut fra om eventuell overskridelse av grensen antas å bli varig. Eksempelvis vil ikke en overskridelse som følge av en tilfeldig testamentarisk gave ett år medføre at det må velges revisor etter de særskilte krav for påfølgende år.

Bestemmelsen om at revisjonsberetningen skal sendes til bispedømmerådet dersom revisor ikke avgir positiv bekreftelse om regnskapet må særlig ses i sammenheng med bispedømmerådets myndighet etter kirkelovens § 16.

Kommentar til § 8

Bestemmelsen pålegger kirkelig fellesråd og menighetsråd å utarbeide skriftlige retningslinjer for økonomiforvaltningen. Opplistningen av hva økonomireglementet skal inneholde er minimumsbestemmelser. I reglementet inntas bl.a. bestemmelser om hvem som skal ha myndighet til å anvise utbetalinger og begrensninger/vilkår og ansvar knyttet til slik myndighet, disposisjonsfullmakter i forhold til bankkonti, rutiner og kontroll med innsamlede kollekter/offer, oppbevaring og forsendelse av pengeverdier og andre verdigjenstander.

Kravet om skriftlige retningslinjer (reglement) for økonomiforvaltningen er et viktig krav med bakgrunn i den økonomiske selvstendighet den enkelte menighet har. Bestemmelsen om at fellesrådet skal godkjenne menighetsrådenes økonomireglement innebærer at fellesrådet er gitt et overordnet ansvar med å påse at menighetsrådene utarbeider skriftlige reglement, og at fellesrådet har et alminnelig ansvar for å veilede menighetsrådene i utarbeidelsen.

Kommentar til § 9

Bestemmelsen om at rådet selv skal gi nærmere regler for finansforvaltningen innebærer en plikt for rådet til å vurdere finansiell risiko. Det vil være store forskjeller på de ulike fellesråd/menighetsråd. Behovet for å utforme regler må vurderes på bakgrunn av beløpsmessig omfang av finansielle midler og gjeld. I de tilfeller hvor finansformue er begrenset til den løpende likviditet og forvaltes som bankinnskudd antas det å være tilstrekkelig med enkle regler inntatt i økonomireglementet. I den grad fellesråd/menighetsråd plasserer midler i aksjer, obligasjoner eller lignende plikter rådet å ta stilling til risiko samt å utforme nærmere regler for forvaltning og rapportering.

Kommentar til § 10

Den nye forskriften gjelder fra og med regnskapsåret 2004. Forskriften av 18. november 1996 nr. 1466 med senere supplerende bestemmelser vil være gjeldende for regnskapet for 2003, herunder kravene til avleggelse av 2003-regnskapet. 

0Endret ved forskrift 13 des 2012 nr. 1412 (i kraft 1 jan 2013).