Forskrift om dokumentasjon knyttet til luftdyktighet (dokumentasjonsforskriften), (BSL B 1-1)

DatoFOR-2004-02-24-468
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2004 hefte 4
Ikrafttredelse01.03.2004
Sist endretFOR-2009-02-02-112
EndrerFOR-1978-09-08, FOR-1981-04-06, FOR-1994-04-05-305, FOR-1985-03-20, FOR-2000-05-06-419, FOR-1981-08-28
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1993-06-11-101-§4-1, LOV-1993-06-11-101-§9-5, LOV-1993-06-11-101-§15-4, FOR-1999-12-10-1273
Kunngjort09.03.2004
KorttittelDokumentasjonsforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 24. februar 2004 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 4-1 og § 9-5, jf. § 15-4, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273.
Endringer: Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 60, 2 feb 2009 nr. 112.

§ 1.Formål

Forskriftens formål er å sikre at luftdyktighet er dokumentert.

§ 2.Virkeområde

Denne forskrift omhandler luftdyktighetskrav og dokumentasjon for norskregistrert luftfartøy. Forskriften gjelder ikke for amatørbygget luftfartøy, og for luftfartøy som opereres i henhold til BSL JAR-OPS 3 eller forordning (EØF) nr. 3922/91, kapittel III (EU-OPS) gjennomført ved forskrift 21. februar 2008 nr. 189 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart med tilleggsbestemmelser om arbeidstid for besetningsmedlemmer.

0Endret ved forskrift 2 feb 2009 nr. 112.
§ 3.Definisjoner

I forskriften her gjelder definisjoner i vedlegg 1.

§ 4.Fartøydokumenter

Under flyging skal følgende originaldokumenter knyttet til luftdyktighet medføres i luftfartøyet med mindre annet er fastsatt:

a)luftdyktighetsbevis, jf. luftdyktighetsbevisforskriften og luftdyktighetsforskriften,
b)gyldig vedlikeholdsrapport (VR) for alle luftfartøy som har kontinuerlig luftdyktighetsbevis,
c)flygehåndbok eller tilsvarende samt sjekkliste,
d)masse- og balanseunderlag, jf. masseforskriften,
e)Post- og teletilsynets tillatelse til å inneha radiostasjon om bord der dette er installert,
f)miljødyktighetsbevis, jf. støyforskriften,
g)reisejournal eller annet godkjent dokumentasjonssystem ifølge § 6.
§ 5.Dokumentasjon av vedlikehold av flymateriell
(1) Det skal dokumenteres at flymateriell som benyttes til ervervsmessig flyging er vedlikeholdt i samsvar med vedlikeholdsforskriften (erverv) og vedlikeholdsforskriften (EASA), Part M.
(2) Det skal dokumenteres at flymateriell som benyttes til ikke-ervervsmessig flyging er vedlikeholdt i samsvar med vedlikeholdsforskriften (privat) og vedlikeholdsforskriften (EASA), Part M.
(3) Attest for utført vedlikehold skal utstedes etter utførte rutineettersyn i henhold til gjeldende vedlikeholdsunderlag.
(4) Attest for utført vedlikehold skal utstedes etter utførte overhalings- og feilrettingsarbeider, samt modifikasjoner og reparasjoner.
(5)Ved utstyrs- og komponentarbeider skal komponentene være utstyrt med attest for utført vedlikehold som angir hva som er gjort, eventuelt med henvisning til detaljert rapport.
§ 6.Generelt om reisejournal og tekniske journaler

Vedlikehold av flymateriell skal dokumenteres i luftfartøyets reisejournal eller journal for seil- og motorseilfly. I tillegg skal det dokumenteres i tekniske journaler og komponentkort, eller i tilsvarende godkjent system for teknisk bokføring. For klubbflyging med seil- og motorseilfly har Luftfartstilsynet godkjent dokumentasjonssystem utarbeidet av organisasjon godkjent av Luftfartstilsynet.

§ 7.Reisejournal for luftfartøy
(1) Reisejournal skal være autorisert av Luftfartstilsynet før den tas i bruk.
(2) Reisejournal skal føres i samsvar med de bestemmelser som finnes fremst i boken. Følgende rubrikker skal fylles ut:
a)dato for når den aktuelle flyging finner sted, samt sted eller tid for avgang eller landing,
b)navn på alle besetningsmedlemmer samt deres stilling, for hver flyging,
c)tid, signatur og sertifikatnr. for den som har utført inspeksjon før avgang,
d)mengde av drivstoff og olje om bord,
e)teknisk flygetid, for hver flyging og total flytid (fra det øyeblikk et luftfartøy forlater bakken med det formål og starte, og til det igjen tar bakken ved påfølgende landing),
f)hendelser/iakttakelser skal føres, og tekniske anmerkninger skal føres i anmerknings- og utbedringsjournal,
g)i anmerknings- og utbedringsjournalen skal det dessuten innføres:
-forhold som luftfartøyet har vært utsatt for før avreisen eller under mellomlandinger
-alle reparasjoner, modifikasjoner samt alle luftdyktighetspåbud
h)i ettersynsjournalen skal det innføres planlagte ettersyn og overhalinger, samt eventuelt påbudte spesielle ettersyn og aktuelle utførte ettersyn.
(3) Reisejournal skal medføres i luftfartøyet. Den skal være tilgjengelig ved vedlikehold og tilsyn. I stedet for bruk av reisejournal kan Luftfartstilsynet godkjenne et annet system for teknisk bokføring.
§ 8.Tekniske journaler og vektdokumentasjon
(1) Tekniske journaler skal opprettes av godkjent flyverksted eller autorisert verksted og autoriseres av Luftfartstilsynet før flymateriellet tas i bruk.
(2) Tekniske journaler og vektdokumentasjon skal opprettes og føres i samsvar med vedlikeholdsforskriften (erverv) eller vedlikeholdsforskriften (privat), samt masseforskriften og vedlikeholdsforskriften (EASA), Part M. Med mindre annet er fastsatt skal de gi opplysninger om luftfartøyet med tilhørende komponenters modifikasjons- og vedlikeholdsstatus samt luftfartøyets masse og balanse, og være tilgjengelig ved vedlikehold og tilsyn. Med mindre annet er fastsatt, skal luftfartøy med tilhørende motor(er), propell(er) og komponenter ha:
a)fartøyjournal,
b)motorjournal(er),
c)propelljournal(er),
d)komponentkort,
e)masse- og balanserapport,
f)utstyrliste - masse og balanse,
g)masse og balanseberegning dersom denne benyttes.
(3) Fartøyjournal som viser luftfartøyets gangtids-, vedlikeholds- og modifikasjonsstatus, skal opprettes i forbindelse med utstedelse av luftdyktighetsbeviset. I fartøyjournalen skal det på grunnlag av luftfartøyets typespesifikasjon, ved utsendelsen og ved senere løpende innføringer, redegjøres for:
a)luftdyktighetspåbud foreskrevet av Luftfartstilsynet eller fabrikasjonslandets luftfartsmyndighet,
b)servicemeddelelser fra fabrikanten,
c)utførte modifikasjoner og reparasjoner,
d)overhalinger og ettersyn (100 timer og høyere),
e)skifte av motor, propell og komponenter. 

Hvis fullstendige opplysninger om utbedringer anvist av fabrikanten, utførte modifikasjoner, overhalinger eller reparasjoner mangler ved utstedelse av tekniske journaler for brukt luftfartøy, fastsetter Luftfartstilsynet i hvert enkelt tilfelle hvilke utbedringer som er nødvendige for at luftfartøyet skal kunne godkjennes.

(4) Motorjournal som viser motorens gangtids- eller vedlikeholds- og modifikasjonsstatus skal opprettes før en motor tas i bruk i et norskregistrert luftfartøy.
(5) Propelljournal som viser propellens gangtids- eller vedlikeholds- og modifikasjonsstatus skal opprettes før en propell tas i bruk i et norskregistrert luftfartøy.
§ 9.Journaler for seilfly, motorseilfly og ballong
(1) Journaler for seilfly, motorseilfly og ballong opprettes ved førstegangsutstedelse av luftdyktighetsbevis, og autoriseres av Luftfartstilsynet. Journalen skal medføres i luftfartøyet.
(2) Journalen skal inneholde opplysninger av operativ karakter samt om luftdyktighetsstatus. Opplysningene skal være tilgjengelige ved vedlikehold og besiktelse av luftfartøyet. I journalen skal føres løpende opplysninger om:
a)utbedringer av feil anmerket av fartøysjefen,
b)vedlikeholdsarbeider utført i henhold til gjeldende vedlikeholdsunderlag,
c)modifikasjoner.
§ 10.Komponentkort
(1) Komponentkort skal opprettes for alt materiell som er underlagt gangtidsoppfølging i henhold til godkjent vedlikeholdsprogram. På komponentkortet skal opplysninger om komponentenes gangtids-, vedlikeholds- og modifikasjonsstatus innføres.
(2) Oppfølging av komponenter kan foretas via et EDB system godkjent av Luftfartstilsynet i henhold til vedlikeholdsforskriften (erverv).
§ 11.Masse- og balansedokumentasjon

Alle luftfartøy skal være utstyrt med godkjent masse- og balanseoppgave i henhold til masseforskriften. Vedlikeholdsinstans som har utført modifikasjon eller andre arbeider som kan ha innvirkning på luftfartøyets masse- og balanse, er ansvarlig for at ny masse- og balansedokumentasjon blir utarbeidet.

§ 12.Oppbevaring av utskrevne reisejournaler for luftfartøy og tekniske journaler
(1) Utskrevet reisejournal skal oppbevares av materiellets eier eller bruker i minst to år.
(2) Motor- og propelljournal samt komponentkort skal oppbevares av materiellets eier eller bruker i den tid disse komponentene er montert på eier eller brukers luftfartøy. Utskrevet motor- og propelljournal samt komponentkort skal oppbevares av eieren i minst to år regnet fra dato for siste innføring.
(3) Fartøyjournalen skal arkiveres så lenge luftfartøyet er innført i Norges Luftfartøysregister.
(4) Ved tap av reisejournal eller journal for seil- og motorseilfly kan duplikat utstedes. Det samme gjelder for tekniske journaler. Søknad sendes Luftfartstilsynet vedlagt politiets bekreftelse på at tapet er anmeldt. Forslag til rekonstruksjon med dokumentasjon må fremlegges. Ved bruk av edb-baserte styrings- og dokumentasjonssystemer vises det til vedlikeholdsforskriften (erverv).
(5) Når reisejournal eller tekniske journaler er utskrevet eller av annen grunn ikke lenger kan benyttes, skal det opprettes en ny. Før denne tas i bruk, skal alle relevante opplysninger som sikrer fortsatt kontinuitet i dokumentasjonen være overført fra den gamle journalen. Ved overføring av teknisk flygetid fra utskrevet reisejournal til ny reisejournal, er eier eller bruker ved sin signatur ansvarlig for at overføringen er korrekt.
(6) I tilfeller hvor det benyttes godkjent system for teknisk bokføring, gjelder de samme arkiveringskrav som for reisejournal og tekniske journaler.
§ 13.Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift. Kravet til dokumentasjon må da være ivaretatt på en likeverdig måte.

§ 14.Ikrafttredelse og opphevelse
(1) Denne forskrift gjelder fra 1. mars 2004.
(2) Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter:
a)forskrift 8. september 1978 om luftdyktighet og dokumentasjon, BSL B 1-1,
b)forskrift 6. april 1981 om klassifisering av luftfartøy, BSL B 1-2,
c)forskrift 5. april 1994 nr. 305 om flygehåndbok og sjekkliste for luftfartøy, BSL B 1-5,
d)forskrift 20. mars 1985 om godkjenning av flymateriell - adgangskontroll, BSL B 1-6,
e)forskrift 6. mai 2000 nr. 419 om prosedyrer for godkjenning av konstruksjon av flymateriell, BSL B 3-1,
f)forskrift 28. august 1981 om radiostasjon i luftfartøy, BSL B 4-2.

Vedlegg 1. Definisjoner

Dette vedlegget gjelder som forskrift, jf. dokumentasjonsforskriften. 

Adgangskontroll

Luftfartstilsynets bedømmelse, på grunnlag av foreliggende dokumenter og opplysninger, av om et system eller deler av et system oppfyller fastsatte bestemmelser for adgang til sivil luftfart. 

Ansvarlig leder (Accountable Manager)

Person, akseptert av luftfartsmyndigheten, som har overordnet ansvar for derved å sikre at alle operasjonelle og flytekniske aktiviteter kan finansieres og gjennomføres i samsvar med fastsatte myndighetskrav og de tilleggskrav som luftfartsforetaket selv har fastsatt. 

Attestasjon for utført vedlikehold («CRS»)

Kvittert bekreftelse av attesterende personell for at pålagt vedlikehold er utført i et flyverksted. 

Attesterende personell

Personell som er bemyndiget av det godkjente flyverkstedet, i samsvar med en prosedyre som er akseptabel for Luftfartstilsynet, til å utstede attest for utført vedlikehold for flymateriell. 

Autorisasjonsside for flygehåndbok (Authorization Page for Flight Manual)

Dokument utstedt av Luftfartstilsynet som stadfester godkjennelse av flygehåndbok. 

Autorisert verksted

Verksted med Luftfartstilsynets tillatelse til å utføre vedlikeholdsarbeider på flymateriell knyttet til ervervsmessig flyging og privatflyging. 

Avionikk

Elektronisk utstyr i luftfartøy. 

Ballong

Et ikke-kraftdrevet luftfartøy lettere enn luft. 

Benkeprøve (Bench Check)

Funksjonsprøve i benk på verksted av komponenter, enheter og systemer fra luftfartøy for kontroll av at de funksjonerer innenfor fastlagte toleranser. 

Besiktelse

Luftfartstilsynets fysiske kontroll med flymateriellets luftdyktighet. 

«Condition Monitoring» (CM)

En ikke preventiv vedlikeholdsprosess som forutsetter at påliteligheten følges opp og analyseres for å lokalisere problemområder og deretter iverksette nødvendige tiltak for å løse problemene. 

dB (Decibel)

Logaritmisk størrelse som brukes innen akustikken for å angi lydstyrke ved hjelp av lydtrykksnivået. Referansetrykket er 0,0002 Pa (0,00002 mbar). 

dB (A)

Enhet for lydstyrke bestemt med lydnivåmåler/støymåler korrigert med et A-filter. 

Elektrisk ambulansemateriell

Ambulansemateriell som krever elektrisitet. Strømkilden kan være ekstern eller intern. 

EPNdB (Effective Perceived Noise Level Decibel)

Verdien i decibel (dB) for det subjektivt opplevde forstyrrelsesnivå hvor det er tatt hensyn til lydens varighet og dens rentonekomponenter. 

Ervervsmessig flyging (Commercial Aerial Work)

Flyging mot vederlag og i henhold til driftstillatelse utstedt av Luftfartstilsynet. Krav til driftstillatelse gjelder de selskaper som skal utføre følgende driftsarter: Rundflyging, Slippflyging, Foto- og reklameflyging, Overvåkingsflyging, Slepeflyging, Skoleflyging. 

Ervervsmessig lufttransport (Commercial Air Transport)

Lufttransport av passasjerer, post og/eller frakt mot vederlag og i henhold til lisens/AOC utstedt av Luftfartstilsynet. 

Ettersyn (Aircraft inspection)

Periodiske vedlikeholdsarbeider og tilstandsovervåking i samsvar med foreskrevne instrukser. 

Fast radioutstyr i luftfartøy

Radiokommunikasjons- og radionavigasjonsutstyr samt pulsutstyr og nødradiopeilesender installert i luftfartøy. 

Fly

Et kraftdrevet luftfartøy tyngre enn luft som under flyging hovedsakelig bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under gitte flygeforhold. 

Flygehåndbok (Approved Flight Manual)

Myndighetsgodkjent luftdyktighetsdokument som inneholder de data, fastslått ved typesertifiseringen, som er nødvendig for å gjennomføre en sikker flyging. 

Flygehåndbok utgitt av flyselskap (Company Flight Manual)

Ikke myndighetsgodkjent flygehåndbok til bruk for egne besetninger, utarbeidet av et luftfartsforetak som har fått særskilt godkjennelse av Luftfartstilsynet for bruk av Company Flight Manual system. 

Flymateriell

Alt materiell som er i samsvar med godkjent typespesifikasjon eller materiellstandard, og som består av:

-komplett luftfartøy
-konstruksjonsenheter i luftfartøy som alternativt utstyr og spesialutstyr som tilhører luftfartøy
-luftfartøyets utskiftbare enheter (motorer, propeller, rotorer, apparater, instrumenter, avionikkenheter)
-luftfartøyets sikkerhetsutstyr for besetningsmedlemmer og passasjerer
-reservedeler og standardmateriell for vedlikehold og modifikasjon av luftfartøy. 

Flytekniker

Person som innehar gyldig ICAO flyteknisk sertifikat utstedt av Luftfartstilsynet eller JAR 66 vedlikeholdssertifikat utstedt av Luftfartstilsynet eller annen fullverdig medlemsstat tilsluttet JAA. Andre flytekniske sertifikater etter Luftfartstilsynets nærmere bestemmelser. 

Flyverksted

Godkjent verksted med Luftfartstilsynets tillatelse, jf. BSL JAR 145 eller akseptert verksted godkjent av JAA sentralt til å utføre vedlikeholdsarbeider på flymateriell knyttet til ervervsmessig lufttransport og ervervsmessig flyging samt privatflyging. 

Frekvens

Hvor ofte en hendelse eller et utfall inntreffer i løpet av en gitt tidsenhet. 

Funksjonsprøve

Prøve som utføres for å kontrollere at komponenter, enheter og systemer har normal funksjon, og funksjonerer innenfor spesifiserte grenser. 

Gassballong

Ballong hvor hylsteret inneholder annet medium enn varmluft. 

Gransking

Luftfartstilsynets gjennomgang av søknad og dokumentasjon i forbindelse med fornyelse av luftdyktighetsbevis. 

Gyroplan

Rotorfartøy med rotorer som ikke er motordrevne, unntatt for igangsetting, men som er laget for å rotere ved hjelp av luftkrefter som oppstår ved bevegelse av fartøyet, og fremdriftsmåter som vanligvis består av konvensjonelle propeller uavhengig av rotorsystemet. 

Helikopter

Luftfartøy tyngre enn luft som under flyging bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på en eller flere kraftdrevne rotorer på vesentlig vertikale aksler. 

«Hard Time» (HT)

Bestemt intervall målt i flytimer, komponenttimer, antall operasjonssykluser, antall landinger, kalendertid m.m. for utskifting/overhaling av komponenter, enheter og systemer som ledd i en preventiv vedlikeholdsprosess. 

ICAO (International Civil Aviation Organization)

En sammenslutning av stater som er tilsluttet konvensjonen for internasjonal sivil luftfart, Chicago-konvensjonen. Organisasjonen er et spesialorgan under FN. 

Inspeksjon

Bedømmelse av samsvar ved observasjon og vurdering understøttet når det er aktuelt av måling, prøving eller tolking. 

Inspeksjon før avgang (Pre-flight inspection)

Inspeksjon som utføres før flyging for å sikre at luftfartøyet er skikket for den tiltenkte flyging. Feilretting er ikke en del av inspeksjonen. 

JAA (Joint Aviation Authorities)

Sammenslutning av europeiske luftfartsmyndigheter. 

JAR (Joint Aviation Requirements)

Krav og retningslinjer fastsatt av JAA- medlemslandenes luftfartsmyndigheter. 

Klassifisering av luftfartøy i klasse: 

Klasse Normal:

Luftfartøy i denne klassen oppfyller alle krav som spesifisert i relevant typesertifikat og tilhørende «Type Certificate Data Sheet». 

Klasse Spesial:

Luftfartøy i denne klassen har avvik fra krav i relevant typesertifikat og tilhørende «Type Certificate Data Sheet». Avvikene er kompensert for ved innføring av operative eller tekniske begrensninger. 

Klasse Eksperiment:

Luftfartøy i denne klassen har ikke eget typesertifikat eller avvik fra krav i relevant typesertifikat og tilhørende «Type Certificate Data Sheet» som ikke kan kompenseres for ved innføring av operative eller tekniske begrensninger. 

Klubbflyging

Flyging foretatt av personer som gjennom sitt medlemskap i en klubb/forening har rett til å bruke luftfartøy som disponeres av denne. Klubben/foreningen står som fartøyets eier/bruker. 

Kompassving

Kontroll og fastsettelse av forskjellen mellom luftfartøys magnetiske kurs og kompasskurs (deviasjon). 

Kompasskompensering

Forandring av det magnetiske kraftfeltet som påvirker magnetkompasset i et luftfartøy i den hensikt å redusere forskjellen mellom kompasskurs og magnetisk kurs. 

Kompetansebevis for sveising

En særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet som gir innehaveren rett til å utføre sveisearbeider innen luftfarten på bestemte vilkår. 

Konstruere

Fremstille alle tekniske og operative spesifikasjoner knyttet til det å fremstille underlag for produksjon. 

Konstruksjon

Alle tekniske og operative spesifikasjoner og data nødvendig for produksjon. 

Konsekvens

Mulige skader eller tap som følger av en uønsket hendelse. 

Kontroll

Aktivitet så som måling, undersøkelse, prøving eller tolking av en eller flere egenskaper ved en enhet og sammenligning av resultatene med spesifiserte krav for å bestemme om overensstemmelse er oppnådd for hver egenskap. 

Lett vedlikehold

Se under vedlikehold. 

Luftdyktig flymateriell

Flymateriell som er konstruert, bygd, utstyrt og vedlikeholdt og har slike egenskaper at sikkerhetens krav tilfredsstilles. Disse krav fastlegges av Luftfartstilsynet i form av bestemmelser som er å betrakte som minimumskrav for å oppnå et tilfredsstillende flysikkerhetsnivå. 

Luftdyktighetsattest (Airworthiness Release)

Dokumentasjon utstedt av vedlikeholdsinstans i samsvar med foreskrevne regler for å opprettholde luftdyktig flymateriell. 

Luftdyktighetsbevis

Dokument som etter søknad, utstedes av Luftfartstilsynet for luftfartøyer som tilfredstiller norske bestemmelser for sivil luftfart og klassifisert i klasse Normal eller Spesial. 

Luftdyktighetspåbud

Påbud utstedt av fabrikasjonslandets myndighet (Airworthiness Directive) eller av Luftfartstilsynet (Luftdyktighetspåbud), som identifiserer flymateriell hvor en usikker tilstand eksisterer eller denne tilstanden kan oppstå eller utvikles i andre produkter av samme type design. Påbudene beskriver korrektive tiltak som må utføres eller begrensninger som må iverksettes slik at flymateriellet fortsatt kan opereres. 

Luftfartsforetak

Organisasjon eller selskap som utøver ervervsmessig luftfart. 

Luftfartsforetakets vedlikeholdsorganisasjon

Luftfartsforetakets organisasjon som er ansvarlig for at det flymateriell som brukes i egen myndighetsgodkjent luftfartsvirksomhet er kontinuerlig luftdyktig. 

Luftfartøy: 

Lettere enn luft

Ethvert luftfartøy som under flyging bæres oppe av luftens statiske oppdrift. 

Tyngre enn luft

Ethvert luftfartøy som under flyging holdes oppe av aerodynamiske krefter. 

Lette fly (Very Light Aeroplane)

Enmotors fly med stempelmotor og godkjent for 2 personer. Godkjent startvekt kan ikke overstige 750 kg og med en steilehastighet som ikke overstiger 45 knots (CAS). 

Mindre luftfartøy (Small Aircraft)

Fly og helikopter som ikke er større luftfartøy. 

Større luftfartøy (Large Aircraft)

Fly med høyeste tillatte startmasse som overstiger 5700 kg og flermotors helikopter. 

Luftskip

Et kraftdrevet luftfartøy lettere enn luft. 

Maksimal tillatt startmasse (maximum take-off mass - MTOM)

Den største startmasse et luftfartøy ved avgang tillates å ha ifølge typesertifiseringen. 

Master Minimum Equipment List - MMEL

Dokument godkjent av typesertifiserende myndighet som omfatter krav til minimumsutstyr i luftfartøy før flyging påbegynnes, og som foreskriver betingelser for å planlegge og gjennomføre en flyging med komponenter, enheter og systemer ute av funksjon. 

Midlertidig luftdyktighetsbevis (Særskilt flygetillatelse/«Permit to Fly»)

Midlertidig luftdyktighetsbevis utstedes i forbindelse med prøveflyging og overføringsflyging. 

Minimum Equipment List - MEL

Luftfartsforetakets system godkjent av Luftfartstilsynet som omfatter krav til minimumsutstyr i luftfartøy før flyging påbegynnes, og som foreskriver betingelser for å planlegge og gjennomføre en flyging med komponenter, enheter og systemer ute av funksjon. 

Mikrolette fly (Microlight Aircraft)

Et bemannet motordrevet fly med ikke mer enn to seter, med styrbar hastighet Vso som ikke overstiger 35 knots (65 km/h) og med maksimal tillatt startmasse som ikke overstiger 300 kg for en-seters fartøy, 315 kg i tilfelle skrogmontert nødskjerm og 450 kg for to-seter, 472,5 kg i tilfelle skrogmontert nødskjerm eller et bemannet motordrevet sjøfly med ikke mer enn to seter og med maksimal tillatt startmasse som ikke overstiger 330 kg for en-seters fartøy og 495 kg for to-seter. 

Mikrolette fly med bæreflater og manøvrering etter paragliderprinsippet (Powered Paraglider Trike - PPT)

Et bemannet motordrevet PPT med ikke mer enn to seter, med styrbar hastighet Vso som ikke overskrider 35 knots (65 km/h) og med maksimal tillatt startmasse som ikke overstiger 300 kg for en-seters fartøy og 450 kg for to-seter, eller et bemannet motordrevet PPT for operasjon på sjø med ikke mer enn to seter og med maksimal tillatt startmasse som ikke overstiger 330 kg for en-seters fartøy og 495 kg for to-seter. 

Mikrolette gyroplan (Microlight gyroplane)

Et bemannet motordrevet gyroplan med maksimal tillatt startmasse som ikke overstiger 450 kg. 

Modifikasjoner: 

Større modifikasjon

En endring av typesertifisert flymateriell som har en merkbar effekt på vekt og balanse, strukturell styrke, ytelse, operative egenskaper eller andre egenskaper som kan påvirke flymateriellets luftdyktighet eller miljødyktighet. 

Mindre modifikasjon

En endring av typesertifisert flymateriell som ikke har merkbar effekt på vekt og balanse, strukturell styrke, ytelse, operative egenskaper eller andre egenskaper som kan påvirke flymateriellets luftdyktighet eller miljødyktighet. 

Modifikasjonsgodkjennelse

Luftfartstilsynets dokumentasjon på at modifikasjonen er gransket og godkjent. 

Modifikasjonsgransking

Granskning av konstruksjonsunderlaget samt utførte bakke- og flygeprøver nødvendige for utstedelse av modifikasjonsgodkjennelse. 

Motorseilfly

Se seilfly med hjelpemotor og turmotorglider. 

Nyttelast

Med nyttelast i et mikrolett luftfartøy skal det forstås alt utstyr utover utstyr som inngår i tomvekt, det vil si bagasje, drivstoff og person(er) ombord ved avgang. 

Omløpsforhold («By-pass»- forhold)

Forholdet mellom den luftmengde som strømmer gjennom omløpskanalene i en gassturbinmotor og den luftmengde som strømmer gjennom brennkammeret. Målingen skal foretas ved maksimal skyvekraft på stasjonær motor ved atmosfæriske forhold som tilsvarer forholdene ved havoverflaten i den internasjonale standardatmosfæren. 

«On condition» (OC)

En preventiv vedlikeholdsprosess hvor komponenter, enheter og systemer forblir installert i luftfartøy så lenge tilstanden eller funksjonen er normal innenfor fastlagte toleranser. Tilstand eller funksjon kontrolleres ved at det med bestemte tidsintervall utføres ettersyn, prøver eller målinger. Intervallet for og omfanget av slike kontroller skal være fastlagt i vedlikeholdsprogrammet, slik at det er høy sannsynlighet for at komponenter, enheter og systemer vil funksjonere tilfredsstillende til neste gang OC-tiltak utføres. 

Overhaling

Istandsetting av flymateriell ved kontroll og utskifting i samsvar med en godkjent standard for å forlenge levetiden. 

Pitotsystem

System som gir instrumenter og utstyr tilkoplet systemet, informasjon om luftens totaltrykk. 

Produksjon

Tilvirkning av flymateriell. 

Prøveflyging

Flyging for å verifisere at luftfartøyet fortsatt tilfredstiller gjeldende luftdyktighetskrav. 

Pulsutstyr

Radionavigasjonsutstyr som opererer med pulsemisjoner i radiofrekvensområdet over 900 MHZ. 

Pålitelighet

Sannsynligheten for at et system under gitte forhold skal fungere tilfredsstillende under en fastsatt tid. 

Reparasjon

Eliminering av skade og/eller restaurering til luftdyktig tilstand etter at flymateriell første gang er satt i drift etter produksjon. 

Risiko

Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelser. 

Råmateriale

Alt materiale for produksjon, drift og vedlikehold av flymateriell. 

Sannsynlighet

Den erfaringsmessige stabilitet (statistisk regelmessighet) uttrykt ved et tall p ( 0p≤¹ ) og som betegner sannsynligheten for at begivenheten skal finne sted. 

Selvbygging

a)Bygging av luftfartøy med en maksimal tillatt startmasse på 2000 kg, og der minst 51% er selvbygget.
b)Større modifikasjoner eller større reparasjoner av selvbygget luftfartøy.
c)Restaurering av selvbygd luftfartøy eller av annet eldre luftfartøy. Med eldre luftfartøy menes luftfartøy med maksimal tillatt startmasse på 2000 kg, og som har fått utstedt luftdyktighetsbevis for minst 30 år siden.
d)Konvertering eller overhaling av motor for bruk i selvbygget luftfartøy. 

Servicemeddelelser

Informasjon utstedt av fabrikant som gjelder forhold rettet mot vedlikehold av luftfartøy som eksempelvis, Service Bulletins (SB), Service Instructions (SI), Service Information Letters m.m. 

Seilfly

Et ikke-kraftdrevet luftfartøy tyngre enn luft som under flyging bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under gitte flygeforhold. 

Seilfly med hjelpemotor

Et luftfartøy med seilflyegenskaper, utstyrt med hjelpemotor for start og stigning, eller for å holde høyde uten oppvind, som er tyngre enn luft, og som under flyging holdes oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under flyging. Luftfartøyet må ikke kunne startes eller landes ved hjelp av ombordværendes muskelkraft. Luftfartøyet skal være registrert som seilfly med hjelpemotor. 

Sjekkliste

Liste som i korte punkter angir rekkefølge for utførelse av viktige operasjoner eller kontrollfunksjoner. 

Standard atmosfære (ISA-atmosfære)

Betyr en atmosfære med trykk lik 1013,25 Hpa og temperatur lik 15 °C. 

Startmasse (Take-off mass)

Massen (vekten) av luftfartøyet ved start. TOM regnes fra tidspunktet ved startutrullingen. 

Steilehastighet (Vs )

Minimum stabil hastighet i hvilken luftfartøyet er kontrollerbart. 

Styrbar hastighet (Vso )

Minimum stabil hastighet i hvilken luftfartøyet er kontrollerbart når det er i landingskonfigurasjon. 

Supplement og Appendiks til flygehåndbok

Myndighetsgodkjente tillegg til flygehåndbok. 

System

Samling av elementer som er innbyrdes beslektet eller gjensidig påvirker hverandre. 

Særskilt flygetillatelse (Permit to Fly)

Dokument utstedt av Luftfartstilsynet for luftfartøy som ikke tilfredsstiller alle krav for å oppnå gyldig luftdyktighetsbevis, i forbindelse med prøveflyging eller overføringsflyging. 

Særskilt luftdyktighetsbevis

Dokument som etter søknad, utstedes av Luftfartstilsynet for luftfartøyer som tilfredsstiller norske bestemmelser for sivil luftfart og som er klassifisert i klasse Eksperiment. Luftfartøy i denne klasse tilfredsstiller ikke kravene i henhold til ICAO, Annex 8. 

Teknisk sjef

Person godkjent av Luftfartstilsynet, som er ansvarlig for at foretakets vedlikeholdsorganisasjon drives i henhold til Luftfartstilsynets bestemmelser og de systemer og rutiner som er beskrevet i vedlikeholdshåndboken eller tilsvarende. 

Tilsyn

Sikkerhetsmyndighetens utøving av adgangskontroll og virksomhetstilsyn for å overvåke at sikkerhetens krav tilfredsstilles. 

Tommasse (Empty Weight)

Masse av komplett luftfartøy hvor følgende inngår:

a)luftfartøyets utstyr i samsvar med utstyrsliste,
b)ikke nyttbart brennstoff ifølge typespesifikasjon eller flygehåndbok,
c)olje i motor og ikke drenerbar olje i motorsystem ifølge typespesifikasjon eller flygehåndbok. For luftfartøy som ikke har separat oljetank skal full oljemengde inkluderes,
d)full væskemengde i hydrauliske system og andre væsker som er nødvendig for driften av luftfartøyet,
e)fastmontert ballast. 

Turmotorglider (Touring motorglider, TMG)

Et kraftdrevet luftfartøy med seilflylignende flyegenskaper, som er tyngre enn luft, og som holdes oppe av aerodynamiske reaksjoner på bæreflater som er faste under flyging. Luftfartøyets motor skal være integrert i konstruksjonen og verken motor eller propell skal kunne trekkes inn i luftfartøyet. Luftfartøyet skal ikke kunne startes eller landes ved hjelp av ombordværendes muskelkraft og skal være registrert som turmotorglider. 

Tyngdepunktets beliggenhet (Centre of Gravity Position)

Tyngdepunktets avstand i luftfartøyets lengderetning, for helikoptre også i tverretningen, fra et bestemt referanseplan. 

Typesertifisering

Granskning av konstruksjonsunderlag og sertifiseringsgrunnlag samt utførte bakke- og flygeprøver nødvendige for utstedelse av typesertifikat eller godkjennelsesbevis. 

Typesertifikat

Skriftlig bekreftelse fra en luftfartsmyndighet på at flymateriell tilfredsstiller gjeldende konstruksjonsbestemmelser. 

Utstyrsliste (Equipment List)

Fortegnelse over fast og løst utstyr samt alternativt utstyr som inngår i luftfartøyets tommasse. 

Varmluftsballong

Ballong hvor hylsteret inneholder oppvarmet luft. 

Vedlikehold

Utførelse av ettersyn, reparasjon og overhaling av flymateriell samt modifikasjoner som er nødvendige for å opprettholde luftdyktighet. Vedlikehold omfatter også utskifting av levetidsbegrensede deler eller komponenter. 

Vedlikeholdsattest (Maintenance Release)

Dokumentasjon utstedt av et autorisert verksted, flytekniker eller person med spesialtillatelse for å klarere et komplett luftfartøy som luftdyktig i samsvar med foreskrevne regler. 

Vedlikeholdshåndbok

En håndbok godkjent av Luftfartstilsynet som beskriver vedlikeholdsordning. 

Vedlikeholdsinstans

Med vedlikeholdsinstans menes organisasjon eller person som har Luftfartstilsynets rettighet og tillatelse til å utføre og kvittere for vedlikehold av flymateriell f.eks..:

-Flyverksted
-Autorisert verksted
-Flytekniker
-Person med spesialtillatelse. 

Vedlikeholdsklasse I

Større luftfartøy. 

Vedlikeholdsklasse II og III

Mindre luftfartøy. 

Vedlikeholdsordning

Luftfartsforetakets system godkjent av Luftfartstilsynet for vedlikehold av luftfartøy slik at kravene til kontinuerlig luftdyktighet ivaretas. 

Vedlikeholdsorganisasjon

Luftfartsforetakets tekniske organisasjon som er en del av vedlikeholdsordningen. 

Vedlikeholdsrapport (VR)

Dokument (skjema) utstedt av godkjent vedlikeholdsinstans på at angjeldende luftfartøy er vedlikeholdt i samsvar med godkjent underlag og anses luftdyktig i henhold til Luftfartstilsynets bestemmelser. VR utstedes i forbindelse med søknad om utstedelse eller fornyelse av luftdyktighetsbevis og ved utførelse av årlig ettersyn for opprettholdelse av kontinuerlig gyldig luftdyktighetsbevis i gyldighetsperioden. VR skal utstedes i forbindelse med søknad om utstedelse av eksportluftdyktighetsbevis. 

Verkstedsjef

Person, godkjent av Luftfartstilsynet, som er ansvarlig for at verkstedets virksomhet drives i henhold til gjeldende bestemmelser og egne instrukser, rettigheter, systemer og rutiner. 

Virksomhetstilsyn

Luftfartstilsynets tilsyn med at et system eller deler av systemet fortsatt fungerer i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt som vilkår i virksomheten. 

Årlig ettersyn

Ettersyn i henhold til fabrikantens vedlikeholdsprogram eller vedlikehold som tilsvarer et 100- timers ettersyn for luftfartøy i vedlikeholdsklasse II og III og med bruksområde privat. Årlig ettersyn utføres av godkjent vedlikeholdsinstans for å opprettholde kontinuerlig gyldig luftdyktighetsbevis. I forbindelse med utførelse av årlig ettersyn skal vedlikeholdsrapport (VR) utstedes av vedlikeholdsinstansen.

0Endret ved forskrift 19 jan 2007 nr. 60 (i kraft 1 feb 2007).