Forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske.

DatoFOR-2004-04-23-651
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 2004 hefte 5 (Merknader)
Ikrafttredelse01.05.2004
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2004-03-05-12-§3
Kunngjort27.04.2004
KorttittelForskrift om samarbeidsunntak, landbruk og fiske

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. 23. april 2004 med hjemmel i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) § 3 annet ledd. Fremmet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

I

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å angi når forbudene i konkurranseloven § 10 og § 11 ikke får anvendelse på omsetning og produksjon av landbruks- og fiskeriprodukter.

§ 2.Unntak for produksjon og omsetning som er regulert i lov, forskrift eller i avtale mellom staten og næringsorganisasjoner

Konkurranseloven § 10 og § 11 kommer ikke til anvendelse på avtaler, beslutninger, samordnet opptreden mellom, eller ensidige handlinger foretatt av, primærprodusenter eller deres organisasjoner som er i samsvar med:

a)lov eller forskrift som regulerer produksjon eller omsetning av landbruks- og fiskeriprodukter, eller
b)avtale mellom staten og næringsorganisasjoner som regulerer produksjon eller omsetning av landbruks- og fiskeriprodukter.

Produksjon og omsetning skal i denne sammenheng også omfatte forskning og utvikling, foredling, distribusjon, markedsføring og andre tiltak for å bringe produktet frem til markedet.

§ 3.Plikt til å påvise hjemmel

På forespørsel fra konkurransemyndighetene plikter enhver som vil påberope seg unntaket i § 2 å redegjøre for hvilken lov, forskrift eller avtale som nevnt i § 2, som regulerer forholdet.

II

Forskriften trer i kraft 1. mai 2004.

Merknader til forskriften

I forskriften er betegnelsen «landbruk» en samlebetegnelse for jordbruk, skogbruk og reindrift, og «fiskeri» er en samlebetegnelse for fiskeri og havbruk.

Til § 1 Formål

Formålet med forskriften er å oppfylle pålegget i konkurranseloven § 3 annet ledd om å ved forskrift fastsette de unntak fra § 10 og § 11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken. I forskriften er det tatt utgangspunkt i gjeldende landbruks- og fiskeripolitikk. Det følger av konkurranseloven § 4 at Kongen kan gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning mellom konkurranseloven og sektorlovgivning.

Denne unntaksforskriften kommer bare til anvendelse der samtlige vilkår i konkurranseloven § 10 eller § 11 er oppfylt. De nevnte bestemmelser retter seg eksempelvis bare mot utøvelse av ervervsvirksomhet. For en nærmere beskrivelse av vilkårene i § 10 og § 11, vises det til særmerknadene til konkurranseloven.

Til § 2 Unntak for produksjon og omsetning som er regulert i lov, forskrift eller i avtale mellom staten og næringsorganisasjoner

Formuleringen «avtaler, beslutninger, samordnet opptreden mellom, eller ensidige handlinger foretatt av» er ment å omfatte alle tenkelige samarbeidsformer under § 10, samt ensidige handlinger som omfattes av § 11.

Med uttrykket «primærprodusenter» menes de som frembringer fiskeri- og landbruksprodukter og omsetter det på første hånd, eksempelvis fiskere og bønder. Avtakere av disse produktene omfattes ikke, med mindre avtakeren er en organisasjon for primærprodusentene. Det tenkes her først og fremst på landbrukssamvirkene og fiskesalgslagene. Når organisasjonene kjøper produkter fra primærprodusentene for egen regning, er den videre (annenhånds-)omsetningen altså omfattet av unntaket. Formuleringen «primærprodusenter eller deres organisasjoner» er ment å omfatte de samme subjektene som var omfattet av § 3-8 i konkurranseloven av 1993.

Det er i dag bare Jordbruksavtalen og Reindriftsavtalen som faller inn under alternativ b). Formuleringen er generell slik at dersom staten velger å inngå liknende avtaler med for eksempel aktørene i fiskerisektoren, vil også handlinger for å gjennomføre slike avtaler være omfattet.

Med «markedet» i annet ledd menes det marked hvor primærprodusentene og deres organisasjoner møter sine avtakere.

Til § 3 Plikt til å påvise hjemmel

Det sentrale vurderingstema i forhold til ovennevnte forslag til forskrift, er hvorvidt aktiviteten er omfattet av og eventuelt i overensstemmelse med de aktuelle lover og forskrifter, eller de nevnte avtaler. En slik vurdering forutsetter inngående kjennskap til innholdet av norsk landbruks- og fiskeripolitikk. Ettersom aktørene i primærnæringene antas å ha best kjennskap til dette, må de foretak som opptrer på en måte som i utgangspunktet er i strid med konkurranseloven § 10 og § 11, på forespørsel fra Konkurransetilsynet påvise grunnlaget for at aktiviteten likevel er lovlig.