Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

DatoFOR-2004-06-01-922
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2004 hefte 7
Ikrafttredelse01.07.2004
Sist endretFOR-2016-10-04-1168
EndrerFOR-1999-07-28-944, FOR-2000-03-22-287, FOR-2002-12-20-1818, FOR-2002-12-20-1823, FOR-2004-03-12-535
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1976-06-11-79-§4, LOV-1976-06-11-79-§5, LOV-1976-06-11-79-§6, LOV-1976-06-11-79-§6a, LOV-1976-06-11-79-§8, FOR-1977-08-05-2, FOR-1990-09-07-730, FOR-2009-03-27-573, FOR-2009-04-05-574, LOV-1981-03-13-6-§9, LOV-1981-03-13-6-§33, LOV-1981-03-13-6-§52a, LOV-2004-12-17-101
Kunngjort24.06.2004
Rettet22.01.2016 (kapittel 2 vedlegg I siste ledd første punktum)
KorttittelProduktforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 1. juni 2004 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 114, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 1979 nr. 1 og lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5, § 6, § 6a og § 8, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 27. mars 2009 nr. 573 og delegeringsvedtak 5. april 2009 nr. 574. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 33 og § 52a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54i (direktiv 93/11/EØF), kap. XV nr. 12q (direktiv 2011/65/EU, direktiv 2012/50/EU, direktiv 2012/51/EU, direktiv 2014/1/EU, direktiv 2014/2/EU, direktiv 2014/3/EU, direktiv 2014/4/EU, direktiv 2014/5/EU, direktiv 2014/6/EU, direktiv 2014/7/EU, direktiv 2014/8/EU, direktiv 2014/9/EU, direktiv 2014/10/EU, direktiv 2014/11/EU, direktiv 2014/12/EU, direktiv 2014/13/EU, direktiv 2014/14/EU, direktiv 2014/15/EU, direktiv 2014/16/EU, direktiv 2014/69/EU, direktiv 2014/70/EU, direktiv 2014/71/EU, direktiv 2014/72/EU, direktiv 2014/73/EU, direktiv 2014/74/EU, direktiv 2014/75/EU, direktiv 2014/76/EU, direktiv (EU) 2015/573 og direktiv (EU) 2015/574), nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004, forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008, forordning (EU) nr. 259/2012), nr. 12w (forordning (EF) nr. 850/2004, forordning (EF) nr. 1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010, forordning (EU) 519/2012, forordning (EU) nr. 1342/2014, forordning (EU) 2016/293, forordning (EU) 2016/460), nr. 12x (direktiv 2006/66/EF endret ved direktiv 2008/103/EF og direktiv 2013/56/EU), nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010), kap. XVII nr. 6a (direktiv 98/70/EF endret ved direktiv 2000/71/EF, direktiv 2003/17/EF, direktiv 2009/30/EF, direktiv 2011/63/EU og direktiv 2014/77/EU), nr. 6aa (beslutning 2011/435/EU som korrigert av OJ L 253, 20.9.2012, s. 32), nr. 6ab (beslutning 2011/436/EU), nr. 6ac (beslutning 2011/437/EU), nr. 6ad (beslutning 2011/438/EU), nr. 6ae (beslutning 2011/439/EU), nr. 6af (beslutning 2011/440/EU), nr. 6ag (beslutning 2011/441/EU), nr. 6ah (beslutning 2012/210/EU), nr. 6ai (beslutning 2012/395/EU), nr. 6aj (beslutning 2012/432/EU), nr. 6ak (beslutning 2012/452/EU), nr. 6al (beslutning 2012/722/EU), nr. 6am (beslutning 2013/256/EU), nr. 6an (beslutning 2014/6/EU), nr. 6ao (beslutning 2014/324/EU), nr. 6ap (beslutning 2014/325/EU), nr. 6aq (beslutning 2014/666/EU), nr. 6ar (beslutning 2014/667/EU), nr. 6as (beslutning (EU) 2015/887), nr. 6c (beslutning 2011/13/EU), nr. 7 (direktiv 94/62/EF), nr. 7c (vedtak 1999/177/EF), nr. 7d (direktiv 2001/171/EF), nr. 7f (vedtak 2009/292/EF), nr. 9 (direktiv 2010/79/EU), nr. 9b (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008), kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF), vedlegg IV nr. 41 (direktiv 2009/28/EF), nr. 44 (beslutning 2010/335/EU) og nr. 45 (beslutning 2011/13/EU), vedlegg XX kap. III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009, som endret ved forordning (EU) nr. 744/2010 og forordning (EU) nr. 1087/2013), nr. 21aaa (forordning (EU) nr. 291/2011), nr. 21ab (direktiv 2004/42/EF), nr. 21ad (direktiv 1999/32/EF endret ved direktiv 2005/33/EF, direktiv 2009/30/EF og direktiv 2012/33/EU), nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008), nr. 21ar (direktiv 2001/81/EF), kap. IV nr. 22 (direktiv 96/59/EF), kap V nr. 32e (direktiv 2000/53/EF endret ved vedtak 2005/438/EF, vedtak 2005/673/EF, direktiv 2011/37/EU, direktiv 2016/774/EU), nr. 32eb (vedtak 2002/151/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 1 des 2004 nr. 1536, 17 nov 2004 nr. 1479, 22 des 2004 nr. 1760, 24 jan 2005 nr. 46, 12 mai 2005 nr. 430, 29 juni 2005 nr. 740, 11 juli 2005 nr. 818, 22 sep 2005 nr. 1073, 26 okt 2005 nr. 1272, 21 des 2005 nr. 1660, 6 mars 2006 nr. 295, 27 juni 2006 nr. 708, 3 juli 2006 nr. 879, 10 aug 2006 nr. 963, 15 des 2006 nr. 1468, 23 feb 2007 nr. 229, 21 mars 2007 nr. 414, 16 april 2007 nr. 417, 2 okt 2007 nr. 1154, 22 okt 2007 nr. 1172, 2 nov 2007 nr. 1209, 6 nov 2007 nr. 1226, 13 des 2007 nr. 1413, 14 des 2007 nr. 1653, 9 des 2007 nr. 1788, 6 juni 2008 nr. 577, 22 sep 2008 nr. 1039, 20 jan 2009 nr. 55, 13 mars 2009 nr. 330, 24 mars 2009 nr. 351, 28 mai 2009 nr. 576, 13 juli 2009 nr. 1093, 16 des 2009 nr. 1717, 22 mars 2010 nr. 439, 6 mai 2010 nr. 722, 21 juni 2010 nr. 1073, 20 sep 2010 nr. 1288, 17 feb 2011 nr. 157, 7 april 2011 nr. 366, 17 aug 2011 nr. 856, 17 nov 2011 nr. 1113, 1 jan 2012 nr. 12, 9 jan 2012 nr. 23, 9 juli 2012 nr. 755, 1 aug 2012 nr. 844, 24 okt 2012 nr. 988, 18 des 2012 nr. 1294, 8 mars 2013 nr. 287, 27 mai 2013 nr. 536, 27 mai 2013 nr. 550, 15 mars 2013 nr. 284, 26 juni 2013 nr. 791, 26 juni 2013 nr. 811, 2 juli 2013 nr. 855, 21 aug 2013 nr. 1015, 27 nov 2013 nr. 1370, 29 nov 2013 nr. 1393, 11 sep 2013 nr. 1122, 19 des 2013 nr. 1757, 27 mai 2014 nr. 696, 24 juni 2014 nr. 871, 22 juli 2014 nr. 995, 4 nov 2014 nr. 1394, 5 nov 2014 nr. 1401, 6 nov 2014 nr. 1405, 12 feb 2015 nr. 121, 20 april 2015 nr. 388, 7 mai 2015 nr. 486, 4 juni 2015 nr. 610, 29 juni 2015 nr. 820, 11 juli 2015 nr. 893, 16 juli 2015 nr. 903, 26 juni 2015 nr. 809, 25 sep 2015 nr. 1126, 25 sep 2015 nr. 1124, 2 nov 2015 nr. 1261, 6 feb 2016 nr. 106, 8 feb 2016 nr. 117, 3 mai 2016 nr. 461, 19 mai 2016 nr. 506, 9 juli 2016 nr. 911, 4 juni 2016 nr. 576, 23 juni 2016 nr. 1128, 24 sep 2016 nr. 1143, 4 okt 2016 nr. 1168.
Endres ved forskrifter 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017), 22 juli 2014 nr. 995 (i kraft 10 okt 2017).
Rettelser: 15.03.2006 (henv. til vedlegg VII), 06.05.2014 (EØS-henvisningsfeltet), 22.01.2016 (kapittel 2 vedlegg I siste ledd første punktum).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1.Formål

Formålet med forskriften er å forebygge at enkelte skadelige stoff eller stoffblandinger medfører helseskade eller miljøforstyrrelse.

§ 1-2.Virkeområde

Forskriften gjelder ikke produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av stoff, stoffblandinger og produkter til analyse og forskningsformål, med mindre annet fremgår særskilt av de enkelte bestemmelser.

0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.

Kapittel 2. Regulerte stoff, stoffblandinger og produkter

0Hele kapitlet endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-1.PCB

Det er forbudt å produsere, omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder polyklorerte bifenyler (PCB), CAS-nr. 1336-36-3.

Det er forbudt å omsette, ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB. Det er også forbudt å ha følgende PCB-holdige produkter i bruk:

a)transformatorer,
b)kraftkondensatorer som kan inneholde mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materiale,
c)kondensatorer i innendørs og utendørs lysrørarmaturer produsert fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer produsert fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de likevel er PCB-frie. Forbudet gjelder fra 1. januar 2005 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og fra 1. juli 2007 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer,
d)strømgjennomføringer som fører strøm ut og inn av transformatorer eller gjennom veggmateriale i kraftstasjoner og lignende anlegg. Forbudet gjelder fra 1. januar 2010.

Med å omsette menes i denne bestemmelsen å forsyne eller gjøre tilgjengelig for tredjemann mot betaling eller gratis, hvor import til Fellesskapets tollområde også betraktes som omsetning.

Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking, skilting eller andre tiltak sørge for at det tydelig framgår at produktet inneholder PCB. Merking eller skilting skal være varig, med sort skrift på sterkt gul bunn.

Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer, andre elektriske og elektroniske forbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter.

PCB-holdige produkter skal være sikret mot lekkasje.

Forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer, jf. andre ledd bokstav c, utsettes til 1. januar 2008 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og 1. juli 2008 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer dersom følgende vilkår er oppfylt:

a)Utfasingspliktige PCB-holdige kondensatorer er kartlagt.
b)Det er utarbeidet en plan som sikrer at utfasingen av kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. januar 2008, og at utfasingen av kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. juli 2008. Planen skal beskrive hva som skal skiftes hvert år og oppdateres dersom eiendomsmassen endres. Lysarmatur i eiendommer ervervet etter forbudenes ikrafttredelse, jf. andre ledd bokstav c), må innlemmes i planen. Planen skal legges fram på forespørsel fra Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.
c)Det er dokumentert budsjettdekning eller økonomisk garanti for gjennomføring av planen.
d)Det er utarbeidet en avfallsplan hvor det gis informasjon om rutiner for avfallshåndteringen i alle ledd i forbindelse med utfasingen. Rutinene skal beskrive håndteringen av de PCB-holdige kondensatorene eller armaturene fra de demonteres, til de er levert godkjent mottak for farlig avfall eller for elektrisk elektronisk avfall.

Syvende ledd gjelder ikke for produkter som har lekkasje eller annen defekt som forsterker produktets helse- eller miljørisiko.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 2-2.Blyhagl på skytebane

Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebane.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 16 juli 2015 nr. 903.
§ 2-3.Kvikksølv og kvikksølvforbindelser

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også produkter til analyse- og forskningsformål.

Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke:

a)kvikksølv som forekommer naturlig i kull, malm og malmkonsentrat mv.,
b)emballasje, batterier, komponenter i kjøretøy og elektriske og elektroniske produkter og utstyr som omfattes av denne forskrifts kapittel 2a,
c)stoff, stoffblanding og faste bearbeidede produkter hvor innholdet av kvikksølv eller kvikksølvforbindelser er lavere enn 0,001 vektprosent,
d)tiomersal som konserveringsmiddel i vaksiner.
e)stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk som referansestandarder ved analyse av kvikksølv,
f)stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk i analyse i henhold til internasjonale standardmetoder innen legemiddelindustrien,
g)stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk i analyse av kjemisk oksygenforbruk (KOF) og avfall fra slike analyser,
h)stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk innen medisinsk diagnostikk.

Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke de bruksområdene for kvikksølvforbindelser og kvikksølv som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18 og 18a, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften). Forbudet i annet ledd gjelder likevel for febertermometre og andre måleinstrumenter som reguleres av REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a som er tatt i bruk før 3. april 2009.1

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), 22 juli 2014 nr. 995. Endres 10 okt 2017 ved forskrift 22 juli 2014 nr. 995.
1Jf. REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a nr. 1 og nr. 2, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).
§ 2-4.(Opphevet)
0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 22 juli 2014 nr. 995.
§ 2-5.Oktylfenol

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater, og stoffblandinger som inneholder disse stoffene.

Forbudet gjelder ikke maling, lakk, smøreolje og faste bearbeidede produkter. Forbudet gjelder heller ikke hvis bruk er regulert gjennom annen lovgivning.

0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-6.Metylolakrylamid

Det er forbudt å bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 1 vektprosent eller mer metylolakrylamid (CAS-nr. 924-42-5) til tetting av vannlekkasjer i forbindelse med anleggsvirksomhet.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 27 mai 2013 nr. 536 (i kraft 1 juni 2013).
§ 2-7.Bromerte flammehemmere

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer deka-bromodifenyleter (CAS-nr. 1163-19-5).

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette produkter eller flammehemmende deler av produkter som inneholder 0,1 vektprosent eller mer deka-bromodifenyleter (CAS-nr. 1163-19-5).

For deka-bromodifenyleter gjelder ikke forbudene i første og annet ledd når stoffer er benyttet i

a)kjøretøy som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr,
b)fartøy registrert i Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart,
c)fartøy registrert i skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten eller Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister eller
d)rullende materiell til bruk på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.

For elektriske og elektroniske produkter reguleres deka-bromodifenyleter av kapittel 2a.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013, endringen antatt å gjelde fjerde ledd), 12 feb 2015 nr. 121, 9 juli 2016 nr. 911.
§ 2-8.(Opphevet)
0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 29 juni 2015 nr. 820.
§ 2-9.PFOS i brannskum

Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser.

Brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser skal leveres til godkjent mottak for destruksjon.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 27 nov 2013 nr. 1370.
§ 2-10.Tekstil- og lærvarer som inneholder pentaklorfenol eller formaldehyd

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler og lær som inneholder mer enn 5 ppm pentaklorfenol eller dens salter eller estere. For analyse av pentaklorfenol skal metoden US EPA 8270 eller ekvivalente metoder benyttes.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler med et innhold av fri og delvis hydrolysert formaldehyd som overskrider følgende grenseverdier:

a)tekstiler for barn under to år: 30 mg/kg tekstil,
b)tekstiler som normalt kommer i direkte kontakt med hud: 100 mg/kg tekstil,
c)tekstiler som normalt ikke kommer i direkte kontakt med hud: 300 mg/kg tekstil.

For tekstilprodukt merket med en forbrukerveiledning som anbefaler å vaske tekstilene før bruk, gjelder grenseverdiene for formaldehyd etter at tekstilene er vasket ifølge anvisningen. For analyse av formaldehyd skal ISO-standardisert metode NS-EN-ISO-14184-1 eller ekvivalente metoder benyttes.

0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-11.Krombehandlet trevirke

Det er forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av trevirke som er behandlet med forbindelser av krom.

Forbudet gjelder ikke omsetning av trevirke behandlet med kromløsninger i industrianlegg til yrkesmessig og industriell bruk til følgende bruksområder:

a)som konstruksjonstre i offentlige bygninger og kontor-, industri- og landbruksbygninger
b)i broer og broverk
c)som tømmerkonstruksjoner i ferskvannsområder og brakkvann, for eksempel anløpsbrygger og andre broer
d)som støyvoller, til beskyttelse mot snøskred og til jordavstivning
e)som gjerdestolper av rundt, avbarket nåletre til inngjerding av buskap
f)til sikkerhetsrekkverk og autovern på veier, som sviller til undergrunnsbaner og til stolper til elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjon,

forutsatt at treets holdbarhet er nødvendig for menneskers eller dyrs sikkerhet, og at det er usannsynlig at allmennheten kommer i hudkontakt med trevirket i dets levetid.

Trevirke behandlet med krom kan ikke brukes

a)i bolighus
b)på steder hvor det er risiko for hyppig hudkontakt
c)i saltvann
d)til andre landbruksformål enn nevnt i andre ledd a) og e)
e)på steder hvor behandlet trevirke kan komme i kontakt med halvfabrikata eller ferdigvarer beregnet til føde for mennesker eller dyr.

Kromimpregnert trevirke som var i bruk før 30. september 2007, kan fortsatt brukes inntil dets levetid utløper. For omsetning av slikt trevirke gjelder de øvrige vilkårene i denne paragraf.

Den som produserer eller importerer trevirke behandlet med kromløsninger, skal påse at alt trevirke skal være tørket til under 30 vektprosent fuktighet før det leveres til forhandler eller bruker. Trevirket skal heller ikke omsettes før kromløsningen er fullstendig fiksert.

Ved omsetning skal alt trevirke behandlet med krom være stykkmerket: «Bare til bruk i næringsvirksomhet». Tre som omsettes i emballasje skal være merket med etikett som lyder: «Bruk hansker når treet håndteres. Bruk støvmaske og øyevern ved bearbeiding av treet. Avfall fra trevirket skal behandles som farlig avfall».

Trevirke behandlet med løsninger av krom skal også være stykkmerket med informasjon om hvilke metaller det inneholder.

0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-12.Vaskemidler - innhold av fosfor

Det er forbudt å produsere, importere eller omsette for bruk i Norge vaskemidler med høyere innhold i vektprosent av fosfor enn

a)tøyvaskemidler: 0,2 %,
b)maskinoppvaskmidler: 3,8 %,
c)flytende rengjøringsmidler og oppvaskmidler: 0,2 %,
d)rengjøringsmidler i pulverform: 2,5 %,
e)spesialmidler for meierier og næringsmiddelindustri: 10,0 %,
f)spesialmidler for melkeproduksjon og øvrig industri: 2,5 %.

For konsentrater til yrkesmessig bruk i lukkede systemer med automatisk dosering gjelder grenseverdiene i første ledd bokstav a) til f) etter fortynning.

Forbudet i første ledd bokstav a) gjelder ikke tøyvaskemidler til forbrukere. Fra 1. januar 2017 gjelder forbudet i første ledd bokstav b) ikke maskinoppvaskmidler til forbrukere. Slike vaskemidler er regulert i vaskemiddelforordningen artikkel 4a og vedlegg VIa, jf. § 2-14.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 29 nov 2013 nr. 1393.
§ 2-13.(Opphevet)
0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 29 nov 2013 nr. 1393).
§ 2-14.Vaskemidler - gjennomføring av Vaskemiddelforordningen

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012) om vaske- og rengjøringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og til avtalen for øvrig.

All merking skal være på norsk.

I vedlegg VI til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004, forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012), slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 29 nov 2013 nr. 1393, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 2-15.Tungmetall i emballasje

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom overstiger 100 mg/kg.

Forbudet gjelder ikke for

a)emballasje som bare inneholder blykrystallglass som definert i tolltariffen nr. 70.13,
b)emballasje av glass hvor gjenvunnet materiale av glass er benyttet i produksjonen,
c)kasser og paller i plastmateriale hvor gjenvunnet materiale fra tilsvarende plastkasser og -paller er benyttet i produksjonen.

Med emballasje menes alle produkt som blir brukt til å inneholde, beskytte eller levere en vare fra produsent til bruker eller forbruker. Engangsartikler brukt til det samme formål anses også som emballasje.

Forbudet i første ledd gjelder ikke for containere for veg-, jernbane-, sjø- og lufttransport.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 2 juli 2013 nr. 855.
§ 2-16.Batterier - virkeområde og definisjoner

§ 2-16, § 2-17, og § 2-18 gjelder alle batterier, også innebygde, med unntak av batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.

I § 2-16, § 2-17 og § 2-18 og vedlegg I skal følgende definisjoner legges til grunn:

a)Batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer),
b)Bærbart batteri: forseglet batteri som kan bæres og som verken er industribatteri eller blybatteri,
c)Industribatteri: batteri spesielt laget for industriell eller yrkesmessig bruk eller til bruk til fremdrift i elektriske kjøretøyer,
d)Blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri,
e)Knappcellebatteri: små runde batterier med diameter større enn høyden brukt i små bærbare apparater som høreapparater og ur og til backup-strøm,
f)Batteridrevet produkt: produkter som helt eller delvis drives eller kan drives av batterier.
0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 24 okt 2012 nr. 988.
§ 2-17.Batterier - forbud

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette

a)batterier som inneholder 5 ppm eller mer kvikksølv. For knappecellebatterier lovlig bragt i omsetning før 1. oktober 2015 gjelder en grense på 2 vektprosent kvikksølv,
b)bærbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium. Forbudet gjelder ikke batterier til
-nødlys og alarmsystemer,
-medisinsk utstyr,
-bærbart elektroverktøy lovlig bragt i omsetning før 31. desember 2016.
0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 24 okt 2012 nr. 988, 18 des 2012 nr. 1294, 25 sep 2015 nr. 1124 (i kraft 1 nov 2015).
§ 2-18.Batterier og batteridrevne produkter - merking, konstruksjon og informasjon

Produsenter og importører plikter å sørge for at batterier er merket med

a)symbol med overkrysset avfallsbeholder som angitt i vedlegg I,
b)de kjemiske symbolene Hg, Cd og Pb som angitt i vedlegg I; gjelder batterier og innebygde batterier som inneholder over henholdsvis 5 ppm kvikksølv, 20 ppm kadmium eller 40 ppm bly,
c)kapasitet i henhold til § 2-18a.

Merkingen skal være varig og lett synlig på batteriets overflate.

Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at produktene er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes. Dersom de ikke lett kan fjernes av sluttbrukeren, skal produsentene konstruere apparatene på en slik måte at brukte batterier lett kan fjernes av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige av produsenten.

Produsenter og importører av produkter med innebygde batterier plikter å sørge for at det ved distribusjon av produktene følger med en anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes enten av sluttbrukeren eller av uavhengige kvalifiserte fagfolk. Om nødvendig må opplysning om batteritype fremgå. Kravene i dette leddet gjelder ikke produkter som krever kontinuerlig strømforsyning av hensyn til sikkerhet, yteevne, medisinske årsaker eller for å ivareta data.

Påslag for eventuelle kostnader for håndtering av kasserte batterier skal ikke fremgå ved salg av batterier til sluttbruker.

Det er forbudt å omsette batterier og batteridrevne produkter som ikke overholder kravene i første, andre og tredje ledd i denne paragrafen.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2004 nr. 1479 (i kraft 1 jan 2005), 2 okt 2007 nr. 1154, opphevet ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, tilføyd igjen ved forskrift 24 okt 2012 nr. 988, endret ved forskrift 25 sep 2015 nr. 1124 (i kraft 1 nov 2015).
§ 2-18a.Kapasitetsmerking av batterier - gjennomføring av forordning (EU) nr. 1103/2010

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler for kapasitetsmerking av bærbare (oppladbare) sekundærbatterier og -akkumulatorer samt kjøretøybatterier og kjøretøyakkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I vedlegg II til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w (kommisjonsforordning (EU) nr. 1103/2010) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 988, endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 2-19.Kjøretøy - utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt

Det forbudt å importere kjøretøy produsert etter 1. juli 2003 som inneholder bly, kvikksølv, kadmium eller seksverdig krom på andre bruksområder enn dem som er unntatt i vedlegg III til dette kapitlet. Fra samme tidspunkt er det forbudt å produsere slike kjøretøy.

Med kjøretøy menes i denne paragrafen kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Den som produserer eller importerer kjøretøy med komponenter og materialer som er unntatt fra forbudet i første ledd, jf. vedlegg III til dette kapitlet, plikter å merke eller på annen måte gjøre identifiserbare disse komponentene og materialene som ved kassering skal fjernes før videre behandling.

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy, plikter å sørge for at det foreligger demonteringsopplysninger for hver type nytt kjøretøy som produseres eller importeres, senest seks måneder etter at kjøretøyet er tilgjengelig for omsetning.

Den som ervervsmessig produserer eller importerer komponenter til kjøretøy, skal på anmodning fra virksomheter som driver behandling av kasserte kjøretøyer, gi demonteringsopplysninger.

Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.

Bestemmelser om retursystem og håndtering av kasserte kjøretøy er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 4.

0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-20.Kvaliteten på bensin og autodiesel

De som importerer, setter sammen, distribuerer eller omsetter bensin og autodiesel med eller uten innblandet biodrivstoff til bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal oppfylle kravene til kvalitet i vedlegg IV (tabell 1 og 2) til dette kapitlet. Forsvarets bruk av flydrivstoff til drift av bakkeutstyr omfattes ikke.

Med bensin menes alle flyktige mineraloljer som kan anvendes i forbrenningsmotorer med styrt tenning for framdrift av kjøretøyer og som omfattes av tolltariffnumrene 27.10.1231, 27.10.1232, 27.10.1233, 27.10.1241 og 27.10.1242.

Med autodiesel menes gassoljer som kan anvendes i motorvogner, og gassoljer til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs som omfattes av tolltariffnummer 27.10.1941.

Med biodrivstoff menes flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.

For bruk av bensin i bevaringsverdige kjøretøyer tillates maksimalt blyinnhold på 0,15 gram pr. liter bensin. Salget skal ikke overskride 0,03 % av det totale årlige bensinsalget.

For å ta hensyn til at mindre forurensninger kan forekomme i forsyningskjeden, tillates det at autodiesel til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, kan inneholde opp til 20 mg/kg svovel når det leveres til sluttbruker.

Ved innblanding i autodiesel skal biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) tilfredsstille kravene i NS EN 14214.

På utsalgssteder der biodrivstoff er blandet i fossilt drivstoff skal det opplyses om dette. For autodiesel skal det opplyses om innholdet av fettsyremetylester (FAME). Hvis andelen biodrivstoff overstiger 10 volumprosent skal dette merkes ved salgssted.

Tilsetning av metylsyklopentadienyl mangan trikarbonyl (MMT) skal utgjøre maksimalt 2 mg mangan per liter drivstoff. Salgssteder der metalliske additiver er tilsatt drivstoffet skal være merket tydelig med «Inneholder metalliske additiver».

De ansvarlige etter første ledd skal gjennomføre drivstoffkontroll etter gjeldende CEN-standarder eller på en tilsvarende måte. Kontroll av drivstoffkvalitetene skal utføres i henhold til krav og analysemetoder gitt i tabellene 1 og 2 i vedlegg IV til dette kapitlet.

De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere resultatene av forrige års drivstoffkontroll til Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrifter 22 sep 2005 nr. 1073, 9 des 2007 nr. 1788 (i kraft 1 april 2008), 17 nov 2011 nr. 1113, 9 jan 2012 nr. 23, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), 2 nov 2015 nr. 1261.
§ 2-21.Krav til klimagassreduksjon fra drivstoff

Omsettere av drivstoff til motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal redusere livssyklusutslippene av klimagasser per enhet energi med minimum 6 % innen 31. desember 2020. Reduksjonen skal beregnes i forhold til fastsatt gjennomsnittsnivå i EU for livssyklusutslippene av klimagasser fra fossile drivstoff per enhet energi i 2010.

Med omsetter menes her den som er ansvarlig for innbetaling av særavgift knyttet til drivstoffet slik dette er angitt i særavgiftsforskriften § 5-1 og § 5-2, jf. § 2-1, også dersom drivstoffet er unntatt for særavgifter.

Med livssyklusutslipp av klimagasser menes her netto utslipp av CO₂, CH4 og N₂ O som kan tilskrives drivstoffet eller annen tilført energi. Dette omfatter alle relevante stadier fra utvinning eller dyrkning, inkludert endringer i arealbruk, transport og distribusjon, bearbeiding og forbrenning, uansett hvor disse utslippene har oppstått.

De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere til Miljødirektoratet

a)forrige kalenderårs omsatte volum av ulike typer drivstoff til motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs. Det skal også gis opplysninger om hvor drivstoffet/energien er kjøpt og opprinnelsesland.
b)forrige kalenderårs livssyklusutslipp av klimagasser per energienhet omsatt drivstoff.

Livssyklusutslipp av klimagasser fra biodrivstoff skal beregnes etter metode som er beskrevet i Vedlegg I til IV i kapittel 3. Biodrivstoff som skal telle med i oppfyllelsen av kravet om reduserte klimagassutslipp, må oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9. Rapporteringen på biodrivstoff skal være i tråd med reglene beskrevet i § 3-10 og § 3-11.

0Tilføyd ved forskrift 17 nov 2004 nr. 1479 (i kraft 1 jan 2005), endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), tilføyd igjen ved forskrift 2 nov 2015 nr. 1261.
§ 2-22.(Opphevet)
0Tilføyd ved forskrift 29 juni 2005 nr. 740, endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2-23.(Opphevet)
0Tilføyd ved forskrift 21 mars 2007 nr. 414, endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2-24.Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter - virkeområde og definisjoner

Bestemmelsene i § 2-24 til § 2-26 gjelder for de maling- og lakkeringsprodukter som framgår av vedlegg VII til dette kapitlet avsnitt 1.

I § 2-24 til § 2-26 og i vedlegg VII menes med:

a)Flyktig organisk forbindelse (VOC): flyktig organisk forbindelse med et kokepunkt som er mindre eller lik 250 °C målt ved normaltrykk på 101,3 kPa.
b)VOC-innhold: mengden av VOC uttrykt i gram/liter (g/l) i formuleringen av produktet i bruksklar tilstand. Mengden av VOC som under tørking reagerer kjemisk slik at det blir en del av overflaten, regnes ikke som en del av VOC-innholdet i produktet.
c)Organisk løsemiddel: VOC som brukes alene eller sammen med andre stoffer til oppløsning eller fortynning, eller som brukes som rensemiddel, dispergeringsmiddel, viskositets- eller overflatespenningsjusteringsmiddel eller som bløtgjørings- eller konserveringsmiddel.
d)Belegg: produkter som brukes for å oppnå en film med dekorative, beskyttende eller andre funksjonelle virkninger på en overflate og som inneholder organiske løsemidler som er nødvendige for at produktet kan påføres korrekt.
e)Film: et sammenhengende belegg som kommer frem ved påføring av et eller flere lag på et underlag.
f)Lag: strøk eller sjikt.
0Tilføyd ved forskrift 21 mars 2007 nr. 414, endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-25.Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter - krav til innhold av VOC, merking mv.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette maling- og lakkeringsprodukter som står oppført i vedlegg VII avsnitt 1, dersom VOC-innhold er høyere enn angitt i vedlegg VII avsnitt 2. Forbudet gjelder fra de datoer som er oppgitt i vedlegget. For å fastslå om grenseverdiene er overholdt, skal analysemetodene som angitt i vedlegg VII avsnitt 3 benyttes.

Forbudet gjelder ikke for maling- og lakkeringsprodukter utelukkende til bruk i næringsvirksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 9 jf. direktiv 1999/13/EF.

Forbudet gjelder ikke for produksjon av maling- og lakkeringsprodukter beregnet på restaurering og vedlikehold av faste og løse kulturminner. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak gi tillatelse til omsetning av begrensede mengder av slike maling- og lakkeringsprodukter til bruk på spesifisert kulturminne.

For maling- og lakkeringsprodukter som nevnt i vedlegg VII avsnitt 1, skal emballasjen i tillegg til forskriftsmessig helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfaremerking være merket med lettleselig og varig påskrift på norsk som opplyser om

a)produktets underkategori og de relevante VOC-grenseverdiene i g/l jf. vedlegg VII avsnitt 2
b)det maksimale VOC-innhold i g/l i produktet i bruksklar tilstand.
0Tilføyd ved forskrift 16 april 2007 nr. 417, endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 2-26.Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter - overgangsregler

Maling- og lakkeringsprodukter som er produsert før grenseverdiene i vedlegg VII avsnitt 2 trer i kraft, kan omsettes inntil ett år etter de aktuelle ikrafttredelsesdatoene, selv om grenseverdiene og kravet til merking ikke er oppfylt.

0Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-27.Svovelinnhold i marint drivstoff

Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.

Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.

Denne bestemmelsen gjelder ikke produksjon, import og omsetning av marint drivstoff til eksport i lastetanker om bord i sjøfartøy.

Med marint drivstoff menes ethvert petroleumsbasert flytende drivstoff beregnet på bruk om bord på fartøy, inkludert de drivstoff som er definert i ISO 8217.

Med marin dieselolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMB-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.

Med marin gassolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMX-, DMA- eller DMZ-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.

0Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, endret ved forskrift 6 nov 2014 nr. 1405.
§ 2-28.(Opphevet)
0Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 21 aug 2013 nr. 1015.
§ 2-29.Frostvæske som inneholder etylenglykol

Frostvæske med etylenglykol som produseres, importeres, eksporteres eller omsettes til privat bruk, skal tilsettes bitter smak i en konsentrasjon som forhindrer at produktet drikkes.

0Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-30.Stoff, stoffblandinger og produkter som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII

Det er forbudt å eksportere stoff, stoffblandinger eller produkter som i henhold til REACH-forordningen vedlegg XVII ikke er tillatt å bringe i omsetning, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

Forbudet gjelder ikke for stoff, stoffblandinger eller produkter som reguleres i følgende poster i REACH-forordningen vedlegg XVII:

Post:Navn:
a)post 2Kloreten (vinylklorid)
b)post 3 nr. 1, 2 og 4–7Farlige stoffer
c)post 9–11Produkter til spøk og moro
d)post 20 nr. 4–6Tinnorganiske forbindelser
e)post 28–30Giftige stoffer
f)post 41Heksakloretan
g)post 46aNonylfenoletoksylat i tekstilvarer
h)post 47Krom (VI) forbindelser
i)post 50 nr. 5–6PAH
j)post 54DEGME
k)post 55DEGBE
l)post 56MDI
m)post 57Sykloheksan
n)post 58Ammoniumnitrat
o)post 59Diklormetan
p)post 60Akrylamid
q)post 61Dimetylfumarat
r)post 63Bly i smykker
s)post 641,4-diklorbenzen
t)post 65Uorganisk ammoniumsalter

Med eksport i denne bestemmelsen menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.

0Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, endret ved forskrifter 27 mai 2013 nr. 536 (i kraft 1 juni 2013), 21 aug 2013 nr. 1015, 27 nov 2013 nr. 1370, 4 nov 2014 nr. 1394, 3 mai 2016 nr. 461, 24 sep 2016 nr. 1143.
§ 2-31.Produkter som inneholder asbest - unntak fra forbudet i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6

Forbudet mot å bringe i omsetning produkter som inneholder asbestfibre i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6 nr. 1, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), gjelder ikke følgende produkter i sin helhet som var tatt i bruk før 1. januar 2005 forutsatt at asbestfibrene ikke kan bli frigjort til omgivelsene ved normal bruk:

a)hus og andre bygninger,
b)kjøretøy som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr,
c)fartøy registrert i Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart,
d)fartøy registrert i skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten eller Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister eller
e)rullende materiell til bruk på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.
0Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 2-32.Forbrukerprodukter som inneholder perfluoroktansyre

Fra 1. juni 2014 er det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler, gulvtepper og andre belagte forbrukerprodukter som inneholder perfluoroktansyre (PFOA) og enkelte salter og estere av PFOA (CAS nr. 335-67-1, 3825-26-1, 335-95-5, 2395-00-8, 335-93-3, 335-66-0, 376-27-2, 3108-24-5), når innholdet av stoffet i produktets enkeltdeler er høyere eller lik 1 μg/m². Med enkeltdeler menes de materialer som et produkt er fremstilt av, og produktets individuelle bestanddeler.

Fra 1. juni 2014 er det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter som inneholder perfluoroktansyre (PFOA) og enkelte salter og estere av PFOA (CAS nr. 335-67-1, 3825-26-1, 335-95-5, 2395-00-8, 335-93-3, 335-66-0, 376-27-2, 3108-24-5), når innholdet av stoffet i produktets enkeltdeler er høyere eller lik 0,1 vektprosent.

Forbudene mot produksjon og eksport gjelder først fra 1. januar 2016 for

a)lim, folie eller tape i halvledere,
b)fotografisk belegg til film, papir eller trykkplate.

Forbudene mot import og omsetning gjelder først fra 1. januar 2018 for produkter som kan dokumenteres produsert før forbudet mot produksjon i første og andre ledd, jf. tredje ledd begynte å gjelde.

Forbudene gjelder ikke matemballasje, matkontaktmaterialer og medisinsk utstyr. Forbudene gjelder heller ikke reservedeler til forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelige for omsetning før 1. juni 2014.

For forbrukerprodukter gjelder denne paragrafen foran annen regulering i denne forskrift.

0Tilføyd ved forskrift 27 mai 2013 nr. 550, endret ved forskrifter 27 mai 2014 nr. 696, 25 sep 2015 nr. 1126.
§ 2-33.N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker

Det er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere eller gummi dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi, avgir mer enn 0,01 mg N-nitrosaminer/kg materiale eller 0,1 mg N-nitrosamindannende stoffer/kg materiale til en væske brukt i utlekkingstest (spyttestløsning) i tråd med vedlegg VIII til dette kapittelet.

Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utføres i samsvar med vedlegg VIII til dette kapittelet.

0Tilføyd ved forskrift 24 juni 2014 nr. 871.

Vedlegg til kapittel 2

Vedlegg I. Batterier - merking

Symbol med overkrysset avfallsbeholder:

sf-20040601-0922-k2-01-02.gif

Arealet av symbolet skal utgjøre minst 3 % av den største siden til batteriet eller emballasjens overflate, høyst 5 x 5 cm. For sylinderiske batterier skal symbolet dekke minst 1,5 % av sideoverflaten, høyst 5 x 5 cm. Hvis symbolet blir mindre enn 0,5 x 0,5 cm, er det ikke påkrevd å merke batteriet, men emballasjen skal merkes med et symbol på 1 x 1 cm.

Symbolet for tungmetallinnhold, Hg, Cd og Pb, skal trykkes under symbolet med overkrysset avfallsbeholder. Arealet skal være minst 25 % av arealet til symbolet med overkrysset avfallsbeholder.

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg I til kapittel 3), 24 okt 2012 nr. 988.

Vedlegg II. Forordning om kapasitetsmerking av batterier 

Forordning (EU) nr. 1103/2010: pdf.gif

0Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg II til kapittel 3), 24 okt 2012 nr. 988.

Vedlegg III. Materialer og deler som er unntatt fra forbudet i § 2-19 

Materialer og delerOmfang av og utløpsdato for unntaketMerkes eller gjøres identifiserbare i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav b) iv)
Bly som bestanddel i legeringer
1 a) Stål beregnet på bearbeiding og satsvis varmgalvaniserte ståldeler som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly.
1 b) Kontinuerlig galvanisert stålplate som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.
2 a) Aluminium beregnet på bearbeiding med et blyinnhold på opptil 2 vektprosent.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2005.
2 b) Aluminium med et blyinnhold på opptil 1,5 vektprosent.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
2 c) Aluminium med et blyinnhold på opptil 0,4 vektprosent.
3. Kobberlegering som inneholder opptil 4 vektprosent bly.
4 a) Lagerskåler og -hylser.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
4 b) Lagerskåler og -hylser i motorer, overføringsinnretninger og kompressorer til klimaanlegg.1. juli 2011 og reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2011.
Bly og blyforbindelser i deler
5. Batterier.X
6. Vibrasjonsdempere.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.X
7 a) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer til elastomerer som brukes i bremseslanger, drivstoffslanger, ventilasjonsslanger, elastomerer-/metalldeler i karosseriet samt motoroppheng.Som reservedeler for kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2005.
7 b) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer til elastomerer som brukes i bremseslanger, drivstoffslanger, ventilasjonsslanger, elastomerer-/metalldeler i karosseriet samt motoroppheng, som inneholder opptil 0,5 vektprosent bly.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2006.
7 c) Bindemidler til elastomerer brukt til kraftoverføring som inneholder opptil 0,5 vektprosent bly.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2009.
8 a) Bly i loddemateriale som brukes til å feste elektriske og elektroniske deler til elektroniske kretskort, og bly i belegg til avslutninger på komponenter med unntak av elektrolyttkondensatorer av aluminium på komponentben og elektroniske kretskort.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
8 b) Bly i loddemateriale til annen anvendelse enn lodding på elektroniske kretskort eller glass.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2011 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
8 c) Bly i belegg til avslutninger på elektrolyttkondensatorer av aluminium.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2013 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
8 d) Bly som brukes til lodding på glass i luftmengdemålere.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2015 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
8 e) Bly i loddemateriale med høy smeltetemperatur (dvs. blylegeringer som inneholder 85 vektprosent bly eller mer).X1
8 f) a) Bly som blir brukt i koplingssystemer med bøyelige stifter.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2017 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
8 f) b) Bly som blir brukt i koblingssystemer med bøyelige stifter annet enn i kontaktflater i koblingssystemer for kabelføringer i kjøretøyer.X1
8 g) Bly i loddemateriale for bruk til stabil elektrisk kopling mellom halvlederskiver og -substrat i integrerte kretser med Flip Chip.X1
8 h) Bly i loddemateriale som brukes til å feste varmespredere til kjøleribber i halvlederenheter med en chipstørrelse på minst 1 cm² av projeksjonsflaten og en nominell strømtetthet på minst 1 A/mm² av silisiumchipflaten.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
8 i) Bly i loddemateriale til elektriske anvendelser på glass, bortsett fra lodding på laminert glass.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
8 j) Bly i loddemateriale for lodding av laminert glass.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2020 og reservedeler til disse kjøretøyene.X1
9. Ventilseter.Som reservedeler til motortyper som er utviklet før 1. juli 2003.
10 a) Elektriske og elektroniske deler som inneholder bly i glass eller keramisk materiale, i en matrise av glass eller keramisk materiale, i glasskeramisk materiale eller i en matrise av glasskeramisk materiale.
Dette unntaket omfatter ikke bruk av bly i:
- glass i lyspærer og glasur på tennplugger
- dielektrisk keramikk i bestanddelene som er oppført i 10 b, 10 c og 10 d
X2 (for andre deler enn piezoelektriske motorer)
10 b) Bly i piezobasert dielektrisk keramikk i kondensatorer som inngår i integrerte kretser eller diskrete halvledere.
10 c) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer med merkespenning som er lavere enn 125 V AC eller 250 V DC.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler for disse kjøretøyene.
10 d) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer som kompenserer for avvik knyttet til temperatur hos følere i sonarsystemer med ultralyd.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2017 og reservedeler til disse kjøretøyene.
11. Pyrotekniske tennere.Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2006 og reservedeler til disse kjøretøyene.
12. Blyholdige termoelektriske materialer i elektriske anvendelser i motorvogner for å redusere CO₂ -utslipp ved gjenvinning av varme fra avgasser.Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2019 og reservedeler til disse kjøretøyene.X
Seksverdig krom
13 a) Korrosjonshindrende belegg.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2007.
13 b) Korrosjonshindrende belegg på bolter og muttere til bruk på understell.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
14. Som korrosjonsvern for kjølesystemer av karbonstål i absorpsjonskjøleskap i campingbiler med opptil 0,75 vektprosent i kjølemiddelet, unntatt i de tilfeller der andre kjøleteknologier er tilgjengelige (dvs. tilgjengelig på markedet for anvendelse i campingbiler) og ikke har negativ innvirkning på miljø, helse og/eller forbrukersikkerhet.X
Kvikksølv
15 a) Utladningslamper til frontlykter.Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2012 og reservedeler til disse kjøretøyene.X
15 b) Lysrør som brukes i belysning i instrumentpaneler.Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2012 og reservedeler til disse kjøretøyene.X
Kadmium
16. Batterier til elektriske kjøretøyer.Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 31. desember 2008.
1Demontering dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelse av denne bestemmelse skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
2Demontering dersom terskelverdien på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 8 a) og 8 j)). Ved anvendelse av denne bestemmelse skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
 

Merknader:

-En høyeste konsentrasjonsverdi på opptil 0,1 vektprosent bly, seksverdig krom og kvikksølv og opptil 0,01 vektprosent kadmium godtas i homogent materiale.
-Ombruk av deler av kjøretøyer som allerede var brakt i omsetning på utløpsdatoen for et unntak, er tillatt uten begrensninger, ettersom slik ombruk ikke omfattes av forbudet i produktforskriften § 2-19.
-Reservedeler som er markedsført etter 1. juli 2003 og brukt i kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2003, er unntatt fra bestemmelsene i produktforskriften § 2-19.1
1Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på avbalanseringslodd for hjul, kullbørster for elektriske motorer og bremsebelegg.
 
0Endret ved forskrifter 3 juli 2006 nr. 879, 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg III til kapittel 3), 8 mars 2013 nr. 287, 23 juni 2016 nr. 1128.

Vedlegg IV. Krav til bensin og autodiesel

Tabell 1

Krav til bensin

Parameter1EnhetGrenseverdier2


Kriterium
Research-oktantall (RON)-Min.953
Motor-oktantall (MON)-Min.853
RVP - sommer4kPaMaks.70,0
Destillasjon:
- fordampet ved 100 °C% v/vMin.46,0
- fordampet ved 150 °C% v/vMin.75,0
Hydrokarboner:
- olefiner% v/vMaks.18,0
- aromater% v/vMaks.35,0
- benzen% v/vMaks.1,0
Oksygeninnhold% m/mMaks.3,7
Oksygenater:
- metanol% v/vMaks.3
- etanol, stabilisatorer kan være tilsatt% v/vMaks.10
- isopropylalkohol% v/vMaks.12
- tertbutylalkohol% v/vMaks.15
- isobutylalkohol% v/vMaks.15
- etere som inneholder 5 karbonatomer pr. molekyl eller flere% v/vMaks.22
- andre oksygenater5% v/vMaks.15
Svovelinnholdmg/kgMaks.10
Blyinnholdg/lMaks.0,005
0Endret ved forskrifter 12 mai 2005 nr. 430, 24 mars 2009 nr. 351, 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg IV til kapittel 3), 2 nov 2015 nr. 1261.
1Testmetodene er i overensstemmelse med de som er angitt i NS-EN 228:2012. Det kan anvendes en annen analysemetode dersom nøyaktighets- og presisjonsnivået er tilsvarende som ved den analysemetoden som erstattes.
2De anførte verdier er «virkelige verdier». Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkårene i ISO 4259 «Petroleumsprodukter - bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoder» blitt lagt til grunn, og ved fastsettelse av en minimumsverdi har en minste forskjell på 2R over null (R = reproduserbarhet) vært anvendt. Resultatene av de enkelte målingene skal tolkes på basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259 (publisert i 1995).
3Dette utelukker ikke at bensin med lavere oktantall kan markedsføres. Research-oktantallet og motor-oktantallet skal i det minste være henholdsvis 91 og 81.
4Sommerperioden skal begynne senest 1. juni og slutte tidligst 31. august.
5Andre monoalkoholer og etere med sluttkokepunkt som ikke er høyere enn det sluttkokepunktet som er fastsatt i NS-EN 228:2012.
Tabell 2 

Krav til autodiesel

Parameter1EnhetGrenseverdier2


Kriterium
Cetantall-Min.51,0
Densitet ved 15 °Ckg/m³Maks.845
Destillasjon:
- 95 % v/v gjenvunnet ved°CMaks.360
Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)% m/mMaks.8
Svovelinnholdmg/kgMaks.10
FAME-innhold EN 14078% v/vMaks.73
0Endret ved forskrifter 12 mai 2005 nr. 430, 24 mars 2009 nr. 351, 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg IV til kapittel 3), 2 nov 2015 nr. 1261.
1Testmetodene er i overensstemmelse med de som er angitt i NS-EN 590:2013. Det kan anvendes en annen analysemetode dersom nøyaktighets- og presisjonsnivået er tilsvarende som ved den analysemetoden som erstattes.
2De anførte verdier er «virkelige verdier». Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkårene i ISO 4259 «Petroleumsprodukter - bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoder» blitt lagt til grunn, og ved fastsettelse av en minimumsverdi har en minste forskjell på 2R over null (R = reproduserbarhet) vært anvendt. Resultatene av de enkelte målingene skal tolkes på basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259.
3Biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14214.

Vedlegg V. (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg VI. Vaskemiddelforordningen

Se her for å lese forordning (EF) nr. 648/2004 i konsolidert utgave med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 907/2006 og forordning (EF): pdf.gif

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1336/2008: pdf.gif

Se her for å lese forordning (EU) nr. 259/2012: pdf.gif

0Endret ved forskrift 29 nov 2013 nr. 1393 (vedlegg VI A og B opphevet).

Vedlegg VII: Vedlegg til § 2-24 til § 2-26 om organiske forbindelser i maling- og lakkeringsprodukter 

Avsnitt 1: Virkeområde

1. § 2-24 til § 2-26 omfatter maling- og lakkeringsprodukter i de underkategoriene som er angitt under pkt. 1.1. Aerosoler omfattes ikke. Underkategoriene gjelder belegg som med dekorative, funksjonelle og beskyttende formål brukes til bygninger, disses utsmykning og beslag, samt dertil knyttede strukturer.
1.1. Underkategorier
a)Matt innendørs vegg- og takmaling: maling med glansverdi < 25 60° beregnet til bruk på vegger og tak innendørs.
b)Blank innendørs vegg- og takmaling: maling med glansverdi >25 60° beregnet til bruk på vegger og tak innendørs.
c)Utendørs maling for mineralske flater: maling beregnet til bruk på yttervegger av mur, murstein eller puss.
d)Maling for treverk, metall og plast innendørs/utendørs: maling beregnet til utsmykking og kledning, og som danner en dekkende film. Disse malingene er beregnet for enten tre-, metall- eller plastunderlag. Denne underkategorien omfatter også grunninger uten spesielle egenskaper og mellomstrøksmalinger.
e)Lakk, lasur og beis for innendørs/utendørs behandling av tre, metall og plast: transparente eller halvtransparente malinger beregnet til dekorasjon og beskyttelse av tre, metall og plast. Denne underkategori omfatter også dekkbeis. Med dekkbeis menes beis som gir en dekkende film for dekorasjon og beskyttelse av tre mot værpåvirkning jf. definisjonen i EN 927-1 i kategorien halvstabil.
f)Tynnsjiktet lasur, olje eller beis: produkter til tre som har en gjennomsnittlig filmtykkelse på under 5μm, når de testes etter ISO 2808: 1997, metode 5A jf. EN 927-1:1996.
g)Grunning: grunning med forseglings- og/eller isoleringsegenskaper beregnet til bruk som grunnlag på tre, vegger og tak.
h)Heftgrunning: produkt beregnet til å stabilisere løse underlag eller å gi vannavvisende egenskaper og/eller beskytte treverk mot blåved (soppangrep).
i)Enkomponent spesialmaling: overflatebehandlingsprodukter basert på filmdannende materiale. De er beregnet til bruksområder som krever spesielle egenskaper, som f.eks. grunning og topplag til plast, grunning til jernunderlag, grunning til reaktive metaller som f.eks. sink og aluminium, korrosjonshindrende topplag, overflatebehandlingsprodukter til gulv, herunder tre- og sementgulv, produkter med graffitiavvisende og brannhemmende egenskaper, og produkter som skal overholde helsekrav i næringsmiddelindustrien eller i helsesektoren.
j)Tokomponent spesialmaling: overflatebehandlingsprodukter med samme bruksområde som enkomponents spesialmaling, men hvor det tilsettes ennå en komponent (f.eks. tertiære aminer) før påføring.
k)Flerfargede malinger: malinger beregnet å gi tofarget eller flerfarget effekt direkte ved første påføring.
l)Effektmaling: maling beregnet å gi spesielle estetiske effekter på spesielt forberedte og allerede malte eller grunnede underlag, og som deretter behandles med forskjellig verktøy under tørkingen.
2. § 2-24 til § 2-26 omfatter lakkeringsprodukter for reparasjon av kjøretøy i de underkategoriene som framgår av pkt. 2.1. Produktene benyttes til overflatebehandling som utføres som del av reparasjonsarbeid, vedlikehold eller dekorering av motorkjøretøy eller til deler av motorkjøretøy utenfor bilfabrikkene jf. kjøretøyforskriften jf. direktiv 70/156/EØF.
2.1. Underkategorier
a)Forbehandlings- og rengjøringsprodukter: produkter beregnet på fjerning av gamle lakklag og rust, mekanisk eller kjemisk eller for å gi feste for ny lakkoppbygging.
i)forbehandlingsprodukter: vasketynnere (et produkt beregnet for rengjøring av sprøytepistol og annet utstyr), maling-/lakkfjerner, avfettingsmiddel (herunder antistatprodukter for plast) og silikonfjernere.
ii)rengjøringsprodukter: produkter for rengjøring av overflateforurensning ved klargjøring til og før påføring av dekklag.
b)Sparkelmasse: fyldige materialer beregnet for å påføres for å utfylle dype overflateskader før påføring av grunning.
c)Grunningsprodukt: lakkprodukt beregnet for å påføres på ren metall eller eksisterende lakkflater for å gi korrosjonsbeskyttelse eller for å fylle mindre ujevnheter.
i)fyller: lakkprodukt beregnet for å påføres før påføring av topplakk med henblikk på korrosjonsbestandighet, for å sikre feste for topplakk og for å fremme dannelsen av en jevn overflate ved å utfylle mindre uregelmessigheter i overflaten.
ii)generell metallgrunning: lakkprodukt beregnet til påføring som grunning, for f.eks. å fremme festeevne for eksempel sealer, grunnfyller, plastgrunning, vått-i-vått, «non-sanding» sparkel og sprøytesparkel.
iii)etsgrunning, wash-primer: lakkprodukt som inneholder minst 0,5 vektprosent fosforsyre, beregnet til påføring direkte på rent metall for å gi korrosjonsbestandighet og feste, samt grunning som brukes som sveisegrunning og etsende løsninger til galvaniserte overflater og sinkoverflater.
d)Topplakk: pigmentert lakk beregnet for påføring enten i ett enkelt lag eller i flere lag, for å gi glans og holdbarhet. Det omfatter alle anvendte produkter som f.eks. baselakk og klarlakk.
i)baselakk: pigmentert lakkprodukt beregnet på å gi farge og optiske virkninger, men ikke glans eller overflatebestandighet.
ii)klarlakk: transparent lakkprodukt beregnet på å sikre lakkoppbyggingen den endelige glans og bestandighet.
e)Spesiallakker: topplakkprodukter med spesielle egenskaper, som f.eks. metallik- eller perlemorseffekt i et enkelt lag, dekkende og klare lakker (f.eks. ripefast og fluorholdig klarlakk), reflekterende baselakk, strukturlakk (f.eks. hammerlakk), sklisikker lakk, understellmasse, steinslagsbeskyttende lakk, interiørlakk og aerosoler. 

Avsnitt 2: Grenseverdier for maksimalt VOC-innhold 

Tabell A: maksimalt VOC-innhold i bygningsmaling og -lakk 

Underkategori av produkterType**Fase I VOC g/l* fra 1.1.2007Fase II VOC g/l* fra 1.1.2010
aMatt vegg- og takmaling (glansnivå < 25 60°)VF
LB
75
400
30
30
bBlank vegg- og takmaling (glansnivå >25 60°)VF
LB
150
400
100
100
cUtendørs maling for mineralske flaterVF
LB
75
450
40
430
dMaling for treverk, metall eller plast innendørs/utendørsVF
LB
150
400
130
300
eLakk, lasur og beis for innendørs/utendørs behandling av tre, metall og plastVF
LB
150
500
130
400
fTynnsjiktet lasur, olje eller beisVF
LB
150
700
130
700
gGrunningVF
LB
50
450
30
350
hHeftgrunningVF
LB
50
750
30
750
iEnkomponent spesialmalingVF
LB
140
600
140
500
jTokomponent spesialmalingVF
LB
140
550
140
500
kFlerfargede malingerVF
LB
150
400
100
100
lEffektmalingVF
LB
300
500
200
200
*g/l bruksklart produkt. For maling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt løsemidler eller løsemiddelholdige komponenter for å bli bruksklare, gjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand.
**(VF) = vannfortynnbar maling, dvs. maling/middel hvor viskositeten er regulert med vann. (LB) = løsemiddelbasert maling, dvs. maling/middel hvor viskositeten er regulert med organiske løsemidler
 

Tabell B: maksimalt VOC-innhold i lakkeringsprodukter reparasjon av kjøretøy 

ProduktkategoriOverflatebehandlingsmiddelVOC g/l* fra 1.1.2007
aProdukter til forbehandling og rensingForbehandlingsprodukt
Rengjøringsprodukter
850
200
bSparkelmasseAlle typer250
cGrunningsprodukterFyller og generell metallgrunning
Etsgrunning, wash-primer
540
780
dTopplakkAlle typer420
eSpesiallakkAlle typer840
*bruksklart produkt. Med unntak for kategori a skal det ses bort fra eventuelt vanninnhold i det bruksklare produktet. For maling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt løsemidler eller løsemiddelholdige komponenter for å bli bruksklare, gjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand.
 

Avsnitt 3: Analysemetoder

Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er under 15 vektprosent og reaktive fortynnere ikke er til stede

Prøving
ParameterMåleenhetMetodeTidspunkt offentliggjort
VOC-innholdg/lISO 11890-22006

Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er 15 vektprosent eller mer, og reaktive fortynnere ikke er til stede

Prøving
ParameterMåleenhetMetodeTidspunkt offentliggjort
VOC-innholdg/lISO 11890-12007
VOC-innholdg/lISO 11890-22006

Tillatt analysemetode for VOC-innhold når reaktive fortynnere er til stede

Prøving
ParameterMåleenhetMetodeTidspunkt offentliggjort
VOC-innholdg/lASTMD 23692003
0Tilføyd ved forskrift 26 okt 2005 nr. 1272, endret ved forskrifter 6 mars 2006 nr. 295 (tidligere vedlegg VI), 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg VII til kapittel 3), 9 juli 2012 nr. 755.

Vedlegg VIII. Vedlegg til § 2-33 om N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker 

I. Grunnregler for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og av N-nitrosamindannende stoffer

1.Væske brukt i utlekkingstester (spyttestløsning)

Væsken som skal brukes i utlekkingstesten, fremstilles ved å løse opp 4,2 g natriumbikarbonat (NaHCO₃ ), 0,5 g natriumklorid (NaCl), 0,2 g kaliumkarbonat (K₂ CO₃ ) og 30 mg natriumnitritt (NaNO₂ ) i 1 liter destillert vann eller vann av tilsvarende kvalitet. Løsningens pH-verdi skal være lik 9.

2.Prøvevilkår

Materialprøver fra et passende antall narresmokker senkes ned i spyttestløsningen i 24 timer ved en temperatur på 40° C (+/- 2° C). 

II. Kriterier for metoden for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer

1.Utlekking av N-nitrosaminer bestemmes i en delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. N-nitrosaminene ekstraheres med diklorometan (DCM) uten frie nitrosaminer og bestemmes ved gasskromatografi. Utlekking av N-nitrosamindannende stoffer bestemmes i en annen delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. De N-nitrosamindannende stoffene omdannes til nitrosaminer ved syrning av delmengden med saltsyre. Deretter ekstraheres nitrosaminene fra løsningen med DCM og bestemmes ved gasskromatografi.
0Tilføyd ved forskrift 24 juni 2014 nr. 871.

Kapittel 2a. Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter)

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-1.Virkeområde

EE-produkter innenfor følgende produktkategorier er omfattet av virkeområdet for kapittel 2a:

1.Store husholdningsapparater
2.Små husholdningsapparater
3.IT- og telekommunikasjonsutstyr
4.Forbrukerutstyr
5.Belysningsutstyr
6.Elektrisk og elektronisk verktøy
7.Leketøy, fritids- og sportsutstyr
8.Medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som også er elektrisk og elektronisk utstyr.
9.Overvåkings- og kontrollinstrumenter, herunder industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter konstruert utelukkende for industriell og yrkesmessig bruk
10.Salgsautomater
11.Annet elektrisk og elektronisk utstyr som ikke omfattes av noen av de ovennevnte kategorier.

Kabler og reservedeler for reparasjon, ombruk, oppgradering av funksjoner eller forbedring av kapasitet er omfattet av produktkategoriene i første ledd.

Med kabler menes alle kabler med en merkespenning på mindre enn 250 volt, som fungerer som en forbindelse eller en forlengelse for å knytte EE-produkter til det elektriske uttaket, eller for å forbinde to eller flere EE-produkter med hverandre.

Med reservedel menes en separat del av et EE-produkt som kan erstatte en del av produktet. Dette produktet kan ikke fungere etter hensikten uten den nevnte delen. EE-produktets funksjonsdyktighet gjenopprettes eller forbedres når delen erstattes av en reservedel.

Bestemmelsene i kapittel 2a gjelder ikke for:

a)utstyr som er nødvendig for å beskytte viktige sikkerhetsinteresser i statene i EØS-området, herunder våpen, ammunisjon og krigsmateriell for særlige militære formål,
b)utstyr konstruert for å sendes ut i rommet,
c)stasjonært industriverktøy i stor målestokk, definert som en stor samling av maskiner, utstyr, og/eller bestanddeler som virker sammen for en særskilt bruk, som permanent installeres og demonteres av fagfolk, og som brukes og vedlikeholdes av fagfolk i et produksjonsanlegg for industrien eller i et forsknings- og utviklingsanlegg,
d)faste anlegg i stor målestokk, definert som et stort anlegg som består av en kombinasjon av flere typer apparater og eventuelt andre innretninger som sammenstilles og installeres av fagfolk, som er beregnet for permanent bruk på et forhåndsdefinert eller særskilt angitt sted, og som demonteres av fagfolk,
e)transportmidler for personer eller gods, unntatt ikke typegodkjente elektriske kjøretøyer med to hjul,
f)ikke-veigående mobile maskiner som bare gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk, definert som maskiner med en egen kraftforsyning, hvis drift krever enten mobilitet eller kontinuerlig eller halvkontinuerlig bevegelighet mellom en rekke faste arbeidssteder mens arbeidet pågår, og som utelukkende gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk,
g)aktivt implanterbart medisinsk utstyr, som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr,
h)solcellepaneler beregnet på bruk i et anlegg som konstrueres, monteres og installeres av fagfolk for permanent bruk på et fastsatt sted for å produsere energi fra sollys for offentlig, kommersiell og industriell bruk samt til boligformål,
i)utstyr som er særskilt konstruert for forsknings- og utviklingsformål og som bare gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk,
j)utstyr som er særskilt konstruert for, og som skal installeres som en del av en annen type utstyr som er unntatt fra eller ikke omfattes av denne forskriftens virkeområde, som bare kan oppfylle sin funksjon dersom det er en del av det nevnte utstyret, og bare kan erstattes av utstyr som er særskilt konstruert på samme måte.
0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-2.Definisjoner

Med EE-produkter i kapittel 2a menes

a)elektrisk og elektronisk utstyr som er avhengig av elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å fungere tilfredsstillende
b)utstyr for generering, overføring og måling av slik kraft og slike felt som er konstruert for bruk med en merkespenning på høyst 1000 volt for vekselstrøm og 1500 volt for likestrøm.

Med avhengig i første ledd menes behov for elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å oppfylle minst en tilsiktet funksjon.

Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som produserer et EE-produkt, eller som får slikt utstyr konstruert eller produsert, og som markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke.

Med importør menes enhver fysisk eller juridisk person etablert i EØS-området som bringer et EE-produkt fra et land utenfor EØS-området i omsetning på EØS-markedet.

Med distributør menes enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er produsenten eller importøren, og som gjør et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet.

Med import menes import til EØS-området.

Med eksport menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.

Med omsetning menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-3.Forbud mot visse stoffer i EE-produkter

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette EE-produkter hvor innholdet i homogene materialer av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), eller polybromerte difenyletere (PBDE) er over 0,1 vektprosent, og av kadmium er over 0,01 vektprosent.

Med homogent materiale menes et tvers igjennom ensartet materiale eller et materiale bestående av en kombinasjon av materialer, som ikke kan skilles eller deles opp i ulike materialer ved mekaniske handlinger, som f.eks. skruing, skjæring, knusing, maling og sliping.

For EE-produkter i følgende produktkategorier gjelder forbudet i første ledd fra:

a)Produktkategori 8 og 9: 22. juli 2014.
b)Produktkategori 8 medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk: 22. juli 2016.
c)Produktkategori 9 industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter: 22. juli 2017.
d)EE-produkter som ikke tidligere har vært regulert og som ikke er omfattet av a) til c): 22. juli 2019.

Forbudet i første ledd gjelder ikke for bruksområder som har fått tidsbegrenset unntak listet i vedlegg 1 og 2. Unntak gitt for EE-produkter i produktkategori 1–7, 10 og 11 har en gyldighetstid på inntil fem år og produktkategori 8 og 9 har en gyldighetstid på inntil sju år.

Første ledd gjelder ikke reservedeler som er gjenvunnet fra EE-produkter som ble omsatt på EØS-markedet før 1. juli 2006, og som brukes i EE-produkter som omsettes på EØS-markedet før 1. juli 2016. Det forutsettes at ombruken finner sted i kontrollerbare, lukkede retursystemer mellom bedrifter, og at forbrukeren informeres om at delene består av gjenvunnet materiale.

Importøren og distributøren skal underrette alle tidligere salgsledd og Miljødirektoratet dersom de mener eller har grunn til å tro at et EE-produkt ikke er i samsvar med kravet i første ledd.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 11 juli 2015 nr. 893.
§ 2a-4.Produksjonskontroll og teknisk dokumentasjon

Produsenten skal utføre eller få utført produksjonskontroll og utarbeide teknisk dokumentasjon i samsvar med vedlegg 5 og skal oppbevare denne dokumentasjonen i ti år etter at EE-produktene er omsatt for første gang på EØS-markedet. Produsenten skal sørge for at nødvendig dokumentasjon følger produktet.

Importøren skal sikre at den tekniske dokumentasjonen på anmodning fra Miljødirektoratet kan gjøres tilgjengelig for myndigheten i ti år etter at EE-produktene er omsatt for første gang på EØS-markedet.

Distributøren skal påse at nødvendig dokumentasjon på norsk følger EE-produktet.

Det er forbudt å importere EE-produkter som det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for og som ikke ledsages av nødvendig dokumentasjon.

Det er forbudt å omsette EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for disse produktene.

Med nødvendig dokumentasjon i denne bestemmelsen menes dokumenter som inneholder CE-merket, navn og adresse eller type-, parti- eller serienummer, jf. § 2a-6, § 2a-7 og § 2a-8, dersom det ikke er mulig å påføre denne merkingen på produktet.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 11 juli 2015 nr. 893.
§ 2a-5.Samsvarserklæring

Produsenten skal utarbeide en samsvarserklæring. Denne erklæringen skal fastslå at produktet overholder kravene i § 2a-3 og være på norsk eller engelsk. Samsvarserklæringen skal utformes i samsvar med vedlegg 4 og oppdateres ved endringer i regelverket eller produktet. Produsenten skal oppbevare samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er omsatt for første gang på EØS-markedet.

Importøren skal oppbevare en kopi av samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er omsatt for første gang på EØS-markedet og stille den til rådighet for Miljødirektoratet.

Det er forbudt å importere EE-produkter som det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for i samsvar med først ledd.

Det er forbudt å omsette EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for disse produktene.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 11 juli 2015 nr. 893.
§ 2a-6.CE-merking

Produsenten skal påføre CE-merket. CE-merket skal påføres selve EE-produktet slik at det er synlig, lett leselig og ikke kan fjernes. Dersom det ikke er mulig å påføre CE-merket på EE-produktet, kan merket påføres emballasjen og i dokumenter som følger med produktet.

Det er forbudt å importere og omsette EE-produkter som ikke er påført CE-merket i samsvar med første ledd.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-7.Navn og adresse

Produsenten og importøren skal påføre eget navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse på EE-produktet. Dersom påføring direkte på produktet ikke er mulig, kan disse opplysningene i stedet gis på emballasjen eller i dokumenter som følger produktet. Adressen skal angi ett enkelt sted der produsenten kan kontaktes.

Det er forbudt å importere og omsette EE-produkter som ikke er påført produsentens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd. Det er forbudt å omsette EE-produkter som ikke er påført importørens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-8.Type- og serienummer

Produsenten skal påføre EE-produktet type-, parti- eller serienummer eller et annet element som gjør det mulig å identifisere det. Dersom EE-produktets størrelse eller art ikke tillater påføring av et slikt element, kan de nødvendige opplysningene gis på emballasjen eller i dokumenter som følger med produktet.

Det er forbudt å importere og omsette EE-produkter som ikke er påført type-, parti- eller serienummer eller annet element som gjør det mulig å identifisere det i samsvar med første ledd.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-9.Merking med avkrysset avfallsbeholder og informasjon for å fremme miljømessig forsvarlig avfallsbehandling mv.

EE-produkter skal merkes med et piktogram som består av en overkrysset avfallsbeholder på hjul, som vist her: sf-20040601-0922-k2a-01-01.gif

Streken under avfallsbeholderen betyr at produktet ble gjort tilgjengelig for omsetning etter 13. august 2005. Streken kan erstattes av datomerking. Datomerkingen skal enten være åååå.mm.dd eller datokode. En eventuell datokode må gjøres tilgjengelig for behandlingsanleggene for EE-avfall.

Merkingen skal fremgå på produktet. Unntaksvis kan emballasjen, bruksanvisningen og garantibeviset merkes hvis dette er nødvendig på grunn av produktets størrelse eller funksjon.

Før 15. august 2018 gjelder merkekravene i denne bestemmelsen ikke for glødelamper eller lysarmaturer til husholdninger.

Produsenter skal sørge for at det gis opplysninger om:

a)hvilke materialer og komponenter produktet inneholder,
b)innhold av farlige stoffer og stoffblandinger og hvor disse er plassert i produktet og
c)behandling av produktet som avfall, inkludert hvordan produktet kan forberedes til ombruk.

Opplysningene skal gis for hver enkelt type nytt EE-produkt som er tilgjengelig for omsetning.

Formålet med opplysningene er å legge til rette for vedlikehold, oppgradering og renovering av EE-produkter, samt miljømessig forsvarlig behandling av kasserte EE-produkter i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for behandlingsanlegg innen ett år etter at produktet er gjort tilgjengelig for omsetning. Opplysningene skal gis i form av manualer eller elektroniske medier (f.eks. cd-rom eller online-tjenester) og ha det omfang som er nødvendig for en miljømessig forsvarlig behandling av produktet når det ender som avfall.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-10.Serieproduksjon

Produsenten skal ha prosedyrer for å sikre at alle produkter i en serieproduksjon er i samsvar med § 2a-3. Det skal tas hensyn til endringer i produktets konstruksjon eller egenskaper, samt endringer i de harmoniserte standarder eller de tekniske spesifikasjoner det er vist til i samsvarserklæringen.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-11.Register

Produsent og importør skal føre register over EE-produkter som ikke er i samsvar med regelverket og over tilbakekalte produkter, og holde distributørene løpende underrettet. Importøren skal før EE-produkter omsettes for første gang på EØS-markedet sikre at produsenten har ført slikt register.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-12.Representant

Produsenten kan utpeke en representant gjennom skriftlig fullmakt. Representanten er ansvarlig for de oppgaver som er angitt i fullmakten og fullmakten skal som minimum omfatte plikt for representanten til å holde samsvarserklæringen og den tekniske dokumentasjonen tilgjengelig for Miljødirektoratet i ti år etter at EE-produktet er omsatt på EØS-markedet for første gang.

Representanten kan ikke overta produsentens plikt til å sikre at EE-produktet er i samsvar med kravene i § 2a-3 og til å utarbeide teknisk dokumentasjon.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 11 juli 2015 nr. 893.
§ 2a-13.Tilfeller der produsentens forpliktelser gjelder for importører og distributører

Importør eller distributør anses som produsent og skal oppfylle produsentens forpliktelser i kapittel 2a når vedkommende importør eller distributør importerer eller omsetter EE-produkter under eget navn eller varemerke, eller endrer produkter som allerede er importert eller omsatt på en måte som kan påvirket produktenes samsvar med forbudet i § 2a-3.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2a-14.Identifikasjon av markedsdeltakere

Både produsent, produsentens representant, importør og distributør av EE-produkter skal på anmodning fra Miljødirektoratet, i en periode på ti år etter at EE-produktet er omsatt på EØS-markedet for første gang, identifisere:

a)alle markedsdeltakere som har levert EE-produkt til dem, og
b)alle markedsdeltakere som de har levert EE-produkt til.

Med markedsdeltakere i denne bestemmelsen menes produsent, produsentens representant, importør og distributør.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 11 juli 2015 nr. 893.
§ 2a-15.Søknad om unntak

Produsent eller dennes representant, importør eller distributør kan søke EU-kommisjonen om unntak fra forbudet i § 2a-3. Krav til søknad og vilkår for å få unntak følger av vedlegg 3.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg til kapittel 2a

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 1
BRUKSOMRÅDER SOM ER UNNTATT FRA FORBUDET I § 2a-3 

UnntakUnntaket gjelder fram til:
1Kvikksølv i (kompakte) lysrør med én sokkel, høyst (per brenner):
1(a)For generelle belysningsformål < 30 W: 2,5 mgUtløper 21. juli 2016
1(b)For generelle belysningsformål ≥ 30 W og < 50 W: 3,5 mgUtløper 21. juli 2016
1(c)For generelle belysningsformål ≥ 50 W and < 150 W: 5 mgUtløper 21. juli 2016
1(d)For generelle belysningsformål ≥ 150 W: 15 mgUtløper 21. juli 2016
1(e)For generelle belysningsformål med rund eller kvadratisk utforming og rørdiameter ≤ 17 mm: 7 mgUtløper 21. juli 2016
1(f)For spesielle formål: 5 mgUtløper 21. juli 2016
1(g)For generelle belysningsformål < 30 W med en levetid på minst 20 000 timer: 3,5 mgUtløper 31. desember 2017
2(a)Kvikksølv i rette lysrør med to sokler for generelle belysningsformål, høyst (per lampe):
2(a)(1)Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter < 9 mm (f.eks. T2): 4 mgUtløper 21. juli 2016
2(a)((2)Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter ≥ 9 mm og ≤ 17 mm (f.eks. T5): 3 mgUtløper 21. juli 2016
2(a)(3)Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter > 17 mm og ≤ 28 mm (f.eks. T8): 3,5 mgUtløper 21. juli 2016
2(a)(4)Trifosforlysrør med normal levetid og rørdiameter < 28 mm (f.eks. T2): 3,5 mgUtløper 21. juli 2016
2(a)((5)Trifosforlysrør med lang levetid (≥ 25000 h): 5 mgUtløper 21. juli 2016
2(b)Kvikksølv i andre lysrør, høyst (per lampe):
2(b)(1)Lineære halofosfatlamper med rør > 28 mm (f.eks. T10 og T12): 10 mgUtløper 13. april 2012
2(b)(2)Ikke-lineære halofosfatlamper (alle diametre): 15 mgUtløper 13. april 2016
2(b)(3)Ikke-lineære trifosforlysrør med rørdiameter > 17 mm (f.eks. T9): 15 mgUtløper 21. juli 2016
2(b)(4)Lamper for andre generelle belysningsformål og for spesielle formål (f.eks. induksjonslamper): 15 mgUtløper 21. juli 2016
3Kvikksølv i kalde katodelysrør og lysrør med eksterne elektroder (CCFL og EEFL) for spesielle formål, høyst (per lampe):
3(a)Korte (≤ 500 mm): 3,5 mgUtløper 21. juli 2016
3(b)Middels lange (> 500 mm og ≤ 1500 mm): 5 mgUtløper 21. juli 2016
3(c)Lange (> 1 500 mm): 13 mgUtløper 21. juli 2016
4(a)Kvikksølv i andre lavtrykksutladningslamper (per lampe): 15 mgUtløper 21. juli 2016
4(b)Kvikksølv i høytrykksnatriumlamper (damplamper) for generelle belysningsformål, som i lamper med forbedret fargegjengivelsesindeks Ra > 60, ikke overstiger (per brenner):
4(b)-IP ≤ 155 W: 30 mgUtløper 21. juli 2016
4(b)-II155 W < P ≤ 405 W: 40 mgUtløper 21. juli 2016
4(b)-IIIP> 405 W: 40 mgUtløper 21. juli 2016
4(c)Kvikksølv i andre høytrykksnatriumlamper (damplamper) for generelle belysningsformål, høyst (per brenner):
4(c)-IP ≤ 155 W: 25 mgUtløper 21. juli 2016
4(c)-II155 W < P ≤ 405 W: 30 mgUtløper 21. juli 2016
4(c)-IIIP> 405 W: 40 mgUtløper 21. juli 2016
4(d)Kvikksølv i høytrykkskvikksølvlamper (HPMV) (damplamper)Utløper 13. april 2015
4(e)Kvikksølv i metallhalogenlamper (MH)Utløper 21. juli 2016
4(f)Kvikksølv i andre utladningslamper for spesielle formål, som ikke er særskilt nevnt i dette vedleggUtløper 21. juli 2016
4(g)Kvikksølv i håndlagede gassutladningslamper (HLDT) til bruk i skilt, dekorativ eller arkitektonisk belysning samt spesialbelysning og lyskunstUtløper 31. desember 2018
5(a)Bly i glass i katodestrålerørUtløper 21. juli 2016
5(b)Bly i glass i lysrør, høyst 0,2 vektprosentUtløper 21. juli 2016
6(a)Bly som legeringselement i stål for maskineringformål og i galvanisert stål som inneholder opptil 0,35 vektprosent blyUtløper 21. juli 2016
6(b)Bly som legeringselement i aluminium som inneholder opptil 0,4 vektprosent blyUtløper 21. juli 2016
6(c)Kobberlegeringer som inneholder opptil 4 vektprosent blyUtløper 21. juli 2016
7(a)Bly som loddemateriale med høy smeltetemperatur (dvs. blybaserte legeringer som inneholder 85 vektprosent bly eller mer)Utløper 21. juli 2016
7(b)Bly i loddemateriale for servere, lagringssystemer og arraylagringssystemer, nettinfrastruktursystemer for kobling, signalering, overføring og nettverksdrift for telekommunikasjonUtløper 21. juli 2016
7(c)-IElektriske og elektroniske bestanddeler som inneholder bly i glass eller keramikk, unntatt dielektrisk keramikk i kondensatorer, f.eks. piezoelektronisk utstyr, eller i en matriseforbindelse av glass eller keramikkUtløper 21. juli 2016
7(c)-IIBly i dielektrisk keramikk i kondensatorer for en merkespenning på 125 V vekselstrøm eller 250 V likestrøm eller høyereUtløper 21. juli 2016
7(c)-IIIBly i dielektrisk keramikk i kondensatorer for en merkespenning på mindre enn 125 V vekselstrøm eller 250 V likestrømKan brukes i reservedeler for elektrisk og elektronisk utstyr som ble brakt i omsetning før 1. januar 2013. Utløper 21. juli 2016
7(c)-IVBly i PZT-baserte dielektriske keramiske materialer til kondensatorer som inngår i integrerte kretsløp eller diskrete halvledereUtløper 21. juli 2016
8(a)Kadmium og dets forbindelser i termiske engangssikringer av pellettypen (smeltesikringer)
Kan brukes i reservedeler for elektrisk og elektronisk utstyr som ble brakt i omsetning før 1. januar 2012. Utløper 21. juli 2016
8(b)Kadmium og dets forbindelser i elektriske kontakterUtløper 21. juli 2016
9Seksverdig krom som antikorrosjonsmiddel i karbonstålkjølesystemet i absorpsjonskjøleskap, høyst 0,75 vektprosent i kjølemiddeletUtløper 21. juli 2016
9(b)Bly i lagerskåler og bøssinger for kjølemiddelkompressorer for oppvarmings-, ventilasjon-, luftkondisjonerings- og kjøleanvendelser (HVACR)Utløper 21. juli 2016
11(a)Bly brukt i «C-press»-koplingssystemer med bøyelige kontaktpinner
Kan brukes i reservedeler for elektrisk og elektronisk utstyr som ble brakt i omsetning før 24. september 2010. Utløper 21. juli 2016
11(b)Bly brukt i andre koplingssystemer enn «C-press»-koplingssystemer med bøyelige kontaktpinnerKan brukes i reservedeler for elektrisk og elektronisk utstyr som ble brakt i omsetning før 1. januar 2013. Utløper 21. juli 2016
12Bly som beleggmateriale for C-ring i varmeledende modulKan brukes i reservedeler for elektrisk og elektronisk utstyr som ble brakt i omsetning før 24. september 2010. Utløper 21. juli 2016
13(a)Bly i hvitt glass brukt til optiske anvendelserUtløper 21. juli 2016
13(b)Kadmium og bly i filterglass og glass som brukes til reflektansstandarderUtløper 21. juli 2016
14Bly i loddemateriale som inneholder mer enn to elementer for forbindelsen mellom pinnene og mikroprosessorpakken, med et blyinnhold på mer enn 80 vektprosent og mindre enn 85 vektprosentKan brukes i reservedeler for elektrisk og elektronisk utstyr som ble brakt i omsetning før 1. januar 2011. Utløper 21. juli 2016
15Bly i loddemateriale for å opprette en elektrisk forbindelse mellom halvledersokkelflaten og -ladningsbæreren i pakker av integrerte kretser av «flip chip»-typenUtløper 21. juli 2016
16Bly i rette glødelamper med silikatbelagte rørUtløp 1. september 2013
17Blyhalogenid som strålekilde i høyintensive utladningslamper (HID) i reprografianvendelser for yrkesmessig brukUtløper 21. juli 2016
18(a)Bly som aktivator i lyspulveret (én vektprosent bly eller mindre) i utladningslamper som brukes som spesiallamper for reprografi, litografi, insektfeller, fotokjemiske prosesser og herdingsprosesser, og som inneholder lysstoff, som f.eks. SMS ((Sr,Ba) 2 MgSi₂ O7 :Pb)Utløp 1. september 2011
18(b)Bly som aktivator i lyspulveret (én vektprosent bly eller mindre) i utladningslamper som brukes som bruningslamper, og som inneholder lysstoff, som f.eks. BSP (BaSi₂ O5 :Pb)Utløper 21. juli 2016
19Bly med PbBiSn-Hg og PbInSn-Hg i særskilte forbindelser som hovedlegering og med PbSn-Hg som tilleggslegering i svært kompakte energisparelamper (ESL)Utløp 1. juni 2011
20Blyoksid i glassloddemateriale som brukes til å feste fremre og bakre underlag av flate lysrør brukt i flytende krystall-skjermer (LCD-er)Utløp 1. juni 2011
21Bly og kadmium i trykkfarge for påføring av emalje på glass, som f.eks. borosilikat- og natronkalkglassUtløper 21. juli 2016
23Bly i overflatebelegg på «fine pitch»-bestanddeler, unntatt stikkontakter med en høyde på 0,65 mm og mindreKan brukes i reservedeler for elektrisk og elektronisk utstyr som ble brakt i omsetning før 24. september 2010. Utløper 21. juli 2016
24Bly i loddematerialer for lodding av skiveformede og flate keramiske flerlagskondensatorer med maskinerte, gjennomgående hullUtløper 21. juli 2016
25Blyoksid i strukturelementer i elektronstråleskjermer (SED) med overflateledning, særlig i tetningsfritten og fritteringenUtløper 21. juli 2016
26Blyoksid i glassmantelen til lamper av typen «black light blue» (BLB)Utløp 1. juni 2011
27Blylegeringer som loddemateriale for omformere brukt i høyeffekthøyttalere (beregnet for bruk i flere timer ved akustiske effektnivåer på 125 dB SPL og mer)Utløp 24. september 2010
29Bly bundet i krystallglass som definert i vedlegg I (kategori 1, 2, 3 og 4) i rådsdirektiv 69/493/EØF1Utløper 21. juli 2016
30Kadmiumlegeringer som elektromekanisk loddemetall for elektriske ledere plassert direkte på svingespolen i omformere brukt som høyeffekthøyttalere med lydtrykknivåer på 100 dB (A) og merUtløper 21. juli 2016
31Bly i loddemateriale i kvikksølvfrie flate lysrør (som f.eks. brukes i flytende krystallskjermer, design- eller industribelysning)Utløper 21. juli 2016
32Blyoksid i tetningsfritte for montering av vinduer for argon- og kryptonlaserrørUtløper 21. juli 2016
33Bly i loddemateriale for lodding av tynne koppertråder med en diameter på 100 μm og mindre i nettransformatorerUtløper 21. juli 2016
34Bly i metallkeramikkbaserte trimpotensiometereUtløper 21. juli 2016
36Kvikksølv som middel for å hindre katodesprut i likestrømsplasmaskjermer med et innhold på inntil 30 mg per skjermUtløp 1. juli 2010
37Bly i pletteringslaget på høyspenningsdioder med en kropp av sinkboratglassUtløper 21. juli 2016
38Kadmium og kadmiumoksid i tykkfilmpasta brukt på aluminiumsbundet berylliumoksidUtløper 21. juli 2016
39Kadmium i fargekonverterende II–VI-lysdioder (< 10 μg Cd per mm² lysemitterende areal) til bruk i halvlederbaserte belysnings- og skjermsystemer.aUtløp 1. juli 2014
40Kadmium i fotoresistorer til analoge oppkoblere til bruk i profesjonelt lydutstyrUtløp 31. desember 2013
41Bly i loddemateriale og overflatebehandling av elektriske og elektroniske komponenters termineringer og overflatebehandling av kretskort som brukes i tenningsmoduler og andre elektriske og elektroniske motorkontrollsystemerUtløper 31. desember 2018
1EFT L 326 av 29.12.69, s. 36.
 
0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 5 nov 2014 nr. 1401.

Vedlegg 2.
Bruksområder som er unntatt fra forbudet i § 2a-3 som gjelder særskilt for medisinsk utstyr og overvåkings- og kontrollinstrumenter

UnntakUnntaket gjelder fram til:
Utstyr som utnytter eller påviser ioniserende stråling
1. Bly, kadmium og kvikksølv i detektorer for ioniserende stråling.Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
2. Blylagre i røntgenrør.
3. Bly i amplifikasjonsutstyr for elektromagnetisk stråling: mikrokanalplate og kapillærplate.
4. Bly i glassfritte i røntgenrør og bildeforsterkere, og bly i bindemiddel av glassfritte for montering av gasslasere og til vakuumrør for omdanning av elektromagnetisk stråling til elektroner.
5. Bly i utstyr for skjerming mot ioniserende stråling.
6. Bly i testgjenstander for røntgen.
7. Blystearatkrystaller til røntgendiffraksjon.
8. Radioaktiv kadmiumisotopkilde for bærbare røntgenfluorescensspektrometre.
Sensorer, detektorer og elektroder
1a. Bly og kadmium i ionselektive elektroder, herunder glass i pH-elektroder.Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
1b. Blyanoder i elektrokjemiske oksygensensorer.
1c. Bly, kadmium og kvikksølv i detektorer for infrarødt lys.
1d. Kvikksølv i referanseelektroder: kvikksølvklorid med lavt kloridinnhold, kvikksølvsulfat og kvikksølvoksid.
Annet
9. Kadmium i helium-kadmium-lasere.Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
10. Bly og kadmium i atomabsorpsjonsspektroskopilamper.
11. Bly i legeringer som superleder og varmeleder i MRI.
12. Bly og kadmium i metalliske bindinger som skaper superledende magnetkretser i MR-detektorer, SQUID-detektorer, NMR-detektorer (kjernemagnetisk resonans) eller FTMS-detektorer (massespektrometer med fouriertransformasjon)Utløper 30. juni 2021
13. Bly i motvekter.Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
14. Bly i piezoelektriske enkeltkrystallmaterialer for ultralyd-omformere.
15. Bly i loddemateriale for ultralyd-omformere.
16. Kvikksølv i kapasitets- og tapsmålebroer med svært høy nøyaktighet og i høyfrekvente RF-svitsjer og -releer i overvåkings- og kontrollinstrumenter, høyst 20 mg kvikksølv per svitsj eller relé.
17. Bly i loddemateriale i bærbare førstehjelpsdefibrillatorer.Utløper 21. juli 2021
18. Bly i loddemateriale for IR-avbildingsmoduler med høy ytelse for påvisning i området 8–14 μm.Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
19. Bly i LCoS-skjermer (flytende krystall på silikon).
20. Kadmium i røntgenmålefiltre.
21. Kadmium i fosforbelegg i bildeforsterkere for røntgenbilder og i reservedeler for røntgensystemer som bringes i omsetning i EU før 1. januar 2020Utløper 31. desember 2019. I reservedeler for røntgensystemer som bringes i omsetning i EU før 1. januar 2020.
22. Blyacetatmarkører i stereotaktiske hoderammer til bruk ved CT og MR og i posisjoneringssystemer for gammastråle- og partikkelterapiutstyrUtløper 30. juni 2021
23. Bly som legeringsstoff i lagre og sliteflater i medisinsk utstyr som utsettes for ioniserende strålingUtløper 30. juni 2021
24. Bly for å oppnå vakuumtette forbindelser mellom aluminium og stål i bildeforsterkere for røntgenbilderUtløper 31. desember 2019.
25. Bly i overflatebelegg på koplingssystemer med stifter som krever ikke-magnetiske koplinger, og som brukes varig ved en temperatur under –20 °C ved normale bruks- og lagringsforholdUtløper 30. juni 2021
26. Bly i:
- loddemateriale på kretskort,
- belegg på termineringer på elektriske og elektroniske komponenter og belegg på kretskort,
- loddemateriale for tilkopling av ledninger og kabler,
- loddemateriale for tilkopling av transdusere og følere
som brukes varig ved en temperatur under –20 °C ved normale bruks- og lagringsforhold.
Utløper 30. juni 2021
27. Bly i:
- loddemateriale,
- belegg på termineringer på elektriske og elektroniske komponenter og kretskort,
- forbindelsespunkter på elektroniske ledninger, skjermer og innkapslede koplinger
som brukes i:
a) magnetfelt som befinner seg innenfor en radius på én meter fra isosenteret til magneten i medisinsk MR-utstyr, herunder pasientmonitorer som skal brukes innenfor denne radiusen, eller
b) magnetfelt som befinner seg innenfor en avstand på én meter fra den utvendige overflaten til syklotronmagneter, og magneter som brukes til transport av stråler og regulering av stråleretning til bruk ved partikkelterapi.
Utløper 30. juni 2020
28. Bly til loddemateriale til montering av digitale array-detektorer av kadmiumtellurid og kadmiumsinktellurid på kretskortUtløper 31. desember 2017
29. Bly som superleder eller varmeleder i legeringer som brukes i kjølehoder i kryokjølere og/eller i kryokjølte kjølesonder og/eller i kryokjølte ekvipotensialutjevningssystemer i medisinsk utstyr (kategori 8) og/eller i industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenterUtløper 30. juni 2021
30. Seksverdig krom i alkalidispensere som brukes til framstilling av fotokatoder i bildeforsterkere for røntgenbilder.Utløper 31. desember 2019. I reservedeler til røntgensystemer som bringes i omsetning i EU før 1. januar 2020.
31. Bly, kadmium og seksverdig krom i ombrukte reservedeler som er gjenvunnet fra medisinsk utstyr som bringes i omsetning før 22. juli 2014, og som brukes i utstyr i kategori 8 som bringes i omsetning før 22. juli 2021, forutsatt at ombruken finner sted i kontrollerbare, lukkede retursystemer mellom bedrifter, og at forbrukeren informeres om at delene er ombrukteUtløper 21. juli 2021
32. Bly i loddemateriale på kretskort i detektorer og dataregistreringsutstyr for positronemisjonstomografer som er integrert i MR-utstyrUtløper 31. desember 2019
33. Bly i loddemateriale på bestykkede kretskort som brukes i annet mobilt medisinsk utstyr i klasse IIa og IIb i henhold til direktiv 93/42/EØF, enn bærbare defibrillatorer til bruk i akuttsituasjonerFor klasse IIa utløper unntaket 30. juni 2016 og 31. desember 2020 for klasse IIb
34. Bly som aktivator i fluorescerende pulver i utladningslamper som brukes som ekstrakorporale fotofereselamper som inneholder BSP-fosfor (BaSi2O5:Pb)Utløper 22. juli 2021
35. Kvikksølv i kaldkatodelysstoffrør (CCFL) til bakbelysning i LCD-skjermer (høyst 5 mg kvikksølv pr. lyskilde)Utløper 21. juli 2024
36. Bly brukt i andre ledersystemer enn «C-press» ledersystemer med deformerbare ben (compliant pins)Utløper 31. desember 2020. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til industrielle overvåknings- og reguleringsinstrumenter som bringes i omsetning innen den 1. januar 2021
37. Bly i platinerte platinaelektroder (PPE) som benyttes til målinger av ledningsevneUtløper 31. desember 2018
38. Bly i loddemateriale i en grenseflate av SDE (stacked die element) med stor flateUtløper 31. desember 2019. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til CT- og røntgensystemer som bringes i omsetning innen 1. januar 2020.
39. Bly i mikrokanalplater (MCP)Utløper 21. juli 2021 for medisinsk utstyr og overvåknings- og kontrollutstyr, 21. juli 2023 for medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk og 21. juli 2024 for industrielle overvåknings- og kontrollinstrumenter.
40. Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer med merkespenning på mindre enn 125 V AC eller 250 V DCUtløper 31. desember 2020. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til industrielle overvåknings- og reguleringsinstrumenter som bringes i omsetning innen den 1. januar 2021.
41. Bly som termisk stabilisator i polyvinylklorid (PVC), som brukes som basismateriale i amperometriske, potentiometriske og konduktometriske elektrokjemiske sensorer i medisinsk utstyr til in-vitrodiagnostikk for analyse av blod, andre kroppsvæsker og kroppsgasser.Utløper 31. desember 2018
42. Kvikksølv i elektriske roterende konnektorer i intravaskulære ultralydbildesystemer, som er egnet til drift med høy driftsfrekvens (> 50MHz).Utløper 30. juni 2019
0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrifter 5 nov 2014 nr. 1401, 11 juli 2015 nr. 893.

Vedlegg 3

Vilkår for å få unntak

Det kan søkes om unntak forutsatt at dette ikke svekker helse og miljø og dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:

-fjerning eller erstatning av materialene og bestanddelene gjennom konstruksjonsendringer eller gjennom materialer og bestanddeler som ikke krever noen av materialene eller stoffene nevnt i § 2a-3, er av vitenskapelige eller tekniske grunner ikke praktisk mulig
-erstatningsstoffenes pålitelighet er ikke sikret, et erstatningsstoffs pålitelighet er definert som sannsynligheten for at et elektrisk og elektronisk utstyr som inneholder et erstatningsstoff vil oppfylle en nødvendig funksjon uten svikt under nærmere angitte betingelser og i en nærmere angitt tidsperiode
-de samlede negative virkningene av erstatningsstoffene på miljø, helse og forbrukersikkerhet vil høyst sannsynlig oppveie de samlede fordelene ved erstatningen

Det skal også tas hensyn til erstatningsstoffenes tilgjengelighet og sosioøkonomiske virkninger, og eventuelle mulige skadevirkninger på nyskaping. I tillegg bør livssyklusprinsippet benyttes med hensyn til unntakenes generelle virkninger der det er relevant. Tilgjengelighet av et erstatningsstoff er definert som dets evne til å bli produsert og levert innenfor en rimelig tidsperiode sammenlignet med tiden det tar å produsere og levere stoffene oppført i § 2a-3.

Søknader om tildeling, fornyelse eller tilbakekalling av et unntak skal sendes til Kommisjonen. Kommisjonen skal gjøre søknadene offentlig tilgjengelig. Søknader om fornyelse av et unntak skal sendes inn senest 18 måneder før utløpet av unntaket. Dersom søknaden om fornyelse av et unntak avslås, eller unntaket tilbakekalles, skal unntaket slutte å gjelde tidligst 12 og senest 18 måneder etter tidspunktet da søknaden ble avslått.

Krav til søknad

Søknader om unntak, fornyelse eller tilsvarende tilbakekalling av et unntak, kan sendes inn av en produsent, en produsents representant eller en markedsdeltaker i forsyningskjeden og skal minst inneholde:

a)søkerens navn og adresse og kontaktopplysninger,
b)opplysninger om materialet eller komponenten og om de særlige bruksområdene for stoffet i materialet og komponenten som det søkes om unntak eller tilbakekalling av et unntak for, samt om stoffets spesifikke egenskaper,
c)en kontrollérbar og dokumentert begrunnelse for et unntak eller dens tilbakekalling, i tråd med vilkårene som fremgår i avsnittet over,
d)en livssyklusbasert analyse av mulige alternative stoffer, materialer eller utforminger, herunder opplysninger, i den grad de er tilgjengelige, om uavhengig forskning, peer reviewundersøkelser og utviklingsaktiviteter utført av søkeren, og en analyse av tilgjengeligheten av slike alternativer,
e)opplysninger om mulige forberedelser med sikte på ombruk eller gjenvinning av avfallsmateriale fra elektrisk og elektronisk utstyr i forbindelse med hensiktsmessig behandling i henhold til § 2a-9,
f)andre relevante opplysninger,
g)søkerens foreslåtte tiltak for å utvikle, be om å få utviklet og/eller bruke mulige alternativer, herunder en tidsplan for slike tiltak,
h)dersom det er aktuelt, en beskrivelse av hvilke opplysninger som bør anses som forretningshemmeligheter, ledsaget av en kontrollérbar begrunnelse,
i)når det søkes om et unntak, forslag til en presis og klar ordlyd for unntaket,
j)et sammendrag av søknaden.
0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 4. EU-samsvarserklæring 

1.Nr. .... (entydig identifikasjon av det elektriske og elektroniske utstyret):
2.Navn på og adresse til produsenten eller dennes representant:
3.Denne samsvarserklæringen er utstedt på produsentens (eller installatørens) eneansvar:
4.Erklæringens gjenstand (identifikasjon av EE-produktet som gjør det mulig å spore det. Et fotografi kan eventuelt vedlegges):
5.Erklæringens gjenstand beskrevet ovenfor er i samsvar med kapittel 2a.:
6.Eventuelt henvisninger til de relevante harmoniserte standardene som er brukt eller henvisninger til de spesifikasjonene det erklæres samsvar med:
7.Tilleggsopplysninger: 

Undertegnet for og på vegne av: ....................................... ................................................................. 

(sted og utstedelsesdato): 

(navn, stilling) (underskrift):

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 5. Fremgangsmåter for samsvarsvurdering

1.Teknisk dokumentasjon

Den tekniske dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere produktets samsvar med § 2a-3 og skal omfatte en dekkende risikoanalyse og vurdering. Den tekniske dokumentasjonen skal angi kravene som får anvendelse og omfatte, så langt det er relevant for vurderingen, produktets utforming, framstilling og virkemåte. Den tekniske dokumentasjonen, skal der det er relevant, minst inneholde:

a)en generell beskrivelse av produktet
b)konstruksjons- og produksjonstegninger, komponentlister. Lister over delmontasjer, strømkretsskjemaer osv.,
c)beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå nevnte tegninger og lister samt driften av produktet,
d)en liste over de harmoniserte standardene og/eller andre relevante tekniske spesifikasjoner hvis henvisninger er publisert i Den europeiske unions tidende, anvendt delvis eller i sin helhet, samt beskrivelser av de løsninger som er valgt for å oppfylle de grunnleggende kravene i § 2a-3 når disse harmoniserte standardene ikke er anvendt. I tilfeller der harmoniserte standarder er delvis anvendt, skal den tekniske dokumentasjonen angi hvilke deler av standardene som er anvendt,
e)resultatene av konstruksjonsberegninger, utførte undersøkelser osv., samt
f)prøvingsrapporter.
2.Produksjon

Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak slik at produksjonsprosessen og kontrollen av denne sikrer at de fremstilte produktene er i samsvar med den tekniske dokumentasjonen i nr. 1 og med kravene i § 2a-3.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

0Kapitlet opphevet ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113. Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-1.Formål

Formålet med kapittelet er å fremme omsetning av biodrivstoff til veitrafikk og fremme bærekraft for biodrivstoff og flytende biobrensler.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-2.Definisjoner

I dette kapittelet menes med

a)biomasse: den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester av biologisk opprinnelse fra landbruk, skogbruk, fiske, akvakultur og tilhørende næringer, samt den biologisk nedbrytbare delen av industriavfall og kommunalt avfall, likevel ikke avfall av fossilt opphav.
b)biodrivstoff: flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.
c)flytende biobrensel: flytende brensel til andre energiformål enn transport, herunder til elektrisitet og oppvarming og kjøling, produsert av biomasse.
d)avfall: ethvert stoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall.
e)rester: restprodukter fra landbruk, havbruk, fiskeri og skogbruk, samt prosesseringsrester. Et prosesseringsrestprodukt er et stoff som er fremstilt i en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet.
f)omsetter: den som er ansvarlig for innbetaling av særavgift knyttet til drivstoffet eller flytende biobrensel slik de er angitt i særavgiftsforskriften § 5-1 og § 5-2, jf. § 2-1, også dersom drivstoffet eller de flytende biobrenslene er unntatt for særavgifter.
g)støtteordning: alle virkemidler som EØS-stater eller en gruppe EØS-stater benytter for å fremme bruken av energi fra fornybare kilder ved å redusere kostnaden ved denne energien, øke prisen den kan selges for eller ved hjelp av en forpliktelse om fornybar energi eller på annen måte, øke kjøpsvolumet av slik energi.
h)forpliktelse om fornybar energi: nasjonal støtteordning som krever at en gitt andel av energiprodusentenes produksjon utgjøres av energi fra fornybare kilder, at en gitt andel av energileverandørenes leveranser utgjøres av energi fra fornybare kilder, eller at en gitt andel av energiforbrukernes forbruk utgjøres av energi fra fornybare kilder.
i)arealbruksendring: endring i bruken av et areal mellom følgende sju kategorier: de seks arealbrukskategoriene som benyttes av FNs klimapanel (skog, gressmark, dyrket mark, våtmark, bebyggelse og annet), samt en sjuende kategori for jordbruksareal med flerårige vekster, det vil si flerårige vekster hvis stamme normalt ikke høstes årlig, slik som høstingsskog i korte omløp og oljepalmer.
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-3.Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk

De som omsetter drivstoff skal sørge for at minimum 5,5 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år består av biodrivstoff. Kravet kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet.

For oppfyllelse av kravet i første ledd, kan det bare medregnes drivstoff som oppfyller bærekraftskriteriene i § 3-6 til § 3-9 jf. § 3-5.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 809 (i kraft 1 okt 2015, se endringsforskriften for overgangsregler for 2015). Endres ved forskrift 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017).
§ 3-4.Dobbeltelling av visse typer biodrivstoff

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i § 3-3, skal biodrivstoff fremstilt av avfall og rester, lignocellulosemateriale, eller celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel, telle dobbelt sammenliknet med andre biodrivstoff.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014). Endres ved forskrift 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017).
§ 3-5.Krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier

Biodrivstoff og flytende biobrensel som

a)regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, eller
b)er omfattet av økonomiske støtteordninger,

skal, uavhengig av råstoffets opprinnelsesland, oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-6 til § 3-9.

Biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, skal bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp i § 3-6.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-6.Krav til reduksjon av klimagassutslipp

Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2017 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 1. januar 2017 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2018. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014). Endres ved forskrift 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017).
§ 3-7.Arealkriterier for biodiversitet

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være fremstilt av råstoff fra arealer som etter 1. januar 2008 hadde en av følgende statuser, uansett om arealet fortsatt har slik status eller ikke:

a)skog og annet tresatt areal med hjemmehørende arter der det ikke er noen synlige tegn på menneskelig aktivitet, og de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret,
b)arealer som er utpekt:
i.ved lov eller av relevant myndighet for naturvernformål, eller
ii.for vern av sjeldne eller utryddelsestruede økosystemer eller arter anerkjent i internasjonale avtaler eller oppført på lister utarbeidet av mellomstatlige organisasjoner eller Den internasjonale naturvernorganisasjonen, og som er anerkjent i henhold til EØS-avtalen

med mindre det kan dokumenteres at produksjonen av råstoffet ikke kommer i strid med disse naturvernformålene,

c)gressmark med stort biologisk mangfold som er
i.naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker fortsatt vil være gressmark og som opprettholder naturlig artssammensetning og økologiske særtrekk og prosesser, eller
ii.ikke-naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker vil opphøre å være gressmark og som er artsrik og ikke forringet, med mindre det kan dokumenteres at innhøsting av råstoffet er nødvendig for å opprettholde arealets status som gressmark.
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-8.Arealkriterier for arealer med høyt karbonlager

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være produsert av råstoff fra arealer som i januar 2008 hadde følgende status, og som ikke lenger har slik status:

a)våtmarksområder, det vil si arealer som er dekket eller mettet av vann i hele eller en stor del av året,
b)sammenhengende skogkledde områder, det vil si arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet,
c)arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mellom 10 og 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, med mindre det kan dokumenteres at karbonlagrene i arealet før og etter omleggingen er slike at vilkårene i § 3-6 fortsatt vil bli oppfylt når metoden i vedlegg II del C blir anvendt.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke dersom arealet, på det tidspunktet råstoffet ble hentet ut, hadde samme status som i januar 2008.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-9.Andre arealkriterier

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke fremstilles av råstoff fra arealer som var torvmark i januar 2008, med mindre det kan dokumenteres at dyrking og innhøsting av råstoffet ikke innebærer drenering av tidligere udrenert jord.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 2 nov 2015 nr. 1261.
§ 3-10.Rapporteringsplikt på bærekraftskriterier

De som omsetter biodrivstoff og flytende biobrensel etter § 3-5 skal hvert år innen 31. mars rapportere til Miljødirektoratet på oppfyllelse av bærekraftskriteriene for foregående år. Til dette formål skal det benyttes et massebalansesystem som

a)tillater at partier med råstoff eller biodrivstoff med ulike bærekraftsegenskaper kan blandes,
b)krever at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelsen på partiene i bokstav a forblir knyttet til blandingen, og
c)fastsetter at summen av alle partier som trekkes ut av blandingen skal beskrives som å ha de samme bærekraftsegenskapene i de samme mengdene som summen av alle partier som tilføres blandingen.

Rapportering etter første ledd skal også inkludere relevante opplysninger om tiltak som er truffet for vern av jord, vann og luft, utbedring av forringet mark, unngåelse av overdrevent vannforbruk i arealer der vann er en knapp ressurs, og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for å ta hensyn til forholdene nevnt i vedlegg III i dette kapittelet.

Med unntak av biodrivstoff og flytende biobrensler omfattet av § 3-5 andre ledd, skal rapporteringen også oppgi hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som følge av bruk av biomasse fra utbedret forringet mark nevnt i vedlegg II, del C, punkt 7 og 8, og hvorvidt det er benyttet faktor for beregning av utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning i vedlegg II, del C, punkt 1 og 10, jf. vedlegg IV.

Hvis biodrivstoff eller flytende biobrensler som er omfattet av § 3-5 andre ledd er benyttet, skal mengden fremgå av rapporten og det skal vedlegges dokumentasjon på at biodrivstoffet eller biobrenselet er omfattet av § 3-5 andre ledd.

Omsettere kan velge å benytte godkjente frivillige ordninger eller avtaler til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Omsettere skal vedlegge dokumentasjon om hvorvidt forsendelsen av biodrivstoff eller flytende biobrensler er omfattet av en godkjent frivillig ordning, samt navnet på den frivillige ordningen.

Omsettere som fremlegger dokumentasjon eller data i samsvar med godkjente frivillige ordninger eller avtaler, trenger ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene eller opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuelle bærekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen eller avtalen. Det skal oppgis om den godkjente frivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle bærekraftskriteriene som er relevante for det aktuelle biodrivstoffet eller flytende biobrenselet, herunder for de miljømessige og sosiale forholdene nevnt i andre ledd.

Ved eventuell felles oppfyllelse av omsetningskravet i § 3-3 skal opplysninger om omsatt mengde biodrivstoff og oppfyllelse av bærekraftskriteriene fra den enkelte omsetter fremkomme.

Rapporteringsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet skal benyttes ved rapporteringen. Underliggende data skal være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-11.Verifikasjon av bærekraftskriteriene

Rapporteringen etter § 3-10 skal ha vært gjenstand for en uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet.

Revisjonen skal gjennomføres av en ekstern og uavhengig revisor som:

a)har tilstrekkelig generelle ferdigheter og kompetanse: revisoren har god generell kompetanse innen gjennomføring av revisjoner, og
b)har relevante spesifikke ferdigheter og kompetanse: revisoren skal ha de nødvendige ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre revisjonen av den spesifikke aktuelle produksjonskjeden og til å vurdere oppfyllelsen av de aktuelle bærekraftskriterier og relevant regelverk.

Revisoren skal benytte anerkjent, relevant standard for slik revisjon.

Revisjonen skal verifisere at systemene som brukes er nøyaktige, pålitelige og sikret mot svindel. Revisjonen skal vurdere prøvetakingens hyppighet og metode, og dataenes pålitelighet.

Dokumentasjon på gjennomført revisjon og at revisor oppfyller kravet i andre ledd fremlegges Miljødirektoratet sammen med rapportering etter § 3-10.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg til kapittel 3

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg I. Beregning av livssyklus klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel

1.For oppfyllelse av kravet til klimagassreduksjon i § 3-6 skal klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel beregnes på følgende måte:
A.ved å bruke en standardverdi for hele produksjonsprosessen dersom en slik verdi er fastsatt i del A eller B i vedlegg II. Standardverdi for hele produksjonsprosessen kan bare benyttes dersom netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring (verdien el ) er lik eller mindre enn 0 som beregnet etter punkt 7 i del C av vedlegg II,
B.ved å bruke en faktisk verdi beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, eller
C.ved å bruke en verdi beregnet som summen av faktorene i formelen i punkt 1 i del C av vedlegg II, der de disaggregerte standardverdiene i del D eller E i vedlegg II kan brukes til enkelte faktorer, og faktiske verdier beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, for alle andre faktorer.
2.Standardverdiene for biodrivstoff i del A av vedlegg II, og de disaggregerte standardverdiene for dyrking i del D av vedlegg II for biodrivstoff og flytende biobrensel, kan bare brukes hvis råstoffet er
a)dyrket utenfor EØS,
b)dyrket innenfor EØS i områder som er inkludert i lister utarbeidet av EØS-medlemsstater over områder hvor typiske klimagassutslipp fra dyrkingen av råstoff kan forventes å være lavere eller lik den tilsvarende standardverdien for dyrking i del D av vedlegg II,
c)avfall eller rester, unntatt rester fra landbruk, akvakultur eller fiskeri.

For biodrivstoff og flytende biobrensel som ikke hører inn under punktene a, b eller c skal det brukes faktiske verdier for dyrking.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg II. Regler for beregning av virkningen på klimagassene av biodrivstoff, flytende biobrensel og tilsvarende fossilt brensel som de sammenlignes med

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
A. Standardverdier for biodrivstoff som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring
Produksjonsprosess for biodrivstoffStandard reduksjon av klimagassutslipp
Etanol fra sukkerbete52 %
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt)16 %
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)16 %
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjele)34 %
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk)47 %
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeverk)69 %
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk)49 %
Etanol fra sukkerrør71 %
Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø38 %
Biodiesel fra solsikke51 %
Biodiesel fra soyabønner31 %
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt)19 %
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)56 %
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk* avfallsolje83 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø47 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke62 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt)26 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)65 %
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø57 %
Biogass fra organisk kommunalt avfall, som komprimert naturgass73 %
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass81 %
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass82 %
*Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, jf. EFT L, 273 av 10.10.2002, s. 1.
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
B. Beregnede standardverdier for framtidig biodrivstoff som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder, og som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring
Produksjonsprosess for biodrivstoffStandard reduksjon av klimagassutslipp
Etanol fra hvetehalm85 %
Etanol fra treavfall74 %
Etanol fra dyrket skog70 %
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall95 %
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog93 %
Dimetyleter (DME) fra treavfall95 %
Dimetyleter (DME) fra dyrket skog92 %
Metanol fra treavfall94 %
Metanol fra dyrket skog91 %
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt.
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
C. Metode
1.Klimagassutslipp fra produksjon og bruk av transportdrivstoff, biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik: 

E = eec + el + ep + etd + eu - esca - eccs - eccr - eee, 

Der: 

E = samlet utslipp fra bruk av brenselet

eec = utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff

el = utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring

ep = utslipp fra foredling

etd = utslipp fra transport og distribusjon

eu = utslipp fra bruk av brenselet

esca = utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning

eccs = utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon

eccr = utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon

eee = utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme.

Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr skal ikke medregnes.

2.Klimagassutslipp fra brensel, E, skal uttrykkes i gram CO₂ -ekvivalenter per MJ drivstoff, g CO₂eq /MJ.
3.Som unntak fra nr. 2 kan verdier som beregnes i form av g CO₂eq /MJ for drivstoff, justeres for å ta hensyn til forskjellene mellom drivstoff når det gjelder utført nyttearbeid, uttrykt som km/MJ. Slike justeringer kan gjøres bare dersom forskjellen i utført nyttearbeid kan dokumenteres.
4.Reduksjon av klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik:

REDUKSJON = (EF - EB )/ EF, 

Der:

EB = samlet utslipp fra drivstoffet eller flytende biobrensel, og

EF = samlet utslipp fra fossilt brensel som de sammenlignes med.

5.De klimagassene som omfattes av nr. 1, er CO₂, N₂ O og CH4 . For beregning av CO₂ -ekvivalens skal følgende verdier brukes for disse gassene. 

CO₂ = 1

N₂ O = 296

CH4 = 23

6.Utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff, eec, skal omfatte utslipp fra selve utvinnings- eller dyrkingsprosessen, fra innsamlingen av råstoff, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved utvinning eller dyrking. CO₂ -fangst ved dyrking av råstoff skal ikke regnes med. Sertifiserte reduksjoner av klimagassutslipp fra gassavbrenning ved oljeproduksjonsanlegg overalt i verden skal trekkes fra. Beregninger av utslipp fra dyrking kan utledes fra bruken av gjennomsnitt beregnet for mindre geografiske områder enn dem som er brukt ved beregningen av standardverdiene, som et alternativ til å bruke faktiske verdier.
7.Utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring, el, skal beregnes ved å fordele samlede utslipp likt over 20 år. Til beregning av disse utslippene skal følgende regel gjelde: 

el = (CSR - CSA ) × 3,664 × 1/20 × 1/P - eB *, 

* = Kvotienten som framkommer ved å dele molekylvekten av CO₂ (44,010 g/mol) med molekylvekten av karbon (12,011 g/mol), er lik 3,664. 

Der: 

el = Klimagassutslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring (målt som masse CO₂ -ekvivalenter per enhet biodrivstoffenergi),

CSR = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet referansearealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). Referansearealbruken skal være arealbruken i januar 2008 eller 20 år før råstoffet ble hentet ut, avhengig av hva som er senest,

CSA = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet den faktiske arealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). I tilfeller der karbonlageret akkumuleres over mer enn ett år, skal verdien som tilskrives CSA , være det beregnede lageret per arealenhet etter 20 år, eller når avlingen er moden, avhengig av hva som er tidligst,

P = Avlingens produktivitet (målt som biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets energiinnhold per arealenhet per år), og

eB = Bonus på 29 g CO₂eq /MJ biodrivstoff eller flytende biobrensel dersom biomassen hentes ut fra utbedret forringet mark på de vilkårene som er fastsatt i nr. 8.

8.Bonusen på 29 g CO₂eq /MJ skal tildeles dersom det kan dokumenteres at arealet:
a.Ikke ble brukt til landbruksformål eller noen annen virksomhet i januar 2008, og
b.hører inn under én av følgende kategorier:
i.kraftig forringet mark, herunder slik mark som tidligere ble brukt til landbruksformål,
ii.sterkt forurenset mark.

Bonusen på 29 g CO₂eq /MJ skal gjelde for et tidsrom på inntil 10 år fra den datoen da omleggingen av arealet til landbruksformål skjedde, forutsatt at det sikres en regelmessig økning av karbonlagrene og en betydelig reduksjon av erosjon for mark som hører inn under i), og at jordforurensingen for mark som hører inn under ii), blir redusert.

9.Kategoriene nevnt i nr. 8 bokstav b), defineres slik:
a.«Kraftig forringet mark» mark som i et betydelig tidsrom enten har hatt en betydelig saltopphopning eller har hatt et særlig lavt innhold av organisk materiale og har vært sterkt erodert,
b.«Sterkt forurenset mark» mark som er uegnet til dyrking av næringsmidler og fôr på grunn av jordforurensing.

Slik mark skal omfatte mark som har vært gjenstand for et kommisjonsvedtak i samsvar med artikkel 18 nr. 4 fjerde ledd.

10.Som grunnlag for beregning av karbonlagre i jorden gjelder beregningsmetode i vedlegg IV.
11.Utslipp fra foredling, ep, skal omfatte utslipp fra selve foredlingen, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved foredling.

Ved innregning av forbruket av elektrisitet som ikke er produsert i brenselproduksjonsanlegget, forutsettes intensiteten i klimagassutslippet ved produksjon og distribusjon av denne elektrisiteten å være lik gjennomsnittlig utslippsintensitet ved produksjon og distribusjon av elektrisitet i en definert region. Som unntak fra denne regelen kan produsenter bruke en gjennomsnittsverdi for et enkelt elektrisitetsverks produksjon av elektrisitet, dersom dette verket ikke er koplet til elektrisitetsnettet.

12.Utslipp fra transport og distribusjon, etd, skal omfatte utslipp fra transport og lagring av råstoff og halvfabrikater, og fra lagring og distribusjon av ferdige varer. Utslipp fra transport og distribusjon som skal medregnes under nr. 6, skal ikke omfattes av dette nummer.
13.Utslipp fra bruk av brenselet, eu, skal antas å være null for biodrivstoff og flytende biobrensel.
14.Utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon, eccs , som ikke allerede er medregnet i ep, skal begrenses til utslipp som er unngått gjennom fangst og lagring av CO₂ -utslipp som er direkte knyttet til utvinning, transport, foredling og distribusjon av brenselet.
15.Utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon, eccr , skal begrenses til utslipp som unngås gjennom fangst av CO₂ der karbonet kommer fra biomasse, og som brukes til å erstatte fossilt avledet CO₂ som brukes i kommersielle produkter og tjenester.
16.Utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme, eee , skal medregnes i forhold til den overskuddselektrisiteten som produseres ved brenselproduksjonsanlegg som bruker kraftvarme, unntatt når brenselet som brukes til kraftvarmen, er et annet biprodukt enn rester fra landbruksvekster. Ved innregning av denne overskuddselektrisiteten forutsettes størrelsen på kraftvarmeanlegget å være det minste som er nødvendig for at kraftvarmeanlegget skal kunne levere den varmen som kreves for å produsere brenselet. Reduksjonen av klimagassutslipp som er knyttet til denne overskuddselektrisiteten, skal antas å være lik mengden klimagassutslipp som ville blitt sluppet ut når en lik mengde elektrisitet ble produsert i et kraftanlegg med samme brensel som i kraftvarmeanlegget.
17.Dersom en brenselproduksjonsprosess produserer en kombinasjon av det brenselet som utslippene beregnes for og ett eller flere produkter (biprodukter), skal klimagassutslippene deles mellom brenselet eller dets mellomprodukt og biproduktene sett i forhold til deres energiinnhold (bestemt ved den nedre brennverdien når det gjelder andre biprodukter enn elektrisitet).
18.Når det gjelder beregningen nevnt i nr. 17, skal utslippene som skal deles, være eec + el + de fraksjonene av ep , etd og eee som skjer fram til og med prosesstrinnet der et biprodukt blir produsert. Dersom en fordeling av biprodukter har skjedd ved et tidligere prosesstrinn i livssyklusen, skal fraksjonen av disse utslippene som i det siste av disse prosesstrinnene er knyttet til produksjonen av mellomproduktet, brukes til dette formål i stedet for de samlede utslippene.

Når det gjelder biodrivstoff og flytende biobrensel skal alle biprodukter, herunder elektrisitet som ikke hører inn under virkeområdet i nr. 16, medregnes med hensyn til den beregningen, unntatt for rester fra landbruksvekster, herunder halm, belger, maiskolber og nøtteskall. Biprodukter som har et negativt energiinnhold, skal anses å ha et energiinnhold på null når det gjelder beregningen.

Avfall, rester fra landbruksvekster, herunder halm, bagasse, belger, maiskolber og nøtteskall, samt rester fra foredling, herunder råglyserin (glyserin som ikke er raffinert), skal anses å ha klimagassutslipp på null i de prosessene i deres livssyklus som skjer før innsamlingen av disse materialene.

Når det gjelder brensel produsert i raffinerier, skal raffineriet brukes som den enheten som legges til grunn for beregningen nevnt i nr. 17.

19.Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder biodrivstoff, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen av bensin og diesel som er brukt i EØS, som rapportert i henhold til direktiv 98/70/EF. Dersom ingen slike data foreligger, skal verdien som brukes, være 83,8 g CO₂eq /MJ.

Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til elektrisitetsproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være 91 g CO₂eq /MJ.

Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til varmeproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF , være 77 g CO₂eq /MJ.

Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til kraftvarme, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF , være 85 g CO₂eq /MJ.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
D. Disaggregerte standardverdier for biodrivstoff og flytende biobrensel
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec , som definert i del C i dette vedlegget
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp (g CO₂eq /MJ)
Etanol fra sukkerbete12
Etanol fra hvete23
Etanol fra mais, produsert i EØS20
Etanol fra sukkerrør14
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø29
Biodiesel fra solsikke18
Biodiesel fra soyabønner19
Biodiesel fra palmeolje14
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje*0
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø30
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke18
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje15
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø30
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass0
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass0
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass0
*Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet); ep - eee som definert i del C i dette vedlegget
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp (g CO₂eq /MJ)
Etanol fra sukkerbete26
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt)45
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)45
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel)30
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)19
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)1
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)21
Etanol fra sukkerrør1
Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder i tertiæramyletyleter (TAEE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø22
Biodiesel fra solsikke22
Biodiesel fra soyabønner26
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt)49
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)18
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt)42
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)9
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø5
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass20
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass11
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass11
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd , som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp (g CO₂eq /MJ)
Etanol fra sukkerbete2
Etanol fra hvete2
Etanol fra mais, produsert i EØS2
Etanol fra sukkerrør9
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø1
Biodiesel fra solsikke1
Biodiesel fra soyabønner13
Biodiesel fra palmeolje5
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje5
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø1
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass3
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass5
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass4
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp
(g CO₂eq /MJ)
Etanol fra sukkerbete40
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt)70
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)70
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel)55
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)44
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)26
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)43
Etanol fra sukkerrør24
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø52
Biodiesel fra solsikke41
Biodiesel fra soyabønner58
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt)68
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)37
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje14
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø44
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke32
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt)62
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)29
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø36
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass23
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass16
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass15
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
E. Beregnede disaggregerte standardverdier for framtidig biodrivstoff og flytende biobrensel som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec , som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp (g CO₂eq /MJ)
Etanol fra hvetehalm3
Etanol fra treavfall1
Etanol fra dyrket skog6
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall1
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog4
Dimethylether (DME) fra treavfall1
Dimethylether (DME) fra dyrket skog5
Metanol fra treavfall1
Metanol fra dyrket skog5
Andelen fra fornybare kilder i metyltertbutyleter (MTBE)Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet), ep – eee , som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp
(g CO₂eq /MJ)
Etanol fra hvetehalm7
Etanol fra skog17
Fischer-Tropsch-diesel fra skog0
Dimethylether (DME) fra skog0
Metanol fra skog0
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd , som definert i del C i dette vedlegg
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp
(g CO₂eq /MJ)
Etanol fra hvetehalm2
Etanol fra treavfall4
Etanol fra dyrket skog2
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall3
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog2
Dimethylether (DME) fra treavfall4
Dimethylether (DME) fra dyrket skog2
Metanol fra treavfall4
Metanol fra dyrket skog2
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon
Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrenselStandardverdier for klimagassutslipp
(g CO₂eq /MJ)
Etanol fra hvetehalm13
Etanol fra treavfall22
Etanol fra dyrket skog25
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall4
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog6
Dimethylether (DME) fra treavfall5
Dimethylether (DME) fra dyrket skog7
Metanol fra treavfall5
Metanol fra dyrket skog7
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)Lik den produksjonsprosessen for metanolen som er brukt
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg III. Forhold som kan omfattes av frivillige tiltak

-Samfunnsmessige konsekvenser i produsentland
-Tilgjengeligheten av næringsmidler til overkommelige priser, særlig for mennesker i utviklingsland
-Andre generelle utviklingsspørsmål
-Landrettigheter
-Oppfølging av kravene i følgende konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO):
-Konvensjonen om tvangsarbeid (nr. 29),
-Konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (nr. 87),
-Konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger (nr. 98),
-Konvensjonen om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av likt verd (nr. 100),
-Konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid (nr. 105),
-Konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke (nr. 111),
-Konvensjonen om minstealder for adgang til sysselsetting (nr. 138),
-Konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for avskaffelse av de verste former for barnearbeid (nr. 182),

og

-Cartagena-protokollen om biosikkerhet,
-Konvensjonen om internasjonal handel med ville dyre- og plantearter som er truet av utryddelse (CITES).
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg IV. Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henhold til vedlegg V til direktiv 2009/28/EF

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
1. Innledning

I disse retningslinjene fastsettes reglene for beregning av karbonlagre i jorden, både for referansearealbruken (CSR , som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF) og den faktiske arealbruken (CSA , som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF).

I nr. 2 angis regler som skal sikre ensartet bestemmelse av karbonlagre i jord. I nr. 3 angis den generelle regelen for beregning av karbonlagre, som omfatter to deler: organisk karbon i jorden og karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden.

I nr. 4 angis detaljerte opplysninger for bestemmelse av lageret av organisk karbon i jorden. For mineraljord er det mulig å velge en metode som tillater bruk av verdier fra retningslinjene, samtidig som det også er mulig å bruke alternative metoder. For organisk jord er det beskrevet metoder, men retningslinjene inneholder ikke verdier for bestemmelse av lageret av organisk karbon i organisk jord.

I nr. 5 angis detaljerte regler for karbonlageret i vegetasjon, men disse er bare relevante dersom det besluttes å ikke bruke de verdiene for karbonlageret i vegetasjon over og under jorden som er angitt i nr. 8 i retningslinjene (det er ikke obligatorisk å bruke verdiene angitt i nr. 8, og i visse tilfeller kan egnede verdier mangle).

I nr. 6 angis reglene for valg av egnede verdier dersom det besluttes å bruke retningslinjenes verdier for organisk karbon i mineraljord (disse verdiene er angitt i nr. 6 og 7). I disse reglene vises det til datalag om klimasoner og jordtyper, som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen på Internett som er innført ved direktiv 2009/28/EF. Disse detaljerte datalagene utgjør grunnlaget for figur 1 og 2 nedenfor.

I nr. 8 angis verdier for karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden og relaterte parametrer. I nr. 7 og 8 angis verdier for fire forskjellige kategorier av arealbruk: dyrket mark, flerårige vekster, gressmark, skogmark.

Figur 1
Klimasoner

sf-20040601-0922-k3-01-01.jpg

Forklaring: Forklaring: 1 = Tropisk fjellklima, 2 = Tropisk vått klima, 3 = Tropisk fuktig klima, 4 = Tropisk tørt klima, 5 = Varmtemperert fuktig klima, 6 = Varmtemperert tørt klima, 7 = Kaldtemperert fuktig klima, 8 = Kaldtemperert tørt klima, 9 = Borealt fuktig klima, 10 = Borealt tørt klima, 11 = Polarklima, fuktig, 12 = Polarklima, tørt.

Figur 2
Geografisk fordeling av jordtyper

sf-20040601-0922-k3-02-01.jpg

Forklaring: 1 = Organisk jord, 2 = Sandjord, 3 = Våtmarksjord, 4 = Vulkansk jord, 5 = Podsoljord, 6 = Leirjord med høy aktivitet, 7 = Leirjord med lav aktivitet, 8 = Andre områder.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
2. Ensartet representasjon av karbonlagre i jord

Ved beregning av det karbonlageret per arealenhet som er tilknyttet CSR og CSA , skal følgende regler gjelde:

1)Hele det arealet som karbonlagrene i jorden beregnes for, skal ha samme
a)biofysiske forhold med hensyn til klima og jordtype,
b)forvaltningshistorie med hensyn til jordbearbeiding,
c)historie med hensyn til tilførsel av karbon til jorden.
2)Det karbonlageret som tilsvarer den faktiske arealbruken, CSA , skal forstås som
-i tilfelle tap av karbon: det beregnede stabiliserte karbonlageret i jorden med den nye bruken,
-i tilfelle akkumulering av karbon: det beregnede karbonlageret etter 20 år eller når avlingen er moden, avhengig av hva som inntreffer først.
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
3. Beregning av karbonlagre

Ved beregning av CSR og CSA brukes følgende formel:

CSi = (SOC + CVEG ) × A

der:

CSI = karbonlageret per arealenhet tilknyttet arealbruken i (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon),

SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 4,

CVEG = karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5 eller i samsvar med egnede verdier i nr. 8,

A = faktor for skalering til aktuelt areal (målt som hektar per arealenhet).

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
4. Lager av organisk karbon i jord
4.1. Mineraljord

Ved beregning av SOC kan følgende formel brukes:

SOC = SOCST × FLU × FMG × FI

der:

SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar),

SOCST = standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget ned til en dybde på 30 cm (målt som masse karbon per hektar),

FLU = arealbrukfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den faktiske arealbruken og standardverdien for organisk karbon i jorden,

FMG = forvaltningsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den hovedsaklige forvaltningspraksisen og standardverdien for organisk karbon i jorden,

FI = tilførselsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved forskjellige nivåer av karbontilførsel til jorden og standardverdien for organisk karbon i jorden.

For SOCST gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 6.

For FLU , FMG og FI gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 7.

Som et alternativ til formelen ovenfor, kan andre egnede metoder, herunder målinger, brukes for å bestemme SOC. Dersom slike metoder ikke er basert på målinger, skal de ta hensyn til klima, jordtype, arealdekke, arealforvaltning og tilførsel.

4.2. Organisk jord (histosol)

Ved bestemmelse av SOC skal det brukes egnede metoder. Slike metoder skal ta hensyn til hele dybden av det organiske jordlaget samt klimaet, arealdekket, arealforvaltningen og tilførselen. Metodene kan omfatte målinger.

Når det gjelder karbonlagre som påvirkes av jorddrenering, skal det tas hensyn til karbontap etter drenering med egnede metoder. Slike metoder kan være basert på årlige karbontap etter drenering.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
5. Karbonlager i vegetasjon over og under jord

Når det ikke brukes en verdi for CVEG i henhold til nr. 8, beregnes CVEG med følgende formel:

CVEG = CBM + CDOM

der:

CVEG = karbonlageret i vegetasjon over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),

CBM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1,

CDOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.

For CDOM kan verdien 0 brukes, men ikke når det gjelder skogkledde områder (med unntak av skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %.

5.1. Levende biomasse

Ved beregning av CBM brukes følgende formel:

CBM = CAGB + CBGB

der:

CBM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),

CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.1,

CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.2.

5.1.1. Levende biomasse over jord

Ved beregning av CAGB brukes følgende formel:

CAGB = BAGB × CFB

der:

CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),

BAGB = vekten av levende biomasse over jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),

CFB = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av BAGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse over jorden under produksjonssyklusen.

For CFB kan verdien 0,47 brukes.

5.1.2. Levende biomasse under jord

Ved beregning av CBGB brukes en av følgende to formler:

1)CBGB = BBGB × CFB

der:

CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),

BBGB = vekten av levende biomasse under jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),

CFB = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av BBGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse under jorden under produksjonssyklusen.

For CFB kan verdien 0,47 brukes.

2)CBGB = CAGB × R

der:

CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),

CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),

R = forholdet mellom karbonlageret i levende biomasse under jorden og karbonlageret i levende biomasse over jorden.

For R kan det brukes egnede verdier fra nr. 8.

5.2. Dødt organisk materiale

Ved beregning av CDOM brukes følgende formel:

CDOM = CDW + CLI

der:

CDOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),

CDW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.1,

CLI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.2.

5.2.1. Karbonlager i død ved

Ved beregning av CDW brukes følgende formel:

CDW = DOMDW × CFDW

der:

CDW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar),

DOMDW = vekten av død ved (målt som masse tørrstoff per hektar),

CFDW = karbonandelen av tørrstoffet i død ved (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CFDW kan verdien 0,5 brukes.

5.2.2. Karbonlager i strø

Ved beregning av CLI brukes følgende formel:

CLI = DOMLI × CFLI

der:

CLI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar),

DOMLI = vekten av strø (målt som masse tørrstoff per hektar),

CFLI = karbonandelen av tørrstoffet i strø (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CFLI kan verdien 0,4 brukes.

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
6. Standardverdi for karbonlager i mineraljord

Fra tabell 1 skal det velges en verdi for SOCST som tilsvarer klimasonen og jordtypen for det aktuelle området, som angitt i nr. 6.1 og 6.2.

Tabell 1
SOCST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)
(tonn karbon per hektar)
KlimasoneJordtype
Leirjord med høy aktivitetLeirjord med lav aktivitetSandjordPodsoljordVulkansk jordVåtmarksjord
Borealt klima68-1011720146
Kaldtemperert tørt klima503334-2087
Kaldtemperert fuktig klima95857111513087
Varmtemperert tørt klima382419-7088
Varmtemperert fuktig klima886334-8088
Tropisk tørt klima383531-5086
Tropisk fuktig klima654739-7086
Tropisk vått klima446066-13086
Tropisk fjellklima886334-8086
6.1. Klimasone

Hvilken klimasone det skal velges en SOCST -verdi for, bestemmes på grunnlag av de datalagene om klimasoner som er tilgjengelige gjennom den åpenhetsplattformen som er innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF.

6.2. Jordtype

Jordtypen skal bestemmes i samsvar med figur 3. De datalagene om jordtype som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF, kan brukes som veiledning ved bestemmelse av jordtypen.

Figur 3
Klassifisering av jordtyper

sf-20040601-0922-k3-03-01.png

0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
7. Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord og standardverdien for organisk karbon i jord

Egnede verdier for FLU, FMG og FI skal velges fra tabellene i dette nummer. Ved beregning av CSR er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjaldt i januar 2008. Ved beregning av CSA er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjelder nå og som fører til likevekt for det aktuelle karbonlageret.

7.1. Dyrket mark
Tabell 2
Faktorer for dyrket mark
KlimasoneArealbruk
(FLU )
Forvaltning
(FMG )
Tilførsel
(FI )
FLU FMG FI
Temperert/borealt tørt klimaDyrketOmfattende jordbearbeidingLav0,810,95
Middels0,811
Høy, med husdyrgjødsel0,811,37
Høy, uten husdyrgjødsel0,811,04
Redusert jordbearbeidingLav0,81,020,95
Middels0,81,021
Høy, med husdyrgjødsel0,81,021,37
Høy, uten husdyrgjødsel0,81,021,04
Ingen jordbearbeidingLav0,81,10,95
Middels0,81,11
Høy, med husdyrgjødsel0,81,11,37
Høy, uten husdyrgjødsel0,81,11,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klimaDyrketOmfattende jordbearbeidingLav0,6910,92
Middels0,6911
Høy, med husdyrgjødsel0,6911,44
Høy, uten husdyrgjødsel0,6911,11
Redusert jordbearbeidingLav0,691,080,92
Middels0,691,081
Høy, med husdyrgjødsel0,691,081,44
Høy, uten husdyrgjødsel0,691,081,11
Ingen jordbearbeidingLav0,691,150,92
Middels0,691,151
Høy, med husdyrgjødsel0,691,151,44
Høy, uten husdyrgjødsel0,691,151,11
Tropisk tørt klimaDyrketOmfattende jordbearbeidingLav0,5810,95
Middels0,5811
Høy, med husdyrgjødsel0,5811,37
Høy, uten husdyrgjødsel0,5811,04
Redusert jordbearbeidingLav0,581,090,95
Middels0,581,091
Høy, med husdyrgjødsel0,581,091,37
Høy, uten husdyrgjødsel0,581,091,04
Ingen jordbearbeidingLav0,581,170,95
Middels0,581,171
Høy, med husdyrgjødsel0,581,171,37
Høy, uten husdyrgjødsel0,581,171,04
Tropisk fuktig/vått klimaDyrketOmfattende jordbearbeidingLav0,4810,92
Middels0,4811
Høy, med husdyrgjødsel0,4811,44
Høy, uten husdyrgjødsel0,4811,11
Redusert jordbearbeidingLav0,481,150,92
Middels0,481,151
Høy, med husdyrgjødsel0,481,151,44
Høy, uten husdyrgjødsel0,481,151,11
Ingen jordbearbeidingLav0,481,220,92
Middels0,481,221
Høy, med husdyrgjødsel0,481,221,44
Høy, uten husdyrgjødsel0,481,221,11
Tropisk fjellklimaDyrketOmfattende jordbearbeidingLav0,6410,94
Middels0,6411
Høy, med husdyrgjødsel0,6411,41
Høy, uten husdyrgjødsel0,6411,08
Redusert jordbearbeidingLav0,641,090,94
Middels0,641,091
Høy, med husdyrgjødsel0,641,091,41
Høy, uten husdyrgjødsel0,641,091,08
Ingen jordbearbeidingLav0,641,160,94
Middels0,641,161
Høy, med husdyrgjødsel0,641,161,41
Høy, uten husdyrgjødsel0,641,161,08

Tabell 3 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 2 og 4.

Tabell 3
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster
Forvaltning/tilførselRetningslinjer
Omfattende jordbearbeidingVesentlig forstyrrelse av jorden med fullstendig vending og/eller hyppig jordbearbeiding (i løpet av ett år). På plantetidspunktet er bare en liten del (f.eks. < 30 %) av overflaten dekket av rester.
Redusert jordbearbeidingPrimær og/eller sekundær jordbearbeiding, men med redusert forstyrrelse av jorden (vanligvis på liten dybde og uten fullstendig vending av jorden). På plantetidspunktet er normalt > 30 % av overflaten dekket av rester.
Ingen jordbearbeidingDirektesåing uten primær jordbearbeiding, og bare med minimal forstyrrelse av jorden i området hvor det sås. Til bekjempelse av ugress brukes normalt ugressmidler.
LavLav tilbakeføring av rester på grunn av fjerning av rester (oppsamling eller brenning), hyppig brakklegging, produksjon av avlinger som gir liten mengde rester (f.eks. grønnsaker, tobakk, bomull), ingen bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster.
MiddelsTypisk for ettårige avlinger av korn, hvor alle avlingsrester føres tilbake til åkeren. Dersom rester fjernes, tilføres supplerende organisk materiale (f.eks. husdyrgjødsel). Krever også bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster i vekselbruk.
Høy, med husdyrgjødselBetydelig høyere karbontilførsel enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, på grunn av ytterligere regelmessig tilførsel av husdyrgjødsel.
Høy, uten husdyrgjødselRepresenterer betydelig større tilførsel av avlingsrester enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, noe som skyldes ytterligere tiltak, som produksjon av avlinger som gir store mengder rester, bruk av grønngjødsel, dekkvekster, brakkmark med forbedret vegetasjon, vanning, hyppig bruk av flerårig gress i ettårig vekselbruk, men uten bruk av husdyrgjødsel (se delen ovenfor).
7.2. Flerårige vekster
Tabell 4
Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer
KlimasoneArealbruk (FLU )Forvaltning (FMG )Tilførsel (FI )FLU FMG FI
Temperert/borealt tørt klimaFlerårige veksterOmfattende jordbearbeidingLav110,95
Middels111
Høy, med husdyrgjødsel111,37
Høy, uten husdyrgjødsel111,04
Redusert jordbearbeidingLav11,020,95
Middels11,021
Høy, med husdyrgjødsel11,021,37
Høy, uten husdyrgjødsel11,021,04
Ingen jordbearbeidingLav11,10,95
Middels11,11
Høy, med husdyrgjødsel11,11,37
Høy, uten husdyrgjødsel11,11,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klimaFlerårige veksterOmfattende jordbearbeidingLav110,92
Middels111
Høy, med husdyrgjødsel111,44
Høy, uten husdyrgjødsel111,11
Redusert jordbearbeidingLav11,080,92
Middels11,081
Høy, med husdyrgjødsel11,081,44
Høy, uten husdyrgjødsel11,081,11
Ingen jordbearbeidingLav11,150,92
Middels11,151
Høy, med husdyrgjødsel11,151,44
Høy, uten husdyrgjødsel11,151,11
Tropisk tørt klimaFlerårige veksterOmfattende jordbearbeidingLav110,95
Middels111
Høy, med husdyrgjødsel111,37
Høy, uten husdyrgjødsel111,04
Redusert jordbearbeidingLav11,090,95
Middels11,091
Høy, med husdyrgjødsel11,091,37
Høy, uten husdyrgjødsel11,091,04
Ingen jordbearbeidingLav11,170,95
Middels11,171
Høy, med husdyrgjødsel11,171,37
Høy, uten husdyrgjødsel11,171,04
Tropisk fuktig/vått klimaFlerårige veksterOmfattende jordbearbeidingLav110,92
Middels111
Høy, med husdyrgjødsel111,44
Høy, uten husdyrgjødsel111,11
Redusert jordbearbeidingLav11,150,92
Middels11,151
Høy, med husdyrgjødsel11,151,44
Høy, uten husdyrgjødsel11,151,11
Ingen jordbearbeidingLav11,220,92
Middels11,221
Høy, med husdyrgjødsel11,221,44
Høy, uten husdyrgjødsel11,221,11
Tropisk fjellklimaFlerårige veksterOmfattende jordbearbeidingLav110,94
Middels111
Høy, med husdyrgjødsel111,41
Høy, uten husdyrgjødsel111,08
Redusert jordbearbeidingLav11,090,94
Middels11,091
Høy, med husdyrgjødsel11,091,41
Høy, uten husdyrgjødsel11,091,08
Ingen jordbearbeidingLav11,160,94
Middels11,161
Høy, med husdyrgjødsel11,161,41
Høy, uten husdyrgjødsel11,161,08

Tabell 3 i nr. 7.1 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 4.

7.3. Gressmark
Tabell 5
Faktorer for gressmark, herunder savanner
KlimasoneArealbruk (FLU )Forvaltning (FMG )Tilførsel (FI )FLU FMG FI
Temperert/borealt tørt klimaGressmarkForbedretMiddels11,141
Høy11,141,11
Minimalt forvaltetMiddels111
Moderat forringetMiddels10,951
Kraftig forringetMiddels10,71
Temperert/borealt, fuktig/vått klimaGressmarkForbedretMiddels11,141
Høy11,141,11
Minimalt forvaltetMiddels111
Moderat forringetMiddels10,951
Kraftig forringetMiddels10,71
Tropisk tørt klimaGressmarkForbedretMiddels11,171
Høy11,171,11
Minimalt forvaltetMiddels111
Moderat forringetMiddels10,971
Kraftig forringetMiddels10,71
Tropisk fuktig/vått klimaSavanneForbedretMiddels11,171
Høy11,171,11
Minimalt forvaltetMiddels111
Moderat forringetMiddels10,971
Kraftig forringetMiddels10,71
Tropisk tørt fjellklimaGressmarkForbedretMiddels11,161
Høy11,161,11
Minimalt forvaltetMiddels111
Moderat forringetMiddels10,961
Kraftig forringetMiddels10,71

Tabell 6 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 5.

Tabell 6
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark
Forvaltning/tilførselRetningslinjer
ForbedretRepresenterer gressmark som forvaltes på en bærekraftig måte med moderat beitetrykk, og som er gjenstand for minst ett forbedringstiltak (f.eks. gjødsling, artsforbedring, vanning).
Minimalt forvaltetRepresenterer ikke-forringet og bærekraftig forvaltet gressmark, men uten vesentlige forvaltningsforbedringer.
Moderat forringetRepresenterer overbeitet eller moderat forringet gressmark med noe redusert produktivitet (i forhold til opprinnelig eller minimalt forvaltet gressmark), som ikke får tilførsel gjennom forvaltning.
Kraftig forringetInnebærer stort langvarig tap av produktivitet og plantedekke som følge av alvorlig mekanisk skade på vegetasjonen og/eller alvorlig jorderosjon.
MiddelsGjelder dersom det ikke er utført ytterligere tilførsler gjennom forvaltning.
HøyGjelder for forbedret gressmark hvor det er utført en eller flere ytterligere tilførsler/forbedringer gjennom forvaltning (utover det som kreves for klassifisering som forbedret gressmark).
7.4. Skogarealer
Tabell 7
Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %
KlimasoneArealbruk
(FLU )
Forvaltning
(FMG )
Tilførsel
(FI )
FLU FMG FI
AlleNaturskog (ikke-forringet)Ikke relevant1Ikke relevant1
AlleForvaltet skogAlleAlle111
Tropisk fuktig/tørt klimaSvedjebruk - kort brakkleggingstidIkke relevantIkke relevant0,64
Svedjebruk - full brakkleggingstidIkke relevantIkke relevant0,8
Temperert/borealt, fuktig/tørt klimaSvedjebruk - kort brakkleggingstidIkke relevantIkke relevant1
Svedjebruk - full brakkleggingstidIkke relevantIkke relevant1
1I disse tilfellene skal FMG og FI ikke brukes, og for beregning av SOC kan følgende formel brukes: SOC = SOC ST × F LU .

Tabell 8 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 7.

Tabell 8
Retningslinjer for arealbruk for skogarealer
ArealbrukRetningslinjer
Naturskog (ikke-forringet)Representerer naturskog eller langsiktig, ikke-forringet og bærekraftig forvaltet skog.
SvedjebrukPermanent svedjebruk, hvor tropisk skog eller skogarealer ryddes for dyrking av ettårige vekster i en kort periode (f.eks. 3-5 år) og deretter får vokse til igjen.
Full brakkleggingstidRepresenterer situasjoner hvor skogvegetasjonen innhenter seg fullstendig eller nesten fullstendig før den ryddes på nytt for å brukes som dyrket mark.
Kort brakkleggingstidRepresenterer situasjoner hvor skogvegetasjonen ikke innhenter seg innen den ryddes på nytt.
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).
8. Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord

For CVEG eller R kan de egnede verdiene i dette nummer brukes.

8.1. Dyrket mark
Tabell 9
Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)
KlimasoneCVEG
(tonn karbon per hektar)
Alle0
Tabell 10
Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)
SoneKlimasoneMiljøsoneKontinentCVEG (tonn karbon per hektar)
TropiskTropisk tørt klimaTropisk tørr skogAfrika4,2
Asia (kontinent, øyer)4
Tropisk krattmarkAsia (kontinent, øyer)4
Tropisk fuktig klimaTropisk fuktig løvskogAfrika4,2
Mellom- og Sør-Amerika5
Tropisk vått klimaTropisk regnskogAsia (kontinent, øyer)4
Mellom- og Sør-Amerika5
SubtropiskVarmtemperert tørt klimaSubtropisk steppeNord-Amerika4,8
Varmtemperert fuktig klimaSubtropisk fuktig skogMellom- og Sør-Amerika5
Nord-Amerika4,8
8.2. Flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer
Tabell 11
Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)
KlimasoneCVEG
(tonn karbon per hektar)
Temperert klima (alle fuktighetsgrader)43,2
Tropisk tørt klima6,2
Tropisk fuktig klima14,4
Tropisk vått klima34,3
Tabell 12
Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster
KlimasoneVeksttypeCVEG
(tonn karbon per hektar)
AlleKokosnøtt75
Jatropha17,5
Jojoba2,4
Oljepalme60
8.3. Gressmark
Tabell 13
Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)
KlimasoneCVEG
(tonn karbon per hektar)
Borealt tørt og vått klima4,3
Kaldtemperert tørt klima3,3
Kaldtemperert vått klima6,8
Varmtemperert tørt klima3,1
Varmtemperert vått klima6,8
Tropisk tørt klima4,4
Tropisk fuktig og vått klima8,1
Tabell 14
Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)
SoneKlimasoneMiljøsoneKontinentCVEG
(tonn karbon per hektar)
SubtropiskVarmtemperert tørt klimaSubtropisk tørr skogEuropa10
Nord-Amerika14,9
Subtropisk steppeNord-Amerika14,9
Tabell 15
Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær
SoneKontinentCVEG
(tonn karbon per hektar)
TropiskAfrika46
Nord- og Sør-Amerika53
Asia (kontinent)39
Asia (øyer)46
Australia46
SubtropiskAfrika43
Nord- og Sør-Amerika50
Asia (kontinent)37
Europa37
Asia (øyer)43
TemperertGlobalt7,4
8.4. Skogarealer
Tabell 16
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %
SoneMiljøsoneKontinentCVEG
(tonn karbon per hektar)
R
TropiskTropisk regnskogAfrika400,37
Nord- og Sør-Amerika390,37
Asia (kontinent)360,37
Asia (øyer)450,37
Tropisk fuktig skogAfrika300,24
Nord- og Sør-Amerika260,24
Asia (kontinent)210,24
Asia (øyer)340,24
Tropisk tørr skogAfrika140,28
Nord- og Sør-Amerika250,28
Asia (kontinent)160,28
Asia (øyer)190,28
Tropiske fjellområderAfrika130,24
Nord- og Sør-Amerika170,24
Asia (kontinent)160,24
Asia (øyer)260,28
SubtropiskSubtropisk fuktig skogNord- og Sør-Amerika260,28
Asia (kontinent)220,28
Asia (øyer)350,28
Subtropisk tørr skogAfrika170,28
Nord- og Sør-Amerika260,32
Asia (kontinent)160,32
Asia (øyer)200,32
Subtropisk steppeAfrika90,32
Nord- og Sør-Amerika100,32
Asia (kontinent)70,32
Asia (øyer)90,32
TemperertTemperert oseanisk skogEuropa140,27
Nord-Amerika790,27
New Zealand430,27
Sør-Amerika210,27
Temperert kontinental skogAsia, Europa (≤ 20 år)20,27
Asia, Europa (> 20 år)140,27
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)70,27
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)160,27
Tempererte fjellområderAsia, Europa (≤ 20 år)120,27
Asia, Europa (> 20 år)160,27
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)60,27
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)60,27
BorealtBoreal barskogAsia, Europa, Nord-Amerika120,24
Boreal tundraskogAsia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)00,24
Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)20,24
Boreale fjellområderAsia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)20,24
Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)60,24
Tabell 17
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %
SoneMiljøsoneKontinentCVEG
(tonn karbon per hektar)
TropiskTropisk regnskogAfrika204
Nord- og Sør-Amerika198
Asia (kontinent)185
Asia (øyer)230
Tropisk fuktig løvskogAfrika156
Nord- og Sør-Amerika133
Asia (kontinent)110
Asia (øyer)174
Tropisk tørr skogAfrika77
Nord- og Sør-Amerika131
Asia (kontinent)83
Asia (øyer)101
Tropiske fjellområderAfrika77
Nord- og Sør-Amerika94
Asia (kontinent)88
Asia (øyer)130
SubtropiskSubtropisk fuktig skogNord- og Sør-Amerika132
Asia (kontinent)109
Asia (øyer)173
Subtropisk tørr skogAfrika88
Nord- og Sør-Amerika130
Asia (kontinent)82
Asia (øyer)100
Subtropisk steppeAfrika46
Nord- og Sør-Amerika53
Asia (kontinent)41
Asia (øyer)47
TemperertTemperert oseanisk skogEuropa84
Nord-Amerika406
New Zealand227
Sør-Amerika120
Temperert kontinental skogAsia, Europa (≤ 20 år)27
Asia, Europa (> 20 år)87
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)51
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)93
Tempererte fjellområderAsia, Europa (≤ 20 år)75
Asia, Europa (> 20 år)93
Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)45
Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)93
BorealtBoreal barskogAsia, Europa, Nord-Amerika53
Boreal tundraskogAsia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)26
Boreale fjellområderAsia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)35
Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)32
Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)53
Tabell 18
Vegetasjonsverdier for skogbeplantning
SoneMiljøsoneKontinentCVEG
(tonn karbon per hektar)
R
TropiskTropisk regnskogAfrika, løvtrær > 20 år870,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år290,24
Afrika, Pinus sp. > 20 år580,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år170,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.580,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.870,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis700,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær440,24
Asia, løvtrær640,24
Asia, annet380,24
Tropisk fuktig løvskogAfrika, løvtrær > 20 år440,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år230,24
≤ 20 år Afrika, Pinus sp. > 20 år350,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år120,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.260,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.790,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis350,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær290,24
Asia, løvtrær520,24
Asia, annet290,24
Tropisk tørr skogAfrika, løvtrær > 20 år210,28
Afrika, løvtrær ≤ 20 år90,28
Afrika, Pinus sp. > 20 år180,28
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år60,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.270,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.330,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis270,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær180,28
Asia, løvtrær270,28
Asia, annet180,28
Tropisk buskmarkAfrika, løvtrær60,27
Afrika, Pinus sp. > 20 år60,27
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år40,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.180,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.180,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis150,27
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær90,27
Asia, løvtrær120,27
Asia, annet90,27
Tropiske fjellområderAfrika, løvtrær > 20 år310,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år200,24
Afrika, Pinus sp. > 20 år190,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år70,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.220,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.290,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis230,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær160,24
Asia, løvtrær280,24
Asia, annet150,24
SubtropiskSubtropisk fuktig skogNord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.420,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.810,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis360,28
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær300,28
Asia, løvtrær540,28
Asia, annet300,28
Subtropisk tørr skogAfrika, løvtrær > 20 år210,28
Afrika, løvtrær ≤ 20 år90,32
Afrika, Pinus sp. > 20 år190,32
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år60,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.340,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.340,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis280,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær190,32
Asia, løvtrær280,32
Asia, annet190,32
Subtropisk steppeAfrika, løvtrær60,32
Afrika, Pinus sp. > 20 år60,32
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år50,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.190,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.190,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis160,32
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær90,32
Asia, løvtrær > 20 år250,32
Asia, løvtrær ≤ 20 år30,32
Asia, barskog > 20 år60,32
Asia, barskog ≤ 20 år340,32
Subtropiske fjellområderAfrika, løvtrær > 20 år310,24
Afrika, løvtrær ≤ 20 år200,24
Afrika, Pinus sp. > 20 år190,24
Afrika Pinus sp. ≤ 20 år70,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.220,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.340,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis230,24
Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær160,24
Asia, løvtrær280,24
Asia, annet150,24
TemperertTemperert oseanisk skogAsia, Europa, løvskog > 20 år600,27
Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år90,27
Asia, Europa, barskog > 20 år600,27
Asia, Europa, barskog ≤ 20 år120,27
Nord-Amerika520,27
New Zealand750,27
Sør-Amerika310,27
Temperert kontinental skog og tempererte fjellområderAsia, Europa, løvskog > 20 år600,27
Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år40,27
Asia, Europa, barskog > 20 år520,27
Asia, Europa, barskog ≤ 20 år70,27
Nord-Amerika520,27
Sør-Amerika310,27
BorealtBoreal barskog og boreale fjellområderAsia, Europa > 20 år120,24
Asia, Europa ≤ 20 år10,24
Nord-Amerika130,24
Boreal tundraskogAsia, Europa > 20 år70,24
Asia, Europa ≤ 20 år10,24
Nord-Amerika70,24
0Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Kapittel 4. Persistente organiske miljøgifter (POPs)

0Overskriften endret ved forskrift 22 sep 2008 nr. 1039.
§ 4-1.Gjennomføring av forordningen om persistente organiske forurensninger (POPs)

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12w (forordning (EF) nr. 850/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010, forordning (EU) nr. 519/2012, forordning (EU) nr. 1342/2014, forordning (EU) 2015/2030, forordning (EU) 2016/460 og forordning (EU) 2016/293) om persistente organiske forurensninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 22 sep 2008 nr. 1039, 1 aug 2012 nr. 844, 27 nov 2013 nr. 1370, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 22 juli 2014 nr. 995, 7 mai 2015 nr. 486, 6 feb 2016 nr. 106, 9 juli 2016 nr. 911, 4 juni 2016 nr. 576 (i kraft 30 sep 2016), 4 okt 2016 nr. 1168.
§ 4-2.Forbud mot eksport av stoff, stoffblandinger og produkter som reguleres i POPs-forordningen vedlegg I

Det er forbudt å eksportere følgende stoff, alene eller i stoffblandinger og produkter, til land utenfor EØS-området i den utstrekning stoffene er forbudt å omsette i henhold til § 4-1:

a)Tetrabromdifenyleter
b)Pentabromdifenyleter
c)Hexabromdifenyleter
d)Heptabromdifenyleter
e)PFOS i brannskum, impregneringsmidler, tekstiler og andre belagte materialer
f)Kortkjedede klorparafiner
g)Heksabromosyklododekan.
0Tilføyd ved forskrift 27 nov 2013 nr. 1370, endret ved forskrifter 22 juli 2014 nr. 995, 9 juli 2016 nr. 911.

Vedlegg til kapittel 4 (opphevet)

0Vedlegget tilføyd ved forskrift 22 sep 2008 nr. 1039, endret ved forskrifter 1 aug 2012 nr. 844, 27 nov 2013 nr. 1370, 22 juli 2014 nr. 995, 7 mai 2015 nr. 486, opphevet ved forskrift 6 feb 2016 nr. 106.

Forordninger

Nedenfor gjengis uoffisielle norske oversettelser av forordning (EF) nr. 850/2004, forordning (EF) nr. 1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010, forordning (EU) nr. 519/2012, forordning (EU) nr. 1342/2014, forordning (EU) 2015/2030, forordning (EU) 2016/460 og forordning (EU) 2016/293. 

Forordning (EF) nr. 850/2004 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EF) nr. 1195/2006 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EF) nr. 172/2007 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EF) nr. 323/2007 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EF) nr. 304/2009 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EU) nr. 756/2010 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EU) nr. 757/2010 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EU) nr. 519/2012 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EU) nr. 1342/2014 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EU) 2015/2030 pdf.gif  

Forordning (EU) 2016/293 pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

Forordning (EU) 2016/460: pdf.gif

Oversettelsen er uoffisiell. 

0Tilføyd ved forskrift 6 feb 2016 nr. 106, endret ved forskrifter 9 juli 2016 nr. 911, 4 juni 2016 nr. 576 (i kraft 30 sep 2016), 4 okt 2016 nr. 1168.

Kapittel 5. Omsetningsrestriksjoner for giftige stoffer

§ 5-1.Omsetning og import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Til privat bruk er det forbudt å importere kjemikalier merket med faresymbol og farebetegnelse «meget giftig» eller «giftig» i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier eller som i henhold til forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1. Forbudet mot privat import gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformål som innføres på kjøretøyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker.

Den som vil omsette kjemikalier som nevnt i første ledd til privat bruk, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere vilkår for tillatelsen. Apotek er unntatt fra kravet om omsetningstillatelse.

Til privat bruk kan slike kjemikalier bare selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for kjemikaliene. En forutsetning er at kjemikaliene ikke kan erstattes med mindre farlige kjemikalier til den aktuelle bruken. Rekvisisjonen skal skrives på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til politiet eller Miljødirektoratet. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjøperens navn og adresse, kjemikaliets handelsnavn, kjemikaliets bruksformål og ønsket mengde. Rekvisisjonen skal samtidig omfatte en erklæring fra kjøperen om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formål, at kjemikaliet vil bli oppbevart forsvarlig, og at det ikke vil bli overdratt til andre. Rekvisisjonen skal ha påtegning fra politiet om at de tillater utlevering til det oppgitte formål. Rekvisisjonen er gyldig i ett år. Den skal leveres selgeren samtidig med utleveringen av kjemikaliene, og selgeren skal oppbevare den i minst to år.

Før utlevering har selgeren plikt til å forvisse seg om at kjøperen tilfredsstiller kravene i denne bestemmelsen. Utleveres kjemikaliene til andre enn kjøperen, må denne fremlegge skriftlig fullmakt fra kjøperen. Kjemikalier omfattet av denne paragrafen må uansett ikke utleveres til personer under 18 år.

Kravet i tredje ledd om at rekvisisjonen skal ha politiets påtegning, gjelder ikke ved kjøp av metanolbasert drivstoff til modellkjøretøy, som er tilsatt 10 % olje eller mer. Selger skal føre arkiv over salgsdato, produktnavn, volum og kjøpers navn og adresse.

Omsetningsrestriksjonene gjelder ikke for styren, benzosyre og white spirit som rent stoff eller i blanding, motorbensin, dieselolje til transportformål, parafin, fyringsolje til faste eller mobile anlegg og som selges i detalj fra tankbil, og brensel som selges i lukkete systemer som f.eks. gassflasker med flytende gass. Restriksjonene gjelder heller ikke for ferdigproduserte farger og penner til kunstnerisk bruk og for ferdigformulerte kjemikalier i pulver- eller væskeform til fotografisk bruk. Ferdigformulerte fotokjemikalier som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoff- eller reproduksjonsskadelige og tildelt faresymbolet «giftig» i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier eller som i henhold til CLP-forordningen skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1, kan derimot ikke omsettes til privat bruk.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksisk stoff som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII post 28–30 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 20 sep 2010 nr. 1288, 17 nov 2011 nr. 1113, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 4 juni 2015 nr. 610, 19 mai 2016 nr. 506.

Kapittel 6. Regulering av ozonreduserende stoffer

0Hele kapitlet endret ved forskrift 26 juni 2013 nr. 791 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6-1.Gjennomføring av forordning om ozonreduserende stoffer og etterfølgende rettsakter

EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009 om ozonreduserende stoffer som endret ved forordning (EU) nr. 744/2010 og forordning (EU) nr. 1087/2013) og nr. 21aaa (forordning (EU) nr. 291/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 26 juni 2013 nr. 791 (i kraft 1 juli 2013), 20 april 2015 nr. 388.
§ 6-2.Forbud mot import og eksport

Det er forbudt å importere og eksportere ozonreduserende stoffer, samt produkter og utstyr som inneholder eller er avhengig av ozonreduserende stoffer til og fra Norge uten særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi slik tillatelse der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

0Endret ved forskrift 26 juni 2013 nr. 791 (i kraft 1 juli 2013)
§ 6-3.Ansvarlig myndighet

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene.

0Endret ved forskrift 26 juni 2013 nr. 791 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg til kapittel 6

0Endret ved forskrifter 26 juni 2013 nr. 791 (i kraft 1 juli 2013), 20 april 2015 nr. 388.
 

Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009, forordning (EU) nr. 744/2010 og forordning (EU) nr. 1087/2013) og nr. 21aaa (forordning (EU) nr. 291/2011). 

For å lese forordning (EF) nr. 1005/2009 se her: pdf.gif

Engelsk versjon. 

For å lese forordning (EU) nr. 744/2010 se her: pdf.gif

Engelsk versjon. 

For å lese forordning (EU) nr. 291/2011 se her: pdf.gif

Engelsk versjon. 

For å lese forordning (EU) nr. 1087/2013 se her: pdf.gif

Uoffisiell norsk oversettelse.

Kapittel 6a. Regulering av fluorholdige stoffer

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722.
§ 6a-1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008 om visse fluorholdige klimagasser

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006 om visse fluorholdige klimagasser, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EF) nr. 842/2006 artikkel 6 om rapportering er ikke gitt anvendelse i Norge.

I vedlegg I til kapittel 6a gjengis oversatt versjon av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008).

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722.
§ 6a-2.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen eller bilandene. For øvrig følger virkeområdet hjemmelslovene.

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722.
§ 6a-3.Ansvarlig myndighet

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene.

Miljødirektoratet eller den offentlige eller private institusjonen direktoratet bemyndiger, fatter vedtak om sertifisering av foretak og relevant personell der forordningene stiller krav om slik sertifisering.

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722, endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6a-4.Midlertidig sertifikat

Der hvor forordningene åpner for midlertidige sertifikater eller overgangsordninger, avgjør Miljødirektoratet eller den direktoratet bemyndiger hvilken dokumentert kompetanse som skal anses som sertifisering inntil et sertifiseringssystem er på plass.

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722, endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6a-5.Gebyr

Kostnadene forbundet med sertifiseringsordninger etter kapitlet her skal dekkes gjennom innkreving av gebyr fra de som søker om sertifikat. Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene for de ulike sertifikatene. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene med virkning fra 1. januar påfølgende år. Gebyrsatsene kan ikke gjøres større enn at innkrevd gebyr dekker samlede kostnader forbundet med sertifiseringsordningen.

Miljødirektoratet eller den direktoratet bemyndiger skal kreve inn gebyret.

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722, endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg til kapittel 6a

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722.

Vedlegg I.

I vedlegg I til kapittel 6a gjengis oversatt versjon av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008). 

Forordning (EF) nr. 842/2006

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 1494/2007

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 1497/2007

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 1516/2007

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 303/2008

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 304/2008

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 305/2008

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 306/2008

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 307/2008

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

Forordning (EF) nr. 308/2008

For å lese forordningen se her: pdf.gif

Uoffisiell oversettelse. 

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2010 nr. 722.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 7-1.Unntak

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne forskriften og sette de vilkår som er nødvendige for å motvirke skade eller ulempe.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 7-2.Tilsyn

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 6 overholdes om bord på sivile norske skip.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 7-3.Klage

Enkeltvedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Enkeltvedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet i medhold av kapittel 6 kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 7-4.Tvangsmulkt

For å sikre at forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bestemmer treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13.

For å sikre at bestemmelsene i kapittel 6 eller vedtak truffet i medhold av kapittel 6 blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet treffe vedtak om tvangsmulkt etter sjødyktighetsloven § 124.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 7-5.Straff

Overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften straffes etter produktkontrolloven § 12 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

0Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.
§ 7-6.Fordeling av myndighet

I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 7-7.Ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrifter

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004. Fra samme tidspunkt oppheves:

-forskrift 28. juli 1999 nr. 944 om forbud mot ftalater i leketøy og en del sped- og småbarnsprodukter til barn under 36 måneder,
-forskrift 22. mars 2000 nr. 287 om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner,
-forskrift 20. desember 2002 nr. 1818 om ozonreduserende stoffer,
-forskrift 20. desember 2002 nr. 1823 om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier,
-forskrift 12. mars 2004 nr. 535 om endring i forskrift 20. desember 2002 nr. 1823 om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier.