Forskrift om tilvirkning og import av legemidler

DatoFOR-2004-11-02-1441
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2004 hefte 14
Ikrafttredelse15.11.2004
Sist endretFOR-2015-09-25-1087 fra 01.10.2015
EndrerFOR-1995-06-30-635
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1992-12-04-132-§3, LOV-1992-12-04-132-§5, LOV-1992-12-04-132-§12, LOV-1992-12-04-132-§13, LOV-1992-12-04-132-§13a, FOR-1995-06-08-521
Kunngjort12.11.2004
KorttittelForskrift om tilvirkning og import av legemidler

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. november 2004 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 3, § 5, § 12 og § 13, § 13a jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15a (direktiv 91/412/EØF), nr. 15o (direktiv 2001/20/EF), nr. 15p (direktiv 2001/82/EF som endret ved direktiv 2004/28/EF), nr. 15q (direktiv 2001/83/EF som endret ved direktiv 2003/63/EF, direktiv 2004/27/EF og direktiv 2011/62/EF), nr. 15qd (direktiv 2001/83/EF, som supplert ved forordning (EU) nr. 1252/2014), nr. 15t (direktiv 2003/94/EF) og nr. 15zf (direktiv 2005/28/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 5 jan 2006 nr. 34, 9 mars 2008 nr. 243, 30 okt 2009 nr. 1322, 18 des 2009 nr. 1839, 18 des 2009 nr. 1840, 14 feb 2013 nr. 199, 20 aug 2013 nr. 1037, 11 juni 2014 nr. 736, 30 juni 2014 nr. 899, 25 juni 2015 nr. 767, 25 sep 2015 nr. 1087, 7 nov 2013 nr. 1303 som endret ved forskrift 22 sep 2015 nr. 1091.

Kapittel 1. Virkeområde og definisjoner

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften omfatter all tilvirkning og import av legemidler til mennesker og dyr. Forskriften gjelder også virksomme stoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler til mennesker og dyr.

For tilvirkning i apotek gjelder forskrift 26. juni 2001 nr. 738 om tilvirkning av legemidler i apotek.

0Endret ved forskrift 20 aug 2013 nr. 1037.
§ 1-2.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a)Legemiddel: stoffer, droger eller preparater mv. som nevnt i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 2;
b)virksomt stoff: ethvert stoff eller blanding av stoffer som er ment anvendt i tilvirkning av legemiddel, og som ved å inngå i produksjonen blir en aktiv bestanddel av ferdigvaren;
c)hjelpestoff: enhver bestanddel av et legemiddel, unntatt det virksomme stoff og emballasjematerialet;
d)forfalsket legemiddel: ethvert legemiddel med uriktig fremstilling av
-legemidlets identitet, inkludert emballasje, etikettering, navn eller sammensetning hva angår enhver bestanddel av legemidlet, hjelpestoff, og styrken av alle bestanddelene og hjelpestoffene,
-legemidlets opprinnelse, inkludert navn på tilvirker, tilvirkningsland, opprinnelsesland eller innehaver av markedsføringstillatelse, eller
-legemidlets historie, inkludert gjengivelse av og dokumenter som omhandler de benyttede distribusjonskanaler;
e)utprøvningspreparat: legemiddel som blir utprøvd eller benyttet som referanse i en klinisk utprøvning i henhold til forskrift 30. oktober 2009 nr. 1321 om klinisk utprøvning av legemidler;
f)tilvirkning: fremstilling, pakking, ompakking, etikettering, ometikettering og frigivelse av legemidler, samt de nødvendige kontroller i forbindelse med slike aktiviteter;
g)tilvirker: innehaver av tilvirkertillatelse for legemidler;
h)kvalifisert person: person som oppfyller kravene i § 2-12 og er godkjent av Statens legemiddelverk;
i)farmasøytisk kvalitetssikring: samtlige tiltak som treffes for å sikre at et legemiddel eller et utprøvingspreparat har den kvalitet som kreves for den bruk det er beregnet på;
j)god tilvirkningspraksis: den del av kvalitetssikringen som sikrer at legemiddel eller utprøvingspreparatet alltid framstilles og kontrolleres i samsvar med de kvalitetsstandarder som gjelder for den tilsiktede bruken av dem;
k)tredjeland: land utenfor EØS-området;
l)blinding: bruk av kode i stedet for preparatets navn for å skjule et utprøvingspreparats identitet;
m)avblinding: avsløring av blindede preparaters identitet;
n)import: innførsel av legemidler til Norge;
o)importør: innehaver av importtillatelse for legemidler;
p)sponsor: en person, et firma, en institusjon eller organisasjon som tar ansvaret for iverksetting, ledelse og/eller finansiering av en klinisk studie, jf. forskrift 30. oktober 2009 nr. 1321 om klinisk utprøvning av legemidler.
q)grossistvirksomhet: alle aktiviteter som omfatter anskaffelse, oppbevaring, utlevering og eksport av legemidler, med unntak av utlevering av legemidler til allmennheten.
r)ferdigvare: legemiddel som har gjennomgått alle produksjonstrinn, inkludert pakking i endelig emballasje.

Legemidler med utilsiktede kvalitetsmangler omfattes ikke av definisjonen i bokstav d).

0Endret ved forskrifter 30 okt 2009 nr. 1322, 20 aug 2013 nr. 1037.

Kapittel 2. Tilvirkning

I. Tilvirkertillatelse

§ 2-1.Krav om tilvirkertillatelse

Tilvirkning av legemidler må ikke skje uten tillatelse fra Statens legemiddelverk.

Tilvirkertillatelse kreves selv om legemidlene kun tilvirkes for eksport.

Tilvirkertillatelse kreves også ved import av legemidler fra tredjeland.

§ 2-2.Unntak fra kravet om tilvirkertillatelse

Tilvirkertillatelse kreves ikke for enkel istandgjøring eller pakking av preparatet dersom

a)istandgjøringen eller pakkingen skjer i apotek, sykehus og andre helseinstitusjoner,
b)istandgjøringen eller pakkingen skjer umiddelbart før bruk og
c)preparatet utelukkende er beregnet til bruk på tilberedningsstedet.
0Endret ved forskrift 30 okt 2009 nr. 1322.
§ 2-3.Søknad om tilvirkertillatelse

Søknad om tilvirkertillatelse skal sendes Statens legemiddelverk av den som skal inneha tillatelsen eller en som opptrer på dennes vegne.

Søknaden skal opplyse om

a)hvilke legemidler og/eller legemiddelformer som skal tilvirkes eller importeres,
b)de relevante tilvirknings- eller importaktiviteter,
c)tilvirkningsprosessen, dersom dette er relevant, for eksempel ved inaktivering av virale eller ikke-konvensjonelle agenser og
d)hvor virksomheten skal foregå.
0Endret ved forskrift 30 okt 2009 nr. 1322.
§ 2-4.Saksbehandling ved Legemiddelverket

Statens legemiddelverk skal før tilvirkertillatelse gis, foreta nødvendige undersøkelser for å verifisere opplysningene i søknaden.

Statens legemiddelverk skal innen 30 dager etter at søknaden er mottatt, meddele søkeren om søknaden anses å inneholde nødvendig dokumentasjon til at den kan tas under behandling. Innen 90 dager etter at fullstendig søknad er mottatt skal søknaden enten innvilges eller avslag meddeles søker.

Dersom Statens legemiddelverk ber søker om å rette opp mangler ved søknaden eller komme med tilleggsopplysninger, suspenderes fristen inntil forholdene er rettet.

Søknad som gjelder tillatelse til tilvirkning av virksomt stoff skal avgjøres av Statens legemiddelverk innen 60 dager etter at søknaden er mottatt. Dette gjelder likevel ikke dersom Statens legemiddelverk innen fristen gir tilbakemelding til søker om at en inspeksjon av virksomheten er nødvendig før utstedelse av tillatelse. Har søker ikke mottatt tilbakemelding innen fristen i første punktum, kan søknaden anses som innvilget.

0Endret ved forskrift 20 aug 2013 nr. 1037.
§ 2-5.Vedtak om tilvirkertillatelse

En tilvirkertillatelse gir rett til tilvirkning-, import- og grossistvirksomhet i de lokaler og med de legemidler som omfattes av tillatelsen.

En tilvirkertillatelse for et utprøvningspreparat gir rett til tilvirkning- og importvirksomhet i de lokaler og med de legemidler som omfattes av tillatelsen.

Innehaver av tilvirkertillatelse plikter til enhver tid å sørge for at tilvirkningen skjer i samsvar med de vilkår som er stilt i tillatelsen og de krav som gjelder etter denne forskrift for øvrig.

Statens legemiddelverk kan når særlige grunner taler for det, knytte bestemte plikter til den enkelte tillatelse. Slike plikter skal begrunnes i det enkelte tilfelle.

Tilvirkertillatelse kan gis tidsbegrenset.

0Endret ved forskrift 30 okt 2009 nr. 1322.
§ 2-6.Endringer

Innehaver av tilvirkertillatelse skal jevnlig vurdere sin tilvirkning i lys av den tekniske og vitenskapelige utvikling og plikter å underrette Statens legemiddelverk om endringer som vedrører forutsetningene for tilvirkertillatelsen. Innehaver av tilvirkertillatelse for virksomt stoff skal umiddelbart underrette Statens legemiddelverk om enhver endring som vedrører forutsetningene for tilvirkertillatelsen som kan ha betydning for det virksomme stoffets kvalitet og sikkerhet.

Søknad om endring av en tilvirkertillatelse skal avgjøres innen 30 dager etter at en fullstendig søknad er mottatt. I særlige tilfeller kan fristen forlenges til 90 dager.

Statens legemiddelverk kan gi retningslinjer vedrørende endring av tilvirkertillatelse.

0Endret ved forskrift 20 aug 2013 nr. 1037.
§ 2-7.Tilbakekalling og suspensjon av tilvirkertillatelse

Statens legemiddelverk kan kalle tilbake en tilvirkertillatelse gitt i henhold til § 2-5 ved vesentlige brudd på vilkårene i tillatelsen eller denne forskrift. Ved mindre brudd på vilkårene kan tillatelsen suspenderes inntil avviket er rettet.

Vedtak etter denne bestemmelse kan omfatte hele eller deler av den enkelte tilvirkertillatelse.

Vedtak etter denne bestemmelse skal begrunnes skriftlig i det enkelte tilfelle.

II. Tilvirkning

§ 2-8.Samsvar med god tilvirkningspraksis og god distribusjonspraksis

Tilvirker skal påse at all tilvirkning gjennomføres i samsvar med god tilvirkningspraksis og de krav som er stilt i tilvirkertillatelsen. Som råvarer skal det utelukkende anvendes virksomme stoffer som er tilvirket i overensstemmelse med god tilvirkningspraksis og distribuert i samsvar med god distribusjonspraksis.

Tilvirker skal selv eller ved hjelp av tredjepart gjennomføre kvalitetsrevisjon (audit) for å påse at tilvirker av virksomt stoff følger god tilvirkningspraksis og at distributør følger god distribusjonspraksis. Kvalitetsrevisjonen skal dokumenteres.

Tilvirker skal påse at hjelpestoffene er egnet til bruk i ferdigvare. For å sikre at hjelpestoffene er egnet til bruk skal tilvirker, ved å foreta en risikovurdering, fastsette hva som er tilstrekkelige krav til tilvirkning av hjelpestoffene. Risikovurderingen skal dokumenteres.

Tilvirker skal ved anskaffelse av virksomt stoff bare benytte tilvirkere, importører og distributører som er registrert hos den kompetente myndighet i det landet de er etablert.

Tilvirker skal påse at virksomt stoff og hjelpestoff har rett opprinnelse og kvalitet.

Statens legemiddelverk kan gi retningslinjer som angir mer detaljert kravene til god tilvirkningspraksis og god distribusjonspraksis for bestemte legemidler, legemiddelformer, virksomme stoffer og hjelpestoffer.

Tilvirkningen skal også utføres i samsvar med retningslinjer for god tilvirkningspraksis og god distribusjonspraksis innen det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).

EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XIII, nr. 15qd (forordning (EU) nr. 1252/2014 som supplerer direktiv 2001/83/EF vedrørende prinsipper og retningslinjer for god tilvirkningspraksis for virkestoff i legemidler til mennesker), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1840 (i kraft 12 jan 2010), 20 aug 2013 nr. 1037, 25 juni 2015 nr. 767.
§ 2-9.Samsvar med markedsføringstillatelse/tillatelse til klinisk utprøving

Tilvirker skal påse at alle deler av tilvirkningen foregår i overensstemmelse med kravene i utstedet markedsføringstillatelse eller godkjent søknad om klinisk utprøving.

§ 2-10.Krav om kvalifisert person

Tilvirker skal til enhver tid ha til rådighet minst én person som oppfyller kravene i § 2-11, og som er godkjent av Statens legemiddelverk.

Dersom innehaveren personlig oppfyller vilkårene i § 2-11, kan vedkommende selv godkjennes som virksomhetens kvalifiserte person.

Tilvirker plikter å legge til rette for at virksomhetens kvalifiserte person kan utføre sine oppgaver i henhold til § 2-13.

§ 2-11.Krav til kvalifisert person

Person som ønsker godkjenning som virksomhetens kvalifiserte person må minst oppfylle følgende krav til teoretisk utdanning og praktisk erfaring:

a)dokumentasjon for fullført universitetsstudium eller annet studium som godkjennes som likeverdig, og som omfatter minst fire års teoretisk og praktisk undervisning innenfor ett av følgende vitenskapelige områder: Farmasi, medisin, veterinærmedisin, kjemi, farmasøytisk kjemi og teknologi eller biologi. Utdanningen skal omfatte teoretisk og praktisk undervisning i minst følgende grunnleggende fag: anvendt fysikk, generell og uorganisk kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi, farmasøytisk kjemi (herunder legemiddelanalyse), generell og anvendt biokjemi (medisinsk), fysiologi, mikrobiologi, farmakologi, farmasøytisk teknologi, toksikologi og farmakognosi.
b)dokumentasjon som viser at vedkommende har minst to års praktisk erfaring fra ett eller flere foretak med tillatelse til tilvirkning av legemidler, innenfor den del av virksomheten som omfatter kvalitativ analyse av legemidler, kvantitativ analyse av virksomme stoffer, samt kvalitetskontroll av legemidler.

Praksistiden kan reduseres med ett år når universitetsutdanningen er av minst fem års varighet, og med ett og et halvt år når utdanningen er av minst seks års varighet.

Person som frem til den 1. mai 2004 utførte oppgaver som kvalifisert person, men som ikke oppfyller kravene i første og annet ledd, har for utprøvningspreparater likevel rett til å fortsette å utføre disse oppgavene.

Statens legemiddelverk kan gjøre unntak fra kravene i denne bestemmelse når særlige grunner taler for det.

0Endret ved forskrift 30 okt 2009 nr. 1322.
§ 2-12.Ansvarsoppgaver for kvalifisert person

Virksomhetens kvalifiserte person har ansvar for å påse:

a)at ethvert produksjonsparti (batch) med legemidler er fremstilt og kontrollert i samsvar med de krav som er stilt i denne forskrift og eventuelle vilkår som er stilt i markedsføringstillatelsen for det enkelte legemiddel som tilvirkes.
b)at ethvert produksjonsparti med legemidler, som er importert fra tredjeland, har vært underlagt en fullstendig kvalitativ analyse, en kvantitativ analyse av minst alle virkestoffer, samt andre kontroller som anses nødvendig for å sikre at kvaliteten på legemiddelet er i henhold til de krav som er stilt i markedsføringstillatelsen for det enkelte legemiddel som importeres. Virksomhetens kvalifiserte person skal attestere for at vilkårene er oppfylt, og dokumentasjonen må oppdateres regelmessig og skal gjøres tilgjengelig for Statens legemiddelverk i henhold til § 4-1.
c)at ethvert parti utprøvningspreparat, som er et sammenligningspreparat fra tredjeland og som har markedsføringstillatelse, men hvor det ikke kan dokumenteres at hvert parti er tilvirket og kontrollert etter en standard for god fremstillingspraksis som minst tilsvarer standarden som nevnt i § 2-8, har vært underlagt alle analyser, tester eller kontroller som er relevante og nødvendige for å bekrefte at kvaliteten er i samsvar med opplysningene som gitt i søknaden om klinisk utprøvning, jf. forskrift 30. oktober 2009 nr. 1321 om kliniske utprøvninger § 4-1.
d)at kravene i forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler § 3-29 fjerde ledd er oppfylt for alle legemidler som skal markedsføres i EU/EØS.

Kravene etter første ledd gjelder ikke for produksjonspartier som har vært undergitt de samme kontroller i annen EØS-stat, forutsatt at det medfølger kontrollrapporter utferdiget av person kvalifisert for dette i angjeldende land.

Den kvalifiserte personen skal fritas fra vilkårene i første ledd dersom Norge gjennom gjensidig anerkjennelsesavtale med eksportlandet har truffet egnede tiltak for å sikre:

a)at tilvirkeren av legemidlet benytter standarder for god tilvirkningspraksis som minst er likeverdige med kravene i denne forskrift, og
b)at hvert produksjonsparti (batch) har undergått nødvendige kontroller i eksportlandet.

Statens legemiddelverk kan gjøre unntak fra kravene i denne bestemmelse når særlige grunner knyttet til menneskers eller dyrs liv eller helse taler for det.

0Endret ved forskrifter 30 okt 2009 nr. 1322, 20 aug 2013 nr. 1037.
§ 2-13.Tilbakekalling av godkjenning som kvalifisert person

Statens legemiddelverk kan midlertidig tilbakekalle godkjenning som virksomhetens kvalifiserte person dersom vedkommende ikke oppfyller pliktene i § 2-12, eller vedkommende ikke retter seg etter pålegg fra Statens legemiddelverk.

Vedtak etter denne bestemmelse skal begrunnes skriftlig i det enkelte tilfelle.

§ 2-14.Kvalitetssikringssystem

Tilvirker skal etablere og vedlikeholde et effektivt farmasøytisk kvalitetssikringssystem i virksomheten. Systemet skal aktivt involvere virksomhetens ledelse og ansatte.

§ 2-15.Personale

Tilvirker skal påse at det på ethvert sted som er omfattet av tilvirkertillatelsen er tilstrekkelig og kompetent personale til rådighet for å nå målet om farmasøytisk kvalitetssikring.

Alle ansatte skal gjennomgå grunnleggende og kontinuerlig opplæring, som særlig skal omfatte teoretisk og praktisk anvendelse av begrepene kvalitetssikring og god tilvirkningspraksis, samt eventuelle særlige krav knyttet til den bestemte tilvirkning den ansatte er involvert i. Opplæringen skal være dokumentert og verifisert.

Ansvarsområder og plikter som påhviler personale med ansvar for gjennomførelsen av god tilvirkningspraksis, herunder virksomhetens kvalifiserte person, skal være angitt i stillingsinstrukser.

Virksomhetens hierarkiske oppbygning skal klart fremgå av et organisasjonskart.

Tilvirker skal etablere instrukser tilpasset virksomhetens art. Instruksene skal særlig omfatte prosedyrer for personalets helse, hygiene og arbeidsantrekk.

Stillingsinstrukser, organisasjonskart og instrukser skal godkjennes i samsvar med virksomhetens interne prosedyrer.

§ 2-16.Lokaler og utstyr

Lokaler og utstyr skal plasseres, konstrueres, innrettes, tilpasses og dimensjoneres på en slik måte at de er egnet til sitt formål, og kan brukes, rengjøres og vedlikeholdes på en effektiv måte. Utforming og dimensjonering skal særlig ivareta behovet for å hindre sammenblanding, kontaminering og krysskontaminering, samt andre forhold som kan påvirke legemidlenes kvalitet.

Lokaler og utstyr som benyttes til tilvirkning og som har avgjørende betydning for legemidlenes kvalitet, skal gjennomgå en relevant kvalifisering og validering.

§ 2-17.Dokumentasjon

Tilvirker skal etablere og vedlikeholde et dokumentasjonssystem som er basert på spesifikasjoner, fremgangsmåte for produksjon og sammensetning av legemidlet, produksjons- og pakkeinstrukser for råvarer, emballasje, mellomprodukter og ferdigvarer samt prosedyrer og registreringer som omfatter de forskjellige tilvirkningsprosesser som gjennomføres. Dokumentene skal være tydelige, identifiserbare, feilfrie og ajourførte.

Dokumentasjonssystemet skal sikre historisk sporbarhet av dokumentasjonen for hvert produksjonsparti (batch), og for endringer gjennom utviklingsforløpet for preparatet.

Når det i stedet for skriftlig materiale anvendes elektroniske, fotografiske eller andre databehandlingssystemer i eller i tilknytning til en del av tilvirkningen, skal tilvirker validere systemet og dokumentere at alle data lagres på en betryggende måte, samt at revisjonsspor bevares. Data som lagres i slike systemer skal kunne gjøres lett tilgjengelig i lesbar form.

§ 2-18.Oppbevaring av dokumentasjon

For hvert produksjonsparti (batch) skal det foreligge dokumentasjon som gjør det mulig å følge hele tilvirkningsforløpet, og sikre en sporbarhet fra råvarer til ferdig vare.

All dokumentasjon knyttet til et bestemt parti legemidler skal oppbevares på betryggende måte i minst 1 år etter utløpsdatoen for produksjonspartiet og minst 5 år etter at produksjonspartiet ble frigitt for salg.

Dokumentasjon på utprøvingspreparat skal oppbevares i minst 5 år etter at den siste kliniske studien der partiet ble brukt er gjennomført eller formelt avbrutt. Sponsoren eller innehaveren av markedsføringstillatelsen, dersom dette ikke er samme person, er ansvarlig for å sikre at dokumentene oppbevares for bruk i en eventuell senere søknad om markedsføringstillatelse.

§ 2-19.Produksjon

Alle produksjonsprosesser skal gjennomføres i overensstemmelse med fastsatte instrukser og prosedyrer og i samsvar med god tilvirkningspraksis.

Det skal treffes egnede tekniske eller organisatoriske tiltak for å unngå krysskontaminering og sammenblanding, og det skal være midler til rådighet som er egnede og tilstrekkelige til å foreta de nødvendige kontroller under tilvirkningen.

Alle nye produksjonsprosesser eller viktige endringer i eksisterende prosesser skal valideres. Kritiske prosesstrinn skal regelmessig revalideres.

Ved tilvirkning av utprøvingspreparater skal tilvirkningen valideres i sin helhet, i den grad det er relevant av hensyn til produktutviklingstrinnet, og alle trinn i design og utviklingen av legemidlet skal dokumenteres i sin helhet. Som et minimum skal de kritiske trinnene, slik som sterilisering valideres.

§ 2-20.Kvalitetskontroll

Tilvirker skal etablere og vedlikeholde et kvalitetskontrollsystem som skal være under tilsyn av en person med de nødvendige kvalifikasjoner og som er uavhengig av produksjonen.

Innehaver av tilvirkertillatelse plikter å stille til rådighet eller ha tilgang til ett eller flere kontrollaboratorier med tilstrekkelig personale og utstyr til å foreta nødvendige undersøkelser og prøving av råvarer, emballasje, mellomprodukter og ferdigvarer.

Sponsor skal forsikre seg om at kontraktsprodusent fyller kravene til god tilvirkningspraksis ved produksjon av legemidler til klinisk utprøving.

§ 2-21.Frigivelse

Ved sluttkontroll av ferdigvarer før frigivelse for videre distribusjon, skal kvalitetskontrollsystemet ta hensyn til alle vesentlige opplysninger knyttet til produksjonspartiet, herunder forløp av produksjons- og pakkeprosesser, prosesskontrollresultater, analyseresultater og kontroll av ferdige pakninger.

§ 2-22.Oppbevaring av referanseprøver

Referanseprøver av hvert produksjonsparti skal oppbevares i minst 1 år etter den fastsatte utløpsdato.

Ved tilvirkning av utprøvingspreparat skal det oppbevares tilstrekkelige prøver av hvert parti av formulert preparat i bulk og av vesentlige deler av emballasjen som anvendes til hvert parti av ferdige preparater i minst to år etter at den siste kliniske studie der partiet ble brukt er gjennomført eller formelt avbrutt.

Prøver av anvendte råvarer, unntatt løsningsmidler, gasser og vann, skal oppbevares i minst 2 år etter frigivelsen av det produksjonsparti som råvaren inngår i. Denne perioden kan avkortes dersom råvarens holdbarhet er kortere.

Statens legemiddelverk kan fastsette andre vilkår for legemidler og råvarer som fremstilles enkeltvis, i små mengder eller hvis oppbevaring av andre grunner byr på særlige problemer.

§ 2-23.Kontraktproduksjon og kontraktanalyse

Ved tilvirkning hos tredjepart, skal det foreligge en skriftlig avtale mellom oppdragsgiver og oppdragstaker for hver tilvirkningsprosess som utføres. Av den enkelte avtale skal det klart fremgå hvilke plikter den enkelte part har, særlig oppdragstakers plikt til å overholde god tilvirkningspraksis og hvordan den kvalifiserte person skal ivareta sitt ansvar.

Oppdragstaker kan ikke uten skriftlig tillatelse fra oppdragsgiver overlate hele eller deler av oppdraget til andre.

Tilvirker kan ikke overlate til andre å utøve retten til å drive grossistvirksomhet med egne legemidler som følger av § 3 i forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler.

§ 2-24.Reklamasjoner, tilbakekalling og avblinding

Tilvirker skal etablere et system for registrering, behandling og dokumentasjon av klager, samt en effektiv ordning for raskt og på ethvert tidspunkt å kunne tilbakekalle frigitte legemidler.

For utprøvingspreparater skal tilvirker i samarbeid med sponsor etablere et system for registrering, behandling og dokumentasjon av klager, samt en effektiv ordning for raskt og på ethvert tidspunkt å kunne tilbakekalle frigitte legemidler. Systemet skal ha oversikt over alle steder hvor det gjennomføres utprøvinger med preparatet (utprøvingssentra). Sponsor skal sørge for at utprøvingspreparater som er blindet, raskt skal kunne avblindes i den utstrekning det er nødvendig for å sikre en effektiv tilbakekalling.

Tilvirker skal underrette Statens legemiddelverk og innehaver av markedsføringstillatelse om ethvert avvik ved et frigitt legemiddel som kan resultere i tilbakekalling eller leveringssvikt.

Ved tilvirkning av utprøvingspreparater med markedsføringstillatelse skal tilvirker i samarbeid med sponsor underrette innehaver av markedsføringstillatelsen om enhver mangel som kan knyttes til det godkjente legemidlet.

§ 2-25.Selvinspeksjon

Tilvirker skal som en del av virksomhetens kvalitetssikringssystem foreta jevnlige selvinspeksjoner for å kontrollere gjennomførelsen og etterlevelsen av god tilvirkningspraksis, samt foreslå eventuelle korrigerende tiltak.

Selvinspeksjoner og alle påfølgende korrigerende tiltak skal dokumenteres.

§ 2-26.Merking

Merkingen og sikkerhetsanordningen som fremgår av forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler § 3-29 fjerde ledd må ikke fjernes eller tildekkes, med mindre innehaveren av tilvirkertillatelsen:

a)kontrollerer legemidlets sikkerhetsanordning og at pakningen er ubrutt,
b)benytter sikkerhetsanordninger som er likeverdige med de som er beskrevet i § 3-29 fjerde ledd og kan dokumentere at pakningen er ubrutt, og
c)utskiftningen av sikkerhetsanordning som nevnt i bokstav b) gjennomføres i samsvar med god tilvirkningspraksis, og etter godkjenning av Statens legemiddelverk.

Utskiftningen av sikkerhetsanordningen som nevnt i første ledd kan kun gjennomføres dersom legemidlets indre emballasje ikke åpnes.

Utprøvingspreparater skal merkes på en måte som sikrer vern av forsøkspersonen og sporbarheten ved bruken. Merkingen skal gjøre det mulig å identifisere produktet og utprøvingen, samt gjøre det lettere å anvende utprøvingspreparatet riktig.

Statens legemiddelverk kan gi nærmere retningslinjer om merking av utprøvingspreparater.

Kravene i denne bestemmelsen gjelder ikke for legemidler til dyr.

0Endret ved forskrift 20 aug 2013 nr. 1037.
§ 2-27.Mistanke om eller kjennskap til forfalskede legemidler

Innehaver av tilvirkertillatelse skal underrette Statens legemiddelverk og innehaver av markedsføringstillatelse ved mistanke om eller kjennskap til forfalskninger av legemidler som er omfattet av tilvirkertillatelsen.

0Tilføyd ved forskrift 20 aug 2013 nr. 1037.

Kapittel 3. Import

§ 3-1.Import av legemidler

Tilvirker med tillatelse etter § 2-5 kan uten nærmere tillatelse importere fra EØS-området de råvarer mv. som er nødvendig for den produksjon som omfattes av tilvirkergodkjenningen.

Grossist med tillatelse etter forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler § 2 kan uten nærmere tillatelse importere legemidler fra land i EØS-området.

Apotek kan uten nærmere tillatelse importere legemidler fra godkjent grossist i EØS-området.1

Import av legemidler som anses som narkotika er regulert særskilt i forskrift 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika.

Import av legemidler fra tredjeland krever tillatelse i henhold til § 2-5, jf. § 3-3. Slik tillatelse kreves likevel ikke ved import av råvarer for tilvirkning i samsvar med § 2-8.

For grossister med grossisttillatelse kreves det ikke tilvirkertillatelse ved import fra tredjeland for legemidler som er unntatt fra kravet om markedsføringstillatelse i henhold til forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler § 2-5 og § 2-6. Dette gjelder likevel bare ved import fra de land som er oppført i § 2-5 første ledd.

Ved import fra tredjeland for legemidler som er unntatt kravet om markedsføringstillatelse gjøres det unntak fra § 3-6 første og fjerde ledd.

Privatimport av legemidler følger reglene i § 3-2.

Øvrig import må ikke skje uten etter tillatelse fra Statens legemiddelverk.

0Endret ved forskrifter 5 jan 2006 nr. 34 (i kraft 1 mars 2006), 18 des 2009 nr. 1839 (i kraft 12 jan 2010), 18 des 2009 nr. 1840 (i kraft 12 jan 2010), 14 feb 2013 nr. 199.
1Jf. forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler § 3a.
§ 3-2.Personlig import1

Privatpersoner kan til personlig bruk og uten hinder av § 3-1 første ledd importere:

a)et rimelig kvantum legemidler som tilsvarer høyst ett års forbruk ved innreise fra land i EØS,
b)et rimelig kvantum legemidler som utgjør høyst tre måneders forbruk ved innreise fra tredjeland.

Privatpersoner kan til personlig bruk og uten hinder av § 3-1 første ledd ved forsendelse fra EØS, i løpet av en tremåneders periode, importere et rimelig kvantum reseptfrie legemidler som utgjør høyst tre måneders forbruk. Slik import forutsetter at

a)importøren kan dokumenteres overfor myndighetene at legemidlene er til personlig bruk og lovlig ervervet i innkjøpslandet,
b)forsendelsen er vedlagt dokumentasjon som viser at selger lovlig kan selge og eksportere de aktuelle legemidlene,
c)legemidlene har markedsføringstillatelse i Norge, og
d)importøren er over 18 år.

Importøren kan ikke i ettertid fremlegge dokumentasjon som nevnt i forrige ledd bokstav b).

Import ved forsendelse av legemidler fra tredjeland er ikke tillatt.

Import ved forsendelse av reseptpliktige legemidler er ikke tillatt. Der legemidlet har ulik reseptstatus i eksportlandet og i Norge, er det reseptstatusen i Norge som skal legges til grunn for vurderingen av om legemidlet kan importeres etter denne bestemmelse.

Produkter som inneholder stoffer eller urter som i henhold til forskrift 27. desember 1999 nr. 1565 om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) er ansett som legemidler, skal produktet ved import etter denne bestemmelse anses for å være et legemiddel. Statens legemiddelverk kan, basert på dokumentasjon fremlagt av importøren, likevel bestemme at produktet ikke er å anse som et legemiddel.

Statens legemiddelverk kan gjøre unntak fra forbudet mot import ved forsendelse når særlige grunner knyttet til menneskers eller dyrs liv eller helse taler for det.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for legemidler som omfattes av forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften), eller forskrift 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler.

0Endret ved forskrifter 9 mars 2008 nr. 243, 14 feb 2013 nr. 199, 7 nov 2013 nr. 1303 (i kraft 1 okt 2015 jf. forskrift 22 sep 2015 nr. 1091).
1For elektroniske sigaretter, som regnes som legemidler etter legemiddelloven § 2, gjelder iflg forskrift 22 sep 2015 nr. 1091 tidligere versjon av § 3-2:

§ 3-2. Personlig import, slik bestemmelsen lød før endring som ble satt i kraft 1 okt 2015:

Privatpersoner kan til personlig bruk og uten hinder av § 3-1 første ledd importere:

a) et rimelig kvantum legemidler som tilsvarer høyst ett års forbruk ved innreise fra land i EØS-området
b) et rimelig kvantum legemidler som utgjør høyst tre måneders forbruk ved innreise fra tredjeland
c) ved forsendelse fra EØS-området, i løpet av en tremåneders periode, legemidler som samlet utgjør høyst tre måneders forbruk. Slik import er ikke tillatt for personer under 18 år.

Det må kunne dokumenteres overfor tollvesenet at legemidlene er til personlig bruk og er lovlig ervervet i innkjøpslandet.

Import ved forsendelse fra tredjeland er ikke tillatt.

Statens legemiddelverk kan gjøre unntak fra forbudet mot import ved forsendelse fra tredjeland når særlige grunner knyttet til menneskers eller dyrs liv eller helse taler for det.

Egne bestemmelser gjelder for import av narkotika og legemidler som omfattes av forskrift 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler.

§ 3-2a.Tilbakehold, beslagleggelse og destruksjon av legemidler ved personlig import ved forsendelse

Legemidler som importeres i strid med § 3-2 kan tilbakeholdes, beslaglegges og destrueres av tollmyndighetene.

Virksomheter som utfører forsendelse og tollbehandling skal varsle den som har importert legemidlet om at legemidlet er tilbakeholdt, årsaken til dette, og at det kan beslaglegges og destrueres.

Den som har importert legemidlet kan innen 10 dager etter at varsel er sendt uttale seg i saken. For øvrig gjelder reglene om forhåndsvarsling i § 16 i lov 2. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Har virksomheten som utfører forsendelse og tollbehandling oppgitt en elektronisk adresse for mottak av tilbakemeldinger, er tilsvaret rettidig framsatt dersom det er kommet fram til denne adressen innen fristens utløp. Sendes tilsvaret med postoperatør, er det nok at tilsvaret før utløpet av fristen er avgitt til postoperatøren som skal sørge for å få svaret frem til virksomheten som sendte varsel etter tredje ledd.

Dersom den som har importert legemidlet ikke uttaler seg innen fristen, kan legemidlet beslaglegges og destrueres. Forvaltningsloven § 23, § 24, § 25 og § 27 kommer ikke til anvendelse i slike tilfeller.

Dersom den som har importert legemidlet uttaler seg i saken innen fristen som nevnt i tredje ledd, skal Statens legemiddelverk fatte enkeltvedtak om at legemidlet skal utleveres, eller at legemidlet skal beslaglegges og destrueres.

0Tilføyd ved forskrift 25 sep 2015 nr. 1087 (i kraft 1 okt 2015).
§ 3-3.Søknad om importtillatelse

Søknad om importtillatelse skal sendes Statens legemiddelverk av den som skal inneha tillatelsen eller den som opptrer på dennes vegne.

Søknaden skal angi omfanget av den importvirksomhet det søkes om, herunder fra hvilke land legemidlene skal importeres, samt stedet hvor virksomheten skal foregå. Videre skal søknaden inneholde dokumentasjon som viser hvordan kravene i denne forskrift vil bli oppfylt.

Statens legemiddelverk kan gi retningslinjer om søknadens nærmere utforming og innhold.

§ 3-4.Tillatelse til import

En importtillatelse gir rett til import med de legemidler og på de vilkår som er angitt i tillatelsen.

Statens legemiddelverk kan når særlige grunner taler for det knytte bestemte plikter til den enkelte tillatelse. Slike plikter skal begrunnes særskilt i det enkelte tilfelle.

Importør med tillatelse etter § 2-5 kan ikke overlate til andre å utøve retten til å drive grossistvirksomhet i henhold til egen tillatelse.

Importvirksomhet

§ 3-5.Importvirksomhet

Importør skal påse at legemidler som importeres i henhold til tillatelsen håndteres på en sikker og faglig forsvarlig måte.

Virksomheten må for dette formål ha til rådighet tilstrekkelig og kompetent personale, samt lokaler og utstyr som er egnet i henhold til virksomhetens omfang.

Statens legemiddelverk kan fastsette nærmere retningslinjer for import av legemidler.

For parallellimport av legemidler kan Statens legemiddelverk utarbeide særskilte retningslinjer.

§ 3-6.Import fra tredjeland

Ved import av legemidler fra tredjeland skal importøren forsikre seg om at legemidlene er tilvirket i samsvar med retningslinjer for god tilvirkningspraksis innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).

Importøren skal også påse at legemidlene er tilvirket av produsenter som har nødvendig tilvirkertillatelse i eksportlandet.

Importører av utprøvingspreparater skal påse at legemidlene er tilvirket av produsenter som har nødvendig tillatelse.

Ethvert produksjonsparti importert fra tredjeland skal, uavhengig av om det er tilvirket i EØS-området eller et tredjeland, underlegges en fullstendig kvalitativ analyse, en kvantitativ analyse av minst alle virkestoffer, samt andre kontroller som er nødvendig for å sikre at kvaliteten på legemidler er i henhold til de krav som er stilt i tillatelsen for det enkelte legemiddel som importeres.

Plikten til å foreta en analytisk kontroll i importlandet etter fjerde ledd omfatter ikke

a)utprøvingspreparater,
b)legemidler som er unntatt fra kravet om markedsføringstillatelse i henhold til § 2-5 til § 2-7 i forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler,
c)produksjonspartier som har vært undergitt de samme kontroller i en annen EØS-stat, forutsatt at det medfølger kontrollrapporter utferdiget av person kvalifisert for dette i angjeldende land,
d)tilfeller der Norge gjennom gjensidig anerkjennelsesavtale med eksportlandet har truffet egnede tiltak for å sikre at tilvirkeren av legemidlet benytter standarder for god tilvirkningspraksis som minst er likeverdige med kravene i denne forskrift, og at hvert produksjonsparti (batch) har undergått nødvendige kontroller i eksportlandet,
e)råvarer for tilvirkning i samsvar med § 2-8.

Importør av virksomme stoffer skal påse at det ved import fra tredjeland foreligger en skriftlig bekreftelse fra nasjonale legemiddelmyndigheter på at de virksomme stoffene er tilvirket i samsvar med god tilvirkningspraksis, som minst tilsvarer standarder fastsatt i EU/EØS-området, og at tilvirkers produksjonssted for det virksomme stoffet er underlagt tilsyn fra nasjonale legemiddelmyndigheter.

Importøren plikter å melde fra til Statens legemiddelverk om tilfeller av brudd på kravet om god tilvirkningspraksis.

Kravet etter sjette ledd gjelder ikke ved import av virksomme stoffer fra land oppført på liste fastsatt ved EU-kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2012/715/EU, som endret ved gjennomføringsbeslutning 2013/196/EU, 2013/262/EU og 2013/301/EU, ved import av virksomme stoffer som skal inngå i legemidler til klinisk utprøving, ved import av virksomme stoffer som skal inngå i legemidler til dyr eller ved import av virksomme stoffer som skal inngå i tilvirkning av legemidler i medhold av lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek.

Statens legemiddelverk kan, for å sikre tilgjengeligheten av legemidler, fravike kravet i sjette ledd. Vedtak om unntak fra kravet i sjette ledd kan bare gjøres dersom det er konstatert etter et tilsyn av inspektør fra et EU/EØS-land at det virksomme stoffet er tilvirket i samsvar med god tilvirkningspraksis. Vedtaket må være tidsbestemt og ikke overstige gyldighetsdatoen i attesten for god tilvirkningspraksis.

0Endret ved forskrifter 5 jan 2006 nr. 34 (i kraft 1 mars 2006), 18 des 2009 nr. 1840 (i kraft 12 jan 2010), 20 aug 2013 nr. 1037, 11 juni 2014 nr. 736 (i kraft 1 juli 2014), 30 juni 2014 nr. 899 (i kraft 1 juli 2014).
§ 3-7.Rapporteringplikt

Innehaver av importtillatelse kan pålegges å gi oppgaver over salget til Statens legemiddelverk i henhold til retningslinjer fastsatt av Statens legemiddelverk.

Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser

§ 4-1.Tilsyn

Statens legemiddelverk fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

Statens legemiddelverk kan i forbindelse med tilsynet kreve å få adgang til alle lokaler omfattet av en tillatelse etter denne forskrift, og kan kreve utlevert de prøver og opplysninger som anses nødvendig for å ivareta tilsynet. Innehaveren av tillatelsen plikter å bidra ved å gi representanten fra Statens legemiddelverk den nødvendige bistand under tilsynet.

Statens legemiddelverk kan, med forbehold av eventuelle avtaler mellom tredjelandet og EU, kreve å føre tilsyn med tilvirker i tredjeland i tråd med denne bestemmelsen.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1840 (i kraft 12 jan 2010).
§ 4-1a.Rapport og attest for god tilvirkningspraksis

Statens legemiddelverk utarbeider etter utført tilsyn hos tilvirker en rapport om hvorvidt tilvirker overholder gjeldende prinsipper og retningslinjer for tilvirkningspraksis. Senest 90 dager etter tilsyn utstedes og oversendes en attest dersom tilvirker overholder gjeldende prinsipper og retningslinjer for god tilvirkningspraksis.

Statens legemiddelverk skal legge resultatet etter utført tilsyn inn i en offentlig tilgjengelig database underlagt Det europeiske legemiddelbyrå (EMA).

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2009 nr. 1840 (i kraft 12 jan 2010), endret ved forskrift 20 aug 2013 nr. 1037.
§ 4-2.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 15. november 2004.

Fra samme tid oppheves forskrift 30. juni 1995 nr. 635 om tilvirkning og innførsel av legemidler.