Forskrift om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner

DatoFOR-2004-12-10-1643
DepartementForsvarsdepartementet
PublisertI 2004 hefte 15
Ikrafttredelse01.01.2005
Sist endretFOR-2014-05-23-667 fra 01.07.2014
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2004-07-02-59-§17
Kunngjort17.12.2004
KorttittelForskrift om internasjonal tjenestegjøring

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. desember 2004 med hjemmel i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret § 17. Fremmet av Forsvarsdepartementet.
Endringer: Endret ved forskrift 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1.Forskriftens virkeområde

Denne forskrift gjelder tjenestegjøring i internasjonale operasjoner som omfattes av lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret, kapittel III.

§ 2.Definisjoner

Med loven menes i denne forskrift lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret.

Med nærmeste familie menes i denne forskrift ektefelle, samboer, registrert partner, barn, foreldre, besteforeldre, svigerforeldre og søsken. Samboerskap må ha vart i over ni måneder, og skal være dokumentert med utskrift fra folkeregisteret. Kravet om ni måneders samboerskap gjelder ikke dersom den tjenestegjørende har felles barn med samboeren.

Med hjemsendelse menes i denne forskrift hjemsendelse fra tjeneste i utlandet i en internasjonal operasjon før den hjemsendte normalt skulle returnert til Norge, uten hensyn til om hjemsendelsen skjer med eller mot den hjemsendtes vilje, likevel ikke hjemsendelse som følge av søknad om fritak etter denne forskrift kapittel V.

Med disponering menes i denne forskriften disponering til internasjonale operasjoner ved skriftlig ordre om fremmøte til tjeneste, eller deployering av styrker som er klargjort for slik tjeneste.

Med forberedende tjeneste menes i denne forskriften trening og øving direkte relatert til deltakelse i konkrete internasjonale operasjoner, i motsetning til annen generell trening og øving. Denne formen for trening og øving skal tidsavgrenses.

Med tjenesteperiode menes i denne forskrift en nærmere tidsavgrenset periode som omfatter tjenesten i en aktuell internasjonal operasjon.

Kapittel II. Kvalifikasjonskrav for tjeneste

§ 3.Krav til militær utdanning

Uttak/disponering av personell skal sikre styrkebidraget en tilfredsstillende operativ status i henhold til aktuelle nasjonale og multinasjonale standarder.

Utskrevne mannskaper bør normalt ha avtjent minst ni måneders militær førstegangstjeneste, eller fullført førstegangstjeneste for deretter å ha blitt overført til Heimevernet. For utskrevne mannskaper om bord på Sjøforsvarets fartøyer er det likevel tilstrekkelig at mannskapet har avtjent minst tre måneders førstegangstjeneste, forutsatt at fartøyet er generalmønstret.

Vernepliktig/utskrevet befal skal som minimum ha gjennomført grunnleggende befalsutdanning (utskrevet befalskurs/befalsskole) i en av forsvarsgrenene eller i Heimevernet. Befalskurs for vernepliktig/utskrevet befal i Heimevernet er alene ikke tilstrekkelig.

Personell som mangler tilfredsstillende militær grunnopplæring, plikter å gjennomgå særskilt militært kurs forut for tjenestegjøring i en internasjonal operasjon. Forsvarssjefen har ansvar for at dette personellet gis tilstrekkelig opplæring før tjenestegjøring i en internasjonal operasjon.

§ 4.Aldersmessige krav

Personellet skal ha oppnådd myndighetsalder ved tidspunktet for utsendelse.

§ 5.Helsemessige krav mv.

Personellet må tilfredsstille de krav til fysisk og psykisk skikkethet for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner som forsvarssjefen fastsetter.

Ved uttak/disponering til tjeneste i en internasjonal operasjon skal det legges særlig vekt på personellets fysiske og psykiske skikkethet for slik tjeneste.

Personell som på grunn av helsemessig tilstand helt eller delvis er eller vil kunne bli fritatt fra militær tjeneste i Norge, skal normalt ikke uttas til tjeneste i en internasjonal operasjon.

Personellet plikter å fylle ut egenerklæring om helse og å undergå nødvendige medisinske undersøkelser, kontroller og tester (herunder HIV-/AIDS-testing og rutinemessige urin- og blodprøver) til bedømmelse av tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjenesten eller for å kontrollere forbud mot bruk av alkohol, narkotiske stoffer eller dopingmidler. Utgiftene til slike pålagte undersøkelser, kontroller og tester dekkes av Forsvaret.

Personellet plikter å la seg vaksinere eller underkaste andre forebyggende forholdsregler mot smittsom sykdom etter nærmere bestemmelser fastsatt av forsvarssjefen. Utgiftene til slike pålagte forholdsregler dekkes av Forsvaret.

§ 6.Språkkrav

Personellet bør beherske engelsk skriftlig og muntlig. Forsvarssjefen kan fastsette at det for deltakelse i en bestemt internasjonal operasjon eller for bestemte tjenestestillinger kreves at personellet først gjennomgår og består en eller flere språktester.

§ 7.Formelle kompetansebevis mv.

Personellet plikter å opplyse om status for sertifikater, lisenser, autorisasjoner eller andre kompetansebevis som er påkrevet for den aktuelle tjenestestilling, og om noen av disse varig eller midlertidig er eller kan bli trukket tilbake.

Den tjenestegjørende plikter uten opphold å gi melding tjenestevei dersom det fremstår som åpenbart at vedkommende er plassert i en tjenestestilling uten å oppfylle de formelle krav som er stillet for tjenestestillingen.

§ 8.Krav til sikkerhetsklarering og god vandel

Tjenestegjøring i en internasjonal operasjon er betinget av gyldig sikkerhetsklarering i henhold til de til enhver tid gjeldende krav om dette for de aktuelle tjenestestillinger.

Tjenestegjøring i en internasjonal operasjon er betinget av god militær og sivil vandel. Personellet må ikke være siktet, tiltalt eller straffedømt (herunder ilagt forelegg eller gitt påtaleunnlatelse) for forhold som har en strafferamme på fengsel i to år eller mer. I unntakstilfeller kan forsvarssjefen fastsette andre vandelskrav.

Personellet plikter å opplyse om alle forhold av betydning for vandelen, herunder ilagte straffedommer, forelegg, påtaleunnlatelser og refselser. Personell med disponeringsplikt plikter å melde fra til oppsettende avdeling dersom de er under straffeforfølgning.

§ 9.Kvalifikasjonskrav for personell som ikke er norske statsborgere

Forsvarsdepartementet, eller den departementet bemyndiger, avgjør hvilke kvalifikasjonskrav som skal gjelde for personell som omfattes av loven § 14 annet ledd.

§ 10.Utfyllende bestemmelser

Forsvarssjefen gir utfyllende bestemmelser om uttakskriterier, søknadsprosedyrer og uttaksrutiner.

Kapittel III. Inngåelse av kontrakt om samtykke til tjenestegjøring

§ 11.Kontraktsformular og kompetanse til å inngå kontrakt på Forsvarets vegne

Forsvarsdepartementet fastsetter formular for kontrakt som nevnt i loven § 12.

Kontraktene skal inneholde skriftlig orientering om de prøvetidsbestemmelser som gjelder.

Forsvarssjefen eller den han bemyndiger kan inngå kontrakt på Forsvarets vegne i henhold til loven § 12.

Kapittel IV. Disponering til tjeneste og forberedende tjenestegjøring mv.

§ 12.Disponeringsmyndighet

Forsvarssjefen gis myndighet til å disponere personell etter loven § 11 og § 12.

§ 13.Forsvarets informasjonsplikt

Før personell med lovfestet disponeringsplikt disponeres, skal Forsvaret ha gitt fyllestgjørende informasjon om de forpliktelser som den enkelte har og om andre generelle tjenestemessige forhold som er av betydning for deltakelse i internasjonale operasjoner. Tilsvarende informasjon skal gis personell som omfattes av loven § 12 før kontrakt inngås. Dersom det ikke medfører vesentlige økonomiske kostnader for Forsvaret, skal slik informasjon gis både skriftlig og muntlig, og i alle tilfeller dersom den frivillige krever det.

Forsvaret skal sørge for at personell som tegner kontrakt jf. loven § 12 får rimelig betenkningstid fra informasjonen gis til kontrakten underskrives.

Forsvarsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om informasjonsplikten.

§ 14.Disponeringsfrister

Underretning om disponering til tjenestegjøring i en internasjonal operasjon skal normalt være kommet frem til personellet minst fire uker før fremmøte skal finne sted i Norge. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner fristen å løpe fra den dag underretningen første gang ble kunngjort.

Forsvarssjefen kan fastsette andre disponeringsfrister og beredskapskrav, herunder at det ikke skal være krav om varslingstid, for de som tjenestegjør i eller står til rådighet for norske land-, luft- eller sjøstridsavdelinger/-enheter som er innmeldt til internasjonale styrkeregistre, samt i andre særlige tilfeller.

§ 15.Møteplikt mv.

Den disponerte plikter å treffe slike foranstaltninger at fremmøte kan finne sted i henhold til disponeringen.

Dersom den disponerte av tvingende grunner ikke kan møte som forutsatt, plikter vedkommende straks å melde dette til innkallingsmyndigheten. Opplysninger som gis om årsaken til at fremmøte ikke kan finne sted, kan forlanges dokumentert, for eksempel ved legeerklæring. I de tilfeller der den disponerte ikke kan møte av medisinske årsaker, plikter vedkommende å la seg fremstille for militærlege, dersom vedkommende er transportdyktig.

§ 16.Forberedende tjeneste

Personell som disponeres til å tjenestegjøre i en internasjonal operasjon, plikter å gjennomføre nødvendig forberedende trening og øving i Norge eller i utlandet.

§ 17.Disponeringsperioder

Disponeringsperiodene skal tilpasses tjenestens art og innhold ut ifra helsemessige sider, situasjonen i operasjonsområdet og andre forhold som kan være av betydning.

Ved disponering av personell til internasjonale operasjoner skal det vektlegges at den kompetanse og belastning slik tjenestegjøring gir fordeles i Forsvaret. Det skal være en rimelig balanse mellom tjenestegjøring i internasjonale operasjoner og tjenestegjøring i Norge, slik at belastningen ikke blir urimelig for den enkelte.

Forsvaret skal tilstrebe å gi personellet forutsigbarhet med hensyn til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, både med tanke på utsendelse og varighet.

Perioden for sammenhengende tjenestegjøring i en internasjonal operasjon skal normalt ikke overstige seks måneder. For mindre krevende operasjoner og stabs- og observatørtjeneste, kan maksimalperioden settes til 12 måneders sammenhengende tjeneste.

Forberedende tjeneste skal normalt ikke overstige tre måneder.

Ved tjenesteperioder på over tre måneder skal det fra tidspunktet for hjemkomst etter tjenestegjøring, normalt gå en tidsperiode på minimum det dobbelte av den seneste disponeringsperioden før ny disponering kan finne sted. Ved hyppigere tjenestegjøring innenfor klart avgrensede perioder, gis personellet tilsvarende lenger periode før ny disponering kan finne sted.

Personell på kontrakt jf. loven § 12 kan fravike reglene i fjerde og sjette ledd, men slik at maksimal tjenesteperiode ved kontrakter på tre år eller mer, ikke utgjør mer enn 2/3 av kontraktsperioden.

Forsvarssjefen kan bestemme at tjenesteperioden og den forberedende tjenesten skal være av lenger varighet og hyppigere i særlige tilfeller.

Tjenestegjørende personell hjemsendes dersom norske myndigheter beslutter å trekke hele eller deler av styrken hjem før forventet hjemsendelsestidspunkt og/eller det ikke lenger er behov for personellet.

§ 18.Status for sivilt personell

Sivilt personell som skal tjenestegjøre i tjenestestillinger som ville innebære at de ble ansett å ta direkte del i fiendtlighetene dersom Norge var å anse som part i væpnet konflikt, skal gis status som stridende, ikles uniform, gis militær grad og kan bevæpnes.

Forsvarssjefen har ansvaret for at det i forbindelse med operasjoner foretas en juridisk vurdering av hvilke tjenestestillinger som kan innehas av sivile, og hvilke sivile som eventuelt skal gis status som stridende.

Kapittel V. Fritaksordning

§ 19.Fritak på grunn av vektige helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner

Fritak fra disponering skal innvilges dersom den som søker om fritak godtgjør

a)at søkerens helsemessige tilstand er av en slik art at tjenestegjøring i en internasjonal operasjon vil innebære en uforholdsmessig belastning for vedkommende,
b)at det på grunn av personlige forhold knyttet til søkeren selv eller vedkommendes nærmeste familie vil være urimelig å disponere vedkommende til tjeneste i en internasjonal operasjon,
c)at det på grunn av tidligere disponeringer utenlands vil innebære en ekstraordinær byrde for vedkommende å motta disponering til en internasjonal operasjon, eller
d)at det foreligger andre vektige forhold som tilsier fritak fra tjenesteplikten.

Fritak kan innvilges for et bestemt tidsrom. Innvilget fritak skal få umiddelbar virkning fra tidspunktet for vedtak.

§ 20.Fritak under tjenestegjøring

Dersom fritak gis mens vedkommende tjenestegjør i en internasjonal operasjon, skal vedkommende sendes hjem så snart dette er praktisk mulig og under hensynstagen til operative forhold og gjenværende personells sikkerhet.

§ 21.Søknadsbehandling mv.

Søknad om fritak fra disponeringsplikt sendes tjenestevei til disponeringsmyndigheten, som avgjør søknaden. For personell som tjenestegjør ved en avdeling klargjort for internasjonale operasjoner sendes søknad om fritak til sjef driftsenhet i Forsvaret, som avgjør søknaden.

Avgjørelsen kan påklages til forsvarssjefen. Forvaltningsloven kapittel IV til VI kommer til anvendelse.

§ 22.Utfyllende bestemmelser

Nærmere bestemmelser om fritaksgrunner og om behandling av søknader om fritak kan gis av forsvarssjefen.

Kapittel VI. Plikter knyttet til tjenestegjøring

§ 23.Norsk jurisdiksjon

Under tjenestegjøring i utlandet er alt norsk personell underlagt norsk straffe- og disiplinærjurisdiksjon, med mindre annet følger av folkeretten eller avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon.

§ 24.Plikt til å overta annen tjenestestilling under tjenestegjøringen

Den tjenestegjørende kan midlertidig omdisponeres til annen tjenestestilling som vedkommende kan dekke eller utdannes for, når dette er begrunnet i operative og tjenestelige behov, uavhengig av hvilken forsvarsgren vedkommende tilhører eller hvilken tjenestestilling vedkommende har søkt eller er blitt forespeilet.

§ 25.Plikt til å undergå medisinske undersøkelser, melding om smittsom sykdom o.l.

§ 5 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende under tjenestegjøringen og umiddelbart etter hjemkomst fra tjenestegjøring i en internasjonal operasjon.

Forsvarets leger og helsepersonell har på samme måten som sivilt personell plikt til melding om smittsom sykdom etter forskrift 20. juni 2003 nr. 740 MSIS-forskriften.

0Endret ved forskrift 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014).
§ 26.Overholdelse av internasjonale forpliktelser

Norske militære styrker som er stilt under internasjonal eller utenlandsk kommando, har de samme forpliktelser som styrker under norsk kommando til å etterleve regler og prinsipper i folkeretten som Norge til enhver tid er bundet av.

§ 27.Særskilte plikter under tjeneste i utlandet

Under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner gjelder følgende:

a)At den tjenestegjørende plikter å unngå handlinger som kan oppfattes som uheldig for styrken eller Norge. Dersom den tjenestegjørende blir kjent med folkerettsstridige handlinger mv., plikter vedkommende å rapportere om dette til nasjonale overordnede.
b)At den tjenestegjørende under og etter tjenesten ikke skal gi opplysninger til utenforstående om forhold vedkommende er blitt kjent med under tjenesten og som kan skade interessene til en internasjonal organisasjon, deltakende nasjon eller vertslandet.

Forsvarsdepartementet kan fastsette andre særlige plikter for norsk personell i utlandet, herunder at norske bestemmelser om forbud mot oppbevaring og bruk mv. av alkohol, narkotiske stoffer og dopingmidler, samt om innførsel og utførsel av varer, gis tilsvarende anvendelse for de tjenestegjørende i den utstrekning de norske bestemmelsene er strengere enn oppholdslandets lover og bestemmelser.

Kapittel VII. Sosiale forhold mv. under og etter tjenestegjøring

§ 28.Forsikringsordninger

Forsvaret plikter å ha klare og forutsigbare forsikringsordninger for personell som tjenestegjør i en internasjonal operasjon. Forsvaret skal gi personellet fyllestgjørende informasjon om innholdet i forsikringsordningene jf. § 13.

§ 29.Boligforhold

Forsvaret kan ikke si opp inngått tidsbegrenset leiekontrakt/boavtale eller pålegge leietakeren å fraflytte militær bolig eller kvarter mens leietakeren tjenestegjør i en internasjonal operasjon, selv om leiekontrakten/boavtalen utløper under tjenestegjøringsperioden. Unntak kan gjøres dersom dette ikke medfører særlig ulempe for personellet eller deres familie.

Dersom leieforholdet ikke forlenges, gis den tjenestegjørende tre måneders frist til å fraflytte boligen, regnet fra tidspunktet for hjemkomst til Norge etter endt tjenestegjøring i en internasjonal operasjon.

Ved disponering til tjeneste i en internasjonal operasjon skal vedkommende snarest ta kontakt med den instans som forvalter leiekontrakten/boavtalen.

§ 30.Kontaktledd og oppfølgning av familie og pårørende

Under tjenestegjøringen plikter Forsvaret å opprette kontaktledd som den tjenestegjørendes nærmeste familie kan henvende seg til for støtte og informasjon.

Ved behov skal Forsvaret aktivisere ytterligere ressurser til understøttelse av kontaktleddet eller for informasjonsdekning eller tiltak utover kontaktleddets kompetanse eller kapasitet.

Nærmere bestemmelser om kontaktleddets organisering og oppgaver gis av forsvarssjefen.

Forsvaret skal lage rutiner for hjemmestøtteordninger, der personellet har behov for dette.

§ 31.Medisinsk oppfølging etter hjemkomst til Norge

Forsvaret har ansvar for at personell med fysiske eller psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner får den nødvendige oppfølgning i det sivile helsevesen etter hjemkomst til Norge. Dette ansvaret inkluderer blant annet å vise personell til rette i det sivile helsevesen, og å bistå vedkommende person og det sivile helsevesen på områder hvor Forsvaret besitter spesiell kompetanse. Ansvaret for den medisinske oppfølgningen gjelder uavhengig av om personellet fortsatt har et tilsettingsforhold til Forsvaret.

§ 32.Arbeidsmiljø

Forsvaret plikter å organisere, utruste og bemanne styrkebidrag, enheter og avdelinger på en måte som ikke gjør belastningen på personellet uforholdsmessig stor, innenfor de rammer situasjonen i operasjonsområdet setter.

Kapittel VIII. Hjemsendelse

§ 33.Grunnlag for hjemsendelse

Den tjenestegjørende kan hjemsendes dersom

a)vedkommende av helsemessige, disiplinære eller andre årsaker anses uskikket eller uverdig for videre tjenestegjøring,
b)sikkerhetsmessige hensyn tilsier at vedkommende ikke lenger bør oppholde seg i misjonsområdet.
§ 34.Avgjørelsesmyndighet

Avgjørelse om hjemsendelse etter § 33 treffes av sjefen for den norske styrken i en internasjonal operasjon. Denne bestemmelsen berører ikke adgangen sjef for en flernasjonal styrke har til også å treffe avgjørelse om slik hjemsendelse. I særskilte tilfeller kan forsvarssjefen treffe avgjørelser om hjemsendelse.

§ 35.Saksbehandlingsregler

Før hjemsendelse gjennomføres, skal den tjenestegjørende gjøres kjent med grunnlaget for hjemsendelsen i tilstrekkelig grad til å kunne påklage avgjørelsen og gis anledning til å uttale seg. Vedkommende har på alle trinn i saksbehandlingen rett til å la seg bistå av annen person etter eget valg i samsvar med forvaltningsloven § 12.

Sjef for den norske styrken skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før hjemsendelse gjennomføres.

§ 36.Klage

Den som mener seg urettmessig hjemsendt, kan klage saken inn for den rådgivende klagenemnd i hjemsendelsessaker (hjemsendelsesnemnda), uavhengig av hvem som faktisk eller formelt har tatt initiativ til eller truffet avgjørelse om hjemsendelse.

Den hjemsendte skal før eller umiddelbart etter hjemkomst gjøres kjent med retten til å klage etter bestemmelsene i dette kapittel og om klagefristen, samt om muligheten for å bringe saken inn for Ombudsmannen for Forsvaret.

Klage fremsettes skriftlig til disponerende myndighet/kontraktsforvaltende enhet senest tre uker etter hjemkomst til Norge. Reglene om oversittelse av klagefrist i forvaltningsloven § 31 gjelder tilsvarende. Disponerende myndighet/kontraktsforvaltende enhet informerer Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen umiddelbart etter at klage foreligger, og sender klagen med enhetens påtegninger snarest mulig til hjemsendelsesnemnda.

§ 37.Hjemsendelsesnemndas sammensetning og funksjon

Hjemsendelsesnemnda har ikke selvstendig avgjørelsesmyndighet, men gir råd om hva som bør bli resultatet av klager som forelegges nemnda.

Nemnda skal være sammensatt av tre personer som oppnevnes av Forsvarsdepartementet for to år ad gangen. Lederen skal være jurist uten tilknytning til Forsvaret eller Forsvarsdepartementet. De øvrige medlemmer skal representere henholdsvis arbeidsgiver (Forsvaret) og en representant nominert av arbeidstakerorganisasjonene.

Nemnda skal normalt tre i funksjon innen to uker etter at en klage er fremmet.

Nemnda har rett til å få innsyn i sakens dokumenter, og kan ellers innhente de opplysninger som anses nødvendige.

Dersom nemnda på generelt grunnlag finner at hjemsendelsespraksis bør tas opp med den internasjonale organisasjonen som er ansvarlig for gjennomføringen av en bestemt internasjonal operasjon, gir den råd om dette til Forsvarsdepartementet.

Ved utgangen av hvert år utarbeider nemnda en rapport om nemndas virksomhet i løpet av året. Årsrapporten sendes Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen.

Forsvarsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om administrasjon av nemnda og om nemndas virksomhet.

§ 38.Klagebehandling

Klageren skal gis adgang til å forklare seg muntlig for nemnda.

Hjemsendelsesnemnda skal foreta en helhetsvurdering av hjemsendelsen. Det skal særlig legges vekt på regelverk og bestemmelser fastsatt av internasjonale organisasjoner for den aktuelle internasjonale operasjon, samt om den hjemsendte har overtrådt lover, bestemmelser, instrukser eller lignende fastsatt av norske myndigheter. Saksbehandlingen skal vurderes i lys av praksis og generelle regler om forsvarlig saksbehandling.

Nemnda skal utsette behandlingen av en klage dersom den hjemsendte er blitt ilagt disiplinær refselse og refselsen er påklaget, eller straffeforfølgning er innledet mot vedkommende, dersom denne avgjørelsen vil ha betydning for nemndas behandling av klagen.

Klagebehandling for nemnda er ikke til hinder for at Forsvaret innleder oppsigelses- eller avskjedssak mot den hjemsendte.

Nemnda gir råd til forsvarssjefen om klagen bør tas til følge eller ikke. Dersom nemnda finner at saken ikke er forsvarlig behandlet, gir den råd om hva som bør gjøres for å rette opp dette. Det kan blant annet gis råd om at den hjemsendte gis økonomisk kompensasjon, begrenset oppad til det vedkommende ville ha oppnådd i lønn med tillegg dersom hjemsendelse ikke hadde funnet sted, og/eller at den hjemsendte erklæres skikket til fremtidige internasjonale operasjoner.

Dersom forsvarssjefen helt eller delvis ikke finner å følge det eller de råd som hjemsendelsesnemnda gir, kan den hjemsendte påklage saken inn for Forsvarsdepartementet. Bestemmelsene i § 36 tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. Forsvarsdepartementets avgjørelse er endelig.

Reglene i forvaltningsloven § 36 kommer til anvendelse.

Kapittel IX. Administrative bestemmelser

§ 39.Forvaltning av kontrakter mv.

Forsvarssjefen fastsetter hvilke instanser i Forsvaret som skal forvalte inngåtte kontrakter jf. § 11, motta søknader om tjenestegjøring og holde oversikt over aktuelle tjenestegjørende.

§ 40.Tariffavtaler

Arbeidstakere som gjør tjeneste i utlandet vil i utgangspunktet ikke være omfattet av tariffavtalene i staten, fordi tariffavtalens anvendelsesområde er begrenset til Norge, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i den enkelte tariffavtale. Det skal legges til grunn at det kan inngås egne kollektive særavtaler for denne type tjeneste.

Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 13 til § 17 bygger på arbeidsmiljøloven kap. X, og vil i samsvar med loven § 13 ikke komme til anvendelse under tjenesten i utlandet.

Kapittel X. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 41.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2005.

§ 42.Overgangsordninger

For personell som har inngått kontrakt om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner før loven og denne forskrifts ikrafttredelse, gjelder vilkårene i de inngåtte kontrakter for tjenestegjøringen kun i den grad de gir bedre rettigheter eller beskyttelse enn gjeldende lov og forskrift. Kontrakten kan likevel ikke begrense adgangen til å disponere personell med hjemmel i loven.