Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet (nå Nærings- og fiskeridepartementet) 22. desember 2004 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 5, § 15, § 16, § 17, § 20, § 22, § 24, § 27, § 34, § 36, § 37, § 59 og § 67, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøfartsloven) § 512, jf. delegeringsvedtak 12. juli 1985 nr. 1442, lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 8, § 11, § 12, § 19, § 20, § 23 og § 24, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
Endringer: Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 20 mai 2005 nr. 439, 2 juni 2005 nr. 507, 24 juni 2005 nr. 736, 12 sep 2005 nr. 1047, 7 nov 2005 nr. 1280, 22 des 2005 nr. 1766, 21 des 2005 nr. 1782, 14 feb 2006 nr. 168, 20 feb 2006 nr. 230, 20 mars 2006 nr. 363, 19 mai 2006 nr. 546, 31 mai 2006 nr. 569, 22 juli 2005 nr. 1810, 3 aug 2006 nr. 960, 4 sep 2006 nr. 1037, 20 okt 2006 nr. 1182, 21 des 2006 nr. 1613, 3 april 2007 nr. 403, 29 mai 2007 nr. 564, 4 juli 2007 nr. 882, 30 juli 2007 nr. 939, 4 sep 2007 nr. 1028, 19 des 2007 nr. 1722, 25 feb 2008 nr. 218, 25 aug 2008 nr. 964, 25 aug 2008 nr. 955, 18 nov 2008 nr. 1237, 19 des 2008 nr. 1495, 19 des 2008 nr. 1527, 13 jan 2009 nr. 38, 6 feb 2009 nr. 150, 17 mars 2009 nr. 331, 10 juni 2009 nr. 651, 16 juni 2009 nr. 656, 30 juli 2009 nr. 1026, 27 aug 2009 nr. 1140, 4 sep 2009 nr. 1154, 6 okt 2009 nr. 1251, 23 okt 2009 nr. 1313, 25 nov 2009 nr. 1402, 9 juli 2009 nr. 994, 16 des 2009 nr. 1557 som opphevet forskrift 13 juli 2009 nr. 1006, 21 des 2009 nr. 1803, 14 jan 2010 nr. 27, 26 mars 2010 nr. 467, 10 mai 2010 nr. 679, 11 mai 2010 nr. 682, 18 juni 2010 nr. 897, 1 juli 2010 nr. 1060, 6 aug 2010 nr. 1147, 3 sep 2010 nr. 1243, 25 mai 2010 nr. 1358, 22 des 2010 nr. 1818, 21 jan 2011 nr. 63, 10 mars 2011 nr. 299, 16 mars 2011 nr. 302, 28 mars 2011 nr. 348, 7 juli 2011 nr. 764, 24 mars 2011 nr. 346, 19 sep 2011 nr. 937, 2 sep 2011 nr. 1000, 21 des 2011 nr. 1519, 9 feb 2012 nr. 130, 10 feb 2012 nr. 133, 30 mars 2012 nr. 272, 26 juni 2012 nr. 684, 22 nov 2012 nr. 1087, 31 okt 2012 nr. 1018, 11 des 2012 nr. 1236, 26 jan 2013 nr. 74, 4 feb 2013 nr. 149, 11 mars 2013 nr. 267, 14 juni 2013 nr. 640, 21 juni 2013 nr. 724, 28 juni 2013 nr. 813, 2 juli 2013 nr. 854, 5 juli 2013 nr. 861, 8 juli 2013 nr. 873, 3 okt 2013 nr. 1169, 25 okt 2013 nr. 1264, 26 nov 2013 nr. 1360, 6 des 2013 nr. 1417, 27 jan 2014 nr. 95, 21 mars 2014 nr. 308, 24 mars 2014 nr. 330, 7 april 2014 nr. 405, 6 juni 2014 nr. 708, 20 juni 2014 nr. 854, 3 juli 2014 nr. 936, 28 juli 2014 nr. 1001, 1 aug 2014 nr. 1023, 2 sep 2014 nr. 1143, 26 sep 2014 nr. 1265, 16 okt 2014 nr. 1309, 19 des 2014 nr. 1796, 22 des 2014 nr. 1863, 22 des 2014 nr. 1897, 5 jan 2015 nr. 10, 6 jan 2015 nr. 14, 17 feb 2015 nr. 134, 19 feb 2015 nr. 143, 20 feb 2015 nr. 145, 23 feb 2015 nr. 152, 18 mars 2015 nr. 246, 24 juni 2015 nr. 765, 24 juni 2015 nr. 859, 24 juni 2015 nr. 861, 10 juli 2015 nr. 885, 21 des 2015 nr. 1805, 7 jan 2016 nr. 17, 12 jan 2016 nr. 20, 1 juni 2016 nr. 563, 21 juni 2016 nr. 769.
Rettelser: 25.04.2005 (§ 4, § 5, § 43), 11.07.2006 (§ 49), 21.01.2010 (§ 43 nr. 16), 14.07.2011 (hjemmelsfelt), 09.01.2013 (fjernet nummerering av ledd), 26.02.2013 (§ 48 første ledd nr. 3).

Kapittel I. Virkeområde

§ 1.Virkeområde og definisjoner

Denne forskrift gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk.

Med fisk i denne forskrift forstås også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsedyr og skjell).

For fiske med norske fartøy gjelder forskriften i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt.

For fiske med utenlandsk fartøy gjelder forskriften i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og i fiskerisonen ved Jan Mayen med mindre annet er bestemt.

0Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.

Kapittel II. Maskeutforming og maskevidde i trål og snurrevad

§ 2.Maskeutforming

Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske i forlengelsen og i fiskeposen. Alle maskens sider skal være like lange.

0Endret ved forskrift 10 mars 2011 nr. 299.
§ 3.Maskevidde i stormasket trål og snurrevad

Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor.

1.Nord for 64° N.
a)130 mm.

I fisket etter uer med flytetrål: 100 mm.

b)Ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å benytte fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm i et område nord og øst av en linje trukket gjennom følgende posisjoner:
1.73° 40,50' N17° 00,00' Ø (ved NØS ytre grense)
2.72° 00,00' N17° 00,00' Ø
3.71° 30,00' N20° 00,00' Ø
4.71° 30,00' N23° 00,00' Ø
5.70° 58,50' N23° 00,00' Ø (ved 4 nm-grensen og langs denne til)
6.70° 45,00' N21° 59,00' Ø
7.70° 40,00' N21° 59,00' Ø
8.70° 30,80' N22° 47,00' Ø
9.70° 18,70' N23° 25,90' Ø

I området mellom denne linjen og 64° N kan det i snurrevad benyttes fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm.

Fiskeposen med kvadratmasker skal bestå av tre deler: Forpart, sylinder med kvadratiske masker og løft. Redskapen skal være oppbygget og montert etter spesifikasjoner vedlagt denne forskrift.1

2.Sør for 64° N: 120 mm.
3.I fisket etter sei i EU-sonen: 110 mm.
4.I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr og mot sør av en rett linje gjennom skagen fyr og Tistlarna fyr, kan det uten hinder av første ledd første setning ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene med trål og ved bruk av seleksjonspanel benyttes en fiskepose med maskevidde ned til 90 mm. I trålens undervinger og underbelg kan det benyttes mindre maskevidde enn 90 mm. I fiskeposen skal det være innmontert et seleksjonspanel som skal være minimum 3 meter langt, og være plassert ikke lengre frem enn 4 meter fra sekkeknuten (cod-line). Seleksjonspanelet skal være plassert i overpanelet på fiskeposen, laget av kvadratmasker med en minste maskevidde på 140 mm, eller av diamantmasker med en minste maskevidde på 270 mm. Panelet skal ha lik bredde i hele sin lengde, og ha samme bredde som overpanelet i fiskeposen (være festet fra leis til leis). Dersom det benyttes seleksjonspanel av diamantmasker er dette kun tillatt ved bruk av 4-panels fiskepose, og panelet skal da være montert med 3 masker i 90 mm til en maske i 270 mm.
5.I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det ved fiske etter sjøkreps benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det samtidig benyttes sorteringsrist. Fiskeposen skal være laget av kvadratmasker.
0Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013), 11 mars 2013 nr. 267, 24 mars 2014 nr. 330.
1Vedlegg: Fiskeridirektoratets spesifikasjoner på oppbying og montering av snurrevadposen.
§ 4.Fiske med småmasket trål utenom Skagerrak

Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) brukes trål med maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. 

ArtMaskevidde
Makrell, sild, brisling, vassild, lodde, tobis, øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorskMellom 16 mm og 80 mm
Tobis i bestemte1 perioderMindre enn 16 mm
Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 bokstav bMellom 35 mm og 80 mm
Reker35 mm
0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782.
1Jf. årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis.
§ 5.Fiske med småmasket redskap i Skagerrak

Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) brukes snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med minste maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag. 

ArtMaskevidde
Sild, makrell, hestmakrell32 mm
Vassild30 mm
Brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel bløtdyr, tobis, knurr, ål16 mm
Tobis i bestemte1 perioderMindre enn 16 mm
Ved fiske etter kolmule med pelagisk trål jf. § 15 bokstav bMellom 35 mm og 80 mm
Reker35 mm

Ved fiske etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan det benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013).
1Jf. årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis.
§ 6.Måling av maskevidde, fiskepose og forlengelse og rundstropper i trål og snurrevad

Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i § 3, § 4 og § 5 lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg når masken er strukket diagonalt i redskapets lengderetning i våt tilstand.

Maskevidden i trål og snurrevad skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i redskapets lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene skal være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål skal de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

Omkretsen i fiskeposen eller forlengelsen fastsettes ved å telle antall åpne masker rundt fiskeposen eller rundt forlengelsen, multiplisert med maskestørrelsen. Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning.

Rundstroppene skal være lenger enn 50% av fiskeposens omkrets, jf. § 9 tredje ledd og måles som anvist nedenfor:

(rundstroppens lengde x 100/maskestørrelse) x antall åpne masker = % av omkretsen

Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre i redskapets lengderetning.

Kapittel III. Seleksjon i trål og snurrevad

§ 7.Seleksjon

Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål og snurrevad som reduserer seleksjonen i redskapet.

Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper, forsterkningsnett og fløytkuler dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i § 8, § 9 og § 10.

0Endret ved forskrift 4 feb 2013 nr. 149.
§ 8.Slitematte og fløytkuler

Det er tillatt å feste slitematter til undersiden av fiskeposen når de er festet bare i forkant og langs siden. Med undersiden menes den underste halvparten av omkretsen av fiskeposen.

Det er tillatt å feste fløytkuler på inn- eller utsiden av trålposen for å kompensere for forventet negativ oppdrift. Kulene skal festes med festepunkter i posens lengderetning (N-retning). På småmasket trål skal kulene festes til slitenett/forsterkningsnett. Det skal være minst 2 meter, målt på strukket lin, mellom hver fløytkule. Hver fløytkule kan være maksimum 11 tommer i diameter.

0Endret ved forskrift 4 feb 2013 nr. 149.
§ 9.Rundstropper

Det er tillatt å bruke rundstropper i trål og snurrevad.

Ved bruk av stormasket trål og snurrevad er det bare tillatt å bruke rundstropper på poser som er laget i diamantmasket lin eller nett når disse brukes slik som anvist nedenfor:

a)Avstanden mellom hver rundstropp skal være minst 1 meter.
b)Rundstroppene skal være festet utvendig på tvers av fiskeposen langs samme maskeomfar og skal ha minst to festepunkter.

Rundstroppene skal være lengre enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene.

Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina.

Ved bruk av snurrevad eller trål er det tillatt å ha en enkel løftestropp når denne ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor stroppen er festet til fiskeposen.

0Endret ved forskrifter 20 mars 2006 nr. 363, 18 mars 2015 nr. 246.
§ 10.Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett

Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde større enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 80 mm.

Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde mindre enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 35 mm.

Ved fiske i området beskrevet i § 3, nr. 4 (Skagerrak) er det tillatt å bruke forsterkningsnett, beskyttelsesnett og stengenett når disse brukes som anvist nedenfor:

a)I småmasket trål og snurrevad med en maskevidde i fiskeposen på 60 mm eller mindre:
1)Enten å feste ett forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm utenpå fiskeposen. Ved fiske med trål med maskevidde mindre enn 16 mm kan det anvendes et ekstra forsterkningsnett med en minste maskevidde på 35 mm.
2)Eller å feste et beskyttelsesnett på oversiden av fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnett skal være festet til fiskeposens alle fire sider, slik at hver maske i beskyttelsesnettet faller sammen med fire masker i fiskeposen.
b)Å bruke ett stengenett festet på innsiden foran fiskeposen med maskevidde ikke mindre enn maskevidden i trålen og snurrevaden og med en slik lengde at den ikke kan strekkes mer enn tjue masker inn i fiskeposen.
§ 11.Fiskepose og forlengelse i stormasket trål og snurrevad

I området sør for 62° N gjelder følgende ved fiske med stormasket trål og snurrevad:

a)Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lengre enn 36 meter.
b)Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket maske øker fra forkant av forlengelsen til enden av fiskeposen.
c)Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på over- og underpanelet i forlengelsen og i fiskeposen.
d)Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5 mm dobbeltråd i fiskeposen.
e)Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen.
0Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.
§ 12.Påbud om bruk av sorteringsrist

Nord for 62° N skal det ved bruk av reketrål og stormasket trål være innmontert sorteringsristsystem i trålen.

Sør for 62° N og i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal det ved bruk av reketrål utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen være innmontert sorteringsristsystem i trålen.

I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal det ved fiske som nevnt i § 3 første ledd punkt 5 være innmontert sorteringsristsystem i trålen.

0Endret ved forskrifter 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 16 okt 2014 nr. 1309 (i kraft 1 jan 2015).
§ 13.Redskap som ikke er i bruk

Det er forbudt å ha på dekk redskap, deler av redskap og innretninger på redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver.

Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap, deler av redskap og innretninger på redskap oppbevares på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskeposen skal være fradelt resten av trålen eller snurrevaden og bortstuet.

Ved bruk av småmasket trål, jf. § 4, skal snurrevad eller andre typer trål være bortstuet.

I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), skal andre typer redskap enn det som nyttes i det fiske fartøyet driver, være bortstuet på dekk på en slik måte at de ikke lettvint kan tas i bruk.

Kapittel IV. Begrensninger i bruk av trål og snurrevad

§ 14.Trålbegrensning

Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) pr. fartøy i trålfiske sør for 62° N. Forbudet gjelder ikke for trålfiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak. Forbudet gjelder heller ikke for utenlandske fartøy ved fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak.

0Endret ved forskrift 17 mars 2005 nr. 239.
§ 15.Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad
a)Snurrevad.
(1)Det er forbudt å bruke fiskepose i snurrevad som er laget av tvunnet diamantmasket knuteløst nett.
(2)Ved fiske med snurrevad i området innenfor 4 nm fra grunnlinjene er det forbud å bruke snurrevad som har:
1En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss.
2En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske.
3Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter).
(3)Innenfor Lofoten oppsynsområde er det forbudt å bruke mer enn 1100 meter taulengde (5 kveiler à 220 meter) i den tiden oppsynet er satt.
b)Pelagisk trål (flytetrål) og snurrevad.
(1)Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med trål innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 64° N.
(2)Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med snurrevad innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 62° N.
(3)Med pelagisk trål eller snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med havbunnen.
c)Bomtrål.

Det er forbudt for norske fartøy å fiske med bomtrål utenfor det danske fastland i et område i Skagerrak innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra Hanstholmen fyr til Hirtshals fyr.

d)Forbud mot å fiske uer med trål.

Det er forbudt å fiske uer med trål i Norges økonomiske sone nord for 62° N.

e)Forbudsområde for fiske med stormasket trål.

Det er forbudt å fiske med stormasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 

1.62° 36' N03° 00' Ø
2.62° 10' N01° 15' Ø (ved NØS ytre grense)
3.62° 40' N00° 52' Ø (ved NØS ytre grense)
4.63° 00' N03° 00' Ø herifra i rett linje til pkt. 1.
f)Det er forbudt å fiske breiflabb med trål og snurrevad.
g)Begrensninger i tråling etter sjøkreps.

Det er forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 24 mars 2014 nr. 330, 18 mars 2015 nr. 246.
§ 16.Begrensninger i bruk av småmasket trål
a)Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule.

Det er forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av følgende posisjoner:

1.59° 30' N01° 50,3' Ø
2.59° 30' N03° 00,0' Ø
3.59° 00' N03° 00,0' Ø
4.59° 00' N01° 38,4' Ø

Mellom punktene 1-2-3-4 følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone.

b)Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis og kolmule på Egersundbanken.

I tidsrommet 1. oktober til og med 31. mai, er det forbudt å fiske øyepål, tobis og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:

1.58° 37′ N03° 44′ Ø
2.57° 49′ N05° 48′ Ø
3.57° 33′ N05° 02′ Ø
4.58° 29′ N03° 02′ Ø
c)Forbud mot å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i avgrensede områder.
(1)Det er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 

Område A

1.66° 30' N06° 59' Ø
2.66° 21' N06°4 4' Ø
3.65° 43' N06° 00' Ø
4.65° 20' N06° 00' Ø
5.65° 20' N05° 30' Ø
6.66° 00' N05° 30' Ø
7.66° 30' N06° 34,27' Ø
8.67° 10' N08° 00' Ø
9.67° 10' N08° 35' Ø
10.67° 00' N08° 18' Ø
11.66° 50' N08° 09' herifra i rett linje til pkt. 1.
 

Område B

1.62° 36' N03° 00' Ø
2.62° 10' N01° 15' Ø (ved NØS ytre grense)
3.62° 40' N00° 52' Ø (ved NØS ytre grense)
4.63° 00' N03° 00' Ø herifra i rett linje til pkt. 1.
(2)Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy med vassildtråltillatelse fiske etter vassild med pelagisk trål i perioden 17. februar til og med 31. mai.
d)Dybdegrenser for trål.

Innenfor grunnlinjene er det på følgende kyststrekninger forbudt å bruke trål på grunnere vann enn angitt nedenfor:

1)Svenskegrensen - Jærens rev: 60 m
2)Jærens rev til og med Nord-Trøndelag fylke: 100 m
3)Nordland fylke: 170 m
4)Troms fylke: I tiden fra og med 1. oktober til utgangen av februar: 225 m. I den øvrige del av året: 200 m
5)Finnmark fylke: 200 m.
e)Begrensning i ringnotfartøys adgang til å fiske med trål i området beskrevet i § 3 nr. 2 (Nordsjøen)

Fiskeridirektoratet kan forby fiske med trål i området som beskrevet i § 3 nr. 2 for fartøy med ringnottillatelse som etter søknad har fått tillatelse til å fiske makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen med trål, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-25.

f)Forbud mot å fiske polartorsk

Det er forbudt å fiske polartorsk med pelagisk trål.

0Endret ved forskrifter 4 mai 2005 nr. 435, 12 sep 2005 nr. 1047 (i kraft 16 sep 2005), 21 des 2005 nr. 1782, 4 sep 2006 nr. 1037, 3 april 2007 nr. 403, 6 okt 2009 nr. 1251, 23 okt 2009 nr. 1313, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 22 nov 2012 nr. 1087, 25 okt 2013 nr. 1264, 2 sep 2014 nr. 1143, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015), 17 feb 2015 nr. 134, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17.Trålforbud om natten

Det er forbudt å fiske sild med trål i Norges indre farvann og innenfor 4 mil fra grunnlinjene i Nordland fylke i periodene:

a)Fra og med 1. januar til og med 30. april kl. 18.00 og kl. 08.00.
b)Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mellom kl. 18.00 og kl. 08.00.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom.

Det er forbudt å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune-svenskegrensen mellom kl. 20.00 og 05.00. Området avgrenses av vest mot en linje trukket rettvisende 120° av Stangholmen fyr. Forbudet gjelder ikke for fiske etter sjøkreps med trål i tidsrommet 1. mai-31. august.

0Endret ved forskrifter 21 des 2005 nr. 1782, 29 mai 2007 nr. 564, 30 juli 2007 nr. 939.
§ 18.Forbud mot bruk av bobbinslenke og rockhopper gear i fiske med snurrevad og reketrål

Ved fiske med snurrevad i området som beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear.

Innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear ved tråling etter reker.

Forbudet i andre ledd gjelder ikke for fiske etter reker på strekningen Ryvarden fyr til grensen mot Sverige.

Med bobbinslenke forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd skiver, kuler, halvkuler eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen. Bobbinslenken er festet mot grunntelnen ved hjelp av kjettingtamper.

Med rockhopper gear forstås wire, kombinasjonswire, kjetting eller tau, påtredd sirkelformede skiver av gummi, plast eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen og har i tillegg et tau, kjetting eller wire tredd gjennom hull i skivenes ytterkant hvor trålens grunntelne er festet.

Kapittel V. Begrensninger i bruk av not, garn, liner og teiner

§ 19.Forbud mot fiske etter torsk og hyse med not

Det er forbudt å fiske torsk og hyse med not.

0Endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009).
§ 19a.Forbud mot å fiske polartorsk med not

Det er forbudt å fiske polartorsk med not.

0Tilføyd ved forskrift 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
§ 20.(Opphevet)
0Opphevet ved forskrift 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009).
§ 21.Forbud mot å fiske med not om dagen

Fiskeridirektoratet kan forby fiske med not på dagtid ved fare for unødvendig neddreping av sild.

§ 22.Bruk av lys i notfisket

Fiske ved hjelp av lys må skje i betryggende avstand fra utsatt fiske eller fangstredskap og ikke nærmere enn 100 meter.

Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp. Avstanden til nærmeste lysbåt må være minst 300 meter når ankringen finner sted.

Det kan ikke nyttes større lysstyrke enn 330.000 lumen og mer enn en lysebåt for hvert deltakende fartøy.

§ 23.Maskeutforming og maskestørrelse på garn

Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange.

Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn fastsatt nedenfor:

a)Fiske etter torsk nord for 62° N:156 mm
b)Fiske etter uer nord for 62° N:120 mm
c)Fiske etter breiflabb:360 mm
d)Fiske etter kveite:470 mm
e)Fiske etter rognkjeks:267 mm
f)Fiske etter torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Norges økonomiske sone sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr:148 mm
g)Fiske med bunnsatte garn sør for 62° N126 mm

Maskestørrelsen i § 23 bokstav g) gjelder ikke ved fiske etter sild med bunnsatte sildegarn av multifilament (polyamid) tråd med maskestørrelse mindre enn 64 mm.

Maskestørrelsen på garn er lik 2 ganger stolpelengden. Stolpelengden er avstanden mellom midten av to påfølgende knuter når tråden er strukket mellom disse midtpunktene. Maskestørrelsen fastsettes normalt som gjennomsnittet på grunnlag av 10 masker. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

0Endret ved forskrifter 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 10 feb 2012 nr. 133, 26 jan 2013 nr. 74, 26 nov 2013 nr. 1360.
§ 24.Høyde og trådtykkelse på garn

I området nord for 62° N er det forbudt å ha om bord eller bruke garn som er

a)Høyere enn 23 meter målt på strukket maske.
b)Har en trådtykkelse mindre enn 0,40 mm monofilament eller tilsvarende materiale.
§ 25.Forbud mot monofilamentgarn i fisket etter kveite

Det er forbudt å drive fiske etter kveite med garn fremstilt av monofilament eller tilsvarende materiale.

§ 26.Begrensninger i bruk av garn i fiske etter breiflabb

Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt.

§ 27.Begrensninger i bruk av garn i fiske etter blåkveite og blålange

Det er forbudt å fiske med garn etter blåkveite og blålange nord for 62° N i perioden 1. september - 30. april.

§ 28.Krav til røkting av garn, teiner og ruser

Garn som benyttes i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62° N skal røktes daglig.

Garn som benyttes i fiske etter breiflabb og kveite skal røktes minst hver tredje dag.

Garn som benyttes i fiske nord for 62° N etter blåkveite, blålange, hvitlange og uer skal røktes minst annen hver dag.

Teiner som benyttes til fangst av kongekrabbe og snøkrabbe skal røktes minst én gang per uke.

Teiner og ruser som benyttes til fangst av leppefisk skal røktes daglig. Bestemmelsen gjelder ikke søndager og helligdager.

0Endret ved forskrifter 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 28 mars 2011 nr. 348, 24 mars 2011 nr. 346 (i kraft 1 aug 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 23 feb 2015 nr. 152.
§ 28a.Særskilt krav til røkting av teiner og ruser til fangst av leppefisk

Personer som skal fiske leppefisk med teiner eller ruser med fartøy som ikke er merkeregistrert må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. For at slik tillatelse kan gis må det foreligge en leveringsavtale med godkjent kjøper.

0Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 348.
§ 29.Spesielle begrensninger i bruk av garn og teiner i fiske på Storegga

Bestemmelsen gjelder for alt fiske med garn og teiner etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og breiflabb i et område begrenset av følgende koordinater:

1.63° 00,0' N04° 00,0' Ø
2.64° 00,0' N05° 00,0' Ø
3.64° 00,0' N06° 00,0' Ø
4.63° 27,0' N05° 48,0' Ø
5.63° 00,0' N05° 15,0' Ø

Det er forbudt å fiske med garn og teiner innenfor området i perioden 1. september - 30. april.

Ved fiske i området kan det ikke nyttes mer enn 18 garnlenker pr. fartøy. Hver garnlenke kan bestå av inntil 25 garn.

Hver garnlenke skal tydelig merkes med eget nummer fra 1 og opp til det høyeste antall settinger fartøyet benytter. Setting og trekking skal meldes med nummer og posisjon, og skal på forlangende klareres av Bruksvakten/Kystvakten.

0Endret ved forskrifter 2 juni 2005 nr. 507, 24 juni 2005 nr. 736.
§ 30.Rapportering ved fiske med faststående redskap og fløytline

Fartøy som driver fiske med faststående redskap og fløytline nord for 62° N utenfor grunnlinjene, fartøy som driver garnfiske etter blåkveite nord for 62° N og fartøy som driver garnfiske etter breiflabb skal rapportere til Kystvaktsentralen (tlf. 07611) om følgende:

a)setting av redskap, og

b) opphaling av redskap ved avslutning av fisket.

0Tilføyd ved forskrift 29 mai 2007 nr. 564, endret ved forskrifter 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 30a), 4 feb 2013 nr. 149.
§ 31.Drivgarnfiske etter makrell

Ved drivgarnfiske etter makrell i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for Hordaland fylke i perioden fra og med 1. april til og med 15. august skal det gis melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i det distrikt det skal fiskes. Meldingen skal inneholde fartøyets navn, registreringsmerke og navn på skipper/ansvarshavende om bord. I meldingen skal det opplyses om hvor fisket skal foregå og om maskevidden på garna.

Meldingen skal sendes før fisket tar til og ved skifte av fiskefelt.

§ 32.Grensedragning for havgående linefartøy

Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland.

I perioden fra og med 1. september til og med 31. desember er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i følgende områder:

a)Et område utenfor kysten av Finnmark/Troms avgrenset av en linje trukket fra
1.70° 41,16' N021° 30,00' Ø (4 n. mil grense) til
2.70° 47,52' N021° 30,00' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til
3.70° 36,32' N020° 00,00' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til
4.70° 29,90' N020° 00,00' Ø (4 n. mil grense).
b)Et område utenfor kysten av Troms avgrenset av en linje trukket fra
1.70° 05,47' N018° 07,43' Ø (4 n. mil grense) til
2.70° 08,98' N017° 52,98' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til
3.69° 35,50' N016° 27,45' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til
4.69° 29,99' N016° 34,76' Ø (4 n. mil grense).

I perioden fra og med 1. september til og med 30. april er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i et område utenfor kysten av Nordland avgrenset av en linje trukket fra

1.69° 20,00' N015° 44,71' Ø (4 n. mil grense) til
2.69° 20,00' N015° 16,59' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til
3.67° 30,00' N011° 25,33' Ø (10 n. mil fra grunnlinjene) til
4.67° 30,00' N011° 41,75' Ø (4 n. mil grense).

Områdebegrensningene i denne paragrafen gjelder ikke ved fiske med flyteline etter hyse.

0Endret ved forskrift 22 juli 2005 nr. 1810.
§ 32a.Grensedragning for havgående fartøy som fisker med krabbeteiner

Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland.

I perioden fra og med 1. november til og med 31. mars er det forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med teiner etter kongekrabbe eller annen krabbe å sette teiner innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene i Finnmark fylke.

Fiskeri- og kystdepartementet kan gi midlertidig dispensasjon fra forbudet i første ledd for fiske etter taskekrabbe. Slik dispensasjon gjelder ikke for farvannet utenfor Finnmark fylke, og det kan settes andre geografiske begrensninger i den enkelte dispensasjon.

0Tilføyd ved forskrift 6 feb 2009 nr. 150, endret ved forskrift 19 sep 2011 nr. 937.
§ 33.Redskapsbegrensning og fangstdyp ved fangst av krabbe, hummer, kongekrabbe, snøkrabbe og leppefisk

Hummer kan bare fiskes med hummerteiner. Manntallsførte fiskere som driver fiske med merkeregistrert fartøy kan drive fiske etter hummer med inntil 100 teiner. Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan drive fiske etter hummer med inntil 10 teiner. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes etter hummer med større antall teiner enn nevnt i annet og tredje punktum.

Kongekrabbe i kvoteregulert område kan bare fiskes med teiner. Hvert fartøy kan ha inntil 30 teiner. I tillegg kan to forskningsteiner benyttes. Ved fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område er det forbudt å benytte teiner med fluktåpning.

På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista er det forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe på grunnere vann enn 25 meter. Dette forbudet gjelder ikke for manntallsførte fiskere som fanger krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy.

I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fiskefartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen på en kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy.

Det er kun lov å fiske snøkrabbe med teiner.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 20 mars 2006 nr. 363, 25 aug 2008 nr. 964, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 10 mars 2011 nr. 299, 28 mars 2011 nr. 348, 30 mars 2012 nr. 272, 11 mars 2013 nr. 267, 21 mars 2014 nr. 308, 28 juli 2014 nr. 1001 (kraft 1 aug 2014), 19 feb 2015 nr. 143, 23 feb 2015 nr. 152.
§ 33a.Påbud om fluktåpninger for hummer i teiner

I teiner som er satt ut for fangst av hummer, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Åpningens diameter skal være minst 60 mm.

I teiner som er satt ut for fangst av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Tysfjord kommune i Nordland fylke, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Rogaland fylke kan manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy likevel benytte teiner der fluktåpningene er minst 70 mm. I Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylke med unntak av Tysfjord kommune gjelder kravet nevnt i første punktum ikke for manntallsførte fiskere som fisker krabbe for omsetning med merkeregistrert fartøy.

Både for teiner som er satt ut for fangst av krabbe og teiner som er satt ut for fangst av hummer skal fluktåpningene være plassert i fangstkammeret på en slik måte at hummeren lett kan ta seg ut av redskapet. I teiner med plan bunn skal åpningene plasseres helt nede ved redskapsbunnen. I teiner med sylinderform (tønneform) skal åpningene være helt nede ved redskapets bunn, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapet står ute for fangst.

0Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 3 aug 2006 nr. 960, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154 (i kraft 1 okt 2009), 18 juni 2010 nr. 897, 1 juli 2010 nr. 1060.
§ 33b.Påbud om fluktåpninger for leppefisk i teiner og ruser

I teiner og ruser som er satt ut til leppefisk skal det være fluktåpninger som er minst 12 mm x 70 mm.

I teiner skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer (fangstkammer) og minst 2 fluktåpninger i hver av de øvrige kammer. I ruser skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer og minst 2 fluktåpninger i det nest innerste kammer.

Fluktåpningene skal være plassert på en slik måte at leppefisk lett kan ta seg ut av redskapen. Fluktåpningen skal ha en fast ramme. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis.

0Tilføyd ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143.
§ 33c.Påbud om inngangssperre (kryss) i teiner og ruser til fangst av leppefisk

I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være inngangssperre (kryss) for å redusere bifangst av andre arter enn leppefisk.

Inngangssperre (kryss) er ikke påkrevet dersom inngangen (kalven) er mindre enn at en sylinder med diameter 70 mm kan trekkes gjennom inngangen.

0Tilføyd ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143.
§ 33d.Forbud mot bruk av ruser

På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser. Forbudet er ikke til hinder for å sette ut ruser til fangst av ål for manntallsførte fiskere som fisker ål for omsetning med merkeregistrert fartøy i henhold til enhver tid gjeldende forskrifter om fangst av ål. Fiskeridirektoratets regionkontor kan videre gi tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk for fiskere som skal fiske leppefisk for omsetning.

Personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrerte eller fra land kan uten hinder av forbudet i første ledd drive fiske med inntil 10 ruser i perioden fra og med 1. oktober til og med 31. desember. Antall teiner for hummerfiske og antall ruser for fisk kan til sammen ikke overstige 10 stk. totalt. Fra et enkelt fartøy kan det ikke fiskes med større redskapsmengde enn nevnt i første og annet punktum.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for manntallsførte fiskere som skal drive fiske for omsetning med merkeregistrert fartøy. Manntallsførte fiskere kan uten dispensasjon benytte inntil 10 ruser per person og per fartøy i perioden 1. oktober til 31. desember.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for personer som deltar i ungdomsfiskeordningen og for undervisningsinstitusjoner, herunder leir- og naturskoler.

0Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 4 sep 2009 nr. 1154, 26 mars 2010 nr. 467, 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33b).
§ 33e.Lyster og ålesaks

Det er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige å bruke lyster og ålesaks (ålejern) med kunstig lys ved fangst av skalldyr.

0Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33c).

Kapittel Va. Begrensninger i fiske innenfor fjordlinjer

0Tilføyd ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74.
§ 33f.Begrensninger i bruk av fartøy innenfor fjordlinjer

Det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter største lengde å fiske innenfor fjordlinjer som er angitt i vedlegg 4 til denne forskriften. Dette forbudet gjelder ikke fra N 68° 15,60′ Ø 15° 55,70′ og langs kysten sørover i annet fiske enn etter torsk og etter sei med not.

Ved fiske med reketrål med fartøy under 19,81 meter største lengde, og ved fiske med teiner etter kongekrabbe med fartøy under 21,35 meter største lengde, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt å fiske innenfor fjordlinjene.

Ved fiske etter sild med not i områder sør for N 70° 40,50′ og vest for Ø 20° 00,00′, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt for fartøy under 21 meter å fiske innenfor fjordlinjene. Videre er det i perioden fra og med 1. september til og med 31. mars tillatt å fiske sild med not innenfor fjordlinjene i statistikkområdet 05 uavhengig av fartøyets størrelse.

Ved fiske etter makrell fra og med Troms fylke og sørover, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt for fartøy under 28 meter å fiske innenfor fjordlinjene, med unntak av i Ofoten øst for en linje mellom N 68° 24,73′ Ø 16° 00,70′ og N 68° 13,49′ Ø 16° 04,70′.

Ved fiske etter andre fiskeslag enn torsk med andre konvensjonelle redskaper enn snurrevad, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt for fartøy under 21 meter å fiske innenfor fjordlinjene.

Ved fiske etter sei med not nord for Kibergsneset mellom N 70° 17,34′ Ø 31° 03,83′ og N 70° 21,70′ Ø 31° 08,66′, i ytre del av Laksefjorden, i ytre del av Porsangerfjorden og i et område innenfor Sørøya mellom N 70° 58,00′ Ø 24° 32,10′ og N 70° 23,50′ Ø 21° 42,48′, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt for fartøy under 28 meter å fiske innenfor fjordlinjene, men utenfor linjer som er angitt i vedlegg 5 til denne forskriften, når fartøyet er forhåndsregistrert (påmeldt) hos Fiskeridirektoratet og rapporterer i henhold til krav som stilles.

Fiskeridirektoratet kan gjennom forskrift gjøre unntak fra forbudet i første ledd i bestemte fiskerier for bestemte fartøygrupper i bestemte områder for et bestemt tidsrom, i særlige tilfeller når det vurderes å være nødvendig for praktisk gjennomføring av fisket og det er vurdert forsvarlig ut fra biologiske og økosystembaserte betraktninger. I denne sammenheng skal Havforskningsinstituttets vurderinger tillegges stor vekt.

0Tilføyd ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74, endret ved forskrifter 14 juni 2013 nr. 640, 2 juli 2013 nr. 854, 3 okt 2013 nr. 1169, 26 nov 2013 nr. 1360, 6 des 2013 nr. 1417, 7 april 2014 nr. 405, 6 juni 2014 nr. 708, 1 aug 2014 nr. 1023, 26 sep 2014 nr. 1265, 22 des 2014 nr. 1863 (i kraft 1 jan 2015), 5 jan 2015 nr. 10, 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33d), 24 juni 2015 nr. 765 (i kraft 1 juli 2015).
§ 33g.Forbud mot bruk av snurrevad innenfor fjordlinjer

Det er forbudt å fiske med snurrevad innenfor fjordlinjene angitt i vedlegg 4 til denne forskriften. Fartøy med største lengde under 11 meter kan likevel fiske etter flyndre og lysing fra og med 1. juni til og med 31. desember. Ved fiske etter flyndre skal maskevidden i fiskeposen være minst 170 mm.

0Tilføyd ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74, endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33e).

Kapittel Vb. Samfiske og samføring av pelagiske fangster

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015).
§ 33h.Krav til fartøy som skal drive samfiske i pelagiske fiskeri

To notfartøy under 15 meter største lengde kan samarbeide om gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst av norsk vårgytende sild, makrell og sild i Nordsjøen og Skagerrak. Dette gjelder uten hinder av bestemmelser om kvoteutnyttelse og overføring av fangst mellom fartøy.

Begge notfartøyene må til enhver tid være egnet, bemannet og utstyrt for samfiske og låssetting. Fartøyene kan søke Fiskeridirektoratets regionkontor om dispensasjon fra deltakerforskriftens krav til egnethet, bemanning og utstyr under gjennomføringen av samfisket.

Notfartøy som skal drive samfiske etter norsk vårgytende sild, må begge tilhøre enten lukket gruppe og ha hjemmelslengde under 15 meter eller åpen gruppe. Unntak fra kravene til hjemmelslengde og største lengde gjelder for fartøy i lukket gruppe hvor eier av notfartøy med hjemmelslengde og største lengde på eller over 15 meter drev samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i årene 2008, 2009 eller 2010. Unntaket gjelder også for eiere av fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde under 15 meter og største lengde over 15 som drev samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i 2014 eller tidligere. Videre gjelder unntak fra krav til lengde dersom ingen av fartøyene i samfiskelaget er egnet til å drive direktehåving av sild.

Fartøy med adgang til å fiske med not og som skal drive samfiske etter makrell, må tilhøre lukket gruppe.

Notfartøy som skal drive samfiske etter sild i Nordsjøen og Skagerrak må begge tilhøre enten lukket eller åpen gruppe.

Fartøy som har drevet selvstendig fiske i et kalenderår kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 20 % igjen av egen kvote hver gang fartøyet skal drive samfiske.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrifter 6 jan 2015 nr. 14, 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33f), 10 juli 2015 nr. 885, 1 juni 2016 nr. 563.
§ 33i.Begrensning i kvantum av norsk vårgytende sild og sild i Nordsjøen og Skagerrak som kan samfiskes

I fisket etter norsk vårgytende sild kan et samfiskelag lande et kvantum tilsvarende summen av inntil 2 x 12,52 kvotefaktorer.

I fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak kan et samfiskelag lande et kvantum tilsvarende summen av inntil 2 x 15 kvotefaktorer.

Kvantum utover dette må det enkelte fartøyet fiske og lande alene.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33g).
§ 33j.Krav til påmelding og antall fartøy i et samfiskelag

Fartøy som skal drive samfiske må før samfisket starter være skriftlig påmeldt som samfiskelag til Norges Sildesalgslag. Ett samfiskelag kan være påmeldt til fiske på en eller flere arter. Påmeldingen som samfiskelag er gyldig i ett kalenderår.

Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende.

Påmeldingen skal inneholde alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende og i hvilket fiskeri det skal drives samfiske.

Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag per kalenderår. Denne begrensningen gjelder per art. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning eller dersom et av fartøyene i samfiskelaget har forlist eller havarert og dette har medført vesentlig driftsavbrudd. Nytt fartøy i samfiskelaget må meldes til Norges Sildesalgslag før samfisket kan starte.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrifter 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33h), 7 jan 2016 nr. 17.
§ 33k.Krav til låssetting og innmelding av fangsten

All samfisket fangst skal låssettes.

Fangsten er låssatt når den er sikret i merd/pose. Fisk som holdes i snurpenot på siden av fartøyet er ikke ansett som låssatt.

Straks fangsten er låssatt skal fisker melde den inn til Norges Sildesalgslag. Dette gjelder uavhengig av om fangsten skal meldes til auksjon eller lagres i låset. Låssted med tilhørende koordinater (geografisk posisjon) og kommune skal angis i innmeldingen. Samfiskeoperasjonen er avsluttet når fangsten er låssatt og innmeldt til Norges Sildesalgslag.

Lås som oppankres eller fortøyes til land skal merkes på forsvarlig måte med minimum én blåse fra hvert deltakende fartøy i samfiskelaget.

Samfiskelaget plikter å føre tilsyn med at den låssatte fangsten håndteres og oppbevares i tråd med bestemmelsene om fangst av fisk som skal holdes levende i kapittel XVIII.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrift 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33i), 24 juni 2015 nr. 859.
§ 33l.Landing og samføring av samfisket og låssatt fangst

Landing av låssatt fangst kan skje ved opptak fra lås i sjøen til godkjent førings-/kjøperfartøy.

Den låssatte fangsten kan også tas opp og føres i land av ett eller begge fartøyene i samfiskelaget (samføring). Ved samføring skal samfiskelaget snarest mulig melde fra til Norges Sildesalgslag om tidspunktet for opptak fra lås, kvantumet som skal samføres og landingssted.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1796 (i kraft 1 jan 2015), endret ved forskrifter 19 feb 2015 nr. 143 (tidligere § 33j), 24 juni 2015 nr. 861.

Kapittel VI. Forbud mot å fiske bestemte arter til bestemte tider

§ 34.Fredningstid for kveite, breiflabb, uer og leppefisk

Det er forbudt å drive fiske etter kveite sør for 62° N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars. Det er forbudt å drive fiske etter kveite med andre redskap enn krok nord for 62° N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars.

Det er forbudt å fiske breiflabb med garn nord for 64° N i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 20. mai og fra 20. desember til og med 31. desember. I området mellom 62° N og 64° N gjelder forbudet fra og med 1. mars til og med 20. mai.

Det er forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskaper nord for 62° N. Forbudet gjelder ikke for fartøy med største lengde under 15 meter som fisker med juksa i tidsrommet fra og med 1. juni til og med 31. august.

Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser i følgende områder i følgende tidsrom:

a)På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder fra og med 1. april til og med 9. juni.
b)På kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane fra og med 1. april til og med 30. juni.
c)På kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland fra og med 1. april til og med 15. juli.
0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 21 des 2005 nr. 1782, 14 feb 2006 nr. 168, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 13 jan 2009 nr. 38, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 14 jan 2010 nr. 27, 28 mars 2011 nr. 348, 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 30 mars 2012 nr. 272, 11 mars 2013 nr. 267, 3 juli 2014 nr. 936, 19 feb 2015 nr. 143, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
§ 34a.Fredningstid for hummer

Det er forbudt å fange hummer eller sette ut teiner med eller uten agn til fangst av hummer i nedenfor nevnte områder og tidsrom:

a)På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Sogn og Fjordane fylke fra og med 1. januar til 1. oktober kl. 0800 og fra og med 1. desember til og med 31. desember.
b)I resten av landet fra og med 1. januar til 1. oktober kl. 0800.

Det er forbudt å sette eller trekke teiner til fangst av hummer på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang.

Det er hele året forbudt å fange hummer som bærer utvendig rogn (rognhummer).

Fra og med 1. januar til 1. oktober kl. 0800 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Hummer som innen 1. januar er innmeldt og registrert av salgslagene for omsetning kan likevel oppbevares i sjøen inntil slik omsetning kan skje. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til å oppbevare hummer i sjøen til godkjent kjøper.

0Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439, endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 18 nov 2008 nr. 1237.
§ 34b.Vanning av hummerteiner

Uten hinder av forbudet i § 34a kan hummerteiner før fredningstidens utløp settes til «vanning» som angitt nedenfor:

a)Teinene må ikke settes i sjøen tidligere enn 8 dager før fredningstidens utløp.
b)Teinene må under vanning være åpne og må ikke forsynes med agn.
c)Teinene må settes ut samlet, fortrinnsvis i fjæren eller på grunt vann. Teinene må ikke settes ut på hummerplass.
d)Teinene kan også henges ut til vatning fra kai eller fra forankret fartøy, men må i tilfelle ikke komme i berøring med bunnen.
0Tilføyd ved forskrift 20 mai 2005 nr. 439.
§ 34c.Dispensasjon fra fredningsbestemmelser

Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra fredningstiden for hummer, jf. § 34a første, tredje og fjerde ledd, og tillate fangst av rognhummer når det er nødvendig for etablering av akvakultur med hummer og slik fangst vurderes å være forsvarlig ut fra hummerbestandens tilstand i det aktuelle området. Det kan også gjøres unntak fra § 33 første ledd. Tillatelse kan kun gis til innehaver av tillatelse til å drive oppdrett av hummer.

Den som gis tillatelse etter første ledd plikter å sette ut et antall hummerunger på fangststedet som antas å minst kompensere for den reduserte rekrutteringen som følge av uttaket av rognhummer. Fanget rognhummer skal gjenutsettes på fangststedet snarest mulig etter kultivering, med mindre Fiskeridirektoratet bestemmer noe annet. Det kan settes vilkår for tillatelse etter første ledd, herunder om antall hummerunger som skal settes ut, rapporteringsrutiner, merking av hummer som settes ut mv.

0Tilføyd ved forskrift 10 juni 2009 nr. 651, endret ved forskrift 2 sep 2011 nr. 1000.
§ 35.Forbud mot å fiske på søn- og helligdager

I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00.

Det er forbudt for norske fartøy å tråle etter reker sør for 62° N fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00 og på helligdager unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2009 nr. 331, 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013).
§ 35a.Fredningstid for kystbrisling

Det er forbudt å drive fiske etter kystbrisling i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 31. juli.

Fiskeridirektoratet kan for hele eller deler av kysten eller avgrensede områder, gjøre unntak fra fredningstiden for kystbrisling, så som når avtaksmessige hensyn gjør det forsvarlig. Når biologiske eller innblandingsmessige hensyn tilsier det, kan Fiskeridirektoratet forlenge fredningstiden. Uten hinder av denne paragraf kan vedkommende salgslag i samsvar med praksis tillate å bringe i land marginale kvanta storbrisling, dvs 60 % over 11 cm.

Uten hinder av denne paragraf kan vedkommende salgslag før fredningstidens opphør gjennomføre et begrenset prøvefiske.

0Tilføyd ved forskrift 26 juni 2012 nr. 684.

Kapittel VII. Bifangst ved fiske utenom Skagerrak

§ 36.Bifangst ved fiske med stormasket trål og snurrevad

Ved fiske med trål er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav d tillatt å ha inntil 10 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med trål utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å ha inntil 20 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Ved fiske med trål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav f tillatt å ha inntil 15 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 3 april 2007 nr. 403, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 26 jan 2013 nr. 74, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
§ 37.Bifangst ved fiske med småmasket trål

Ved fiske sør for 64° N er det tillatt å ha bifangst av arter som angitt i § 43 nr. 1 - 17 og nr. 28. Bifangsten av torsk, hyse og sei til sammen skal ikke overstige 20% i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse og sei.

Ved fiske etter tobis med mindre maskevidde enn 16 mm er det forbudt å ha mer enn 10% bifangst i vekt av andre fiskearter i de enkelte fangster og ved landing.

Ved fiske etter vassild utenom områdene nevnt i § 16 bokstav c) er det tillatt å ha inntil 5% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Ved fiske etter vassild innenfor områdene nevnt i § 16 bokstav c er det tillatt å ta kolmule som bifangst.

Ved fiske etter vassild er det nord for 64° N tillatt å ha inntil 10% bifangst av torsk, hyse og sei til sammen i vekt av de enkelte fangster og ved landing.

For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Det er tillatt å ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur.

Ved fiske etter lodde er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse, blåkveite og sild.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 7 nov 2005 nr. 1280, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010).
§ 38.Bifangst ved fiske med reketrål

Ved fiske etter reker sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr er det tillatt å ta fisk som bifangst. Bifangsten av torsk og hyse ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan til sammen ikke overstige 15 % i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Det er likevel forbudt for norske fartøy å ha mer enn 10 % bifangst av breiflabb og 10 % bifangst av torsk i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 10 mars 2011 nr. 299, 21 juni 2013 nr. 724, 21 juni 2016 nr. 769.
§ 39.Bifangst ved fiske med konvensjonelle redskap

Ved fiske med konvensjonelle redskap er det uten hinder av forbudet i § 34 tillatt å ha inntil 10 % bifangst av uer. Fartøy med største lengde under 21 meter som fisker med konvensjonelle redskaper kan likevel ha inntil 30 % bifangst av uer i perioden fra og med 1. august til og med 31. desember. Bifangsten av uer regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl. 00.00 til søndag klokken 24.00. For fartøy som ikke lander flere ganger pr. uke regnes bifangsten i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i § 34 andre ledd tillatt å ha inntil 5% bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i § 34 første ledd tillatt å ha inntil 1 % bifangst av kveite. Bifangsten regnes i rund vekt basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i perioden fra og med 20. desember til og med 31. mars.

0Endret ved forskrifter 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 3 juli 2014 nr. 936, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
§ 40.Måling av bifangst

Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg for representativt for fangstens sammensetning.

Kapittel VIII. Bifangst ved fiske i Skagerrak

§ 41.Bifangst ved fiske i Skagerrak

I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bifangstregler:

a)Generell bifangstregel.

Ved bruk av redskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1-16 samt nr. 27, 28 og 32 ikke overstige 10% i vekt av den totale fangst tatt med slike redskap. Denne bifangstregelen gjelder likevel ikke for bifangster tatt i direkte fiske som går inn under bestemmelsene i bokstavene c) og d) i denne paragrafen.

b)Måling av bifangst.

Bifangster som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Bifangsten kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg.

c)Bifangst ved fiske etter hvitting.

Ved fiske etter hvitting med trålredskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1-17 samt nr. 28 og 32 ikke overstige 30% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap.

d)Bifangster av sild.
(1)Ved fiske etter brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 10% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap.
(2)Ved fiske etter andre fiskearter enn brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 5% i vekt av den totale fangsten om bord tatt med slike redskap.
e)Ved fiske med konsumtrål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav f) tillatt å ha inntil 15 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med reketrål er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med garn etter andre arter er det tillatt å ha inntil 5 % breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Fartøy som fisker med småmasket trål kan ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur.
0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 21 des 2005 nr. 1782, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 3 april 2007 nr. 403, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012).
§ 42.Bifangst og større innblanding ved fiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak

I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bestemmelser om bifangst og større innblanding:

a)Innblanding ved fiske etter sjøkreps.

Ved fiske etter sjøkreps med redskap med maskevidde ikke mindre enn 70 mm skal innblandingen av kveite, torsk, hyse (kolje), lysing, gullflyndre (rødspette), mareflyndre (hundetunge), sandflyndre, lomre (bergflyndre), tunge, piggvar, slettvar, glassvar, hvitting, skrubbe, gulål, blankål, hummer, krabbe og sei ikke overstige 70% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap.

b)Bifangst ved fiske etter reker.

Ved fiske etter reker med redskap med maskevidde ikke mindre enn 35 mm skal bifangsten av artene nevnt under bokstav a) samt sjøkreps ikke overstige 50% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap.

c)Måling av bifangst og større innblanding.

Bifangster og større innblanding som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Innblandingsforholdet kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg.

Kapittel IX. Minstemål og tiltak for å begrense fangst av fisk under minstemål

§ 43.Minstemål

Det er forbudt å fiske fisk mindre enn:

1.Kveite80 cm
2.Torsk
a)nord for 62° N44 cm
b)sør for 62° N40 cm
3.Hyse
a)nord for 62° N40 cm
b)sør for 62° N31 cm
4.Lysing30 cm
5.Rødspette
a)i området beskrevet i § 3 nr. 1, 2 og 3 (utenom Skagerrak)29 cm
b)i Skagerrak beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak)27 cm
6.Mareflyndre28 cm
7.Sandflyndre23 cm
8.Lomre25 cm
9.Tunge24 cm
10.Piggvar30 cm
11.Slettvar30 cm
12.Glassvar25 cm
13.Hvitting32 cm
14.Skrubbe20 cm
15.Ål
a)Gulål40 cm
b)Blankål37 cm
16.Sei
a)nord for 62° N45 cm
b)sør for 62° N40 cm
c)For fisket etter sei med not gjelder følgende minstemål:
-i området nord for Lofotodden sørligste punkt og derfra i rettvisende peiling vest, Lofotens innerside og videre innover til bunnen av Ofotfjorden med tilstøtende fjordarmer.
I åpne sund på Lofotens innerside og i Ofotfjorden begrenses området av følgende linjer:
Sundstraumen ved Sund lykt i rettvisende vest, Nappstraumen ved Grænvika lykt i rettvisende vest, Gimsøystraumen ved Ryngvær nordre lykt i rettvisende vest, Raftsundet ved Digermulen lykt i rettvisende vest, Tjeldsundet ved Lødingen lykt i rettvisende øst og Ramsundet ved Ramnesodden i rettvisende vest
42 cm
-Mellom Lofotodden som beskrevet ovenfor og 62° N40 cm
-I området mellom 66° 33′ N og 62° N gjelder likevel et minstemål på 35 cm inntil Fiskeridirektoratet har beregnet oppfisket 3 000 tonn sei i dette området i det enkelte reguleringsår.
-Sør for 62° N innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene32 cm
17.Pigghå70 cm
18.Blåkveite45 cm
19.Breiflabb i garnfiske60 cm
20.Uer
a)Uer utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene30 cm
b)Uer innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene32 cm
21.Makrell30 cm
22.Sild fisket i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), unntatt norsk fjordsild fisket innenfor 2 nautiske mil fra grunnlinjene18 cm
23.Nordsjøsild20 cm
24.Norsk vårgytende sild25 cm
25.Trondheimsfjordsild23 cm
26.Lodde
a)Nord for 62° N11 cm
b)I fiskerisonen ved Jan Mayen12 cm
27.Reke
a)nord for 62° N6 cm
b)sør for 62° N7 cm
28.Sjøkreps13 cm
29.Krabbe13 cm
30.Krabbe på kyststrekningen Rogaland mot grensen til Sverige11 cm
31.Haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark fylker6,5 cm
32.Hummer25 cm
33.Kongekrabbe i kvoteregulert område i Øst-Finnmark13 cm
34.Stort kamskjell10 cm
35.Leppefisk, unntatt grøngylt og berggylt11 cm
-grøngylt12 cm
-berggylt14 cm
36.Tobis10 cm
37.Brisling innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene10 cm
38.Makrellstørje115 cm og 30 kg
39.Snøkrabbe10 cm
0Endret ved forskrifter 20 mai 2005 nr. 439, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 4 juli 2007 nr. 882, 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008, endring i nr. 16 bokstav d annet strekpunkt tolket til å skulle være tredje strekpunkt), 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 17 mars 2009 nr. 331, 30 juli 2009 nr. 1026, 21 des 2009 nr. 1803 (i kraft 1 jan 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 28 mars 2011 nr. 348, 24 mars 2011 nr. 346 (i kraft 1 aug 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 30 mars 2012 nr. 272, 26 juni 2012 nr. 684, 14 juni 2013 nr. 640, 21 mars 2014 nr. 308, 24 mars 2014 nr. 330, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015), 19 feb 2015 nr. 143, 23 feb 2015 nr. 152, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
§ 44.Måling av fisk

Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler.

Pigghå skal måles fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik.

Hummer og sjøkreps skal måles fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp.

Reker skal måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen.

Krabbe skal måles over skallets største bredde.

Haneskjell skal måles som lengste lengde fra skallhengsel til motsatt skallkant.

Stort kamskjell skal måles over skallets lengste lengde.

Kongekrabbe skal måles fra indre ende av øyehulen til innbuktning i bakkant midt på ryggskjoldet.

Reker, sjøkreps og hummer kan uten hinder av § 43 nr. 27, 28 og 32 også måles ved å måle carapaxlengden. Carapaxlengden for reker (1,5 cm), sjøkreps (4 cm) og hummer (9 cm) skal måles fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt midt oppe på ryggen.

0Endret ved forskrifter 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 17 mars 2009 nr. 331.
§ 45.Unntak fra minstemålbestemmelsene

Minstemål fastsatt i § 43 nr. 16 gjelder ikke for sei til bruk i egen husholdning eller for sei som fiskes til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratets regionkontor kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

Minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 gjelder ikke for fiske med garn og krokredskaper og ikke for notfanget makrell som låssettes og anvendes til konsumformål.

I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 bare for makrell som skal brukes til annet enn menneskeføde eller agn.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålsbestemmelsen for makrell, gulål og blankål.

Minstemål fastsatt i § 43 gjelder ikke fiske med håndsnøre i forbindelse med arrangementer i regi av fiskeforeninger hvor bare barn og unge kan delta.

0Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 17 mars 2009 nr. 331, 9 juli 2009 nr. 994 (i kraft 1 jan 2010), 16 des 2009 nr. 1557 (i kraft 1 jan 2010), 10 mai 2010 nr. 679, 26 jan 2013 nr. 74, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
§ 46.Innblanding av fisk under minstemål

I områdene utenom Skagerrak er det adgang til å ha inntil 10 % av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster. Dette gjelder ikke hummer og kveite, og heller ikke hvis noe annet følger av senere ledd i denne paragraf.

Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62° N er det adgang til å ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter hyse med line i statistikkområde 03 (Øst-Finnmark) er det adgang til å ha til sammen 20 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved fiske etter sei med not i området mellom 66° 33′ N og 62° N er det når minstemålet på notfisket sei er 40 cm tillatt å ha inntil 30 % sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter sei med not nord for 66° 33′ N er det tillatt å ha inntil 20 % sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved fiske etter blåkveite er det adgang til å ha 15% blåkveite under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Fartøy som fisker med garn kan ha inntil 5% breiflabb under minstemål i antall i det enkelte hal og om bord.

Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landing av artene nevnt i § 43 nr. 1 - 17 og nr. 21 og 22 inneholde opptil 10% i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art.

Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landinger av reker og sjøkreps inneholde opptil 10% i vekt av slike skalldyr under minstemål regnet for hver art.

Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker.

Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker.

Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg rekefangst.

Ved fiske etter reker skal innblanding av blåkveite under minstemål ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker.

Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 20% norsk vårgytende sild under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10 % lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster.

Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 300 eksemplarer pr. tonn lodde av hver av artene torsk, hyse, blåkveite og sild under minstemål.

Ved fiske etter kystbrisling er det adgang til å ha inntil 20 % brisling under minstemål regnet i vekt.

Ved fiske etter uer er det adgang til å ha inntil 15 % uer under minstemål i antall i de enkelte fangster.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 21 des 2005 nr. 1782, 20 feb 2006 nr. 230, 20 mars 2006 nr. 363, 20 okt 2006 nr. 1182, 21 des 2006 nr. 1613 (i kraft 1 jan 2007), 29 mai 2007 nr. 564, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 13 jan 2009 nr. 38, 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 9 feb 2012 nr. 130, 26 juni 2012 nr. 684, 11 mars 2013 nr. 267, 14 juni 2013 nr. 640, 24 mars 2014 nr. 330, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015).
§ 47.Stenging av områder for å begrense fangst av fisk under minstemål og bifangst

For å begrense fisket av reker, torsk, hyse, sei og blåkveite under minstemål, samt uer under 32 cm, kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder nord for 62° N.

For å begrense fisket av torsk, sei, hyse og hvitting under minstemål kan Fiskeridirektoratet forby fiske med trål og snurrevad i visse områder sør for 62° N dersom det ved fiske med stormasket trål eller snurrevad er større innblanding enn til sammen 15 % torsk, sei, hyse og hvitting under minstemål i antall i de enkelte fangster. Området kan stenges i inntil 14 dager, hvoretter område gjenåpnes automatisk. Sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr kan størrelsen på område tilsvare inntil 500 kvadratnautiske mil, mens det kan tilsvare inntil 250 kvadratnautiske mil i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak). Innenfor det stengte området kan det likevel fiskes med reketrål dersom sorteringsrist er installert i trålen og oppsamlingspose ikke er påmontert, pelagisk trål etter makrell, hestmakrell eller sild, og konvensjonelle (garn, line teiner) redskap.

For å begrense fisket av reker under minstemål kan Fiskeridirektoratet forby fiske etter reker i visse områder sør for 62° N dersom det ved fiske etter reker er større innblanding enn 15 % reke under minstemål i antall i de enkelte fangster. Området kan stenges i inntil 14 dager, hvoretter området gjenåpnes automatisk. Sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr kan størrelsen på område tilsvare inntil 500 kvadratnautiske mil, mens det kan tilsvare inntil 250 kvadratnautiske mil i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak). Fiskeridirektoratet kan tillate fiske innenfor det stengte området dersom det er innmontert seleksjonssystemer for utsortering av reker under minstemål.

For å begrense bifangst av hyse, uer og sei kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter vassild i visse områder nord for 62° N for en periode på inntil 14 dager, dersom bifangst av disse artene til sammen overstiger 1000 kg i de enkelte fangster. Deretter gjenåpnes området automatisk.

0Endret ved forskrifter 27 aug 2009 nr. 1140 (i kraft 1 sep 2009), 9 feb 2012 nr. 130, 11 mars 2013 nr. 267, 21 mars 2014 nr. 308, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel X. Forbud mot utkast og oppmaling

§ 48.Forbud mot utkast

All fangst av fisk utenom området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for:

1.Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen.
2.Lovlig fanget fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen.
3.Død eller døende fisk av andre arter enn:

Akkar

Ansjos

Blåkveite

Blålange

Blåsteinbit

Breiflabb

Brisling

Brosme

Brudefisk (beryx)

Dolkfisk

Flekkpagell

Flekksteinbit

Glatthodefisk

Gråsteinbit

Hai, herunder

-blåhai
-pigghå

Havabbor

Hestmakrell

Hyse

Hvitting

Isgalt

Kolmule

Lange

Lodde

Lyr

Lysing

Makrell

Makrellstørje

Morider

Orange Roughy

Polartorsk

Reke (Pandalus borealis)

Rognkjeks

Rødspette og andre flyndrearter

Sardin

Sei

Sil, herunder tobis

Sild

Skate

Skjellbrosme

Skolest

Slirefisk

Strømsild

Torsk

Tunger

Uer

Var, herunder

-piggvar
-slettvar
-glassvar

Vassild

Vrakfisk

Øyepål

Ål.

All fangst av fisk i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for:

1.Fisk fanget med teiner og ruser.
2.Levedyktig fisk tatt med håndsnøre, fiskestang eller lignende håndredskap, som er fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressurslova. Slik fangst skal straks slippes på sjøen.
3.Død eller døende fisk av andre arter enn:

Blålange

Breiflabb

Brisling

Brosme

Gråsteinbit1

Hai, herunder1

- blåhai1

- pigghå1

Hestmakrell1

Hyse

Hvitting

Kolmule1

Lange

Lyr

Lysing

Makrell

Reke (Pandalus Borealis)

Rognkjeks1

Rødspette og andre flyndrearter1

Sei

Sil, herunder tobis1

Sild

Sjøkreps1

Skjellbrosme1

Skolest

Torsk

Tunger1

Uer1

Piggvar1

Slettvar1

Vassild1

Øyepål1

Ved fiske med reketrål nord for 62° N gjelder ikke ilandføringsplikten som nevnt i første ledd nr. 3 når samlet innblanding av andre arter enn reke ikke overstiger 5 % i vekt av rekefangsten i det enkelte hal.

Ved fiske med reketrål sør for 62° N gjelder ikke ilandføringsplikten som nevnt i første ledd nr. 3 og annet ledd nr. 3 for kolmule og øyepål.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby opptak av fangst.

0Endret ved forskrifter 20 mars 2006 nr. 363, 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009), 25 mai 2010 nr. 1358 (i kraft 1 aug 2010), 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011), 16 mars 2011 nr. 302, 7 juli 2011 nr. 764, 21 des 2011 nr. 1519 (i kraft 1 jan 2012), 31 okt 2012 nr. 1018 (i kraft 1 jan 2013), 11 des 2012 nr. 1236 (i kraft 1 jan 2013), 26 jan 2013 nr. 74, 21 juni 2013 nr. 724, 28 juni 2013 nr. 813, 20 juni 2014 nr. 854, 23 feb 2015 nr. 152, 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).
1Gjelder fra og med 1. januar 2015.
§ 48a.Slipping av fangst i notfisket etter makrell

I notfisket etter makrell er det ikke tillatt å slippe hele eller deler av fangsten når det er fare for neddreping, jf. § 48 første ledd nr. 3. På selve noten skal det være påmontert en markeringsblåse ved 7/8 av notens lengde. Med «notens lengde» forstås lengden fra notøre til notøre. Punktet 7/8 av notens lengde skal merkes med en hvit blåse med en omkrets på minimum 40″. Blåsen skal festes på flåen og være godt synlig og egnet til å reflektere lys.

Ved eventuell slipping av fangst må noten være klargjort for slipping når markeringsblåsen tas om bord. Noten skal da ha en tilstrekkelig stor utslippsåpning til at makrell kan svømme fritt ut. En påbegynt slippeoperasjon kan avsluttes også etter at markeringsblåsen er tatt om bord ved at noten lukkes. Noten kan da ikke åpnes igjen.

0Tilføyd ved forskrift 20 juni 2014 nr. 854.
§ 49.Oppmaling av torsk, hyse, sei, kystbrisling og vassild

Det er forbudt å fiske eller lande torsk, hyse, sei, kystbrisling og vassild til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr.

Vedkommende salgslag kan dispensere fra oppmalingsforbudet.

0Endret ved forskrifter 19 mai 2006 nr. 546, 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 17 mars 2009 nr. 331, 22 des 2014 nr. 1897 (i kraft 1 jan 2015).
§ 50.Forbud mot avsilingsrist, renner o.a. som kan nyttes som sorteringsutstyr for sild og makrell

I fisket etter sild og makrell er det ikke tillatt å ha rister i avsilingskassen eller i renner fra avsilingskassen (avsilingsanlegget) som kan nyttes som sorteringsutstyr.

Rister som er nødvendige om bord for avsiling av vann fra fisk (hele avsilingsanlegget) kan ikke ha større åpning mellom spilene enn 10 mm. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare, jf. § 51.

Dersom det brukes perforerte plater i avsilingskassen må avsilingshullene ikke være over 10 mm i diameter, dog kan diameteren i avsilingshullene være inntil 15 mm i tilførselsrenner, utenom selve silekassen til fisketankene.

Det er ikke tillatt å ha om bord rister eller utstyr, som kan nyttes i avsilingsanlegget, med større spilavstand eller hulldiameter enn beskrevet i første ledd. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare.

§ 51.Montering av avsilingsrister

Avsilingsrister for avsiling av vann fra fisk, skal sveises fast til avsilingskassen.

§ 52.Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan nyttes til utkast av fisk

Det er forbudt å ha om bord og å nytte innretninger og utstyr som kan benyttes til oppmaling og utkast av fisk, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet.

Ved fiske etter sild, makrell og lodde er det forbudt for ringnotfartøy og trålere å ha sorteringsmaskiner om bord.

Forbudet i andre ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusenter). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake i sjøen.

0Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr. 1527 (i kraft 1 jan 2009), 21 jan 2011 nr. 63.

Kapittel XI. Forbud mot å drive trålfiske utenfor 12 nautiske mil (trålfrie soner og fleksible områder)

§ 53.Tids- og områdebegrenset trålforbud

Det er forbudt å fiske med trål i følgende områder og til følgende tider:

a)På Nordbanken og Øverbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:
70° 55' N30° 10,5' Ø (ved fiskerigrensen)
71° 12' N30° 43' Ø
70° 45' N31° 50' Ø
70° 34' N31° 29' Ø (ved fiskerigrensen)
i tidsrommet 1. oktober - 1. mars.
b)Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:
68° 50' N13° 50' Ø (ved fiskerigrensen)
69° 09' N13° 37' Ø
69° 33' N15° 32' Ø
70° 00' N16° 28' Ø
70° 00' N17° 28' Ø (ved fiskerigrensen)
i tidsrommet 20. oktober - 20. mars.
c)På Storegga avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:
63° 00' N05° 15' Ø
63° 00' N04° 53' Ø
63° 27' N05° 24' Ø
63° 27' N05° 48' Ø.

Forbudet på Storegga gjelder hele året, og bare for fartøy større enn 35 meter største lengde.

Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fiske med småmasket trål etter lodde eller reker, og for enkelte fartøy, når særlige grunner tilsier det.

0Endret ved forskrift 19 sep 2011 nr. 937.
§ 54.Etablering av fleksible områder

Med fleksibelt område menes nærmere avgrensede områder der fisket reguleres i bestemte tidsrom, med begrensninger eller forbud mot fiske med bestemte redskaper, i hele området eller deler av området. I slike områder kan antall deltagende fartøy også begrenses.

I Norges økonomiske sone kan det etableres fleksible områder:

a)Når det på grunn av store ansamlinger av fiskefartøy eller av andre grunner oppstår stor fare for redskapskollisjoner.
b)Når det er behov for å gi fiskere med ulike redskaper driftsmuligheter innenfor et område.

Reguleringer etter annet ledd bokstav b kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fiskere med faststående redskaper selv om fartøyene for en kortere periode har forlatt feltet for landing av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold mv.

§ 55.Tids- og områdebegrensning for etablering av fleksible områder

Innenfor følgende områder og tidsrom kan Fiskeridirektoratet etablere fleksible områder:

a)På Jennegga-Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:
70° 00' N17° 28' Ø (ved fiskerigrensen)
70° 00' N16° 28' Ø
70° 14' N16° 58' Ø
70° 14' N17° 56' Ø (ved fiskerigrensen)
i tidsrommet 20. oktober - 20. mars.
b)På Moskenesgrunnen avgrenset av linjer mellom følgende posisjoner:
68° 08' N11° 52' Ø
68° 23' N10° 52' Ø
68° 42' N12° 17' Ø
68° 32' N12° 46' Ø
i tidsrommet 1. januar - 15. mai.
c)På Røstbanken avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:
67° 00' N11° 41' Ø (ved fiskerigrensen)
67° 00' N10° 52' Ø
67° 30' N10° 41' Ø
67° 53' N11° 15' Ø
67° 53' N12° 10,5' Ø (ved fiskerigrensen)
i tidsrommet 1. januar - 15. mai.
d)På Haltenbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:
64° 24' N09° 00' Ø (ved fiskerigrensen)
64° 42' N09° 00' Ø
64° 55' N08° 20' Ø
64° 24' N08° 20' Ø (ved fiskerigrensen)
i tidsrommet 1. januar - 31. mai.
§ 56.Forhåndsinformasjon om reguleringer

Melding om vedtak om regulering, fastsetting av forbud eller endring av forbud i henhold til § 54 og § 55 skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen blir satt iverk. Melding skal gis over bestemte radiofrekvenser eller på annen betryggende måte.

Alle fiskefartøy i området er forpliktet til å lytte på slike radiofrekvenser som er nevnt i første ledd for å motta nødvendig informasjon om reguleringer mv.

I særlige tilfeller kan Kystvakten midlertidig gjennomføre slike reguleringer som nevnt i § 54 og § 55. Slike midlertidige reguleringer skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektoratet.

§ 57.Plikt til å kontakte Kystvakten

Fiskefartøy som ankommer områder hvor det etter § 54 og § 55 kan iverksettes reguleringer, skal, før redskap settes ut, kontakte Kystvakten for å få opplysninger om fastsatte reguleringer innenfor området.

Fartøy skal rette seg etter anvisninger som gis av Kystvakten, og treffe alle tiltak for å forebygge konflikter.

Fiskefartøy som driver med faststående redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger om nøyaktige posisjoner av redskaper som settes ut.

Dersom ett fartøy eller flere forlater området, skal melding om dette sammen med melding om hvorvidt redskap er trukket, gis til kystvakten.

Kapittel XII. Adgang til å drive trålfiske innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland

§ 58.Adgang til å fiske med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil

Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål etter forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-20, kan drive fiske med småmasket flytetrål etter norsk vårgytende sild innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Videre kan fartøy med loddetråltillatelse etter nevnte forskrifts § 2-22 drive fiske med småmasket flytetrål etter lodde i nevnte område.

0Endret ved forskrifter 21 des 2005 nr. 1782, 3 april 2007 nr. 403.
§ 59.Adgang til å fiske med småmasket bunntrål i området mellom 4 og 12 nautiske mil

Fartøy under 34 meter største lengde, og med en bruttotonnasje under 250 etter 1947-konvensjonens måleregler og under 500 etter 1969-konvensjonens måleregler, kan drive trålfiske etter vassild, skolest og kolmule med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil sør for 67° 10′ N. Fartøy nevnt i første punktum og som i tillegg til vassildtråltillatelse har adgang til å delta i fiske etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62° N, kan i perioden fra og med 1. april til og med 30. september drive trålfiske etter vassild med småmasket bunntrål mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene i området mellom 64° 00′ N og 67° 10′ N.

I de tilfeller industrien i andre halvår har mangel på råstoff av vassild kan Fiskeridirektoratet etter søknad tillate fartøy under 43 meter største lengde å fiske vassild med småmasket bunntrål mellom 8 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene i området mellom 64° N og 66° N.

Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler og som hadde en bruttotonnasje under 250, men som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger 500 uten at fartøy er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i området nevnt i første ledd. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet, og egen tillatelse derfra må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort.

0Endret ved forskrifter 19 mai 2006 nr. 546, 4 sep 2007 nr. 1028, 25 aug 2008 nr. 964.
§ 60.Adgang for visse fartøygrupper til å fiske med stormasket bunntrål innenfor 12 nautiske mil

Følgende fartøy kan drive fiske med trål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene som angitt nedenfor i de områder og tidsrom som fastsatt i § 61 og § 62:

a)Mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene:

Fartøy med en bruttotonnasje inntil 500 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 1.200 etter 1969-konvensjonens måleregler.

b)Mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene:

Fartøy med en bruttotonnasje inntil 300 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 700 etter 1969-konvensjonens måleregler.

c)Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under henholdsvis 500 eller 300, og som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger henholdsvis 1.200 og 700 uten at fartøyet er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i områdene som nevnt under henholdsvis bokstav a og b. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet og egen tillatelse må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort.
0Endret ved forskrifter 20 mai 2005 nr. 439, 19 des 2007 nr. 1722 (i kraft 1 jan 2008).
§ 61.Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil hele året

I følgende områder mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske med trål hele året:

a)Sør for 67° 10′ N og langs kysten til grensen mot Sverige.
b)Nord for 68° 35' N og inntil 69° 12' N.
c)Nordøst for 16° Ø og inntil 69° 43' N.
d)Nord for 69° 47' N og inntil 19° Ø.
e)Nordøst for 19° 30' Ø og inntil fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark.

I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 67° 10' N og 68° 35' N er det tillatt å fiske med trål når det ikke er satt Lofotoppsyn.

0Endret ved forskrift 16 juni 2009 nr. 656.
§ 62.Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil bestemte tider av året

I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 69° 12' N til 15° 25' Ø er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 15. februar til og med 15. mai.

I følgende områder mellom 6 - 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 16. april til og med 31. oktober:

a)Grimsbakken:

Fra 69° 43' N til 69° 47' N.

b)Fugløybanken:

Fra 19° Ø til 19° 30' Ø.

I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det i Finnmark fylke tillatt å fiske med trål hele året. Denne tillatelse gjelder ikke følgende områder og tidsrom:

a)I området mellom 6 og 8 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 22° 20' Ø og 23° 40' Ø fra og med 1. oktober til og med 15. april.
b)I det området mellom 6 og 8 nautiske mil som ligger øst for 23° 40' Ø og sør for en linje trukket fra 8-milsgrensen ved 23° 40' Ø til 6-milsgrensen ved 23° 53' Ø fra og med 1. oktober til og med 14. mars.
c)Innenfor et område avgrenset av rette linjer gjennom følgende posisjoner fra og med 1. april til og med 15. oktober:
1. 70° 35,6' N31° 12,5' Ø
2. 70° 37,0' N31° 18,5' Ø og langs fiskerigrensen til
3. 70° 51,1' N30° 31,0' Ø
4. 70° 47,6' N30° 21,4' Ø og videre i en rett linje til posisjon 1.
0Endret ved forskrifter 19 mai 2006 nr. 546, 3 sep 2010 nr. 1243.
§ 63.Fylkesgrensefastsettelse

Ved anvendelsen av denne forskrift trekkes fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra et punkt i Kvænangsfjorden. Dette punktet ligger midt på rettlinjen fra Svartskjær til Skuta på nordøsthjørnet av Arnøya (sjøkart nr. 93, 1965) i posisjon 70° 14,2' N og 21° 0,1' Ø. Fra nevnte posisjon trekkes en linje rettvisende 340° loddrett på 12 nautiske mils grensen til et punkt i posisjon 70° 42,4' N, 20° 31' Ø (sjøkart nr. 322, 1968).

§ 64.Fangstens anvendelse

Fartøy som i ett kalenderår fisker med trål i områder i medhold av § 60, § 61 og § 62, skal lande sin fangst for bearbeidelse ved anlegg i Norge i fersk, frosset eller saltet tilstand. Fangsten kan ikke være filetert.

§ 65.Definisjoner

Med 1947-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 19. juni 1964 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1947-konvensjonen, og med 1969-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1969-konvensjonen, med unntak av overgangsbestemmelsene i forskriftens § 19 og § 20.

Med stormasket bunntrål forstås trål med maskevidde på 80 mm eller mer og småmasket bunntrål og småmasket flytetrål forstås trål med maskevidde i størrelsen 50 mm til 16 mm.

Kapittel XIII. Beskyttelse av korallrev

§ 66.Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev

For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og derigjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet ved å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt.

0Endret ved forskrifter 25 nov 2009 nr. 1402, 11 mai 2010 nr. 682, 12 jan 2016 nr. 20.

Kapittel XIV. Kalibreringsdokument og lasteromstegninger

§ 67.Kalibreringsdokument

Fartøy med isvannstanker eller RSW-tanker skal ha dokumenter om bord som viser kalibrering av tankene i kubikkmeter med 10 centimeters intervaller.

Dokumenter som nevnt i første ledd skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Dokumentene utarbeides etter retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.1 For fartøy som lander i utenlandsk havn bør dokumentene utstedes i norsk og engelsk utgave.

For utenlandske fartøy skal dokumenter være godkjent av kompetent maritim myndighet i vedkommende land.

Dokumentplikten i første og annet ledd gjelder ikke fartøy med isvann- eller RSW-tanker som til sammen rommer mindre enn 70 kubikkmeter.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra dokumentplikten i første ledd.

Kalibreringsdokumentene pliktes på forespørsel fremlagt for de kontrollorganer som er nevnt i saltvannsfiskelovens kapitel IX.

1Vedlegg: Sjøfartsdirektoratets retningslinjer for utførelse av kapasitetstabeller for RSW-tanker i norske fiskefartøy.
§ 68.Lasteromstegninger

Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter , samt rørsystem som er egnet til å transportere fisk og biprodukter av fisk. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde.

Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte.

For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll.1

For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert.

Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter.

0Endret ved forskrift 22 des 2010 nr. 1818 (i kraft 1 jan 2011).
1Vedlegg: Mal for lasteromsertifikat.

Kapittel XV. Retroreflekterende merker på fiskefartøy

§ 69.Krav til merking

Fiskefartøy på eller over 15 meter som har sertifikat for havfiske eller bankfiske skal i tillegg til registreringsmerker i samsvar med lov 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer også være merket på begge sider med retroreflekterende merker.

Merkene som skal nyttes må være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og hvert merke skal være innpreget med et typegodkjenningsnummer nede i høyre hjørne. Merkeprodusentene er ansvarlig for at merket med typegodkjenning innpreget er i samsvar med typegodkjenningen. I tillegg skal kopi av den skriftlige typegodkjenningen følge med merkene for oppbevaring om bord til dokumentasjon ovenfor kontrollmyndighet.

§ 70.Plassering og montering av merkene

Merkene skal plasseres langskips så høyt som praktisk mulig; ikke nødvendigvis symmetrisk, og de skal ha en helning på 10° med vertikalplanet for også å kunne observeres fra luften. Merkene skal kunne leses med kikkert (7 x 50) på 1000 m avstand i mørke ved standard klar atmosfære (meteorologisk sikt 12,7 n.mil) ved hjelp av en 250 W halogenlyskaster når bokstavhøyden er 75 cm.

Denne lesbarhetsavstanden skal opprettholdes over et område for observasjonsposisjonen som tilsvarer +/-60° i forhold til perpendikulæren på skiltets overflate.

Hvor det ikke lar seg gjøre å montere merkene med helning som nevnt i første ledd, men en mindre, skal det monteres et tredje merke på eller i nærheten av styrehustaket. Dette merket skal være plassert tverrskips og ha en helning på ca. 45 grader.

De retroreflekterende merkene skal vise fartøyets kjenningssignal i svart, ikke retroreflekterende materiale på fargenøytral (hvit) bakgrunn av retroreflekterende folie. Folien skal være festet til en aluminiumsplate som skal ha en tykkelse på minimum 2,5 mm. Aluminiumsplaten skal være permanent og forsvarlig festet til fartøyet.

0Endret ved forskrift 4 mai 2005 nr. 435.
§ 71.Bokstavhøyde

Det skal brukes store bokstaver i kjenningssignalet. Bokstavhøyden skal være:

a)50 cm på fartøy fra og med 15,0 m største lengde, men under 20,0 m største lengde,
b)75 cm på fartøy fra og med 20,0 m største lengde, men under 45,0 m største lengde,
c)100 cm på fartøy fra og med 45,0 m største lengde og over.

Rundt bokstavkombinasjonen skal det være en 15 cm retroreflekterende kant.

Fiskeridirektoratet kan dispensere fra krav til bokstav (merke-) størrelse hvor plasseringen av merkene kan skape sikkerhets- eller fiskeritekniske vansker.

§ 72.Eiers ansvar

Fartøyets eier er ansvarlig for at merkene som brukes er typegodkjent, rett montert i henhold til spesifikasjon fra merkeleverandør og til enhver tid godt synlig og leselig. Skader på merkene som kan vanskeliggjøre identifiseringen skal snarest mulig utbedres. Reparasjonsmateriale fås ved henvendelse til merkeleverandøren.

Kystvakten kan pålegge fartøyets fører å utbedre skader og lignende så snart som mulig.

Kapittel XVI. Merking av fiskeredskaper

§ 73.Krav til merking

Faststående og drivende fiskeredskap som står i sjøen i Norges indre farvann, sjøterritoriet og økonomiske sone skal være tydelig merket med fartøyets registreringsmerke som angitt i denne paragraf. Dersom registreringspliktig fartøy ikke nyttes, skal redskapet være merket med eierens navn og adresse. Minst ett av vakene på redskapet skal være påført merke.

Not eller merd som brukes til låssetting, merkes som bestemt i første ledd. Likevel slik at minst to vak skal være forskriftsmessig merket.

Sanke- og samleteiner skal merkes som bestemt i første ledd.

Merking skal foretas på selve redskapet, hvis dette ikke har vak.

Med vak menes også blåser og bøyer.

Teiner som benyttes til fangst av snøkrabbe skal merkes også når det drives fangst utenfor området angitt i første ledd. Teinen i hver ende av teinelenken skal være merket med fartøyets registreringsmerke. Merking utføres ved å feste en merket garnring på teinen.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 4 mai 2005 nr. 435, 25 aug 2008 nr. 955 (i kraft 15 sep 2008), 23 feb 2015 nr. 152.
§ 74.Spesielle merkebestemmelser utenfor 4 nautiske mil

Garn- og lineredskap som står i sjøen i Norges sjøterritorium utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene og økonomiske sone, skal være merket slik:

a)Om dagen skal redskapet i hver ende ha bøyestang forsynt med radarreflektor eller flagg. Etter solnedgang skal det i hver ende av redskapet være bøye med refleksmidler (jf. bokstav f og stang forsynt med lys (jf. bokstav g) slik at endebøyene angir redskapets posisjon og utstrekning.
b)Om dagen skal den vestre (halve kompassirkelen fra syd gjennom vest til og inkludert nord) endebøye ha to flagg, det ene over det annet. Avstanden mellom flaggene skal være minst 25 cm. Radarreflektor kan brukes i stedet for det øverste flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha to lys. Avstanden mellom lysene skal være minst 50 cm.
c)Om dagen skal den østre (halve kompassirkelen fra nord gjennom øst til og inkludert syd) endebøye ha ett flagg. Radarreflektor kan brukes i stedet for flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha ett lys.
d)
(1)Avstanden mellom merkebøyene på et faststående redskap skal ikke overstige 1 nautisk mil. Redskap med lengde over 1 nautisk mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Etter solnedgang kan slik bøye likevel være uten lys, så lenge avstanden fra lys på redskapet ikke overstiger 2 nautiske mil.
(2)Avstanden mellom merkebøyene på et drivende redskap skal ikke overstige 2 nautiske mil. Redskap med lengde over 2 nautiske mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c.
(3)Drivende garnlenker med lengde over 1 nautisk mil skal mellom merkebøyene ha en eller flere blåser med en lysreflekterende farge som er godt synlig.
e)
(1)Gjør bunnens beskaffenhet og/eller strømmens styrke det umulig å ha bøye i hver ende av redskapet, skal redskapets lengde fra endebøyen ikke overstige 1 nautisk mil. Bokstavene b og c gjelder tilsvarende, ettersom redskapet står i øst-eller vest- retning av endebøyen.
(2)Når et drivende redskap er festet i et fiskefartøy er det ikke nødvendig med en merkebøye i denne enden.
f)Stangen på merkebøyene skal være minst 2 meter høy over vannlinjen. Vak, bøyestang eller toppmerke skal forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger.
g)Lyset på bøyestangen skal være gult og synlig i en avstand av minst 2 nautiske mil i god siktbarhet og mørke. Det kan nyttes lys som er tent hele tiden med samme styrke (fastlys), eller blinklys. På samme bøye kan det ikke nyttes både fastlys og blinklys. Blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Brukes to blinklys på samme merkebøye, skal disse være synkronisert, slik at de blinker i takt.
0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 20 mai 2005 nr. 439, 19 mai 2006 nr. 546.
§ 75.Spesielle merkebestemmelser for Finnmark innenfor 4 nautiske mil

Faststående garn- og lineredskap som på kysten av Finnmark står innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene, skal hele døgnet føre dagmerking som bestemt i § 74 bokstavene a-d. Er det umulig å bruke stang med høyde minst 2 meter som bestemt i bokstav f, kan det nyttes stang som er minst 1 meter høy over vannlinjen. Dersom redskapets utstrekning ikke overstiger 1 nautisk mil, kan det nyttes en endebøye, jf. § 74 bokstav e første ledd annet punktum. Bøyestengene bør forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger.

§ 76.Spesielle merkebestemmelser under loddefisket

For faststående garn- og lineredskaper som settes på områder innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i tidsrom når trål- og snurpenotfisket etter lodde kan påregnes gjelder følgende:

a)Fartøy under 35 fot kan nytte stenger som har høyde av minst 1 meter over merkebøyen.
b)Det er forbudt å nytte flytende iletau mellom vakene og den øverste en tredjedel av hele iletauet.
§ 77.Typegodkjennelse

Merkebøyer, herunder lys, refleksmidler og radarreflektorer nyttet av norske fartøy, skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet kan fastsette forskrifter om typegodkjennelse av fiskeredskap.

Kapittel XVII. Tap av redskap og orden på høstingsfelt

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).
§ 78.Rapportering og fjerning av tapte redskap

Den som mister eller må kutte redskap har plikt til å sokne etter redskapene. Dette gjelder også deler av redskap, herunder trålvaier.

Dersom det ikke er mulig å få tatt opp tapte redskap skal det umiddelbart rapporteres til Kystvaktsentralen (tlf. 07611) om følgende:

a)fartøyets navn og kallesignal
b)redskapstype
c)redskapsmengde
d)tidspunkt for tap av redskap
e)posisjon for tap av redskap.

Funn av tapte redskap skal rapporteres til Kystvaktsentralen.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009), endret ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74.
§ 79.Vikeplikt

Den som fisker med drivende redskaper eller redskaper som slepes, har vikeplikt for faststående redskaper.

Det er forbudt å ankre på område hvor drivgarn eller fløytliner er utsatt og i drift.

Fartøy som ikke har redskaper ute, skal på oppfordring flytte dersom det ligger i veien for fiskere som har begynt å fiske eller går i gang med å sette ut sine redskaper.

Forankret fartøy som er til hinder for notkast, skal på oppfordring flytte så fremt annen brukbar ankerplass finnes i nærheten.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).
§ 80.Fiske med krokredskaper

Fiske med krokredskaper må skje i betryggende avstand fra utestående not og ikke nærmere enn 100 meter.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).
§ 81.Fiske med landnot

Er sperring satt ut, må det holdes forsvarlig vakt ved noten. Når uoverstigelige hindringer ikke foreligger, skal på forlangende noten straks senkes slik at nødvendig ferdsel kan foregå over den.

For å unngå uheldig konkurranse under sild- og brislingfiske med landnot kan departementet gi forskrifter om hvilke rettigheter landnotfiske har i forhold til fiske med andre redskaper.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).
§ 82.Snurpenotfiske

Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord slik at fartøyet svinger (runder noten) til styrbord.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).
§ 83.Drivgarnfiske

Setter noen sine drivgarn nær andres drivgarn og sammendriving synes uunngåelig, skal det tas forholdsregler for å unngå sammendriving og redskapene skal om nødvendig trekkes inn. Det samme gjelder for begge drivere når fare for sammendriving har andre årsaker.

Den som ved sleping av drivgarnslenke forårsaker kollisjon med andre redskaper, plikter å trekke sine garn først.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).
§ 84.Sammenvikling av redskaper

Den som under trekking har andres redskaper sammenviklet med sine, plikter å gi dette til kjenne.

Kan trekking ikke foregå uten at andres redskaper blir påført skade, må om mulig samtlige interesserte varsles før trekking tar til.

Må annens redskap kappes eller løses som følge av sammenvikling med redskap eller fartøy, skal dette gjøres på en slik måte at den samlede skade blir minst mulig. Kapping av annens redskap er ikke tillatt dersom redskapene kan løses på annen måte.

Er annens redskap kappet eller løst fra hverandre, skal de knyttes forsvarlig sammen. Sammenviklede redskaper som ikke kan bringes i land skal forsynes med forsvarlige iler.

0Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009).

Kapittel XVIII. Fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere kapittel XVII).
§ 85.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for skalldyr og bløtdyr.

Bestemmelsene i § 89, § 93, § 94, § 95 og § 96 gjelder ikke for fiske, transport og lagring av sei, makrell, sild, brisling og ål.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrifter 31 mai 2006 nr. 569, 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 78).
§ 86.Generelt om fangst av fisk som skal holdes levende

Virksomheten skal drives forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd. Tiden fisken holdes utenfor vann eller trenges skal være så kort som mulig. Fisken skal håndteres skånsomt når den fanges, transporteres, oppbevares og håndteres ellers. Fisken skal ikke utsettes for større påkjenninger enn at største delen av fangsten er restituert og svømmer pelagisk etter tre døgn.

Før fisket tar til skal alle om bord ha fått nødvendig opplæring om den aktuelle fangstmetoden. Opplæringen skal også gi kunnskap om hvordan man driver fisket forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 79).
§ 87.Fiske med snurrevad

Ved fiske med snurrevad skal det benyttes pose med knuteløst lin eller annet egnet materiale og fleksible sidepaneler.

Mengden fisk som tas opp i hvert kast skal være forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd.

Ved fiske med snurrevad skal det under ombordtaking av fangsten benyttes vannfylt pose eller annet tilsvarende skånsomt utstyr. Dersom slik pose er montert i redskapet under fisket skal den være åpen i enden og avstengt fra selve fiskeposen slik at den ikke kan påvirke redskapets seleksjonsegenskaper.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 80).
§ 88.Fiskedybde

Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig skade og belastninger ellers på fisken. Det skal tas særskilt hensyn til at trykkendringene som oppstår under opptak ikke skal medføre varige skader.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 81).
§ 89.Krav om sortering

Før fisken overføres til føringsrom og før overføring til restitusjonsmerd skal den sorteres. Fisk skal sorteres ut dersom den er påført skader av en slik karakter eller er i en slik allmenntilstand at fisken antas ikke å ville overleve, eller vil være betydelig svekket frem mot restitusjon.

Fisk som er sortert ut skal umiddelbart avlives ved bløgging.

Ved tvil om skadeomfanget eller allmenntilstanden er av en slik karakter som nevnt i første ledd, skal fisken sorteres ut og avlives.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 82).
§ 90.Krav til fangstredskap og bruk av pumper

Fangstredskaper skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Ved bruk av krokredskap skal fangsten sorteres i henhold til § 89.

Ved bruk av vakuumpumpe ved ombordtaking eller landing av fisk som skal holdes levende, skal trykket ikke være høyere enn det som er forsvarlig slik at fisken ikke påføres unødige skader. Pumper/røranordninger etter hevertprinsippet med stort volum/lavt trykk kan benyttes.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 83).
§ 91.Krav ved bruk av håv

Maskestørrelse og overflate av håv skal være utformet slik at fisken ikke påføres skader under håving fra føringsrom. Det skal ikke håves mer fisk per gang enn det som er forsvarlig i forhold til overlevelse og risiko for skader.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 84).
§ 92.Transport

Transporten skal skje på en måte som effektivt sikrer fiskens helse og velferd, herunder skal det tas hensyn til fisketetthet i føringsrommet og fiskens behov for friskt og rent sjøvann.

Fisken skal transporteres til bestemmelsesstedet så raskt som mulig.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 85).
§ 93.Plassering av restitusjons- og mellomlagringsmerder

Merder for restitusjon og mellomlagring skal plasseres minst 2,5 kilometer fra akvakulturanlegg.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 86).
§ 94.Krav til restitusjonsmerd og bruk av det

Fisk som er fanget levende og transportert om bord skal ved første gangs utsett i merd settes ut i en restitusjonsmerd.

Krav til utforming av og hold av fisk i restitusjonsmerd:

a)bunnen skal være flat og stram og av en slik størrelse at fisken umiddelbart etter utsett har mulighet for å legge seg på bunnen,
b)det skal være god vannkvalitet og egnede lysforhold,
c)fisk i restitusjonsmerd skal ha daglig tilsyn,
d)utformingen av restitusjonsmerden skal være slik at man lett skal kunne inspisere fisken, og
e)skadet eller død fisk skal plukkes ut og om nødvendig avlives ved bløgging.

Fisken skal holdes i restitusjonsmerd inntil man er sikker på at fisken svømmer pelagisk og reagerer på ytre stimuli.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 87).
§ 95.Krav til mellomlagringsmerd og bruk av det

Krav til hold av fisk i mellomlagringsmerd:

a)fiskens adferdsmessige og fysiologiske behov skal ivaretas
b)syk, skadet eller død fisk skal tas ut og om nødvendig avlives med bløgging
c)fisken skal ha regelmessig tilsyn
d)fisken skal tilbys fôr daglig når det har gått maksimum fire uker etter restitusjon
e)før fôring tar til bør fisken i samme merd være av likeartet størrelse.
f)fisk kan holdes i mellomlagringsmerd i inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg.

Ved oppstart av fôring skal melding sendes Mattilsynet og Fylkesmannen.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrifter 25 feb 2008 nr. 218, 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 88).
§ 96.Helsekontroll

Ved forøket dødelighet eller mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i forbindelse med restitusjon og mellomlagring skal veterinær eller fiskehelsebiolog varsles umiddelbart og helsekontroll gjennomføres for å avklare årsaksforhold. Forekomster av smittsom eller ikke-smittsom sykdom skal registreres.

Det skal gjennomføres minst en helsekontroll av fisk under restitusjon og mellomlagring før fisken leveres til akvakulturanlegg.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 89).
§ 97.Tilsyn

Mattilsynet kan i forbindelse med tilsyn kreve fremlagt dokumentasjon.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), endret ved forskrift 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 90).

Kapittel XIX. Reguleringsfullmakt, overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse

0Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006, tidligere kap XVII), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere kap XVIII), overskrift endret ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.
§ 98.Reguleringsfullmakt

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst.

0Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006, tidligere § 78), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 91).
§ 99.Overtredelsesgebyr

Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av bestemmelser om rapportering eller bestemmelser i kapittel VII, VIII eller XVI i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressursloven § 59, økonomiske soneloven § 7a og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.

0Tilføyd ved forskrift 27 jan 2014 nr. 95.
§ 100.Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 62 og § 64, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 eller lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 37.

0Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006, tidligere § 79), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 92), 6 aug 2010 nr. 1147, 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 99).
§ 101.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2005. Samtidig oppheves

-Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1095 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av fisk og sild.
-Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1103 om maskevidde, bifangst og minstemål m.v. i trålfiske etter reker og sjøkreps.
-Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1099 om fangstforbud, fredningstid, minstemål mv. ved fangst av hummer, krabbe, kamtsjatkakrabbe, snøkrabbe og haneskjell.
-Forskrift 11. juli 1997 nr. 785 om adgang til å fiske med snurrevadpose med kvadratiske masker i stengte områder.
-Forskrift 19. juli 1991 nr. 519 om forbud mot visse installasjoner og sorteringsmaskiner om bord i fartøy ved fiske av makrell.
-Forskrift 24. januar 1994 nr. 38 om plikt for fartøy med isvann- eller RSW-tanker til å ha godkjent kalibreringsdokument om bord.
-Forskrift 17. september 1985 nr. 1800 om retroreflekterende merker på fiskefartøyer.
-Forskrift 16. februar 1987 nr. 221 om retroreflekterende merkers montering og vedlikehold på fiskefartøyer.
-Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1101 om merking av fiskeredskaper.
-Forskrifter 10. oktober 1989 nr. 1102 om regulering av fiske med faststående redskaper, trål og snurpenot under loddefisket.
-Forskrift 22. desember 1989 nr. 1300 om regulering av garnfiske etter torsk, hyse og sei.
-Forskrift 23. november 1993 nr. 1061 om regulering av garnfiske etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og ulke.
-Forskrift 16. august 1994 nr. 814 om regulering av drivgarnfiske etter makrell.
-Forskrift 6. oktober 1989 nr. 1029 om trålfrie soner og fleksible områder utenfor 12 n. mil fra grunnlinjene ved det norske fastland.
-Forskrift 6. oktober 1989 nr. 1030 om adgangen til å drive trålfiske i området mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland.
-Forskrift 7. juli 1997 nr. 777 om adgang til å fiske i midlertidig stengte områder med torsketrål som har innmontert sorteringsrist med minste spileavstand 80 mm.
-Forskrift 20. juli 2000 nr. 787 om lasteromstegninger.
-Forskrift 17. august 2000 nr. 873 om grensedraging for havgående linefartøy.
-Forskrift 11. mars 1999 nr. 299 om beskyttelse av korallrev.
-Forskrift 7. mai 1985 nr. 992 om tiltak for bevaring av ungfisk.
-Forskrift 19. desember 1996 nr. 1328 om regulering av vassild (Argentina silus) nord for 62° N.
-Forskrift 24. februar 1989 nr. 150 om regulering av trålfiske etter reke og kreps. Forbud mot natt-tråling innenfor 4 n. mil av grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr - Svenskegrensen

Forskrifter gitt med hjemmel i ovennevnte forskrifter videreføres.

0Endret ved forskrifter 17 mars 2005 nr. 239, 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006, tidligere § 80), 19 des 2008 nr. 1495 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 93), 27 jan 2014 nr. 95 (tidligere § 100).

Vedlegg 1. Spesifikasjoner for utforming og montering av kvadratmaskepose for snurrevad for fartøy over/under 15 meter 

Innledning

En snurrevadpose med kvadratiske masker kan enten være en to- eller firepanelspose. En topanels pose består av to identiske panel - et overpanel og et underpanel. En firepanelspose består av identiske over- og underpanel samt to kileformete sidepanel. Det er valgfritt hvorvidt en vil bruke to- eller firepanelsposer. 

Forpart

I fremste del av snurrevadposen skal det monteres en forlengelse med vanlige masker i polyetylen (PE), og med fri lengde over 5 masker. Trådtykkelse velges fritt. Forlengelsen skal ha en minimum maskevidde på 130 mm, og kan ha en omkrets på 80–120 frie masker på eller over 15 meter og 60–100 frie masker for fartøy under 15 meter. Maskene i forlengelsens bakpart skal maskebindes mot kvadratmaskeseksjonen, og maskene i forlengelsen skal fordeles jevnt over hele kvadratmaskeposens omkrets (kiler inkludert).

Sammenføyningen mellom posens forlengelse (forpart) og resten av redskapen kan skje ved maskebinding eller ved at tau tres gjennom maskene i sammenføyningen. Ved forskjell i antall masker foran eller bak sammenføyningen, skal overskytende masker fordeles jevnt over hele omkretsen, uavhengig av om det maskebindes eller benyttes tau. Dersom det benyttes tau, skal tauets lengde være minimum 70 % av omkretsen av forlengelsen målt på strukket lin. 

Seksjon med kvadratiske masker

Panel med kvadratiske masker skal lages av flettet knuteløst nett av enten polyamid (PA), polyetylen (PE), polypropylen (PP), eller polyester (PES). Minimum maskevidde i denne seksjonen skal være 125 mm. Det skal benyttes enkel flettet tråd med tykkelse på opp til 7,5 mm for maskevidder mellom 125 og 145 mm. Ved maskevidder fra og med 145 mm og oppover kan det benyttes enkel flettet tråd med tykkelse på opptil 11 mm. For fartøy på eller over 15 meter skal over- og underpanelet hver for seg ha en lengde på minimum 12,5 meter, og en bredde på minimum 2,5 meter og maksimum 4 meter. For fartøy under 15 meter skal over- og underpanelet hver for seg ha en lengde på minimum 7,5 meter og en bredde på minimum 1,9 meter og maksimum 4 meter. Uavhengig av kvadratmaskepanelenes lengde og bredde målt i meter, skal:

-over- og underpanelet av kvadratmasker være like i lengde og bredde,
-maskevidden være den samme i over- og underpanelet
-bredde på kvadratmaskepanelet i over- og underpanelet i form av frie masker være det samme i hele panelenes lengde.

Panelet med kvadratiske masker lages ved at nettet skjæres stolperett (AB-kutt), og sammenføyes med forpart og løft slik at stolpene kun går på tvers av og langs av posen. Dersom seksjonen av kvadratmasker til over- og underpanelet lages av et sammenhengende nettstykke, skal det lages en falsk leis bestående av to stolper i tverretningen slik at posen får to like panel. Samtlige stolperekker som går på tvers av posen skal danne sammenhengende hele sirkler, det vil si at stolpene ligger overfor hverandre i sideleisen. 

Løft

I bakkant av seksjon med kvadratiske masker skal det monteres et løft eller pumpeskjørt. Maskevidden skal være minimum 130 mm. Under fiske skal løftet snøres sammen maksimum 30 cm bak sammenføyning mellom kvadratmaskeseksjon og løft. Løftet eller pumpeskjørtets bakkant skal være åpent under fiske.

Utforming av løft eller løft med innmontert presenning eller pumpeskjørt samt maskevidde tilpasses fartøyets behov. 

Firepanels snurrevadposer

Firepanels snurrevadposer skal ha samme over- og underpanel som topanels snurrevadposer, men skal i tillegg ha sidepanel mellom over- og underpanel, et på hver side av posen. Posen skal bestå av A) forpart med sidepanel B) seksjon med kvadratiske masker med kileformete sidepanel og C) løft som beskrevet under. 

Kileformet sidepanel

Sidepanelene består av to deler; A) en del som inngår i den rettskårne forparten som skal ha samme lengde som snurrevadposens forpart, og som ikke nødvendigvis må være adskilt fra forpartens over- og underpanel med leiser, og B) et kileformet panel som skal ha samme totale lengde som seksjon med kvadratiske masker. Kilens forpart skal lages av samme nett-type som forpart i over- og underpanel og ha en bredde på maksimum 25 masker og maksimum 21 frie masker, det vil si at det må tas inn minimum to masker i hver leis når sidepanelene sammenføyes med over- og underpanelet. Den kileformete delen av sidepanelet skal være laget av vanlige masker (diamantmasker) i knute eller knuteløst lin, med minimum maskevidde på 130 mm, og fritt valg med hensyn trådtykkelse.

Kilens bredde i bakkant skal være totalt 4 masker og 1 eller ingen frie masker.

Kilen avsluttes jevnt med og i bakkant av seksjon med kvadratmasker. Her settes det et kraftig bendsel som innbefatter alle tre panelene på hver side (over to stolper fra overpanel pluss de siste fire maskene i sidepanelet pluss to stolper fra underpanelet). 

Figurer

pdf.gif  

pdf.gif  

0Vedlegg 1 endret ved forskrifter 2 sep 2011 nr. 1000, 4 feb 2013 nr. 149, 18 mars 2015 nr. 246.

Vedlegg 2. Sjøfartsdirektoratets retningslinjer for utførelse av kapasitetstabeller for RSW-tanker i norske fiskefartøyer 

Generelt:

Disse retningslinjene gjelder for utførelse av kalibreringsdokumenter som Sjøfartsdirektoratet skal godkjenne i henhold til forskrift fastsatt av Fiskeridepartementet.

Tankkapasitetene skal settes opp for hver enkelt tank, enten i tabellform med maksimum 100 mm nivåintervaller, eller i kurveform.

Nivåene skal angis med den vertikale høyden fra overflaten av lasten opp til et entydig referansepunkt, fortrinnsvis lukekannen (ullage). Peilehøyder alene aksepteres ikke.

Referansepunktet bør velges nær halve lengden av tanken. Hvis dette ikke er mulig, kan det være nødvendig å sette opp kapasitetene for flere trimverdier.

Opplysningene for hver enkelt tank skal minst være påført følgende informasjon:

-Fartøyets navn og kjenningssignal
-Identifikasjon on av den aktuelle tanken
-Angivelse av referansepunkt for ullage
-Trimverdi
-Volum i kubikkmeter, som funksjon av ullage.

På kurver skal volumet av full tank påføres spesielt.

For fartøy som skal fiske i EF-sonen og skal ha en godkjennelse i henhold til forordning (EF) nr. 1381/87 eller tilsvarende, må all dokumentasjon være på engelsk, eller i det minste være påført en engelsk oversettelse av nevnte opplysninger.

Kapasitetene skal beregnes ved hjelp av et godkjent EDB-program. Kurver basert på gjennomførte fysiske målinger kan imidlertid aksepteres hvis målingene er utført i nærvær av Skipskontrollen.

På kurver kan det forøvrig være nyttig å antyde tverrsnittet av rommet som en visuell hjelp ved bruk.

Et eksempel på hvordan kurvene eller tabellene kan settes opp er vedlagt. 

Kapasiteter beregnet ved hjelp av EDB:

Ved EDB-beregninger av kapasitetene stilles de samme krav til dokumentasjon av skrog og innvendig struktur som for tonnasjemåling etter 1969-konvensjonen. Tegningslisten i § 8 nr. 1 i Forskrift 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøyer legges til grunn, også for fartøyer med største lengde under 24 meter. En kopi av den geometribeskrivelsen som er brukt, sammen, med plott av den enkelte tank skal legges ved.

For fartøyer som har Internasjonalt Målebrev (1969) kan det imidlertid antas at tilstrekkelig tegningsmateriale allerede forefinnes hos Sjøfartsdirektoratet slik at dette ikke behøver sendes inn på nytt.

I tilfeller hvor det tidligere er beregnet peiletabeller ved hjelp av et godkjent EDB-program i forbindelse med tonnasjemåling og/eller stabilitetsberegninger, vil det ikke være nødvendig å sende inn dokumentasjonen på nytt, forutsatt at den eksisterende databasen ikke er endret. Om nødvendig må nye tabeller kjøres ut og utskriftene tilpasses kravene til presentasjon.

Enkelte EDB-programmer har ikke muligheter for å bruke ullage som parameter. I disse tilfellene aksepteres det at verdiene påføres for hånd, men det må da vises hvorledes omregningen er foretatt.

Volumene skal beregnes til innsiden av eventuell garnering, fra tanktopp og opp til og med lukekarmen. Ved korrugerte skott kan det antas plane skott som da tenkes plassert midt i korrugeringene.

NB! Ved beregning av nettotonnasje etter 1969-konvensjonen foretas målingen «uten hensyntagen til anbrakt isolasjon eller liknende, til innsiden av skrogets platekledning eller faste ytterskott i fartøyer bygget av stål eller annet metall, og til skrogets ytterside eller til innsiden av faste skott og skillevegger i fartøyer bygget av hvilket som helst annet materiale».

I noen tilfeller vil det altså kunne bli vesentlige forskjeller i volum for nettotonnasje og det faktiske volumet av rommene. 

Kapasiteter funnet ved måling:

Volumene for den enkelte tank finnes ved praktiske forsøk, f.eks. ved hjelp av en passende vannmåler, og i nærvær av Skipskontrollen. Den praktiske gjennomføringen påhviler rederen eller den han bemyndiger.

Målingene må utføres ved trimverdier som er typiske for normale driftstilstander. Referansepunkt må angis.

Volumer måles for forskjellige nivåer som grunnlag for kurver. I rom med mye kurvatur bør nivåintervallene være 0,25 - 0,30 meter. For mer regulære rom kan intervallene økes. I områder hvor vannlinjearealet endres brått, f.eks. i overgangen fra rom til luketrunk, gjøres særskilte avlesninger. I tanker, trunker og lukekarmer utformet som regulære prismer kan målingene erstattes av manuelle beregninger. Kopi av disse beregningene skal i så tilfelle legges ved kurvene.

En kopi av avlesningene, attestert av Skipskontrollen, skal vedlegges kurvene ved innsendelse. 

Innsendelsesprosedyre:

Hvis kapasitetene er beregnet ved hjelp av godkjent EDB-program, sendes materialet direkte til Sjøfartsdirektoratet.

Materiale basert på praktiske målinger skal attesteres av den besiktelsesmannen som har vært tilstede, og må derfor sendes om den aktuelle skipskontrollstasjonen.

Kurver eller tabeller som skal brukes om bord må sendes inn i minst 3 eksemplarer. Underlagsmateriale som ikke skal returneres kan sendes inn i ett eksemplar.

For skip som skal måles om til 1969-tonnasje før 1. juli 1994 anbefales det at volumberegninger ved hjelp av godkjent EDB-program sendes inn sammen med tonnasjeberegningene og det nødvendige underlagsmaterialet. Det samme gjelder fartøyer som bygges om og som skal ha nye tonnasje- og/eller stabilitetsberegninger.

For skip som skal fiske i EU-sonen må det gjøres oppmerksom på dette ved innsendelse, slik at det kan utstedes et godkjennelsesdokument i samsvar med Artikkel 3 pkt. 2 i forordning (EU) nr. 1381/87 av 20. mai 1987 med senere endringer.

Plikten til å ha kalibreringsdokument om bord i fartøy med isvannstanker og RSW-tanker er fastsatt av Fiskeridepartementet 21. januar 1994. Spørsmål om selve kalibreringsplikten og eventuelle dispensasjonssøknader skal rettes til Fiskeridirektoratet, som håndhever forskriften.

Alle spørsmål vedrørende fremskaffing og utførelse av dokumentasjonen, beregningsmetoder etc., rettes til Sjøfartsdirektoratet, som godkjenner kalibreringsdokumentene. 

fi-20041222-1878-02.gif 

Vedlegg 3 

Trykk her for å se vedlegget: pdf.gif

Vedlegg 4 

Trykk her for å se vedlegget: pdf.gif

0Tilføyd ved forskrift 26 jan 2013 nr. 74, endret ved forskrift 21 des 2015 nr. 1805 (i kraft 1 jan 2016).

Vedlegg 5. Linjer innenfor fjordlinjene

Fra/tilNordlig breddeØstlig lengdeNavn, stedsangivelse, beskrivelse
Fra70° 20.99′031° 03.42′Indre Svartnes
Til70° 21.70′031° 08.66′(Punkt på fjordlinje)
Fra70° 49.96′027° 17.12′Ersneset
Til70° 50.60′026° 43.72′Tømmervikneset
Fra70° 53.50′026° 25.30′Odde nordøst for indre Rekvik
70° 53.94′025° 53.63′Odde øst for Lille-Porsangvika
Til70° 57.97′025° 54.74′Steinviknæringen
Fra70° 58.00′024° 32.10′Nipa, fjordmunning til Myrfjorden
70° 44.85′023° 40.21′Myklingen, NV av Fyranjárga
70° 39.30′023° 24.45′Vest av Håja
Til70° 37.08′023° 21.26′Grunnvågklubben
Fra70° 26.15′022° 52.06′Bårdveggen
70° 24.69′022° 48.93′Bårdfjordneset
Til70° 23.50′022° 46.33′Vardnes
Fra70° 20.58′022° 20.69′Langskjæret
Til70° 23.50′021° 42.48′Silda, Sildmylingen
0Tilføyd ved forskrift 5 juli 2013 nr. 861, endret ved forskrifter 8 juli 2013 nr. 873, 6 juni 2014 nr. 708, 20 feb 2015 nr. 145.