Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)

DatoFOR-2004-12-23-1851
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2004 hefte 17
Ikrafttredelse01.01.2005
Sist endretFOR-2016-12-05-1446
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2004-12-17-99-§3, LOV-2004-12-17-99-§4, LOV-2004-12-17-99-§5, LOV-2004-12-17-99-§7, LOV-2004-12-17-99-§8, LOV-2004-12-17-99-§9, LOV-2004-12-17-99-§10, LOV-2004-12-17-99-§11, LOV-2004-12-17-99-§12, LOV-2004-12-17-99-§14, LOV-2004-12-17-99-§15, LOV-2004-12-17-99-§16, LOV-2004-12-17-99-§17, FOR-2004-12-17-1669, FOR-2007-06-29-824, FOR-2012-05-25-459
Kunngjort07.01.2005
Rettet15.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet)
KorttittelKlimakvoteforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 23. desember 2004 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 3, § 4, § 5, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 14, § 15, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 17. desember 2004 nr. 1669.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 824 og delegeringsvedtak 25. mai 2012 nr. 459.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al (direktiv 2003/87/EF som endret ved direktiv 2004/101/EF, direktiv 2008/101/EF, direktiv 2009/29/EF og forordning (EU) nr. 421/2014), nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 784/2012, forordning (EU) nr. 1042/2012, forordning (EU) nr. 1143/2013 og forordning EU nr. 176/2014), nr. 21alb og nr. 21alc (beslutning 2012/498/EU), nr. 21alb (beslutning 2014/9/EU, kommisjonsbeslutning 2014/746/EU), nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013), nr. 21am (vedtak 2007/589/EF), nr. 21an (forordning (EF) nr. 920/2010, forordning (EU) nr. 1193/2011), nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844), nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012), nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014 og forordning (EU) nr. 743/2014), nr. 21api (beslutning 2014/389/EU).
Endringer: Endret ved forskrifter 15 mars 2005 nr. 234, 14 sep 2007 nr. 1093, 21 mai 2008 nr. 474, 3 feb 2009 nr. 110, 27 feb 2009 nr. 245, 24 mars 2009 nr. 350, 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398, 24 nov 2011 nr. 1133, 13 mars 2012 nr. 220, 2 mai 2012 nr. 389, 25 mai 2012 nr. 470, 25 mai 2012 nr. 471, 26 okt 2012 nr. 992, 14 jan 2013 nr. 37, 26 feb 2013 nr. 238, 12 mars 2013 nr. 277, 2 april 2013 nr. 333, 15 mars 2013 nr. 284, 1 aug 2013 nr. 941, 20 feb 2014 nr. 203, 19 des 2013 nr. 1757, 17 sep 2014 nr. 1206, 26 jan 2015 nr. 69, 16 sep 2015 nr. 1077, 14 des 2015 nr. 1696, 5 des 2016 nr. 1446.
Rettelser: 24.08.2010 (tegnfeil i tabeller i vedlegg 1 og 2), 15.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet).

Kapittel 1. Kvotepliktige utslipp

§ 1-1.(Industri. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)

Kvoteplikten gjelder utslipp av klimagasser som nevnt i tabellen under, i forbindelse med:

AktiviteterKvotepliktige utslipp
1forbrenning av brensler i virksomheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW (kvoteplikten gjelder likevel ikke forbrenning av brensler i anlegg for forbrenning av farlig og kommunalt avfall)Karbondioksid (CO₂ )
2raffinering av mineraloljeKarbondioksid (CO₂ )
3produksjon av koksKarbondioksid (CO₂ )
4røsting og sintring av metallholdig malm (herunder sulfidholdig malm), inkludert pelletiseringKarbondioksid (CO₂ )
5produksjon av støpejern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. timeKarbondioksid (CO₂ )
6produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO₂ )
7produksjon av primær aluminiumKarbondioksid (CO₂ ) og perfluorkarboner (PFK)
8produksjon av sekundær aluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO₂ )
9produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MWKarbondioksid (CO₂ )
10produksjon av sementklinker i rotèrovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn eller i andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
11produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt i roterovner eller i andre ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
12produksjon av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
13produksjon av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
14produksjon av mineralull til isolasjonsmateriale ved bruk av glass, stein eller slagg med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
15tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO₂ )
16produksjon av masse fra trevirke eller andre fibermaterialerKarbondioksid (CO₂ )
17produksjon av papir eller kartong med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
18produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MWKarbondioksid (CO₂ )
19produksjon av salpetersyreKarbondioksid (CO₂ ) og lystgass (N₂ O)
20produksjon av adipinsyreKarbondioksid (CO₂ ) og lystgass (N₂ O)
21produksjon av glyoksal og glyoksylsyreKarbondioksid (CO₂ ) og lystgass (N₂ O)
22produksjon av ammoniakkKarbondioksid (CO₂ )
23produksjon av organiske kjemikalier ved krakking, reformering, oksidasjon eller ved lignende prosesser med en produksjonskapasitet som overstiger 100 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
24produksjon av hydrogen (H₂ ) og syntesegass ved reformering eller delvis oksidasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 25 tonn pr. døgnKarbondioksid (CO₂ )
25produksjon av natriumkarbonat (Na₂ CO₃ ) og natriumbikarbonat (NaHCO₃ )Karbondioksid (CO₂ )
26fangst av klimagasser fra kvotepliktige virksomheter som skal transporteres og lagres i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheterKarbondioksid (CO₂ )
27transport av klimagasser i rørledninger for lagring i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheterKarbondioksid (CO₂ )
28lagring av klimagasser i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheterKarbondioksid (CO₂ )

Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser. Dersom kun deler av en virksomhet benyttes til de nevnte formålene, vil utslippene fra disse delene av virksomheten ikke være kvotepliktige.

Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som kun benytter biomasse.

Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for alle enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense hvor enhetene ligger på samme sted og står i nær driftsmessig sammenheng. Enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense, men som ikke ligger på samme sted, kan vurderes samlet der disse står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.

Forbrenningsenheter med innfyrt termisk effekt under 3 MW og forbrenningsenheter som kun benytter biomasse skal ikke regnes med ved vurdering av om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter som kun benytter biomasse omfatter i denne sammenheng også forbrenningsenheter som kun benytter fossilt brensel ved opp- eller nedkjøring av anlegget.

Dersom en kapasitetsgrense er oversteget, skal CO₂ -utslipp fra alle forbrenningsenheter som er i nær driftsmessig sammenheng med enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd og som befinner seg på samme sted som disse, omfattes av kvoteplikten. CO₂ -utslipp fra forbrenningsenheter som ikke befinner seg på samme sted som enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd skal omfattes av kvoteplikten dersom enhetene står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.

0Endret ved forskrifter 14 sep 2007 nr. 1093 (i kraft 1 jan 2008), 21 mai 2008 nr. 474 (i kraft 1 juli 2008), 15 april 2011 nr. 398, 25 mai 2012 nr. 470, 26 okt 2012 nr. 992.
§ 1-2.(Luftfart. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)

Kvoteplikten gjelder utslipp av CO₂ i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Følgende luftfartsaktiviter er likevel unntatt fra kvoteplikt:

a)Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen.
b)Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.
c)Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.
d)Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).
e)Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.
f)Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.
g)Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.
h)Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5700 kg.
i)Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 311a nr. 1 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.
j)Flygninger som i utgangspunktet omfattes av kvoteplikt etter § 1-2, og som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO₂ . Flygninger som omfattes av bokstav a), skal i denne forbindelse regnes med.
0Tilføyd ved forskrift 14 sep 2007 nr. 1093, endret ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013).
§ 1-2a.(Unntak som gjelder fram til gjennomføringen av en internasjonal avtale om anvendelse av et globalt markedsbasert tiltak)

EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21al (forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Tilføyd ved forskrift 17 sep 2014 nr. 1206.
§ 1-3.(Luftfart. Definisjoner)

I denne forskrift menes med

1)flygning: en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes og avsluttes på en lufthavn.
2)kommersiell luftfartøysoperatør: en luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC).
3)lufthavn: et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes.
4)luftfartøysoperatør: det rettssubjekt som er ansvarlig for drift av et luftfartøy på det tidspunktet det benyttes til kvotepliktig luftfartsaktivitet. I tilfeller hvor dette rettsubjektet ikke er kjent, skal eieren av luftfartøyet anses som luftfartøysoperatør.
0Tilføyd ved forskrift 14 sep 2007 nr. 1093, endret ved forskrifter 21 mai 2008 nr. 474, 3 feb 2009 nr. 110, 21 juni 2010 nr. 1073, 25 mai 2012 nr. 470, 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013).
§ 1-4.(Frist for søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp og innlevering av overvåkingsplan)

Industrivirksomheter skal sende søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd til Miljødirektoratet senest 16. november 2012. Søknaden skal inneholde plan for overvåking og rapportering i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2-1.

Luftfartøysoperatører skal innen samme dato sende inn plan for overvåking, rapportering og tonn-kilometer i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2-1.

Virksomheter med oppstart etter 9. november 2012 skal sende inn dokumentene omtalt i første og andre ledd i god tid før oppstart.

Industrivirksomheter skal benytte søknadsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet. Luftfartøysoperatører skal benytte skjema anvist av Miljødirektoratet.

0Tilføyd ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 1-5.(Ansvarlig myndighet)

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet i Norge for administrering og håndheving av regelverket om klimakvoter.

Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS-avtalen, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:

a)luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.
b)luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1-2 tilskrives Norge.

Basisåret etter annet ledd bokstav b skal være 2006. For luftfartøysoperatører som startet flygninger som omfattet av § 1-2 etter 1. januar 2006, er basisåret det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren startet slike flygninger. Dersom en luftfartøysoperatør som nevnt i annet ledd bokstav b i løpet av 2013 og 2014 ikke har utslipp som tilskrives Norge, skal luftfartøysoperatøren overføres til en annen administrerende stat for den påfølgende kvoteperiode. Administrerende stat skal være den stat som tilskrives den største andel av luftfartøysoperatørens utslipp i 2013 og 2014.

De utslipp som tilskrives en stat, herunder Norge, er utslipp fra flygninger omfattet av § 1-2 hvis lufthavn for avgang er lokalisert i staten, samt utslipp fra flygninger omfattet av § 1-2 hvis lufthavn for ankomst er lokalisert i staten og lufthavn for avgang er lokalisert i land utenfor EØS.

0Tilføyd ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 1-6.(Meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)

Kvotepliktige industrivirksomheter og luftfartøysoperatører skal gi melding til Miljødirektoratet dersom den kvotepliktige aktiviteten besluttes nedlagt.

0Tilføyd ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 2. Overvåking, rapportering og verifisering

0Hele kapittel 2 endret ved forskrifter 14 sep 2007 nr. 1093, 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013).
§ 2-1.(forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer)

EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåking og rapportering av klimagassutslipp, som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014 og forordning (EU) nr. 743/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 14 jan 2013 nr. 37, 17 sep 2014 nr. 1206, 26 jan 2015 nr. 69.
§ 2-2.(forordning om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører)

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrift 14 jan 2013 nr. 37.
§ 2-2a.(frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport)

Søknad om unntak fra kravet om verifikasjonsbesøk i forbindelse med verifikasjon av kvotepliktige utslipp må sendes Miljødirektoratet innen 30. november i rapporteringsåret det søkes om unntak for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) nr. 600/2012 artikkel 31.

0Tilføyd ved forskrift 16 sep 2015 nr. 1077.
§ 2-3.(Frist for rapportering)

Kvotepliktige utslipp skal senest 31. mars året etter at utslippene fant sted rapporteres til Miljødirektoratet for godkjenning i samsvar med klimakvoteloven § 15.

Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av Miljødirektoratet benyttes.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 3. Industri. Tildeling av vederlagsfrie kvoter

0Kapittel 3 tilføyd ved forskrift 21 mai 2008 nr. 474, endret ved forskrift 15 april 2011 nr. 398 (tidligere kapittel 4). Hele kapitlet gitt på nytt ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992.

Delkapittel 3.1. Generelle bestemmelser

§ 3-1.(fastsettelse av samlet kvotemengde)

EU-kommisjonen fastsetter det samlete antall kvoter som gjøres tilgjengelig for stasjonære industrivirksomheter i perioden 2013–2020.

§ 3-2.(virksomheter som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter)

Kvotepliktige virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter i henhold til bestemmelsene i dette kapittelet. El-produksjon og aktiviteter nevnt i § 1-1 første ledd, nr. 26–28, skal ikke tildeles vederlagsfrie kvoter.

§ 3-3.(definisjoner)
1)eksisterende virksomhet:
a)virksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, og har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd før dette tidspunktet, eller
b)virksomhet som
1.har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, og
2.har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 første ledd før 30. juni 2011 eller er regulert i forskrift gitt i medhold av forurensningsloven § 9.
2)ny virksomhet:
a)virksomhet som starter aktivitet nevnt i § 1-1 etter 30. juni 2011, eller
b)virksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, men som har oppstart av normal drift etter dette tidspunktet.
3)delinstallasjon med utslippsstandard for produkt: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av et produkt som det er fastsatt utslippsstandard for i vedlegg 10.
4)delinstallasjon med utslippsstandard for varme: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av målbar varme og/eller import av målbar varme fra en annen kvotepliktig virksomhet eller enhet når varmen:
a)forbrukes i virksomheten til produksjon av produkter, til mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, eller
b)eksporteres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, unntatt når varmen benyttes til produksjon av elektrisitet.
5)målbar varme: netto strøm av varme transportert i rør eller kanaler ved bruk av et varmeoverførende medium som for eksempel damp, varm luft, vann, olje, flytende metaller og salter, der en varmemåler er eller kunne vært installert.
6)delinstallasjon med utslippsstandard for brensel: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av ikke målbar varme fra forbrenning i forbindelse med produksjon av produkter, produksjon av mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, inkludert fakling som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter.
7)delinstallasjon med prosessutslipp: en delinstallasjon som har
a)utslipp av andre kvotepliktige klimagasser enn CO₂ som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, gitt i vedlegg 10, eller
b)CO₂ -utslipp som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt gitt i vedlegg 10, fra en eller flere av følgende aktiviteter:
1.kjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metallforbindelser i malm, konsentrater eller sekundære materialer, eller
2.fjerning av urenheter i metaller og metallforbindelser, eller
3.spalting av karbonater, unntatt ved røykgassrensing, eller
4.kjemiske synteser der karbonholdig materiale inngår i reaksjonen og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme, eller
5.bruk av karbonholdige tilsetningsstoffer eller råmaterialer og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme, eller
6.kjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metalloksider eller ikke-metall oksider, som for eksempel kvarts eller fosfater, eller
c)CO₂ -utslipp som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippstandard produkt gitt i vedlegg 10, hvor
1.CO₂ -utslippet stammer fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon som stammer fra en eller flere av aktivitetene angitt i punkt b) over, og,
2.hensikten er å produsere målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet, forutsatt at CO₂ -utslipp fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon fratrekkes utslippet fra forbrenning av en mengde naturgass lik det teknisk utnyttbare energiinnholdet i det ufullstendige oksiderte karbonet.
8)delinstallasjon som er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje: delinstallasjon som er knyttet til en sektor som er opplistet i vedlegg 15.
9)historisk aktivitetsnivå: medianen av årlig aktivitetsnivå i basisperioden angitt i den enhet som gjelder for den relevante delinstallasjon slik det fremgår av vedlegg 12.
10)basisperiode: perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2008, eller fra 1. januar 2009 til 31. desember 2010, dersom det historiske aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere.
11)opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjoner ved eksisterende virksomheter: Opprinnelig installert kapasitet er gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer mellom 2005 og 2008, multiplisert med 12. For virksomheter med kapasitetsendring før 30. juni 2011 er opprinnelig installert kapasitet gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivietsnivåer mellom 2005 og dato for oppstart av endret drift. Ved eventuelle etterfølgende kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten betraktes som opprinnelig installert kapasitet.

For virksomheter med drift i mindre enn to år i basisperioden er opprinnelig installert kapasitet gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer mellom dato for oppstart av normal drift og 30. september 2011.

Dersom det ikke er mulig å benytte metoden nevnt over, skal opprinnelig installert kapasitet bestemmes ved at Miljødirektoratet gjennomfører eksperimentell verifikasjon av delinstallasjonens kapasitet.

12)opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjoner ved nye virksomheter: kapasitet fastsatt som gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer i 90-dagers perioden etter oppstart av normal drift, multiplisert med 12.
13)vesentlig kapasitetsendring: vesentlig økning eller reduksjon av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon der det
a)er foretatt en eller flere identifiserbare fysiske endringer knyttet til teknisk konfigurasjon og funksjon ut over kun erstatning av eksisterende produksjonsutstyr, og
b)delinstallasjonen har en kapasitet som er minst 10 % høyere eller lavere enn den opprinnelige kapasiteten til delinstallasjonen før endringen(e), eller
c)delinstallasjonen har et høyere eller lavere aktivitetsnivå etter endringen(e) som gir over 50 000 kvoter mer eller mindre i tildeling pr. år og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen før endringen(e).
14)ny installert kapasitet for delinstallasjon ved eksisterende virksomheter: kapasitet fastsatt som gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste aktivitetsnivåer fra de seks første månedene etter oppstart av endret drift, multiplisert med 12.
15)faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF): en faktor som beregnes ved å ta gjennomsnittet av aktivitetsnivåene for alle hele kalenderår før den relevante fysiske endringen som førte til en vesentlig kapasitetsendring, dividert på opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjonen.
16)oppstart av normal drift: første dag i en sammenhengende 90-dagers periode når en delinstallasjon i virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For virksomheter innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av normal drift være første dag i en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser der en delinstallasjon i virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for.
17)oppstart av endret drift: første dag i en sammenhengende 90-dagers periode, der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For delinstallasjoner innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av endret drift være første dag i en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser, der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for.
18)fakling som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter: fakling skal anses berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter dersom:
a)faklingen er nødvendig i henhold til relevante sikkerhetsbestemmelser håndhevet av sikkerhetsmyndighetene, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Olje- og energidepartementet, og
b)faklingen skjer i en forbrenningsenhet som er åpen for atmosfæriske forstyrrelser, og
c)mengden gass som fakles er svært varierende eller det er tale om pilotfakling.
19)el-generator: virksomhet som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er kvotepliktige kun fordi de har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.
20)lineær reduksjonsfaktor: en faktor for reduksjon i tildelingen som skal benyttes ved beregning av årlig tildeling til el-generatorer og nye virksomheter. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 1,74 % pr. år med 2013 som referanseår.
0Endret ved forskrifter 12 mars 2013 nr. 277, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 17 sep 2014 nr. 1206.
§ 3-4.(inndeling av virksomheten i delinstallasjoner)

Den kvotepliktige skal dele inn virksomheten i en eller flere av følgende delinstallasjoner:

a)Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt
b)Delinstallasjon med utslippsstandard for varme
c)Delinstallasjon med utslippstandard for brensel
d)Delinstallasjon med prosessutslipp.

Inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp skal ikke dekkes av mer enn én delinstallasjon. Hver delinstallasjon kan kun få tildeling etter én av tildelingsmetodene som nevnt i § 3-9 til § 3-12 eller § 3-18 til § 3-21.

Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav a, skal det være én delinstallasjon pr. utslippstandard for produkt.

Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav b til og med d, skal det som hovedregel være én delinstallasjon for tildeling på grunnlag av henholdsvis varme, brensel og/eller prosessutslipp.

Fjerde ledd gjelder likevel ikke dersom en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til og med d er tilknyttet både sektor utsatt for karbonlekkasje og sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje. Virksomheten skal da dele denne delinstallasjonen i to, slik at de delene av delinstallasjonen som er knyttet til en sektor utsatt for karbonlekkasje skilles ut i en separat delinstallasjon.

I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet anses å være tilknyttet sektor som er utsatt for karbonlekkasje.

I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet regnes for å være tilknyttet sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje.

§ 3-5.(prinsipper for tildeling)

Tildeling av kvoter skal beregnes på grunnlag av utslippsstandard for produkt.

For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, og delinstallasjonene inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for varme, slik det fremgår av § 3-10 og § 3-19.

For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippstandard for produkt, og delinstallasjonene ikke inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for brensel, slik det fremgår av § 3-11 og § 3-20.

For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, varme eller brensel, skal tildelingen beregnes på grunnlag av prosessutslipp, slik det fremgår av § 3-12 og § 3-21.

§ 3-6.(tildelingsvedtaket)

Miljødirektoratet treffer vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til en virksomhet i perioden 2013–2020 i henhold til § 3-9 til § 3-14, og vedtak om tildeling fra kvotereserven i henhold til § 3-17 til § 3-23.

Dersom virksomheten har en vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-25. Dersom virksomheten blir delvis nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-26. Dersom virksomheten blir nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-27.

Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan omgjøres på bakgrunn av EFTAs overvåkningsorgan sin vurdering av vedtaket. Videre kan vedtak som nevnt i første ledd omgjøres på bakgrunn av endringer i EUs klimakvoteregelverk av betydning for tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Vedtak som nevnt i første ledd kan også omgjøres på bakgrunn av fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor i henhold til direktiv 2003/87/EF artikkel 10a nr. 5, som innlemmet i EØS-avtalen. Omgjøring på grunnlag av korreksjonsfaktoren som nevnt i forrige punktum kan ikke påklages.

Dersom virksomheten på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd for perioden 2013 til 2020, er tildelingsvedtaket betinget av at virksomheten får innvilget søknad om slik tillatelse.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446.
§ 3-7.(informasjon om endringer ved virksomheten)

Virksomheten skal sende all relevant informasjon om alle planlagte og faktiske endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift ved virksomheten og informasjon om gjennomføring av slike endringer til Miljødirektoratet innen 31. desember hvert år.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446.

Delkapittel 3.2. Tildeling til eksisterende virksomheter

§ 3-8.(søknad om vederlagsfrie kvoter, krav til søknadens innhold)

Virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter må sende inn søknad om dette innen nærmere angitt frist fastsatt av Miljødirektoratet.

Fristen for innsending av søknad om vederlagsfrie kvoter for perioden 2013–2020 er 4. juni 2012. Søknaden skal sendes til Miljødirektoratet.

Søknaden skal inneholde opplysninger som kreves i henhold til vedlegg 20 og søknadsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet. Virksomheten skal også legge ved en underlagsrapport som utdyper opplysningene gitt i søknaden.

Virksomheter med delinstallasjoner som har hatt vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar 2005–30. juni 2011, skal levere informasjon om den nye installerte kapasiteten, og opplysninger om den opprinnelige installerte kapasiteten før kapasitetsendringene ble gjennomført.

Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal virksomheten utarbeide en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse som skal benyttes ved beregning av det historiske aktivitetsnivået. Virksomheten skal gi en begrunnelse for bruk av faktoren som er anvendt i beregningene. Begrunnelsen skal inneholde informasjon om virksomhetens antatte normale driftssituasjon, vedlikehold, vanlig produksjonssyklus, teknikker som er energi- og klimagasseffektive, og om hva som anses som typisk kapasitetsutnyttelse i sektoren.

Dersom Miljødirektoratet finner at virksomhetens grunnlag for bruk av faktoren nevnt i fjerde ledd ikke er tilstrekkelig begrunnet, skal Miljødirektoratet fastsette en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse ved behandling av virksomhetenes søknad om tildeling.

Dersom virksomheten har manglende eller ufullstendige data, skal konservative estimater legges til grunn i søknaden.

Miljødirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 20 dersom dette er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter skal tildeles virksomheten.

Virksomheten skal benytte søknadsskjema og mal for underlagsrapport som Miljødirektoratet har gitt anvisning på.

0Endret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 471, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 3-9.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for produkt)

For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet gitt i vedlegg 10 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12. Det historiske aktivitetsnivået for raffinering, dampkrakking og produksjon av kalk, dolime, aromater, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal bestemmes ved en alternativ metode gitt i vedlegg 13.

For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.

For delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM), skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.

For delinstallasjoner med utslippsstandard for produksjon av høyverdige kjemikalier ved dampkrakking, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.

For delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.

Beregning av årlig tildeling av kvoter ved import av målbar varme til delinstallasjon for produkt skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.

§ 3-10.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for varme)

For delinstallasjoner som er omfattet av en utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.

Det skal ikke tildeles kvoter for varme produsert av en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.

Beregning av årlig tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.

For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.

For delinstallasjoner som mottar målbar varme fra delinstallasjoner som er omfattet av utslippsstandard for salpetersyre, skal tildelingen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer forbrukt mengde varme fra denne delinstallasjonen. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra median av forbrukt mengde målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.

Dersom målbar varme overføres til private husholdninger, og den beregnede tildelingen i 2013 for den overførte varmen er lavere enn medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar 2005–31.desember 2008, skal tildelingen for 2013 være lik medianen av de årlige utslippene fra produksjon av den overførte varmen. For hvert av årene i perioden 2014–2020, skal tildelingen for målbar varme som overføres til private husholdninger være den største av følgende to verdier:

a)beregnet tildeling for den overførte varmen i samsvar med første ledd, og
b)en prosentsats av medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar 2005–31. desember 2008. Prosentsatsen skal være 90 % for 2014 og skal reduseres med 10 % for hvert etterfølgende år ned til 30 % i 2020.
§ 3-11.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for brensel)

For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.

For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.

Det historiske aktivitetsnivået skal inkludere fakling som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Ved beregning av årlig tildeling for fakling, skal både gassen som fakles, gass som benyttes for å holde fakkelen tent, og gass som er nødvendig for forbrenningen inkluderes.

0Endret ved forskrift 12 mars 2013 nr. 277.
§ 3-12.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med prosessutslipp)

For delinstallasjoner med prosessutslipp, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere det historiske aktivitetsnivået med 0,97. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.

For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.

Ytterligere regler for beregning av tildeling av kvoter for en delinstallasjon med prosessutslipp fremgår av vedlegg 18.

§ 3-13.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)

Årlig tildeling til tildelingsberettigete delinstallasjoner som ikke er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal reduseres fra 80 % i 2013 til 30 % i 2020, ved at den beregnede årlige tildelingen multipliseres med følgende årsbestemte reduksjonsfaktorer:

ÅrFaktor
20130,8000
20140,7286
20150,6571
20160,5857
20170,5143
20180,4429
20190,3714
20200,3000

Årlig tildeling til delinstallasjoner som er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal ikke reduseres ved bruk av reduksjonsfaktorene nevnt i første ledd. Beregning av årlig tildeling til slike delinstallasjoner skal multipliseres med en faktor på 1.

§ 3-14.(beregning av total årlig tildeling til en virksomhet)

Total årlig tildeling til en virksomhet skal tilsvare summen av tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-9 til § 3-13.

Dersom en virksomhet har en eller flere delinstallasjoner som produserer masse, herunder kortfiber sulfatmasse, langfiber sulfatmasse, termomekanisk og mekanisk masse, sulfittmasse eller andre massetyper som det ikke er gitt utslippsstandarder for i vedlegg 10 og overfører målbar varme til andre delinstallasjoner ved den kvotepliktige virksomheten, skal det kun tildeles på grunnlag av masse som selges på markedet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av masse som går til papirproduksjon ved den samme virksomheten. Delinstallasjoner som produserer de ovenfor nevnte massetypene eller papir skal ikke tildeles kvoter for forbrukt varme.

Ved beregning av tildeling av kvoter til en virksomhet, skal utslipp ikke telles mer enn én gang. Tildelingen skal ikke være negativ. I tilfeller der et mellomprodukt produseres i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt og overføres til en annen virksomhet, skal utslipp telles kun én gang for begge virksomhetene.

Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av totalt antall kvoter som tildeles en virksomhet multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal den totale årlige tildelingen beregnes ved å multiplisere de årlige tildelingsberegningene gjort i henhold til § 3-9 til § 3-13 med den lineære reduksjonsfaktoren.

Delkapittel 3.3. Tildeling fra kvotereserven til nye virksomheter og eksisterende virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011

§ 3-15.(virksomheter som kan være berettiget til kvoter fra kvotereserven)

Nye virksomheter eller virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 kan søke om vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve for stasjonære industrivirksomheter.

§ 3-16.(søknad om vederlagsfrie kvoter, søknadsfrist, krav til søknadens innhold)

Nye virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av normal drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for nye virksomheter krever at tidspunkt for oppstart av normal drift og opprinnelig installert kapasitet er fastsatt.

Virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av endret drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 krever at tidspunkt for oppstart av endret drift og ny installert kapasitet er fastsatt.

Krav til søknadens innhold er gitt i vedlegg 21. Miljødirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 21.

Virksomheten skal bruke søknadskjema som Miljødirektoratet har gitt anvising på.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446.
§ 3-17.(særlig om beregning av tildeling for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011)

For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 tildeles vederlagsfrie kvoter kun for den økte kapasiteten. Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den økte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene.

Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsøkning skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.

§ 3-18.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt)

For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet, gitt i vedlegg 10, med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.

§ 3-9 tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.

§ 3-19.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for varme)

For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.

§ 3-10 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.

§ 3-20.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel)

For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.

§ 3-21.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med prosessutslipp)

For delinstallasjoner med prosessutslipp skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere aktivitetsnivået med 0,97. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.

§ 3-22.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)

§ 3-13 gjelder tilsvarende for beregning av tildeling til nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011.

§ 3-23.(særlig om tildeling av vederlagsfrie kvoter for kvotepliktige utslipp fra nye virksomheter før oppstart av normal drift)

Nye virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter for dokumenterte og verifiserte kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift. Tildelingen beregnes ved å multiplisere kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift med faktoren gitt i § 3-13.

§ 3-24.(beregning av total årlig tildeling)

Total årlig tildeling til nye virksomheter skal tilsvare summen av tildelingene til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-18 til § 3-23 Tildeling for kvotepliktige utslipp i henhold til § 3-23 legges til i beregningen.

For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal økningen i total årlig tildeling, som følge av kapasitetsøkningen, tilsvare summen av økt tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsøkningen, beregnet i henhold til § 3-17 til § 3-22.

§ 3-14 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Tildelingen til en ny virksomhet eller en virksomhet med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal multipliseres med den lineære reduksjonsfaktoren.

Delkapittel 3.4. Reduksjon i tildeling som følge av nedleggelse, delvis nedleggelse av virksomheten, eller vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011

§ 3-25.(reduksjon i tildeling ved vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011)

For virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal tildelingen reduseres tilsvarende kapasitetsreduksjonen. Redusert årlig tildeling for hver delinstallasjon skal beregnes etter den metodikk som fremgår av § 3-18 til § 3-22.

Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den reduserte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene. Virksomheten skal fastsette redusert kapasitet og ny installert kapasitet etter kapasitetsreduksjonen.

Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsreduksjon skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.

Reduksjonen i total årlig tildeling skal tilsvare summen av redusert tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsreduksjonen, beregnet etter første ledd.

Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av total årlig tildeling multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal total årlig tildeling beregnes ved å multiplisere med den lineære reduksjonsfaktoren.

Tildelingen til en virksomhet med vesentlig kapasitetsreduksjon reduseres fra og med året etter den vesentlige kapasitetsreduksjonen fant sted, eller fra og med 2013 dersom den vesentlige kapasitetsreduksjonen skjedde før 1. januar 2013.

Virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon skal sende Miljødirektoratet informasjon om kapasitet og drift som angitt i vedlegg 21. Virksomheten skal bruke skjema som anvist av Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrift 5 des 2016 nr. 1446.
§ 3-26.(reduksjon i tildeling ved delvis nedleggelse av virksomheten)

En virksomhet skal anses som delvis nedlagt dersom det årlige aktivitetsnivået i et gitt år ved en delinstallasjon er redusert med minst 50 prosent sammenlignet med opprinnelig aktivitetsnivå og dersom

a)tildelingen til delinstallasjonen er minst 30 prosent av den totale årlige tildelingen til virksomheten, eller
b)tildelingen til delinstallasjonen er mer enn 50 000 kvoter årlig.

Tildeling av kvoter til en virksomhet som delvis legges ned, skal reduseres med virkning for det påfølgende året etter at den delvise nedleggelsen fant sted, eller fra 2013, dersom den delvise nedleggelsen fant sted før 1. januar 2013.

Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 50 til 75 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden.

Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 75 til 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til 25 % av den opprinnelig tildelte kvotemengden.

Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med mer enn 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen ikke tildeles kvoter.

Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå på over 50 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, vil delinstallasjonen igjen få tildelt den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.

Dersom aktivitetsnivået ved delinstallasjonen som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå som overstiger 25 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen tildeles halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.

For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal det opprinnelige aktivitetsnivået ikke inkludere varme som er overført til en annen kvotepliktig virksomhet, eller varme importert fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.

Opprinnelig aktivitetsnivå skal her forstås som aktivitetsnivået som ble benyttet ved beregning av tildeling i henhold til § 3-9 til § 3-14 eller § 3-17 til § 3-24.

Virksomheter som er delvis nedlagt skal sende inn informasjon om aktivitet og drift på skjema anvist av Miljødirektoratet. Det samme gjelder dersom virksomhetens aktivitetsnivå deretter øker igjen i henhold til femte eller sjette ledd. Innsendte data skal være verifisert av en uavhengig tredjepart.

0Endret ved forskrift 5 des 2016 nr. 1446.
§ 3-27.(reduksjon i tildeling og stans i utdeling av kvoter ved nedleggelse av virksomheten)

En virksomhet skal anses som nedlagt dersom:

a)tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven har utløpt eller er trukket tilbake, eller
b)drift ved virksomheten er teknisk umulig, eller
c)virksomheten tidligere har vært i drift, og kan ikke dokumentere at driften vil gjenopptas senest innen seks måneder etter driftsstans. Miljødirektoratet kan utvide denne perioden til 18 måneder, dersom virksomheten kan dokumentere at driften ikke kan gjenopptas innen seks måneder som følge av forhold utenfor virksomhetens kontroll. Dette gjelder likevel ikke for virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, hvor
1.virksomheten har tillatelse etter forurensingsloven eller er lovlig etter forskrift gitt i medhold av forurensingsloven § 9 og,
2.det er teknisk mulig å gjenoppta driften uten å gjøre fysiske endringer ved virksomheten og,
3.det gjennomføres regelmessig vedlikehold ved virksomheten.

Det skal ikke tildeles kvoter til en virksomhet fra og med året etter nedleggelsen. Miljødirektoratet kan stanse utdeling av kvoter til virksomheter nevnt i første ledd, så lenge virksomheten ikke kan dokumentere at driften vil gjenopptas.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 4. (Opphevet)

0Tilføyd ved forskrift 15 april 2011 nr. 398, opphevet ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013).

Kapittel 5. (Opphevet)

0Tilføyd ved forskrift 15 april 2011 nr. 398, opphevet ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013).

Kapittel 6. Luftfart. Tildeling av vederlagsfrie kvoter

0Tilføyd ved forskrift 15 april 2011 nr. 398. Hele kapitlet endret ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470. Overskriften endret ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992.
§ 6-1.(fastsettelse av samlet kvotemengde for luftfartøysoperatører)

EØS-komiteen fastsetter det samlede antallet kvoter som gjøres tilgjengelig for luftfartøysoperatører som omfattes av det europeiske kvotesystemet i periodene 2012 og 2013 til 2020.

§ 6-2.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører)

Luftfartøysoperatører kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012. Det samme gjelder for perioden 1. januar til 31. desember 2020.

Tildelingen beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer i 2010 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometer fastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen skal fordeles på antall år i perioden.

Miljødirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6-3.(tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartøysoperatører)

Luftfartøysoperatøren kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter dersom

a)luftfartøysoperatøren starter kvotepliktige aktiviteter etter 31. desember 2010, eller
b)luftfartøysoperatørens tonn-kilometerdata i gjennomsnitt øker med mer enn 18 prosent pr. år i perioden 2010 til 2014.

Den nye eller økte aktiviteten kan ikke være en videreføring av en aktivitet tidligere utført av en annen operatør.

Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav a, skal beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer for 2014 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometerfastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav b, skal beregnes ved å multiplisere økningen i tonn-kilometer i perioden 2010 til 2014 med utslippsstandarden nevnt i dette ledd, første setning.

Miljødirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge senest 30. september 2016.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6-4.(krav til søknadens innhold fortildeling av vederlagsfrie kvoter)

Luftfartøysoperatør som ønsker tildeling av vederlagsfrie kvoter etter § 6-2 må sende inn søknad om dette til Miljødirektoratet innen 9. mai 2011. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Miljødirektoratet. I tillegg skal verifisert rapport om tonn-kilometerdata fra kvotepliktige flygninger for 2010 vedlegges søknaden.

Tonn-kilometerrapporten skal inneholde opplysninger i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012), gjennomført i denne forskrifts § 2-1. Rapporten skal være verifisert i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012), gjennomført i denne forskrifts § 2-2.

Miljødirektoratet skal som ledd i vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter godkjenne tonn-kilometerrapporten.

0Endret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), 14 jan 2013 nr. 37, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6-5.(krav til søknadens innhold for tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter)

Luftfartøysoperatører som ønsker tildeling etter § 6-3 må sende inn søknad om dette til Miljødirektoratet innen 30. juni 2015. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Miljødirektoratet.

Søknaden må inneholde opplysninger som dokumenterer at vilkårene for tildeling fra reserven er oppfylt. Verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2014 skal vedlegges søknaden. Rapporten skal være i samsvar med § 6-4 andre ledd. § 6-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på grunnlag av gjennomsnittlig årlig økning i tonn-kilometer på mer enn 18 % fra 2010 til 2014, skal i tillegg opplyse om følgende i søknaden:

a)luftfartøysoperatørens prosentvise økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,
b)luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,
c)luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014 som overstiger 18 % gjennomsnittlig årlig økning i denne perioden.

Luftfartøysoperatør som søker på det grunnlag som nevnes i tredje ledd må vedlegge verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2010.

Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på det grunnlag som nevnes i tredje ledd, kan ikke få tildelt mer enn 1 000 000 kvoter fra reserven.

0Endret ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6-6.(overvåkingsplan for tonn-kilometer)

Overvåkingsplan som påkrevd etter § 6-4 og § 6-5 skal inneholde opplysninger i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012), gjennomført i denne forskrifts § 2-1.

Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkingsplan som Miljødirektoratet har gitt anvisning på.

0Endret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), 14 jan 2013 nr. 37, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 6-7.(Opphevet ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013)).

Kapittel 7. Det norske registeret for klimakvoter – Oppgjør av kvoteplikten

0Kapittel 7 tilføyd ved forskrift 15 mars 2005 nr. 234, endret ved forskrifter 21 mai 2008 nr. 474, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere kapittel 3), 25 mai 2012 nr. 470.
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)

EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder, som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2015/1844) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 17 sep 2014 nr. 1206, 14 des 2015 nr. 1696.
§ 7-2.(registerforvalter m.m.)

Miljødirektoratet skal etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 7-1 og skal også for øvrig utføre de oppgaver som påhviler kompetent myndighet og registerforvalter etter disse bestemmelsene, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 7-3.(opprettelse av konto, overføring og sletting av kvoter)

Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å opprette konto i Det norske registeret for klimakvoter såfremt gjeldende vilkår og betingelser for opprettelse av konto er overholdt.

En kontohaver har rett til å overføre kvoter som er registrert på egen konto til andre kontohavere.

En kontohaver kan slette kvoter registrert på egen konto.

§ 7-4.(krav til ordinær politiattest fra kontohaver, kontorepresentant eller fullmaktsgiver for kontorepresentant)

Den som ønsker å opprette eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, skal levere ordinær politiattest til Miljødirektoratet. Dette gjelder også den som gir fullmakt til disponering av auksjonsleveringskonto, personkonto, handelskonto og ekstern plattformkonto i registeret.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446.
§ 7-5.(Opphevet ved forskrift 17 sep 2014 nr. 1206.)
§ 7-6.(offentlige myndigheters tilgang til opplysninger fra registeret)

Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.

§ 7-7.(bruk av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til stasjonære industrivirksomheter og luftfartøysoperatører til oppgjør for kvoteplikten)

Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

Stasjonære industrivirksomheter kan ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.

Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets artikkel 9 og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-8.(veksling av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til oppgjør for kvoteplikten)

Kvoter som utstedes i henhold til EUs kvotedirektiv er gyldige for den kvotehandelsperioden kvoten er utstedt for. Gyldigheten av kvoter fra den forrige handelsperioden utløper fire måneder etter starten på en ny kvotehandelsperiode.

Miljødirektoratet skal slette kvoter som ikke lenger er gyldige, og som ikke har blitt brukt til oppgjør for kvoteplikten. Miljødirektoratet skal utstede nye kvoter som er gyldige for bruk i den nye kvotehandelsperioden til erstatning for kvoter som slettes i henhold til forrige punktum.

0Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 7-9.(bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land innenfor EØS i forbindelse med utslippsreduksjoner fra og med 2013 til oppgjør for kvoteplikten)

Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 24a om utslippsreduserende prosjekter innenfor EØS, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-10.(bruk av kvoter utstedt av andre land utenfor EØS til oppgjør for kvoteplikten)

Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-11.(veksling av utslippsenheter fra prosjektbaserte Kyoto-mekanismer i kvoter som er gyldige fra 2013)

Den kvotepliktige kan veksle følgende typer utslippsenheter inn i kvoter som er gyldige for bruk i EUs kvotesystem etter 2013:

a)Utslippsenheter (CER og ERU) fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene som er utstedt i forbindelse med utslippsreduksjoner skjedd før 2013 kan veksles inn fram til 31. mars 2015
b)Utslippsenheter (CER og ERU) fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra prosjekter som er registrert før 2013
c)Utslippsenheter (CER) som skjer fra 2013 fra nye prosjekter som startes fra 2013 fra land som er på FNs liste over verdens minst utviklede land (LDC).

Vekslingsretten er oppad begrenset til det antall utslippsenheter den kvotepliktige har rett til å levere til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020.

§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)

For virksomheter som driver kvotepliktige aktiviteter i henhold til § 1-1, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av virksomhetens samlede utslipp i samme periode.

EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013 av 8. november 2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til direktiv 2003/87/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 2 april 2013 nr. 333, 1 aug 2013 nr. 941, 17 sep 2014 nr. 1206.
§ 7-13.(bruk av andre prosjektbaserte utslippsenheter)

Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-14.(kvalitative begrensninger på bruk av utslippsenheter)

Det kan vedtas egne kriterier som må være oppfylt for utslippsenheter som skal kunne brukes til oppgjør for kvoteplikten i henhold til EUs kvotedirektiv.

Forordning (EU) nr. 550/2011, som innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ale, gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N₂ O fra produksjon av adipinsyre. Utslippsenheter som stammer fra reduksjoner fra før 2013 i eksisterende prosjekter kan brukes til oppgjør for kvoteplikt for utslipp i 2012.

Ved oppnådd enighet om en internasjonal klimaavtale, kan utslippsenheter fra prosjekter i land utenfor EØS som ikke har ratifisert avtalen ikke brukes til oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-15.(adgang til overføring av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første til andre forpliktelsesperiode)

Adgangen til å overføre utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i det norske registeret for klimakvoter er begrenset til 2,5 prosent av Norges tildelte mengde utslippsenheter (AAU) for første forpliktelsesperiode for hver av de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene (CER og ERU).

Dersom antallet CER eller ERU i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2008–2012) overstiger grensen på 2,5 prosent, skal adgangen til å overføre utslippsenheter (CER og ERU) til andre forpliktelsesperiode (2013–2020) fordeles på følgende måte:

a)Staten skal, innenfor den samlede grensen på 2,5 prosent, ha adgang til å overføre det antall CER og ERU som staten oppgir til Miljødirektoratet,
b)Adgangen til å overføre det resterende antall CER og ERU som er tillatt under grensen på 2,5 prosent skal fordeles mellom øvrige kontohavere i det norske registeret for klimakvoter som innehar slike kvoter. Adgangen fordeles proporsjonalt med hver kontohavers andel av den samlede mengde av henholdsvis CER og ERU på private konti i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode.

Miljødirektoratet treffer vedtak om antallet utslippsenheter (CER og ERU) den enkelte private kontohaver kan overføre til andre forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen.

Eventuelle gjenværende utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første forpliktelsesperiode vil bli slettet etter at overføringen til andre forpliktelsesperiode er gjennomført.

0Tilføyd ved forskrift 16 sep 2015 nr. 1077.

Kapittel 8. Auksjonering av klimakvoter

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)

EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 784/2012, kommisjonsforordning (EU) nr. 1042/2012, kommisjonsforordning (EU) nr. 1143/2013 og kommisjonsforordning (EU) nr. 176/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 1 aug 2013 nr. 941, 17 sep 2014 nr. 1206.

Kapittel 9. Gebyr

0Endret ved forskrifter 15 april 2011 nr. 398 (tidligere kapittel 5), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere kapittel 8).
§ 9-1.(gebyr for kvoter utstedt av staten)

For kvoter utstedt av staten i medhold av § 10-1 skal det betales et gebyr på 44 øre pr. kvote til statskassen. Gebyret på 44 øre gjelder fra og med utstedelse av kvoter for 2014. For kvoter utstedt for 2013 skal det betales et gebyr på 56 øre.

Årlig utdeling av kvoter forutsetter at gebyret er betalt.

0Endret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-1), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-1), 20 feb 2014 nr. 203.
§ 9-2.(gebyr for opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter)

For behandling av søknad om opprettelse av driftskonto for kvotepliktig virksomhet eller verifikatørkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det ikke betales noe gebyr.

For behandling av søknad om opprettelse av personkonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr på kr 1 200,- til statskassen. For behandling av søknad om opprettelse av handelsplattformkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr på kr 150 000,- til statskassen.

0Endret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-2), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-2), 20 feb 2014 nr. 203.
§ 9-3.(årlig gebyr for å inneha konto i Det norske registeret for klimakvoter)

For hvert kalenderår etter opprettelse av personkonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr på kr 1 200,- for å inneha konto i registeret. For handelsplattformkonto skal det betales et årlig gebyr på kr 130 000,-.

Årlig gebyr for å inneha konto i registeret forfaller til betaling 15. februar det aktuelle året.

0Endret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-3), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-3), 20 feb 2014 nr. 203.
§ 9-4.(gebyr for inspeksjoner)

Ved utøvelse av forurensningsmyndighetens inspeksjonsvirksomhet i forbindelse med kontroll av kvotepliktiges utslippsrapporter skal det betales gebyrer til statskassen etter følgende satser: 

høy gebyrklasse:kr70.000,-
middels gebyrklasse:kr40.000,-
lav gebyrklasse:kr22.000,-

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med kontrollen. Vedtaket gjengis i kontrollrapporten.

Gebyr etter bestemmelsen her forfaller til betaling 30 dager etter at den kvotepliktige har mottatt kontrollrapport fra forurensningsmyndigheten.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-4), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-4), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 9-5.(gebyr for godkjenning av utslippsrapport fra industrivirksomheter og utslipps/tonn-kilometerrapport fra luftfartøysoperatører)

For arbeid med godkjenning av utslippsrapporter i samsvar med klimakvotelovens § 15 skal det betales gebyrer til statskassen etter følgende satser: 

høy gebyrklasse:kr40 000,-
middels gebyrklasse:kr22 000,-
lav gebyrklasse:kr5 700,-

Det skal betales gebyr etter lav gebyrklasse for godkjenning av verifiserte utslippsrapporter utført i samsvar med MR- og AV-forordningene, gjennomført i denne forskrifts § 2-1 og § 2-2. For virksomheter som ut fra totale estimerte kvotepliktige utslipp for perioden 2013–2020 faller inn under definisjonen av virksomheter med små utslipp (< 25 000 tonn) i henhold til artikkel 47 i MR-forordningen, skal det ikke betales gebyr for godkjenning av utslippsrapporter som nevnt i første punktum.

Det skal betales gebyr etter middels eller høy gebyrklasse for arbeid med utslippsrapporter med mangler som nevnt i MR-forordningen art. 70.

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med godkjennelse av den kvotepliktiges utslippsrapport.

Dersom gjennomgang av utslippsrapporten er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn for høy gebyrklasse, benyttes satsene i forurensningsforskriftens § 39-4.

0Endret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-5), 24 nov 2011 nr. 1133, 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-5), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 feb 2014 nr. 203, 17 sep 2014 nr. 1206.
§ 9-6.(gebyr for godkjennelse av luftfartøysoperatørens overvåkningsplan)

For arbeid med godkjennelse av nye overvåkningsplaner skal det betales gebyr til statskassen etter følgende satser:

Høy gebyrklasse: 25 900,-

Middels gebyrklasse: 15 600,-

Lav gebyrklasse: 5 200,-

For arbeid med godkjennelse av reviderte overvåkningsplaner, skal det betales gebyr til statskassen etter følgende satser:

Høy gebyrklasse: 13 000,-

Middels gebyrklasse: 7 800,-

Lav gebyrklasse: 2 600,-

0Tilføyd ved forskrift 15 april 2011 nr. 398, endret ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-6).
§ 9-7.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon)

For arbeid med søknad om forenklet verifikasjon etter artikkel 31 (1) i forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører skal det betales et gebyr til statskassen etter satser for endring av tillatelse i Forurensningsforskriften § 39-5. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med vurdering av søknaden.

0Tilføyd ved forskrift 24 nov 2011 nr. 1133, endret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-7), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 feb 2014 nr. 203.

Kapittel 10. Generelle bestemmelser

0Endret ved forskrifter 15 april 2011 nr. 398 (tidligere kapittel 6), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere kapittel 9).
§ 10-1.(utdeling av kvoter)

Miljødirektoratet deler hvert år ut det antallet kvoter den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-6, § 6-2 eller § 6-3. Utdelingen av kvoter skjer ved at Det norske registeret for klimakvoter innen 28. februar hvert år overfører et gitt antall kvoter til den kvotepliktiges konto i registeret. Utdeling av kvoter i forbindelse med tildeling fra den felleseuropeiske kvotereserven forbeholdt luftfartøysoperatører, finner sted senest 28. februar 2017.

For virksomheter som har hatt en vesentlig kapasitetsreduksjon eller er delvis nedlagt i løpet av det foregående året, deles kvotene først ut når tildelingsvedtaket er omgjort i henhold til § 3-6 andre og tredje ledd.

Dersom den kvotepliktige har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til i henhold til vedtak om tildeling av kvoter etter § 3-6, § 6-2 eller § 6-3, skal Det norske registeret for klimakvoter skal fjerne overskytende kvoter fra vedkommendes konto.

Før Det norske registeret for klimakvoter fjerner de overskytende kvotene, skal den kvotepliktige varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, med mindre vedkommende allerede på annen måte har hatt rimelig anledning til å uttale seg, varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig, eller det er grunn til å frykte at det vil vanskeliggjøre fjerningen.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446.
§ 10-2.(unntak)

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 6-1), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 9-1), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 10-3.(tilsyn)

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 6-2), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 9-2), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 10-4.(klage)

Vedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 6-3), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 9-3), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 10-5.(internkontroll)

Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for den kvotepliktige luftfartøysoperatør.

0Tilføyd ved forskrift 15 april 2011 nr. 398, endret ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 9-4).
§ 10-6.(ikrafttreden)

Forskriften trer i kraft 1. januar 2005.

0Endret ved forskrifter 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 6-4), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 9-5).

Vedlegg 1 - 9 (Opphevet)

0Vedleggene 1 - 9 opphevet ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013).

Vedlegg 10. Industri: Utslippsstandard for produkt

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Utslippsstandard for produkt uten mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet

ProduktDefinisjon av produktDefinisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)Utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)
KoksKoksovnkoks (som stammer fra forkoksing av kokskull ved høy temperatur) eller gassverkkoks (biprodukt fra gassverk), uttrykt i tonn tørr koks. Lignittkoks er ikke dekket av denne utslippsstandarden.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til koksovnens prosessenheter, H₂ S/NH₃ -forbrenning, kulloppvarming, koksgassekstraksjon, avsvovlingsenhet, destilleringsenhet, dampgeneratoranlegg, trykkregulering i batterier, biologisk vannrensing, diverse oppvarming av biprodukter og hydrogenutskiller, og rensing av koksovnsgass er inkludert.Ja0,286
Sintring av malmAgglomerert jernholdig produkt som inneholder jernmalm finstoff, slaggdannere og jernholdige resirkulerte materialer med kjemiske og fysiske egenskaper slik som basisitet, mekanisk styrke og permeabilitet som trengs for å tilføre jern og nødvendige slaggmaterialer til en jernmalmreduksjonsprosess.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetens sintringsanlegg, tenning, dosering og blanding av råmaterialer, varmesikting, sinteravkjøling, kaldsikting, og dampgenerering er inkludert.Ja0,171
Varmt metallFlytende jern, mettet med karbon, for videre bearbeiding.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til masovn og behandlingsenheter for varmt metall, herunder forvarming og behandling av luft og oksygen til innblåsning i masovn, sekundær-metallurgiske prosesser, vakuumøser, støpeenheter (inkludert kapping), slaggbehandling, chargetilberedning, behandling av masovngass, støvrenseanlegg, forvarming av skrapjern, kulltørking for kullpulverinjeksjon, direkte reduksjon, forvarming av utstøpt metall, komprimering av luft, behandling av støv (brikettering), behandling av slam (brikettering), dampinjeksjon i masovn, dampgenerator, avkjøling av konvertergass og diverse andre kilder er inkludert.Ja1,328
Prebake-anoderAnoder for bruk i aluminiumselektrolyse, som består av petrolkoks, bek og normalt resirkulerte anoder, og som er formet med den hensikt for å passe i et spesifikt smelteverk og som bakes i en anodebakeovn til en temperatur på rundt 1150 °C.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av prebake-anoder er inkludert.Ja0,324
AluminiumUbearbeidet og ulegert flytende aluminium fra elektrolyse.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til elektrolyseproduksjonstrinnet er inkludert.Ja1,514
Grå sementklinkerGrå sementklinker regnet som total mengde klinker produsert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av grå sementklinker er inkludert.Ja0,766
Hvit sementklinkerHvit sementklinker brukt som bindemiddel i blandinger slik som fugemidler, lim for keramiske fliser, isolasjon og festemørtel, industrigulvmørtel, ferdigblandet mørtel, reparasjonsmørtel, og vanntette belegg med et maksimalt gjennomsnittlig innhold av Fe₂ O₃ på 0,4 vektprosent, av Cr₂ O₃ på 0,003 vektprosent, og av Mn₂ O₃ på 0,03 vektprosent.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av hvit sementklinker er inkludert.Ja0,987
KalkBrent kalk: kalsiumoksider (CaO) produsert ved dekarbonisering av kalkstein (CaCO₃ ) til «standard pure» kalk med et innhold av fri CaO på 94,5 %. Kalk produsert og benyttet i renseprosesser i samme virksomhet er ikke inkludert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av kalk, er inkludert.Ja0,954
Kalsinert dolomitt (dolime)Kalsinert dolomitt (dolime), som er en blanding av kalsium- og magnesiumoksider, produsert ved dekarbonisering av dolomitt (CaCO3, MgCO₃ ) med en rest av CO₂ som overstiger 0,25 %, et fritt MgO-innhold mellom 25 % og 40 % og en romvekt av det kommersielle produktet på under 3,05 g/cm³ . Dolomitten skal angis som «standard pure dolime»-kvalitet med et fritt CaO-innhold på 57,4 % og et fritt MgO-innhold på 38,0 %.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av dolime er inkludert.Ja1,072
Sintret dolimeBlanding av kalsium- og magnesiumoksider, som utelukkende anvendes til fremstilling av ildfast stein og andre ildfaste produkter, og som har en romvekt på minst 3,05 g/cm³ .Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av sintret dolime er inkludert.Ja1,449
FloatglassFloat/matt/polert glass (som tonn glass ut fra lehr).Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene smelting, raffinering, etterbehandling, bad og lehr er inkludert.Ja0,453
Flasker og krukker av fargeløst glassFlasker av fargeløst glass med nominell kapasitet < 2,5 liter, for drikker og næringsmidler (unntatt flasker dekket av lær eller kunstlær og tåteflasker), med unntak av ekstra hvite flintprodukter med et jernoksidinnhold lavere enn 0,03 vektprosent uttrykt som Fe₂ O₃ og fargekoordinater i intervallene L fra 100 til 87, a fra 0 til –5, og b fra 0 til 3 (ved bruk av CIELAB definert av Commission Internationale d'Éclairage) uttrykt som tonn pakket produkt.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene materialhåndtering, smelting, forming, etterfølgende prosessering, pakking, og hjelpeprosesser er inkludert.Ja0,382
Flasker og krukker av farget glassFlasker av farget glass med nominell kapasitet < 2,5 liter, for drikker og næringsmidler (unntatt flasker dekket av lær eller kunstlær og tåteflasker) uttrykt som tonn pakket produkt.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene materialbehandling, smelting, forming, nedstrøms prosessering, pakking og tilhørende prosesser er inkludert.Ja0,306
Kontinuerlige glassfibertrådprodukterSmeltet glass for produksjon av filamenttrådprodukter, herunder oppkuttet tråd, roving, garn, samt kortfiber og matter (uttrykt i tonn smeltet glass klar til trekking).Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene glassmelting i ovn og glassraffinering er inkludert.

Nedstrømsprosesser for å konvertere fibrene til salgbare produkter er ikke inkludert i utslippsstandarden.
Ja0,406
MursteinMurstein (fasadestein) med en tetthet på > 1000 kg/m³ benyttet i murarbeid basert på NS-EN 771-1, unntatt belegningsstein, klinkerbrikker, og blådempet fasadestein.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassrensing er inkludert.Ja0,139
BelegningssteinTeglstein benyttet for belegning i henhold til EN 1344.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassgassrensing er inkludert.Ja0,192
TaksteinTakstein som definert i NS-EN 1304:2005 unntatt blådempede takstein og tilbehør.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassrensing er inkludert.Ja0,144
Spraytørket pulverSpraytørket pulver for produksjon av tørrpressede vegg- og gulvfliser i tonn pulver produsert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av spraytørket pulver er inkludert.Ja0,076
GipsmørtelGips bestående av kalsinert gips eller kalsiumsulfat, herunder gipsmørtel til bruk i bygninger, vevd stoff, overflatepapir, tannlegebehandling, og til miljøforbedrende tiltak, i tonn gips.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene oppmaling, tørking, og kalsinering er inkludert.Ja0,048
Tørr sekundærgipsTørr sekundærgips (syntetisk gips som gjenvunnet biprodukt fra kraftindustri eller gjenvunnet materiale fra bygge- og riveavfall) i tonn produkt.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til tørking av sekundærgips er inkludert.Ja0,017
Kortfiber sulfatmasseTrefibermasse produsert i sulfatholdig kokevæske (sulfatprosessen), karakterisert ved en fiberlengde på 1–1,5 mm, som hovedsakelig brukes i produkter som krever spesifikk jevnhet og volum, herunder tissue/mykpapir og trykkpapir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, sodakjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ), er inkludert.
Andre aktiviteter regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,12
Langfiber sulfatmasseTrefibermasse produsert i sulfatholdig kokevæske (sulfatprosessen), karakterisert ved en fiberlengde på 3–3,5 mm, som hovedsakelig brukes i produkter der styrken er viktig, herunder emballasjepapir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, sodakjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) er inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,06
Sulfittmasse, termo-mekanisk masse og mekanisk masseSulfittmasse (bleket og ubleket) produsert ved en spesifikk metode, herunder treflis kokt under trykk i en bisulfittholdig kokevæske, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3

Mekanisk masse (bleket og ubleket): TMP (termomekanisk masse) og slipmasse gitt som netto salgbart produkt i Adt.3

Mindre undergrupper av halvkjemiske masser, CTMP (kjemitermomekanisk masse) og dissolving masse er ikke inkludert.
Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, kjemikalie-gjenvinningskjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP 1 ) er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,02
ReturfibermasseMasse fremstilt fra returpapir, kartong eller andre materialer av cellulosefiber, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3Alle prosesser som inngår i produksjonen av masse fra returpapir og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) er inkludert. Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2Ja0,039
AvispapirAvispapirkvaliteter (ruller eller ark), angitt som netto salgbart produkt i Adt,3 benyttet til trykking av papiraviser produsert av slipmasse og/eller mekanisk masse eller returfibermasse, eller en blanding av disse to massetypene.

Flatevekter varierer vanligvis fra 40 til 52 g/m² , men kan være opp mot 65 g/m² .

Avispapir er maskinglattet eller lett kalandrert, hvitt eller svakt farget og brukes i trykkpresse, offset eller i flexo-trykk.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessener inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,298
Ubestrøket finpapirBåde ubestrøket mekanisk og ubestrøket trefritt papir, angitt som netto salgbart produkt i Adt:3

1. Ubestrøket trefritt papir egnet for trykking eller andre grafiske formål fremstilt hovedsakelig fra ulike typer ny fiber, med varierende innhold av mineralsk fyllstoff og ulike prosesser for overflatebehandling.

2. Ubestrøket mekanisk papir med spesifikke papirkvaliteter produsert fra mekanisk masse, herunder brukt til emballasje eller grafiske formål/magasiner.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,318
Bestrøket finpapirOmfatter både bestrøket mekanisk/treholdig og bestrøket trefritt papir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3

1. Bestrøket trefritt papir produsert fra fiber som hovedsakelig kommer fra kjemiske masseprosesser, der bestrykning inngår som en integrert del av papirfremstillingen. Brukes til publikasjoner.

2. Bestrøket mekanisk papir produsert fra mekanisk masse brukt til grafiske formål/magasiner.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,318
Tissue/mykpapirTissue/mykpapir angitt som netto salgbart produkt på maskinrull, herunder tissue/mykpapir og annet hygienepapir til bruk i husholdninger, handel og industri.

TAD (Through Air Dried) er ikke inkludert.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel bruk direkte i produksjonsprosessen er inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2

Videreforedling fra maskinruller til ferdig produkt er ikke inkludert.
Ja0,334
Testliner og flutingTestliner og fluting angitt som netto salgbart produkt i Adt.3

1. Testliner omfatter kartong som oppfyller spesifikke testkrav fra emballasjeindustrien og brukes som utvendig lag i bølgepapp. Testliner produseres hovedsakelig fra resirkulert fiber.

2. Fluting er den midterste delen av bølgepapp, og er hovedsakelig produsert fra resirkulert fiber. Kartong produsert fra kjemisk- og halvkjemisk masse er inkludert.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,248
Ubestrøket kartongOmfatter ubestrøkne produkter, angitt som netto salgbart produkt i Adt3 med ett eller flere sjikt.

Ubestrøket kartong hovedsakelig brukt til emballasje for forbrukerprodukter, der de viktigste egenskapene er styrke, stivhet og brettegenskaper. Fremstilles av ny og/eller resirkulert fiber.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskin, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,237
Bestrøket kartongOmfatter bestrøkne produkter med ett eller flere sjikt, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3

Bestrøket kartong lages av ny og/eller resirkulert fiber, har gode bretteegenskaper, stivhet og rivestyrke. Bestrøket kartong brukes hovedsakelig til kommersielle formål der det er behov for å formidle kommersiell informasjon, for eksempel på emballasje for næringsmidler, legemidler, kosmetikk osv.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskin, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessener inkludert.

Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja0,273
SalpetersyreSalpetersyre (HNO₃ ), registreres i tonn HNO₃ (100 %)Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av salpetersyre og til destruksjon av N₂ O, unntatt produksjon av ammoniakk, er inkludert.Ja0,302
AdipinsyreAdipinsyre, angitt som tonn tørr ren adipinsyre, lagret i silo eller emballert i storsekk.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av adipinsyre, og til destruksjon av N₂ O, er inkludert.Ja2,79
Vinylkloridmonomer (VCM)Vinylklorid (kloretylen)Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene direkte klorering, oksyklorering og til krakking av EDC til VCM, er inkludertJa0,204
Fenol/acetonSummen av fenol, aceton, og biproduktet α-metylstyren som total produksjon.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av fenol og aceton, herunder luftkompresjon, hydroperoksidasjon, gjenvinning av kumol fra luft, konsentrering og spalting, fraksjonering og rensing av produkt, krakking av tjære, gjenvinning og rensing av acetofenon, gjenvinning av AMS til eksport, hydrogenerering av AMS til ISB resirkulering, avfallsvannsrensing (første avfallsvannsstripper), kjølevannsgeneratorer (for eksempel kjøletårn), bruk av kjølevann (sirkulasjonspumper), fakler og i forbrenningsovner (selv om de fysisk befinner seg utenfor systemgrensene) i tillegg til bruk av støttebrensel, er inkludert.Ja0,266
S-PVCPolyvinylklorid; ikke blandet med andre stoffer, bestående av PVC-partikler med en gjennomsnittsstørrelse på 50–200 μm.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av S-PVC, unntatt produksjon av VCM, er inkludertJa0,085
E-PVCPolyvinylklorid som ikke er blandet med andre stoffer, bestående av PVC-partikler med en gjennomsnittsstørrelse på 0,1–3 μm.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av E-PVC, unntatt produksjon av VCM, er inkludert.Ja0,238
Natriumkarbonat (Na₂ CO₃ )Natriumkarbonat (Na₂ CO₃ ) som bruttoproduksjon, unntatt natriumkarbonat med høy tetthet som oppstår som biprodukt ved kaprolaktam-produksjon.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene rensing av saltvann, kalsinering av kalkstein og produksjon av lesket kalk, absorbering av ammoniakk, felling av NaHCO₃ , filtrering eller utskilling av NaHCO₃ - krystaller fra moderlut, dekomponering av NaHCO₃ til Na₂ CO₃ , gjenvinning av ammoniakk og komprimering eller fremstilling av natriumkarbonat med høy tetthet er inkludert.Ja0,843
1Kombinasjonskjeler for kraft- og varmeproduksjon.
2Dette inkluderer trebearbeiding, produksjon av kjemikalier for salg, avfallsbehandling ved virksomheten i stedet for eksternt (for eksempel tørking, pelletisering, forbrenning og deponering), produksjon av utfelt kalsiumkarbonat (PCC), behandling av luktgasser og fjernvarmeproduksjon.
3Adt = Air Dried Tonnes.

Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt i en renhetsgrad på 100 %.

Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrift 17 sep 2014 nr. 1206.

2. Utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet

For bestemmelse av indirekte utslipp ved produksjon av disse produktene, skal det totale elektrisitetsforbruket innenfor systemgrensene tas i betraktning.

ProduktDefinisjon av produktDefinisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)Er utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)
RaffineriprodukterBlanding av raffineriprodukter med mer enn 40 % lette produkter (bensin, herunder flybensin, bensinbrensel til jetmotorer, andre lette oljer av råolje/lette preparater, petroleum, herunder petroleumsbrensel til jetmotorer, samt gassoljer) uttrykt som CO₂ -vektede tonn (CWT).Alle prosesser ved et raffineri som faller inn under definisjonen av en av CWT-prosessfunksjonene og tilhørende ikke-prosessrelaterte aktiviteter som foregår inne på raffineriområdet, slik som tanking, sammenblanding, behandling av prosessavløpsvann er inkludert.Ja0,0295
EAF-karbonstålStål som inneholder mindre enn 8 % metalliske legeringselementer og sporelementer i en slik mengde at bruken av stålet er begrenset til formål hvor det ikke kreves høy overflatekvalitet og formbarhet.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene lysbueovn (EAF), sekundær-metallurgi, støping og kapping, etterforbrenningsenhet, støvutskillingsenhet, øseforvarming, forvarming av støpeformer, skraptørking og skrapforvarming er inkludert.Ja0,283
Høylegert EAF-stålStål som inneholder 8 % eller mer av metalliske legeringselementer, eller der det kreves høy overflatekvalitet og formbarhet.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene lysbueovn (EAF), sekundær-metallurgi, støping og kapping, etterforbrenningsenhet, støvutskillingsenhet, øseforvarming, forvarming av støpeformer, nedkjølingsgrop, skraptørking og skrapforvarming er inkludert.

FeCr-konvertor og kryogen-oppbevaring av industrigasser er ikke inkludert.
Ja0,352
StøpejernStøpt jern uttrykt i tonn flytende jern, ferdig legert, slaggfritt og klart for støping.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosesstegene smelting, støping, kjernefremstilling, og ferdigbehandling er inkludert.Ja0,325
MineralullIsolasjonsprodukter av mineralull til varme-, lyd- og brannisolering fremstilt av glass, stein eller slagg.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene smelting, fiberdannelse og injeksjon av bindemiddel, herding og tørking, samt formgivning er inkludert.Ja0,682
GipsplaterPlater, tavler, fliser og lignende av gips eller gipsblandinger, (ikke) bekledd eller forsterket kun med papir eller kartong, unntatt produkter med gips som bindemiddel ornamentert (i tonn kalsiumsulfat-hemihydrat).

HD-gipsfiberplater er ikke inkludert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene maling, tørking, kalsinering og tørking av plater er inkludert.Ja0,131
Carbon black/sotCarbon black/sot fra ovner. Carbon black/sot i avgass fra ovner og fakler er ikke inkludert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av carbon black fra ovner, herunder etterbehandling, pakking og fakling er inkludert.Ja1,954
AmmoniakkAmmoniakk (NH₃ ), registrert i tonn produsert.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av ammoniakk og mellomproduktet hydrogen er omfattet.Ja1,619
DampkrakkingBlanding av høyverdige kjemikalier (HVK) uttrykt som total masse av acetylen, etylen, propylen, butadien, benzen og hydrogen, unntatt HVK fra tilleggsføde (hydrogen, etylen, andre HVK), med et etyleninnhold i den totale produksjonsmiksen på minst 30 vektprosent og et innhold av HVK, brenselgass, butener og flytende hydrokarboner som totalt utgjør minimum 50 vektprosent av den totale produktmiksen.Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av høyverdige kjemikalier er inkludert. Regnes i rent produkt eller mellomprodukt med et konsentrasjonsnivå av den respektive HVK i den minst foredlede salgbare formen (rå C4 -uhydrert pygass).

C4 -ekstraksjon (butadien-anlegg), C4 -hydrering, hydrobehandling av pyrolysebensin og ekstraksjon av aromater, samt logistikk og lagring i den daglige driften, er ikke inkludert.
Ja0,702
AromaterBlanding av aromater uttrykt som CO₂ -vektede tonn (CWT).Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til enhetene pygass- hydrobehandling, benzen/toluen/xylen (BTX)-ekstraksjon, TDP, HDA, xylen- isomerisering, p- xylenenheter, kumol- og sykloheksan-produksjon er inkludert.Ja0,0295
StyrenStyrenmonomer (vinylbenzene, CAS-nummer: 100-42-5)Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av styren, inkludert mellomproduktet etylbenzen (den mengden som benyttes som føde i styren-produksjonen) er inkludert.Ja0,527
Hydrogen (H₂ )Ren hydrogen (H₂ ) og blandinger av H₂ og karbonmonoksid (CO) med et H₂ -innhold på minst 60 % molfraksjon av totalinnhold av H₂ og CO, basert på den sammenlagte H₂ - og CO-holdige produktstrømmen eksportert fra den relevante delinstallasjonen med utslippsstandard for produkt. Produktet skal uttrykkes i 100 % H₂ .Alle relevante prosesselementer som, direkte eller indirekte, er knyttet til H₂ -produksjon og separasjon av H₂ og CO er inkludert. De ovennevnte prosesselementene befinner seg mellom:

a) Punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarboner og eventuelle separate brensler tilføres.

b) Punkter der alle produktstrømmer som inneholder H₂ og CO tas ut.

c) Punkter der det tilføres eller tas ut varme.
Ja8,85
SyntesegassBlandinger av hydrogen (H₂ ) og karbonmonoksid (CO) med et H₂ -innhold på < 60 % molfraksjon av totalinnhold av H₂ og CO, basert på den sammenlagte H₂ - og CO-holdige produktstrømmen eksportert fra den relevantedelinstallasjonen med utslippsstandard for produkt. Produktet skal uttrykkes som 47 volumprosent H₂ .Alle relevante prosesselementer som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av syntesegass og separasjon av H₂ og CO er inkludert. De ovennevnte prosesselementene befinner seg mellom:

a) punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarbon og eventuelle separate brensler tilføres

b) punkter der alle produktstrømmer som inneholder H₂ og CO tas ut.

c) punkter der det tilføres eller tas ut varme.
Ja0,242
Etylenoksid/etylenglykolUtslippsstandarden omfatter produktene etylenoksid (EO, høy renhet), monoetylenglykol (MEG, standard kvalitet + fiberkvalitet (høy renhet)), dietylenglykol (DEG) og trietylenglykol(TEG).

Total mengde produkt uttrykkes som EO-ekvivalenter (EOE), definert som mengde EO (masse) i en masseenhet med det spesifikke glykolproduktet.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til utslipp assosiert med prosessenheter for EO-produksjon, EO-rensing og glykolseksjonering er inkludert.Ja0,512

Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippsstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt og med en renhetsgrad på 100 %.

Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 26 feb 2013 nr. 238, 17 sep 2014 nr. 1206.

3. Spesifikk utslippsstandard for raffineriprodukter

Utslippsstandarden for raffineriprodukter som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO₂ -vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.

CWT-funksjonBeskrivelseBasis (1000 tonn/år)CWT-faktor
Atmosfærisk destillering av råoljeMild råoljeenhet (MCU), standard råoljeenhet (SCU).F1,00
VakuumdestillasjonMild vakuumfraksjonering, Standard vakuumkolonne, vakuum-fraksjoneringskolonne.

Faktoren for vakuumdestillasjon inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuumenheten for tung føde (HFV). Siden denne enheten alltid fungerer i serie med vakuumenheten for lett føde (MVU), regnes ikke HFV-kapasiteten separat.
F0,85
Fjerning av asfalt fra løsemidlerKonvensjonelt løsemiddel, superkritisk løsemiddel.F2,45
VisbreakingAtmosfærisk destillasjonsrest (med/uten «soaker drum»).

Vakuum bunnfallføde (med/uten «soaker drum»).

Visbreakingfaktoren inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuum-fraksjoneringskolonnen (VAC VFL), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
F1,40
Termisk krakkingFaktoren for termisk krakking inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuum-fraksjoneringskolonnen (VAC VFL), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.F2,70
Forsinket forkoksingForsinket forkoksing.F2,20
VæskeforkoksingVæskeforkoksing.F7,60
Fleksibel forkoksingFleksibel forkoksing.F16,60
KokskalsineringOvn med vertikal akse, roterende regenerator med horisontal akse.P12,75
Væskekatalytisk krakking (FCC)Væskekatalytisk krakking (FCC), mild katalytisk krakking av destillasjonsrester, katalytisk krakking av destillasjonsrester.F5,50
Annen katalytisk krakkingHoudry katalytisk krakking, termofor katalytisk krakking (katalytisk reformering).F4,10
Hydrokrakking av destillat/gassoljeMild hydrokrakking, hard hydrokrakking, nafta-hydrokrakking.F2,85
Hydrokrakking av destillasjonsrestH-olje, LC-FiningTM og Hycon.F3,75
Hydrogenbehandling av nafta/bensinBenzenmetning, avsvovling av C4 -C6 -føde, konvensjonell hydrogenbehandling av nafta, diolefin til olefinmetning, diolefin til olefinmetning av alkyleringsføde, hydrogenbehandling av FCC-bensin med minimum oktantap, olefinsk alkylering av Thio S, S-ZorbTM -prosessen, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta, avsvovling av pygass/nafta, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta.

Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
F1,10
Hydrogenbehandling av parafin/dieselAromatisk metning, konvensjonell hydrogenbehandling, hydrogenering av aromatiske løsemidler, hydrogenbehandling av konvensjonelt destillat, hydrogenbehandling av High Severity-destillat, hydrogenbehandling av Ultra-high Severity-destillat, avvoksing av middels destillat, S-ZorbTM -prosessen, selektiv hydrogenbehandling av destillater.F0,90
Hydrogenbehandling av destillasjonsresterAvsvovling av rester fra atmosfærisk destillasjon eller vakuumdestillasjon.F1,55
Hydrogenbehandling av vakuum-gassoljeHydrogenavsvovling/denitrifikasjon, hydrogenavsvovling.F0,90
HydrogenfremstillingDampreformering av metan, dampreformering av nafta, enheter for delvis oksidasjon av lette føder.

Faktoren for hydrogenproduksjon inkluderer også energiforbruk og utslipp for rensing (H2PURE), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
P300,00
Katalytisk reformeringKontinuerlig regenerering, syklisk, semi-regenerativ, AROMAX.F4,95
AlkyleringAlkylering med HF-syre, alkylering med svovelsyre, polymerisering av C₃ -olefinføde, polymerisering av C₃ /C4 -føde, Dimersol.

Faktoren for alkylering/polymerisering inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for syre-regenerering (ACID), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
P7,25
C4 -isomeriseringC4 -isomerisering.

Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIB), korrelert med C4 -isomerisering.
R3,25
C5 /C6 -isomeriseringC5 /C6 -isomerisering.

Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIH), korrelert med C5 -isomerisering.
R2,85
OksygenatfremstillingMBTE-destillasjonsenheter, MTBE-ekstraksjonsenheter, produksjon av ETBE, TAME, isookten.P5,60
PropenfremstillingKjemisk kvalitet, polymerkvalitet.F3,45
AsfaltproduksjonProduksjon av asfalt og bitumen.

Produksjonstallet skal inkludere polymer-modifisert asfalt. Faktoren inkluderer blåsing.
P2,10
Blanding av polymermodifisert asfaltBlanding av polymermodifisert asfalt.P0,55
SvovelgjenvinningSvovelgjenvinning.

Faktoren for svovelgjenvinning inkluderer også energiforbruk og utslipp for gjenvinning av restgass (TRU) og H₂ S Springer-enhet (U32), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
P18,60
Ekstraksjon av aromatisk løsemiddelASE: ekstraksjonsdestillering, ASE: væske/væskeekstraksjon, ASE: væske/væske med ekstraksjonsdestillering.

Faktoren dekker alle føder, inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.
F5,25
HydrodealkyleringHydrodealkylering.F2,45
TDP/TDADisproporsjonering/dealkylering av toluen.F1,85
Produksjon av sykloheksanProduksjon av sykloheksan.P3,00
Xylen-isomeriseringXylen-isomerisering.F1,85
Produksjon av paraxylenAdsorpsjon av paraxylen, krystallisering av paraxylen.

Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.
P6,40
Produksjon av metaxylenProduksjon av metaxylen.P11,10
Produksjon av ftalsyre-anhydridProduksjon av ftalsyre-anhydrid.P14,40
Produksjon av maleinsyre-anhydridProduksjon av maleinsyre-anhydrid.P20,80
Produksjon av etylbenzenProduksjon av etylbenzen.

Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for destillering av etylbenzen.
P1,55
Produksjon av kumolProduksjon av kumol (isopropylbenzen).P5,00
Produksjon av fenolProduksjon av fenol.P1,15
Ekstraksjon av løsemidler fra smøreoljeEkstraksjon av løsemidler fra smøreolje: furfural, NMP, fenol eller SO₂ som løsemiddel.F2,10
Avvoksing av smøreolje med løsemiddelAvvoksing av smøreolje med løsemiddel: klorkarbon, MEK/toluen, MEK/MIBK eller propan som løsemiddel.F4,55
Katalytisk voks-isomeriseringKatalytisk voks-isomerisering og avvoksing, selektiv voks-krakking.F1,60
Hydrogenkrakking av smøreoljeHydrogenkrakking med multifraksjons-destillasjon, Hydrogenkrakking med vakuumstripper.F2,50
Avfetting av voksAvfetting av voks: klorkarbon, MEK/toluen, MEK/MIBK eller propan som løsemiddel.P12,00
Hydrogenbehandling av smøreolje/voksHydro-finishing av smøreolje med vakuumstripper, hydrogenbehandling av smøreolje med multifraksjonsdestillasjon, hydrogenbehandling av smøreolje med vakuumstripper, hydro finishing av voks med vakuumstripper, hydrogenbehandling av voks med multifraksjons-destillasjon, hydrogenbehandling av voks med vakuumstripper.F1,15
Hydrogenbehandling av løsemidlerHydrogenbehandling av løsemidler.F1,25
LøsemiddelfraksjoneringLøsemiddelfraksjonering.F0,90
Molekylsil for C10+ parafinerMolekylsil for C10+ parafiner.P1,85
Delvis oksidering av restføde (POX) til brensel/drivstoffPOX syntetisk gass til brensel/drivstoff.SG8,20
Delvis oksidering av restføde (POX) til hydrogen eller metanolPOX syntesegass til hydrogen eller metanol, POX syntetisk gass til metanol.
Faktoren inkluderer energiforbruk og utslipp for omdanning av CO og rensing av H₂ (U71), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
SG44,00
Metanol fra syntetisk gassMetanol.P-36,20
LuftseparasjonLuftseparasjon.P (MNm³ O₂ )8,80
Fraksjonering av innkjøpt NGL.Fraksjonering av innkjøpt NGL.F1,00
Behandling av avgassDe-SOx og de-NOx.F (MNm³ )0,10
Behandling og kompresjon av brenselsgass for salgBehandling og kompresjon av brenselsgass for salg.kW0,15
Avsalting av sjøvannAvsalting av sjøvann.P1,15

Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F), reaktorføde (R, inkluderer resirkulering), produktføde (P), produksjon av syntesegass til POX-enheter (SG).

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

4. Spesifikk utslippsstandard for aromater

Utslippsstandarden for aromater som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO₂ -vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.

CWT-funksjonBeskrivelseBasis (1000 tonn/år)CWT-faktor
Nafta/bensin hydrogenbehandlingBenzenmetning, avsvovling av C4 -C6 -føde, konvensjonell hydrogenbehandling av nafta, diolefin til olefinmetning, diolefin til olefinmetning av alkyleringsføde, hydrogenbehandling av FC-bensin med minimum oktantap, olefinsk alkylering av Thio S, S-ZorbTM -prosessen, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta, avsvovling av pygass/nafta, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta.

Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
F1,10
Ekstraksjon av aromatisk løsemiddelASE: ekstraksjonsdestillering,
ASE: væske/væskeekstraksjon,
ASE: væske/væske med ekstraksjonsdestillering

Faktoren dekker alle føder inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.
F5,25
TDP/TDADisproporsjonering/dealkylering av toluenF1,85
HydrodealkyleringHydrodealkyleringF2,45
Xylen-isomeriseringXylen-isomeriseringF1,85
Produksjon av paraxylenAdsorpsjon av paraxylen, krystallisering av paraxylen

Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.
P6,40
Produksjon av sykloheksanProduksjon av sykloheksanP3,00
Produksjon av kumolProduksjon av kumol (isopropylbenzen)P5,00

Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F) og produktføde (P).

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 11. Industri: Utslippsstandard for varme og brensel

Utslippstandard for varme62,3 kvoter pr. TJ
Utslippsstandard for brensel56,1 kvoter pr. TJ
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 12. Industri: Historisk aktivitetsnivå

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt

Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt er medianen av virksomhetens årlige produksjon av produktet i basisperioden. Enheten for det historiske aktivitetsnivået skal angis som tonn per år.

Ved bestemmelse av medianverdien skal kun kalenderår med minst én dags drift tas med i betraktning.

I de tilfeller der det enkelte år i basisperioden ikke har vært drift ved delinstallsjonen, men likevel drift ved virksomheten, skal disse årene med null i historisk aktivitetsnivå tas med i bestemmelsen av medianverdien for delinstallasjonen.

Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal det historiske aktivitetsnivået beregnes ut fra opprinnelig installert kapasitet multiplisert med faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

2. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for varme

Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme er medianen av årlig historisk import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ per år.

Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

3. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel

Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for brensel er medianen av årlig historisk forbruk av brensel i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ pr. år.

Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

4. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med prosessutslipp

Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjon med prosessutslipp, er medianen av de årlige historiske prosessutslippene i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som CO₂ -ekvivalenter per år.

Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

5. Historisk aktivitetsnivå for virksomheter som kun delvis er i drift

For virksomheter som kun delvis er i drift, herunder virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, skal også år med null i historisk aktivitetsnivå inngå i bestemmelsen av medianverdien, beskrevet i punkt 1–4, dersom følgende betingelser er oppfylt:

a)virksomheten har tilstrekkelig godtgjort at den er delvis i drift, og
b)virksomheten er kvotepliktig, og
c)det er teknisk mulig å starte driften på kort varsel og det utføres jevnlig vedlikehold.
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 13. Industri: Historisk aktivitetsnivå for spesifikke produksjonsprosesser

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Raffineriprodukter

Historisk aktivitetsnivå for raffineriprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-01-01.gif

der:

HANCWTHistorisk aktivitetsnivå uttrykt som CWT (CO₂ -vektet tonn)
Gjennomstrømning i,kGjennomstrømning av CWT-funksjonen i, for år k i basisperioden
CWTiCWT-faktor for CWT-funksjonen i, gitt i vedlegg 10 punkt. 3.
GjennomstrømningAR,kGjennomstrømning av CWT-funksjonen «Atmosfærisk rådestillasjon» i år k i basisperioden

Funksjonene for CO₂ -vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO₂ -vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 3.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

2. Kalkprodukter

Historisk aktivitetsnivå for kalkprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-02-01.gif

der:

HANkalk, standardHistorisk aktivitetsnivå for kalkproduksjon uttrykt som tonn standard, ren kalk
mCaO,kInnhold av fritt CaO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%

Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 85 %.
mMgO,kInnhold av fritt MgO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%

Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 0,5 %
HANkalk, ukorrigert, kUkorrigert historisk aktivitetsnivå for kalkproduksjon i år k av basisperioden, uttrykt som tonn kalk
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

3. Dolime

Historisk aktivitetsnivå for produkter av dolime i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-03-01.gif

der:

HANdolime, standardHistorisk aktivitetsnivå for produksjon av dolime uttrykt som tonn standard, ren dolime
mCaO,kInnhold av fritt CaO i produsert dolime i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%

Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 52 %
mMgO,kInnhold av fritt MgO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%

Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 33 %.
HANdolime, ukorrigert, kUkorrigert historisk aktivitetsnivå for produksjon av dolime i år k av basisperioden, uttrykt som tonn dolime
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

4. Høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking

Historisk aktivitetsnivå for produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-04-01.gif

der:

HANHVK, nettoHistorisk aktivitetsnivå for høyverdige kjemikalier (HVK), uten høyverdige kjemikalier produsert fra tilleggsføde, uttrykt som tonn HVK
HANHVK, total, kHistorisk aktivitetsnivå for total produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) i år k i basisperioden, uttrykt som tonn HVK
HTFH,kHistorisk tilleggsføde av hydrogen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn hydrogen
HTFE,kHistorisk tilleggsføde av etylen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn etylen
HTFAndre HVK,kHistorisk tilleggsføde av andre høyverdige kjemikalier (HVK) enn hydrogen og etylen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn HVK
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

5. Aromater

Det historiske aktivitetsnivå for produksjon av aromater skal for basisperioden bestemmes på etter følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-05-01.gif

hvor:

HANCWThistorisk aktivitetsnivå uttrykt som CWT (CO₂ -vektet tonn)
Gjennomstrømningi,kGjennomstrømning av CWT-funksjonen i, for år k i basisperioden
CWTiCWT-faktor for CWT-funksjonen i, gitt i vedlegg 10 punkt 4

Funksjonene for CO₂ -vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO₂ -vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 4.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

6. Hydrogen

Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av hydrogen skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-06-01.gif

hvor:

HANH2historisk aktivitetsnivå for hydrogenproduksjon, omregnet til 100 % hydrogen
HPVandel, H2,kdet historiske produksjonsvolumets andel av ren hydrogen i år k i basisperioden
HANH2+CO,khistorisk aktivitetsnivå for hydrogenproduksjon, omregnet til historisk hydrogeninnhold uttrykt som normal kubikkmeter pr. år (dvs. ved 0 °C og 101,325 kPa) i år k i basisperioden
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

7. Syntesegass

Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av syntesegass skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-07-01.gif

hvor:

HAN syntesegasshistorisk aktivitetsnivå for syntesegassproduksjon omregnet til 47 % hydrogen
HPVandel, H2,kdet historiske produksjonsvolumets andel av ren hydrogen i år k i basisperioden
HANH2+CO,khistorisk aktivitetsnivå for syntesegassproduksjon, omregnet til historisk hydrogeninnhold uttrykt som normal kubikkmeter pr. år (det vil si ved 0 °C og 101,325 kPa) i år k i basisperioden
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

8. Etylenoksid/etylenglykoler

Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av etylenoksid/etylenglykoler skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:

sf-20041223-1851-v13-08-01.gif

hvor:

HANEO/EGhistorisk aktivitetsnivå for produksjon av etylenoksid/etylenglykol uttrykt i tonn etylenoksidekvivalenter
HAN i,khistorisk aktivitetsnivå for produksjon av etylenoksid eller etylenglykol i år k i basisperioden, uttrykt i tonn
OFEOE,iomregningsfaktor for etylenoksid eller etylenglykol i forhold til etylenoksid

Følgende omregningsfaktorer skal benyttes:
Etylenoksid: 1,000
Monoetylenglykol: 0,710
Dietylenglykol: 0,830 Trietylenglykol: 0,880
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 14. Industri: Metode for beregning av tildeling til spesifikke delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM)

Årlig tildeling av kvoter til en delinstallasjon med produksjon av vinylkloridmonomer (VCM) skal beregnes etter følgende formel:

sf-20041223-1851-v14-01-01.gif

Udirekte : CO₂ -utslipp (angitt i tonn CO₂ ) fra produksjon av VCM. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av VCM. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.

Uvarme imp, netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO₂ ) som er benyttet i produksjonen av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.

UH2 : Beregnet utslipp fra produksjonen av hydrogengass (angitt som tonn CO₂ ) som er benyttet i produksjon av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass gitt som TJ med utslippsstandard for brensel. Forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass er total akkumulert varmemengde i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.

USVCM : Utslippsstandard for VCM som gitt i vedlegg 10, angitt som kvoter/tonn VCM.

HANVCM : Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 (angitt som tonn VCM).

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

2. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for dampkrakking

Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking skal beregnes etter følgende formel:

sf-20041223-1851-v14-02-01.gif

Udirekte : CO₂ -utslipp (angitt i tonn CO₂ ) fra produksjon av HVK. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av HVK. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.

Uvarme imp, netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO₂ ) som er benyttet i produksjon av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.

UEl : Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO₂ ) som er benyttet i produksjonen av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO₂ pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.

USHVK : Utslippsstandard for HVK produsert ved dampkrakking som gitt i vedlegg 10 uttrykt som kvoter/tonn HVK.

HANHVK, netto : Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 og vedlegg 13, uttrykt som tonn HVK.

HPH2 : Historisk produksjon av hydrogen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn hydrogen.

HPE : Historisk produksjon av etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn etylen.

HPAndre HVK : Historisk produksjon av andre høyverdige kjemikalier enn hydrogen og etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn HVK.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

3. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol

Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, dampkrakking, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal beregnes etter følgende formel:

sf-20041223-1851-v14-03-01.gif

Udirekte : CO₂ -utslipp (angitt i tonn CO₂ ) fra produksjon av relevant produkt. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er brukt ved produksjon av det relevante produktet.

Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet, eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.

Uvarme imp, netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO₂ ) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11 Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.

UEl : Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO₂ ) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO₂ pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.

USprodukt : Utslippsstandard for relevant produkt som gitt i vedlegg 10 angitt som kvoter/enhet for produktet.

HANprodukt : Historisk aktivitetsnivå for relevant produkt beregnet i henhold til vedlegg 10, og i henhold til vedlegg 10 for de produkter det er relevant for (angitt som enhet for produktet).

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 15. Industri: Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 26 feb 2013 nr. 238, 17 sep 2014 nr. 1206, 16 sep 2015 nr. 1077.

1.1. På NACE-4 nivå

NACE-kodeBeskrivelseKriterium/kriterier oppfylt
0510Bryting av steinkullC
0610Utvinning av råoljeC
0620Utvinning av naturgassC
0710Bryting av jernmalmC
0729Bryting av ikke-jernholdig malm ellersC
0891Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og gjødselsmineralerC
0893Utvinning av saltA
0899Annen bryting og utvinning ikke nevnt annet stedA, C
1020Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyrC
1041Produksjon av oljer og fettstofferC
1062Produksjon av stivelse og stivelsesprodukterA
1081Produksjon av sukkerA
1086Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmatC
1101Destillering, rektifisering og blanding av spritC
1102Produksjon av vinC
1104Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarerA
1310Bearbeiding og spinning av tekstilfibrerC
1320Veving av tekstilerC
1391Produksjon av stoffer av trikotasjeC
1392Produksjon av tekstilvarer, unntatt klærC
1393Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryerC
1394Produksjon av tauverk og nettC
1395Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klærC
1396Produksjon av tekstiler til teknisk og industriell brukC
1399Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet stedC
1411Produksjon av klær av lærC
1412Produksjon av arbeidstøyC
1413Produksjon av annet yttertøyC
1414Produksjon av undertøy og innertøyC
1419Produksjon av klær og tilbehør ellersC
1420Produksjon av pelsvarerC
1431Produksjon av strømpevarerC
1439Produksjon av andre klær av trikotasjeC
1511Beredning av lær, og beredning og farging av pelsskinnC
1512Produksjon av reiseeffekter og salmakerartiklerC
1520Produksjon av skotøyC
1622Produksjon av sammensatte parkettstaverC
1629Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialerC
1711Produksjon av papirmasseA, C
1712Produksjon av papir og pappA
1724Produksjon av tapeterC
1910Produksjon av kullprodukterA, C
1920Produksjon av raffinerte petroleumsprodukterA
2012Produksjon av fargestoffer og pigmenterC
2013Produksjon av andre uorganiske kjemikalierA, C
2014Produksjon av andre organiske kjemiske råvarerA, C
2015Produksjon av gjødsel, nitrogenforbindelser og vekstjordA, B
2016Produksjon av basisplastC
2017Produksjon av syntetisk gummiC
2020Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre landbrukskjemiske produkterC
2042Produksjon av parfyme og toalettartiklerC
2053Produksjon av eteriske oljerC
2059Produksjon av kjemiske produkter ikke nevnt annet stedC
2060Produksjon av kunstfibrerC
2110Produksjon av farmasøytiske råvarerC
2120Produksjon av farmasøytiske preparaterC
2211Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk, og regummiering og vulkanisering av gummidekkC
2219Produksjon av gummiprodukter ellersC
2311Produksjon av planglassA
2313Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystallA
2314Produksjon av glassfibrerA/C1
2319Produksjon av teknisk glass og andre glassvarerC
2320Produksjon av ildfaste produkterC
2331Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliserA, C
2341Produksjon av keramiske husholdningsartikler og dekorasjonsgjenstanderC
2342Produksjon av sanitærutstyr av keramisk materialeC
2343Produksjon av isolatorer og isoleringsdeler av keramisk materialeC
2344Produksjon av andre keramiske produkter for teknisk brukC
2349Produksjon av andre keramiske produkterC
2351Produksjon av sementB
2352Produksjon av kalk og gipsB
2370Hogging og bearbeiding av monument- og bygningssteinC
2391Produksjon av slipestofferC
2410Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringerA
2420Produksjon av andre rør og rørdeler av stålC
2431Kaldtrekking av stenger og profilerC
2441Produksjon av edelmetallerC
2442Produksjon av aluminiumA, C
2443Produksjon av bly, sink og tinnA
2444Produksjon av kobberC
2445Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellersC
2446Produksjon av kjernebrenselA, C
2540Produksjon av våpen og ammunisjonC
2571Produksjon av kjøkkenredskaper og skjære- og klipperedskaperC
2572Produksjon av låser og beslagC
2573Produksjon av håndverktøyC
2594Produksjon av bolter og skruerC
2599Produksjon av metallvarer ikke nevnt annet stedC
2611Produksjon av elektroniske komponenterC
2612Produksjon av kretskortC
2620Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyrC
2630Produksjon av kommunikasjonsutstyrC
2640Produksjon av elektronikk til husholdningsbrukC
2651Produksjon av måle-, kontroll- og navigasjonsinstrumenterC
2652Produksjon av klokker og urC
2660Produksjon av strålingsutstyr, elektromedisinsk og elektroterapeutisk utstyrC
2670Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyrC
2680Produksjon av magnetiske og optiske mediaC
2711Produksjon av elektromotorer, generatorer og transformatorerC
2712Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler og panelerC
2720Produksjon av batterier og akkumulatorerC
2731Produksjon av optiske fiberkablerC
2732Produksjon av andre elektroniske og elektriske ledninger og kablerC
2733Produksjon av ledningsmateriellC
2740Produksjon av belysningsutstyrC
2751Produksjon av elektriske husholdningsmaskiner og apparaterC
2752Produksjon av ikke-elektriske husholdningsmaskiner og apparaterC
2790Produksjon av annet elektrisk utstyrC
2811Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvognerC
2812Produksjon av komponenter til hydraulisk og pneumatisk utstyrC
2813Produksjon av pumper og kompressorer ellersC
2814Produksjon av kraner og ventiler ellersC
2815Produksjon av lagre, gir, tannhjulsutvekslinger og andre innretninger for kraftoverføringC
2821Produksjon av industri- og laboratorieovner samt brennereC
2822Produksjon av løfte- og håndteringsutstyrC
2823Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr)C
2824Produksjon av motordrevet håndverktøyC
2825Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbrukC
2829Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet stedC
2830Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskinerC
2841Produksjon av maskinverktøy til metallbearbeidingC
2849Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet stedC
2891Produksjon av maskiner og utstyr til metallurgisk industriC
2892Produksjon av maskiner og utstyr til bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhetC
2893Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustriC
2894Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustriC
2895Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustriC
2896Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustriC
2899Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustriC
2910Produksjon av motorvognerC
2931Produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr til motorvognerC
3011Bygging av skip og flytende materiellC
3012Bygging av fritidsbåterC
3030Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og lignende utstyrC
3091Produksjon av motorsyklerC
3092Produksjon av sykler og invalidevognerC
3099Produksjon av andre transportmidler ikke nevnt annet stedC
3109Produksjon av møbler ellersC
3211Preging av mynter og medaljerC
3212Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artiklerC
3213Produksjon av bijouteri og lignende artiklerC
3220Produksjon av musikkinstrumenterC
3230Produksjon av sportsartiklerC
3240Produksjon av spill og lekerC
3250Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyrC
3291Produksjon av koster og børsterC
3299Annen industriproduksjon ikke nevnt annet stedC
1Sektoren «produksjon av glassfibrer» er beskrevet av to CPA-koder: 231411 Splinter, glassfiberbunter, garn og kappede glassfibrer og 231412 Vevnader, flettverk, matter, madrasser, plater og lignende artikler, unntatt vevde stoffer. Vurdert på NACE-4 nivå, oppfyller ikke denne sektoren kriteriene gitt i artikkel 10a(15) og (16) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF. CPA-koden 231411 oppfyller imidlertid kriteriet gitt i artikkel 10a(16)(b), og CPA-koden 231412 oppfyller kriteriet gitt i artikkel 10a(15). Ettersom de to CPA-kodene dekker hele sektoren «produksjon av glassfibrer», er sektoren føyd til listen over NACE-4 nivå av henvisningshensyn.
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 26 feb 2013 nr. 238, 17 sep 2014 nr. 1206, 16 sep 2015 nr. 1077.

1.2. På CPA- eller PRODCOM-nivå

CPA eller PRODCOMBeskrivelseKriterium/kriterier oppfylt
08122140KaolinC
08122160Kaolinholdig leireC
08122250Alminnelig leire, ikke ildfast, unntatt ekspanderende leire, andalusitt, cyanitt, sillimanitt, mulitt, chamotte- eller dinasjordC
10311130Poteter, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, frysteA
10311300Mel, flak, granuler og pelleter av poteterA
10391725Tomater, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, med tørrstoffinnhold over 12 vekt % (tomatpuré, konsentrert)C
10512130Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med høyst 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold mindre enn eller lik 2,5 kgC
10512160Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med høyst 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold > 2,5 kgC
10512230Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med over 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold mindre enn eller lik 2,5 kgC
10512260Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med over 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold > 2,5 kgC
105153KaseinC
10515400Laktose og laktosesirupC
10515530Myse også modifisert, som pulver, granulat eller i annen fast formA, C
10821100Kakaomasse, også avfettetC
10821200Kakaosmør, -fett og -oljeC
10821300Kakaopulver, uten tilsetning av sukker eller annet søtningsstoffC
10891334Gjær, til bakingC
20111150HydrogenB
20111160NitrogenB
20111170OksygenB
20302130Tilberedte pigmenter, opakiseringsmidler, farger og liknende preparaterC
20302150Smeltbare emaljer og glasurer, engober og liknende preparaterC
20302170Flytende lusterfarger og liknende preparater, fritte og annet glass i form av pulver, granulater eller flakC
23991400Kunstig grafitt, kolloidal eller halv-kolloidal grafitt, preparater på basis av grafitt eller annet kullC
23991910Slaggull, steinull og liknende mineralsk ull, også i blandinger, i bulk, plater eller rullerA
23991920Ekspandert vermikulitt, ekspandert leire, skumslagg og liknende ekspanderte mineralske materialer, også i blandingerA
25501134Drivaksler, herunder kamaksler og veivaksler, og veiver av pressmidd stål, deler til maskiner, apparater og kjøretøyer av stål, smidd eller utstansetA, C

Kriteriene for om en sektor skal anses utsatt for karbonlekkasje er følgende:

A:Kriterium gitt i artikkel10a(15) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF;
B:Kriterium gitt i artikkel 10a(16) (a) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF;
C:Kriterium gitt i artikkel 10a(16) (b) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF.
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 26 feb 2013 nr. 238, 17 sep 2014 nr. 1206, 16 sep 2015 nr. 1077.

2. Basert på kriterier gitt i artikkel 10a(17) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF

NACE-kodeBeskrivelse
1106Produksjon av malt
1330Etterbehandling av tekstiler
2332Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire
2362Produksjon av gipsprodukter for bygge- og anleggsvirksomhet
2451Støping av jern
2453Støping av lettmetaller
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 26 feb 2013 nr. 238, 17 sep 2014 nr. 1206, 16 sep 2015 nr. 1077.

Vedlegg 16. Industri: Generelle regler for tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Overføring av varme fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet

Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet skal tildeling av kvotene gå til forbrukeren av varmen.

Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, er varmen allerede inkludert i den aktuelle utslippsstandarden.

Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, beregnes tildelingen ved å multiplisere median av forbrukt varme i basisperioden med utslippsstandarden for varme.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

2. Overføring av varme fra en kvotepliktig virksomhet til virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig

Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildeling av kvotene gå til produsenten av varmen.

Tildelingen for overført varme beregnes ved å multiplisere median av eksportert varme i basisperioden med utslippsstandard for varme.

Den ikke-kvotepliktige virksomheten eller enheten skal anses å tilhøre en sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, med mindre den kvotepliktige virksomheten kan bevise det motsatte.

Dersom det er en varmedistributør mellom produsenten og forbrukeren av varme skal distribusjonen av varme betraktes som en ikke kvotepliktig del av distributørens virksomhet.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

3. Overføring av varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en kvotepliktig virksomhet

Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig til en virksomhet som er kvotepliktig.

I tilfeller der en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt har importert målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildelingen av kvoter til delinstallasjonen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer den importerte mengden målbar varme. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra gjennomsnittet av målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

4. Overføring av varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en annen ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet

Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en annen ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 17. Industri: Vesentlige kapasitetsendringer mellom 1. januar 2005 og 30. juni 2011

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Generelt

En økning/reduksjon av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon i tidsrommet 1. januar 2005 til 30. juni 2011 skal anses som en vesentlig kapasitetsendring dersom bokstav a i tillegg til enten bokstav b eller c i § 3-3 nr. 13 er oppfylt.

Kapasitet for de forskjellige delinstallasjonene skal dekke de samme aktivitetene som det historiske aktivitetsnivået, og skal uttrykkes i samme enhet.

Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring er beskrevet i trinn A til C nedenfor.

Tildelingen skal beregnes på grunnlag av det nye historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner som har hatt en vesentlig kapasitetsendring. Beregning av det nye historiske aktivitetsnivået skal gjøres ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet før første endring og det historiske aktivitetsnivået knyttet til selve kapasitetsendringen. Bestemmelsen av det nye historiske aktivitetsnivået er gitt i trinn D under.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

2. Trinn A. Nærmere om § 3-3 nr. 13, bokstav a: Fysisk endring

Med fysiske endring ved delinstallasjonen menes en modifisering av produksjonsprosessen og det tilhørende utstyret. Dette innebærer at:

1.Endringen ved delinstallasjonen skal være av fysisk karakter, Organisatoriske eller operasjonelle endringer, herunder lengre produksjonstid pr. døgn, høyere hastighet på roterovnen, innføring av ny programvare for prosesskontroll, endringer i viktige prosessparametre som trykk, temperatur osv., skal ikke regnes som fysiske endringer.
2.Den fysiske endringen skal ha en innvirkning på teknisk konfigurasjon og funksjon ved delinstallasjonen.
3.En ren utskifting av en eksisterende produksjonslinje med et nytt tilsvarende anlegg regnes ikke som en vesentlig kapasitetsendring. Dette gjelder også utskifting av deler på en produksjonslinje med tilsvarende deler uten at det endrer anleggets tekniske konfigurasjon og funksjon.

En fysisk endring som kun er rettet mot å forbedre energieffektiviteten i en delinstallasjon eller redusere prosessutslippene fra en produksjonslinje, skal ikke anses for å være en fysisk endring som gir en vesentlig kapasitetsreduksjon.

Den fysiske endringen må være gjennomført etter 1. januar 2005. Én fysisk endring gir ikke rett til tildeling i flere omganger.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

3. Trinn B. Nærmere om § 3-3 nr. 13, bokstav b og c: Vesentlig kapasitetsendring 

Kriteriet i § 3-3 nr. 13, bokstav b

Følgende krav må være innfridd for at en kapasitetsendring skal bli vurdert som vesentlig:

sf-20041223-1851-v17-01-01.gif

Kopprinnelig: Delinstallasjonens opprinnelige installerte kapasitet.

Kny: Ny installert kapasitet for delinstallasjon ved eksisterende virksomheter. 

Kriteriet i § 3-3 nr. 13, bokstav c

For å se om dette kriteriet er innfridd, må virksomheten finne medianen av det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjonen i basisperioden, inkludert årene med økt aktivitetsnivå, og den foreløpige tildelingen dette vil ha gitt. Virksomheten må deretter beregne en hypotetisk foreløpig tildeling basert på metodene for tildeling ved vesentlig kapasitetsendring som beskrevet under i trinn C og D. Hvis forskjellen mellom disse to beregningene er mer enn 50 000 kvoter og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen, skal delinstallasjonen anses for å ha en vesentlig kapasitetsendring. 

Beregning av oppstart av endret drift 

Ved kapasitetsøkning:

Tidspunktet for oppstart av endret drift skal være den første dagen i en sammenhengende 90-dagers periode der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av designkapasiteten til utstyret. Designkapasiteten (Kdesign ) skal bestemmes på bakgrunn av prosjektdokumentasjon og dokumentasjon fra utstyrsleverandører. Designkapasiteten kan enten økes (Køkning, design ) eller reduseres (Kgjenstående, design ).

Virksomheten skal, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig1 bestemme aktivitetsnivået som kan kobles til økningen i designkapasitet (ANøkning ). Hvis det er mulig å skille aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten fra totalt aktivietsnivå, slik som ved en ny produksjonslinje, skal det økte aktivitetsnivået baseres på den økte kapasiteten (ANøkning, identifiserbar ).

ANøkning, identifiserbar: Daglig aktivitetsnivå knyttet til endringen summert over en 90-dagers periode.

En kapasitetsøkning kan også bestå av modifisering av eksisterende utstyr. Aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten (ANøkning, modifikasjon ) skal da bestemmes av det totale aktivitetsnivået (ANtotal ) minus det gjennomsnittlige aktivitetsnivået i kalenderårene før den fysiske endringen (ANgjennomsnitt ):

ANøkning, modifikasjon = ANtotal – ANgjennomsnitt.

ANtotal: Daglig totalt aktivitetsnivå etter vesentlig kapasitetsøkning for delinstallasjonen summert over en 90-dagers periode.

ANgjennomsnitt: Medianen av de årlige aktivitetsnivåene i kalenderårene fra 2005 til året før den fysiske endringen, skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager.

Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:

Ved kapasitetsøkning: ANøkning > 0,4 x Køkning, design . 

Ved kapasitetreduksjoner:

Ved kapasitetsreduksjoner skal virksomheten, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig2 bestemme det totale aktivitetsnivået etter reduksjonen i designkapasitet over en 90-dagers periode.

Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:

Ved kapasitetsreduksjon: ANtotal > 0,4 x Kgjenstående, design .

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.
1I særlige tilfeller kan månedlige verdier bli brukt dersom virksomheten kan vise at daglige aktivitetsdata ikke er tilgjengelige.
2I særlige tilfeller kan månedlige verdier bli brukt dersom virksomheten kan vise at daglige aktivitetsdata ikke er tilgjengelige.

4. Trinn C: Bestemmelse av delinstallasjonens kapasitetsendring

En kapasitetsøkning er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:

Køkning = Kny – Kopprinnelig .

En kapasitetsreduksjon er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:

Kreduksjon = Kny – Kopprinnelig .

Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav b er oppfylt for delinstallasjonen, er den nye installerte kapasiteten allerede blitt bestemt. Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav c er oppfylt for delinstallasjonen, skal den nye installerte kapasiteten bestemmes på samme måte som for § 3-3 nr. 13, bokstav b, som beskrevet i trinn B.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

5. Trinn D: Bestemmelse av det historiske aktivitetsnivået

Etter at en virksomhet har dokumentert at delinstallasjonen har hatt en vesentlig kapasitetsendring (trinn A og B), og har beregnet den økte eller reduserte kapasiteten (trinn C), skal virksomheten bestemme det nye historiske aktivitetsnivået (HANny ). 

Beregning ved HANny der det er mulig og skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen

Det nye historiske aktivitetsnivået (HANny ) skal beregnes ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet (HANopprinnelig ) med det historiske aktivitetsnivået knyttet til kapasitetsendringen (HANendring ):

HANny = HANopprinnelig + HANendring .

Ved kapasitetsreduksjon skal HANny settes lik 0 dersom den absolutte verdien av HANendring er større enn HANopprinnelig .

HANopprinnelig skal tilsvare medianen av de årlige historiske aktivitetsnivåene knyttet til opprinnelig installert kapasitet i basisperioden. Aktivtetsnivået som skyldes kapasitetsøkningen skal ikke tas med i beregning av HANopprinnelig.

HANendring : se beregning av HANendring under. 

Beregning av historisk aktivetsnivå (HANny) ved modifisering av eksisterende utstyr, eller der det er vanskelig å skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen

I slike tilfeller skal ANopprinnelig, og ikke HANopprinnelig, brukes for å identifisere aktivitetsnivå knyttet til opprinnelig installert kapasitet. ANopprinnelig er gjennomsnittlig årlig aktivitetsnivå fra 2005 til og med året før den fysiske endring. I slikt tilfelle blir HANny :

HANny = ANopprinnelig + HANendring .

HANendring : se beregning av HANendring under. 

Beregning av HANendring ved kapasitetsendring

HANendring beregnes ved å multiplisere den endrede kapasiteten med en faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF): 

Ved kapasitetsøkning skal HANendring beregnes som:

HANendring = Køkning x HKUF. 

Ved kapasitetsreduksjon skal HANendring beregnes som:

HANendring = Kreduksjon x HKUF.

Hvis den vesentlige kapasitetsøkningen skjedde i 2005, skal HKUF beregnes ved hjelp av månedlige data. HKUF skal beregnes på delinstallasjonsnivå og skal kun beregnes en gang. Den kan brukes flere ganger dersom det er flere vesentlige kapasitetsendringer ved delinstallasjonen. I tilfeller hvor opprinnelig installert kapasitet er lik 0, skal ikke HKUF brukes. I slike tilfeller skal virksomheten benytte faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 18. Industri: Utslipp fra en delinstallasjon med prosessutslipp

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Generelt

Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b skal kun omfatte CO₂ som oppstår direkte fra en produksjonsprosess eller en kjemisk reduksjon. CO₂ fra oksidering av CO eller annen ufullstendig oksidert karbon omfattes ikke av prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b, uavhengig av om denne oksideringen foregår i den samme eller en annen tekniske enhet enn produksjonsprosessen. Der det for basisperioden ikke foreligger relevante målinger av CO₂ -utslippet i henhold til europeiske standarder, kan det for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nummer 7 bokstav b benyttes en standardverdi for andelen CO₂ i avgassen. Standardverdien skal være 75 %.

Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c refererer til avgasser med ufullstendig oksidert karbon som benyttes til energigjenvinning. Med avgass med ufullstendig oksidert karbon menes en gass som stammer fra ufullstendig forbrenning eller en annen kjemisk reaksjon i en kvotepliktig virksomhet, og som oppfyller følgende kriterier:

1.Avgassen blir ikke sluppet ut uten å forbrennes, grunnet et betydelig innhold av ufullstendig oksidert karbon, og
2.Brennverdien til avgassen er høy nok til at avgassen brenner uten tilleggsbrensel, eller den bidrar betydelig til den totale energitilførselen når den er blandet med andre brensler med høyere brennverdi, og
3.Avgassen er produsert som et biprodukt av en produksjonsprosess.

CO₂, som oppstår direkte fra produksjonsprosessen, og som forekommer i en avgass med ufullstendig oksidert karbon som energigjenvinnes, skal anses som en del av avgassen. Det tildeles kun kvoter etter prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c dersom avgassen energigjenvinnes til produksjon av målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

2. Tildeling til en delinstallasjon med prosessutslipp som produserer avgass med ufullstendig oksidert karbon brukt til energigjenvinning (prosessutslipp nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c)

Kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon fra en delinstallasjon med prosessutslipp skal tildeles forbrukeren av avgassen. Produsenten av avgassen og forbrukeren av avgassen kan i mange tilfeller være en og samme virksomhet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon til virksomheter som ikke er kvotepliktige.

Tildelingen av vederlagsfrie kvoter skal beregnes ved å multiplisere historisk aktivitetsnivå for avgassen (HANavgass ) med faktoren 0,97:

Tildeling = HANavgass * 0,97 .

Ved beregning av det historiske aktivitetsnivået for avgassen skal kun utslipp i tillegg til det som ville ha forekommet ved forbrenning av naturgass tas i betraktning. Det skal også tas hensyn til den teknisk utnyttbare energien i avgassen ved beregning av utslippene. Det historiske aktivitetsnivået (HANavgass ) for delinstallasjon som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c skal derfor bestemmes etter følgende formel,

HANavgass = Medianbasisperioden [Vavgass x brennverdiavgass x (Uavgass -Unaturgass )x korreksjonsfaktor]

hvor følgende deler av formelen skal tilsvare:

HANavgassHistorisk aktivitetsnivå for aktuell delinstallasjon
VavgassVolumet av avgassen (Nm³ eller tonn)
brennverdiavgassBrennverdien til avgassen (TJ/Nm³ eller TJ/t)
U avgassUtslipp fra forbrenning av avgassen (tCO₂ /TJ)
U naturgassUtslippsstandard for brensel (56,1 tCO₂ /TJ)
korreksjonsfaktorFaktor som benyttes for å korrigere for forskjellig virkningsgrad ved bruk av avgass og bruk av naturgass. Denne faktoren er 0,667.

Alternativt kan det historiske aktivitetsnivået bestemmes med metoden som benyttes for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 19. Industri: Aktivitetsnivå for nye virksomheter, virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 og virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

1. Aktivitetsnivå

De ulike typene delinstallasjoner skal benytte følgende aktivitetsnivå:

Type delinstallasjonAktivitetsnivå
Delinstallasjon med utslippsstandard for produktkapasitet x SKUF
Delinstallasjon med utslippsstandard for varmekapasitet x RKUF
Delinstallasjon med utslippsstandard for brenselkapasitet x RKUF
Delinstallasjon med prosessutslippkapasitet x RKUF

For nye virksomheter skal kapasitet tilsvare opprinnelig installert kapasitet. For eksisterende virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning eller kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal kapasitet tilsvare henholdsvis økt eller redusert kapasitet.

SKUF: Faktor for standard kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av EU-kommisjonen og innlemmet i EØS-avtalen.

RKUF: Faktor for relevant kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av Miljødirektoratet etter søknad fra virksomheten.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

2. Vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011

Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring og beregningen av økt eller redusert kapasitet til de aktuelle delinstallasjonene ved endringer etter 30. juni 2011 skal følge samme fremgangsmåte som for endringer før 30. juni 2011 gitt i trinn A til C i vedlegg 17.

Ved eventuelle tidligere kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten til delinstallasjonen betraktes som opprinnelig installert kapasitet.

For vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011, skal bestemmelse av aktivitetsnivået for den endrede kapasiteten bestemmes ved å multiplisere den økte eller reduserte kapasiteten med en faktor for standard eller relevant kapasitetsutnyttelse som beskrevet over i punkt 1.

0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470.

Vedlegg 20. Industri: Krav til søknadens innhold for eksisterende virksomheter

Eksisterende virksomheter skal sende Miljødirektoratet informasjon om:

1.hvilke typer delinstallasjoner som virksomheten er delt inn i
2.historisk aktivitetsnivå for alle relevante delinstallasjoner for alle årene i basisperioden
3.virksomheten er el-generator
4.opprinnelig installert kapasitet for alle delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt
5.den økte eller reduserte kapasiteten, samt den opprinnelige installerte kapasiteten, for alle delinstallasjoner med vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar 2005–30. juni 2011
6.mengde målbar varme importert til virksomheten
7.klimagassutslipp knyttet til varmeproduksjon eksportert til private husholdninger
8.menge målbar varme eksportert til ikke-kvotepliktige virksomheter og enheter
9.elektrisitet forbrukt i delinstallasjoner med utslippstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
10.hydrogen benyttet som brensel for produksjon av vinylkloridmonomer (VCM)

Dersom deler av virksomheten ikke er dekket av en eller flere delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal virksomheten også sende Miljødirektoratet informasjon om:

11.totale direkte klimagassutslipp fra hele virksomheten, fordelt på utslipp fra brensler og prosess, for hvert år i basisperioden
12.total energitilførsel fra brensler, og energi benyttet til produksjon av målbar og ikke målbar varme, for hvert år i basisperioden
13.mengde målbar varme forbrukt i virksomheten.

Dersom data ikke kan fremskaffes helt eller delvis, skal virksomheten erstatte manglende data med en verdi på høyst 90 % av den verdien man får ved å ekstrapolere fra de data man har tilgjengelig.

Der det ikke foreligger data for målbar varme for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, kan mengde målbar varme bestemmes ut i fra korresponderende inngående energistrømmer multiplisert med den målte effektiviteten til varmeproduksjonen. Dersom ikke data på effektivitet for varmeproduksjonen er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat.

I ovennevnte tilfeller skal virksomheten skal gi en begrunnelse for hvorfor data mangler.

Dersom en virksomhet kun kan fremlegge opplysninger om virksomheten som helhet, skal disse fordeles på de ulike delinstallasjonene som følger:

a)Dersom flere forskjellige produkter produseres i samme produksjonslinje, skal inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp fordeles på grunnlag av produksjonstiden for hvert produkt pr. år for hver delinstallasjon.
b)Dersom det ikke er mulig å fordele inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp i overensstemmelse med bokstav a, skal Miljødirektoratet fordele disse etter en skjønnsmessig vurdering.
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 21. Industri: Krav til søknadens innhold for nye virksomheter og virksomheter med vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011

Nye virksomheter skal sende Miljødirektoratet informasjon om:

1.hvilke typer delinstallasjoner virksomheten er delt inn i
2.dato for oppstart av normal drift
3.følgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:
i.forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelse i prosent av opprinnelig installert kapasitet
ii.informasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklus
iii.energieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsen
iv.typisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektoren
4.opprinnelig installert kapasitet for alle delinstallasjoner
5.planlagt mengde målbar varme importert til virksomheten
6.planlagt forbruk av elektrisitet i delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
7.klimagassutslipp før oppstart av normal drift.

Virksomheter med vesentlig kapasitetsendring etter 30. juni 2011 skal sende Miljødirektoratet informasjon om:

1.dato for oppstart av endret drift
2.følgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:
i.forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelse
ii.informasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklus
iii.energieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsen
iv.typisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektoren
3.opprinnelig installert kapasitet før vesentlig kapasitetsendring for de aktuelle delinstallasjonene
4.økt eller redusert kapasitet for de aktuelle delinstallasjonene
5.ny installert kapasitet etter vesentlig kapasitetsendring for de aktuelle delinstallasjonene
6.planlagt mengde målbar varme importert til virksomheten
7.planlagt forbruk av elektrisitet i aktuelle delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet.

Informasjon som nevnt i første og andre ledd skal være verifisert av en uavhengig tredjepart.

Kapasiteten for nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsendring skal oppgis i følgende enheter for de ulike delinstallasjonene:

Delinstallasjon med utslippsstandard for produktDefinert enhet for det enkelte produktet gitt i Annex 1
Delinstallasjon med utslippsstandard for varmeTJ import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig
Delinstallasjon med utslippsstandard for brenselTJ forbrukt brensel pr. år
Delinstallasjon med prosessutslippUtslipp i tonn CO₂ -ekvivalenter pr. år
0Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446.

Forordninger

Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010), nr. 21ale (forordning (EU) nr. 550/2011), nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012), nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012), nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013), nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013) og nr. 21al (forordning (EU) nr. 421/2014). 

For å lese forordning (EU) nr. 1031/2010, se her: pdf.gif  

For å lese forordning (EU) nr. 550/2011, se her: pdf.gif  

For å lese forordning (EU) nr. 600/2012, se her: pdf.gif  

For å lese forordning (EU) nr. 601/2012 se her: pdf.gif  

For å lese forordning (EU) nr. 389/2013, se her: pdf.gif  

For å lese forordning (EU) nr. 1123/2013, se her: pdf.gif  

For å lese forordning (EU) nr. 421/2014, se her: pdf.gif  

0Tilføyd ved forskrift 16 sep 2015 nr. 1077.