Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder

DatoFOR-2005-06-22-833
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2005 hefte 10
IkrafttredelseStudieåret 2005-2006, Studieåret 2006-2007
Sist endretFOR-2016-06-20-929
EndrerFOR-1996-05-08-814, FOR-2003-03-26-589, FOR-2002-06-19-1700, FOR-1995-12-13-1179
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-9, LOV-2005-04-01-15-§3-10
Kunngjort26.07.2005
Rettet01.09.2014 (§ 37 pkt 6)
KorttittelForskrift om studier og eksamen ved UiA

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret for Universitetet i Agder 22. juni 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9 og § 3-10.
Endringer: Endret ved forskrifter 14 sep 2005 nr. 1089, 29 mars 2006 nr. 443, 20 juni 2007 nr. 944, 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948, 22 juni 2011 nr. 723, 27 nov 2013 nr. 1388, 18 juni 2014 nr. 939, 26 nov 2014 nr. 1708, 20 juni 2016 nr. 929.
Rettelser: 01.09.2014 (§ 37 pkt 6).

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1.Definisjoner
a)Eksamen eller deleksamen: prøve som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet.
b)Mappevurdering: Vurderingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpet av semesteret, men der disse (alle eller utvalgte arbeider) deretter vurderes samlet og gis en felles karakter.
c)Ny eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestod ordinær eksamen.
d)Utsatt eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.
e)Ekstraordinær eksamen: eksamen som arrangeres når et emne går ut, eller dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen.
f)Vilkår for å gå opp til eksamen: Prøve eller annen aktivitet som må være godkjent eller bestått før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.
g)Student: person som er tatt opp til studier eller emner ved Universitetet i Agder i samsvar med lov om universiteter og høyskoler, § 3-6 og § 3-7.
h)Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp ved studiet eller emnet.
i)Eksamenskandidat: Student eller privatist som går opp til eksamen.
j)Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studium.
k)Fag-/programplan: Plan for et studium utarbeidet med utgangspunkt i en nasjonal rammeplan.
l)Studieplan: Plan for et studium uten nasjonal rammeplan.
m)Studium: Samling av emner med omfang på til sammen minst 30 studiepoeng med eget opptak.
n)Studieprogram: Flerårig studium som fører fram til en grad eller yrkesutdanning.
o)Studiebeskrivelse: Oversikt over opptakskrav, læringsutbytte, faglig innhold m.m. for et studium/studieprogram, som del av fag-/programplanen eller studieplanen
p)Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering.
q)Emnebeskrivelse: Oversikt over læringsutbytte, faglig innhold, vurderingsform m.m. for et emne, som del av fag-/programplanen eller studieplanen.
r)Breddeenhet: Kombinasjon av emner på 30–60 studiepoeng innenfor samme fagområde. Krav til breddeenhet skal fremgå av studieplanen.
s)Fordypningsenhet: Kombinasjon av emner på 80–90 studiepoeng som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Minst 20 studiepoeng må være på nivå 2, dvs. bygge på emner på lavere nivå.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 2.Virkeområde

Denne forskrift gjelder alle studier og emner ved Universitetet i Agder. § 19 gjelder for doktorgradsutdanninger. § 31, § 33 og § 37 gjelder for eksamener eller prøver underveis i doktorgradsutdanningen. Forskriften gjelder for forkurs for ingeniørutdanning så langt den passer uten å komme i konflikt med nasjonale bestemmelser for denne utdanningen. Styret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften i fag-/programplan eller studieplan for eksternt finansierte studier og emner, og i særlige tilfelle også for ordinære studier og emner. For eksamener som arrangeres i regi av Universitetsstudiene på Svalbard gjelder eget eksamensreglement.

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 3.Motstrid med nasjonal rammeplan

Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser foran forskriften.

§ 4.Beslutningsmyndighet

I saker der beslutningsmyndighet er lagt til universitetet, treffes avgjørelser av universitetsdirektøren eller den han eller hun gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv, fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012).

Kap. 2. Grader

§ 5.Tilleggsbenevnelser for grader
1.Grader oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå, gis normalt benevnelsen «Høgskolekandidat/bachelor i (studiets navn)». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret.
2.For bachelorgrad oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp tildeles graden «bachelor» uten tilleggsbenevnelse.
3.Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «Bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn».

Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årig allmennlærerutdanning, gis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag».

4.Grad oppnådd på grunnlag av fullført masterprogram, gis normalt benevnelsen «Master i [studiets navn]». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret.
5.Engelske gradsbenevnelser fastsettes av styret.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 6.Krav til innhold i bachelorgraden
1)Bachelorgraden skal omfatte 180 studiepoeng og oppnås på grunnlag av en av følgende:
a)Bachelorprogram som inneholder:
-fordypningsenhet (jf. § 1 s)
-bacheloroppgave på 10–20 studiepoeng inkludert i fordypningsenheten
-examen philosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng)
-breddeenhet (jf. § 1 r).

Examen facultatum kreves ikke for bachelorgrad med fordypningsenhet i realfag.

b)Bachelorprogram som inneholder:
-2-årig integrert studieprogram, 120 studiepoeng
-bacheloroppgave på 10–20 studiepoeng
-examen philosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng) eller vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang på minst 10 studiepoeng
-breddeenhet (jf. § 1 r).
c)3-årig integrert bachelorprogram som inneholder:
-bacheloroppgave på 10–20 studiepoeng
-examen philosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng) eller vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang på 10 studiepoeng.

For 3-årig integrert studium som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover de som framgår av rammeplanen.

d)Fullført 3 første studieår av 4-årig lærerutdanning.
e)Selvvalgt bachelorgrad

Etter søknad kan en student oppnå selvvalgt bachelorgrad. Graden skal inneholde:

-en fordypningsenhet (jf. § 1 s) eller et fullført 2-årig integrert studieprogram
-bacheloroppgave på 10–20 studiepoeng inkludert i eller i tillegg til fordypningsenheten eller det integrerte studieprogrammet.

Selvvalgt bachelorgrad med fordypningsenhet skal i tillegg inneholde examen philosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng). Examen facultatum kreves ikke for selvvalgt bachelorgrad med fordypningsenhet i realfag.

Selvvalgt bachelorgrad med et fullført 2-årig integrert studieprogram skal i tillegg inneholde examen philosophicum og examen facultatum eller vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang på minst 10 studiepoeng.

2)Styret kan dispensere fra bestemmelsene i punkt 1) for fellesgrad som gis i samarbeid med utenlandske institusjoner. I særlige tilfelle kan styret dispensere fra krav om bacheloroppgave. Styret kan også gi dispensasjon til å å redusere totalt omfang av examen philosophicum og examen facultatum fra 20 til 15 studiepoeng og i særlige tilfelle også til å erstatte examen philosophicum og examen facultatum i bachelorprogram med fordypningsenhet med vitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang av minst 10 studiepoeng. I de tilfeller der det er gitt dispensasjon fra krav om examen philosophicum og examen fakultatum i bachelorprogram med fordypningsenhet, gjelder dispensasjonen også selvvalgt bachelorgrad med tilsvarende fordypningsenhet.
3)Alle studenter skal ha veiledning før bacheloroppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av fag-/programplanen eller studieplanen for det enkelte bachelorprogram.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 27 nov 2013 nr. 1388, 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 7.Krav til innhold i mastergraden
1)Krav til innhold i mastergraden framgår av sentralt fastsatt forskrift. § 6 gjelder tilsvarende for mastergrad av 300 studiepoengs omfang.
2)Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal framgå av studieplanen for det enkelte masterprogram. Fakultetsstyret selv kan fastsette tidsbegrensning for hvor lenge en student kan jobbe med samme problemstilling i sin masteroppgave. Bestemmelser om veiledning, krav til masteroppgaven m.m. tas inn i egen avtale mellom fakultetet og den enkelte mastergradsstudent.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 8.Overlapping mellom grader
1.En student som har fullført en norsk eller utenlandsk grad eller yrkesutdanning, må ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikke inngår i grunnlaget for tidligere oppnådd grad for å få utstedt nytt vitnemål eller ny grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning.
2.For følgende utdanninger kreves det 90 nye studiepoeng for å få nytt vitnemål:
a)Bachelorgrad som inneholder fordypningsenhet, jf. § 1 s.
b)Bachelorgrad som inneholder 2-årig integrert studieprogram i økonomi og administrasjon eller i ingeniørfag.
3.En student kan ikke oppnå mastergrad og hovedfagsgrad innenfor samme fagområde.
4.Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave eller tilsvarende arbeid i en tidligere grad.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012).

Kap. 3. Fag-/programplaner og studieplaner. Generelle bestemmelser om emner, vurderingsform og karakterskala

0Overskriften endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 9.Etablering og nedlegging av studier

Studier med omfang på 30 studiepoeng eller mer etableres og legges ned ved vedtak av styret selv. Dette gjelder også for fellesgrader. Fakultetsstyret selv kan etablere og nedlegge eksternt finansierte studier på 30 studiepoeng. Ved nedlegging av studieprogram skal vedtaksorganet fastsette overgangstid for utstedelse av vitnemål.

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 10.Etablering og nedlegging av emner

Emner i eksisterende studier og frittstående emner etableres og legges ned ved vedtak av fakultetsstyret selv.

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012).
§ 11.Faglig ansvar

Alle studier og emner skal som hovedregel ha ett faglig ansvarlig fakultet. I særlige tilfelle kan styret selv fastsette annen tilknytningsform. Styret selv avgjør i slike tilfelle også hvilket organ som skal fatte vedtak som ellers fattes av fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene.

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012).
§ 12.Innhold i fag-/programplaner og studieplaner

Styret fastsetter mal for fag-/programplaner og studieplaner, herunder begrepsbruk.

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 12a.Godkjenning av fag-/programplaner og studieplaner
1)Fag-/programplaner og studieplaner for nye studier skal godkjennes av styret etter forslag fra fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene selv. Studieplaner for nye eksternt finansierte studier på 30 studiepoeng vedtas av fakultetsstyret selv.
2)Emnebeskrivelse for nye emner i eksisterende studier som ikke omfattes av punkt 1) og emnebeskrivelser for nye frittstående emner, vedtas av fakultetsstyret selv.
3)Endringer i studiebeskrivelse for studier med ett faglig ansvarlig fakultet vedtas av fakultetsstyret selv etter innstilling fra aktuelt studieråd. Endringer i emnebeskrivelser vedtas av fakultetsstyret.
4)Endringer i studiebeskrivelse for lærerutdanninger vedtas av styret for lærerutdanningene selv etter innstilling fra aktuelt studieråd. Forslag til større endringer i faglig innhold, undervisnings- eller vurderingsform for det enkelte fag eller emne i lærerutdanningene, skal på forhånd forelegges studierådet for den aktuelle lærerutdanningen.
5)Styret skal godkjenne fag-/programplaner og studieplaner i etterkant av programevalueringer i henhold til universitetets kvalitetssystem.
6)Endringer i en vedtatt fag-/programplan eller studieplan kan først gjelde fra nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan likevel gjøres underveis i studieåret.
7)Styret fastsetter studiets navn. Endring av studiets navn vedtas av styret etter forslag fra fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene.
0Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), endret ved forskrifter 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016-2017).
§ 12b.Obligatorisk undervisning og praksis

Eventuelt krav om obligatorisk frammøte til undervisning, gruppesamlinger og praksis skal framgå av studieplan, fag-/programplan og/eller emnebeskrivelse. Med mindre annet framgår, kreves det 80 % frammøte.

0Tilføyd ved forskrift 18 juni 2008 nr. 764, endret ved forskrifter 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939, (fom studieåret 2014-2015).
§ 12c.Pensum

Alle emner skal ha et angitt pensum. Dersom den organiserte delen av obligatorisk undervisning, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid, feltarbeid, seminarer og lignende, skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis kun med utgangspunkt i dette, skal det framgå av pensumlisten.

Felles pensum skal kunngjøres senest ved semesterstart.

Eventuelt selvvalgt pensum skal godkjennes av emneansvarlig innen fastsatt frist.

0Tilføyd ved forskrift 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 13.Emnestørrelse

Emnene skal ha et omfang på 5, 7,5, 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng. Masteroppgaver kan være på inntil 60 studiepoeng. Til grunn for fastsettelse av emnestørrelse skal det beregnes et forventet arbeidsomfang for studenten på 1 600 timer pr. studieår eller 27 timer pr. studiepoeng. Styret kan etter søknad tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan eller formalisert samarbeid med andre institusjoner. Bestemmelser om emnestørrelse gjelder ikke for oppdragsstudier.

0Endret ved forskrifter 29 mars 2006 nr. 443, 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 14.Vurderingsordning
1)Vurderingen skal måle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til emnets læringsutbytte.
2)Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett. Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformer innen studiet/studieprogrammet. Med unntak for vurdering av eksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres til gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntlige eksamener eller framlegg.
3)En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike vurderingsformer. Eksamen eller prøve kan arrangeres individuelt eller i grupper. Det bør normalt ikke være mer enn 5 deltakere i en gruppe. Skriftlige eksamener og prøver gjennomføres normalt digitalt. Universitetet godkjenner hvilke typer bærbar datamaskin og operativsystem som kan benyttes ved eksamen under tilsyn.
4)Emner med omfang på mindre enn 10 studiepoeng kan ha inntil 2 deleksamener. Emner med omfang på 10 studiepoeng eller mer kan ha inntil 3 deleksamener. Mappevurdering eller annen form for løpende vurdering der det gis én samlet karakter, regnes som én deleksamen.
5)Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner.
6)Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i en mappe. Skriftlig eksamen under tilsyn kan ikke inngå i mappe.
7)Individuell prøving skal utgjøre minst 50 % av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studium eller studieprogram. Masteroppgaver holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
8)Det kan fastsettes egen vurderingsform for privatister.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 15.Hjelpemidler
1)Tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener, også muntlige eksamener, fastsettes av fakultetsstyret, og skal være kunngjort i god tid før eksamen. Det skal framgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt.
2)Det tillates ikke brukt kalkulator eller annet elektronisk utstyr som kan opprette samband eller på annet vis kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen.
3)Ved digital skriftlig eksamen under tilsyn kan det tillates helt eller delvis åpent nett.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 16.Karakterskala. Utregning av endelig karakter
1)Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått eller graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Følgende kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene:
KarakterBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godtEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Fakultetsstyret selv kan vedta at anbefalte karakterbeskrivelser fra nasjonale fagråd skal benyttes i tillegg.

Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus både ved sensur av deleksamen og ved fastsetting av endelig karakter. Bestått/ikke bestått fastsettes uavhengig av den graderte karakterskalaen.

For vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 1 f) benyttes bestått/ikke bestått for prøver og aktiviteter som er gjenstand for vurdering, mens godkjent/ikke godkjent benyttes der det ikke kreves vurderinger.

2)Bestått/ikke bestått kan benyttes, men bare i et omfang som ikke overstiger 25 % av studiepoengene som inngår i den teoretiske delen av vedkommende studium. Det samlede omfang av bestått/ikke bestått må ikke overstige 50 % av studiepoengene som inngår i studiet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F.
3)Alle deleksamener innen samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk.
4)I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet.
5)Med mindre annet er vedtatt i fag-/programplanen eller studieplanen, kan karakterer fra deleksamener overføres til de påfølgende studieår, forutsatt at det ikke skjer større endringer i vurderingsform eller pensum.
6)Muntlig eksamen skal telle en angitt del av endelig karakter eller være justerende. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter.
7)Når resultatet av flere eksamener eller deleksamener inngår i en samlet karakter, benyttes flg. omregningsskala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler. Blanding av tall- og bokstavkarakterer gir samlet karakter bestått eller ikke bestått.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).

Kap. 4. Studierett. Tap av studierett

§ 17.Studierett
1)Med studierett menes adgang til all undervisning innen studiet eller emnet i henhold til fag-/programplanen eller studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter, jf. § 19 sjette ledd.
2)En student har studierett på et studium vedkommende er tatt opp til når hun eller han er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan og betalt semesteravgift første semester etter opptak. Studieretten gjelder obligatoriske emner og de valgfrie deler studenten tas opp til eller gis adgang til. Styret kan fastsette regler for opptak til valgfrie deler av studiet.
3)Studenter beholder sin studierett inntil to år utover normert studietid. Etter søknad kan universitetet i særlige tilfelle innvilge ytterligere to års studierett for studenter som er tatt opp til et studieprogram (jf. § 1 n). Permisjon i henhold til § 20 medregnes ikke.

Når studieretten har gått ut, kan studenten søke nytt ordinært opptak.

4)Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet. Etter søknad kan universitetet innvilge ytterligere to års studierett for studenter som ønsker å forbedre karakterer eller ta tilleggsemner.
5)Tredje ledd gjelder ikke studenter ved forkurs. Studenter ved forkurs har studierett i ett studieår inkludert ny/utsatt eksamen.
6)Personer som tas opp til et emne, får studierett på emnet. Slik studierett gjelder til og med første ny eller utsatt eksamen i emnet.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 18.Tap av studierett
1)En student kan miste sin studierett på et studium hun eller han er tatt opp til i flg. tilfeller:
a)Dersom studenten 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50% av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studie- eller fag-/programplan til grunn.
b)Dersom en student har strøket 3 ganger på samme emne og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk (jf. § 22).
c)Dersom en student har strøket 2 ganger på samme praksisperiode/kliniske studier (jf. § 22) og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk.
d)Dersom en student etter forespørsel ikke framviser dokumenter som er grunnlag for opptak i originalversjon for kontroll.
2)Ved vurdering av om en student skal miste studieretten etter punkt 1 bokstav a, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for ikke å ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller fag-/programplanen eller studieplanen.
3)Fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekrefting av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne fristen gjelder med virkning fra og med påfølgende semester.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016-2017).

Kap. 5. Registrering og oppmelding. Bekreftelse av utdanningsplan. Antall eksamensforsøk

§ 19.Semesteravgift. Semesterregistrering og oppmelding. Utdanningsplan
1)Studenter, privatister og ph.d.-studenter skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist.
2)Studenter som tas opp til studier med omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal inngå utdanningsplan i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-2. Universitetet kan bestemme at også studenter på studier med omfang under 60 studiepoeng skal inngå utdanningsplan. Utdanningsplanen skal omfatte hele studiet. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og eksamensmelding for det aktuelle semesterets emner. En students undervisnings- og eksamensmelding er ikke gyldig før semesteravgiften er betalt.
3)Studenter uten utdanningsplan skal semesterregistrere seg og melde seg til eksamen hvert semester innen fastsatt frist. Semesterregistrering og eksamensoppmelding er ikke gyldig før semesteravgift er betalt. Ph.d.-studenter skal melde seg til eksamen innen fastsatt frist uavhengig av om de betaler semesteravgift eller ikke.
4)Privatister skal i tillegg til semesteravgift betale eksamensavgift i samsvar med vedtak av styret selv og innen fastsatt frist. Privatister blir meldt til eksamen når semesteravgift og eksamensavgift er betalt.
5)For studenter på studier eller emner med studieavgift, er undervisnings- og eksamensmelding ikke gyldig før denne avgiften er betalt.
6)I emner med egen eksamensform for privatister, skal studenter ved oppmelding spesielt angi dersom de melder seg til eksamen med slik eksamensform. Det er ikke anledning til å melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister i emner som omfattes av studentens gjeldende utdanningsplan. I eventuelle emner som omfattes av studentens studierett, men som ikke inngår i utdanningsplanen, kan studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for studenter eller privatister. I eventuelle emner som ikke inngår i studentens studium/studieprogram, må studenten melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt for privatister.
7)Universitetet kan fastsette særskilt påmeldingsfrist for privatister og for påmelding til åpne studier eller emner.
8)Universitetet kan dispensere fra fristene i følgende tilfelle:
-dersom det er gjort avgjørende feil fra universitetets side
-ved dokumentert sykdom hos studenten selv eller i nær familie eller ved andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig å overholde fristen
-i andre særlige tilfelle.
9)Studenter og privatister som kun melder seg til ny eller utsatt eksamen i et semester, betaler ikke semesteravgift for dette semesteret.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012).
§ 20.Permisjon
1)Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett på et studium/studieprogram kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse av utdanningsplanen gi skriftlig melding til universitetet om fraværet.
2)Ved fravær inntil to semestre innvilger universitetet permisjon uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding innen fastsatt frist.
3)Universitetet kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfelle innvilge permisjon for mer enn to semestre.
4)Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon etter Lov om universiteter og høyskoler § 4-5.
5)Permisjon fra studiet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen.
6)Studenter i permisjon har adgang til ny, utsatt eller ekstraordinær eksamen i samsvar med § 26.
7)Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 21.Revisjon av utdanningsplan ved forsinkelse eller avbrudd i studiet
1)Det er studentenes ansvar å påse at utdanningsplanen til enhver tid er oppdatert.
2)Studenter som er forsinket i sine studier, skal innkalles til samtale etter nærmere regler fastsatt av styret.
3)Styret fastsetter nærmere regler for endring av utdanningsplaner.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764.
§ 22.Antall eksamensforsøk
1)Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger ved Universitetet i Agder. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak. Emner med tilsvarende faglig innhold, regnes som samme emne. I særlige tilfelle kan universitetet etter søknad gi dispensasjon til et 4. eksamensforsøk. Bestemmelsen i dette ledd gjelder tilsvarende for prøver som er vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 1 f). For gjentak av masteroppgave og andre oppgaver, gjelder i tillegg § 26a.
2)I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene etter søknad gi dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder for å gi slik dispensasjon.
3)Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.
4)Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes det som om vedkommende har fremstilt seg til eksamen. Dette gjelder også praksis.
5)Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som ett forsøk.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 23.Trekk fra eksamen
1)Trekk før eksamen skjer senest 14 dager før hver deleksamen. Trekk før eksamen skal skje på studentweb eller skriftlig.
2)Trekk fra praksis må skje før praksisperioden starter.
3)Studenter som trekker seg under eksamen, må levere skriftlig trekkskjema innen fristen for å levere besvarelse.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).

Kap. 6. Hvilke eksamener og prøver som arrangeres. Gjennomføring av eksamen

§ 24.Tidspunkt for og adgang til eksamen
1)Tid og sted for eksamen fastsettes og kunngjøres av universitetet. Alle eksamenskandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
2)For å få adgang til eksamen må eksamenskandidatene være registrert og oppmeldt til eksamen, jf. § 19, samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper, progresjon og vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i fag-/programplanen eller studieplanen. Fakultetsstyret kan i særlige tilfelle etter søknad gjøre unntak fra bestemmelser om forkunnskapskrav og krav til progresjon. Vedtak om unntak fra eventuelle krav til progresjon i lærerutdanningene fattes av styret for lærerutdanningene.
3)For å få adgang til justerende muntlig eksamen, jf. § 16 sjette ledd, må eksamenskandidaten ha bestått forutgående skriftlig eller utøvende eksamen.
4)For adgang til ny, utsatt og ekstraordinær eksamen gjelder i tillegg bestemmelsene i § 26.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 25.Ordinær eksamen
1)Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag-/programplanen eller studieplanen. Hvis en student fremstiller seg til ordinær eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt for denne eksamenen. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter annet pensum.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 26.Ny, utsatt og ekstraordinær eksamen
1)Ny og utsatt eksamen
a)Eksamenskandidater som ikke består ordinær eksamen, har krav på ny eksamen. Dokumentert trekk under eksamen, jf. § 23, regnes som ikke bestått.
b)Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidater som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær ved ordinær eksamen regnes også fravær som følge av gyldig fravær i praksis. Dette gjelder der praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet og det ikke er mulig å fullføre påbegynt praksisperiode eller å gjennomføre ny praksisperiode før eksamen. Universitetet avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlige tilfelle. Studenter som får barn under studiene har krav på utsatt eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 4-5 første ledd. Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller annen dokumentasjon som må være datert senest eksamensdagen. For at studentene skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjonen være levert universitetet eller poststemplet senest 7 dager etter at eksamen skulle vært avlagt/7 dager etter frist for innlevering av skriftlig arbeid. Universitetet kan i særlige tilfelle dispensere fra disse fristene. Dersom en besvarelse er levert til sensurering, kan studenter i ettertid ikke påberope seg sykdom.
c)Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres. Studenter som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen.
d)Ny og utsatt eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester.
e)Ny eller utsatt eksamen arrangeres ikke dersom emnet har ordinær eksamen i påfølgende semester.
f)Studenter som pga. utvekslingsopphold i regi av Universitetet i Agder ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få adgang til ny/utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres og forutsatt at eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen er oppfylt. Universitetet kan også i andre særlige tilfelle gi studenter som ikke møtte til siste ordinære eksamen, adgang til ny/utsatt eksamen.
g)Eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen.
h)Eksamenskandidater som har fått eksamen eller prøve annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, kan tidligst gå opp på nytt ved neste ordinære eksamen eller prøve.
i)For prøver som er vilkår for å gå opp til eksamen arrangeres, så langt det er praktisk gjennomførlig, en ekstra prøve i tillegg til ordinær prøve. For adgang til den ekstra prøven gjelder tilsvarende bestemmelse som ved ordinær prøve.
j)Bestemmelsene i dette punkt bokstav d og i gjelder ikke for praksis.
2)Ny og utsatt praksis
a)Fakultetsstyret selv og styret for lærerutdanningene selv fastsetter i utfyllende regler tidspunkt for ny og utsatt praksis og bestemmelser for når studenter med gyldig fravær i praksis må ta hele praksisperioden om igjen og når de kan fullføre en påbegynt praksisperiode.
b)De utfyllende reglene for praksis skal gjelde både i de tilfeller der bestått praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen og der praksis utgjør hele eller deler av eksamen.
3)Ekstraordinær eksamen
a)Det arrangeres inntil to ekstraordinære eksamener når et emne opphører. Siste ekstraordinære eksamen arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Eksamenskandidater som tidligere har vært oppmeldt til eksamen i emnet og oppfyller eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til sist vedtatte emnebeskrivelse, har adgang til ekstraordinær eksamen.
b)Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen.
c)Reglene om ekstraordinær eksamen gjelder vilkår for å gå opp til eksamen så langt det er praktisk mulig.
4)Øvrige eksamener

Universitetet kan i andre særlige tilfelle vedta at det skal arrangeres ytterligere eksamener enn det som følger av § 25 og § 26. Avgjørelsen tas i samarbeid med berørte fakulteter. For adgang til slik eksamen gjelder tilsvarende bestemmelse som ved ordinær eksamen.

5)Pensum. Vurderingsform

Eksamen etter denne paragrafen skal gjennomføres med samme pensum som ved siste ordinære eksamen. Så langt det er praktisk mulig, gjennomføres eksamen også med samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. I særlige tilfeller kan fakultetsstyret vedta alternativ vurderingsform for ny, utsatt og ekstraordinær eksamen.

0Tilføyd ved forskrift 14 sep 2005 nr. 1089, endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 26a.Gjentak av masteroppgave og andre oppgaver
1.En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.
2.Med mindre annet framgår av fag-/programplanen eller studieplanen, kan en student levere forbedret versjon av bacheloroppgaver, hovedprosjekt og andre større oppgaver på 10 studiepoeng eller mer med individuelt utformet problemstilling, til sensur én gang. For gruppebesvarelser er det ikke anledning til å levere individuelt forbedret versjon.
3.Det er anledning til å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene avgjør om det er anledning til å levere forbedret versjon.
4)For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon.
5)En eksamenskandidat som har fått bacheloroppgave, masteroppgave eller en annen større oppgave annullert på grunn av fusk, kan ikke levere forbedret versjon av oppgaven med samme problemstilling. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret tillate at kandidaten bruker innsamlet datamateriale som grunnlag for ny oppgave med ny problemstilling.
0Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), endret ved forskrifter 18 juni 2008 nr. 764, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016-2017).
§ 27.Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
1)Eksamenskandidatene skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Ved gjennomføring av digital eksamen kan universitetet fastsette krav om tidligere frammøte. Eksamenskandidater som kommer for sent, kan få adgang til eksamen de første 60 minutter etter at eksamen har begynt.
2)Ved digital eksamen som er basert på bruk av egen bærbar datamaskin må eksamenskandidatene ha meldt behov for å låne PC innen frist fastsatt av universitetet. Eksamenskandidater som benytter egen bærbar datamaskin er selv ansvarlig for å ha lastet ned nødvendig programvare før de møter i eksamenslokalet.
3)Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 60 minutter etter at eksamen har begynt.
4)Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde.
5)I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisning fra inspektørene.
6)Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgaven er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut.
7)Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller med andre personer under eksamen. Dersom kandidatene har spørsmål, skjer henvendelse til en av eksamensinspektørene.
8)Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute har kandidatene ikke adgang til å skrive på besvarelsene. Det gis inntil 15 minutter ekstra til å klargjøre for levering.
9)Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.
10)Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene forlate eksamenslokalet. Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet levert tilbake til kandidaten.
11)Emneansvarlig eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.
0Endret ved forskrifter 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 28.Gjennomføring av muntlig eksamen
1)Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen.
2)Eksamenskandidatene kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan skje med eller uten hjelpemidler.
3)Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 min.
4)Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppa eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting.
5)Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av fakultetsstyret.
6)Sensorene i fellesskap er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften, emnebeskrivelsen og eventuelle retningslinjer fastsatt av fakultetsstyret.
7)Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 16 sjette ledd, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Fakultetsstyret selv kan bestemme at for bachelor- eller masteroppgaver med justerende muntlig eksamen skal sensuren for skriftlig eller utøvende bachelor- eller masteroppgave offentliggjøres samtidig med den endelige karakteren. Det skal da kunngjøres minimum 24 timer før muntlig eksamen hvorvidt skriftlig eller utøvende del er vurdert til bestått karakter.
8)Hvis en eksamenskandidat trekker seg under muntlig eksamen, påføres dette sensurlista.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016-2017).
§ 29.Gjennomføring av gruppeeksamen

Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppa, skal det innhentes skriftlig, individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer. Universitetet kan i samråd med fakultetet fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg under eksamen. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for vilkår for å gå opp til eksamen.

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 29a.Uttalelse ved merknad på politiattest

Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene avgir uttalelse til klagenemnda i saker der det oppstår spørsmål om hvorvidt en student som har merknad på politiattesten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9.

0Tilføyd ved forskrift 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 30.Utfyllende regler. Instrukser

Styret fastsetter instruks for inspektører, emneansvarlige og sensorer, og kan innenfor rammen av denne forskriften fastsette utfyllende regler som gjelder alle eksamener og prøver ved Universitetet i Agder.

0Endret ved forskrifter 13 sep 2007 nr. 1071, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 31.Fusk eller forsøk på fusk
1)Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk eller medvirkning til dette reguleres av Lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8.
2)Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp eksamen (jf. § 1 f), regnes bl.a.:
-å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
-å presentere andres arbeid som sitt eget
-å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
-å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
-å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter
-ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper
-å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.
3)En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller prøve er påbegynt. Eksamen eller prøve anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent. Dersom det gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, anses eksamen påbegynt når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert for veiledning.
4)Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøving, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøven.
5)Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppa, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for studenter som ikke har fusket eller forsøkt å fuske.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 32.Annullering. Bortvisning. Utestenging

Uttalelse om utestenging og vedtak om annullering, bortvisning og utestenging etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 - § 4-10, fattes av universitetets klagenemnd.

0Endret ved forskrift 13 sep 2007 nr. 1071.
§ 33.Særordninger
1)Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særordning i forbindelse med eksamen, må søke om særordning innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i eksamenssituasjonen.
2)Det kan dispenseres fra fristen når behovet for særordning har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfelle.
3)Søknad om særordning skal fremmes for og behandles av universitetet for hver ordinære eksamensperiode. For kandidater med kroniske lidelser kan universitetet gjøre unntak fra kravet om å fremme søknad hvert semester.
4)Ved vurdering av eksamensbesvarelsen skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.
5)Følgende særordninger kan innvilges:
a)Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt en time, ved skriftlig eksamen under tilsyn. I særlige tilfelle kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden.
b)Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som universitetet godkjenner. Utsatt innleveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut.
c)I samråd med det fakultet som har ansvar for emnet, kan eksamenskandidater med lese- og skrivevansker gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker.
d)Eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student ved universitetet eller har bekreftet utdanningsplan. Dette gjelder også eksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater med norsk 3-årig videregående skole og eksamenskandidater med norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål.
e)Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker.
f)Ved skriftlig eksamen under tilsyn som ikke gjennomføres digitalt, kan studenter med lese- og skrivevansker og andre med dokumenterte behov, gis anledning til å benytte PC.
g)Når eksamen under tilsyn eller hjemmeeksamen gjennomføres digitalt, kan studenter etter begrunnet søknad gis tillatelse til å avlegge eksamen ved bruk av penn og papir.
h)Alternative vurderingsformer kan benyttes for eksamenskandidater som pga. kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform. Avgjørelsen treffes i samråd med det fakultet som har faglig ansvar for emnet.
i)I de tilfeller hvor muntlig eksamen er besluttet som alternativ til skriftlig eksamen, skal den muntlige eksamenen dokumenteres med tanke på at studenten skal kunne klage på sensurvedtaket.
j)I særlige tilfelle kan andre ordninger enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførlig og faglig forsvarlig.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 34.Eksamen på annet språk enn norsk

I fag/emner med undervisning på annet språk enn norsk, kan fakultetsstyret bestemme at eksamen skal gjennomføres på det språk som er benyttet i undervisningen. Fakultetsstyret kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn norsk dersom fag-/programplanen eller studieplanen gir anledning til dette.

0Endret ved forskrifter 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 35.Ikke offentlige eksamener
1)Universitetet kan etter søknad fra en student bestemme at muntlig eksamen for vedkommende student ikke skal være offentlig når tungtveiende grunner taler for det, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9.
2)Kliniske eksamener og klientrettet praksis i helse- og sosialutdanninger er ikke offentlige.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071.

Kap. 7. Sensur. Karakterutskrift og vitnemål. Klage. Fritak

§ 36.(Opphevet ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 fom studieåret 2007-2008.)
§ 37.Sensur
1)Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeider minst hvert 3. år. I emner med multiple choice-eksamener eller sammenlignbare eksamensformer kan kravet om ekstern sensur dekkes ved at det medvirker en ekstern sensor ved utarbeidelse av eksamensoppgaven.

Det skal normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på minst 15 studiepoeng pr. studieår. Ekstern sensor skal medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet. Fakultetsstyret fastsetter plan for bruk av ekstern sensor.

2)Det skal benyttes ekstern sensor ved sensur av masteroppgaver og ved klagesensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Det skal også benyttes ekstern sensor ved sensur av bacheloroppgave. Dersom veileder deltar som intern sensor, skal det benyttes en tredje intern eller ekstern sensor.
3)Ved sensur av opplæringsdelen av ph.d.-program skal det normalt benyttes ekstern sensor.
4)Det skal benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til bedømmelse av eksamenskandidatenes prestasjoner i følgende omfang:
-ved justerende muntlig eksamen,
-ved muntlig eksamen eller annen eksamen der vurderingen ikke lar seg etterprøve, og der resultatet teller minst 40 % av samlet karakter i emnet.
5)Bestemmelsene i punkt 1) gjelder ikke ved vurdering av praksisopplæring. Slik vurdering skal skje i et samarbeid mellom øvingslærer/kontaktsykepleier/veileder og faglærer.
6)Det skal i alle emner benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuelle skriftlige retningslinjer for bedømmelsen. Det skal foreligge skriftlige, fag- eller profesjonsspesifikke retningslinjer for bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver. Det skal normalt også foreligge skriftlige retningslinjer for bedømmelse av øvrige eksamener. Retningslinjene skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter, og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger.
7)Fakultetsstyret oppnevner interne og eventuelle eksterne sensorer. Oppnevning skal gjelde både ordinær og påfølgende ny/utsatt eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normalt ikke sensurere sammenhengende samme emne ved universitetet i mer enn 6 år.
8)Sensor må ha følgende kvalifikasjoner:
a)Bachelornivå (minst en av):
-være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
-ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole
-gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.
b)Masterprogram og videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende:

være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå.

c)Doktorgradsprogram:

faglig kompetanse på minst 1. amanuensisnivå.

9)Ekstern sensor kan ikke være student ved Universitetet i Agder eller være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved institusjonen eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet.
10)Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, avgjør ekstern sensor eller intern medsensor som ikke er faglærer i emnet. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret bestemme at det skal oppnevnes en tredje sensor, som fastsetter karakteren.
11)Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid - jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. Sensurfrist ved klagesensur er 18 virkedager etter klagefristens utløp. Sensurfrist for masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider tilsvarende 15 studiepoeng eller mer, er 6 uker fra innlevering.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016-2017).
§ 38.Klage på sensur
1)Sensur kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5-3.
2)Ved flere deleksamener, fremsettes klage etter hver deleksamen.
3)Ved klage på sensur av gruppebesvarelse der sensurvedtaket er annullert for ett eller flere gruppemedlemmer pga. fusk eller forsøk på fusk, skal klagesensorene informeres om grunnlaget for annulleringen.
4)For klage på ikke bestått forprøve i matematikk som grunnlag for opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanning, er klagefristen én uke.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016-2017).
§ 38a.Klage over formelle feil ved eksamen

Klage over formelle feil etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 behandles av fakultetsstyret ved det fakultet som har faglig ansvar for emnet. Klage over formelle feil ved praksis i lærerutdanninger som Avdeling for lærerutdanning har faglig ansvar for, behandles av styret for lærerutdanningene.

0Tilføyd ved forskrift 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).
§ 39.Klage på gruppeeksamen

Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage.

§ 40.Vitnemål. Karakterutskrift
1)Universitetet utsteder vitnemål for fullført grad eller yrkesutdanning, med de begrensninger som framgår av § 8. For øvrige studier utstedes karakterutskrift. Utstedelse av vitnemål forutsetter at minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, er avlagt ved Universitetet i Agder, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning § 2. Styret kan gjøre unntak fra dette kravet for fellesgrader. Vitnemål utstedes normalt på norsk. Universitetet avgjør om det for studier som tilbys på engelsk, skal utstedes vitnemål på norsk eller engelsk.
2)Det kan bare gis hovedkarakter for studieprogram (jf. § 1 n). Dersom det gis hovedkarakter, skal dette framgå av studie- eller fag-/programplanen. Det regnes ikke ut hovedkarakter når det i utregningsgrunnlaget inngår eksamener med ulike karakterskalaer eller dersom mer enn 10% av studiepoengene er vurdert med bestått/ikke bestått.
3)Det kan utstedes karakterutskrift som bare omfatter emner innen ett studium eller der emner som inngår i grunnlag for tildelt vitnemål ikke tas med. Ut over dette er det ikke anledning til å stryke emner studenten har avlagt eksamen i ved Universitetet i Agder, fra karakterutskrifter.
4)Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, delkarakterer påføres ikke.
5)Tittel på bachelor- og masteroppgave påføres vitnemålet.
6)Dersom en student som del av samme studium har emner med innhold som helt eller delvis dekker hverandre, skal emnenes studiepoeng reduseres. Med mindre annet er angitt i studie- eller fag-/programplanen, foretas reduksjon i studiepoeng på den måten som karaktermessig gir gunstigst resultat for studenten.
7)Universitetet tildeler autorisasjon for helsepersonell i den utstrekning dette er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
8)Det enkelte vitnemål utstedes bare en gang. Etter søknad kan universitetet ved tap av vitnemål utstede duplikat.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015).
§ 41.Fritak
1)Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter lov om universiteter og høyskoler § 3-5 (1) behandles av det fakultet som har ansvar for emnet. Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter samme lovs § 3-5 (2) behandles av det fakultet som har ansvar for vedkommende studium. Søknader som gjelder innpassing av skolerelevant fag i grunnskolelærerutdanningen og fritak for praksis i lærerutdanningene, behandles av styret for lærerutdanningene.
2)Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.
3)Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan fakultetsstyret gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning av at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetsstyret og som vurderes til bestått.
0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 18 juni 2014 nr. 939 (fom studieåret 2014-2015), 26 nov 2014 nr. 1708 (i kraft 1 jan 2015).

Kap. 8. Ikrafttreden. Overgangsordninger

§ 42.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft f.o.m. studieåret 2005-2006.

Samtidig oppheves

-Forskrift 8. mai 1996 nr. 814 om eksamen ved Høgskolen i Agder
-Forskrift 26. mars 2003 nr. 589 om eksamen ved Høgskolen i Agder
-Forskrift 19. juni 2002 nr. 1700 for graden bachelor ved Høgskolen i Agder
-Forskrift 13. desember 1995 nr. 1179 om adgang til å gå opp til eksamen som privatist m.v. ved Høgskolen i Agder.
§ 43.Overgangsordninger

Krav om bacheloroppgave i § 6 punkt 1) bokstav a–c gjelder fra og med opptak til studieåret 2012–2013. Krav om bacheloroppgave i § 6 punkt 1) bokstav e gjelder for vitnemål med virkning fra og med våren 2015.

§ 14 punkt 7) gjelder fra og med studieåret 2008–2009.

§ 17 gjelder for alle studenter som høsten 2011 er innenfor normert studietid. Studenter som høsten 2011 har brukt opp normert studietid, gis studierett i 2 år fra høsten 2011. Etter søknad kan universitetet i særlige tilfelle innvilge ytterligere to års studierett for studenter som er tatt opp på studieprogram (jf. § 1 n).

0Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010), 22 juni 2011 nr. 723 (fom studieåret 2011-2012), 20 juni 2016 nr. 929 (med virkning fra studieåret 2016-2017).