Forskrift om bygging og drift av passasjerskip drevet med gass.

DatoFOR-2005-09-09-1218
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 2005 hefte 13
Ikrafttredelse15.09.2005
Sist endretFOR-2013-08-19-1036 fra 20.08.2013
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-02-16-9-§2, LOV-2007-02-16-9-§7, LOV-2007-02-16-9-§8, LOV-2007-02-16-9-§9, LOV-2007-02-16-9-§11, LOV-2007-02-16-9-§16, LOV-2007-02-16-9-§21, LOV-2007-02-16-9-§22, LOV-2007-02-16-9-§28a, LOV-2007-02-16-9-§47, FOR-2007-02-16-171, FOR-2007-05-31-590, FOR-2013-08-19-1002, LOV-2004-12-17-101
Kunngjort21.10.2005
KorttittelForskrift om gassdrevet passasjerskip

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 9. september 2005 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 7, § 8, § 9, § 11, § 16, § 21, § 22, § 28a og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 19. august 2013 nr. 1002. Videre fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven).
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006, 2 jan 2012 nr. 40, 19 des 2012 nr. 1345, 19 aug 2013 nr. 1036.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1.Virkeområde
(1) Denne forskriften med vedlegg gjelder for norskregistrerte, gassdrevne passasjerskip som bygges på eller etter denne forskriftens ikrafttredelse, og i henhold til:
a)forskrift 15. september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere, eller
b)forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, eller
c)forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip.
(2) Forskriften gjelder også for skip som bygges om til gassdrevet passasjerskip.
(3) For gassrelaterte forhold som ikke er regulert i denne forskriften gjelder følgende:
a)Klassifiserte skip skal oppfylle de til enhver tid gjeldende DNV-regler for «Gas fuelled engine installations» eller tilsvarende regler fra annen anerkjent klasseinstitusjon.
b)Uklassifiserte skip skal oppfylle de til enhver tid gjeldende DNV-regler for «Gas fuelled engine installations».
0Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
§ 2.Definisjoner

I denne forskrift betyr:

(1)Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet basert på godkjenning eller typegodkjenning fra:
a)Anerkjent klasseinstitusjon,
b)annen offentlig eller privat institusjon,
c)annen navngitt offentlig/privat institusjon, eller
d)administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen.
(2)Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:
a)Det Norske Veritas (DNV)
b)Lloyd's Register of Shipping (LRS)
c)Bureau Veritas (BV)
d)Germanischer Lloyd (GL)
e)American Bureau of Shipping (ABS).
(3)Bygget:
a)At skipet er på et byggetrinn hvor kjølen er strukket, eller
b)bygging av et bestemt skip kan fastslåes å være påbegynt, eller
c)det som er satt sammen av skipet består av minst 50 tonn eller utgjør 1% av den beregnede vekt av alt byggematerialet dersom dette er mindre.
(4)Delvis innebygd rom: Område hvor naturlige ventilasjonsforhold er redusert i forhold til åpent dekk på grunn av at strukturer som dekk, dørk, vindfang og skott er arrangert slik at ansamling av gass kan forekomme.
(5)Dimensjonerende eksplosjonshendelse: Eksplosjonshendelse som, i henhold til de definerte akseptkriteriene, representerer en uakseptabel risiko og som derfor legges til grunn for utforming og drift av gassdrevet passasjerskip og dets beredskap beregnet ut fra den gassky som vil kunne oppstå.
(6)DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
(7)Eksplosjonsbeskyttet (Ex-beskyttet) elektrisk utstyr: Klassifisering av elektrisk utstyr basert på den eksplosive atmosfæren utstyret er beregnet å brukes i.
(8)Eksplosjonsfarlig rom: Rom der gassrør og utstyr som kan inneholde gass i flytende form eller i gassform passerer igjennom, eller der slike gassrør avsluttes og hvor det er fare for gasslekkasje slik at det kan forekomme eksplosjonsfarlig atmosfære.
(9)Eksplosjonstrykkavlastning: Tiltak for å hindre at eksplosjonstrykket i en beholder eller i et lukket rom overstiger det maksimale overtrykket som beholder eller rom er dimensjonert for ved å slippe overtrykket ut gjennom trykkavlastningsåpningen.
(10)EMC (Electromagnetic compatibility): Elektromagnetisk kompatibilitet.
(11)Gassdrevet passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer, og hvor det til fremdrift og/eller kraftproduksjon om bord brukes flytende og/eller komprimert gass som brennstoffkilde.
(12)Gassfrie: Tømme, inertere og ventilere for å unngå eksplosjonsfarlig atmosfære i gassrør og tanker. Inertering må utføres f.eks. med nitrogen, CO₂ eller argon før ventilering finner sted.
(13)Gassluse: Lukket rom mellom eksplosjonsfarlig og ikke-eksplosjonsfarlig område, for å hindre inntrenging av gass til ikke-eksplosjonsfarlig område.
(14)Gassmaskinrom: Rom med gassmotor for fremdrift og/eller kraftforsyning.
(15)Gassmotor: Motor, turbin eller brenselscelle drevet av gass.
(16)IEC: International Electrotechnical Commission.
(17)IMO (International Maritime Organization): Den internasjonale sjøfartsorganisasjon.
(18)Kaldboks: Gasstett beskyttelse i rustfritt stål eller tilsvarende materiale rundt rør- og ventilarrangement fra bunkerstank.
(19)LEL (Lower Explosion Limit): Nedre eksplosjonsgrense.
(20)NEK: Norsk Elektroteknisk Komité, norsk nasjonalkomité for International Electrotechnical Commission (IEC).
(21)Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer.
(22)Pålitelighets- og sårbarhetsanalyse: Analyse som ut fra systemet/utstyrets konstruksjon, konstruksjonsberegninger, arrangement, driftsparametre mv. vurderer sannsynligheten for funksjonssvikt, herunder evaluerer eventuelle svake sider ved systemet/utstyret.
(23)Risiko: Uttrykk for den fare som en uønsket hendelse representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for, og konsekvensene av, en ulykkeshendelse.
(24)Sikkerhetsstyringssystem: Internasjonalt sikkerhetsstyringssystem som beskrevet i ISM-koden, implementert i forskrift 23. desember 1999 nr. 1529 om sikkerhetsstyringssystem for passasjerskip.
(25)Sikrings- og bekjempelsessystem: System hvis sikrings- og bekjempelsesfunksjon skal aktiveres ved en oppstått uønsket hendelse.
(26)Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs med senere endringer.
(27)Skipssikkerhetsloven: lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven).
(28)Ulykkeshendelser: Ukontrollert hendelse som kan medføre tap av menneskeliv, personskader, skade på miljø eller tap av økonomiske verdier.
(29)Utslippskilde: Enhver ventil, utskiftbar gassrørkobling, pakning, kompressor eller pumpetetning i gassbrennstoffsystemet.
(30)Ventilasjonssjakt: Med ventilasjonssjakt i denne forskrift menes sjakt dimensjonert for å ventilere gass fra oppsamlingsenhet fra bunkerstanker/kaldboks.
(31)Åpent dekk: Dekk som er åpent i begge ender, eller som er åpent i en ende og utstyrt med tilstrekkelig naturlig ventilasjon som er effektivt over hele dekkets lengde gjennom permanente åpninger fordelt i sidekledningen eller i dekket ovenfra.
0Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 des 2012 nr. 1345 (i kraft 1 jan 2013).
§ 3.Plikter

Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.

0Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).
§ 4.Fravik
(1) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
(2) Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godta alternative løsninger til forskriftens krav. Det skal dokumenteres gjennom risikoanalyse i henhold til § 7 at alternative løsninger har likeverdig sikkerhetsnivå som de krav som oppstilles i denne forskrift.
§ 5.Sikkerhetsstyringssystem
(1) Alle gassdrevne passasjerskip som omfattes av denne forskrift skal ha et sikkerhetsstyringssystem som tilfredsstiller kravene i den til enhver tid gjeldende forskrift om sikkerhetsstyringssystem for passasjerskip.
(2) Rederiet skal sørge for å etablere og opprettholde et sikkerhetsstyringssystem i rederiets landorganisasjon og på det enkelte gassdrevne passasjerskip og påse at revisjoner blir begjært og gjennomført i henhold til gjeldende forskrift om sikkerhetsstyring.
§ 6.Dokumentasjon
(1) Dokumentasjon som kreves i henhold til denne forskrift kommer i tillegg til annen dokumentasjon som skal innsendes i henhold til de til enhver tid gjeldende dokumentasjonslister utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.
(2) For klassede skip skal gassrelatert dokumentasjon innsendes i henhold til vedkommende klasseinstitusjons dokumentliste, og være godkjent av klasseinstitusjonen før innsendelse til Sjøfartsdirektoratet. For uklassede skip skal gassrelatert dokumentasjon innsendes til Sjøfartsdirektoratet i henhold til DNVs dokumentasjonsliste.1
(3) Tegning som viser områdeklassifisering av eksplosjonsfarlige områder i henhold til § 10 skal innsendes.
(4) Risikoanalyse skal utarbeides for godkjenning av Sjøfartsdirektoratet så tidlig som mulig. Analysen skal utarbeides i henhold til bestemmelsene i § 7 og vedlegg 1.
(5) Sjøfartsdirektoratet kan kreve ytterligere dokumentasjon og praktiske prøver for å verifisere at tekniske arrangementer og systemer fungerer etter hensikten.
1Pt. 6, Ch. 13, Sec. 1, C «documentation» og E «operation and maintenance manuals».
§ 7.Risikoanalyse
(1) Det skal gjennomføres en risikoanalyse for skipet i henhold til anerkjente metoder, jf. vedlegg 1. Risikoanalysen utføres ved identifisering av uønskede hendelser, vurdering av sannsynligheten for at de kan oppstå og konsekvenser av disse.
(2) Risikoanalysen skal sikre en helhetlig sikkerhetsvurdering av gasskonseptet og de valgte løsninger. Analysen skal presenteres så tidlig som mulig i prosjekteringsfasen.
(3) Dersom skipets arbeidsspråk ikke er norsk, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at analysen skal utarbeides på engelsk.
(4) Sikkerhetsnivået for et passasjerskip drevet med gass skal minst være på samme nivå som for et nytt dieseldrevet skip. Dette skal dokumenteres gjennom analysen.
(5) Risikoanalysen skal omfatte skipets gassrelaterte systemer og dets innvirkning på skipet og omgivelsene ved uønskede hendelser. Analysen skal inneholde følgende delanalyser som beskrevet i vedlegg 1:
a)konseptanalyse
b)beredskapsanalyse
c)eksplosjonsanalyse.

Risikoanalysen kan utarbeides som en samlet trykksak eller i delanalyser.

(6) Dersom det er foretatt endringer av design, utstyr eller prosedyrer for drift underveis i byggearbeidet eller etter at skipet er driftssatt, skal risikoanalysen oppdateres.
(7) For hurtiggående passasjerfartøy som planlegges med gass som drivstoff skal risikoanalysen gjennomføres med spesiell fokus på skrogstyrke, hastighet og skade inntrengning ved kollisjon. Sikkerhetsnivået skal være i henhold til fjerde ledd.
§ 8.Krav til godkjenning av utstyr
(1) Utstyr som kreves i henhold til denne forskrift som er tatt om bord etter denne forskrifts ikrafttredelse, og som er omfattet av forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften), skal være godkjent av teknisk kontrollorgan i henhold til skipsutstyrsforskriften og være rattmerket.
(2) Utstyr som ikke er omfattet av skipsutstyrsforskriften skal være akseptert.
(3) Elektrisk utstyr skal oppfylle relevante bestemmelser i den til enhver tid gjeldende forskrift om elektrisk utstyr (FEU) utgitt av DSB. For eksplosjonsbeskyttet elektrisk utstyr vises det til § 19.
§ 9.Generelle funksjons- og operasjonelle krav
(1) Alt utstyr tilknyttet gassinstallasjonene om bord skal dimensjoneres for å kunne tåle en belastning tilsvarende at skipet ved 2/3 av operasjonell hastighet, treffer rett på et udeformerbart objekt, som strekker seg loddrett i hele skipets høyde, uten at dette fører til en følgeulykke om bord på grunn av gassutslipp.
(2) Den kinetiske energien (bevegelsesenergien) som skal tas høyde for ved et sammenstøt skal ikke være mindre enn:

E= ½(Δ+m)v2

Δ = skipets deplasement, i tonn, som middelverdi av lettskipsvekt og deplasement ved full nedlasting.

m = tilleggsmasse, i tonn, for skip pga. medfølgende vannmasser, settes lik 0,1Δ.

v = kollisjonshastighet, i meter per sekund, settes lik 2/3 av operasjonell hastighet, minimum 10 knop (5,1 m/s).

(3) Det må utarbeides beregninger som viser skipets deformasjonslengde ved sammenstøtet, for å beregne kreftene gassinstallasjonene blir utsatt for. Disse beregningene skal sendes Sjøfartsdirektoratet.
(4) I tillegg skal anlegget dimensjoneres for å tåle en sidekollisjon tilsvarende 2g.
(5) For fartøy som omfattes av forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip, skal installasjonene dimensjoneres for å tåle en «design kollisjonsakselerasjon», samt andre akselerasjoner som beskrevet i kapittel 4 i de internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøy, vedtatt ved resolusjon MSC. 97(73) (2000 HSC Code), med senere endringer.
(6) Alle gassdrevne passasjerskip, som ikke er hurtiggående, skal være utstyrt med elektrisk nødkraftkilde som tilfredsstiller kravene i forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, kapittel II-1 del D. I tillegg skal nødkraftkilden ha kapasitet til styring av gassventilarrangement samt ventilasjon av eksplosjonsfarlige rom. Dette gjelder også for passasjerskip i fartsområde 1 og 2.
(7) På skip i fartsområde 2 og mindre1 kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike kravet om nødkraftkilde dersom skipet har to fullt redundante maskinrom for fremdrift og kraftforsyning, atskilt med minst to vann- og branntette avdelinger med en samlet minste lengde lik L/4, forutsatt at generatorene i hvert maskinrom tilfredsstiller bestemmelsene i regel II-1/D/3.2 til 3.5.
(8) Hurtiggående fartøy skal tilfredsstille kravene til nødkraftkilde i de internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøy, vedtatt ved resolusjon MSC. 97(73) (2000 HSC Code), med senere endringer.
(9) Eksplosjon i eksplosjonsfarlig rom skal ikke:
a)skade innredning slik at passasjerer eller mannskap blir skadet,
b)føre til skade på annet enn det aktuelle rom,
c)skade skipet slik at det oppstår vanninntrengning under hoveddekk, enten direkte eller gjennom progressiv fylling,
d)skade redningsredskaper eller evakueringsarrangementer,
e)sette brannbekjempelsesutstyr utenfor eksplosjonsskadet rom ut av funksjon,
f)skade utstyr eller systemer i andre områder som kan påvirke skipets fremdrift eller kraftforsyning.
(10) En fremdriftsmotor skal tåle de påkjenninger den blir utsatt for ved omstilling fra full fart forover til full fart akterover.
(11) Kvalitets- og sikkerhetskrav til brennstoffgassen skal være minimum de krav som gassmotorleverandørene setter for å garantere 100% motorkapasitet.
(12) Gassrelatert utstyr og systemer som ikke tidligere er anvendt og utprøvd på skip, samt nye gassbrennstoff med sammensetninger som faller utenfor kravene i ellevte ledd, skal være utprøvd på landanlegg, i laboratorier eller felt og dokumenteres å være sikkerhetsmessig forsvarlig for bruk på passasjerskip. Sjøfartsdirektoratet kan kreve risikoanalyse vedrørende disse forhold.
1Sjøfartsdirektoratet søker å innføre dette for skip i klasse C og D, men avventer endelig vedtak av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Kapittel 2. Arrangement og utforming i eksplosjonsfarlige rom og områder

§ 10.Områdeklassifisering
(1) Følgende rom på skipet klassifiseres som sone 1:
a)tankrom/kaldboks
b)ventilasjonssjakt
c)bunkersstasjon.
(2) Følgende rom klassifiseres som sone 2:
a)gassmaskinrom
(3) Andre områder skal vurderes i det enkelte tilfelle.1, 2
1Etter anbefaling i IEC-60079-10.
2For åpne eller delvis innebygde områder på åpent dekk vil man normalt ha følgende utstrekning av eksplosjonsfarlig område:
(1) Minimum 3 meter fra utløpene til sikkerhetsventiler på gasstanker. Utstrekningen må vurderes spesielt i forhold til tankvolumet, og fastsettes etter innsendt dokumentasjon av områdeklassifisering jf. § 6 tredje ledd
(2) 3 meter fra åpninger i gasstanker, gassrørflenser og åpninger til eksplosjonsfarlige rom
(3) 3 meter fra utløpsåpninger for ventilasjon av rom der gasskompressorer, gasspumper eller lignende utstyr er plassert og fra utløpsåpninger for ventilasjon av gassrørkanaler og gassmaskinrom
(4) 2,4 meter fra den utvendige overflaten på en gassførende installasjon når denne overflaten er værutsatt.
§ 11.Gassmaskinrom
(1) Gassmaskinrom skal være utformet slik at minst mulig av rommet og dets utstyr kan bli skadet ved en eksplosjon.
(2) Dersom skipet har to eller flere gassmotorer for fremdrift, med tilhørende systemer for styring og kontroll samt motorer og systemer for kraftforsyning med tilhørende fordeling og kabling, skal disse som hovedregel plasseres i atskilte rom, slik at brann eller eksplosjon i ett av rommene ikke medfører tap av nødvendig framdrift, styring og elektrisk kraftforsyning for sikker drift.
(3) Gassmaskinrom skal være konstruert med eksplosjonstrykkavlastning som fører ut til sikkert område der folk eller utstyr ikke kan skades ved en eksplosjon. Eksplosjonstrykkavlastning til tilstøtende rom kan godtas.
(4) Gassmaskinrom skal prosjekteres med et minimum av elektrisk utstyr. Hjelpesystemer som pumper etc., som er tilknyttet gassmotorer og som ikke trenger å være plassert i gassmaskinrom, skal plasseres i ikke-eksplosjonsfarlige rom.
(5) Hjelpesystemer der gass kan lekke direkte inn i systemmediet (smøreolje, kjølevann) skal sikres mot gasslekkasje og utstyres med gassalarm.
(6) Det skal ikke være direkte adkomst fra innredningen til gassmaskinrom eller andre eksplosjonsfarlige rom. Dersom adkomsten er via annet maskinrom som ikke er klassifisert som eksplosjonsfarlig, men som har hjelpeutstyr og potensielle elektriske tennkilder, skal adkomsten sikres med en gassluse hvor dørene til denne skal være selvlukkende.
(7) Uvedkommende skal fysisk hindres adkomst til eksplosjonsfarlige rom eller til utstyr og arrangementer som er tilknyttet gassystemet.
(8) Fast installerte potensielle mekaniske tennkilder1 i gassmaskinrom tillates ikke, med unntak for det som kreves for gassmotorene med tilhørende akselsystem.
(9) Skott, skrog og dekk i gassmaskinrom og eventuelle eksplosjonskanaler og trykkavlastningsrom, skal dimensjoneres for maksimal eksplosjonstrykkbelastning som kan oppstå for den aktuelle løsning i henhold til eksplosjonsanalysen.
(10) Det dimensjonerende overtrykk som gassmaskinrom skal tåle, skal bestemmes ut fra eksplosjonsanalysen. Analysen skal ta hensyn til gassmaskinrommets geometri og design, herunder eksplosjonstrykkavlastning, samt blandingsforhold mellom gass og luft (dimensjonerende eksplosjonshendelse).
1Etter anbefalinger gitt i EN 1834-1: 2000.
§ 12.Tankrom/bunkerstanker
(1) Alle ventiler for innløp og utløp på bunkerstanker, (unntatt sikkerhetsventiler), skal kunne stenges fra kontrollrom, bro og lokalt. Ved feil på kontrollsystemet, skal alarm utløses. Ved nødstenging skal gassrørsystemet trykkavlastes til gassmast.
(2) Bunkerstanker for komprimert gass skal fysisk sikres mot overfylling ved forvarselsalarm for trykk. Maksimalt fyllingstrykk skal gi alarm og automatisk stenging av fylleventiler samt trykkavlastning til gassmast. Maksimal fylling skal ikke overstige maksimalt fyllingstrykk etter anbefaling fra gassleverandør og klasseinstitusjon.
(3) Bunkerstanker for flytende gass skal fysisk sikres mot overfylling ved forvarselsalarm og alarm for maksimalnivå. Maksimalnivå skal føre til automatisk stenging av fylleventiler samt trykkavlastning til gassmast. Det automatiske stengesystemet skal være arrangert slik at det alltid er i funksjon under fylling av tanken. Maksimalnivå skal ikke overstige 95% av tankens volum.
(4) For bunkerstanker for komprimert eller flytende gass, skal forvarselalarm og nedstengingssystem være uavhengige av hverandre.
(5) Bunkerstanker med gassrørsystem og ventiler skal kunne tømmes, gassfries og ventileres. Prosedyrer for dette skal utarbeides. Inertering skal utføres med for eksempel nitrogen, CO₂ eller argon før ventilering finner sted for å unngå eksplosjonsfarlig atmosfære i tanker og gassrør, jf. vedlegg 2.
(6) Med et tankanlegg ute av drift, skal øvrige tankanlegg ha tilstrekkelig kapasitet for skipets kraftforsyning og for fremdrift til havn.
(7) Tilgang til oppsamlingsenhet fra bunkerstanker skal være slik at den hindrer adkomst under normal drift. Adgang til oppsamlingsenheten skal ikke tillates før atmosfæren er kontrollert og funnet sikker.
(8) Betjeningsfeil og funksjonsfeil av mekanisk ventilasjon i oppsamlingsenhet fra bunkerstanker og ventilasjonssjakt skal varsles i skipets kontrollstasjoner. Alarmering skal gjelde for vifter og luftstrømming, jf. § 14.
(9) Bunkerstanker skal plasseres så nær senterlinjen som mulig.
§ 13.Bunkersstasjon
(1) Ved bunkring kreves det iverksatt spesielle sikkerhetstiltak. Sikkerhetstiltak skal fremgå av bunkringsprosedyren som skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.
(2) Dersom det skal benyttes flere bunkringsalternativ, så som tankbil, tankanlegg eller tankbåt/lekter, skal det utarbeides bunkringsprosedyre for hvert bunkringsalternativ. Kommunikasjons- og ansvarsforholdene skal være klart definert.
(3) Bunkersmanifold skal ha fjernstyrt ventilarrangement, jf. § 12 første ledd.
(4) Bunkringssystemet skal sikres mot operatørfeil under bunkring. Dette skal dokumenteres i risikoanalysen.
(5) For bunkringssystem og utstyr på landsiden vises det til de til enhver tid gjeldende regler og forskrifter utgitt av DSB som gjelder for slike anlegg.
§ 14.Ventilasjon
(1) Ventilasjonssystemet for eksplosjonsfarlige rom skal være atskilt fra øvrig ventilasjon om bord.
(2) Luftinntak og utløp i eksplosjonsfarlige rom skal plasseres i sikker avstand fra hverandre for å forhindre sammenblanding av luftstrømmene.
(3) Ventilasjonskapasiteten for gassmaskinrom skal være minimum 30 luftvekslinger av rommets bruttovolum pr. time. Ventilasjonssvikt, redusert luftgjennomstrømning og feilbetjening skal føre til alarm.
(4) Det skal være undertrykksventilasjon i alle eksplosjonsfarlige rom. Dersom gassmaskinrom er plassert over hoveddekk, kan overtrykksventilasjon etter søknad godkjennes som en likeverdig løsning.
(5) Luftinntak i alle eksplosjonsfarlige tekniske rom skal ha utskiftbare filtre som skal hindre støv og fuktighet.
(6) Ventilasjonen skal fungere i alle temperaturer som skipet skal operere i.
(7) Ventilasjonskanaler til og fra eksplosjonsfarlige rom skal dimensjoneres for å tåle maksimal trykkoppbygging ved dimensjonerende eksplosjonshendelse.
(8) Ikke-eksplosjonsfarlig maskin-, generator- og tavlerom skal ha overtrykksventilasjon med tilførsel fra gassikkert område. Forøvrig skal det vurderes hvorvidt ikke-eksplosjonsfarlige rom som er tilstøtende eksplosjonsfarlige rom skal utstyres med ventilasjon. Ventilasjonssvikt skal utløse alarm.
§ 15.Gassrørarrangement
(1) Skip med ett gassmaskinrom skal ha to separate tilførsler av brennstoff til gassmotorer i dette.
(2) Gasstilførsel til gassmotor skal føres i dobbeltrør i gassmaskinrom. Andre løsninger av brennstoffgassens gassrørarrangement, som er en del av gassmotorens faste arrangement, kan vurderes av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle.
(3) Gassrør skal ikke føres gjennom annet maskinrom. Alternativt kan doble gassrør godkjennes forutsatt at fare for mekanisk skade er minimal, at gassrørene er uten utslippskilder og at rommet er utstyrt med gassalarm.
(4) Gassrør med ventilarrangement skal ligge minimum 760 mm fra skipets side.
(5) Gassrør skal beskyttes mot mekanisk skade og termisk ekspansjon skal kunne opptas uten at det oppstår store spenninger i gassrøret.
§ 16.Gassdeteksjonssystemer
(1) Alle rom som er definert som eksplosjonsfarlige, skal være overvåket av et fast installert gassdetektorsystem. Gassdetektorsystemet skal være typegodkjent for hydrokarbongass og for bruk i eksplosjonsfarlige rom.
(2) Plassering og antall av gassdetektorer skal vurderes av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Det eksplosjonsfarlige rommets størrelse, gasskilder og ventilasjon vil være en del av vurderingen. En kombinasjon av linje- og punktdetektorer kan anvendes i samme rom.
(3) Gassdetektorene skal ha alarmgrenser på maksimalt 20% og 40% av LEL med unntak av gassdetektorer plassert i utløpskanal for maskinromsventilasjonen, hvor alarmgrensene skal være maksimalt 5% og 10% av LEL. Alarmgrenser på 5% og 10% av LEL kan også vurderes andre steder hvor luftutskiftingshastigheten er høy og hvor det forventes en rask uttynning av gasskonsentrasjonen.
(4) Det skal vurderes hvorvidt ikke-eksplosjonsfarlige rom som er tilstøtende eksplosjonsfarlige rom skal utstyres med gassdeteksjon.
§ 17.Gassmotor, regulering og kontroll
(1) Nødstopp av den enkelte gassmotor samt nedstenging av gasstilførselen til gassmaskinrom skal kunne utløses manuelt fra bro, kontrollrom og lokalt ved gassmaskinrom.
(2) Dersom gassmaskinromsventilasjon er ute av drift, skal motorens kontrollsystem hindre oppstart av motoren. Det skal være mulig å overstyre startblokkeringen.
(3) Gassmotor skal være sikret mot overskridelse av maksimalt turtall og mot ettertenning etter nedstenging.
§ 18.Brannsikring
(1) Gassmaskinrom skal være utstyrt med fast installert vannbasert hovedslokkeanlegg. Anlegget skal kunne utløses fra bro, kontrollrom og lokalt fra sikkert sted utenfor gassmaskinrommet.
(2) Skott og dekk rundt eksplosjonsfarlige rom og ventilasjonskanaler til disse skal isoleres til brannintegritet A60.
§ 19.Elektriske systemer
(1) Generatorer i eksplosjonsfarlige rom skal være børsteløse og isolasjonsovervåket med alarm ved jordfeil.
(2) Alt elektrisk utstyr, herunder håndholdt/bærbart utstyr, i eksplosjonsfarlige rom og områder, inklusiv kommunikasjonsutstyr, skal være eksplosjonsbeskyttet i henhold til anbefalingene i IEC-60079-141 med hensyn til beskyttelsesart, temperaturklasse og gassgruppe for aktuell sone og gasstype. Utstyret skal være tilpasset de ytre miljøbetingelser som forutsettes.
(3) Elektrisk utstyr og installasjoner i rom som ikke er eksplosjonsfarlige, skal tilfredsstille kravene i forskrift 28. mars 2000 nr. 305 og den til enhver tid gjeldende forskrift om maritime elektriske anlegg (FME) utgitt av DSB. Dette gjelder også for passasjerskip i fartsområde 1 og 2.
(4) Tetningsgrad (IP)2 for generatorer skal følge leverandørens anbefalinger for aktuelt område/plassering. Vannkjølte generatorer skal ha minimum IP 44, og luftkjølte generatorer minimum IP 22.
(5) Ved overføring av brannfarlig gass/væske, skal det skal være utjevningsforbindelse mellom bunkersleverandør og bunkerstasjon på skipet.
(6) EMC dokumentasjon skal fremkomme i et sluttbesiktelses dokument i samsvar med IEC-60533 annex B. Det vises for øvrig til den til enhver tid gjeldende forskrift om maritime elektriske anlegg (FME) utgitt av DSB.
(7) Kabelgjennomføringer skal tilfredsstille krav som regulerer gasspredning.
1Sammenfattet i NEK-420: 2003.
2IP (Ingress protection): Standardisert betegnelse for beskyttelsesgrader av innkapslinger for elektrisk utstyr og instrumenter, beskrevet blant annet i internasjonal standard: IEC-60529.

Kapittel 3. Utprøving og kontroll av gassrelatert utstyr og arrangement før skipet settes i drift

§ 20.Generelle bestemmelser
(1) Gjennomføring av utprøving og kontroll i henhold til dette kapittel påhviler reder.
(2) Det skal utarbeides prosedyrer for inspeksjoner og tester av alle systemer om bord, herunder plan for 80 timers langtidstest for utstyr og arrangement som ikke er fabrikktestet i henhold til klasseinstitusjonenes regler. Data fra langtidstesten skal sendes til Sjøfartsdirektoratet.
(3) Alt gassteknisk utstyr og arrangement skal testes i henhold til spesifikasjoner gitt i tegningsdokumentasjon og manualer.
(4) Det skal dokumenteres at alle krav i dette kapittel er etterkommet før skipet settes i drift.
§ 21.Test av gassmotorer
(1) Følgende funksjoner og prosedyrer for gassmotoranlegget skal testes om bord:
a)startsperre initiert av ventilasjonsstopp i maskinrom,
b)øvrige sikringsfunksjoner for gassmotoranleggene med arrangement.
(2) Dersom skipet har redundante maskinrom, jf. § 11 annet ledd og § 9 syvende ledd, skal det testes at hvert maskinrom kan sikre manøverevne, ventilasjon og kraftproduksjon.
(3) «Black out» tester og tester av maskineriets evne til å ta maksimale lastendringer. Testene skal utføres for hver enkelt motor og i aktuelle driftsmoduser.
(4) Maskineriets evne til reguleringskontroll ved lave belastninger skal testes for å verifisere kritiske nivåer.
(5) «Crash stop» test, omstilling fra full fart forover til full fart akterover.
§ 22.Bunkerstanker
(1) Tanker med gassrør og ventilarrangement skal lekkasjetestes før fylling med gass.
(2) Trykkreguleringsventiler og overtrykksventiler skal testes.
(3) Nødstenging initiert av maksimal tillatt fylling i bunkerstanker skal testes.
(4) Det skal testes at ventiloperasjoner for avstenging av drivstoff og avlufting virker som forutsatt.
(5) Bunkerstanker skal være trykktestet med vann og tørket med varm luft eller varm nitrogen før de tas i bruk. Dette skal dokumenteres.
(6) Bunkerstanker for flytende gass skal kjøles ned med nitrogenfylling før første bunkring.
§ 23.Gassrør

Det skal gjennomføres lekkasjekontroll av alle gassrør med inertgass som for eksempel nitrogen, CO₂ eller argon.

§ 24.Bunkersstasjon
(1) Ved anlegg for flytende gass (væskefase) skal bunkersstasjonens tilkoblinger og ventilarrangement testes ved fylling med flytende nitrogen i henhold til leverandørens prosedyrer.
(2) Det skal foretas lekkasjetester ved reell temperatur, testing av overfyllingsvern, testing av ventiler for nødstenging ved avbrutt fylling samt tømming av bunkerstank og gassfriing.
(3) Det skal kontrolleres at utjevningsforbindelse mellom bunkersleverandør og bunkersstasjon/lagertanker er i henhold til de til enhver tid gjeldende regler og forskrifter utgitt av DSB.
§ 25.Ventilasjon
(1) Krav til prøving og kontroll av ventilasjon gjelder for alle eksplosjonsfarlige rom.
(2) Ventilasjonssystemets utforming skal testes for å kontrollere at gasslommer ikke kan oppstå.
(3) Ventilasjonens kapasitet skal måles og kontrolleres.
(4) Ventilasjonsanleggets forrigglingsfunksjoner mot motoranlegg og maskinrom skal testes.
§ 26.Gassdetektorsystem

Gassdeteksjonsanlegget skal testes ved at hver enkelt detektor er eksponert med kalibreringsgass, og at registrering på riktig kanal og med riktig konsentrasjonsnivå er korrekt.

§ 27.Elektriske systemer

Termofotografering kan kreves utført dersom Sjøfartsdirektoratet eller DSB finner dette nødvendig. Dette skal vurderes før driftssetting.

Kapittel 4. Drift

0Endret ved forskrift 2 jan 2012 nr. 40 (tidligere kapittel 5).
§ 28.Vedlikehold
(1) Det skal utarbeides en egen vedlikeholdsmanual for gassforsyningsanlegget om bord.
(2) Manualen skal inneholde vedlikeholdsprosedyrer for alle gasstekniske installasjoner og skal være i henhold til anbefalinger fra leverandøren av utstyret. Intervaller for og omfang av utskifting/resertifisering av gassventiler skal fastsettes. Vedlikeholdsprosedyren skal angi hvem som er kvalifisert til å utføre vedlikeholdet.
(3) Det skal utarbeides en egen vedlikeholdsmanual for elektrisk utstyr som er installert i eksplosjonsfarlige rom og områder. Inspeksjon og vedlikehold av elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige rom skal utføres i henhold til EN 60079-17.1
(4) Alt personell som skal utføre inspeksjoner og vedlikehold av elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige rom, skal være kvalifisert i henhold til IEC-60079-17 punkt 4.2.
0Endret ved forskrift 2 jan 2012 nr. 40 (tidligere § 29).
1Sammenfattet i NEK-420: 2003 del 3.
§ 29.Spesielle bestemmelser for vedlikehold og reparasjonsarbeid
(1) Sikkerhetsfunksjoner og prosedyrer som nevnt i § 21 første ledd, skal testes jevnlig i henhold til utstyrsleverandørens anbefalinger.
(2) Funksjonstest av gassdeteksjonssystem og kontroll av gassdetektorkalibrering skal gjennomføres i henhold til anbefalinger fra leverandør, minst en gang i året.
(3) For å avdekke mindre gasslekkasjer i eksplosjonsfarlige rom, skal det jevnlig foretas kortvarig avstenging av ventilasjonen. Alternativt kan lekkasjetester utføres lokalt med elektronisk måleapparat.
(4) Før vedlikeholdsarbeid startes, skal bunkerstanker og tilhørende gassrørsystemer tømmes og gassfries i nødvendig omfang. Det skal utarbeides prosedyre for verkstedsopphold der sjekklister i vedlegg 2 skal inngå.
(5) Dersom gassfriing skal utføres ved verksted skal det utarbeides prosedyre for dette i samarbeid med verkstedet.
(6) Når varmt og kaldt arbeid skal utføres i eksplosjonsfarlige rom og områder skal gassrørsystemet i disse være gassfriet. Minst to personer skal være tilstede i eksplosjonsfarlig rom og område samtidig, hvorav en skal være beordret og instruert som brannvakt.
(7) Det skal utstedes tillatelse til varmt og kaldt arbeid i eksplosjonsfarlige rom og område. Tillatelsen skal inneholde opplysninger om den tid som er til rådighet før trykket på bunkerstankene stiger til åpningstrykket for sikkerhetsventilene. Skjema for tillatelse til varmt og kaldt arbeid i eksplosjonsfarlig rom og område, jf. vedlegg 2, skal utfylles i hvert enkelt tilfelle og godkjennes av fører, maskinsjef og eller reder.
0Endret ved forskrift 2 jan 2012 nr. 40 (tidligere § 30).

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

0Endret ved forskrift 2 jan 2012 nr. 40 (tidligere kapittel 6).
§ 30.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 15. september 2005.

0Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 32), 2 jan 2012 nr. 40 (tidligere § 31).

Vedlegg 1. Gjennomføring av risikoanalyse for bygging og drift av passasjerskip drevet med gass 

§ 1. Retningslinjer

1.Analysen utføres ved identifisering av uønskede hendelser, vurdering av sannsynligheten for at de kan oppstå og konsekvenser av disse.
2.Analysen skal sikre en helhetlig sikkerhetsvurdering av hele det gassdrevne skipskonseptet.
3.Analysen skal gjennomføres i henhold til anerkjente fremgangsmåter og metoder samt oppdatert programvare. Retningslinjer for planlegging, gjennomføring og bruk av risikoanalyser finnes eksempelvis i Krav til risikoanalyser Norsk Standard NS-5814.1 Den internasjonale standarden IEC-60300-3-9 Risk Analysis of Technological Systems gir tilsvarende retningslinjer. De metoder som beskrives i standardene og veiledningene omhandler de mest brukte metodene i risikoanalyse.
4.Det bør utnevnes en koordinator som er ansvarlig for oppfølging og kommunikasjon mellom aktuelle parter under arbeidet med risikoanalysen.
1Veiledning til denne er utgitt i SINTEF-rapport no STF75A91021.
 

§ 2. Metode

1.Risikoanalysen skal beskrive metode, dataprogram og hvilke nasjonale eller internasjonale standarder som er brukt.
2.Datakilder, data og beregninger som er brukt ved gjennomføring av analysen skal spesifiseres og dokumenteres. 

§ 3. Generelle krav til risikoanalysen

Risikoanalysen skal utføres av foretak som kan dokumentere kunnskap om og har erfaring fra utførelse av risikoanalyse samt har kjennskap til skipets konstruksjon, tekniske og operasjonelle systemer.

1.Risikoanalysen for gassdrevne passasjerskip skal tilfredsstille de krav som er gitt i § 7 i denne forskrift og spesifisert i dette vedlegg samt de krav til risikoanalysen som er nevnt i andre paragrafer.
2.Analysen skal dokumentere at en eventuell gasseksplosjon blir styrt slik at personer, utstyr og skip ikke skades jf. forskriftens § 9.
3.Analysens omfang kan reduseres dersom tilfredsstillende risikonivå for identiske konstruksjoner og systemer med samme gasstype tidligere er dokumentert overfor Sjøfartsdirektoratet.
4.I tillegg til teknisk funksjonssvikt og lignende skal også menneskelig feilhandling tas med i analysen. 

§ 4. Delanalyser

1.Konseptanalyse

Konseptanalysen skal omfatte alle skipets gassrelaterte arrangementer og systemer, deres plassering i forhold til hverandre samt eventuell redundans. Analysen skal inkludere en pålitelighets- og sårbarhetsanalyse der menneskelig feilhandling, konstruksjonsbegrensninger, funksjons- og systemsvikt, m.m. tas med. Alle leverandører av utstyr og systemer for gassanlegg om bord skal være underlagt en slik sårbarhetsanalyse.1

Resultatet av hele konseptanalysen skal være retningsgivende ved valg av konstruksjonsløsninger for skip og utstyr, slik at gjeldende funksjonskrav tilfredsstilles. Risiko- og konsekvensreduserende tiltak skal kun omfatte forhold vedrørende gassdrift. Tiltakene skal identifiseres og sammenfattes i analysen. Identifiseringen skal vise hvilke strukturelle og operasjonelle tiltak som forutsettes iverksatt for å få sikkerhetsnivået på minst samme nivå som for dieseldrevne skip.

2.Beredskapsanalyse

Denne analysen skal utføres på grunnlag av ulykkeshendelser og dimensjonerende eksplosjonshendelser som kan oppstå om bord. Skipets sikkerhetsfunksjoner, sikrings- og bekjempelsessystemer, samt besetningens posisjoner og oppgaver i en alarmsituasjon skal legges til grunn i beredskapsanalysen. Beredskapsanalysen skal angi eventuelle spesifikke beredskapstiltak knyttet til gassdriften. Resultatene fra beredskapsanalysen skal innarbeides i skipets beredskapsplan.

3.Eksplosjonsanalyse

Eksplosjonsanalysen skal bestemme sannsynligheten for at en eksplosiv gassblanding kan oppstå, sannsynligheten for at gassen kan antennes samt konsekvensene av en eventuell eksplosjon. Analysen skal vise om skipet tilfredsstiller de krav som stilles i forskriftens § 9 niende ledd og § 11 annet ledd. Analysen skal blant annet bekrefte dimensjonene av eksplosjonspanel/kanal/luker i eksplosjonsfarlige rom samt styrke av de eksplosjonsfarlige rommene. Maksimaltrykk skal beregnes ut fra dimensjonerende eksplosjonshendelse. Eksplosjonstrykkavlastning til friluft eller trykkavlastningsrom skal tas med i beregningen.

1Retningslinjer vedrørende sårbarhetsanalyse gis eksempelvis i boken System Reliability Theory; Models, Statistical Methods and Applications (ISBN 0-471-4713).

Vedlegg 2. Forberedelser til varmt og kaldt arbeid i eksplosjonsfarlige rom og områder 

Innhold:

1.Sjekkliste for gassfriing
2.Måleresultater gassmåling
3.Sjekkliste for utstyr og beredskap
4.Tillatelse til varmt og kaldt arbeid. 

Se her for å lese vedlegg 2: pdf.gif  

Veiledning 

Opplæring av bemanning på gassdrevet passasjerskip 

Gassrelatert opplæring 

1.Opplæring generelt

Opplæringen på gassdrevet passasjerskip deles i følgende kategorier:

Kategori A:Basisopplæring for sikkerhetsbemanningen
Kategori B:Tilleggsopplæring for dekksoffiserer
Kategori C:Tilleggsopplæring for maskinoffiserer
 
2.Kategori A

Målsettingen med opplæringen i kategori A er å gi sikkerhetsbemanningen en grunnleggende forståelse av den aktuelle drivstoffgassens gasstekniske egenskaper for flytende og komprimert gass, eksplosjonsgrenser, tennkilder, risiko- og konsekvensreduserende tiltak og de regler og prosedyrer som må følges under normal drift og i nødsituasjoner.

Den generelle basisopplæringen som sikkerhetsbemanningen skal ha, baseres på at disse ikke har forhåndskunnskaper om gass, gassmotorer og gassystemer.

Instruktører bør være en eller flere av leverandørene av det gasstekniske utstyret eller gassystemene, alternativt andre spesialister med inngående kjennskap til aktuell gass og de gasstekniske systemene som er installert om bord.

Opplæringen skal bestå av både teori og praktiske øvelser med gass og relevante systemer samt personlig beskyttelse ved behandling av flytende og komprimert gass.

Praktisk slokking av gassbrann skal være en del av opplæringen og skal utføres på godkjent sikkerhetssenter. 

3.Kategori B og C

Dekks- og maskinoffiserer skal ha opplæring om gass utover den generelle basisopplæringen. Kategori B og C-opplæring skal fordeles faglig mellom dekks- og maskinoffiserer. Opplæringsansvarlige i rederiet samt skipets fører skal selv fordele hva som er dekksfaglig og maskinfaglig. Dette må fremkomme i fagplanen som skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet, slik som nevnt i forskriftens § 28.

De av besetningens underordnede mannskaper som skal delta i selve bunkringsarbeidet samt gassfriing, eller skal utføre arbeider på gassmotor eller gassanlegget m.m., skal delta på eller under deler av opplæringen for kategori B/C.

Rederi og fører skal sørge for å tilrettelegge slik opplæring etter vurdering av vedkommendes stillingsinstruks/ansvarsområde om bord.

Instruktører som brukes under denne tilleggsopplæring bør være de samme som skissert i kategori A.

Alle gassrelaterte systemer om bord skal gjennomgås. Skipets vedlikeholdsmanual, manual for gassforsyningsanlegget og manual for elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige rom og soner, som nevnt i forskriftens § 29, skal legges til grunn for denne delen av opplæringen.

Forskriften med vedlegg 1 og 2 skal gjennomgås. Vedlegg 1 om risikoanalyse skal vektlegges, og risikoanalysen med delanalyser skal være tilgjengelige for deltakerne under opplæringen.

Dersom egne mannskaper skal utføre teknisk vedlikehold på gassutstyr, skal opplæring for denne type arbeid dokumenteres.

Skipets fører og maskinsjef skal utklarere sikkerhetsbemanningen om bord før skipet driftssettes. Utklareringsdokumentet skal kun gjelde gassrelatert opplæring, og det må underskrives av både fører/maskinsjef og deltager.

Utklareringsdokumentet for den gassrelaterte opplæring kan implementeres i skipets samlede opplæringsprogram, men det må gå klart fram hva som er gassrelatert opplæring og hva som er annen opplæring.

Opplæringsbehovet relatert til gassystemet skal vurderes på lik linje med øvrig opplæringsbehov om bord minst en gang i året. Opplæringsplanen bør evalueres jevnlig.