Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler

DatoFOR-2005-12-15-1506
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2005 hefte 16
Ikrafttredelse01.01.2006
Sist endretFOR-2016-06-27-821
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-10, LOV-2005-04-01-15-§7-1
Kunngjort20.12.2005
KorttittelForskrift om egenbetaling ved universiteter mv.

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) 15. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-10 fjerde ledd og § 7-1 tredje ledd.
Endringer: Endret ved forskrift 27 juni 2016 nr. 821.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften gjelder for institusjoner med virksomhet regulert av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Forskriften regulerer institusjonenes adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud som er rettet mot enkeltstudenter, betaling for andre utgifter knyttet til studietilbud, vederlag for eksamenskandidater uten eksamensrett, samt private institusjoners disponering av egenbetaling og statstilskudd. Forskriften gjelder ikke studietilbud som tilbys som oppdrag.

§ 1-2.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a)fag/emne: fag/emner er de minste studiepoengsgivende enheter med faglig innhold fastsatt av institusjonen.
b)studieprogram: studieprogram er en gitt samling fag/emner som er fastsatt i studieplan, som studenter tas opp til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning.
c)kurs: utdanning som ikke gir studiepoeng.
d)oppdrag: omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester mot vederlag, og som ikke er rettet mot enkeltstudenter.

Kapittel 2. Felles bestemmelser

§ 2-1.Vederlag fra eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter
(1) Universiteter og høyskoler kan ta vederlag for å holde eksamen for eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter til vedkommende studieprogram eller fag/emne. Vederlaget skal fastsettes ut fra institusjonens reelle merkostnader.
(2) For studieprogrammer eller fag/emner der det etter forskriften er fastsatt egenbetaling, og egenbetalingen er satt høyere enn merkostnadene omtalt i første ledd, kan vederlag settes høyere enn merkostnadene, men oppad begrenset til størrelsen på egenbetalingen.
(3) Vederlag etter første eller andre ledd kan fastsettes for grupper av studenter. Institusjonene skal kunne dokumentere kostnader knyttet til slikt vederlag. Vederlaget skal kunngjøres i rimelig tid overfor berørte studenter.

Kapittel 3. Bestemmelser for statlige institusjoner

§ 3-1.Hovedregel
(1) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning.
(2) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling hvis institusjonen over tid ikke tilfredsstiller den aktiviteten som er lagt til grunn for bevilgningen over statsbudsjettet. Studieprogrammer, fag/emner eller kurs med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av institusjonens statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet.
(3) Statlige institusjoner skal ikke ha økonomisk fortjeneste på samarbeid med andre virksomheter om egenbetalingsfinansierte studieprogrammer eller fag/emner som de etter denne forskrift ikke kan tilby selv.
(4) Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra bestemmelsen i første, andre og tredje ledd.
§ 3-2.Unntak - egenbetaling for kurs og studieprogrammer
(1) Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling i følgende tilfeller:
a)for kurs.
b)for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning.
c)for erfaringsbaserte mastergradsstudier.
d)av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert.
(2) Egenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene.
(3) Styret selv fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, godkjenner at det aktuelle kurset, fag/emne eller studieprogrammet finansieres med egenbetaling etter disse bestemmelsene, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være.
§ 3-3.Andre utgifter knyttet til studiene
(1) For studieprogrammer eller fag/emner der institusjonene ikke kan kreve egenbetaling etter forskriftens § 3-1 og § 3-2, kan institusjonen heller ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. Eventuelt vederlag for vernet materiale etter opphavrettslovgivningen kan inngå i betalingsgrunnlaget. Institusjonene kan ikke ta betaling for studieinformasjon.
(2) Institusjonen kan fastsette betaling for grupper av studenter. Betalingen for grupper av studenter må ikke overstige de reelle kostnadene.
(3) Institusjonen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.
0Endret ved forskrift 27 juni 2016 nr. 821.

Kapittel 4. Bestemmelser for private institusjoner

§ 4-1.Egenbetaling

Private institusjoner kan ta egenbetaling fra studenter. Egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode. Beregningsgrunnlaget for egenbetalingen kan ta utgangspunkt i virksomheten som helhet over tid.

§ 4-2.Statlige driftstilskudd

Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, har ikke anledning til å ta ut overskudd eller overføre økonomiske verdier til personer eller annen virksomhet på en slik måte at statlige tilskudd ikke kommer studentene til gode. Det er anledning til å se universitetets eller høyskolens virksomheten som helhet over tid og overføre overskudd fra et år til et annet, men på en slik måte at tilskudd kommer studentene til gode.

Kapittel 5. Sluttbestemmelser

§ 5-1.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Forskriften erstatter gjeldende reglement for egenbetaling gitt i rundskriv F-006-00.1

1Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.