Forskrift om foreldrebetaling i barnehager

DatoFOR-2005-12-16-1478
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2005 hefte 15
Ikrafttredelse01.01.2006
Sist endretFOR-2016-04-29-437 fra 01.08.2016
EndrerFOR-2004-04-23-666
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-06-17-64-§15
Kunngjort16.12.2005
KorttittelForskrift om foreldrebetaling i barnehager

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2005 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 15. Fremmet av Barne- og familiedepartementet (nå Kunnskapsdepartementet).
Endringer: Endret ved forskrifter 17 april 2015 nr. 379, 5 juni 2015 nr. 583, 29 april 2016 nr. 437.

§ 1.Maksimalgrense for foreldrebetalingen

Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kan komme i tillegg.

Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer.

§ 2.Deltidstilbud

Foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud.

Med deltidstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid under 41 timer.

§ 3.Moderasjonsordninger

Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30% søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50% for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter § 1 1. ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige.

Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan søskenmoderasjonen skal forvaltes.

Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen.

Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt.

Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet.

Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre-, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.

0Endret ved forskrifter 17 april 2015 nr. 379 (i kraft 1 mai 2015), 5 juni 2015 nr. 583 (i kraft 1 aug 2015), 29 april 2016 nr. 437 (i kraft 1 aug 2016).
§ 4.Unntak - Mulighet for å gå utover maksimalgrensen

Foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalgrensen når:

a)barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker eller
b)kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes.

For slikt unntak fra maksimalgrensen kreves det samtykke fra barnehagens foreldreråd. Ved avstemming i foreldrerådet gis én stemme for hvert barn, og vanlig flertallsvedtak gjelder. Barnehageeier må legge fram slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om det vil gi sitt samtykke.

Ved vesentlige endringer i maksimalgrensen kreves det nytt samtykke. I slike tilfeller skal barnehageeier legge til rette for at nytt samtykke fra foreldrerådet kan gis innen rimelig tid etter at endringen i maksimalgrensen har trådt i kraft. Et slikt samtykke kan gis med virkning tilbake i tid.

§ 5.Klage til fylkesmannen

Fastsetting av foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen.

Fylkesmannen kan gi pålegg om retting av ulovlig fastsetting av foreldrebetaling.

§ 6.Ikraftsetting og overgangsordninger

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsatt ved kgl.res. 23. april 2004 nr. 666 med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) § 15a og § 4 fjerde ledd. For 2006 fastsettes maksimalgrensen av Kongen i Statsråd.

Barnehageeier kan kreve inn foreldrebetaling etter tidligere regler for maksimalgrense (2.750,-) inntil barnehagen har mottatt statstilskudd, dog ikke utover februar 2006. Barnehagen plikter å tilbakebetale differansen mellom innbetalt foreldrebetaling og ny maksimalgrense når barnehagen har mottatt statstilskuddet.

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 3: 

Tredje ledd

Kommunene plikter, jf. første punktum, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen, og kan også velge å tilby fritak for foreldrebetaling (friplass).

Ordninger for fritak for foreldrebetaling har kommunen også gjennom øvrig regelverk. I høringsnotat av 23. desember 2003 om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehager, vises det blant annet til friplass med hjemmel i barnevernloven. Bestemmelsen berører ikke ordninger for fritak og moderasjon etter annet regelverk. Departementet har oppfordret kommunene til å videreføre slike ordninger, jf. Prop.1 S (2014-2015).

Av andre punktum fremgår at kommunens reduksjon i foreldrebetalingen fastsettes som en nasjonalt satt prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf § 1. Kommunen skal tilby inntektsgradert reduksjon slik at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. for første barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak.

Inntekten foreldrebetalingen skal beregnes ut fra er husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Dette medfører at skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. ikke skal inkluderes. Skattepliktige kapitalinntekter er bl.a. renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, jf. § 3 første ledd. Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og tredje eller flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn. Dette betyr at dersom en får innvilget reduksjon i foreldrebetaling for første barn, skal reduksjon også gis for resten av barna i husholdningen, med søskenmoderasjon i tillegg.

Det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for å oppfylle foreldrenes rett til reduksjon i foreldrebetalingen. Ordningen bør innrettes slik at foreldre med rett på reduksjon med barn i private barnehager skal slippe å først søke om reduksjon til kommunen, motta giro for full pris i barnehage og deretter få refundert reduksjonen fra kommunene. Kommunene må gi informasjon til de private barnehagene om hva de med rett på reduksjon skal betale slik at de private barnehagene i sin fakturering tar hensyn til en innvilget søknad om reduksjon. Kommunene må deretter refundere de private barnehagene for inntektstapet på samme måte som de gjør i dag.

Departementet har lagt til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag, jf. Prop 1.S (2014-2015). Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon. Kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunene må følge føringene for ordningen for reduksjon som fastsettes i forskriften, men står fortsatt fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser. 

Fjerde ledd

Ordninger for reduksjon skal fortsatt være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av gangen. Foreldre søker til kommunen som beregner foreldrebetaling ut i fra husholdningens inntekt. Dersom noen som etter tredje ledd har rett på reduksjon i foreldrebetalingen får barnehageplass underveis i barnehageåret, må det samtidig kunne søkes om reduksjon i foreldrebetaling. Ved søknad om reduksjon på slutten av et barnehageår kan siste tilgjengelige selvangivelse benyttes som dokumentasjon. Dokumentasjonen blir da det samme som for neste barnehageår, og vedtak om foreldrebetaling kan i slike tilfeller gjelde for mer enn et år.

Ved at ikrafttredelse av ny moderasjonsordning finner sted fra 1. mai 2015, vil tilsvarende gjelde for perioden mai–juli 2015. Vedtak om moderasjon i perioden mai–juli 2015 behandles således med tilsvarende dokumentasjonsgrunnlag som saker for barnehageåret 2015/2016. 

Femte ledd

Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er som hovedregel siste års selvangivelse. Selvangivelsen inneholder opplysninger som er innrapportert av tredjeparter, f.eks. arbeidsgiver, NAV, forsikringsselskaper, aksjeselskaper, verdipapirforetak, VPS og banker. Arbeidsinntekt, sykepenger, uføretrygd, etterlattepensjon, renteinntekter, aksjeutbytte vil normalt være forhåndsutfylt. Skattepliktige kapitalinntekter blir og i stor grad innrapportert. Skattepliktige inntekter som ikke er innrapportert, er man pliktig å beregne og fylle ut før selvangivelsen leveres. Det gjelder f.eks. utleieinntekt i regnskapslignet bolig, lønnsinntekt i utlandet, beregnet personinntekt i selvstendig næringsvirksomhet, renteinntekter fra privat utlån og renter fra formue i utlandet. Dersom søkere har skattepliktige kapital- eller personinntekter som ikke står på den forhåndsutfylte selvangivelsen er man pliktig å opplyse om disse ved søknad om reduksjon i foreldrebetaling, slik at inntektsgrunnlaget gjenspeiles i den faktiske skattepliktige person- og kapitalinntekten.

Som det angis i andre punktum kan kommunen unntaksvis godta annen dokumentasjon for inntekt. Dersom vedkommende ikke kan legge frem selvangivelse, for eksempel som følge av kort botid i landet, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Ved vesentlig og varig endring i inntekt sammenlignet med siste års selvangivelse kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Med vesentlig og varig endring i inntekt menes stort inntektstap i form av langtidsarbeidsledighet, endring i husholdningens sammensetning eller lignende. 

Sjette ledd

Angir hvordan husholdningens sammensetning er å forstå, jf. tredje ledd. 

0Merknader tilføyd ved forskrift 17 april 2015 nr. 379 (i kraft 1 mai 2015).